oktober 2016

DEN SYRISKE KONDITOREN

Noen ganger leser jeg kommentarfelt under saker omhandlende innvandring, og noen ganger står det usaklige ting der. Trusler og hets og personangrep og sånn. Men noen ganger blir det også skrevet om oppriktig bekymring. Det er mange som er bekymret for hvorvidt vi har nok arbeidsplasser, eller om flyktningene har motivasjon og mental eller fysisk helse til å jobbe i det hele tatt. Dette må det åpenbart jobbes hardt med å finne gode løsninger på, men jeg tenkte at istedet for å gruble over alle disse problemene akkurat nå, så vil jeg heller fortelle en feelgood-historie, en historie som viser at noen ganger er den "såkalte berikelsen" som enkelte velger å kalle flyktninger med en syrlig, ironisk undertone i stemmen, faktisk en berikelse.

Jeg vil fortelle litt om en kar du ikke trenger å bekymre deg for, nemlig en syrisk konditor ved navn Mahmoud, som verken er ute etter pengene eller jobbene våre. En konditor i verdensklasse. Han er eier av en perm proppfull av diplomer og sertifikater fra kurs og konkurranser, han har jobbet på noen av Dubais fineste hoteller og er spesialist på å lage kunstneriske dekorasjoner av sjokolade og sukker. Jeg har kjent Mahmoud en liten stund nå, og har fått følge med på reisen hans. Han har blant annet vært innom Pascals kjøkken, men fikk dessverre ikke fast jobb der grunnet for liten tid til å skaffe arbeidstillatelse. Jeg fikk gleden av å treffe Pascal den gangen, og han fortalte meg at han var veldig fornøyd med Mahmoud og jobben han gjorde, men at han trengte noen å ansette nå med en gang, noe som var umulig for Mahmoud. Men Mahmoud ga ikke opp av den grunn. 

Etter å ha forhørt seg en del steder endte Mahmoud etter hvert opp med jobb i Tønsberg, på Klubben Hotell. Jeg og familien min dro for å treffe han (og selvsagt for å få smake litt på kakene hans) for noen dager siden. Vi kom akkurat i tide for lunsjbuffeten, og Mahmoud var akkurat i ferd med å sette opp dessertene makron for makron, men tålmodighet, erfaring og presisjon tytende ut av fingrene sine. 



 

Det bugna vitterlig av alt mulig, og jeg har aldri spist meg så sjukelig mett på dessert i hele mitt liv. Men fy så godt det var da!! Altså jeg mener, SE HER DA: 









 

Vi fikk også sjansen til å snakke litt med Carsten Brinch, F&B manager på hotellet. Carsten skrøt veldig av Mahmoud; 

"Han kan veldig mye som vi andre ikke har lært ennå. Vi håper at han skal få lærdommen sin ut på kjøkkenet, slik at alle kan det til slutt", fortalte han oss mens Mahmoud var opptatt med oppsettingen. 

"Det første mange hotellgjester gjør når de ser Mahmouds dessertbuffet er å begynne å ta bilder. Nå har vi jo fått denne "wow-faktoren" over det hele, ikke sant". 

Carsten forteller at Mahmoud stort sett får gjøre som han vil med de ressursene han får på hotellet, og at han alltid leverer. Det eneste de har måttet diskutere litt er karamellpuddingen, som Mahmoud ikke er så glad i å lage, men som til tross for alle de andre godsakene er noe av det som alltid går først på hotellet i Tønsberg. Både Carsten og Mahmoud lo da de fortalte dette, og Mahmoud hadde selvsagt rimet seg og satt frem to brett på hver side av dessertbuffeten med karamellpudding. Dog stakk det nok kanskje litt i konditorhjertet hans. 

Jeg spurte Carsten om Mahmoud hadde blitt godt tatt imot da han begynte å jobbe på hotellet, eller om det var noen som var skeptiske. 

"Det blir jo nesten litt vanskelig å si det uten at det høres litt flåsete ut, men her på klubben tar vi selvsagt godt imot alle. Vi har vel femten forskjellige nasjonaliteter her, og ting som det, altså nasjonalitet, religion, legning også videre er ting vi ikke bryr oss noe om. Du kommer på jobb for å gjøre en jobb, og alle skal få en sjans til å bevise hva de er gode for." 

Enig med deg, Carsten. 

Mahmoud trives veldig godt i den nye jobben sin, og er veldig takknemlig for muligheten til å utfolde seg litt, lære, lære bort og prøve nye ting. Han har blant annet vært på besøk på en videregående skole og holdt et kurs der. Han veit ikke helt hva framtida bringer, men han har store ambisjoner, og en mann som kan lage SÅ gode makroner er en mann som kommer til å klare seg greit i verden samma hva, spørru meg. 



Mahmouds arbeid kan du følge på Faceooksiden hans her!

Lik Juliafrika på Facebook her

 

 

UKAS...

hei og velkommen til ukas ditt og ukas datt, to dager for seint fordi  thats the way I roll, lollorama lollelei. Denne uka har gått i hundreoghælvete som vanlig, enda jeg sånn stort sett ikke får gjort så mye annet enn å lese, spise og sove. Jeppjepp. Kjøyr! 

 

UKAS HUMOR: 

Norske sayings oversatt til engelsk. LER: 

Tett i pappen - tight in the cardboard

Ha det på badet din gamle sjokolade - Goodbye on the bathroom you old chocolate 

Har du nappa i løken - have you been nipping your onion

Detta ligner ikke grisen - this does not look like the pig.

Så som så - as as as

Det er et fett - it is one fat

Det går som hakka møkk - it goes like chopped poop

Ler altfor mye!! 

 

UKAS GLADMELDING: 

Definitivt nyheten om at vennen min Badr fikk oppholdstillatelse. Ultrahurra!!! :D 

 

UKAS KOMMENTAR: 

Ukas kommentar her på bloggen kommer fra en kar ved navn Lucifer Morningstar, unden innlegget om Badrs oppholstillatelse. Den lyder som følger: 

"Nå er det vel nordmenn som er de eneste som trenger beskyttelse.

Det er 7 milliarder mennesker på jorda. Så lenge vii ikke er utrydingstruet er det ingen vits i å importere mer av en art som vi klarer å lage selv.."

Well. Jeg synes vel kanskje at det er en tanke narsissistisk å påstå at nordmenn er de ENESTE som trenger beskyttelse her i verden, men deg om det, Lucifer. I tillegg tror jeg kanskje du har misforstått litt om du mener det er slik at grunnen til at det nå kommer flyktninger til Norge er fordi verdens venstreside mener menneskeheten er utrydningstruet. Men mulig det er jeg som er tight in the cardboard her altså.  Ænivæi, takk for at du leser bloggen min Mr. Morningstar, velkommen igjen! :) 

UKAS TILSENDTE SELFIE: 

Jean vinner igjen: 



Han kan like godt få denne spalten. Han kommer til å vinne hver gang. 

 

UKAS WANNABE-BLOGGDRONNINGBILDE: 

Dere veit de derre bildene som alle bloggerne poster av macen sin "tilfeldig" plassert i hvite, myke dynetrekk, og ved siden av står det et brett med en sunn frokost, samt en bok eller to, og kanskje et par solbrune, slanke, nøgne bein? Well, jeg prøve. Og det verste er at jeg prøvde det absolutt hardeste jeg kunne her. Ser ikke noen STOR fremtid som fotograf nei. Men men. 



 

Vi blogges.

 

 

OVER ET ÅR I KEBABKØ

For litt over et år siden inngikk jeg et veddemål. Et veddemål jeg var ganske sikker på at jeg ville vinne. Det gjorde jeg ikke. 

En venn av meg som heter Badr kom til Norge fra Syria i September i fjor. Jeg møtte han for første gang på flyktningmottaket i Hvittingfoss. Morsom type, forbanna smart, elsker fysikk og kjemi og vil bli ingeniør. Jeg og Badr hadde mange gode samtaler og diskusjoner på det mottaket. Har fortalte meg om Syria, jeg fortalte ham om Norge. Han viste meg bilder av familien sin, vennene sine, byen sin og reisen sin mot trygghet. Jeg viste ham bilder av mitt liv, alt fra festbilder og stygge "dagen derpå"-selfies til minner fra Pride-paraden, festivaler og bilder av kompisen min som er verdens flotteste drag queen. Vi spurte, svarte og lyttet, og vi lo, gråt og skravla.


 

Han fortalte historier om krig, død, uro og redsel. Jeg fortalte historier om fest, fred, norsk sommer og frihet. Man kan bli kvalm av kontrastene når de settes opp mot hverandre på denne måten, men vi ble kjent med hverandre og vi lærte masse av hverandre. Dette var historiene våre, og da var det jo vitterlig de vi måtte fortelle. 

Det er vondt å vente på livet. Usikkerheten på et flyktningmottak ligger som en sinna, tjukk tåke i lufta. Badr var ofte frustrert over det å ikke ha noe annet å finne på enn å stirre i veggen. Ikke så lenge etter at vi traff hverandre inngikk vi et veddemål rundt hvor lang tid det kom til å ta å få svar på asylsøknaden. Badr var overbevist om at det kom til å ta mer enn et år, mens jeg ba han not to worry, og sa skråsikkert at han ville få svar før det var gått så lenge. Vi shaka hender og ble enige om at den dagen svaret kom, skulle taperen spandere en kebab. Dette er 13 måneder siden nå, og i går fikk jeg beskjed om at jeg, endelig, kan kjøpe den jævla babben. Gratulerer så vanvittig mye med oppholdstillatelse, Badr!! 


 

Det er ikke noe tvil om at det er tøffe tak hos UDI. De som er ansvarlige for alle disse livene, de som skal avgjøre hvem som får bli og hvem som må dra, de som skal sørge for at mennesker som trenger det skal få sin trygghet og samtidig skal passe på Norge, at de som kommer hit uten et reelt beskyttelsesbehov blir returnert og at de som kan utgjøre en trussel blir tatt. De menneskene der har ingen lett jobb. Jeg har lyst til å takke dere for at dere passer på landet mitt, og samtidig viser at Norge er solidaritet, samhold og omtanke. Takk for at dere ga Badr trygghet. Takk for at dere omsider lar meg spandere kebab. Badr er veldig klar for å bygge sitt nye liv nå, få seg et sted å bo, skaffe seg en jobb og å bli en del av samfunnet, og han kommer virkelig til å nyte den kebaben. Og det fortjener han også, etter over et år i kebabkø. 

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

HVORDAN FÅ DET ULTIMATE MOR-DATTER-FORHOLDET

Hei bloggis! Jeg og min nydelige mamma Vera har bodd under samme tak i litt over 20 år nå, med unntak av et lite utsprang undertegnede gjorde da hun studerte i Drammen et halvt års tid. Dette har vi greid med glans, til tross for mine tilsynelatende evigvarende hormonelle tenåringssvingninger og Veras "40+" ways of living. Hvordan vi har greid det er et spørsmål jeg har grublet lenge og hardt på, og har til slutt greid å komme frem til disse levereglene som må ha ligget i underbevisstheten hos oss begge hele denne tiden. Disse levereglene tenkte jeg å dele med dere, slik at alle mødre og døtre der ute kan få det like godt som meg og Vera!


 

1. Etabler hvem som er sjef over fjernkontrollen. Det trenger ikke sies med ord, men etter at en av dere bevisst har hatt den på fanget hver gang TVen har stått på over en viss periode, vil den andre ikke tørre å skifte kanal uten kontrollsjefens velsignelse. Dette er en teknikk jeg har perfeksjonert med årene og standhaftig holdt ved like, og har til slutt greid å fritte meg alle rettigheter 23 timer og 40 minutter i døgnet, hvorav de resterende 20 minuttene utgjør 21-nyhetene. Med mindre jeg vil se noe annet lar jeg TVen stå på MTV resten av dagen, spesielt hvis de sender tenåringsshowet "Awkward" eller Teen Mom maraton, mest for å markere territorium.

2. ALDRI tråkk over do/puss-grensa på badet. Hvis jeg sitter på do og mamma valser inn for å pusse gebisset eller vise versa, da kan du gi deg faen på at armageddon er et faktum i dagene som følger. Slike violations kan ødelegge et mor-datterforhold fullstendig. Badet skal være et fristed, et rom vi kan flykte til når vi i tillegg til full blære er fed up med hverandre, og dermed kan få ut den oppbygde frustrasjonen ved kviseklemming, "hår voksende på uønskede steder"-napping eller andre beroligende badesysler.

3. Dropp praten om blomster og bier. Det nærmeste vi har kommet den samtalen er følgende: Jeg: "jeg stikker te *mannenavn* jeg" Mamma Vera: "HARU VETT PÅ Å GÅ PÅ P-PILLA DU DA?" Jeg: "JADA HADE" Funka som bare det. Hakke mammablogg enda, si!

4. Ikke grei hverandres hår. Dette har jeg sett på enkelte chickflicks at lissom er ei greie, men det har jeg store vansker for å akseptere som konsept. Mor-datterhårbørsting er ikke "bonding", det er tortur av nær familie og det burde være ulovlig i minst 80% av statene i USA og nesten alle Norges kommuner. Det er IKKE godt når andre greier håret ditt, og når mammaen din gjør det og det hårsekkene stadig blir dratt hardt opp mot topplokket grunnet flokerier av verste sort så kan den stadig sårere hodebunnen til slutt utløse et morbid raserianfall som ender med hyl og bælj og hårbørster slengt etter de involverte i hundreoghælvete fart. Nei takk.

Værsågod, nyt livet videre som mor og datter i harmoni! Vi blogges. 

HASJ

Jeg har nylig blitt gjort oppmerksom på at i min siste videoblogg publisert på face, hvor jeg blant annet sitter påført et gigasjal dekorert av Bob Marley og rastaløver, en rastahatt i Afrikas farger og runde hippiebriller med en vannpipe ved siden av meg uten verken tobakk, kull eller fyr, kan det av noen misforståes dithen at jeg faktisk ER for fri hasj. Dette vil jeg gjerne avkrefte, og i Bob Marleys navn vil jeg herved legge meg paddeflat og beklage på det sterkeste at ironien i dette ikke nådde frem til alle.

På samme måte som jeg EGENTLIG ikke blir ringt ned flere ganger i minuttet av kjekke menn som ønsker å fri ( :( ), så er jeg altså heller ikke for legalisering av hasj. Jeg vil forøvrig heller ikke få hele Afrika inn til Norge, og hodet mitt blir heller ikke til forveksling lik en tomat når jeg rødmer ( dog hadde muligens jeg og en tomat fått samme resultat i en fargekodescanning. Men jeg mister jo ikke nese, øyne og munn av den grunn. Dessuten har jeg fregner også, og de blir ikke røde. Derfor er jeg kanskje mer sammenlignbar med en sånn derre hvelvetcake med sjokoladestrøssel). Altså er egentlig hele den videobloggen full of lies. :/

Jeg er mot fri hasj, fordi jeg er redd for de psykiske plagene det kan medføre. På en annen side er det et tema jeg veit for lite om til å kunne uttale meg skikkelig, derfor lar jeg det være. Men om jeg virkelig hadde VÆRT for fri hasj, så hadde jeg da vitterlig gått all in fremfor å fronte andre paroler i tillegg? Hvem trenger vel rettferdige skatter, integrering av innvandrere, brede studiemuligheter, et fungerende rettssystem, god eldreomsorg eller noe slags form for god kontroll på velferdsstaten som er Norge når man bare kan røyke seg stein til infinity og egentlig gi faen i både Norge og verden? Hadde jeg vært for fri hasj hadde det vært 420 blaze it all day all night og sterkere saker og trippings og Alice i eventyrland helt til kroppen min ikke takla mer og jeg hadde forlatt det som sannsynligvis hadde vært et nitrist, tiltaksløst, deprimerende og tomt liv.

Dette er holdningen jeg tror jeg hadde fått dersom jeg hadde begynt å røyke hasj. Jeg hadde gitt mer og mer faen helt til liv og død smelta sammen i hverandre og jeg hadde gitt faen i det også. Jeg hadde røyka mye, ofte, hele tia kanskje. Jeg tror at å ha muligheten til å roe nervene mine på et stoff som hasj hadde gjort meg vanvittig nervøs i begynnelsen, men at det hadde endt med fullstendig og totalitær surrender til rusen og gjort meg til en zombie, simpelthen fordi viljestyrke ikke er noe jeg er så veldig god på. Jeg kan ikke snakke for noen andre enn meg, men for meg tror jeg hasj hadde vært begynnelsen på noe veldig, veldig farlig.

De følelsene jeg føler, de nervene som røsker i ryggraden av og til, de tankene jeg tenker og de opplevelsene jeg opplever tror jeg at jeg skal lære noe av. Derfor er det viktig for meg å la følelsene, nervene, tankene og opplevelsene slippe til og plage meg og forme meg som menneske. Jeg vil ta med meg så mye som mulig den dagen jeg rusler fra Tellus, bare sånn for sikkerhetsskyld, i tilfelle jeg skulle trenge det. Derfor vil jeg ikke røyke hasj.

Peace and Love, folkens.

Liker bedre å se fjern ut mens jeg spiser kake på IKEA

Vi blogges.

10 JENTER SOM BØR HEDRES I DAG

I dag minnet Facebook meg subtilt på at det er den internasjonale jentedagen i dag. Hurra for det! Etter skandale på skandale hvor vi har blitt harselert med og forsøkt trøkt ner i snørra de siste ukene er det jo digg med litt fri. På en annen side er det i dag vi må tenke på hvordan slike holdninger påvirker Norge og verden, og hvor farlige de er. Vi har det så godt i Norge i forhold til i mange andre land, men det vil ikke si at vi skal slutte å jobbe for det vi har fått til. Og det viser seg jo gang på gang at det trengs.

Jeg er så forbanna lei menn som først og fremst ser fitte, dernest meg. Fitte, pupper, skal vi seeee, DER var mennesket Julia ja. Eller, kvinnemennesket da. For guds skyld. Jentebarnet. 

 

Alle jenter skal og bør hedres i dag. Dog har jeg lyst til å trekke frem 10 stykker som, i hvert fall i min facebookfeed, har fremhevet seg i norsk media i år og som jeg synes er forbanna bra, modige, viktige, fine, kjempende kvinnemennesker, og som jeg har veldig stor respekt for. Jenter som er mer enn kjønnsorganet sitt. For sakene de fremmer, men kanskje først og fremst fordi de er seg sjæl. 

KRISTIN GJELSVIK AKA STYLECONNECTION

Blogger på STYLECONNECTION.NODama er helt rå, og jeg elsker henne mer enn søtpotetchips og aiolidip. I år har hun gått hardt ut mot kroppspress, da primært i form av bloggere som tar plastiske operasjoner og blogger om det til sitt unge, sårbare, lettpåvirkelige publikum. Det er jo vitterlig ganske unødvendig, og det bidrar til å skape et plastikksamfunn jeg ikke har spess lyst til å leve i. Hvis det blir sånn så håper de åpner opp noen flere plasser i det derre "Mars One"-prosjektet. 

MARIA STAVANG AKA PIATEED

Legger ut "videoblogger" på Facebooksiden sinIkke bare er a forbanna pen, morsom og søt in every way, hun er selvironisk og det er noe av det fineste i verden. Hun har også lagt ut en video om hvordan hun forholder seg til det å være et forbilde, SEEEE PÅ DEN HER.

HADIA TAJIK

Forbanna tøff dame. I år stemte hun for å innføre republikk i Norge. Selv ELSKER jeg Kong Harald, jeg synes han er nydelig og fin og et flott symbol på hvordan jeg ønsker at Norge som nasjon skal være, men jeg har jo forståelse for at mange politikere kanskje synes det er unødvendig med kongehus, da Kongen i prinsippet ikke har så mye makt utover den mektige nyttårstalen han holder hvert år. 

Men, i etterkant av dette fikk Hadia så mye hets og dritt i kommentarfeltene at det var helt forbanna flaut å værra norsk. VG har ALDRI stengt så mange ute av kommentarfeltet som dagen etter dette kom ut. Hun var jo langt fra den eneste politikeren som stemte mot kongehuset, men hun var kanskje bare den eneste som var muslim. Jeez. Til tross for dette, som hun sikkert opplever oftere enn da hun sier hun vil avskaffe Harald Rex, så står a støtt som fjell i politikerjobben sin og gjør den veldig godt. 

LENE WIKANDER AKA TARAPI

Voksen, fantastisk dame som blogger på Tarapi.no. Jeg får umulig forklart henne bedre enn hun forklarer seg sjæl: 

"Jeg er dama du aldri har drømt om å bli. Jeg er 46 år, singel, barnløs, frilanser, forfatter, skribent og eier ikke nåla i veggen.

Jeg fikk førtiårskrisa allerede som trettiåring, sa opp jobben og emigrerte til Jamaica i panikk for at livet skulle gå meg forbi. Jeg kan fint lite om makeup, hår og hudpleie og har datet både menn og kvinner uten å finne den rette. I 2013 fikk jeg diagnosen brystkreft og harblogget åpent om alt fra puppeklukking og cellegift til livet med døden innabords, noe som endte med boken "Fuck tante Augusta" i 2014." 

Det siste innlegget hennes, "Når politiet knebler norske jenter", er spot on og virkelig verdt å lese. Kudos til denne dama!!

KAJA HILLEREN 

Forfatter av denne kronikken. Når du er 16 år gammel, uttaler deg om innvandring i media og opplever det Kaja opplevde, så er det sikkert ikke veldig fristende å fortsette og være politisk aktiv. Det er så morbid som det går an å få det, at 16 år gamle jenter skal skremmes bort fra politikken med drapstrusler, og påstander om at de fortjener å bli voldtatt. Dette er et prakteksempel på at vi TRENGER den internasjonale jentedagen, også i trygge, åpne Norge. 

LINN ROSENBORG AKA KOMMENTARFELTET

Jeg har nevnt henne tidligere her, men denna dama får jeg virkelig ikke gitt nok cred. Verdens flotteste feminist blogger HER. På daglig basis er hun også utsatt for dritt grunnet sitt politiske standpunkt, og på daglig basis blogger hun om meningene sine allikevel, og takler kommentarfelt jeg hadde lagt meg i angstfosterstilling av. Hver eneste dag. Linn er den råeste dama jeg veit om og hu er ei dame det er lett å se opp til. Dog hadde det vært vanskelig å gjøre som hun gjør. Cred. Ultracred, megaultramasse cred. 

ANDREA VOLDUM

2016s største inspirasjon. Les om saken hennes her Hun har kjempet for rettferdighet på en beundringsverdig måte, og det må ha krevd vanvittig mye. Du er sterk, Andrea, og du viste hele Norges jenter at man bør tørre å stå opp for seg selv. Tusen takk. 

ULRIKKE FALCH 

Vakre vene Vilde i Skam som er så fin og reflektert i virkeligheten. Dessuten er hun jo vitterlig dronninga av instagram, og det er instagrammen hennes jeg har mest lyst til å linke til. Følg henne og bli amazed.

LINNEA MYHRE 

Sinnabloggeren som holder til HER, men som dog er mer aktiv i andre medier. Hun er liksom så selvskreven på denne lista. Hun representerer sterke meninger, rettferdighet og åpenhet rundt psykisk helse. Linnea<333333

AZRA GILANI

Dama bak denne kronikken. Den er sterk og den er viktig, og hun har selvsagt helt rett. Det er begrenset hva ikke-muslimer får gjort rundt muslimsk radikalisme. " Til spesielt muslimske mammaer har jeg en klar beskjed: Det er kvinnene som må stå opp mot de mannsdominerte begrepene som ære og skam." 

 

 

Elsker jenter. Jenter som tør. Jeg ville fokusere på det norske samfunnet i dette innlegget fordi jeg ser at så mange mener at vi er ferdige med feminisme, at det ikke trengs lenger. 

Det trengs. Også her i trygge, åpne Norge. 

Les mer om den internasjonale jentedagen her. 

Lik Juliafrika på Facebook her

 

 

 

UKAS DITT OG DATT

Shalom! Som nevnt ørtenhundreogtrettifire trilliarder ganger tidligere så skal jeg jo bli bloggdronning. Og som bloggdronning nytter det ikke med en apatisk tilnærming til bloggtrender, derfor skal jeg skjerpe meg skikkelig på akkurat det der og gjøre mer av det andre bloggere gjør. Jeg har sett at veldig mange har et innlegg på slutten av uka hvor de adresserer hva som har vært best/verst/andre passende adjektiver i uka som har gått, så jeg tenkte jeg sku gjørra det samma da, ikke sant. Lulz. Kjøyr! 

 

UKAS IRRITASJONSMOMENT: Som nylig nevnt her på bloggen har jeg jo skaffa meg en mann. Når jeg da ved jevne mellomrom er på besøk hos denne mannen krever jeg til enhver tid hans fulle oppmerksomhet, og vil strekke meg uante lengder for å oppnå nettopp dette. Denne uka har dette vært ekstra vanskelig, da min skjeggete halvdel nylig har gått til anskaffelse av et nytt bilspill. På dette bildet har jeg prøvd alt fra kråkestuping og tantrisk massasje til å ta opp spennende temaer som meningen med livet og hvorfor superlim ikke sitter fast i tuba, og til slutt erkjent nederlaget, tatt på meg brillene og lagt meg til i surrender position. Jeg spurte halvhjertet et par ganger om hva slags bil det var han kjørte, og om ikke annet var det i hvert fall relativt mye mer entusiastiske svar å hente enn da jeg spurte om meningen med livet. Men samma det, jeg ser i hvert fall jævlig bra ut da.



 

UKAS SEXIST: 



 

UKAS KVISE: 
Det er jo forsåvidt nesten ikke en kvise lenger, ettersom jeg har pelt på den konstant hele uka til den til slutt har blitt et svært, fint arr i trynet mitt. My scars make me look like a tiger, eller no sånt. 



 

UKAS OUTFIT:

Jeg er sjuk nå, og i den anledning har jeg funnet frem min gamle, falske OnePiece som har revna i skrittet og er full av malingsflekker, av en eller annen grunn. Har aldri malt i den, men det har skjedd likevel. Gud veit. 



Takk til Marilyn som henger naken på rommet mitt, forresten. Elsker deg!!

 

UKAS FOTOSHOOT MED HJØRDIS:

Hjørdis har hatt en god uke utseendemessig, og har vært ekstremt fotogen denne uka. Se på denna tutetatten: 







 

UKAS TILSENDTE SELFIE: Herregud, jeg har en venn som har verdens søteste kattepus. De er også veldig søte sammen, og tar ofte selfies i lag. Jeg har bestemt at han må gi meg et kattefix daglig, og det har han holdt. For noen dager siden fikk jeg blant annet dette her: 



SE PÅ DE TO DER DA HERREGUD SÅ FINE!!!

 

UKAS FRISYREFORSØK: Minnieører. Problemet er bare at jeg aldri i livet kommer til å greie å få det til. Men hadde jeg greid det så hadde jeg jo seff blitt Norges største stilikon. Jaja.



 

Innholdsrik uke ass. Jass. mhm. Vi blogges!

LIK JULIAFRIKA PÅ FACEBOOK HER

 

 

 

 

TRUMP OG NO MAKEUP-MAKEUP

Hoi! I dag skrev MinMote en sak om at den nye sminketrenden er å sminke seg så det ser ut som at man ikke har på seg sminke. Flaks for meg:

Mitt sminkeløse fjes er en fryd.

Apropos: Donald Trump er like tøff som meg, og prøver også å sminke seg som om han ikke har på seg sminke. Han tror tydeligvis også at han kan grabbe pussies tilhørende jenter på min alder fordi han er kjendis.

Litt sminkeløs oppgitthet her.

Så, bortsett fra dagens to hovedoppslag omhandlende sminkeløs sminke og Trump the pussygrabber, så er hovedoppslaget i mitt liv at jeg begynner å bli såkalt pjusk. På tross av dette er jeg på vei til Oslo for å fange pokémon med søstera mi, hun har fristet meg med farris og hallelujaboller fra Shell. Her er meg med farris, bolla har jeg spist opp.

Farris is love og farris is life, som alle de sponsa bloggerne hevder. Hvis du lurer har jeg ikke fått ei jævla krone for å poste dette bildet og det er jeg ganske forbanna for egentlig.

Jess, suss og klem, og værsågod for dagens reflekterte refleksjoner. Vi blogges!

JEG HAR IKKE HATT LYST

Jeg har aldri hatt lyst til å voldta noen på bakgrunn av noe de har skrevet på Internett.

Jeg har aldri hatt lyst til å tre den slappe øl-fitta mi over en gutts penis fordi han kritiserte meg.

Jeg har aldri hatt lyst til å voldelig presse den slappe øl-fitta mi på noen som ikke vil ha den i det hele tatt, egentlig.

Jeg har aldri hatt lyst til å drapstrue noen som er politisk uenig med meg.

Jeg har aldri hatt lyst til å drapstrue noen som ser annerledes ut enn meg.

Jeg har aldri hatt lyst til å drapstrue noen.

Jeg har aldri hatt lyst til å spre nakenbilder fordi jeg har ment at den avbildede har fortjent det.

Jeg har aldri hatt lyst til å jazze om voldtekt av 13 år gamle gutter med venninnene mine, ikke engang etter et par øl.

Men så er jo jeg sikkert jævla politisk korrekt av meg da.

Det blir så steinalder og det blir så kvalmt og ubehagelig og morbid. Jeg har da vitterlig andre ting å jazze om.

MGO er sikkert et funny place med mye uskyldig moro blant idiotene som drar det altfor langt, men er det virkelig verdt å bli assosiert med de holdningene for et par halvhjerta memes i feeden om dagen? Det finnes ørten millioner forum for den slags. Plis a. Ta litt avstand fra den slags æru grei. Det ække så vanskelig, det ække så mye du ofrer. Ro ned a. Plis.

En stille protest ved å melde deg ut, eller ikke melde deg inn, er supert! En kronikk her, et avisoppslag her, en post på Facebook der, det blir oppstyr av det! Og oppstyr er bra når noen må ristes litt hardt i for å skjønne at ting ikke er greit.

Nok om detta, nå skal jeg ut og leva i det likestilte, vakre, nydelige samfunnet vi har her i Norge takket være alle som har lagt på byggesteiner før oss. Feministene, blant annet. Kudos til dem. Jeg synes nå vi skal bygge videre på det de før oss har jobba for fremfor å begynne og rive og røske i steinene de la eller? Vi ække helt ferdig enda.

Et føkkings jævla duckfaceblondiebilde for hvem i satans dritthelvete bestemmer at sånne klønete selfies skal definere hvem jeg er egentlig? At jeg ser ut som en rund flyndre er da vitterlig mitt problem og ikke ditt ditt vesle fordømmende individ

MIN (INSERT DRAMATISK CLICKBAIT-ADJEKTIV) HÅRHISTORIE

Hei og hå. Som den ultramegafantastiske bloggdronninga jeg er har jeg seff bytta hårfarge mer enn èn gang. Da jeg var liten drittunge pumpet mine forfedres vikingblod rundt i et hode omringet av lyse, blonde lokker, og hadde det ikke vært for at mutter absolutt skulle leve ut drømmene sine gjennom meg ved å påprakke meg den såkalte "bob-trenden" hun selv hadde for kort hår til å pulle off at the time, så hadde jeg nok fått være Lucia i barnehagen litt oftere. 

Da jeg etter hvert ble eldre og puberteten boxa meg i Solar Plexius som en KO av Cecilia Brækhus (RÅ DAME DA FORRESTEN, HÆ?), og gjorde meg mørkere til sinns og tonet ned hårfargen min deretter, var det på tide å starte det jeg har valgt å kalle Moses-helvetet, altså å splitte samtlige hårtupper ved å bleike håret inn i en annen dimensjon slik at Moses kan lede alle hebreerne sine gjennom dem som han en gang gjorde gjennom rødehavet/dødehavet/mjøsa/litt usikker på bibelhistorie. Dermed ble jeg et offer for en etterveksttortur jeg fortsatt lider under. Livet er hardt. 


 

Så farget jeg håret brunt. Det tålte jeg ikke og hovna opp som en ballong i trynet og gikk hvileløst rundt i gangene på sjukehuset et døgn seende ut som en neddopa drueklase og var redd jeg kom til å bli sånn for alltid. Ble ikke det da. Etter det ble jeg blond igjen, og var det ganske lenge.


 

En stund etter at jeg begynne å blogge ble jeg lei av at folk som ikke hadde lest bloggen min før stemplet meg som rosablogger fordi jeg var blond, og bestemte meg derfor for å farge håret rosa isteden. Da ble det jo selvfølgelig slutt på dèt. -_-


 

Jeg var rosa en stund, og trivdes godt med at gamle folk stirret stygt på meg på bussen, at folk kom bort til meg for å ta selfie da jeg var i utlandet, at små barn pekte, at enkelte trodde jeg var P3-Line (<33333) og at folk sammenlignet meg med sukkerspinn. men etter hvert ble savnet etter blondinetilværelsen for stort, så jeg dro til butikken hvor jeg handler all mulig salgs hårfarge for å finne ut hva jeg kunne gjøre for å bli blond igjen, da rosafargen satt rimelig godt selv etter noen flere runder med bleiking og jeg var i ferd med å gi opp. Jeg er ikke helt sikker på hvordan det gikk til, men av en eller annen grunn gikk jeg ut av butikken med, istedet for en blondfarge, noen bokser med fargen lilla. Vibin. 


 

Da jeg hadde farget håret lilla begynte jeg snart å bleike det igjen, atter en gang i håp om en blondere tilværelse. Det endte opp med at jeg kunne ligne litt på en fjern slektning av Poseidon, og fikk en voldsom trang til å slenge litt tang og tare rundt hæsjen når jeg skulle pynte meg. Sjøturkis er fint på sjøen, men på huet mitt ble det litt sånn wannabe sjøulk. Men men!


 

omsider, etter masse om og men, greide jeg å bli blond igjen. håret datt nesten av, men lol, man må jo leva litt lizzm. Nå har i hvert fall hebreerne jævla god plass, og kan gå noen flere i bredden. Det er koselig. Vi blogges!



Eh ja, selvfølgelig har jeg extensions. Jeg har jo nesten ikke hår på huet igjen.

 

LIK JULIAFRIKA PÅ FACEBOOK HER

 

AKTMODELL MED TRÆLER I RÆVA

Good morning. Dagens outfit: 

Sku nesten tru jeg hadde operert på meg den rumpa der, hæ? Bare for å unngå massive spekulasjoner i kommentarfeltet; dette er et resultat av målrettet sitting samt liggende squats jeg tar da jeg allikevel ligger i fosterstilling og griner over livet

 

Så. Sola skinner her i bygda, og det gjør meg småkvalm fordi jeg kun skal sitte inne og lese pensum i dag. For at også JEG endelig skal bli såkalt utdanna må jeg nok lenke meg fast til den vonde kontorstolen min som gir meg whiplash i nakken og træler i ræva til det omsider er tid for eksamen. Ålreit. 

Ellers har jeg vurdert å bli aktmodell. Er blakk, og har hørt at man kan tjene en hundrings i timen på det der. Men jeg får så fort krampe i leggen, så det må stå i CVen min at jeg ikke kan stå i sånne rare stillinger. Men jeg vil jo påstå jeg er et fantastisk motiv for trening på skyggelegging, med alle mine småvalker og ikkefulltsåsmåvalker som jeg jo selvfølgelig gjerne vil at skal komme til sin rett, og det krever nok sin mann/kvinne/annet kjønn for å få til. Så hvis du kjenner en kunstskole eller noe sånt så si fra til dem a. 



Liker makeup-looken til hu derre jenta i brønnen i "The Ring". 

 

Vi blogges!

LIK JULIAFRIKA PÅ FACEBOOK HER





 

5 TING SOM ENDRES NÅR MAN FÅR SEG KJÆRESTE



GOD ETTERMIDDAG.

Det blidet er tatt da jeg bare hadde føkka opp vippeextensionsa LITT. Nå har jeg tre vipper igjen på det ene øyet. Skal aldri ta DÈT igjen, for et jævla styr mafakka 

 

Ok, så kontra hva alle odds i livet fortalte meg, så har jeg til tross for de tre falske øyehåra som ikke vil dette av, de bustete øyebryna, knusktørre leppene og min ellers frastøtende personlighet prestert å få meg en såkalt kjæreste. Flagg og fanfarer og hæla i taket for det da. Han er ikke akkurat no selfiekonge, så jeg har ingen cheesy nussebilder eller fancy silhuettbilder av oss to hæppi i solnedgang med et romantisk visdomsord type "life is the flower for which love is the honey" på å vise dere, da han er en litt mer "hva faen skal vi med stearinslys og vinglass på bordet her nå a det blir jo ikke plass til pizzaesken" (<3) kind of man. Dette passer meg godt, men jeg må innrømme at det også settes pris på da han iblant bryter med sin ungkarslige skaumannkarakter og plutselig gjør noe sweet og cute, som for eksempel da han kom på døra mi og ga meg denna rosa (ikke snikskryt engang, detta er straight up "fingern i trynet på alle dere som ikke har fått blomster av kjæresten sin før" brutal, nådeløs, sadistisk skryt):



I en alder av 20 somre er dette den første blomsten jeg har fått av noen som helst i hele mitt liv. Ble ultrahæppi.

SÅ! Når man liksom får seg fast følge er det noen ting man kan/bør/må/skal få lov til å slutte eller begynne med, da det selvsagt er en stor endring i livet å gå fra å være èn til å bli to. Tanker må tenkes og vaner må vendes, og dette blir ofte både deilig og jævlig. La oss gå gjennom noen av disse tingene punkt for punkt!!! 

 

NR 1: SHAVING

Som singel er det lett å la pelsen gro. Det er kaldt i Norge om vinteren, og når man ikke har et annet menneskes armer å varme seg i er det en relativt god erstatning å kunne ha så lange hår at å legge seg ned på den hardeste parkett allikevel føles som å falle i en fantastisk omfavnelse av tusenvis av små vevkjerringer fra topp til tå. Dette har jeg med stor glede skamløst praktisert en stund, men skjønte fort at barbering var i ferd med å bli et daglig syssel da den nye mannen i livet mitt plutselig en kveld kynisk og kald  poengterte inn i øret mitt at "faen som de leggane dine stikker a!!" 

NR 2: MAT

Når man er sammen spiser man sammen. Det vil si at mindsettet må endres fra "jeg er sulten, jeg lager meg mat" til "jeg er sulten, skal vi lage oss mat?". Her gjelder det bokstavelig talt å holde tunga rett i kjeften, for ei skive på fjøla kan kjapt bli så skjebnesvangert for hele jævla forholdet at du i tillegg til å stille halvmett til middag ender opp med å måtte spise hele middagen aleine. Man er litt gæærn da kanskje, hvis man lar det gå så langt. Men det har sikkert skjedd. Bon Appètit.

NR 3: SJOKKIS OG GRINEFILM ALEINE PÅ VALENTINES DAY

En tradisjon som for mitt vedkommende er litt leit at går i dass, men forhåpentligvis er sjokkis og grinefilm i armkrok på valentines day hakket bedre. Og skulle han være opptatt akkurat den 14. feb så kan du jo gi deg faen på at han skal pines gjennom både Titanic, The Notebook og et hælvete av et Bridget Jones-maraton ved en senere anledning da. Snakkas. 

NR 4: KLÆR

Gratulerer til meg og min helt nye T-skjortepark hvis destinasjon: hans klesskap. Hettegensere med en fjern dunst av digg manneparfyme å daffe i til Kingdom Come må jo værra det beste med å få seg type/gubbe/mann/ukomfortabel med å bruke disse alternative substantivene til kjæreste. 

NR 5: SKJEGG 

Jeg har ikke anlegg til å gro mitt eget, men til tross for dette har jo unlimited access til et robust og skikkelig skjegg å kjenne på og pusle med når jeg vil vært en pikedrøm i alle år. Nå kan jeg bruke all tiden jeg tidligere brukte til å sveipe på tinder til å rive og røske i andres ansiktshår. Irriterende for hans hake og kinn, terapi for min sjel og mitt sinn.

 

Så får vi se hvor lenge han gidder detta da. Vi blogges!

Lik Juliafrika på Facebook her



 

hits