hits

oktober 2015

NACH MED ARMANI OG RKENRALLY: DUBAI DAG 4+5

Hele meg, fra den ytterste nesetipp til de innerste kroker, er dekket av sand.

La meg begynne med dag fire! Alts i gr. Jeg vknet som vanlig tidlig av bnn. N nr jeg begynner bli vant til det er det egentlig ganske koselig, et fint avbrekk fra den mainstreame iPhonevekkerklokka hadde det ikke vrt for at bnnen blir bedt noen timer for tidlig. Etter frokost skjedde dette p instagram:



Jeg har faktisk ftt noen nye arabiske flgere der grunnet min flittige hashtagbruk og posisjonsmarkering, blant annet denne herremannen som synes oransje hr er bedre enn rosa. Det er lov! Og Tinder i Dubai; dritgy. Mine ti siste matches heter Arjit, Jamica, Nayab, Moulay, Bobo, Ibrahim, Nitin, Abdallah, Houssem og Shain hvorav Bobo var den kjekkeste.

Litt seinere utp dagen dro vi til Dubai Mall for andre gang denne uka. Der s vi blant annet han mannen som er utenp Weetos-frokostblandinga. Han ligna ihvertfall veldig. Vi s ogs en haug av disse typisk amerikanske matkjedene, blant annet The Cheesecake Factory, som jeg gr mot p bildet under. Moses har sltt staven sin gjennom midten av extensionsa og skal lede alle hebreerne gjennom der, s unnskyld meg for at jeg ikke har noe kontroll p det da.



Moving on! Klokka halv sju p kvelden arabisk (?) tid skulle vi opp til "the top-top-top", som han som solgte billettene kalte det, i verdens hyeste bygning Burj Khalifa. Det varegentligikke the top-top-top, for vi fikk bare komme opp i 148. etasje av totalt 154, men det var close nok for meg.


Her var jeg veldig spent, og det var han som filma seg sjl med selfiestang hele turen ogs. Vi ble slusa gjennom en lang gang, og en lang gang til, fr vi kom inn i en hall med tre heiser, intens spenningsmusikk og store countdowns p heisene hvor det sto hvilken etasje hver av dem befant seg i. Da vr gruppe sto for tur ble vi pressa inn i en av dem, lyset ble dempet og man kunne se overraskelsen i hver enkelts ansikt idet dottene i ra meldte seg grunnet kjapp heis og godt og vl 800 hydemeter. Men synet vi mtte p toppen var verdt litt dotter i ra alts.



Men selvom dette var det vi s da vi s ned, gjorde en engelskmann jeg trkka p fordi jeg rygga av redsel bort fra glassveggene og bak p hans stakkarslige sconesftter meg oppmerksom p at det fortsatt var et stykke til toppen.


"excuse me m'lady, look up for bloody second! Oh dear! Bollocks! Splendid!"

'

Dette var det jeg s.

Det er faktisk Giorgio Armani som eier Burj Khalifa. S hvis du noen gang har lurt p hvor Mr. Armani tar med alle damene sine etter Red Carpet events og lignende p svette og skitne nachspiel, s er det nok hit. Mye har nok for eksempel skjedd i akkurat denne sofaen i 148. etasje som jeg og Vera satt i:



Og mye av det som har skjedd der veit sikkert denne butleren/servitren/kelneren som ga oss gratis juice alt om:

...Men han er nok ikke typen til kiss & tell.

Nok om det! P veggen der oppe i Armanis nachbule hang Guinnes World record-diplomet. Jeg og Maren tenkte at vi seff mtte ha et bilde ved siden av det, men vi klarte ikke helt bli enige om hvordan vi skulle posere. Her diskuterer vi det:



...Og her gjorde Maren det riktig:

Og her gjordejeg det riktig:



.....Og her ga vi opp.



Jepp. Nok om DET.

I DAG, alts dag fem, har vrt den kuleste dagen i ferien. Jeg var trtt p morgenen og fikk lov av de andre til ta meg en frokosthvil mens de gikk til nrmeste turistkontor for sjekke om det var noe spennende finne p. Under frokosthvilen var det selvflgelig testing av brannlarmen tre ganger, men dog fikk jeg hvilt litt mellom slaga og ble happy da familyen kom tilbake med billetter til rkensafari. En mann som var s lik Ben Redic fra Flklypa at man nesten stussa litt over at Emmanuel Desperados ikke gjorde sirkuskunster i bagasjerommet p Land Cruisern hans hentet oss p hotellet og kjrte oss til utkanten av rkenen. Her var det mulighet for kjre ATV (?) p sanddynene, og jeg som aldri har nrma meg en firehjuling eller lignende i hele mitt liv synes dette hrtes ut som en god id. Det syntes ikke mamma, men jeg hoppa p foran og fikk kjappe instrukser fr Maren satte seg bak som den eksosrypa hu er og la sitt liv i mine hender.




Vi kjrte i hundreoghlvete ut i rkenen, og det var det siste Vera noen gang s til oss. Neida.





Etter mange nr dden-opplevelser kjrte vi omsider tilbake til start, og Vera grein av lykke.

Da adrenalinrushet hadde roet seg litt var det tid for dra videre. Lite visste vi, at rkensafari i enkelte kulturer (Sjfren Ben Redics kultur) er synonymt med rkenrally.Jeg er av skribentene som gjerne bruker overdrivelse som virkemiddel, men jeg legger faktisk all spk til side nr jeg sier at sanda spruta p bilvinduene, vi hoia og skreik som drittunger p tusenfryd og Ben Redic kontra Petter Solberg hadde IKKE vrt noe easy bet. Sttfangere, bildrer og andre bildeler l strdd rundt omkring og vi varrelativtbilsjuke alle sammen da vi kom fram.



Jeg selv var s uggen at jeg mtte ta meg et par min i skyggen. Men vi fikk med oss solnedgangen og greier og greier!



Ca. her streika kameraet, s jeg kan bare kort fortelle at etter solnedgang blant dynene var det middag og show med flammeslukere og magedansere, og vi fikk tid til bli bedre kjent med Masood og Faheem, som vi kjrte sammen med. Hyggelige typer, her er dem:


Her satt vi p et teppe ved en scene midt i rkenen med Budweiser og masse mat vi ikke ante hva var og hadde det som plomma i det skalte egget.

Til slutt vil jeg poengtere at det er en grunn til at rkenvandrere flest gr i sandaler.



Takk for meg.

DUBAI DAG 2: ROSA SELFIES OG BRANNALARM

HEI BLOGGEN. Jeg sover drlig her. Natt til dag tre gikk brannalarmen p hotellet, men innen jeg og Maren hadde fomla oss opp av senga og ftt dratt p oss noe klr hadde den sluttet ringe. Vi kikket ut dra, hrte noen oppgitte stemmer, og bestemte oss for ringe ned i resepsjonen for hre hva som var greia. Der sa de at det bare var en raring som hadde ryka p rommet sitt og at vi bare kunne legge oss igjen. Greit. Chill. Vi legger oss. og jeg sovner i ca ET HALVT SEKUND FR BNneropet er igang hos nabomoskeen igjen tidligere enn bde hner og haner str opp hjemme i Norge. Det skal de jammen ha, disse muslimene, de trykker nok ikke ofte p snooze.

Nok om det! Vi har det jo forbanna fint her da. P morgenen dag 2 fikk vi av en eller annen grunn frokost p rommet, slik ekte bloggere ofte gjr. De har nok funnet ut hvem jeg er og vil behandle meg som en dronning fra n for good publicity.



Her brer jeg frokosten opp til Vera og James s vi kunne dele, for de hadde ikke ftt noen ting stakkars.

Etter frokost, en skalt frokosthvile og en liten tur p kjpesenteret over gata bestemte vi oss for ta den turistete on/off-bussen til et akvarium her i Sharjah. Den eneste fisken jeg noen gang har sett i levende live er rret p min egen fiskestang, s dette var veldig spennende for meg.




Mye rare greier der ass.


Vi bor forresten her:


Neida. Nr bloggen tar av, som jeg sier.

Dag 3 aka i dag, har vrt rolig og chill. Frst gikk vi til et marked og jeg kjpte meg nye sko:



Etter det venta vi p bussen.

Her venter jeg og James p bussen. Vi er ikke s blide som vi ser ut.

ved bussholdeplassen var det en skalt promenade og en skalt svr elv. Der kunne jeg utfolde mine kunstneriske evner snn fotograf/turistmodellmessig.



Da bussen omsider kom, tok vi denne til et pariserhjul vi hadde sett dagen fr. Det var noe av det skumleste jeg har opplevd noen gang, og jeg satt stort sett og kikka etter rust og lse skruer (noe jeg btw mener jeg s bde her og der) fremfor nyte utsikten. Men tre ganger hurra, vi overlevde.




Det smilet der er mitt "n skal jeg nok mest sannsynlig d"-smil. Men utsikten var fin da!


Det har forresten skjedd tre ganger n at folk stopper meg for ta et selfie. Enten har jeg veldig mange lesere jeg ikke vet om i emiratene, eller s synes ikke alle med rosa hr s veldig godt grunnet hijaber, niqaber etc. Men jeg stiller selvflgelig gladelig opp p et selfie uansett reason!!


LOL



N er Maren ferdig med vaske fttene sine med Antibac, s da m jeg bare, og jeg siterer "Se te hlvete f posta det jvla innlegget s vi kan g ut og spise". Det er veldig godt ha en stttende familie som forstr at en karriere innenfor dette feltet aka min strste drm krever tid og sjel i hvert eneste innlegg. S hvis du ikke synes jeg leverer kan du sende en klage p mail til mamma Vera.


DUBAIAIAI

Hei og Salam! I verdens hardeste seng i et hotellrom i Sharjah, naboemiraten til Dubai, sitter jeg n og irriterer meg over ssteren min Maren, som humrer i en s sjukt hy pitch over kattevideoer at jeg sliter litt med konsentrere meg. Det har vrt et ganske interessant dgn i forhold til testing av psyke fra fr, s denne humringa fra Maren og kommentarer som "Haha, n har han ftt seg ny sofa n!! Lurer p hvor lenge DEN varer fr katta delegger den hihihiihih", gjr at jeg fr litt lyst til sjekke hvor langt opp i neseboret hennes jeg kan f den nye selfiestanga jeg kjpte i dag. Men jeg forholder meg rolig, akkurat som jeg gjorde da vekkeklokka ringte klokken 09:00 p morgenen etter en altfor sen natt grunnet reisefeber, da jeg fikk babyer plassert til venstre, p skr OG foran meg p flyet som byttet p skrike, bsje og gulpe i de tte timene vi var i lufta, og da jeg etter ha kommet frem til hotellet og endelig hadde sovnet ca 04:00 ble vekket av bnneropet i moskeen rett utenfor vinduet vrt som tar sted hver morgen klokken 05:00. Helt. Rolig.

Her er jeg p toget. Drithappy og spent.


Her sitter jeg p Gardermoen og sjekker hvor mange french fries jeg fr inn i kjeften samtidig. Det er mange.


Her er jeg etter tte timer i et fly med tre babyer innenfor en meter radius. Det vil si innenfor my personal space, min vakre boble hvor jeg kun vil ha meg selv og til nd katten min. Her er klokka ca 03:00.


I dag sto vi opp altfor tidlig og spiste frokost. Resepsjonistene p hotellet kaller meg, Maren og mamma for Julia 1, Julia 2 og Julia 3. De antar vel at jeg er familiens overhode ettersom jeg har rosa hr, og at hret blir blassere og blassere etterhvert som man mister status eller faller ned p familiens rangstige. Jeg har ftt bde store glis, pekende barnehender, hevede yenbryn og drepende blikk grunnet hret, men de aller fleste bare smiler et skjevt, overbrende smil og rister p hodet over disse merkelige turistene.

Etter frokost dro vi i utgangspunktet ut for komme oss opp i verdens hyeste bygning, Wiz Kalifa (neida, stopp humoren, jeg vil av. bygget heter Burj Kalifa og er malt med Jotun). Dette bestemte vi oss for gjre en dag vi ikke har lyden av babyskrik rungende i regangene da ken opp dit var lengre enn s langt jeg syns det var g i 17. Mai-tog da jeg var liten. Og det synes jeg var jvlig langt. Derfor surra vi litt rundt p Dubai Mall, som er s stort at man kan leie taxi INNE p senteret, og kikket i butikker vi hadde verken kropper eller rd til kjpe noen ting i.



Det eneste jeg fikk kjpt der inne etter ha brukt pretty much hele dagen, var en selfiestang. Den kjpte jeg av denne karen her:


Sorry for at detta ble oppned alts, det har vrt en ganske omfattende prosess f disse bildene inn i bloggarkivet grunnet begredelig nett, derfor har jeg gitt opp og har ikke lenger evne til bry meg om slike detaljer.

Takk for meg. Jeg skal prve forbedre denne skalte "bloggingen" jeg pstr jeg holder p med litt utover i ferien. Men n er det kvelden. God natt!!!!!

MYGGEN P VERAS LAMPE



Det satt en mygg og varmet seg bak skjermen p Veras lampe.

En blodtrstig hunnmygg, hun bekymret seg for den kommende barselkrampe.

Hun var fdt som et monster, et sugende beist, hun visste s inderlig vel

At kjempe imot det, trosse naturen, var be om g p en smell.

Hun nsket det ei, naturligvis, en godhjertet hunnmygg hun var,

men hunnmyggens egg, de skrek etter mat og tomme, drenerte blodkar.


 

Jeg oppdaget henne idet hun tok sats, fra stlampens trygge sfre

Og inn i det ukjente, s skummelt og nifst, hvor ingen mygg fr har turt vre.


 

Ut p terrassen, dren sto pen, med kurs mot min venstre arm.

Det var purt mot i hunnmyggens tte-ni yne, fr hun plutselig slo alarm.

Skyene pnet seg, regndrper kom som i krig hvor det fr var kun fred

Hunnmyggen fly forferdet omkring; Hva n? Faller himmelen ned?


 

Hun fant ingen utvei i kaoset n,  s proppfull av adrenalin

Gr hun inn for landing, klissvt og redd, p den venstre armen min.

Hun er nesten fremme, s inderlig nr et godt mltid for sine kjre

men den gang ei, jeg vifter hunnmyggen vekk, sier her fr du ikke vre!

Hun deiser i bakken, en fallen soldat, det siste hun ser er meg trampe


 

Det fins ikke lenger en mygg i varmen bak skjermen p Veras lampe.

 

Takk for meg. Copyright Julia Friberg, illustrert av undertegnede. Arnulf verland er en N00B

FOR MER HJERTESKJRENDE LYRIKK: LIK JULIAFRIKA P FACEBOOK HER