september 2017

FRA Å KLE SEG SOM EN DASS TIL Å BLI ET MOTEIKON

Inneholder annonselenker

Heisann peeps! Ok, som dere veit, så synes kjæresten min ofte at jeg kler meg som dass. Jeg har skrevet litt om det her, hvis du ikke har fått med deg det. Og det er jo helt sant, så i det siste har jeg roama internett etter nye klær jeg kanskje kan bestille meg, som hadde blidgjort både meg og Skjegg. Men problemet er at jeg EIER jo ikke fashion sense. Det veit ALLE som kjenner meg, og har vært vitne til det i en eller annen form. Det skriker ikke akkurat fashonista av den tre nummer for store Strømsgodet-genseren jeg nærmest bodde i gjennom hele ungdomsskolen for å si det sånn. Men, jeg har prøvd å finne frem noen plagg og noen antrekk til forskjellige situasjoner, som jeg tenkte å dele med dere (Og ja, før eller siden er jo jeg også nødt til å prøve det der med å linke til klær man har lyst på sånn som alle andre bloggere gjør). 

Først, så tenkte jeg å kjøpe denne T-skjorta fra MADLADY

Den kan kjøpes HER.

 

I'm here for the orgy, ikke sant. Sånn skrift på skjortene mine er jo jeg KJEMPEGLAD i i utgangspunktet, og å konstatere at jeg er her for orgien uansett hvor jeg befinner meg, det gjør meg veldig glad. Og det blir sikkert Skjegg veldig glad for også. 

Jeg har også satt sammen et antrekk som jeg egentlig synes var veldig kult fra Zalando: 

imitert skinnjakke HER - Topp HER - Jeans HER

 

Problemet for meg med dette antrekket er bare at for det første, så er skinnjakker som er korte over magen ikke noe sjekktrekk for meg, da min sexylubbenhet fremtones så til de grader av sånne. Dessuten liker jeg best jakker som dekker bollemusa, for jeg kan faen ikke gå i noe som fuckings helst uten å få cameltoe. Og neida, det gjør jo forsåvidt ikke noe det, men dere skjønner hva jeg mener. For det andre ble jeg plutselig veldig usikker på om den røde jakka passer med den lyse buksa. Også er jeg jo så rød i trynet hele tiden, og jeg vil jo ikke at jakka skal fremheve det heller. "Hu derre Julia, hu er rød fra livet og opp hu. Ser ikke hvor jakka slutter og dobbelthaka begynner på hu der". Jess. jeg får forresten også helt fnatt av å ha ting nærat halsen min, så den toppen er i hvert fall no-go her. Fra dritkult til fullstendig håpløst på et øyeblikk oppe i hjernen min dette her altså. 

Et annet antrekk jeg satte sammen var det her, også fra Zalando: 

Bluse til Halloween HER - Svarte jeans HER - Pumps HER

 

Grunnen til at jeg skriver "bluse til Halloween" er fordi den minner meg så veldig om klovnen Pennywise i IT. Ettersom jeg vurderer å kle meg ut som han i år, så tror jeg at jeg kommer til å kjøpe den blusen. Jeg synes hun modellen som har den på seg er dritlekker i den, men JEG kommer nok til å bli GANSKE lik på Pennywise ja. buksa er streit nok, kommer kanskje til å bli litt kald på anklene, men sånn er jo bare moten nå, har jeg hørt. De pumpsa er jo også egentlig ganske fine, problemet er bare at jeg har så forbanna breie føtter, og får derfor gnagsår på hele foten av sånt skotøy. NÅR skal de finne opp heldekkende gnagsårplaster egentlig??? 

 

Så langt i shoppingsessionen var jeg altså fortsatt på scratch, uten å ha turt å legge så mye som en sokk i handlekurven. Så hva gjorde jeg da? Jo, da gikk jeg over til kjoler. Da fant jeg disse tre: 

Svart kjole HER - Gul kjole HER - Mariusmønstret kjole HER 

 

Kjole nr 1 er jo megafin. Det eneste problemet med den er at den lille stripa hvor huden synes havner akkurat der min øvre fleskepølse henger, og det blir rart å skulle presse den ut i dette vesle utstillingsvinduet. Oh well. Next. 

Gud, som jeg skulle ønske jeg kunne pulle off den gule bohemen-festival-chill-sommerjente-looken. Men, for det første så har jeg aldri klart det i hele mitt liv fordi jeg ikke skjønner hvordan konseptet fungerer og derfor kortslutter helt når jeg skal prøve å sette sammen noe, og for det andre så hadde jeg og mine 163 cm vassa i den kjolen. Dessverre. DETTE ER VANSKELIG. 

Kjole nr 3 synes jeg var veldig fin da. Den hadde kanskje passa også faktisk. Så den tok jeg bare med derfor. 

Nei, jeg må nok bare innse at jeg ikke er så veldig god på fashion, selv om jeg skulle veldig ønske at jeg var det. Men ut dagen i dag så er det forresten 20% på alle Nellys egne merker på Nelly.com!! Ved å bruke koden FILTER.  Så da går det jo an å prøve og feile litt billigere for meg i hvert fall. 

Vi blogges. 

Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

FRA INFLUENSEN TIL MENSEN

Good mååååååårning! 

Nå sitter jeg her ved stuebordet sammen med det jeg velger å kalle for Macen min for å være så blogger-aktig som mulig, men som egentlig bare er en helt vanlig ikke-fra-Apple-i-det-hele-tatt-pc. Jeg har jo egentlig et eget hjemmekontor (kombinert med gjesterom, treningsrom (1 stk tredemølle), sminkerom (1 stk sminkebord), roterom (x stk rot), Skjeggs kontor/gamingnirvana samt 3D-printer-rommet, som i utgangspunktet ikke tar så stor plass at man trenger et eget rom, men den bråker så forbanna jævlig høyt og så forbanna jævlig lenge at jeg skulle ønske at den kunne flytte ned i et dypt hull i hagen som vi kan grave igjen.), men noen ganger er det deilig med litt change of scenery, også føler jeg meg litt sånn "ok folkens dette er starten på et viktig business meeting" når jeg setter meg ned ved dette bordet. Så jadda.  

Jeg har unna meg et knekkebrød med lettprim og et lite glass biola, før jeg nå straks skal sette i gang med eksamenslesinga. Eksamen er ca akkurat to måneder unna nå, og det er litt WÆÆ.  

In other news så er jeg nesten frisk fra influensa i dag! Men det skal jo seff gå slag i slag, i dag fikk jeg nemlig mensen og venter spent på at noe skal begynne å kickboxe på livmoren min. Det pleier å skje hvert øyeblikk nå på denne tiden, så Skjegg, hvis du leser dette, plis kjøp med sjokolade og ibux. 

Hæppi torsdag<3 vi blogges!

EN RAR BANAN OG LITT SÅNT

Heisann! Sånn her ser jeg ut akkurat nå: 

Man er visst på sitt peneste i 20-åra har jeg hørt. Jaja. 

Jeg sitter her som en nonne fordi jeg har i den hjemmelagde hårkuren min, og venter på at den skal trenge seg inn i hvert eneste hår på hodet og reparere så godt det kan før jeg ødelegger dem igjen. Jeg begynner å bli ganske utålmodig rundt det å få håret mitt ordentlig blondt igjen, og jeg merker at det går utover humøret å gå rundt med rødt hår og platinablond ettervekst. Sånt gjør no merræ. Flekken på håndkleet er forresten hårkur, hvis du lurte. Veit den ser litt ekkel ut. 

Ellers er jeg fortsatt sjuk, og jeg har aldri vært så lei av å se på TV i hele mitt liv. Det er så DRIT KJEDELIG, samtidig som ikke orker noe annet når man bare ligger her og hoster og snørrer, så da har man valget om man vil stirre på TV-en eller på veggen da. 

In other news, så har bananen min blitt brun på en veldig rar måte: 

Brun på den ene siden og gul på den andre, er det en greie for bananer eller åssen er det? 

 

Som dere også kan se på bananbildet så prøver jeg egentlig å studere litt nå. Endte opp med å skrive dette velskrevne, informative, gode innlegget på bloggen isteden hashtag priorities. Akkurat nå som er jeg sjuk er jeg allikevel unnskyldt ettersom innsiden av hodet mitt føles som den bananen. Halvveis råtten og guffete innvendig. 

Vi blogges. <3 

Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

DEN BESTE OG BILLIGSTE HÅRKUREN JEG HAR PRØVD

Heisann! Vi er på dag fire i vårt influensorama her i huset, og vi er i ferd med å kjede oss ihjel. Skjegg spiller på Xboxen sin, jeg sitter ved siden av med pcen på fanget og prøver å lire av meg et eller annet til bloggen, og vi hoster og harker i skjønn harmoni. <3 

MEN! Nok syting over DET. I dette innlegget i hvert fall. Nå tenkte jeg å dele verdens beste hårkur med dere! Og det beste er at du sannsynligvis allerede har alle ingrediensene som trengs på kjøkkenet ditt fra før. For alt du trenger er nemlig dette: 

Egg og olivenolje, samt bittelitt vann. 

Det du gjør, er å ta et par spiseskjeer olje, en spiseskje vann og to egg i en bolle (har du kort hår trenger du bare et egg, har du veldig langt hår trenger du kanskje tre, halver eller doble as needed), bland det sammen og påfør det i håret. Akkurat biten rundt å få det i håret kan være en ganske grisete prosess, så ha et håndkle i nærheten og prøv å stå over vasken. 

Ha kuren i i 30-40 min, før du vasker ut med en god sjampo. 

Nå skal jeg være så ærlig å si at jeg ikke har prøvd sånn helt utrolig mange forskjellige hårkurer i mitt liv, men denne er i hvert fall den beste!! Jeg synes jeg kjenner stor forskjell på håret, og det er ganske C00L. Og jeg verken sponsa av olivenoljeprodusenter eller hønsehus altså, så jeg sier bare det jeg mener her, 

Jeg har begynt med dette ca to ganger i uka, og er spent på åssen håret ser ut om et par måneder til. Nå er jeg jo midt i en prosess rundt å gå fra svart til blond, og da er det i hvert fall viktig at håret får litt good care mellom hver bleiking. Så jepp! 

Fortell meg åssen det går hvis du prøver da B-) 

 

vi blogges! 

Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

JÆVLA HOMO

NÅ er jeg akkurat ferdig med å bingewatche alle episodene av Jævla Homo, som kom ut på NRK tv i dag ( premiere på NRK3 i dag 21:05 på såkalt linær-tv, hvis du bruker sånt)! Etter å ha blitt tatt med på dette eventyret av en dokumentarserie og grått, ledd, smilt og heia, så har jeg noen få ting jeg bare må si. 

Married Men Kissing
Licensed from: Creatista / yayimages.com

 

Nr 1: FOR et nydelig menneske Gisle er????? Finnes det i hele tatt så fine folk? Han fremstår jo som verdens mest ydmyke, sympatiske, forståelsesfulle, morsomme fantastiske fyren i hele verden, og på toppen av det hele har han turt å kjøre på med dette prosjektet. Herregud jeg synes bare han er helt fullstendig glitrende nydelig. 

Nr 2: Kompisen min Odd Simen er med i program nr 4, og han er bare superflink og megarå!!<3 Herregud, jeg er ganske stolt nå altså. Følg han forresten på insta:

Nr 3: Jeg synes denne dokumentarserien var en av de beste jeg har sett på lenge. Som nevnt synes jeg at Gisle gjør en råbra figur, og viser at til og med der hvor han kanskje er litt skeptisk, viser åpenhet og forståelse. Han tar for seg mange typer miljøer i serien, og vi blir litt kjent med mange forskjellige mennesker med mange forskjellige legninger. Herregud, jeg synes bare at det var så fantastisk bra. Dette TRENGER vi. 

Nr 4: Ja, dette trenger vi. Vi ser også i serien at Gisle (litt spoiler alert) får være gjest i det første homofile bryllupet som holdes i en Norsk kirke. Det er ganske sjukt at vi måtte helt hit til 2017 for å få til det, men nå er loven endelig på plass. Men, det betyr dessverre ikke at kampen er over. Vi har mye vi må stå opp mot, både ute i verden og her hjemme. Men vi gir oss aldri, for alt er love. <3

Du kan se alle programmene HER

vi blogges! 

Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

10 PERFEKTE PYSJAMASER TIL INFLUENSASESONGEN

Inneholder annonselenker

Hei og hoppsann! Som nevnt tidligere i dag på bloggen, så er jeg stappfull av influensa akkurat nå. Jeg fryser og svetter om hverandre, har vondt i hele kroppen og innsiden av halsen ser ut omtrent sånn som jeg tror det ser ut i helvete. Men det verste av alt: jeg eier ikke en eneste pysj. GUDAMEI så deilig det hadde vært å kunne krype seg inni sin egen pysj akkurat nå...Altså, det er ikke det at baggybukse og kjærestens t-skjorte er så ille altså, men det er jo noe helt eget med en pysj som bare er din, til odel og eie. Og nettopp derfor har jeg lett for å begynne å leite etter pysjamaser og lignende på internett hver gang jeg er syk. Så, siden jeg bare ligger her og ikke orker noe som helst og dermed ikke får gjort en dritt som er bra for bloggen, så tenkte jeg at jeg kan jo dele de pysjene jeg har funnet som jeg har mest lyst på da. Aner ikke om sånt er gøy, men det har vel skjedd kjedeligere ting på blogger før. Tror jeg da. Veit ikke. 

ÆNIVÆI! 

Dresspysj HER - Hollywoodpysjen HER - Cheeta-kjole HER 

 

1: Med denne fancy dresspysjen fra Zalando kan du gå rett fra senga og på jobb, eller rett fra senga og til sofaen. Er det en dress? Er det en pysj? Er det pysj som ser ut som en dress, eller er det en dress som ser ut som en pysj? Hvem veit? Fint og flott er det i hvert fall. Hvis du er av typen som liker å føle deg On Point, fresh og viktig, også i influensasesongen, så er dette pysjen for deg. 

2: Den berømte Hollywoodpysjen! Føler du at du har sett en lignende pysj før? Kanskje i en eller annen hollywoodfilm hvor noen har for eksempel; INFLUENSA? Ja, det er følelsen jeg fikk også. Med disse stripene nærat kroppen kan du også være en verdenskjent filmstjerne. Ta et selfie med litt røde feberkinn og denne pysjen og legg det ut på insta; vips så har du din egen stjerne på the walk of fame! 

3: Med denne sexy lille saken kan du få frem den sexy siden ved influensaen din. Bruk den hese stemmen til din fordel, og vis at du er et forbanna deilig menneske til tross for litt sår nese og litt fryse- og svettetokter her og der. 

Kimono HER - Onesie HER - For stor pysj med skrift HER

4: Ahh, ta på deg denne kimonoen fra Nelly og bli med på en kulturell reise vekk fra alt som heter snørr og svette, til en vakker blomsterhage i Japan idét du tar på deg denne fløyelsmyke morgenkåpen. Kimonostoff mot huden må jo være det mykeste, beste, deiligste stoffet i verden når man trenger en klem men ingen gidder å klemme deg. Kjøp en kimono, og ha på deg en klem hele tiden <3 

5: YES, en jumpsuit for inneligging! Problemet her er at hvis du sliter litt med magen grunnet denne forferdelige influensaen din, og samtidig fryser en del, så er det kjipt å måtte kle av seg alt bare for å få gått på do. Eventuelt går det sikkert an å sy inn en slags bakluke, hvis du er av den handy typen. 

6: Å krype inn i en stooor t-skjorte med matchende mønstret bukse fra Zalando gjør deg for det første litt gladere fordi du føler deg bittelitt sånn fashionguru, fordi du matcher og greier liksom, og for det andre så er den forvirrende skriften et fantastisk middel for å få eventuelle besøkende eller samboere til å kikke litt ekstra på deg, legge merke til hvor utrolig stakkarslig du ser ut og gi deg litt ekstra sympati og klemmer. Er du heldig så kjøper de litt sjokolade til deg også, hvis du passer på å klynke og huffe litt. 

Calvin Klein pysj-skjorte HER - Sexypysj HER - Ralph Lauren Pysj HER - Hettegenserpysj HER

7: Hvis du ikke visste det, så er det viktigste når man er syk å snørre på merkeklær. Da føler du deg rik, og det er en god følelse. Dessuten veit du at når du sover trygt under dyna, så har du selveste Calvin Klein trykket tett inntil brystet. Fantastisk. 

8: Du er kanskje ikke akkurat in the mood for sex og sånt når du har 40 i feber og spytter opp blodige snørrklyser, men du kan jo late som med denne nattkjolen. Eller så har du kanskje bare et behov for å føle deg litt ekstra fin, og det er veldig viktig å lytte til når man er syk! Du er din egen flue, du flyr selv. <3 

9: Ralph Lauren-pysjen, i likhet med Calvin Klein-pysjen, er en måte å kunne sove som en vellykket businessmann/kvinne. Har du en hemmelig drøm om dette er RL-pysjen et must. Pluss at når du daffer rundt i stua med dassrullen i den ene hånda og paraceten i den andre, så kan du late som du har viktige telefonsamtaler med store investorer og sånn. Pysjen gjør denne leken SÅ mye mer autentisk, jeg lover. 

10: Hettegenserpysjen er den perfekte pysjen hvis du er frossen av deg, og kjæresten din er lei av at du alltid stjeler genserne hans for å sove i dem. I denne pysjen er det også inkludert et tidfordriv, den tråden som brukes til å stramme hetta er nemlig helt perfekt til tygging, tvinning og knyting når du er så dårlig at du ikke orker noe annet enn å ligge tilnærmet stille. Magisk! 

 

Så, hva trur du? Hvor viktig er pysj når man er sjuk? Hva slags pysj bør man velge? Hvem VAR egentlig bananer i pysjamas, og hvorfor gikk de ALLTID i pysjamas? 

Vi blogges. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

JEG SOV IKKE I NATT, JEG LÅ BARE OG BADET I MIN EGEN FEBERSVETTE

 

 

Jeg ligger her i senga, og har massiv influensa.

Trur eg. 

Det lukter mat i nabolaget, noe med poteter og egg ja.

Trur eg. 

Jeg hoster og harker, og kan ikke en gang klage på vanlig vis på bloggen min,

trur eg. 

Fordi en mann ved navn Aylar Von Kuklinski har utrfordret meg til å skrive kun på rim. 

trur eg. 

Jeg sov ikke i natt, jeg lå bare og badet i min egen febersvette

trur eg. 

Nå ønsker jeg at denne forferdelige tilstanden skal lette.

trur eg. 

Eg er svolten, og bør nok gå ut av senga nå

trur eg. 

Men er litt mat verdt den långe turen inn på kjøkkenet då? 

Det trur eg ikkje. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

ER BOLLEMUS TEIT ELLER BRA?

Jeg sitter her og lurer fælt, funderer, filosoferer.

Jeg googler overalt etter svar, som kan hjelpe meg her jeg strever. 

 

Jeg har sittet her før, som jeg sitter her nå, i mitt eget, kunnskapsløse hus. 

Det jeg googler om er; er det teit eller bra å være eier av bollemus? 

 

Jeg googler jo alt man skal skamme seg over,som den gangen jeg googla strekkmerker. 

Jeg visste ikke da, det jeg vet nå, man skal skamme så skambeinet verker! 

 

Så skal man skjemmes av hårete tær, og hårete legger og knær! 

Og ærukke' flau over veiviserstien, så vit at du HVERTFALL er sær. 

 

Også skal vi skamme oss for albuene våre, hvis de er for runde eller spisse.

Og husk å bli flau på en offentlig do av "tss"-lyden når du skal tisse. 

 

Skam deg for små lepper, skam deg for store! Og skam deg for de midt imellom. 

Skam deg for måten du går på og står på, noe annet blir ikke tale om. 

 

Men én ting jeg ikke har skjønt helt til nå, til tross for at jeg er eier av a. 

Så svar meg på dette, skamutnevnerne der ute; 

 

ER BOLLEMUS TEIT ELLER BRA?!?!? 

 

Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

IT - DEN JÆVLIGSTE FILMEN EVER

Her om dagen var jeg og Skjegg på kino. Det var Skjeggs bursdag, og han hadde lyst til å se på IT. Du veit, den ekle klovnen som nærer av barns frykt osv. Jeg hadde sett Annabelle 2 på kino for et par uker siden, og forbanna meg på at jeg aldri skulle se på skrekkfilm på kino igjen. Jeg er lettskremt og skvetten, jeg blir støl i armer og bein av spenninga, og jeg LIKER IKKE å se på skrekkfilm. Jeg er ikke laget for det. Jeg er for pysete, og det innrømmer jeg gladelig.

Red Balloon In The Sky For Celebration Or Party
Licensed from: stuartmiles / yayimages.com



 Men, ettersom det var min skjeggete halvdels bursdag, så ga jeg etter og ble med likevel. Vi gikk innom kino-kiosken, jeg unna meg litt ekstra smørkrydder på popcornet fordi jeg synes jeg fortjente det, også bar det inn i kinosalen. Jeg hadde hørt at det var en del folk som kledde seg ut som klovner og satte seg i saler hvor IT skulle vises, så jeg fikk Skjegg til å gå først og klarere at området var killer clown free. Da det var gjort satte vi oss rolig til rette, og jeg prøvde å manne meg mentalt opp til det som skulle komme. 

Jeg skalv. Jeg skvatt. Jeg skreik. Jeg rista. Jeg var på nippet til å begynne å grine av skrekk, men da var heldigvis reklamene endelig ferdig. Også begynte omsider filmen. 

IT handler om en gjeng med unger, som etterhvert får gleden av å treffe denne drapsmaskinen av en klovn, da, ikke sant. Og jeg må si: til tross for at jeg hadde fått skvetti på meg skikkelig vondt i kneet da filmen omsider var ferdig; så er det den absolutt beste skrekkfilmen jeg har sett. Ikke nødvendigvis fordi den inneholdt masse jumpscares eller at klovnen i seg sjæl så veldig skummel ut, men fordi det er veldig sjeldent det kommer en skrekkfilm som har en så god story. Så jeg må gi den 10 av 10 jeg asså! 

Jeg tvang Skjegg til å se en episode med mummitrollet sammen med meg før vi la oss da (og NEI, SELVFØLGELIG ikke en av de med hufsa, det holder med èn skrekkfilm på en kveld ikke sant), og det roa sjela såpass at jeg fikk sove uten å ligge våken og tenke på monstre under senga. Så der har dere et pro tip. 

Vi blogges! 

Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

 

KJÆRESTEN MIN HAR FORLATT MEG FOR EN ELG

Inneholder annonselenker

Det satt ei ung jente i Svene, 

hun gråt og var ensom og alene. 

Hun var blitt forlatt,

for mannen skulle på jakt.

og skyte på elg, kjære vene. 

 

"Hva skal jeg finne på nå a?"

Tenkte Julia og fikla med fingra. 

"Jeg må finne på no,

men hva, mon tro? 

For å takle aleinetida!" 

 

Julia fant fram vekselet.

Så kjøpte hun dette mobildekselet! 

"Ja, nå skal du se

jeg blir insta-suksè, 

hvis jeg tar bilde av alt detta skrangelet!"

 

Etter det tenkte Julia "hvor blir han av a?" 

Så da kjøpte hun denne klokka! 

I rosa og gull, 

nei, det er ikke tull, 

hun ble den kuleste kidden i blokka! 

 

Men Julia var fortsatt alene. 

Så hun tenkte "jeg får gå ut og trene!" 

Så hun fant dette settet,

som hindra puppene i å sprette,

og hun fritt kunne puste og pese. 

 

Men hun ble ferdig, og atter ensom. 

Nei, elgjakta er ikke morsom. 

For Julia er en klegg

på sin kjære kjæreste Skjegg.

"du må holde meg i hånda, sånn SÆRR liksom". 

 

Når intet ble givende for Julia

Hva endte hun opp med å gjørra? 

Jo, hun skrev et dikt, 

med annonselenker og slikt, 

så hun kan få råd til noe dasspapir for å tørke bort snørra. 

 

Jeg gruer meg til elgjakta begynner. 

PS: Akkurat nå (etter tre år som blogger) har jeg skjønt hvordan de derre annonselenkene fungerer. Så blir nok kun reklameinnlegg her fra nå av, snakkes. 

 

Vi blogges! 

Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

 

 

 

 

 

 

 

HVIL I FRED PER FUGELLI.

En klok, vis og vanvittig god mann er død. 

 

Maren møtte Per en gang på Radiumhospitalet. Hun var inne i rommet der hvor hun fikk strålebehandling, og så at Per sto utenfor da hun kom ut igjen. Fugelli var omgitt av folk med kamera og mikrofon, men de fikk blikkontakt og Maren gikk bort og spurte om hun kunne få lov å gi han en klem. For sånn var Maren.  "Selvfølgelig" svarte Fugelli med et stort smil og klemte henne ordentlig godt og kysset henne på kinnet. For sånn var Per Fugelli. Maren synes han var så klok, og virket så trygg. 

Mine tanker går til familie, venner, og alle Per Fugelli har berørt. 

Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

FEM SORGFASER OG ET HALVT ÅR SIDEN DU DØDE

I dag er det et halvt år siden Maren døde. Den helt vanvittig gode, fine solstråla av ei søster jeg var så heldig å ha ved siden av meg i alt som var bra og alt som var kjipt de første 20 åra av livet mitt. Maren som jeg var, og fortsatt er, så vanvittig avhengig av. Hvordan dette halve året har gått veit jeg egentlig ikke. Det har vært fullt av tårer, mareritt, angst, sinne og tanker om å gi opp. Jeg har grini i alle klemmer jeg har blitt tilbudt å grine i, jeg har vridd meg i smerte på gulvet, jeg har hatt søvnløse netter fulle av forvirring over livet og hvem jeg er.

SONY DSC

Da pappa døde for snart halvannet år siden mista Maren og jeg mye. Vi mista han som lærte oss å ikke være redd for å værra oss sjæl, og gi faen i hva alle andre mente. Vi mista han som lærte oss terapien i det å fiske. Vi mista kanskje han vi konstant måtte passe på at ikke drakk seg ihjel, men med det så mista vi også han som lærte oss å aldri gi opp. Vi mista også han som var mye av grunnen til at Maren og jeg sto så sterkt sammen og var så nære. 

Da Maren døde for et halvt år siden følte jeg at jeg mista alt. Halve sjela mi ble borte. Maren var død, og meninga med livet føltes plutselig bare så jævlig grunn og mager. Storesøstera mi, som alltid passa på, sto rett ved siden av, lytta til og tok vare på alle rundt seg. 

Men, til tross for all denne grininga, angsten og tankene om å gi opp, har jeg etterhvert begynt å se og føle på hva livet har å by på igjen. Jeg har festa med den beste venninna mi, som jeg bare veit at alltid er der. Jeg er forbanna heldig som har den kjerringa. Jeg har hatt free access til Skjeggs armkrok, og fått muligheten til å bade med elefanter, spise skorpioner og utforske Bangkoks gater med han i sommer. Jeg har fått reise på en helt sjukt fin tur sammen med mammaen min, og sett 1000 ting jeg aldri har sett før. Mammaen min er forresten verdens beste mamma. Jeg har fått ha lange, dype samtaler med bestemor, om ting som bare vi to forstår. Det betyr mye. Jeg har gode venner og familie rundt meg som jeg veit at jeg bare kan ringe til, som tar meg med på kjøreturer for å sladre og skravle, som danser med meg på fest og som inviterer meg på salat men lager pannekaker isteden fordi de veit at slankern er noe dritt og at noen ganger er alt man trenger et par jævla digge pannekaker. 

Men innimellom det å faktisk være takknemlig og glad over disse tingene, har jeg gått gjennom en del følelser det har vært vanskelig å forholde seg til. Jeg har egentlig alltid tenkt på de fem sorgfasene som noe uekte Hollywood-greier, men dette halvåret har jeg blitt litt schooled akkurat der. De har kommet som perler på ei snor.  

Fornektelse. Jeg trodde ikke på dem da de sa at Maren kanskje ikke kom til å overleve. Jeg trodde ikke på det da jeg sto ved siden av Marens seng og holdt henne i hånda mens de tok vekk alt som holdt henne i live. Jeg trodde heller ikke på det da jeg sto og så på at kroppen hennes ga opp og hun sluttet å puste, uten å kunne gjøre noe med det. Og jeg trodde ikke på det i flere måneder etterpå. Jeg venta på å våkne opp fra detta jævla marerittet. 

Sinne. Detta jævla marerittet. Etter begravelsen var det ikke mer igjen av meg enn frustrasjon over å ikke kunne reise tilbake i tid. Men å gå rundt å være forbanna på alt og alle kom heller ikke til å bringe Maren tilbake, og det var jo i tillegg så stikk i strid med hvordan Maren var. Denne fasen var vinglende og rar for meg. Den reiv meg opp på innsida.

Forhandlinger.  Hvis jeg bare hadde gjort noe annerledes. Hvis jeg hadde lagt litt mer press på henne til å ta en ekstra biopsi tidligere, hvor jeg hadde søkt enda litt mer på internett etter hvorfor hun fikk kreft, hadde jeg klart å stoppe det? Og hva faen skal jeg gjørra nå, hvor er Maren nå? Finnes det noe etter døden? Klarer jeg å finne ut at det? Er jeg kapabel til å følge etter? Dø, du også? Hvordan da? Piller? Rifle? Barberblader? Nei, det er du ikke, Julia. For feig til å leve, for feig til å dø. Der haru deg. I denne fasen var jeg såpass opprevet inni meg etter det forrige stadiet, at jeg helst bare ville flå av meg hele huden og bruke den som et hvitt flagg. 

Depresjon. Jeg begynte å ikke gjøre så mye annet enn å sove, grine og spise. Livet hadde hoppa fra tragedie til tragedie, jeg var så sliten og alt var så meningsløst og jeg ville bare bli ferdig med de åra jeg hadde igjen på jorda. Jeg greide ikke se hvordan livet kunne bli bra igjen når det var så jævlig mye som mangla. Verden var mørk, dyster og urettferdig, og den fineste personen jeg hadde i livet mitt, som sto meg aller nærmest og som jeg regna med alltid kom til å værra der, var ikke der mer. Skriv litt, les til eksamen, gå deg en tur. Hvorfor i hælvete skal man det når den eksistensielle angsten gjør deg til et offer for en verden du ikke aner noen ting om? Du veit ikke hvorfor du er her, du veit ikke hvor du kom fra, du veit ikke hvor du skal. Hva faen er poenget med å sitte her en livstid, følge noen normer og regler, jobbe, sove, angste og repeat? 

Aksept. Det gikk en stund. Jeg vingla mellom de fire første fasene og fikk ikke huet mitt på plass. Men så skjedde det noe litt rart. Jeg våkna bare en dag og kjente for første gang siden Maren døde på den følelsen at livet kunne bli bra likevel. Det kom aldri til å bli det samme, men det kunne bli et fint liv likevel. Og det å vite at den følelsen eksisterte var nok til å viske vekk alle de tidligere tankene om at livet var så meningsløst at man like godt kunne avslutte det selv. 

 

Den følelsen kommer oftere og oftere nå, og det er et steg i riktig retning tror jeg. Savnet kommer aldri til å bli noe mindre, men vi som er igjen må leve for Maren. Og det skal vi. 

vi blogges. 

// Marens kamp mot kreft

// MAREN

// Å leve videre og sånn

// Du må banne mer, jenta mi

// <3

// 23.03.17

// Gratulerer med dagen Maren.

Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

 

UKAS...

Siden det er tirsdag i dag, så passer det jo bra med et altfor forsinka "ukas ditt og datt"-innlegg. Jeg liker dem best når de er altfor forsinka. Jeg har ikke gjort så mye denne uka som har gått, men som alltid har jeg opplevd litt småtteri jeg kan kna ut såpass at det holder til et innlegg da. 

UKAS "HJELP MEG MAMMA": Jeg skulle stemme i går. Det var fire år siden første gang jeg stemte ever, og etter å ha tatt en siste valgomat for safety sake så dro jeg i vei mot byen for å gjøre min borgerplikt. Men på veien dit begynte jeg å bli forbanna nervøs. Jeg er ikke så god på å holde nerver i sjakk på generell basis, og blir stressa når jeg skal gjøre noe ukjent. Jeg er en av dem som øver meg på telefonsamtaler en halvtimes tid før jeg faktisk ringer og sånn. Nå som jeg har flytta passa det best for meg å stemme i Kongsberg fremfor i Hvittingfoss, noe som vil si noe helt forferdelig: Jeg måtte gjøre det uten mamma. For fire år siden sto mammaen min ved siden av meg i køen og beroliget meg, sørget for at jeg hadde med valgkortet og forklarte hvordan jeg skulle gjøre dette her. Denne gangen måtte jeg klare meg sjæl. Ikke hadde jeg med valgkortet heller, som den svima jeg er. Men da jeg først kom inn i valglokalet ble jeg losa flott igjennom, det greiene inne i avlukket var langt fra så forvirrende som jeg huska (det var jo tross alt bare å velge riktig lapp, kan du si, og brette den riktig), de ble ikke sinna på meg fordi jeg ikke hadde med meg valgkortet, og jeg var ferdig på null komma svisj. Pjuh! 

Klapp på skuldra til meg. 

 

UKAS SAMTALE: Jeg var innom GameStop her om dagen, og hver gang jeg er innom GameStop så går jeg rett bort til hylla med Kingdom Hearts i. Der står jeg en stund og drømmer meg bort mens jeg vurderer å kjøpe meg ps4 kun for det ene spillet sin skyld. Jeg er veldig glad i Kingdom hearts, men jeg er også veldig dårlig på navn og sånt. Så kom jeg i prat med han bak kassa da, og vi fant ut at vi var blodfans av KH begge to, noe som jeg synes er megaultrasupergøy da jeg ikke kjenner et eneste annet menneske som har spilt det før. Men det hadde han, og det virka som om han kunne alt som var å kunne i hele verden om det. Jeg blir alltid veldig glad når jeg får muligheten til å snakke om Kingdom Hearts med noen som er like glad i det som meg, og selv om jeg dreit meg ut skikkelig med at jeg glemte navnet på spillet og ikke ante hvem Leonard Nemoy var (jeg veit det nå fordi han schoola meg skikkelig), så synes det var så trivelig at nesten bare måtte skrive det her ass. Så hei til deg GameStop-mannen!! 

omg<3333333333333333333333333333 

 

UKAS STRUGGLE: Jeg prøver å gjøre meg sjæl blond igjen nå om dagen. Det har endt i et gingerorama med en ettervekst som kan gi deg sveiseblink. Noen som har noen tips eller? Jeg har bleika det to runder, og nå meg uansett ha litt pleiepause tror jeg, ellers kommer hele håret til å dette av. Fy fæsen life ass. Struggle. 

Magisk. 

UKAS KOSELIGE OG HYGGISE NYHET: Jeg og Skjegg feira ettårsdag på lørdag! Så han ordna i vei med fancy middag, roser og tente lys og hele pakka ass. Det var sjukt koselig <3 Jeg er glad for at han har holdt ut med meg i et helt år. Jeg er klar over at det er en prestasjon. 

Forholdet vårt oppsummert i et selfie. 

 

Så, det var ukas ukas! Vi blogges B-) 

 

Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

HVORDAN UNNGÅ CLICKBAIT!

 Vi hater å elske det. Vi elsker å hate det. Alle SoMe-tilhengeres største irritasjon, alle bloggeres største hjernetrim.I timesvis kan vi sitte og fundere, vurdere og utprøve forskjellige overskrifter, som alltid vil kunne bli enda bedre. Enda mer fengende. Enda lenger fra det teksten egentlig  handler om. Enda mer clickbait. 

Jada, thumbnails er viktig. U know it. 

Så, hva er egentlig clickbait? Hvordan fungerer det? Hvordan lurer det hjernen din til å tankeløst trykke på linken, til tross for at du VEIT du kommer til å bli skuffa? Er det nysgjerrighet? Håp om at DENNE gangen MÅ jo overskriften stemme fordi det er jo ingen som SKRIVER sånt hvis det ikke er noe skikkelig juicy stuff? Eller er det bare blitt akseptert som en del av The SoMe Life? Ikke veit jeg. Men nå som jeg har blogga i noen år selv, så føler jeg at jeg har lært meg et og annet om dette forunderlige konseptet. Jeg har også vært nødt til å kjenne på fristelsen til å kjøre litt clickbait sjæl, hvor tricksteren i meg havner i kamp med integriteten min, og det blir et voldsomt slag om plassen. Noen ganger har clickbaitoverskriften vunnet også her, men aldri uten en følelse av dyp skam i kroppen når jeg trykker publiser. 

Illustrasjonsfoto av følelsen jeg får når jeg for 100000000ende gang blir lurt inn på en link av en clickbaitoverskrift samtidig som neglelakken min er i ferd med å smuldre opp og brunkremen sitter litt løst i hårfestet.

Uansett, så funker det. Hvorfor veit jeg som sagt ikke, men uansett om du er en blogger som ønsker å utvide leserskaren ved å lure dem inn i en evig dans av forventning og skuffelse, en journalist som sliter litt med å komme seg opp og fram og virkelig TRENGER at du trykker på den kattevideoen, eller og du bare vil lære deg å unngå clickbait en gang for alle (med fare for å skyte meg sjæl i leggen, er på farlig grunn som blogger her nå ass), så skal jeg gi deg det verktøyet du trenger for å utdanne deg litt på feltet: En liten clickbaitguide. La oss bare ta for oss det helt grunnleggende, de basice triksene liksom. Go!

 "DU VIL IKKE TRO...": Joda. Du vil det. Det vil faktisk ikke være noe særlig vanskelig å tro på i det hele tatt, fullstendig believable faktisk. Med denne starten i en overskrift kan jeg nesten gi deg pengene tilbake-garanti på at det du leser som du trodde ville være spektakulært og mind blowing, i største grad og beste fall vil være mildt interessant. Sannsynligvis ikke det engang. 

 "DETTE VIL FORANDRE HELE LIVET DITT...": Nei. Det vil det ikke. I beste fall vil du tenke "jøss, sånn har jeg ikke tenkt på det før" eller lignende, før du scroller deg videre og har glemt den nylig tilegnede kunnskapen om meningen med livet idèt du bremser scrollefingern til fordel for en video av kvisepopping. 

 "SLIK BLIR DU RIK OG VELLYKKET OG FÅR VERDENS BESTE SEXLIV OG BLIR LIKT AV ALLE": ...Og sånn da, kanskje ikke akkurat DEN overskifta der, men dere skjønner. Hadde svaret på sånne spørsmål fantes i halvshady, viralgående avisartikler så hadde vel alle vært rike, vellykket, hatt verdens beste sexliv og blitt likt av alle. 

"DERE KOMMER TIL Å FÅ SJOKK NÅR DERE LESER DETTE...": Nei. Det gjør vi ikke. En sjokktilstand vil ikke fremkomme av at forfatter har fått seg ny katt eller lengre vipper. Så, dersom du er i ferd med å klikke deg inn på en slik link men er litt redd fordi du ikke har ambulansepersonell med stresstepper og blodtrykksmåler og sånn i nærheten; det går nok bra likevel. 

 "VI AVSLØRER DEN STORE HEMMELIGHETEN OM...": Nei. Det er ikke noen stor hemmelighet. i 90% av tilfellene er det ikke en gang en LITEN hemmelighet. Har dere knekt koden for å kunne spise hva faen du vil, ikke trene og samtidig gå ned i vekt sier du? Også er konklusjonen i artikkelen likevel at det som skal til er å spise litt mindre og trene litt mer sier du? Den er god. 

"DENNE TINGEN KLARER DU DEG IKKE UTEN": Med mindre artikkelen handler om oksygen, vann, mat, søvn eller lignende; så gjør du faktisk det. Det er selvfølgelig kjekt med en selvlysende fyrsikkeske eller en gummigreie du kan legge i vasken så ikke matrester og sånn får tetta avløpet, men du KLARER deg uten.

 "DU KOMMER ALDRI TIL Å GJETTE HVA SOM SKJER NÅR...": Grunnen til at du ikke klarer å gjette det (med mindre du faktisk klarer å gjette det, som ganske mange faktisk klarer før de klikker seg inn på en sånn sak), er fordi det ikke er så interessant at du har brukt masse tid på å konstruere hypoteser på feltet. Rett og slett. 

 

Dette er jo seff bare de helt basice greiene, som sagt, men nå kan du i hvert fall senke forventningene noen hakk om disse overskriftene skulle dukke opp. Og når du først har innstilt hjernen på det, så kan det jo faktisk hende at du finner sakene kjempeinteressante!! Lykke til med SoMe-manøvreringen folkens; det er et slit. 

#MedVennligHilsenDobbeltmoralskBloggelure 

Vi blogges!

Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

SLUTT Å KLE DEG SOM EN DASS JULIA

Hei og hopp! 

I dag sitter jeg her i godstolen i stua og tenker på en del ting. Blant annet tenker jeg på hvordan det var å være en levende organisme i den tiden dinosaurer vandret rundt her på tellus, men rekker ikke tenke så mye på det før jeg innser at alle referanser jeg har lagret i hjernen som peker lengre tilbake enn andre verdenskrig er hentet fra Istid-filmene. Vurderer å ta opp igjen historiefaget. Jeg husker forresten at jeg lagde en egen sang til melodien "i'm yours" for å huske det som sto i kapittel 1 i historieboka. Den sangen husker jeg fortsatt, og takket være den kan jeg liste opp Homo habilis, Homo erectus, Homo Heidelbergensis, Homo Neandertalis og Homo Sapiens på rams i riktig rekkefølge. Dermed blir jo faktisk første del av dette avsnittet reinspikka løgn. Jeg er lystløgner nemlig. 

"Heihei visste du at brennmaneter er godt når du spiser dem rå, prøv det, hør på meg, se på knærne mine de er rare så jeg må nesten snakke sant her, prøv å spis brennmaneter da!!"

Ænivæi! Over til dagens lille poeng. I går satt jeg og Skjegg og pratet om løst og fast, sånn som vi gjerne gjør innimellom, ikke sant. Kjærester har jo en tendens til å prate litt sammen. Det er i hvert fall det jeg har lært på Gossip Girl, så jeg prøver å gjøre sånn som dem. Etterhvert kom vi inn på om det var noe vi mente at den andre kunne gjøre for å holde forholdet på topp, eller om vi hadde noen såkalte "klager" da, kan du si. Jeg tenkte meg om før jeg sa at han kanskje kunne kalle meg pus og sånn litt oftere samt se på disneyfilm med meg innimellom, men at utover det skulle jeg eventuelt sende klagene mine skriftlig via samboerskapsklagenemda. Da det var Skjegg sin tur tenkte han seg nøye om. Han nølte litt før han sa "Jeg synes det hadde vært veldig koselig om du kanskje hadde lyst til å pynte deg litt mer...eller i hvert fall ikke kle deg som en dass hele tida". 

Min første reaksjon var selvsagt ildrøde, dødelige flammer i øynene, feministnevene knyttet og hoggtenna på tørk. Men, så var det som om fashionlivet mitt det siste året passerte i revy foran øynene mine, og disse bildene fadet inn og ut av hjernen min...

 

Dette er ca hvert eneste "dagens outfit" jeg har lagt ut på bloggen siden jeg begynte å blogge. Det hører også med til historien at noen timer han sa dette hadde jeg gått i en altfor stor baggybukse, en altfor stor t-skjorte med looneytunes på samt joggesko som jeg bare hadde tatt sånn halvveis på, aka bare tråkka ned bakre del. Håret i en kjapp dott og ei lilla regnjakke over den loffer-aktige looken, og jeg var good to go. Jeg kan vel nesten ikke si noe annet enn følgende: Unnskyld, kjæresten min. Jeg er blotta for fashionsense, jeg gir litt for mye faen i hvordan folka på KIWI Lampeland synes jeg går kledd og jeg hater virkelig å ha på meg BH. Men jeg skal prøve å pynte meg litt mer noen ganger. For... jeg ser poenget ditt. 

 

Vi blogges, forhåpentligvis i litt finere klær <3 

Lik Juliafrika på Facebook her!

Instagram her

Dobbelthakeinstagram her

 

 

hits