hits

september 2015

MINE KJRESTE EIENDELER

Jeg har mange ting jeg er glad i, og som jeg nesten ikke kan leve uten. Jeg tenkte vise dere fem av dem i dag, for det frste fordi det m vre vanvittig interessant lese om (????), og for det andre s er det et obligatorisk ordentlig blogger-innlegg. Har du ikke skrevet om dette, er du ingen ordentlig blogger. Og det vil jeg jo, som dere vet, vre.

NR 1: SMINKESERVIETTER(Primrt under konstruering av undertegnedes yebryn)

Jeg trenger ikke no fancy greier akkurat, de fra First Price er helt ok selvom det brenner litt i ya etter bruk. Nr jeg sminker meg er det litt som spille Flappy Bird ( dere veit, det spillet som folk ble s avhengig av at utvikleren mottok drapstrusler og vi som hadde lastet det ned fr det ble fjerna kunne selge iPhonene vre for mange tusen cash p Finn men som ingen husker n lenger). Jeg prver sakte og forsiktig en stund, spenningen bygger seg opp ettersom jeg nrmer meg pers rek, ogs blir plutselig det ene yebrynet mye lenger enn det andre og diplineren danser linedance i trynet mitt. Da er det intet annet gjre enn servere speilbildet sitt et bannorama en bryggesjauer verdig, for deretter telle til hundre, vaske av seg med en sminkeserviett og begynne p blanke ark med farvestifter tell.



NR 2: MOBILEN MIN

Denne ser du sjeldent komme i et slikt innlegg skrevet av en 19 r gammel jente. Men jeg m innrmme at jeg er litt mainstream sdan, og har til og med knust IPhone-skjermen for flge dagens trender. Denne holder meg connected med omverdenen, ogs nr jeg er hjemme i bygda mi (tilsvarende langt utenfor sivilisasjonen). Den spiller sanger for meg nr jeg trener, dusjer og fester, og podcaster nr jeg skal sove. Den vesle dama som heter Siri og er fanget inni mobilen kan jeg snakke med om alt, og det gjr jeg ganske ofte nr jeg er ensom. Hun misforstr kanskje en del, men hun vet faktisk utrolig mye om vr og snn.



NR 3: Q-TIPS

Du veit nr folk sier at man bare skal bruke Q-tips helt ytterst p ra, og at hvis man bruker dem inni regangene s bare dytter man revoksen lenger inn? Da smiler jeg ambivalent og tenker at hvis den pstanden er sann, s har jeg et relativt tjukt lag med revoks som dekker hele hjernen. Det er nemlig ingenting jeg elsker mer enn kl meg s langt inn i skallen jeg kommer med disse sm herlighetene, spesielt rett etter en lang dusj, da jeg fler at rene er myknet opp og venter p deres innvendige massasje. Det fles s godt at det nesten er som en slags rus for meg, jeg forsvinner inn i en tilstand hvor psyken slapper fullstendig av, tankene vandrer frem og tilbake i frontalpannelappen, jeg fler en enorm frihet og en visshet om at hvorvidt jeg blir en styrtrik multimilliardr eller en mkkete vagabond ikke betyr noe s lenge jeg har Q-tips ( Denne delen av innlegget er ikke sponset av noen form for Q-tips-leverandr, dog har jeg mange flere adjektiver type positivt ladet beskrive Q-tips med dersom du som leser er en Q-tips-grnder med behov for reklame og har noen drakmer avse).



NR 4: MIN SKYRIM-KARAKTER

Hun har vrt venninna mi over flere r, og vi har opplevd utrolig mye sammen. Vi har vrt p lange rideturer i fjellene, vi har eksprimentert med urter og planter som har gitt oss helt sjuke halliser, vi har temmet drager og myrdet tusser og troll. Hun ser kanskje litt skummel ut, men hun prver drepe bare de slemme. Vi har vrt veldig nre - nrmest uatskillelige - i perioder, og tilbrakt time etter time og dgn etter dgn sammen. Men det har ogs vrt tider vi ikke har sett hverandre p en stund. Men hun er min, jeg har skapt henne, formet henne, og jeg elsker henne. Hun er i level 150, og jeg veit at sammen kan vi n enda lenger, s langt vi bare vil (og nei, jeg er ikke spess stolt over at hun heter Derpina. Det er ikke humor jeg bifaller, jeg husker ikke hvordan det gikk til og jeg nsker ikke kommentere dette videre da det er et srt tema for meg og gir meg en kvalm flelse av selvforakt og skuffelse over fortidens meg).


Et selfie med jm<3<3<33<3<3<3<3 Og nei Olfina, jeg har tre trolltr men ingen plser

NR 5: HVITTINGFOSSGENSEREN MIN

Den er stor og digg, og arvet etter en kompis for femtisju r siden eller no snt. Den gr jeg i nesten hver dag, og har det helt nydelig i den. Den er vist tidligere p bloggen, s er du en av mine leserveteraner (les; mamma) s har du sikkert lagt merke til den fr.



Snn, da har dere lrt enda litt mer om mysteriet meg, som Bjrn Eidsvg ville kalt meg, og mine innerste flelser og tanker. Vi blogges!

LIK JULIAFRIKA P FACEBOOK HER

NR EI JENTE FR SKJEGG

I gr satt jeg og mamma i sofaen og var skalt interaktive. I dagens teknosamfunn er det viktig gi seg selv litt ro, ved legge fra seg alt som gir fra seg bl strling noen minutter, bare for fokusere p det levende livet, det ekte og det nre, kan du si da. I gr hadde jeg og mamma alts et slikt yeblikk. Vi skravla om ditt og datt og smtteri, frem til mamma Vera avbryter seg selv midt i en setning, strekker sin hyre hnd med to av fingrene formet som ei klype mot meg, og ser i retning haken min med et intenst blikk. "Jeg hper ikke det derre der sitter..." "AU!" Skreik jeg idet Vera nappet til, sperret opp ynene og rettet dem mot uhyret av et hr hun n hadde mellom fingrene. "Fast.." avsluttet hun med en hes, hviskende stemme. 

Jeg kikka p Vera. S kikka jeg p skjegghret. S kikka jeg p Vera igjen. Jeg pna kjeften og begynte sakte og forsiktig gispe etter luft. Vera satt pip stille, og avventet min reaksjon med et storyd steinansikt. " fytti hlvete" stotra jeg fram, fortsatt p innpust, fr lungene mine ga etter og bde Vera og jeg knakk fullstendig sammen i en rlig og intens latterkrampe. Vi fikk ikke fram et ord p lang tid, da vi begge befant oss i en helt euforisk tilstand over funnet vi hadde gjort, og hadde mer enn nok med trke trer og f i oss oksygen i noen minutter. Men plutselig datt alvoret i situasjonen ned i meg. Er jeg i ferd med gro helskjegg? 


Skjegget tilhrer: Humlesnurr

Hret var riktignok syltynt og hvitt, og grunnen til at Vera oppdaget det var at sola traff det gjennom vinduet. Men alikevel, jeg hadde et hr p haka. ET HR. De aller fleste har smhr i ansiktet, men i sekundene fr Vera tok det bort fltes det som hun snurra det fem-seks ganger rundt fingeren fr hun dro til. Og selv om hret n er borte ligger fortsatt hrets tilhrende sekk et sted rett under huden og godgjrer seg. Kanskje forbereder seg p gro noe bedre, noe sterkere, noe mer robust.


Skjegget tilhrer: Bjarte Tjstheim.

 

Er det snn, at fordi navnet "Julia" betyr "dunskjeggete", vil jeg fra n av ikke bare mtte barbere legger og lr, men ogs hake og kinn? Vil jeg bli resmedlem i Conchita Wursts (den skjeggete damen som vant mgp i fjor) fanklubb? Vil jeg p et punkt i livet kunne skrive under en vikariatkontrakt for Kristofer Hivju? Jaja. Vi har alle vrt. Jeg har btw brukt altfor lang tid p photoshoppe disse bildene, og jeg har nytt det mye mer enn jeg br. Dessuten satt jeg en stund og sammenlignet meg selv med kontra uten, og tok meg selv i tenke at jeg faktisk er en del finere med. S kanskje det at jeg har begynt f litt skjeggvekst her og der ikke er s veldig flt allikevel?

For flere skjeggoppdateringer: LIK JULIAFRIKA P FACEBOOK HER



Skjegget tilhrer: Kristofer Hivju. 

 

 

LIK MEG P FACEBOOK A

Her for en stund siden fikk jeg en kommentar p bloggen min fra en leser som kalte seg Julie. Hun skrev: Haha, jeg vet ikke om det er innafor si, men du er min Gud, min trosretning og mitt alt. ALDRI SLUTT OG BLOGG, PLIS. For meg, en liten drittunge som lirer av seg meningsls svada og spammer alle facebookvennene mine med fullstendig uinteressante avhandlinger om det ene og det andre, er det vanvittig moro f s mye positiv respons som det jeg har ftt. Men nr ei jente jeg ikke aner hvem er velger Juliafrika som sin religion, da er det vanskelig for meg ikke bli rrt til trer.


Blei s p grinern at hele bildet liksom gikk litt opplsning

Etter ha filosofert p denne kommentaren en stund, s slo det meg, at n kan jeg faktisk ikke slutte blogge. Ikke om jeg vil engang. Jesus slutta tross alt ikke henge p korset fordi han ikke gadd mer, eller var redd for haters. Buddha droppa ikke mediteringa under treet som frte til hans oppvkning fordi det var litt stress. Jeg m vre stabil og plitelig for Julie, min frste disippel. En annen tanke som fikk det til vri seg litt i magen p meg, er at Julie ikke har noe sted dyrke sin tro. Hun vet ikke nr miraklene skjer (innlegg blir postet), fordi hun ikke er vennen min p facebook eller har mulighet til flge meg p blogg.no ettersom hun tilsynelatende ikke har blogg selv. Derfor har jeg, med fare for fremst forkastelig cocky, laget en skalt facebookside for bloggen min.



En annen positiv side ved dette er at de av dere som avskyr bloggen min og knurrer mot den knuste iPhoneskjermen deres hver gang jeg har delt et innlegg, kan avst fra like denne siden og blir dermed i strre grad skjermet for denne defekte formen for utnyttelse av ytringsfrihet jeg bedriver. Jeg er veldig glad i skrive, og m n, grunnet Julies religise overbevisning, skrive til evig tid. Dette er en skjebne jeg takker og bukker for da jeg vet om mange skjebner som er mye verre, Prometheus sin for eksempel, som fikk leveren sin spist av en av Zevs sine fugler fr den s vokste ut igjen hver eneste natt for all eternity. S ja?lik Juliafrika p facebook da. Hvis du vil. Jeg kommer til linke til innlegg jeg skriver der. Er du troende kan du godt se p en like som et gudelig offer, da likes tross alt er det mange livnrer seg p n i disse hypermoderne tider.



LIK JULIAFRIKA P FACEBOOK HER