hits

august 2017

2000 FØLGER DOBBELTHAKA MI

Hei og hoppsann!! I dag er det hæla i taket og full rulle med Cava og Konfekt og alt mulig her, fordi: 

Dobbelthaka mi har fått 2000 følgere på Instagram!!! 

HVOR sjukt er egentlig ikke det? 

Julias_Chins er for de som ikke veit det en Instagram hvor jeg legger ut et bilde av dobbelthaka mi hver dag, i håp om at det kan motivere meg til å gå ned i vekt. Så langt har jeg gått ned åtte kilo, så det virker som det funker også, utrolig nok! 

Eller, egentlig er det ikke så veldig utrolig. Her er noen punkter som jeg tror gjør at det å ha en sånn insta er gull verdt for å holde motivasjonen oppe:

  • Jeg har fått meg en veldig koselig og støttende liten community på den instaen, og alle er så snille og hyggis atte fy. Jeg har fått masse positive tilbakemeldinger både på selve ideen, og rundt vektnedgangsprosessen. En heiagjeng som det er veldig ålreit asså!! 

  • Jeg følger jo også en del andre i samma båt som meg, som også prøver å gå ned i vekt/legge om livsstilen sin. Og ettersom jeg legger ut et bilde av haka hver eneste dag, betyr det også at jeg blar gjennom instafeeden hver eneste dag. Og der finner jeg alltid noen nye treningsøkter det går an å prøve, nye, spennende og sunne oppskrifter, motiverende peptalk-quotes og masse masse masse positivitet. Det er fôr for motivasjonen<333
  • Jeg blir jo også nødt til å se på dobbelthaka mi hver dag. Og den er veldig søt den altså, om jeg så skal si det sjæl, men den blir sikkert enda søtere når den slutter å sluke kinnbeina mine, ikke sant. 
  • Når jeg legger ut bilde av haka mi har jeg det moro. Det er kanskje det beste, at jeg kan humre for meg sjæl av mine egne dårlige vitser og teite selfies. Frontkameraet er en gudegave, folkens!! Og det handler jo også litt om å godta at man er som man er. Selv om man han lyst til å gå ned noen kilo og få seg en litt sunnere hverdag betyr ikke det at man må gå rundt og værra så forbanna misfornøyd hele tida, frem til man når målet sitt. 

 

Hvis du har lyst til å joine meg i dobbelthakekampen, så kan du følge meg på instagram her. Det er i det sosiale mediet jeg er mest aktiv nå om dagen for å sirre sånn, heh. 

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

 

DEN VERSTE TRENINGSFORMEN EVER

HELLOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO.

Jeg har sykla i dag!! For første gang siden den forbanna sykkeldagen i sjetteklasse eller noe sånt. Jeg HATA å sykle da jeg var mindre, det var det VERSTE jeg visste, så etter endt sykkeldag var det slutt en gang for alle. Men så vokser man jo til da, og mange ting er ikke lenger som de var. Multer blir plutselig dritgodt, Bratz er ikke sååå kult lenger og det man ønsker seg aller mest i verden er plutselig ikke sparkesykkel og sko som blinker når man tramper lenger. 

Så jeg tenkte: "sykling kan jo ikke være SÅ ille, Julia. Du må ha bygd det opp i huet ditt alle disse åra, det er jo så mange som sykler overalt hele tiden, det må jo være litt gøy også". Så hemningsløst dum kan man altså være. Så jeg la i vei da. 

Kairo har pyramidene. Paris har Eiffeltårnet. Lampeland har en gigantisk spade. Æni

væi. Her er jeg altså ved den forbanna spaden da, som tok meg rundt 10 minutter å sykle til fra der jeg bor. Da var jeg så forbanna over hvor kjipt det var å sykle allerede, at jeg bestemte meg for å snu. For fytti grisen, så JÆVLIG. 

Mens jeg tråkka meg bortover gangveien i Svene tenkte jeg på Edvald Boasson Hagen, og den gjengen der. De som sykler Frankrike på tvers og på langs og alt mulig, og når de har gjort det èn gang så gjør de det faen meg IGJEN neste år. Nei. Ikke greit. 

Sykling er ikke for meg, det er i hvert fall sikkert. Da tar jeg jogging på mølla any day. Eller svømming eller skigåing eller boxing eller rulleskøyter eller crossfit eller zumba eller yoga eller whatever. MEN SYKLING???? NEINEINEINEINEINEI

Så. Det var dagens negativitetsbombe fra en slankende dobbelthakeinnehaver. Hvis du elsker å sykle så beundrer jeg deg og den typen menneske du er, for det finner jeg nærmest mytisk, på lik linje med nøkken, draugen og huldra. Så 100 streetcredz til deg for det, men jeg får hente credden fra andre places tror jeg. Ellers går det bra<3 

Vi blogges! 

Følg forresten min dobbelthakeslanking på instagram her! 

 

KLIKKER AV MENSSMERTER NÅ

HEI ALLE SAMMEN. 

Har du noen gang hatt en rabiesbefengt rotte gnagende på eggstokkene dine? Har du noen gang hatt to sumobrytere i livmoren med et godt tak rundt hver stokk, og som plutselig vrir dem opp som et vått håndkle hvert tiende minutt? Har underlivet ditt noen gang vært vert for OL i håndgranatkasting, hvor målskivene har vært eggstokkene og resten av livmoren er belagt med landminer? 

Det har mitt. 

throwback til happier times, både hårmessig og mensmessig. Jeg har for mange rotter kravlende oppi slufsa akkurat nå til at jeg orker å ta noe illustrasjonsfoto av hvor vondt jeg har det, så da benytter vi arkivet. Jepp.

Jeg veit ikke hvor menssmerter ligger på Tom Stangs liste over ting som er det vondeste i verden, men hvis gallesteiner er på førsteplass og ensomheten på fjerde, så tror jeg at menssmerter ligger et sted imellom de to. Jeg blir bare liggende i mitt eget vakuum av smerte og selvmedlidenhet resten av dagen tror jeg, så ikke regn med å se meg utafor døra i dag. Jeg er jo på slankern nå, så jeg kan ikke spise sjokolade heller (jeg spiste en nutrilett-sjokoladebar til frokost bare på grunn av det tynne, tynne laget med ordentlig sjokolade utapå det klissete halvekle greiene inni, wops der røyk sjansen for sponsing av dem i framtida, jaja det var synd. Sjokolade hjelper jo som kjent for alt her i verden, så det var godt så lenge det varte. Men, resten av dagen ser jeg ingen annen mulighet enn å se på gamle Disneyfilmer, lage meg en dip og hakke opp noe grønnsaker (fy faen folk som har menssmerter burde ikke gjøre sånt, de burde få massasje, pasta carbonara og sjokoladefontene levert på døra første dagen i syklusen hver eneste måned. Når jeg blir statsminister skal dette innføres ASAP). Også skal jeg ligge og sakte men sikkert råtne, lidende, blødende og forferdet over tingenes tilstand. For sånn er livet med menssmerter, og det kan ikke engang Knut Jørgen Røed Ødegaard glede seg over. Og han er glad for alt mulig rart. Knut <3 Jeg tror forresten jeg skal se på intervjuer med Knut istedenfor Disneyfilmer allikevel. 

Enda en throwback til happier times, både hårmessig og matmessig, si.

 

Vi blogges. 

Lik Juliafrika på Facebook her

Følg Julias dobbelthakeslanking på Instagram her!

 

JEG GLEDER MEG TIL STUDENTLIVET

Hola makaronier! 

I dag rusler det og tusler her. Jeg har fått meg nye, svære planter jeg er livredd for å drepe om dagen, og sjekker derfor deres tilstand ca hver tredje time. Jeg har også fått meg en ny, svær tavle (jada, alt er så SVÆRT hos meg skjønner du) som jeg kan skrive opp ukas gjøremål og greier på da. Det er jo sjukt ålreit for meg som er så busy. dette er forresten meg nå: 

Jeg kaller dette bildet "sexy and busy business woman." Der ser dere en smakebit av tavla mi også, herregud så gøy og spennende DET må være for dere!! 

 

Men over til noe helt annet: Jeg kjenner at jeg begynner å glede meg veldig til studielivet om dagen. Jeg begynner forhåpentligvis på høyskole neste år, hvis jeg kommer inn på det jeg vil/blir ferdig med resten av privatisteksamenene mine. Jeg veit egentlig ikke helt hva jeg vil enda, men tenker å søke meg inn på noe sånn foto/film/skriving/redigering/markedsføring/SoMe/tegning/design/whatever/eller kanskje midtøstenstudie med arabisk. Jeg får se HEHE. 

Men, det er faktisk ganske mye man kan glede seg til rundt det å bli student. Bare tenk: 

  • Du får sannsynligvis råd til et bittelite rom i et bittelite kollektiv med mennesker som enten er helt crazy på å ha det strøkent og plettfritt eller er sugger av en annen verden. Det er kos. Der får du testa din psykiske styrke, enten det er den ene eller den andre veien.
  • Du får møte opp fyllesjuk og skamfull om morgenen på skolen hele fadderuka, fordi du tross alt vil få med deg de første ukene av studiene dine men samtidig være ultrasosial og bygge nettverk som fææn. på slutten av fadderuka kommer familien din til å tro at du har begynt å røyke en del litt sketchy greier fordi du er så rød i øya av utmattelse, men det går bra. Du er bare student. 
  • Du får kanskje en litt større sum av lånekassa hvert halvår enn månedene ellers og er superglad for det helt til du innser at du må kjøpe pensumbøker for alt sammen hvert semester. Det koster både skjorta og havrelefsa som dem sier, så det blir ikke noe lønningspils DEN hælja for å sirre' sånn. 
  • Du tror du kommer til å ha messer av tid til et sosialt liv og allikevel gjøre det bra på eksamen. LOL HAHAHAHAHHAA
  • Du tenker at du skal bli superorganisert, ha orden i skrivebøkene, bruke små post'it-lapper på en ikke-rotete måte, du skal meal preppe, studere etter skolen også gå og trene også ta en kaffe med venninna osvosvosv, men du ender opp med post'it-lapper i panna mens du tar deg en velfortjent tre timers powernap etter å ha kommet hjem fra skolen for så å våkne litt groggy og ikke helt vite hvilket år det er, men du bryr deg ikke så lenge mobilen din fortsatt fungerer så du får ringt og bestilt deg en pizza. 

Joda, det blir bra det her ass. 

Vi blogges! 

 

Følg Juliafrika på Facebook her

Følg Julias dobbelthakeslanking på instagram her

ÅSSEN GÅR DET MED DOBBELTHAKA MI?

Hola alihopes! 

I dag er det tid for *TROMMEVIRVELLLLLLLLLLLLL* UKAS DOBBELTHAKEUPDATE! 

Ok. For de av dere som ikke aner hva jeg snakker om men som av en eller annen grunn leser dette innlegget likevel, så har jeg startet opp en Instagram hvor jeg legger ut et bilde av dobbelthaka mi hver dag for å forhåpentligvis se at den blir mindre og mindre ettersom jeg går ned i vekt. Det er i hvert fall tanken da, kan du si. Du kan lese det første innlegget jeg skrev om det her, en sak side2 skrev om det her, og du kan besøke instaen det er snakk om her. Hiho!  

Jeg har jo tenkt at i tillegg til å legge disse hakene ut på insta, så tar jeg en oppsummering av uka sånn dobbelthakemessig hver mandag (eller tirsdag da, som i dag heheheheheheh) her på bloggen. Da tenkte jeg å gå gjennom hva som har funka bra for meg, hva som ikke har funka så bra, hva jeg har crava, hvis jeg har finni en god/lur/sunn oppskrift eller prøvd noe nytt eller noe sånt, ja, dere skjønner greia ikke sannnnnnnt. 

UKAS HAKER: 

Ok det ble ni haker da, fordi det A) Var det letteste sånn redigeringsmessig, og B) det gjør ikke noe fordi det er det første innlegget av sitt slag jeg skriver. B-) 

Et par av disse hakebildene er fra Paris, Noen er fra London, og de tre øverste er fra etter jeg kom hjem fra ferie. Bildet i midten bringer meg til neste punkt: 

 

UKAS ACHIEVEMENT: Jeg klarte å gå ned et par kilo på ferie!! Det gjorde meg hæppi, ettersom hovedmålet jeg satte før vi dro var å i hvert fall ikke gå opp. Det gikk heldigvis bedre enn forventa, og alle de gangene jeg bestilte salat istedenfor pizza i italia (det var ikke hver gang altså), betalte for sæ. Thænks! 

 

UKAS PROSJEKT: Før jeg dro på ferie bestilte jeg et par pakker med såkalte "Shirataki-nudler" fra Gymgrossisten. Jeg leste litt om dem på forhånd, og det sto at dette liksom skulle være et nærmest kalorifritt alternativ til pasta. Jeg hoppa seff i taket og tenkte at pasta uten kalorier = lov å bruke mer kalorier på saus og bacon (plis ikke skyt meg alle ernæringseksperter og PTer der ute, jeg er glad i saus ok), så dette måtte jeg jo seff prøve da. Så, etter å ha gleda meg hele ferien til å prøve disse merkelige nudlene, kunne jeg på søndag endelig få prøvd det ut skikkelig. Jeg satte i gang og fulgte en "how to"-guide på internett, som sa at det var lurt å vanne dem godt, koke dem, også steike dem. De kommer i en liten plastikkpose og ligger i en slags lake, og den laken er etter lukta å dømme laget av råtten fisk-essens. For fyyyytti grisen det lukta helt morbid horribelt. Men jeg fortsatte i god tro, til tross for at de minna meg litt om bendelorm. 

Da pastaen var ferdig tilberedt blandet jeg dem med karbonadedeig, litt strimla grønnsaker og en ferdigsaus fra Dolmio, og shmock shmack og sånn så var det ferdig. Og la meg bare si det sånn: jeg endte opp med å pille ut hver eneste nuddel. Jeg er ikke kresen altså, alt går i grisen som jeg sier, men akkurat de nudlene smakte KUN gummi, sånn gummi som kanskje er resirkulert av bildekk eller noe sånt. Så der satt jeg i sofaen og følte det litt som om jeg hakka meitemark mens jeg forsiktig pirka ut nudlene og la dem på en liten tallerken ved siden av, som den drittungen jeg er. Så, Shiratakinudler anbefales IKKE. Unn deg heller litt ordentlig pasta innimellom ass. 

Spaghetti Carbonara
Licensed from: Tiramisu Studio / yayimages.com

Siden jeg ikke rakk å ta noe bilde av de dustete nudlene så legger jeg ut et bilde av ORDENTLIG pasta carbonara isteden <3 dette er tross alt et feelgood place.

 

UKAS CRAVING: Bortsett fra ordentlig pasta carbonara, heh, så har jeg hatt ekstreeeemt lyst på is. Sjokoladeis med karamellgreier og browniesgreier inni. Men jeg har resista da. Det blir meeeeget sannsynligvis ei litta bolle med det på lørdag. <3

 

UKAS HURRA: Over 1000 følgere på dobbelthakeinstaen da!! Det er ganske C00L. Jeg har fått en del følgere blant de andre instagrammerne som prøver å gå ned i vekt fra hele verden, og det synes jeg er kjempekult! Har prata litt med noen av dem, og det hjelper å ha litt backup og støtte i fremmede peeps på internett ass. Åh, INTERNETT ILU <3

 

Så, nå har jeg akk spist litt fruktsalat og kesam til frokost, og skal etterhvert ta meg en lengre rusletur med bikkja. Sånn er lyf her i gården, vi blogges snart!

Lik Juliafrika på Facebook her

Dobbelthakeinstagram her

Vanlig instagram her
 

7 FORDELER VED Å BO PÅ LANDET

Hei bloggogogoggen!

Som noen av dere kanskje veit, så bor jeg laaaangt, langt inne i de innerste, dypeste, mørkeste, usiviliserte skogene Norge har å by på. Det gjorde jeg salvsagt også når jeg bodde i Hvittingfoss, men da jeg flyttet opp til Svene fikk jeg virkelig føle på kroppen hvordan det er å leve med såkalte Wildlings, som Geogre R. R. Martin ville kalt oss. Her har man ikke uendelig utvalg av drikke fra Starbucks, Joe And The Juice, Deli de Luca eller 7eleven på hvert eneste hjørne. Her har vi derimot et rikt utvalg av kvae, sevje og annen tresaft fra våre utallige graner, furuer, osper, bjørker, lønner og annet småbuskeri. Her drar vi ikke på såkalt «kino» eller på «bowling» for å kose oss, nehei, her spikker vi en sprettert og bruker den til å skyte ned skjærer med småstein på tunet vårt. Og finnes det ikke skjærer, så tipper vi kuer isteden. Sånn er vi da. Vi er stedet hvor alle bortskjemte tenåringer i filmer blir sendt til besteforeldrene sine for å straffes med dårlig internettforbindelse og et altslukende bygdedyr.

Throwback til da det å bo på landet gikk litt i huet på meg

Det er kanskje ikke AKKURAT sånn det er å bo her da. Selv om jeg noen ganget nesten skulle ønske at det var litt mer sånn. Det er litt sånn da, Skjegg pleide å gå tur med geita si da han var liten. <3

Men ænivæi, så tenkte jeg å liste opp 10 grunner til at det faktisk ikke er så veldig ille å bo på landet i forhold til i byen. Det er faktisk ganske trivelig her altså! Hvis du ikke er enig i det akkurat nå, så kanskje du snur litt etter å ha lest denne lista! B-)

 

1: Mindre støy. Den hender en sau breker i det fjerne, eller at en råner tuter i ekstase over å ha fått seg et såkalt «hook» eller noe sånt. Men utover det er det helt, fantastisk, euforisk stille. <3

White sheep
Licensed from: Ivonne Wierink / yayimages.com

 

2: Større aksept for countrymusikk på fest. Dette er et punkt som essensielt for i hvert fall meg, da jeg får vond klump i magen av å danse til russelåter og sånn dubstep-techno-beatdrop-greier som jeg ikke skjønner meg på, ei heller greier å skille i sjanger. Det er jo seff smak og behag og greier og sånn da, men IKKE KOM HEEER og si at allsangfaktor ikke er litt koselig på fest innimellom. Også for dere byfolka. Dere hører LITT på Vassendgutane og Staut dere også. Joda. Dere gjør det.

3:  Alle kjenner alle. Ok, så du må kanskje beregne litt ekstra tid når du skal på butikken fordi du garantert møter på 3-4 stk der som gjerne vil slå av en prat, men det er koselig, og samtidig får du en update på hva som har skjedd i bygda siden sist. Akkurat dette er jo gull verdt i Hvittingfoss for meg om dagen, nå når jeg ikke bor der lenger men fortsatt er så nysgjerrig som bare bygdefolk kan være på hva som skjer i hooden min. Akkurat dette funker ikke for meg i Svene selvfølgelig, for det første fordi jeg er innflytter og for det andre fordi det ikke er butikk der. Heh.

4: Skauen på utsida døra. Som vi sier. Det å ha uendelige turmuligheter uten å måtte ta trikken i en halvtime opp til Songsvann, det er ganske digg. Også kan du velge ruter hvor du garantert slipper å treffe folk, eller velge ei rute hvor du garantert får sett et par mennesker også.

5: Dyreliv. Byen har kanskje mye fine duer, men herregud, jeg har ALDRI sett så mye elg, rådyr, hjort, bever og rev som etter at jeg flytta opp til Svene. Hjort og bever har jeg riktignok bare sett èn gang (B-) ) , men elg, rådyr og rev ser vi rett som det er, og det er så koselig!! Og hvis de ikke dukker opp og du alikevel trenger et dyrefix, så er det aldri langt til nærmeste jorde med hester, kuer, geiter eller sauer.

Moose
Licensed from: kamchatka / yayimages.com

 

6: Kollektivtransporten er TOM i ferien. Fra Hvittingfoss til Kongsberg går det KUN skolebuss. Det vil si, de går i ferien også, men da er skoleungdommen borte og dermed er bussene tomme. Jeg sitter faktisk på bussen i skrivende stund, og inkludert bussjåføren og meg sitter det tre stykker på denne bussen. Så det er chill.

7: Mindre press rundt dyre klær og vesker. I hele 10. klasse valsa jeg rundt i baggybukse kjøpt på cubus og en to nr for stor strømsgodsetgenser. KAN hende folk lo litt av meg så jeg ikke hørte det da, men herregud a. Det var jo sUpErDeiLig. Også er det liksom helt lov å gå i varmedress når det er kaldt. Ser dere mange blå varmedresser på løkka om vinteren?

 

Så jadda, Country roads take me home osv. 

Vi blogges<33

Lik Juliafrika på Facebook her!

Instagram her

 

LONDON BILDEDRYSS

Helloooooo bloggolini! 

Nå er jeg hjemme hos Skjegg igjen<3<3<3 jeg og mamamammamaamama har hatt det superdigg på ferie, men det er alltid godt å komme hjem igjen til sin egen seng, sitt eget kjøleskap og sitt eget Skjegg. Sånn er det. 

I dag skal jeg bruke dagen på Game of Thrones, klesvask og trening. I prioritert rekkefølge der altså! Skjegg og jeg er enige om at vi må se hver episode sammen, ergo har det ikke blitt noe de ukene jeg har vært borte. Så DET gleder jeg meg VILT TIL WÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ. 

Men før jeg går i gang med dagens livsviktige gjøremål tenkte jeg å kjøre et lite bildedryss fra London! Vi hadde bare en dag der (som btw er altfor lite hvis du skal rekke å få med deg alt du vil, bare siere') så det ble ikke SÅ mye bilder, men herregud for en fin by London er<3 

Oki! 

Det var høyere å klatre opp der enn det ser ut som her, og jeg sleit litt med å komme meg ned igjen. Men jeg overlevde!

SJØLVASTE Big Ben 

En spretten mann!

London Eye :O Vi turte ikke gå oppi. :( 

Her står jeg da, prøver å posere foran den kongelige veien opp til Buckingham Palace og greier da, også kommer de jævla BILENE og bare KJØRER forbi. Veit de ikke hvem jeg er eller? Julia aka Juliafrika aka Master of the double chins?? Føkk åff mæit! 

Jeg er ikke så veldig flink til å ta sånne fancy flotte detaljbloggbilder jeg. Men jeg greide å få med London Eye og Big Ben på samme bilde i hvert fall da. Vil ha litt creds for det. 

Vi blogges!

Lik Juliafrika på Facebook her

Følg Julias dobbelthaker på Instagram her

Vanlig Instagram her

JOAKIM HADDE IKKE RÅD TIL LIVSVIKTIG BEHANDLING; NORGE STILTE OPP

Hei dere!
I dag vil jeg introdusere dere for et par fra bygda mi jeg gjerne vil snakke litt om. Jeg har aldri kjent de så godt, men i Hvittingfoss er det jo sånn at alle veit hvem alle er, og Joakim og Anes historie viser virkelig hvor viktig det er at bygdiser, og mennesker generelt, kan stille opp for hverandre. 

Joakim, 28 år og tobarnsfar, lider av MS. Han ble syk i desember 2013, og fikk diagnosen i 2014. Han trenger nå en livsviktig behandling de ikke tilbyr i Norge, og må derfor reise til Russland for å få denne. Men denne behandlingen koster 500 000 kr, og det er penger Joakim og Ane ikke hadde i 2013. Nå er heldigvis historien en ganske annen. Dette er historien Ane, Joakims kone, forteller meg: 

 

"Det var i desember 2013 at Joakim fikk sine første tydelige MS symptomer. Da mistet han følelsen/ble nummen i halve ansiktet. Den gang fikk vi beskjed av legen at det ville gå over og mest sannsynlig ikke var noe spesielt. Etter en tre ukers tid forsvant disse plagene og han holdt seg gående til 2014. I april 2014 skled det ene øyet hans "ut til siden" som om han så til siden konstant med det ene øyet. Det er litt vanskelig å forklare, men det kunne virke som ekstrem skjeling. I tillegg til dette fikk han dobbeltsyn og slet med å se rett fremover uten å måtte vinkle hodet. Igjen bar det til legen, som ikke kunne finne noe feil nevrotisk, så han ville ha oss til optiker. Optikeren var kjapp med å gi beskjed om at dette ikke var noe hun kunne hjelpe med da det helt klart var noe nevrologene måtte ta en titt på. Tilbake igjen på legekontoret ble det ringt til sykehuset og Joakim ble lagt inn samme dag. Det tok et par dager på sykehuset med alle slags prøver før de kunne stille diagnosen MS. Han ble satt på medisiner, noe som kalles Solu Medrol kur, som gjør at et MS attakk i hjernen forsvinner kjappere enn om det skulle ha gått over av seg selv. Deretter ble han satt på faste medisiner som han måtte ta livet ut.



Etter et år med medisinbruk så vi at han fortsatt hadde problemer med MS'en. Medisinene tar nemlig ikke vekk problemet, de bare bremser problemene. Det vil si, attakkene vil komme, men sjeldnere. I tillegg til attakk nå og da sliter han også med fatigue og er konstant trøtt og sliten. Energien er lav og han kunne ofte sove i 24 timer i strekk om han ikke ble vekket.

Via ei venninne fikk vi vite om stamcellebehanding. Hun sendte meg en artikkel av ei som hadde gjennomført og blitt frisk av denne behandlingen. Derfra brukte vi nesten et år med research før vi bestemte oss for at denne behandlingen ville vi prøve, men det ble vanskeligere enn vi trodde. Behandlingen utføres nemlig ikke i Norge. Den blir derimot gjort i Sverige. I Sverige er prislappen på denne behandlingen over 1 million kroner. Dette hadde vi ikke råd til og vi søkte oss til Moskva som har et veldig godt rykte på seg, samt at prislappen var halvvert. 500.000 kroner kunne vi klare å samle opp, om vi tok opp lån på huset og sparte i et par år. Vi var nok veldig optimistiske da, for det viste seg etterpå at det er vanskelig å spare så mange penger når man er en familie på 4.

Etter avgjørelsen var tatt samlet vi familien og Joakim fortalte at han hadde bestemt seg for å gjennomføre denne behandlingen, om vi så måtte selge huset for å få råd. Etter denne samtalen følte jeg (Ane) for å få ut litt følelser, så jeg skrev et blogg innlegg, som egentlig ikke var ment for offentligheten. Jeg skrev innlegget og delte det med familien og tenkte at de kunne få følge oss på altforpappa-bloggen. På den måten fikk de se kontinuerlige oppdateringer uten å føle at de maste på oss. Men blogginnlegget spredte seg og fikk stor oppmerksomhet. Etter en ukes tid rant det inn med kommentarer og støttemeldinger, samt tips om å sette igang en innsamlingsaksjon av noe slag.

I starten føltes det hele nesten litt frekt. Vi ønsket ikke be om penger fra andre og ville ikke legge våre problemer over på dem. Men da folk begynte å spørre etter kontonummer, så valgte vi å prøve likevel. Etter bare en uke sto det 50.000 kroner på sparekontoen som vi hadde satt opp til Joakims behandling. Dette var donert fra fjern og nær. Både i Norge og utenfor. Innlegget har delt seg over 2000 ganger frem til dagsdato og har resultert i at det har pr. nå blitt donert 240.895 kroner.

I denne perioden hadde Joakim og jeg klart å spare ca 100.000 kroner selv også, og vi satt derfor med 340.895 kroner på kontoen. Vi søkte derfor banken om å låne 200.000 på huset slik at vi fikk råd til behandlingen. Var faste bank ga oss avslag fordi jeg er student og jobber bare 50%, til tross for å ha en 100% inntekt. Vi byttet derfor bank, og fikk JA på første søknad. Vi ble derfor, for en snau uke siden, sikret behandling ved at vår nye bank støttet oss økonomisk.

Ikke bare har folk donert penger, men et utrolig hyggelig ektepar lånte ut hytten sin på fjellet til oss, helt gratis, slik at vi skulle få en liten ferie. Min mor har også betalt en ferie for oss til Kr.sand dyrepark og Badeland i Bø, slik at vi fikk føle litt på friheten opp i all denne sparingen. Våre nærmeste venner kom også på besøk og hjalp oss med å male hus, rydde og gjøre klart huset til verdivurdering slik at lånet ble godkjent. Vi har hatt et utrolig støtteapparat i Norges befolkning - fra både kjente og ukjente, og det er kanskje klisje å si det, men vi kan virkelig føle kjærligheten fra milevis avstand."

❤

Nå kan endelig Joakim, Ane og resten av familien puste lettet ut, da Joakim er sikret behandling. Det er helt fantastisk bra!! Men de trenger fortsatt hjelp. Det fortsatt mange ting som skal dekkes, og dette er en familie som virkelig fortjener å slippe uroen for å ikke ha nok penger, og heller kunne fokusere på det som er aller vitktigst nå; at Joakim får den hjelpen han trenger. Hvis dere vil kan dere lese bloggen til Ane HER, hvor hun har latt oss ta del i hele prosessen.  

Hvis du har mulighet, og ønsker å hjelpe disse fine folka, så veit jeg at de hadde satt veldig stor pris på det. Du kan hjelpe til ved å gi et valgfritt beløp på følgende måter: 

Spleis: HER

Kontonummer: 1203.35.68493

Vipps: 92085321

Paypal: altforpappa@outlook.com

 

Vi blogges. <3 

PARIS BILDEDRYSS

Bonjour! Eller Bånnsva, som dem sier her om kvelden har jeg lært. Vi er i Paris! 

Her skal vi være frem til torsdag, før vi farter videre til London. Det er ganske digg her, men det er vondt å ikke kunne spise 13 crepe hver dag. #SlankernIsGoingGood. LA OSS se på det vi har sett så langt:

Dette er meg som står og glaner på det såkalte Eiffeltårnet. Det er mer enn dobbelt så høyt som meg, og jeg er 163 cm altså. 

Liker å gjøre turistgreier med armene. 

Også et by night da, ikke sant, siden jeg først henger ved detta forbanna tårnet. Bad Hairday, nok om DET.

 

Sjølvaste triumsbua hurra x 3, men det ser jut som bildet kom opp sidelengs her hos meg ass. Whiskey Tango Foxtrot. Jaja. 

<3 Vi har det superdigg på ferie asså. Vi hadde en meeeegaålreit uke i Italia, og fikk virkelig sett MASSE takket være Petter og hans vilje til å kjøre bil nedover langs kysten. Det er noe å anbefale assssssssså! Men hvis man gjør det bør man kanskje velge en uke det ikke er tidenes hetebølge, samt legge til et par ekstra dager i Napoli så man kan få med seg både Pompei, den blå grotta i Capri, Vesuv og selve byen Napoli. Vi rakk dessverre bare å roame the streets litt der, MEN, vi var på pizzarestauranten som fant opp Pizza Margherita da! Så det var kult. 

Men, nå er klokka 21:51 og det er på tide å legge seg. Det er på mitt initiativ og ikke mamma sitt altså, fordi jeg er 80 år gammel som dere veit og trenger mine 12 timer med søvn i døgnet. Vi blogges! <3

Lik Juliafrika på Facebook her

Følg Julias vektnedgang via dobbelthakene hennes her

Vanlig instagram her

Herregud for et linkorama ass. Det er jaggu bra jeg ikke poster så mye på den vanlige facebooken min, så plagsom som jeg er på alle andre sosiale medier HAHA klem. :*

 

10 TING SOM GJØR MEG GLAD

  • Planter. Til tross for at jeg er ekstremt dårlig til å ta vare på dem, er det innmari koselig å få inn nye planter i hus. Før jeg flytta hjemmefra hadde jeg AAAAAAAAAAAAAAALDRI trodd jeg skulle bry meg sånne ting, og var dessuten faste bestemt på at jeg KUN skulle ha falske planter, kanskje strekke meg til en og annen kaktus, men that's it. Så feil kan en ta gitt, akkurat nå er det ingenting jeg ønsker meg mer enn en ny, svær gulvplante. Livet ass. 

The room with the aquarium.
Licensed from: Marinchenko / yayimages.com

 

  • Når Skjegg har kjøpt mango. Hvis Skjegg har kjøpt med seg en mango til meg på vei hjem fra jobb, så er det "fred i heimen"-garanti. Jeg elsker mango mer enn livet, og det veit Skjegg, så han passer på at jeg får meg et lite mangofix innimellom <3

 

  • Når nye episoder av bra serier kommer ut. Game of Thrones nå om dagen folkens. Så Hvis du vil catche meg i et happy mood, så burde du stikke innom med en mango på mandager, da GoT-episodene kommer ut. 

 

  • Fine folk, sol og grilling.  Ok det er sikkert litt cheeeeeeeeeeeeesy å si da, men det beste i verden er jo å grille både seg sjæl og spareribs i sommersola sammen med gjengen. Det må med på lista altså. Det må det. 

 

  • Når bestemor kommer på besøk med hjemmebakt brød. Jeg kunne selvfølgelig endt denne setningen etter "besøk", for jeg blir seff glad nåe bestemor kommer på besøk uavhengig om hun har med brød eller ikke, men det brødet hun baker er de besteste bestemorbrødet i hele verden <3

 

  • Når man finner en ny sang man får dilla på. Jeg er av typen som hører på sangen jeg har dilla på 10000 ganger på rad fremfor å variere og switche mellom noen flere, og da er det så ekstremt digg å finne en ny sang jeg kan høre fullstendig ihjel. 

 

  • Å planlegge reiser. Klikke heeeeelt og bare tro at man får til å se på 100 000 ting iløpet av en uke, men ende opp med å få gjort 3-4 av dem, og chille, bade, tæne og spise megagod mat resten av tida. Det er lyyyyyyyyf <3

 

  • Molter. Eller multer da, som noen skriver. Multer minner meg om bestemor (ikke samme bestemor som nevnt over), og jeg blir helt i ekstase hvis jeg faktisk FINNER en molte et sted. Molter er et hæppibær<3

Cloudberry
Licensed from: ibphoto / yayimages.com


 

  • Mummitrollet. Det er noe HELT spess med mummitrollet og Tufsla og Vifsla og alle hattifnattene og alt det der. Maren og jeg kikka alltid på mummitrollet når vi var små, og fortsatte tradisjonen når vi ble større ved å sette det på når vi var fyllesjuke sammen. <3

 

  • Ting som er godt å ta på. Jeg elsker å ta på ting, og ingenting gjør meg mer hæppi enn å kunne grave fingrene mine ned i pelsen på et dyr, rufse i et teppe, eller et Skjegg (med stor S) eller noe annet digg. 

 

Så deeeet så! 

Vi blogges <3 

Lik Juliafrika på Facebook her!

Instagram her

VINDUET PÅ BUSSEN EKSPLODERTE

Hola bandiduddisser! 

Vi farter rundt her i Italia enda, og det er varmt som i Satans forgård. Men herregud, det er stas å få ta del i hetebølgen "Lucifer" da. Det er jo litt artig. Litt moro. 

Ænivæi! For et par dager siden var vi på operakonsert!! Opera er i utgangspunktet ikke helt min kopp te, men jeg har hatt sansen for Andrea Bocelli. Derfor var det veldig stas å ha muligheten til å reise på en konsert han holder hvert år i hjembyen sin Lajatico, og oppleve hvordan sånne ultrakulturelle ting som det fungerer. 

Lajatico er i utgangspunktet en ganske liten by, og ettersom Bocelli er en såpass kjent fyr i miljøet blir det alltid helt kaos når denne konserten skal finne sted. Vi ble nødt til å parkere på et jorde litt utafor byen, og ble vist til busser som tok med konsertgåerne opp til området. Så vi karra oss inn på en sånn buss, og sto som spente og svette sild i tønne en liten stund. 

Etterhvert kom bussen opp på toppen av åsen, og manøvrerte seg inn i Lajaticos koselige, smale gater. Det vil si, det hadde kanskje vært koseligere at de var så smale hvis det faktisk var mulig å kjøre gjennom dem. For det som viste seg var at det var det faktisk ikke. Det var lang, saktegående kø, og alle på bussen kunne se at vi sakte men sikkert nærmet oss murveggen på høyre side veldig.  Men det virka som bussjåføren tok det veldig rolig og forsiktig, og at han hadde stålkontroll, så det var ingen oss som var spess bekymra.

Plutselig hører vi et forbanna brak av glass knuser, og ser at hele bussvinduet vendt mot murveggen eksploderer og går i tusen knas. Folk kikker forvirra rundt seg, og skjønner ikke helt hva som har skjedd før de ser alt glasset på gulvet. Det gikk visst bra med alle sammen, vi så bare et par-tre stykker med litt småkutt på armer og bein. Så det var jo veldig flaks at det gikk så bra! Også starta vi jo konserten med et brak, kan du si. Men det hadde seff vært typisk om en av oss hadde fått en sånn glassbit i øyet eller noe, for vi har jo nesten aldri vært på ferie før uten å havne en tur på sjukehuset B-) 

Her er bussen da, selv om man ikke ser det så godt her. Måtte sladde de to tilfeldig forbipasserende med fine kaniner for privacy purposes. 

Selve konserten var veldig kul og bra, helt til de dro fram en Sibirsk tiger (tror jeg det var) på scenen. Tigere har ingen verdens ting på en operascene å gjøre, og det ødela egentlig hele konsertopplevelsen for min del. Jeg fikk helt vondt i magen av at 10 000 mennesker fra hele verden klapper av begeistring og ekstase over å se et dyr som åpenbart har det helt jævlig. Så det var noe dritt. 

ELLERS har vi det fortsatt veldig bra her i Italy. I går brukte vi dagen på å kjøre sørover langs kysten, som er helt forbanna fantastisk nydelig vakkert<3 I dag kjører vi videre nedover mot Napoli! Forhåpentligvis overlever vi hetebølgen. Jeg har ikke VELDIG lyst til å vandre rundt og se på Pompei i 44 varmegrader, så det spørs om vi må finne på en innendørsaktivitet akkurat på det varmeste assssssssssss. Vi får sjå! 

 

Vi blogges B-) 

 

SVETT

Hello og god morgen fra hotellsenga i Milano!

I dag er siste dagen her i byen, som vi skal bruke på et besøk til San Siro, stadioen til AC Milan, før vi leier bil og kjører nedover Italias kyst. Det blir digg!!

Fordi PC-laderen min er for tjukk for mange av høla her i Italia så har jeg ikke hatt strøm på den, og dermed ikke hatt mulighet til å legge inn bildene jeg har tatt og sånn og sånn og sånn, så akkurat nå får jeg bare bruke mobilbildene jeg har tatt med henda mine samt min trofaste selfiestang for litt oppsummering av turen så langt:

Her står jeg på toppen av Duomo Di Milano, en gigakatedral midt i sentrum. Det var ganske mange trappetrinn opp dit, så nå er rumpa mi veldig flott og sprek.

Her er et til fra samma kirketak gitt, jeg hadde visst ikke så mange mobilbilder som jeg trudde fra de siste dagene, så da sper jeg på med et par stk fra samma plass. Detta la jeg ut på Instagram også. Så hurra for variation.

Dette er meg akkurat nå med snapchatfilter og greier.

Dette er det ene hotellet vi lå på natt til i går. Som mange av dere sikkert har hørt så er det hetebølge her litt langt nede i Europa nå, og det hotellet der hadde ikke Air Condition. Altså lå vi og svetta lange elver og sov veldig lite hele den første natta der. Det er derfor Petter her ser litt oppgitt ut. Vi skulle egentlig sove der en natt til, men ingen av oss hadde mer svette igjen, så vi måtte nesten bare finne oss et annet hotell. Det var godt å si farvel til to stjerner og hei til fire ass!!

Halleluja.

Nå tasser vi videre her, så vi blogges seinere!!! Klemz <3