august 2015

DEN MYSTISKE EKSEMEN

Charterturistene vender den solbrente snuta hjemover. Våryre tenåringsgutter sveiper tomlene ut av ledd på tinder. De blonde blir blondere, de brune blir brunere og de svette blir svettere. Metrologisk institutt mottar flere drapstrusler enn noen annen sesong, og solkremgigantene roper tre ganger hurra over oss pigmentfattige nordmenn. Sommeren er her, folkens. 


Summer hit me like 

Jeg kjenner smaken av ribbe langt der nede i ganen som en slags fjernvirkning av de sure oppstøta jeg fikk etter julemiddagen. Jeg disser på flesket og kan nesten høre den knasende lyden av svor som blir fortært, gorodeig som freser idèt det helles ned i jernet og jubelen til den som finner mandelen i grøten. Alt dette er kun en drøm i horisonten nå, og jeg sitter igjen med en bikinikropp som like gjerne kunne vært et museum hvor du kan se alle verdens ulike fettsyrer. Men jeg trenger i hvertfall ingen badering!

Her en dag skulle jeg og familien opp på hytta vår. Å være der er det beste jeg veit, der kan jeg synge, danse, sprelle og hoie i fred. Vi hadde bestemt oss for å gå, noe som tar omtrent hundreogfårikål timer i den formen vi er i. Her har vi en pause på veien opp: 



Da vi etter langt om lenge og lenge om langt, etter å ha kappspist med troll, målbundet prinsesser, fått løs heksers neser fra stubber, fridd til reveenka, hjulpet kjerringa med staven over bekken, bygd et skip som går både til lands, til vanns og i lufta med samt snakka med første, andre, tredje, fjerde, femte, sjette og syvende far i huset var vi omsider fremme på hytta vår. Etter dagens strabaser var jeg like utbrent og sliten som vitsen om de to tomatene som gikk over en vei også ble den ene påkjørt også sa den andre come on ketchup. Derfor gikk jeg rett til køyesengs, og sov som en stein hele natta. 

 Men. Da jeg våknet, støl og stiv som en klumpete tømmerstokk, møtte det mest skrekkinngytende og forferdeligste synet jeg noen gang har sett meg. EKSEM. Og ikke bare litt. rosenrøde, hissige, grufulle små beist hadde klistret seg til kroppen min, da primært mine to øvre lem alias armene mine. Det var i armhulene det var verst, hvor jeg har flest svettekjertler samt et lite grevlingreir av hår, så det er visst et ideelt miljø å starte utslettkoloni. Jeg veit egentlig ikke hva jeg er allergisk mot, alt jeg veit er at det blir mye verre når jeg er på hytta. Derfor måtte vi rett og slett bare gå ned igjen. Det var jo litt leit å erstatte ei uke full av fisking, bading, soling og grilling med kløe, cetirizin, svie og fuktighetskrem, men livet er som jeg alltid har sagt; en oppoverbakke med satan i toppen og bieber i bånn. 

Med dette avrunder jeg dagens historie, og håper at alle som veit hvordan det er å ha eksem sender meg noen varme tanker i de røde og nuppete hodene sine. Fortsatt god sommer! 
Ligger magabeltet så vommen ikke synes nå? #sk2015 #bikinibody #readyforsummer Yep. 

MITT MEST PERSONLIGE INNLEGG NOEN GANG

God morgen!! Må vitterlig takke for responsen jeg har fått på gynekologinnlegget. Topplisteplass og alt, gudamei. Jeg blir helt rød i fletta! Men med tanke på alle de nye lammene i flokken min passer det jo bra med et skikkelig personlig innlegg, så dere kan lære litt mer om meg og mitt.

 Eg ser, som Bjørn Eidsvåg sier, at dette med å finne en liste over spørsmål på interwebben og svare på den er en poppis trend i bloggverdenen. Jeg er som kjent ikke noe DÅRLIGERE enn alle de rutta bloggdronningene der ute i Norges langstrakte vakre land, så her kommer det noen Q's and A's. LOL. Dette er altså en liste jeg har satt sammen sjæl etter å ha googla meg fram og tilbake. 

1: Hvordan ser du ut akkurat nå?

 Jeg ser ikke ut i måneskinn.

2: Når føler du deg mest sexy?

 Jeg har et bilde av akkurat dette øyeblikket i mitt liv. Det var en ganske svett dagen derpå tidligere i livet, og jeg hadde stått opp tidlig i den tro at jeg ikke var så veldig fyllesjuk, og hadde derfor tatt på meg treningsthights og matchende sportsbh og følte meg klar for trening. Jeg skjønte allerede på vei ned trappa at den planlagte joggeturen var uaktuell allikevel, og ettersom siste rest av promille gikk ut av kroppen ble jeg dårligere og dårligere, og endte til slutt opp her, varm, kvalm og uggen (OBS: STERKE BILDER, VALKER KAN FOREKOMME, SE PÅ EGET ANSVAR)

Sexy. 

3: Har du noen søsken? 

Ja, jeg har en eldre søster, og hun har alltid vært den snilleste, peneste, søteste, fineste, smarteste, morsomste og beste av oss. Hun pleide å klype etter beina mine hvis hun gikk etter meg opp trapper, noe som har gjort meg helt skada i psyken og er grunnen til at jeg alltid må gå sist i alle trapper jeg må gå sammen med noen. Takk for det, Maren. 



 

4: Er du singel?

Ja, hvis du lurer på noe utover det kan du lese mer på match, sukker, zoosk, møteplassen, norgesdate, sverigesdate, danmarksdate, finlandsdate, kristenromantikk.no,  be2, badoo eller elitesingles (tøysa, der fikk jeg ikke bli medlem). 


HVORFOR VIL INGEN HA MEG

5: Når og hvorfor gråt du sist?

Altså, jeg griner som en baby om dagen, primært av film, serier og musikk. Etter å ufrivillig ha blitt sugd inn i gamle One Tree Hill-episoder grunnet lite på timeplanen på ettermiddagstid og derfor å ha blitt kopende foran TV-kanalen FEM, har jeg begynt med OTH-maraton fra sesong 5. Herregud ass, når (SPOILER ALEERT) Lucas sa ja til Lindsey i kjerka og Lindsey bare nei du er forelska i Peyton, da kjente jeg at tårene trilla nedover som om de var olabiler i et race på 70-tallet med hasj og runde solbriller i 1.premie. GUDamei. 


grinetryne

6: Er du forelsket, og liker h*n deg eventuelt tilbake? 

Tja, nå er ikke det såkalte kjærlighetslivet mitt akkurat et nirvana av et feel good-plot som egner seg i Hollywoodfilmer, men mer et lavbudsjettprosjekt sponset av Tinder og Wordfeud. Om jeg skal kunne svare ja på dette spørsmålet må jeg kanskje vri en tanke på sannheita, men vedkommende jeg da har i tankene hater meg sannsynligvis som pest og kolera og ønsker nok heller ikke at jeg skal skrive et arsenal av insinuasjoner angående hvem han er da alle dere trofaste blogglesere selvfølgelig ville møtt opp i hagen hans med fakler og høygafler og store faner hvor det står skrevet "ELSK JULIA, DET GJØR VI <3" på. Så jeg koser meg heller med tanken over alle som nå kanskje kommer til å skrive til meg på facebookchatten og bare "jeg hater deg ikke da, Julia" og jeg bare "LOL DET ER JO IKKE DEG DIN DUMMING LOLOLOPLOLOLOL"


Det blir vel antakeligvis meg og katta mi til the end of time. 
 

 7: Hva vil du bli når du blir stor? 

Min største drøm er å bli en del av en mannlig, knipsende A capella-kvartett. Problemet med dette er at jeg ikke kan knipse, jeg er ikke mann, jeg er tonedøv og kan dessuten aldri i verden klare å pulle off stråhatt, bukseseler og slips. Men kanskje en dag i fjern fremtid? 

8: Når begynte du å blogge? 

Mitt første innlegg her on the blog ble postet 26.09.2014, altså har jeg blogget i snart ølløv måneder. Tida flyr? Man kan jo spørre seg hvorfor i alle dager jeg ikke har mottatt noen Vixennominasjon, jeg har jo tross alt klart å produsere den nette sum av 29 innlegg iløpet av nesten et år. Det er over et innlegg annahver uke, det. Hardt ærbe og dedikasjon, alle sammen. Right there. 


øyne som lyser av dedication
 

9: Hvem er favorittkjendisen din? 

Knut Borge. Han EIDE 20 spørsmål. Jeg savner deg, Knut :(

 

10: Hvor høy er du?

Jeg raver svimlende 163 cm over bakken, og her er det perfekt lufttrykk for min kropp, så jeg tror jeg kommer til å bli her en stund. Og selv om jeg kanskje er litt kort i møkkafallet så tar ovnsrørbeina mine meg akkurat dit jeg vil her i livet uansett, så det gjelder å itte miste trua (ring referansepolitiet takk, her har vi kode rød i form av "mormor og de åtte ungene" samt et brutalt tilfelle av " Teskjekjerringa").



11: Hvem ringte du sist?

Det var ei venninne som heter Silje. Vi hadde en kjapp prat omhandlende instagram. Det var hyggelig!

12: Hva står det på den siste meldingen du har mottatt?

"-50% på salgspris! Idag og imorgen (19-20 aug) får du 50% rabatt på alle salgsvarer på bubbleroom.no (Ikke beauty). Bruk kode XSALE. Stop? Send AVMELD til 2210." 

Den var fra Bubbleroom. Når man ikke har noen venner eller venninner å chatte med er det i hvertfall koselig å kunne shoppe billig. 

13: Hva var du mest redd for da du var liten?

Jeg var en livredd unge som gjemte meg bak mors legger til jeg ble myndig og vel så det. Men min aller største frykt var uten tvil Hufsa fra mummitrollet, og jeg så ofte for meg at hun ville trøkke seg gjennom det lille vinduet på barnerommet mitt for å gjøre meg til is. Om jeg er aleine hjemme skal jeg ikke tenke på Hufsas trillrunde øyne og sammenbitte kjeft i mange sekundene nå heller før jeg blir såpass husredd at jeg lett holder meg til soloppgang fremfor å gå ned på do i mørket.  

 

14: Eier du noen dyrebare smykker? 

Bortsett fra to armbånd jeg fikk med på kjøpet da jeg gikk til anskaffelse av to poser sjokkis type Anthon Berg, er samtlige av mine smykker handlet på opphørssalg på Glitter. Men jeg er glad i skjerf da. 



 

15: Fortell noe leserne dine ikke vet om deg?

 Da jeg var ca 10 år gammel fikk jeg autografene til gutta i D.D.E. Arket med autografene på hang jeg over senga mi, som et slags religiøst symbol.



 

Jess, da har du lært enda litt mer om meg og mitt. Gratulatores. Beklager btw de rotete bildene hentet fra arkivet. VI BLOGGES<3<3<3

JEG HAR ALIENS PÅ NAKKEN!

Ok, det er to ting vil jeg snakke om i dag. Aller først vil jeg snakke om dette selfiet jeg tok tidlig i sommer. Se på dette her:

Det har dannet seg en slags dobbel pølse bak på nakken, det ser ut som om den hudfolden er festet i en krok og dratt så hardt bakover at drøvelen sliter med å dingle som den skal. Dette fikk meg til å tenke at, oi, kanskje jeg har en misdannelse i nakken som ingen noen gang har fortalt meg om, og som jeg aldri har lagt merke til fordi jeg aldri har sett meg selv i akkurat denne vinkelen? eller er det et spor romvesener har etterlatt etter å ha plassert et alienfoster i meg som vokser akkurat i den hudfolden? Er NASA informert? Er det illuminati? Vet Siv Jensen om dette her? Hva skjer hvis jeg får whiplash? Dør fosteret da? Ryker navlestrengen? Kanskje jeg har vært med i et topp hemmelig forskningsprosjekt hvor det endelige målet er å kunne gro våre egne nakkekoteletter på oss selv? Er den omplasserte dobbelthaka mi en revolusjonerende god nyhet for griser verden over? Jaja. Jeg orka ikke å bekymre meg mer for det, så jeg fulgte alle bloggers gylne regel; a duckface pic per day make all worries go away.

Men nei, fy faen, jeg har blitt litt slapp i halshuden egentlig. Får vel ta en tur ned på Volvat da. 


Anyways! ting nummer to jeg vil snakke om er dette her: 
 

Nå er neglene mine til å le seg skakk av i utgangspunktet, og mine nailpaint-skills er litt på halv tolv. Det kommer kanskje heller ikke så veldig godt frem på bildet, men denne neglelakken her, den er veldig klumpete og rar. Hvor lenge må man vente før man putter på strøk to? For jeg venta i ca 20 min, og var sikker på at første strøk hadde tørka for lengst. Men litt ute i andre strøks tørkeperiode begynte den ikke fullt så feststemte blæra mi å skrike. Jeg hadde seff på meg en jumpsuit, så jeg måtte kle av meg hele sulamitten for å få tissa, og ble dermed gulflekkete over store deler av kropp og tøy. Etter doturen så ikke neglene ut i måneskinn, så jeg prøve å få bort resten av lakken også. Det fikk jeg ikke til fordi jeg er klønete og utålmodig, og gikk dermed rundt sånn som dette: 

Job well done. 

 

 Du har kanskje generelt en forhåpning om å bli underholdt av det du leser? Lære noe, kanskje? Føle at det var verdt det?  Jeg er lei for at jeg kasta bort tia di.  Klemz.

OM DRAG QUEENS OG TOPPLISTEPLASSERING

God ettermiddag alle brothers and sisters, samt de midt imellom. 

Det har vært en veldig spennende helg for meg, hvor jeg har opplevd mer enn jeg hadde drømt om da jeg gnei ut vågen av øynene fredag morgen. Hendelsesforløpet deretter startet jo som nevnt med dette gynekologbesøket, for å kickstarte helga med et pang. Det var også innlegget om nettopp dette som ga meg denne topplisteplasseringen jeg hinter om i overskriften, noe jeg føler må nevnes når jeg først er der. Mange fine ord har tikket inn fra fjern og nær, og for et nervevrak av en liten skrott som min er dette veldig beroligende, og jeg takker samtlige av dere for at jeg ikke har gått fullstendig fra vettet etter den traumatiske opplevelsen. 

Selv om jeg var noe rystet dagen etter besøket hos gyn, så måtte jo livet gå videre. Derfor dro jeg til Oslo etter jobb på lørdag, for å treffe min gode venn Odd og være med han på fest. Vi hadde blitt enige om å gjøre oss klare hver for oss, og når jeg omsider var på plass utenfor bygget hvor Odd har leiligheten sin, sendte jeg han en meld og ba han komme ned og låse opp for meg. Synet som da møtte meg, er det mest imponerende jeg har sett noen gang. For der kom Odd, med lange blonde lokker, røde, store lepper, skyhøye Jeffery Campbells, vipper du kan lage orkan med om du blunker litt hardt samt kjolen jeg selv brukte på skoleballet i 10. klasse. Og jeg kan med hånda på hjertet si at jeg aldri har sett noe finere. 



Vi satt hos Odd akkurat lenge nok til at jeg fikk trøkt i meg en burger, før vi tok taxi opp til dette vorset vi var bedt på. Her ble vi møtt av ytterligere to helt fantastisk nydelige queens, begge med kontursminke jeg ikke hadde klart å legge om jeg hadde hatt all tid i hele verden. Med modellgange ruslet de rundt fra speil til speil i leiligheten og la siste finish på deres work of art, med drinker i hånden og spotifys "jentevors"-liste surrende i bakgrunnen. Etterhvert som flere dukket opp ble det fullere i sofaen og fullere folk, og jeg prøvde å henge med i samtaler om sminke, hår og klesmerker jeg aldri hadde hørt om mens jeg satt der, skrævende med øl i den ene hånda og mobilen med VGlive og oppdateringer om helgas fotballkamper i den andre, og følte meg mer mann enn jeg noen gang har følt meg tidligere. Men selv om kvelden resulterte i en Mystory av de sjeldne og en hangover dominert av tømmermenn kledd i drag, så hadde jeg the time of my life og føler meg kjempeheldig som fikk æren av å bli med. Tusen takk, damer!!

 




Som sagt kjørte de fleste på dette vorset så høye hæler at platåskoa Åge Steen Nilsen brukte på scenen som Glam i Wig Wam back in the day ser ut som ballerinasko. Jeg gikk i Converse. 





Hadde jeg kunnet pose sånn som disse her hadde jeg ikke gjort annet. 

Vi skulle etterhvert ut på byen, og da klarte jeg, svimmel som jeg er, å rote meg litt bort fra de andre. Derfor ringte jeg en kompis og spurte om han kunne være så snill og kjøre meg hjem. Han slapp alt han hadde i hendene og kom som en ridder i skinnende rustning (les; Nissan Micra), og kjørte meg hjem (les; den lokale puben jeg alltid må en tur innom post festligheter). MEN. På et eller annet tidspunkt fra vi gikk ut på byen til jeg satte meg inn i Prins Micras bil, må jeg ha pratet med en eller annen skrue som jeg var litt bekymret for. For klokka 00:10 natt til søndag har jeg skrevet et notat på mobilen min, et notat jeg ikke helt kan huske å ha skrevet, og som ikke egentlig gir noe mening for meg what so ever...


Så Leonardo, hvis du leser dette er jeg lei meg for at jeg ikke husker deg så godt, men jeg er veldig glad på dine vegne for at du ikke har leddgikt. 

 

Vi blogges! 

SØKER VED DETTE OM 4G

Jeg ønsker ved dette å søke om 4G til Hvittingfoss, tilhørende Kongsberg kommune, hvor jeg er født og oppvokst. 

Hvittingfoss, den vesle bygda som for telemarkinger er kjent som "rundkjøringa før Kongsberg". For vestfoldinger er vi "de drittungene som har sneket seg inn i vårt fylkes fotballkrets fordi de ikke gidder å kjøre rundt på buskeruds langstrakte areal". For historikere er det "der hvor det er så forbanna kronglete å finne den ene vesle helleristningen på den steinen nede ved elva", og for de aller fleste andre er Hvittingfoss intet annet enn et bittelite rusk på kartet de helst ville blåst bort med en rødvinsodør av en byånde. Det er så lite å fortelle om Hvittingfoss at Wikipedia har sett seg nødt til å skrive at Timesekspressen stopper der, kun for å oppnå et avsnitt adekvat nok til å i det hele tatt kunne publiseres uten å latterliggjøre hele Wiki. 

Vi er et sært folkeslag. Vi ser på innflyttere som spennende aliens med potensiale til å formes om til så nærme "en av oss" som mulig, dog vil en innfødt Hvittingfossing alltid se det i øynene dine at du er en foreigner. Et kjapt blikk, og du er avslørt. For oss blinker og lyser shakraen din innflytter verre enn lykkehjulet på et tivoli. Men vi vil alikevel ta deg imot med åpne armer og et flørtende blikk, ettersom inneavl har blitt et økende problem her grunnet frykt for å forlate hvittingens trygge rammer, og utvanning er en dyd av nødvendighet dersom vi skal overleve. Velkommen skal du være! 

Det er vakkert i bygda mi. Jeg kan stå opp dansende til lyden av trimmede scootere, rusende volvoer, brekende sauer, sprøytende traktorer og hylende småbarn i min egen hage (jeg har ingen yngre søsken). Lukta av hestemøkk og hjemmebrent river i nesa på varme sommerdager, og man kan være sikker på at man møter akkurat de samme folka man møtte forrige helg på vår lokale pub. Alle kjenner alle og alle veit om alt, har naboen nye sko ser vi det på fotspora etter'n dag èn. Solarium er bygdas eneste fritidssyssel og er dermed tilegnet alle, ikke bare rosabloggere og menn i midtlivskrisa. Derfor er samtlige av oss til enhver tid vegvesenoransje og proppfulle av betakaroten. 


Howdy cowboy. Sånn ser vi ut her. Dette er min morgenlook etter den glade dansinga til motorrusing jeg beskrev. 

Ja, som du sikkert skjønner har vi det godt her i vår inngrodde lille landsby. Fri tilgang på himkok og solarium uten skam er vel og bra, men det er dessverre en strek i regninga her. En strek som perforerer hjertet mitt og er så til de grader i mitt disfavør som blogger, at jeg kjenner magen knyte seg hver gang temaet taes opp. Kvalmen kommer snikende, svimmelheten raser i frontalpannelappen og tårene fylles opp til over iris før jeg motvillig blunker og lar dem renne nedover mitt bollekinn. 

Vi har ikke 4G.

 

På høyre side av senga mi har jeg E-nett. Å oppdatere Facebook på E-nett tar omtrent ørten år. Snur jeg meg til venstre og strekker hånden med mobilen i en tanke sør-vest, kan jeg få inn et snev av 3G, hvis jeg er heldig. Vi har jo selvfølgelig trådløst nettverk i huset, men dette er plassert helt nede i gangen og funker sjeldent oppe på rommet mitt. Med 3G får jeg bladd gjennom Facebook-feeden, men videosnutter og lesing av comments er uaktuelt. Hva har vi gjort, som i 2015 ikke kan se på seks sekunders kattevideoer før vi legger oss om kvelden i vårt eget hjem?


Fy fader jeg burde begynne å jobbe med illustrasjonsfotografi i Scanpix jeg. 

Jeg kan ikke sende snapchat av folk med sokker i sandalene om jeg ser noen. Error. Jeg kan ikke sjekke allsvenskan-resultatene på VG-live med mindre jeg befinner meg innen fem meters radius fra egen ruter. Error. Jeg kan ikke oppdatere Facebookvennene mine om at det er fri bar på puben, dersom det skulle skje. Error. Jeg kan ikke searche på Tinder om det er folk i nærheten når jeg sitter og venter på den ene bussen som går om dagen, jeg kan ikke streame Hurtigrutas direktesendte minutt-for-minutt-program, sjekke om Mette Marit har oppdatert insta eller se mine venners inspirerende rekorder på Candy Crush. ERROR, ERROR, ERROR. 

Tenk på oss. Dere i byene, som er så mye bedre stilt enn oss, hjelp oss ut av denne usiviliserte amishtilværelsen, vi ber dere. Vi legger med glede igjen pengene våre på deres store kjøpesentre etter lange dagsreiser vi ser oss nødt til å ta grunnet mangel på tekstiler og HDMI-kabler der vi kommer fra. Vi spiser pizza med bestikket deres, vi drikker de fancy paraplydrinkene deres og vi gjør det vi kan for at byene skal beholde sin rikdom og verdighet. Men hva med vår verdighet, hæ? Er et liv med E-nett verdig? Om det er det så veit i hvertfall ikke vi det, da vi er avkuttet omverdenen og ikke hadde fått det med oss uansett. 

Stem på Hvittingfoss i Telenors "vivilha4G"-konkurranse  a. plis!

STEM PÅ OSS HER

Blogges. 

 

VERDENS KJEKKESTE GYNEKOLOG

I går var jeg i Oslo hos en gynekolog. Ikke fordi det feiler meg noe, men fordi det var tid for en rutinemessig sjekk, samt å utelukke skremmende grunner til at jeg har menssmerter som periodevis griper tak i meg og vrir og vrenger på samtlige organer i kroppen min, og tvinger meg ned i knestående idet krampene setter seg. Ofte sitter jeg på huk i en ti minutters tid før vissheten om at jeg har svelget en rotte med rabies som gnager seg fra livmor til lever and back again gir seg, dødsangsten slipper taket og jeg kan reise meg kaldsvett opp og fortsette å gå. 

Da jeg altså hadde kommet frem til venterommet utenfor gynekologens kontor, satte jeg meg ned og ventet på min tur. Jeg var ikke spesielt nervøs, selv om jeg bare hadde vært hos gynekolog èn gang tidligere i mitt liv for så mange år siden at jeg ikke husker så mye av det, tenkte jeg at dette må jo for fææn gå greit. Null stress, bare chill. Greit med en sjekk, nothing to it liksom. Etter en liten stund kommer det en voksen dame ut og sier navnet mitt. Jeg reiser meg, vi hilser, veksler alskens høflighetsfraser og bla bla bla, og alt står fortsatt ganske bra til i nervene. Dama er hyggelig, dette går fint. Før vi går inn på kontoret sier a: "Jeg har med meg en student i dag, går det greit for deg?". Jeg smiler og sier at det er helt i orden, og tenker at dæven, nå skal jeg tilogmed få bidra til å fremme helsenorge, være til hjelp i en ekte leges utdanning. Så fint a gitt! 

Men. Det jeg ikke var forberedt på, var at studenten inne på kontoret, studenten som skulle lære om gynekologi aka "læren om kvinner", var selveste definisjonen på nydelig. Nydelig mann. Høy og mørk, kanskje tre-fire år eldre enn meg selv, med halvlangt hår og skjeggstubb. Han reiste seg da jeg kom inn og hilste på meg med et så  imponerende fast håndtrykk at å slippe taket gjorde vondt, men jeg stressa litt med det allikevel fordi mine hender hadde på rekordtid blitt rekordklamme, og da mener jeg klammere enn godt voksne, bortkommende nordmenn på grønnsaksmarked i Thailand på den tiden av året hvor luftfuktigheten er aller fuktigst. Jeg gidder ikke legge skjul på at kjekke menn gjør meg nervøs, kanskje spesielt når de skal være vitne til og studere en undersøkelse av lillekjerringa. Under samtalen før undersøkelsen satt jeg mest og gjorde det jeg kunne for ikke å begynne og le da jeg blir veldig lattermild når jeg blir nervøs, noe som gjorde det litt vanskelig å konsentrere seg da jeg i tillegg prøvde å si til meg selv at; Ingen vei tilbake nå, Julia, slæpp åff, nå slår du et slag for denne guttens utdannelse, manner deg opp og acter cool. Dette var som sagt det jeg prøvde å tenke, men en annen setning overdøvde alt annet så til de grader at den gikk som et ekko fra side til side i kraniet mitt: DU ER RØD I TRYNET, JULIA. NÅ ER DU DRITRØD. DU ER RØDERE ENN RØDEHAVET BLE DA MOSES STAKK STAVEN I VANNET. DU ER RØDERE ENN EN SKYHØY HASJRØYKERS ØYNE, DU ER RØDERE ENN ROSER OG POSTMENN OG BLOD.



Et noe eldre bilde fra Hellas som illustrerer godt hvor rød jeg kan bli (her er jeg riktignok solbrent og har lagt på et snapchatfilter, men tror det er omtrent parallellt med slik jeg så ut der inne).

Jeg er ei jente som rødmer forbanna lett. Det er lettere å få meg til å rødme enn å ta opp oksygen. Altså å puste. Grunnen til dette er egentlig ikke at jeg blir så fort pinlig berørt, men heller at jeg ofte tenker "er jeg rød nå?", noe som da gjerne fører til at jeg blir nettopp rød, uten at jeg har vært flau i utgangspunktet. Men i dette tilfellet, hvor jeg snakket med gynekologen om alle underlivsplager jeg noen gang har hatt siden tidenes morgen (ikke at det er så unormalt mange altså, but still), for så å ligge med frua bar med et bein høyt mot nord og et mot sør med ei dame imellom mens Norges kjekkeste mann står ved siden av meg og prater om dagligdagse ting og jeg ikke veit helt hvor jeg skal feste blikket ettersom jeg tross alt har diverse gjenstander ganske langt oppi slufsa, og at det derfor føles noe merkelig med ellers normal øyekontakt, syns jeg at jeg ihvertfall ikke rødmer helt uten grunn.


 

Når alt dette er sagt, vil jeg gjerne benytte anledningen til å berømme studentens profesjonalitet midt oppe i mitt innvendige nervesammenbrudd. Jeg har stor tro på at han kommer til å bli en fortreffelig lege, enten han blir gynekolog, hjernekirurg eller øre- nese- halsdoktor. Jeg håper han lærte noe av å kikke på ultralyden av eggstokkene og blæra mi (som forresten ser bra og friskt ut, til den som eventuelt måtte lure på det).

Vi blogges! 

 

 

ROSA HÅR? FY FAEN

Tja. Kanskje er det adrenalinrushet ved å farge håret på tross av at jeg er meget allergisk som fikk meg til å ta beslutningen om å gjennomføre dette. Kanskje er det min sykelige opperksomhetstrang. Kanskje jeg dyrker satan? Kanskje jeg har en sukkerspinnfetisj, eller kanskje det er en hyllest til Peaches' nydelige låt fra  2001; "i en rosa helikopter". Spørsmålet om "hvorfor" har jeg sett meg nødt til å gruble over en stund før dette ble gjort, ettersom min mors øyne utstrålte sterk antipati da mitt svar på hvordan jeg kunne finne på å utføre en så til de grader skruppelløs dyd av unødvendighet, var et trekk på skuldrene samt ordene "fordi jeg har lyst". Jeg har ikke kommet til noen konklusjon enda, men det at jeg har lyst er egentlig godt nok for meg. Men for all del, hva vet jeg? Jeg er jo bare et lite jentebarn ute av stand til å tenke konsekvens, og alle avgjørelser omhandlende meg og mitt hår burde naturligvis gå gjennom Tore Schei, høyesterettsjustitiarius. Så ikke klikk a, Tore, men jeg har farga håret mitt rosa.


Første pri under hårfarging: komfortable klær det ikke er så nøye med. 


Uavhengig av hvordan resultatet ble var det godt å i hvertfall få tatt en runde med børsten. #Before

Det har vært en prosess som har måttet gå over noen dager grunnet redsel for opphovning i undertegnedes tryne, men jeg har omsider kommet til et sluttresultat jeg kan si meg fornøyd med, uten å behøve legevaktas assistanse på noe tidspunkt. Suksess (med modifikasjoner. Jeg var ikke så veldig nøye under påsmøring, noe som har resultert i litt flekker her og litt lysere der og litt ettervekst oppi der. Dette tar jeg med meg som konstruktiv kritikk til meg selv fra meg selv og henter det frem ved en eventuell senere anledning).

Fargen skulle visst vare i ca en måned, men allerede etter første dusj ble bestemors bad (jeg dusjer der for tiden, vårt bad pusses opp), flekkete rosa på gulv, vegger og tak. Derfor måtte jeg handle raskt i forhold til dokumentasjon, og ringte i hui og hast en kompis som slapp alt han hadde i hendene, kjørte meg til landlige omgivelser og hjalp meg gjennom en såkalt fotoshoot (Tusen takk Oddis<3). Slik så altså det ut (her har jeg btw på meg extensions fra Luxushair  i tillegg som jeg også har farget rosa): 






Skjer med å skyte ut hofta så veldig a, Julia?

 

Om daglig leder for Felleskjøpet skulle se disse bildene og tenke at "oi, hu der skulle vi gjerne hatt på en plakat eller hundre rundt omkring i landet", så er jeg villig til å stå modell for en fornuftig pris samt 30 års forbruk av sagflis. 

Sånn helt til slutt; kikk på denna søtisen her a. Hest er best ass. 



hits