juli 2016

POKÉFERIE DAG 2 LIL FORSINKA YES

OK, aim high og fall dowm også videre, eh? Jeg skulle legge ut både videoblogg og innlegg hver eneste dag i denne ferien jeg, men gjett a, fy fader som tida har flydd fra meg som en pingvin som bare sklir nedover de islagte bakkene på breer i havet rundt enten Syd- eller Nordpolen eller midt imellom, hva veit jeg, men søren tuteklyp, for et ineffektivt beist av et menneske jeg er. MEN! Grunnen til at bloggen har blitt neglected og forlatt i utallige århundrer er fordi jeg på disse få dagene jeg rakk å være ute nå før jeg måtte hjem et par døgn på restitusjon og ompakking før countryfestival, er at jeg har reist so many places, møtt så mye morsomme folk og kost ræva av meg på aleinetur egentlig. Jeg har oppdaget at det å reise aleine passer meg godt, og jeg har LITT oftere enn ellers i edru tilstand turt å ta kontakt med masse people. Jeg har også rukket å bli forbanna på en av de ansatte på Telenors kundeservice, da jeg byttet abonnement på tlf for over en måned siden og de fortsatt ikke har fått somlet seg til å aktivere det til tross for at jeg gjorde som det sto i brevet jeg fikk(!!!!!!!!!!!!! omg sinnasinnasinna). Jeg fikk nemlig, i begynnelsen av min Pokémon Go-reise hvor jeg naturlig nok hadde planer om å få spilt en del Pokémon Go, en melding om at jeg var TOM FOR DATA. Abonnementet jeg oppgraderte til hadde 8GB, og jeg hadde kun brukt 1. Så da blei det seff full pækkærn i Frognerparken og klikkings og yo wtf, men dama på kundeservice fiksa biffen på fem min og jeg kunne happy vandre videre på min journey, takk Buddha for det. 



SÅ! La oss starte der det forrige innlegget slapp. Jeg våknet av at Amar dro på jobb tidlig på morgenen, og sa at jeg bare kunne sove videre. Så jeg sov litt til, spiste frokost, prøvde å rydde etter meg så godt jeg kunne (sleit forøvrig i hundre år med den tidligere nevnte sovesofaen) og dro ganske kjapt ut for å fange dagens Pokémon. Jeg fikk fanga masse, men enda mer moro; jeg småprata med masse forskjellige spillere i Oslo denne dagen, og de har vært overalt! De har gitt meg tips, spilt med meg, skravla og vært kjempekoselige. Vibin! Jeg avtalte å møte en som tok kontakt på facebooksiden min fordi han hadde sett artikkelen i Side2, og ville Pokémon-farme med meg. Han het Sebastian, og bodde i Oslo. Jeg synes seff det var kjempestas, men da han dukket opp gikk vi rundt i Frognerparken en stund uten å få fanget noe nevneverdig, da serveren begynte å bli laggete.

MEN, vi fikk skravla, sett alle fontenene og statuene med monolitten og hele den pakka der, og dessuten fikk vi hver vår gratis greske yoghurt!! Jeg som reiser på lavbudsjett satte naturligvis stor pris på den yoghurten, som forøvrig smakte helt fortreffelig i skyggen i Frognerparken etter 5-6 timer med Pokémon-gaming. Jeg bærer heldigvis med meg vannflaske til enhver tid, ellers hadde jeg nok sannsynligvis sakte men sikkert blitt til sand og støvet bort i bylufta der jeg gikk, for FYY FAEN så varmt det var i Oslo den dagen!! Men jeg er kjempefornøyd og ultrahappy. 


Break i slottsparken. Dere må for all del huske på at dette bildet ble tatt med selfiestang og at det var en del peeps som sikkert lurte på hva for slags narsissistisk jentebarn jeg var akkurat da. Alt må dokumenteres. Alt for the bloggolini som jeg sier


Småklar for å klype Sonja litt i leggene





Hahah jeg må forresten le litt av detta med at Side2 og Laagendalsposten skrev om innlegget mitt. Der skryter jeg av at jeg skal reise for å fange Pokémon og gikk fire mil første uka som om det er helt sjukt mens andre tok 100km-medaljen på en helg og jeg nesten ikke har rukket og faktisk spille grunnet morsomme ting, ustabile servere og et ønske om å faktisk feriere utenfor et spill, men LOL FY SØREN for respons og for en moro greie ass.

JEEEEE! Så, etter en stund ravende rundt i Oslos gater og parker var det tid for å reise videre til Larvik, hvor planen var å treffe 23 år gamle Lars, en som tok kontakt i etterkant av innlegget og påsto han var like hekta som meg. Jeg vil påstå at han var ca 1000000 ganger mer hekta enn meg. Men fy søren for en snill fyr! 


Lars til venstre + to fyrer vi ble stående å snakke Pokémon med en stund i Stavern dag 3. Shoutout til dere lulz! 

Jeg kom til Larvik litt utpå kvelden, og møtte Lars ganske kjapt etter å ha fått sjekka inn på hotell, fresha opp makeupen og greid imellom hårtuggene som hadde dannet seg etter en lang dag i Oslo. Lars skravlet ivrig i vei om Larviks team Valor, som virket å være en ganske stor, samla gjeng av kjente og ukjente. Jeg ble påspandert kaffe, og fikk i tillegg måte Niantic-orakelet Klas, som hadde helt vanvittig oversikt over ikke bare Pokémon Go, men også Ingress, et spill som går ut på mye av det samme men som kom ut for lenge siden. Klas var utrolig morsom å høre på der han satt og prøvde å forklare meg hvordan Ingress fungerte, men for det første snakket han svensk og for det andre brukte han en del fagord og -uttrykk jeg aldri kunne forstått i mitt liv, så det ble litt vanskelig å holde følge. MEN, ultragrei og kjempemorsom!! 



Disse to gutta hadde tenkt til å spille hele natta, men serverne var nede. Vi ventet en stund på at det skulle ordne seg, men etterhvert måtte jeg kaste inn håndkleet, takke for kaffen og rusle meg tilbake til hotellet hvor jeg var RELATIVT klar for å sove en stund etter en ultralang dag. 


Det var ca ultrafantastisk å dusje og legge seg den kvelden. 

Neste dag reiste jeg til Kragerø, men om du allerede har holdt ut hele dette sammensuriumet av et innlegg så synes sikkert du også det er greit at vi tar dag 3 imorra. Vi er på 1000 ord nå, folkens. Du er drittlei. GLAD I DEG, VI BLOGGES <3

 

Lik Juliafrika på Facebook her!

 

POKÉFERIE DAG 1

Klump i magen. Lollorama x100, etter at jeg delte innlegget i går kveld har det allerede dukket opp MASSE meldinger fra kjente og ukjente som tipser meg, vil spille med meg og tilbyr meg sofaen sin på reiseruta mi. Så mange hyggelige, fantastiske, gjestfrie mennesker!! Da jeg skrev innlegget hadde jeg opprinnelig tenkt til å ende den med countryfestivalen i Seljord fra 28-31 juli, men etter den responsen jeg har fått nå har jeg virkelig lyst til å fortsette også etter dette, og tenker nå å kjøre på med minst ei uke til etter festivalen, og har som å greie meg ute i felten til 11. August!! SÅÅÅÅ LA MEG FORTELLE DEG OM DAGEN MIN.



 

Mamma og søsteren min kjørte meg til Kongsberg, hvor jeg hadde noen ærender før toget til Oslo, hvor første stopp skulle være, blant annet et intervju med Laagendalsposten i forbindelse med denna turen da, Lulz. Jeg skulle møte journalisten fra LP på togstasjonen, men var der en halvtime før bestemt tid. Jeg satte meg ned på en benk, og i øyekroken så jeg en guttegjeng som sto og pratet litt før alle bortsett fra en av dem gikk. Jeg satt for langt unna til å høre akkurat hva de sa, men jeg synes jeg hørte de mumle noe om egg. Jeg fant derfor frem alt motet jeg hadde innabords, tok sjansen på at de ikke hadde diskutert en oppskrift på omelett og gikk bort til gutten som satt igjen og spurte om han spilte Pokémon Go. AND YES HE DID.


 

Vi skravlet litt om spillet, og ultrahyggelig som han var tok han med meg på en gåtur rundt i Kongsberg for å vise meg hvor det fantes bra Pokémon. Han lærte meg noen lure triks (han var i fuckings level 20!!!!! så han kunne en del mer om spillet enn meg), vi fanget noen pokemon og han fikk meg med tilbake til stasjonen akkurat i tide til LP-intervjuet. Så Bjørn Kevin: tusen takk for tour, tips og vennlighet!!!

LP-intervjuet gikk bra, jeg prata med en koselig mann som spurte meg alskens spørsmål som jeg som vanlig ikke ante hva jeg skulle svare på på samme måte som en sel ikke veit hvordan man kjøper billett på T-banen, men jeg svarte allikevel og stoler på den hyggelige journalistmannen så mye at jeg tror artikkelen blir bra. (EDIT: den ble SÅNN, for de som abonnerer på LP)

Deretter gikk ferden videre til Oslo, hvor en jeg ikke har sett på ca 100 år tilbød meg soveplass. Han heter Amar og han er ultrasnill, jeg kjenner han mellom felles kjente og har møtt han et par ganger i partysammenheng. Da jeg kom til Oslo satte jeg meg på operaen for å spise salat:


Her sliter jeg fælt med selfiestanga.

 Etter det gikk jeg en runde etter Pokémon med en kar før jeg møtte Amar og han geleidet meg høflig dit han holdt til. Ettersom jeg nylig hadde nytt den eksklusive vakuumpakkede 7-elevensalaten på Operaen sa jeg nei da han spurte om jeg var sulten, så derfor lagde han en bolle nudler til seg selv, satte på Zootopia og kikka på den med meg til jeg sa jeg var så sliten som en brunsnegle blir etter flere timer i solsteika på nylagt asfalt, og at jeg helst bare ville legge meg. Da bretta Amar ut den vesle sofaen hans til en svær King Size bed (Gud veit hvordan han fikk til det), fant frem dyne og puter, og sa natta før han gikk og la seg. Så der lå jeg, varm, mett of ultrafornøyd med dagen og hadde det topp. Gleder meg til fortsettelsen!!




Tommel opp og tusen takk til deg, Amar!! Dette bildet er forøvrig tatt morgenen etter på din balkong etter at du dro på jobb. B-)

NB: jeg skriver disse innlegga litt underveis når jeg får tid så jeg husker å få med det som skjer, noe som ikke alltid er så lett med den teflonhjernen jeg har. DERFOR kommer innlegga nok en dag på etterskudd, at dag én postes på dag to også videre. Men vi, altså the human race, er vel ikke så savage at det blir en sint mobb stående med tente fakler og høygafler stående i hagen min og hoie og skrike usømmelige ord av den grunn, så jeg tar det rolig sånn sett.

Vi blogges a!! Jeg prøver btw å legge ut små videosnutter hver dag, men for å se dem må du inn på Facebooksia mi HER lollorama jeg er en trickster og en joker ass

 

 

JEG REISER PÅ POKÉMON GO-FERIE

Ok. NÅ trenger jeg dere mer enn noen gang. Fra og med i morgen, altså tirsdag 19. Juli, så reiser jeg på loffen rundt i Norge for å finne Pokémon. Jeg skal kjempe battles, ta over gyms, klekke egg, gå milevis langs gatene i Norges byer og bruke opp all 4Gen jeg eier og har. Og saken er den at jeg vil aller helst spille med deg!! Så først og fremst: uansett hvor du befinner deg i landet, plis, ta kontakt via Facebooksiden min HER. Jeg veit ikke hvor jeg skal, det er kinda litt der dere kommer inn. For målet med reisen er å komme seg rundt på lavbudsjett, bryte egne shy-limits og bli kjent med nye mennesker. 


Halla baby jeg har masse Pokémonkort, er level 153 i Skyrim og er blodfan av Spyro, Adventure Time og Game of Thrones, i tillegg er jeg sexylubben, har firkanta rumpe og lukter som brunsnegler når jeg er svett, så jeg er full pakke da kan du si

JEG VEIT HVA DU TENKER: "Herregud hu der kommer jo aldri verden til å klare og komme seg rundt omkring aleine, hu er jo bare en bitteliten amøbe av et jentebarn som ikke helt har lært seg forskjell på høyre og venstre ennå og ikke klarer å koke pølser uten å sprekke dem engang!! Hva den vesle skrukka der skal reise rundt å fange teite figurer i et spill etter skjønner ikke jeg"


 

DET DER tenker nemlig jeg litt også. Det er litt derfor jeg gjør det! Så lol, det blir MORO!!!! Gud som jeg gleder meg til å se litt av Norges vakre landskap og og alle verdens Pokémon. Jeg trenger forsåvidt hjelp til alt mulig, først og fremst å finne rimelige steder å sove. Det er MASSE jeg trenger hjelp til!!!! La meg lage en liste: 

1: Tipse meg om fine steder jeg kan besøke og ting jeg burde se.

2: Tipse meg om billige steder jeg kan sove.

3: Tipse meg om steder det finnes Pokémon.

4: Gi meg overlevelsestips underveis omhandlende hvordan reise alene, hvordan ikke føle seg overveldet av storby da man kommer fra et så øde og usivilisert sted som Hvittingfoss, og hvordan man fikser den drittglitchen som gjør at sporene som antyder hvor nærme Pokémonen er blir færre fremfor å være tre stykker uansett hvor nærme den er. 


Hu her asså. Hu er klar for livet asså. Det ekte livet. Det ekte, virituelle Pokémonlivet. 

 

Lollorama. Jeg VEIT det finnes fantastiske nørds der ute som jeg TRENGER å bli kjent med. Så som sagt: TA KONTAKT MED MEG HER, enten for å tipse meg, hjelpe meg, spille med meg, eller hvilke som helst andre ting. 

 

Hittil har jeg brukt Pokémon Go som treningsmotivasjon, og nå tenkte jeg å bruke det som reisemotivasjon også. Det blir fun! HVIS DU SPILLER SÅ HÅPER JEG VI SEES HILSEN POKÉDESP ULTRANØRD KLEM

 

SKRIV TIL MEG HER

 

 

JEG STØTTER SUNN FORNUFT-PLAKATEN!

Har du noen gang følt på det å ikke være bra nok?

At din egen kropp mot verden er et radikalt kultursjokk.

At selvbildet blir bedre bare puppene blir store,

At en dårlig dag kan være grunnet hudorm i ei pore.

 

Du våkner opp med angst for det som kommer med et sukk,

Fordi du føler deg for lav, for høy, for tynn eller for tjukk.

"Spar meg" tenker du da nok en kronikør om kroppspress

Sier "bare vær deg selv, alt annet blir så stress"

 

For når feeden domineres så av Photoshop og plastiske operasjoner,

Drukner sannheten i løgn, bisarre hallusinasjoner.

Er du drittlei, slik som meg, alt det media skal belære

Gud og hvermann om at "sånn og sånn og sånn, sånn skal du være"? 

 

Kalorier, kilo, midjemål og BMI 

Er relativt og ofte har det ikkeno' å si. 

En sunn livsstil er flott, men hvis "sunn livsstil" gjør deg syk,

Er det samfunnet som feiler og får karakteren stryk. 

 

Du er individuell, og du er ikke et tall.

Du er ikke antall mil du løp, eller runder intervall. 

Ta vare på deg sjæl og vær fornøyd, og drit i fjås.

Det er jo tross alt bare rasshøl som setter folk i bås? 



 

Jeg har nylig og stolt blitt med på en kampanje omhandlende Sunn Fornuft-plakaten. Dette er bloggere som står sammen i kampen mot spiseforstyrrelser. I media i dag er det et vanvittig fokus på å være perfekt, og perfeksjon er ifølge samfunnet store pupper, stor rumpe, liten midje, osvosvosv. Dere kjenner regla. Og det er ingenting galt ved  å ha store pupper eller stor rumpe eller smal midje eller alt på en gang, men når det blir den eneste kroppen unge jenter og gutter ser i dag og blir konstant fortalt at det er dette som er det eneste riktige, da er det på tide å riste litt i samfunnet og minne det på at dette ikke er riktig. Dere som har fulgt bloggen min en stund veit at jeg ved flere anledninger stolt har vist frem min sexylubne kropp, feks den gangen jeg latet som jeg var Kylie Jenner, og det synes jeg er like riktig som at veltrente folk legger ut bilder av seg sjæl i thights og sportsbh. De har rett til å være stolt av kroppene sine!! Men det har du og jeg au. Så PLIS, les de 10 budene Sunn Fornuft-plakaten inneholder HERDen inneholder retningslinjer for oss bloggere vi bør tenke på når vi skriver innlegg, og den forteller deg hvor du kan starte om du trenger hjelp. La oss kutte ut det forbanna perfeksjonisttjaset og værra ålreite mot hverandre og innse at alle folk er pene når de smiler, så la oss heller hjelpe alle med å greie det fremfor å oppfordre til plastisk kirurgi. SMÆSK! 

 

LIK SUNN FORNUFT PÅ FACEBOOK HER

Lik Juliafrika på facebook her



 

 

 

 

I'M HOME IN MY HOME AND THIS IS MY HOME

Massivt raseri.

Har du noen gang tørka av bakbeina på ei dørmatte det står "HOME" på? Kanskje du har gjort det samtidig som du uten å legge merke til det en gang går forbi to gigablomsterpotter som det også står "HOME" på. Kanskje du har kommet inn i gangen og det første det allerede synlig oppgitte trynet ditt møter er et skilt på veggen hvor det står WELCOME TO MY HOME, THIS IS MY HOME AND I LOVE MY HOME AND MY HOUSE AND MY FAMILY". Eller noe sånt. I stua har de ikke giddi å spikre opp et skilt en gang, her har de bare skrevet rett på veggen, noe slikt som "De vakreste ting i livet kan man ikke se eller ta på, de skal føles i ditt hjerte", eller det klassiske ordtaket "CARPE DIEM". Har du spydd enda? 


Egenproduserte illustrasjonsfotografier laget med den såkalte "tubaen jeg har"

La oss si at du skal sove over i dette nirvanaet for cheesy quote-entusiaster. Du blir kaffetørst, men blir hakket mindre koffeinavhengig da blikket ditt løftes til rett over kaffetrakteren hvor nok et skilt forteller deg at "Good coffee is a pleasure, good friends are a treasure". Jøss, sirru det, ja. Ok. Greit, det.


 

Leggetid nærmer seg, og du gjør deg klar til å bysselalle. I den vakreste løkkeskrift nynner baderomsveggen: "puss, puss, så får du et suss". Irritert pusser du tannkjøttet blodig. Og når du omsider tror at du endelig er ferdig med de konstante påminnelsene om at du er HOME og at du må love your family og at positivity is just as important as coffee in the morning, så ser du, spredt utover hele jævla veggen over senga, i store, svarte, avrundede bokstaver som ser ut til å aldri ende grunnet liksomfjærpenn-effekten med laaaaange krussedullstreker på begynnelsen og slutten av hvert ord, de brutale, krevende, brølende ordene; "Always kiss me goodnight". ALWAYS KISS ME GOODNIGHT. Alltid. Kyss meg. Godnatt. 


 

Se for dere et par som bor i et slikt hus. Se for dere dialogen i et slikt hjem. Se for dere et ungt par som går til sengs driiiiiit forbanna på hverandre, kanskje har dama kjørt over katta eller kanskje gubben har droppa den tradisjonelle tacofredagen IGJEN til fordel for fotballkamp. Ingen av dem tåler for øyeblikket det heselige trynet på hverandre, men allikevel kysser de hverandre godnatt. Fordi veggen sier det. Gjør de det ikke kan de like gjerne bare skrike ut av forholdet er over og slutt og finito royale. Til slutt mister kyssing hver eneste lille partikkel magi kyssing har i seg, og det blir til slutt en plikt forbundet med den typen irritasjon du føler når du har satt deg godt til rette i sofaen med mat på fanget, katta ved siden av deg og teppe over skroget, men plutselig finner ut at fjernkontrollen ligger helt borte på TV-benken. Kyssing blir en plikt ved leggetid på lik linje med pussing, en obligasjon. 



 

Hører dere hva jeg sier? Skriften på veggen blir til stemmer i hodet og ødelegger forhold wordwide. Hadde statistisk sentralbyrå sjekket opp dette hadde de funnet ut at usunne forhold til veggskrift er grunn nr. 1 i verden til at mennesker skiller lag. Søkt konspirasjon, sier du? Sinnsyke påstander? Fy søder, ditt naive, vesle imbesil av et menneske. VÅKN OPP! 



Neida. Interiør er en smakssak. min smak: jeg HAAAaAaAaaaaAAAAAAAAAAAAATER quotes, leveregler, ord og dikt på veggen. Fyttiii for en meningsløs provokasjon. Jeg grøsser innvendig og utapå og på utsia av utapå. La meg avslutte med enda noen flere bilder jeg mener illustrerer hvor dumt jeg synes det er. 







 

Forresten: Husk at hvis du leser dette og føler deg truffet, så er det ikke deg jeg misliker. Det er veggene dine. Du er sikkert verdens flotteste menneske, og det blir litt som om du skulle vært avhengig av å spise småstein; jeg liker ikke å spise småstein, det gnisser ubehagelig mot tennene mine og det gjør fordøyelsen min helt rar, men jeg elsker deg som medborger, venn, bror og søster helt uavhengig av om DU liker å spise småstein. Bare sier det, altså. LOVE ALL MY FRIENDS AND MY FAMILY, HUGS AND KISSES <3

 

Lik Juliafrika på Facebook her!

 

HISTORIEN OM DE GLEMTE BLÅBÆRA

Noen gang opplever jeg helt ekstraordinære, magiske, utrolig fantastiske ting!! HØR NÅ: 

Jeg var på butikken i går, på SPAR her hjemme i Hvittingfoss. Både jeg og søstra mi er forkjøla nå, så vi har satt våre SK2017-planer på pause noen dager for å pleie sjelen mens immunforsvarene våre kjemper kriger mot bakterier og amøber i alle kriker og kroker av kroppene våre. Maren er hakket sjukere enn meg, derfor ble det jeg som var nødt til å kjøre ned på det skranglete vraket av en scooter jeg har for å kjøpe inn lunsj og trøstesjokkis. Etter å ha gått litt i halvsvime på butikken en stund, litt frem og tilbake og opp og ned og liksom ikke visst helt hva jeg skulle ha, følte jeg meg omsider ferdig og gikk til kassa for å betale. Jeg hadde fått med meg alt jeg mente at vi trengte, litt sjokkis, farris, lunsj, og en liten boks med blåbær. Antioksidanter skal jo værra så bra for helsa osv ikke sant LoL. 


 

Jeg betalte, takka høflig nei til spørsmål om kvittering, pakket varene i en pose og kjørte scooteren jeg var livredd kom til å knekke sammen hvert øyeblikk hele veien hjem. Gikk inn døra, rydda ut varene, lagde lunsj, så på Minions med Maren og alt ok og Hakuna Matata osv. Men så plutselig kommer jeg på; hvor ble det av blåbæra mine? La ikke jeg en boks med blåbær i kurven min?? Og akkurat idèt dette mysteriet nesten gjør at det rakna mentalt for meg kommer mamma inn døra, som også var innom butikken før jobb fordi jeg ba henne kjøpe dopapir da jeg glemte det selv og snørrproduksjonen her i huset er ekstremt høy akkurat nå, og har i tillegg med seg denne: 

 

Blåbæra mine. Blåbæra jeg HADDE lagt i kurven, men som grunnet min egen svimmelhet og mitt surrete jeg hadde klart å ikke få pakka med meg i posen min. Da hadde altså kassadamen som bippet inn mine varer lagt merke til at jeg svimete gikk fra blåbæra mine, satt dem til side og skrevet en lapp med navnet mitt på dem i tilfelle jeg skulle komme tilbake etter dem. Senere, etter vaktskiftet på Spar, hadde mamma kommet innom, og kassadamen som ekspederte henne hadde da spurt om hun kom til å se meg iløpet av dagen. Ettersom vi tilhører èn og samme husstand for øyeblikket gjorde hun jo det, og dermed fikk jeg altså mine glemte blåbær tilbake. HAR DU HØRT PÅ MAKAN? 


Se så glad hu der er for å ha fått tilbake blåbæra sine a. Hu er jo så glad at de forkjøla bollekinna hennes nesten runder hele huet. 

Det må være noe av det aller koseligste med å bo på et lite sted som Hvittingfoss, hvor alle kjenner alle. Og de som jobber på Spar, de kjenner VIRKELIG alle. Og alle kjenner VIRKELIG de som jobber på Spar. Så kjære Spar-crew: tusen takk for at dere sørga for at jeg fikk tilbake blåbæra mine, at dere alltid er så blide og at dere alltid har akkurat passe modne mangoer. Beste plassen asså! 

Btw: Dette innlegget er ikke sponset av Spar, sånn hvis du lurte, lulz. Men jøss, hvis dere sku værra interessert i et samarbeid må dere bare ringe heheheheheehheehheheheeh klemz

Lik Juliafrika på Facebook her!

OG! Lik Spar Hvittingfoss på Facebook her!! 

 

BIG ANNOUNCEMENT: JEG GROR ET LITE MIRAKEL!

Det var ikke akkurat planlagt dette her, men nå har det altså skjedd. Og jeg kunne ikke vært gladere!! 



 

Tenk litt hardt på hva for slags fantastisk mirakel jeg nå en stund fremover skal ha ansvar for at vokser til og blir til en fullverdig liten organisme. Det er jo helt forbanna sjukt!! Jeg føler meg så uforberedt og rådvill, men de jeg har snakket med om det sier at det er sånn for alle i begynnelsen. Det går jo stort sett bra, og jeg har jo fått med meg det helt basice, liksom! Det er vel et slags sammensurium av nerver og spenning og frykt for å gjøre noe feil som kan skade den eller ødelegge den kanskje. Men jeg må jo bare tenke på hvor utrolig mange som har vært gjennom akkurat det samme som meg, og som har greid det! Selvom jeg er ung ennå og har null erfaring fra før, så tror jeg faktisk at dette skal gå fint. Og herregud, for en forbanna euforisk følelse når ventetiden er over og du endelig får se det nydelige mesterverket du har hatt ansvaret for at skal overleve så lenge...fy søren som jeg gleder meg!!! 


 

Jeg som ikke en gang var helt sikker på hvordan noe sånt blir til, skal nå til enhver tid passe på at dette mirakelet har alt det trenger for å vokse og bli stor. Godt man kan google seg frem til hvordan ting gjøres her i verden ass! 

Siden jeg er singel har jeg bestemt meg for å greie dette helt alene. Det blir nok tøft, men jeg har heldigvis bestemor og mamma jeg kan spørre om råd, da de naturlig nok veit LITT mer om det ansvaret jeg nå står ovenfor enn meg. Men jeg skal greie dette med glans, bare vent og se, haters, I can do it!!! 

Ja, folkens, som dere sikkert har skjønt allerede; JEG HAR SÅDD KARSE FOR FØRSTE GANG!! Det eneste kjipe med det er jo at det er så jævla lite, jeg kommer sikkert til å spise opp hele dritten med en gang. Karse er jo så sjukt godt oppå knekkebrød med gulost, og jeg som er så matvrak ender nok opp med hele karsebuskaset i kjeften før noen andre rekker å få snudd seg. Men det er tross alt MIN karse da, så da er jeg vel strengt tatt berettiget å gjørra hva faen jeg vil med den vel?? >:(  


En nydelig herlighet. Dette er en karse jeg har adoptert, som mamma sådde tidligere i uka. 

Her er mine nyplantede karsefrø, som små gullflak på en eng av fløyelsmyke sauer: 



 

Hæ, hva spør du om?? Hva to bilder av meg i den posituren der har å gjøre i et innlegg om karse?? Når andre legger ut selfies med sangtekster til som ikke har noe som helst med deres eget tryne å gjøre så kan vel jeg legge ut noen bilder hvor jeg stolt viser frem sjokkisvommen min uten at det nødvendigvis MÅ ha noen sammenheng vel?? Hva er du for slags illustrasjonsfotopoliti egentlig? HÆ?

( Gravidhumor er en av de simpleste formene for humor har jeg hørt. Derfor skriver jeg denne "anekdoten" med ironisk distanse. Takk for meg)

 

Lik Juliafrika på Facebook her!

 

VINNEREN AV BILDEKONKURRANSEN

Hello!! I dag er dagen jeg skal avsløre hvem som har postet vinnerbildet i konkurransen jeg nå har hatt gående på Facebook noen dager, og som har vunnet gavekortet på Elkjøp. Etter å ha sett gjennom og vurdert samtlige bidrag falt vaglet til slutt på det bildet jeg lolla høyest av, og som jeg synes var både kreativt og meget godt utført: 


Bildet er lagt ut med eiers tillatelse. 

HAH, er det ikke nydelig?? Gratulerer så mye til deg Maria, du og hunden din utgjør en meget flott forundret kvinne/kinesisk langbarta orakel/hva enn man ser for seg! Et gavekort er strax på vei til din postkasse :-)))))))

Tusen takk til alle som deltok!! Veldig moro å få muligheten til å gi noe tilbake til mine amazinge readers innimellom. KLEMS <33

 

Lik Juliafrika på Facebook her!
 

 

hits