juni 2017

TIL SJUKEHUS I THAILAND

Helloooooo!!

Jeg chiller i Thailand om dagen da. Og det er seff superdigg, men ting har ikke gått heeeeelt på skinner her, som det jo sjeldent gjør når jeg er på ferie. Eller hjemme. Eller noe som helst sted. Jess.

For noen dager siden her så hadde jeg bestemt meg for å farge håret. Jeg synes det er digg når det er rosa, men det krever mye "vedlikehold" og stull og stell som jeg ikke har tid til i den TRAVLE HVERDAGEN MIN bestående av Two and a half men-repriser på TV-Norge og Fjordland (Neida joda). ÆNIVÆÆÆI, så hadde jeg bestemt meg for å farge det svart, og sette på litt ekstra. Så jeg fant en salong som virka proff her i Thailandland, og bestilte time der. Da jeg kom dit ble jeg møtt av masse koselige frisørdamer som var klare til å gå på det ultimate, rufsete, ihjelbleka lykketrollprosjektet aka håret mitt. Jeg fortalte dem hva jeg ville ha, men presiserte at jeg tidligere har fått en veldig allergisk reaksjon på hårfarge, og at jeg ikke kunne bruke hårfarge med et spesielt kjemikalie i røttene. Men jeg hadde sett på nettsiden deres at de hadde semipermanent farge også, noe som ikke skal inneholde det. Dog presiserte jeg igjen at jeg IKKE måtte ha det stoffet jeg er allergisk mot i huet, da jeg blir seende ut som en rødsprengt saccosekk i hele trynet og kan få litt pustevansker og sånn, noe som seff er litt kjedelig. Men jada Neida, det skulle de passe på da. De tok tilogmed allergitest på meg med fargen de ville bruke i røttene mine, men mente at det holdt å ha den der i 20 min (memo til meg selv Og alle andre som tar allergitest hos frisøren: du MÅ ha den på i et døgn for å se om du er allergisk eller ikke. Så veit du DET). Så da jeg ikke merka noe kløe eller ble rød på de 20 minuttene, så fikk jeg altså klarsignal da. Hurræi!

De starta med fargen, og jeg chilla tålmodig med mobben og noen to år gamle thailandske ukeblad. De styra fælt oppi huet på meg en stund, faktisk så lenge at jeg begynte å bli sulten. Da de hørte magen min rumle spurte de om jeg hadde lyst på noe mat, og kom joggende med en meny full av godsaker og greier da. På dette tidspunktet hadde jeg sittet i frisørstolen i fire timer og det var lenge siden frokost, så jeg gadd ikke stille spørsmål ved at de var kombinert proff frisørsalong og take away-restaurant, og sa bare pent ja takk. Ikke lenge etter ble jeg servert en svær bolle med kjøtt og ris, og en rar suppe med hvite sopper i. Så der satt jeg da, men tre forskjellige folk oppi håret mitt, et brett fullt av mat balanserende på fanget, og på toppen av det hele så fikk jeg kun en gigaskje og spisepinner å få det i meg med. Jeg har aldri lært meg den pinneteknikken, så jeg tusla maten i meg med denne massive skjea jeg da. Så det var ålreit.



 

Da de ble ferdig var jeg veldig fornøyd, og lovte å gi dem fem stjerner på Facebook og greier.

 

Meeeeeeeeeeeeeeeeeeeen det gidder jeg ikke da. Et døgn seinere så jeg nemlig omtrent sånn her ut: 


For de som ikke veit åssen jeg ser ut til vanlig så er jeg ganske hoven i hele huet her da. Heheh. 


Og sånn HER så det ut der de tok den bulletproofe allergitesten sin: 



Så jepp! Iløpet av de neste dagene ble jeg enda litt værre før jeg ble bedre. Imellom der har jeg vært på sjukehuset her nede to ganger og fått litt antihistaminsprøyter, kremer og piller. Så det er moro. 

Jeg ble litt redd for at det skulle ødelegge ferien litt, at jeg skulle hovne opp i halsen så jeg ikke fikk puste eller bli sengeliggende i dagesvis. Det hadde vært forbanna kjipt når man endelig har kommet seg på ferie. I tillegg begynte denne reaksjonen dagen før Skjegg kom etter meg, og det hadde sugd forgrevelig hardt å ikke være kapabel til å feriere på vår første ferie sammen. Men heldigvis er jeg 100% bra igjen nå, pillene virker og hodet klør mindre, så nå er det bare fryd og gammen her nede! :D Jeg har knekt koden med bildene jeg ikke fikk inn i innlegg og sånn også nå, så nå håper jeg at jeg skal få oppdatert litt bedre her. Vi har gjort masse gøy som jeg gleder meg til å fortelle om! Men inntil da: HUSK å ta allergitest hvis du skal farge håret og ikke har gjort det før da. Spess hvis du er på ferie og greier, ikke sant. 


Her sitter jeg btw i en båt og er veldig fornøyd med ny hatt som jeg kjøpte på floating market.

Klems! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

KJAPP UPDATE FRA BANGKOK

Hellooooooooooo! 

Sorrysorrysorry for altfor sjelden oppdatering. Det er rett og slett en blanding av min klønethet som inntreffer ekstra hardt idèt jeg kobles inn i feriemodus, litt trøbbel med internettet samt et par små besøk på sjukehus (det høres verre ut enn det er, men hint: Jeg har sett litt ut som en gorilla i trynet. Mer enn vanlig altså). Jeg sliter litt med å få lasta opp bilder her av en eller annen grunn, men jeg skal prøve i lite format nå selv om det er litt teit, ok, testing 123: 

Error ass. Sutternnnnnnnnnnnn. 

Ok, men jeg skal finne en måte å fikse det på, så i mellomtida prøver jeg å oppdatere Instaen min så ofte som bare rakkern så alle følgerne mine blir drittlei av meg DEEEEEEEEER. 

Ellers har jeg det megabra i Thailand! Skjegg har kommet hit og det er supermegakoselig <3 Jeg har fått gjort masse ting her som jeg gleder meg til å fortelle om, bare jeg får fiksa den bildegreia. For det er jo gøyest å fortelle med bilder da. 

Blogges så snart som mulig!! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

BANGKOK DAG 1

//Lokal tid: 23:23

 

Heiiiiiiiii og hopp! Nå har jeg endeliiiig kommet fram til Bangkok, etter ca elleve timer i fly og to timer i bil. Jeg Jetlagger som bare det og har tatt meg en fire timer lang powernap eller noe sånt (jeg veit ikke fordi jeg ikke greier å følge med på den tidsforskjellgreia og mobilen min endra seg mens jeg sov heheh), så det var DIGG. 

Er det noe jeg har lært iløpet av denne turen så er det for det første: verdien av nakkepute. Oh jEEz så magisk å ha den ass. Jeg var ganske nære å droppe den faktisk, fordi det var fullt nok i håndbagasjen som det var uten at jeg skulle måtte stappe nedi en forbanna pute jeg får bruk for kun på flyturen, mennn jeg bestemte meg for å ta den med, og det er det smarteste valget jeg har tatt siden jeg bestemte meg for å aldri gå ut av huset uten gnagsårplaster på meg. 



Og på toppen av det hele så fremhever jo den nakkeputa dine vakreste haketrekk. 

 

For det andre, så har jeg lært at i Thailand er det venstrekjøring. Det fant jeg ut da jeg var i ferd med å sette meg inn i førersetet på taxien min. Jeg sto med et bein inni bilen og rumpa mi var akkurat i ferd med å dette ned i setet da jeg la merke til at åja se der ja, der var jo rattet der. Jeg har ikke lappen i Norge engang og hadde ikke så lyst til å begynne med øvelseskjøringa i rushtida midt i Bangkok. Så jeg flytta meg og lot taxisjåføren kjøre istedet. Og når jeg tenker meg om så er det vel ofte standard prosedyre å sette seg BAK i taxien også, men det var altså en norm som gikk meg hus forbi akkurat da. 

Men, etter powernappen min har jeg fått manikyr og pedikyr her, samt verdens diggeste massasje som fjerna alle mèn etter flyturen og enda litt til. Jeg har spist masse mangostin, som er min favorittfrukt i hele verden, oooog jeg har sett masse rare fisker som bor i en innsjø rett i nærheten her. 

OGSÅ ringte Skjegg meg i stad, og han har bestemt seg for å komme etter meg!!!<33333333333333333 Hihihohuuu! Han kommer på lørdag, så da blir det masse tid til litt romantic kjæresteaktig greier også ass. Men det blir første gang vi er på ferie sammen da, så det kan jo hende det blir helt 100% katastrofe selvfølgelig, når han vil ligge på stranda og jeg vil shoppe og omvendt og sånn. Men jeg trur ikke det altså. Jeg har veldig lyst til å prøve og spise noen insekter her, og couples that eat bugs together stay together har jeg hørt. Så vi får knaske i oss kakkerlakker til den store gullmedalje hvis vi begynner å krangle. Ooooooooooooog dette er det mest rotete avsnittet jeg noen gang har skrevet. Sorry. Jeg skal legge meg nå. 

VI BLOGGES IMORRA :O da har jeg forhåpentligvis litt andre bilder av dobbelthaka mi å presentere her også, det hadde jo vært fint. 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

JEG REISER TIL THAILAND I DAG <3

Heiiii bloggis!!

I går kveld ble det brått og kjapt bestemt at jeg skulle reise til Thailand i dag. Hvis ikke det kvalifiserer til adde "spontan" på CV-en så veit ikke jeg altsååå. Tanta mi som bor der nede ringte meg nemlig plutselig og ba meg på besøk, så da var det bare å heva seg rundt fort som tuuuusan! Så nå sitter jeg her på Gardermoen da, for første gang helt aleine, og går igjennom hele følelsesregisteret mitt ved hjelp av snapchat: 


Glad og lykkelig over ferie - gleder meg til alt vi skal finne på - urolig for første gang i fly aleine + skorpioner og sånn - oppgitt over at jeg ikke rakk å fjerne stygg neglelakk samt blanda foundationgreia litt for mørk i dag. OPSI, jaja, at folk spyr av skillet mitt er ikke midt problem så lenge de ikke spyr i håret mitt, si. 

Har jeg forresten nevnt at jeg har fått meg rosa hår igjen? JUHIIUU

Vi snakkasssssssssssss nå jeg har landa og jeg får en viss forståelse for hele den greia med tidsforskjell og sånn! B-)

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her
 

 

UKA MI I SNAP: I DET SISTE...

...Har jeg sett MASSE på lille Tut: 



Jeg har lært meg å knyte turban:



 

Jeg har bada i boblebad (vinen var bare for show da. Vi bytta den ut med pepsi max etterpå, vi er ikke så flinke til å drikke vin). Jada, sånn er the blogger life folkens. 



 

Jeg har meal preppa også!! 



Jeg trur detta bildet blir oppned altså, men what cænn ju do. 

 

Så, det var egentlig alt det jeg har gjort i det siste da. Ikke så mye med andre ord. Jeg har vært et par dager i  Hvittingfoss nå sammen med lille Tut, men nå er jeg tilbake i Svene for å henge med ei kul jente og hente litt stæsj, før jeg drar tilbake til Hvittingfoss imorra for å reise på Smokie-konsert i Holmestrand!! Pappa hørte så mye på Smokie da vi var små at det ble ganske indoktrinert i oss. Og nå kommer de til fuckings Holmestrand, på BURSDAGEN til pappa. Jeg ante ikke engang at de turnerte lenger, jeg visste faktisk ikke at de levde lenger engang. Så det var jo en nice surprise da! Så, jeg og mammamamamamama skal ta oss en tur dit imorra. Det blir bræ<3 

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

HOMOFOBER SOM LEIKER GUD

OKeiiiiii, så jeg leste et innlegg skrevet av Nina Karin Monsen i Bergens Tidene i går. Før dette hadde jeg aldri hørt om Nina Karin Monsen, og det gjør egentlig ingenting, for jeg er rimelig sikker på at vi to ikke hadde hatt så mye glede av å vite om hverandre. Nina mener at "det er en myte at det er to seksuelle virkeligheter", og nå i dette innlegget skriver hun om at barnas rettigheter lider fordi "Når surrogati blir innført i Norge, mister barn av homoseksuelle menn rett til mor i norsk lov". Og omvendt. 


 

Det finnes en haug av forskning som tilsier at barn av homofile foreldre ikke har det noe verre enn andre barn. Mobbing i skolegården er jo nevnt som en av argumentene da, men det som er litt funny med det er jo at dersom det ikke hadde fantes fordommer som Nina sine, så hadde jo ikke dette vært noe problem, for da hadde ikke disse barna i skolegården hatt noe sted å hente disse fordommene fra. 

Homofili er et tema rundt omkring nå. Pride nærmer seg Oslo, og folk mener både ditt og datt om det, og jeg er like oppgitt, frustert og forbanna nå som i fjor. Herre Jesus befri oss fra synderne, helbred de syke, faen faen faen faen faen faen faen. Som jeg hater det der. Som jeg hater den kneblinga av folk som vil værra seg sjæl. Som jeg hater det å vende det andre kinnet til vitenskapen til fordel for sine egne, egoistiske, trangsynte satans oppfucka meninger. Veit dere i hvor mange dyrearter det er oppdaget homofili? 1500. i 1500 arter. Og INGEN av dem, bortsett fra mennesket, lager et så jævla fuzz ut av det. Ifølge Wikipedia er det antatt at en fjerdedel av alle svartsvaner er homofile hankjønn. Det nevnes Pingviner, firfisler, delfiner, bison, aper, elefanter, sjiraffer, løver, sauer, hyener, og enda kan vi ikke bare godta at det bare ER sånn. 

Rainbow gay pride flag
Licensed from: daboost / yayimages.com


 

Når skal vi alle egentlig innse at vi bare er en del av naturen vi menneskene også? Til tross for at vi er så "smarte" av vi er godt i gang med å ødelegge hele planeten vi bor på, så er vi en del av næringskjeden og økosystemet på lik linje med alt annet levende. Og homofili er en del av det. Hvorfor veit ikke jeg, men det er ikke det eneste jeg ikke veit om livet. Vi aner ikke hvorfor vi er født. Vi aner ikke hvorfor vi skal dø. Alt vi veit er at vi er her, også skal vi bruke den tida vi har fått på å gjøre livet til et helvete for andre? Hvem faen tror du at du er? Trur du at det er DU som er Gud? Drit og dra. 

Vi skal fortsette å snakke om det her til sånne fordommer dør ut. 

Vi blogges. 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

PØLSE, BURGER OG POMMES FRITES = NORGES BESTE BARNEMENY

Som jeg nevnte her for et par dager siden, så satt jeg på Opus i Oslo. Jeg bestilte noe småtteri i farta, og satte meg til med blogging mens jeg ventet på bussen hjem. Men så fikk jeg øye på en av Opus sine menyer, som sto på bordet mitt. Der leste jeg overskriften: "NORGES BESTE BARNEMENY?". Da ble jeg selvfølgelig veldig nysgjerring! For hva var det som gjorde at Opus ymtet til å ha Norges BESTE barnemeny? Dette må jo være noe svære greier, tenkte jeg. Også leste jeg nedover med menyen da...og fant ikke akkurat noe X-faktor. 



 

Ok. Som ca alle steder i hele verden så har de hamburger og pølse. Med pommes frites. MUK og frityr i skjønn harmoni der altså. Pasta ser man også omtrent overalt og pannekaker er vel heller ikke helt uvanlig. Dagens middag kan jo være så mangt selvfølgelig, men hvis DET er den ENESTE utgjørende faktoren for at de tør å antyde at de har Norges beste barnemeny, så er jo det litt interessant. 

Også er det jo det aspektet ved at alle middagene serveres med is og Kuli da. Dermed mister du også muligheten til å velge hva barnet ditt skal drikke, og hvorvidt det passer med dessert eller ikke akkurat den dagen. Du kan selvfølgelig bare si at dere ikke skal ha is etterpå, men om barnet er gammelt nok til å kunne lese så er det jo fare for at det har fått med seg sin skrevne rett til iskrem, og setter krana i gang til isen likevel står på bordet. 

Jeg kjenner at jeg blir litt oppgitt. For tenk så mye spennende det faktisk kunne vært på en barnemeny hvis kokken hadde vært en tanke inspirert? Tenk deg dinosauruser laget av fisk og grønnsaker, eller en spennende prinsessetallerken med hår av gulrotstrimler og en kjole av strimlet kyllingfilet, eller en vegetarrett full av grønnsaker i alle slags farger formet som en regnbue? Ja jo akkurat det her er kanskje litt urealistisk i en stressende kokkeverden, det har jeg forståelse for, men PLIS FINN PÅ NOE ANNET ENN M.U.K. OG FRITYR!!! 

Jeg håper virkelig ikke at det er sant at Opus har Norges beste barnemeny. Det hadde vært veldig, veldig trist. De fleste barn er jo også glad i ordentlig mat! Og det bør vi gi dem muligheten til å velge. 

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

KATTUNGE!!! BILDEDRYSS

HEIIIIII! Jeg rakk ikke å blogge noe mer i går fordi jeg er treig og dum, og jeg har ikke fått ut innlegget før nå i kveld av samme grunn. MEN, la oss ikke drøye detta lenger enn vi må, HER KOMMER BILDER AV pusetattetutten! 


PIIIIIIP! 

 


Mammapus og liten pus <3



Slurppppppp



Wææ! :O 







Den ser ganske ulykkelig ut noen ganger, men det er bare fordi den ikke har åpnet øynene helt enda. Men de er på vei opp!!







 

 

<3333333333333333 Og nei, jeg har ikke brukt blitz hvis du luuuuuuuuuuurte. PUSETATT. <3

 

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

RÆVDIKT LEST AV 8000 OG TOPPEN FEIL VEI

Hei og hippetihopp! 

Det har vært en altfor tidlig morgen, og jeg gleder meg til å komme hjem til mamma og ta en powernap på sofaen sammen med Hjørdis, kattepusen min. Akkurat nå sitter jeg på Opus på Oslo S og venter på neste buss hjem. Jeg er i Oslo fordi jeg skulle ta en blodprøve, men nå er stikket stukket og jeg lengter etter kattekos. Jeg tenkte forresten å ta 1000000 bilder av Hjørdis sin kattunge i dag og legge ut her så STAY TUNED SIER JEG BARE :pPpPpPp oh jeez. 

Jeg har hatt på meg toppen feil vei i hele dag. Jeg oppdaga det da jeg satt på toget på vei hit, og nå, ca tre timer senere så har jeg fortsatt ikke fått somla meg til å ordne det. Så her sitter jeg da, men lappen flagrende i trynet mitt nesten. Sånn er  det busy life of bloggers ass. 



 

veldig stas at 8000 folk har lest rævdiktet mitt forresten. Sånt varmer en kald stump <3 Vi blogges seinere i dag regner jeg meeeeeeeeeeeeeeeeed!

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

REKLAMÈR MED RÆVA

Har du trua på en sak som du har produsert? 

Shippingbransjen, brødbransjen, hvor hen du har manøvrert

så har jeg et godt tips til deg, hvis du ikke alt har daua,

Et gammelt triks som funker godt; reklamèr med ræva! 


Hvis du lurer så prøvde jeg å skrive Juliafrika, men det er ganske vanskelig å skrive på sin egen rumpe så chill. 
 

 

Har du kanskje tjena smør, med en spennende, ny vri, 

har du laget en robot som måker, alle nordmenns fantasi? 

Idèen bare kom til deg en dag du satt på bussen!

Men hvordan skal du selge den? Jo: reklamèr med stussen! 

 

Hvis salgstallet er dårlig, og etterspørselen synker,

hvis regnskapet og statistikken gir deg dype sinnarynker,

hvis ingen hører deg blant alle markedsføringsbrøla 

Ikke gi opp, mist ei motet: bare dra fram rasshøla! 

 

Det er ikke så lett å være markedsføringssjef. 

Det fører med seg masse stress og mas og er ikke så gjevt. 

Men det er alltid en utvei hvis du synes det burde tatt av,

hvis ting går for sakte; reklamèr med ratata! 

 

Hvis whiskeyglasset ditt er tomt, hvis kontorstolen knirker

Hvis du fortsatt bruker windows 7 og stiftern ikke virker.

Hvis nederlaget føles nært og sigaren er stumpa. 

Ikke gi opp fullt så kjapt! Reklamèr med rumpa! 

 

Eller bare vær en forbanna kødd og lei inn andre damer til å gjøre det for deg. 

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

 

LONDON.

silhouette of London on British flag background
Licensed from: Perysty / yayimages.com

 

I går kveld var jeg på kino. I går kveld satt jeg trygt og godt i armkroken til kjæresten min, spiste popcorn og så på Pirates of The Caribbean. Samtidig rammer terroren London. Igjen. 

I dag hadde jeg planer om å skrive noen halvmorsomme anekdoter om et popcorn i kløfta eller anbefalinger av tyrkisk mat i Kongsberg, men så våkner man opp til en sånn forside og da slår virkeligheten deg så jævlig hardt i trynet at det ikke blir rom for noe annet akkurat da. 

Mine tanker går til de rammede, de pårørende, og hele Englands befolkning i dag.


 

NÅR DU ALDRI BLIR INVITERT

Hei folkens! Nå har jeg akkurat stått på badet i timesvis og ordna meg. Jeg har sminka meg med den dyreste sminka jeg har som jeg kjøpte på H&M for tre år siden, jeg har putta håret mitt i to fasjonable dotter på huet, og jeg nynnet på Marcus og Martinius sine beste låter mens jeg gjorde meg klar for årets happening; Vixen Summer Party. Der alle store bloggere er og bør være i kveld. 

Men... :( 

Akkurat idèt jeg skulle gå ut døra, så kom jeg på en ting. 

Jeg er jo ikke invitert jeg nei. 

Skjønner ikke hvorfor ass. 



Så nå sitter jeg her med Donald Pocketen min og grubler veldig over det. Vurderer å ringe og spørre om invitasjonen min har kommet bort i posten, eller om det er noen andre bloggere som har stjålet den fordi de er redd for den forferdelig konkurransen de ser i meg. Men jeg orker ikke det styret der ass, da blir det bare overskrifter i VG og Dagbladet og New York Times og alt mulig i morra og det er så stress. Men jeg regner uansett med at den massive fanskaren stiller med fakler og høygafler i demonstasjonstog utafor kontoret til Vixen imorra. Så det ordner seg sjæl, tenker jeg da. 


 

//Ha en super fredagskveld uansett om du er på Vixen Summer Party eller ikke <3333

Vi blogges!

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

JENTE (21) SÅ IKKE PARADISE-FINALEN - DRO PÅ FISKETUR ISTEDEN



 

Da Julia Friberg (21) møtte oss (Juliafrika, red. adm), var hun til vår forskrekkelse blid og fornøyd, iført en gammel, svart rye av en bukse fra Cubus e.l, samt noe vi bare kan anta at i utgangspunktet skulle forestille en oversized såkalt "boyfriends sweather". Julia er altså den unge kvinnen som valgte å droppe årets Paradise Hotel-finale, til fordel for en fisketur. Hun smiler til oss og ber oss sette oss ned ved siden av henne på denne lille fjellkanten hun har satt seg til på, og virker til å være seriøs når hun vil at vi skal plassere stumpen rett ned på mosen, maurene og den ikke-så-nylig rengjorte "naturskapte" benken. Her har de kommunalt ansatte åpenbart ferie. Memo til Flesberg kommune: rengjør steinene i skogene deres oftere. 


Her sitter altså da Julia, hvor hun foreslo å treffes da vi spurte om intervju. Hun forteller selv at hun har høydeskrekk, og dette er derfor det eneste bildet vi fikk tatt av henne hvor hun ikke ser livredd ut. 

- Ikke så farlig 


-Jeg synes egentlig ikke at det var så farlig at jeg gikk glipp av finalen. Jeg begynte å se litt på Paradise da det begynte, og jeg synes det var ålreit og kikke på og det virka som om det var en artig gjeng som var med, men jeg falt av litt etter hvert. Jeg begynte å se på Game of Thrones på nytt rundt de tidene, også lagde jeg meg en ny karakter på Skyrim, og da hadde jeg på en måte nok med det når jeg først satte meg foran TVen. Også kan jeg jo se resten av sesongen på Viaplay hvis jeg får det for meg en dag. 

Julia trekker på skuldrene, mens vi er i ferd med å falle ned i vannet av vantro. -Men, det blir jo ikke det samme! Nå må du jo unngå alt av sosiale medier for å ikke få med deg hvem som har vunnet? Spør vi med store øyne. 

-Jeg har allerede sett hvem som vant, men det gjør ikke noe. 

Vi flytter oss lenger vekk fra kanten av stupet her i frykt for å besvime rett ned i den sikre død. 

- Men hvorfor ble du ikke bare hjemme og så på finalen som alle andre? Du må jo føle deg litt outcast. 

Julia løfter de små, ustelte brynene sine et hakk. -Det var egentlig bare det at jeg hadde mer lyst til å dra på fisketur, og det angrer jeg ikke på. Selv om jeg ikke fikk noe fisk, hehe! 

 

- Så på canadagjess og elg istedet 

-Men hvordan kan du leve med å ha gått glipp av noe så stort og spennende? Du hørte vel at kula ble sluppet? Vi graver videre da vi synes Julias unnskyldninger begynner å høres relativt spinkle ut. 

- Jeg synes faktisk at jeg opplevde noe enda mer spennende mens finalen pågikk, jeg! Mens vi fiska hadde vi nemlig besøk av en flokk canadagjess, vil du se? 

Julia blar på det relativt stusselige kameraet sitt (kaller ikke hun seg blogger? Kan man i det hele tatt gjøre det med et Nikon D3200? red. adm.), og finner frem dette bildet: 



 

- Jeg synes det er så flotte dyr ass. De driter jo over alt da, men... Julia stopper det morbide bryggesjauepratet da hun ser vi rynker pannen, før hun fortsetter.

- Men det aller mest spennende var jo at vi så elg på vei hjem! To, faktisk! Først så vi denne, sier hun entusiastisk og blar på loppiskameraet sitt igjen: 



-Ei skikkelig fin ku! 

Vi konkluderer med at Julia ikke er helt klar i toppen da hun først påstår dette er en elg, for deretter å påstå at det er en ku. 

-Også, litt etterpå, så ser vi enda en! 



-Jeg fikk ikke så bra bilder av dem da, dessverre. Men det var veldig gøy å se dem! 

Vi rygger vettskremt bakover idèt vi takker for dette bisarre intervjuet. Vi er ikke sikre på om det Julia forteller en gang kan være sant, om hun virkelig bor så langt utenfor sivilisasjon at det bare popper opp elger her og der, eller om hun er fullstendig sinnforvirret og bare har vært i en dyrepark, det vet ikke vi. Men vi tør i hvert fall ikke bli lenge nok til å finne ut av det. 

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

JEG ER FRISK!

HEI <3 


 

Jeg har ikke nevnt dette på bloggen tidligere, men jeg tenkte å forklare det kort nå i lys av recent events. Da søsteren min Maren døde av kreft for litt under tre måneder siden var det ikke av kreften i seg selv, men reaksjonen på behandlingen hun fikk. Hun reagerte veldig kraftig på en cellegiftkur vi ble fortalt var relativt "snill", beinmargen hennes sviktet og hun sluttet å produsere hvite blodceller. Dette er noe de i ettertid har funnet ut at mest sannsynlig hadde å gjøre med en veldig sjelden genfeil. Hvis man har denne genfeilen er det mange hundre ganger større sjans for å utvikle kreft i hode- og halsregionen som ung, og i tillegg er man veldig sensitiv for både stråling og cellegift. En ganske stor kødd av en genfeil med andre ord, da den ikke bare gjør at du får kreft, men også gjør at du ikke tåler behandlinga FOR kreft. 

Siden det kom frem at Maren hadde denne genfeilen, har jeg visst at det er 25% sjans for at jeg også har den. Det er denne stor A liten a-greia ikke sant, enten arver man det fra èn av foreldrene, begge, eller ingen. Jeg har vært klar over at hvis jeg har den, så er det stor sannsynlighet for at jeg blir veldig syk snart, hvis jeg ikke allerede er det. Og jeg har visst at hvis jeg er det, så kan jeg komme til å dø av behandlinga. 

Så, jeg ble selvfølgelig testa for denne genfeilen litt etter at Maren døde. Og på tirsdag, mens jeg og mamma satt i bilen sammen etter å ha ordna litt praktiske ting i byen den dagen, så ringte de fra Genetikk og sa at det hadde kommet svar, og at de ville ha oss inn dagen etter. Både mamma og jeg fikk hjertet litt i halsen da de for det første ikke kunne fortelle oss resultatet, og for det andre ville ha oss inn så fort. Men vi snakka om det etterpå, at de hadde jo sagt til oss at uansett resultat så ville de innkalle oss til time dagen etter dersom det var mulig. 

Da vi reiste innover i går var vi ganske stille i bilen. Jeg overdøvde tankene mine med en gammal CD på bilstereoen, og mamma konsentrerte seg litt mer enn vanlig om kjøringa. Vi var litt tidlig ute, og ble sittende ute på grasset foran Genetikk og snakke om "hvis". At hvis jeg hadde det, så skulle jeg bare gi faen i alt annet og begynne på bucket-lista mi. Dra og se på de blå blekksprutene som lyser opp den stranda i Japan også videre. 


På Bucket-lista: Meg og Maren på ATV (eller noe sånt) i ørkenen. Check.
 

Når man googler en sykdom finner man garantert noen symptomer som passer deg. Det gjorde jo selvfølgelig jeg også, og var egentlig ganske pessimistisk idèt vi gikk inn på venterommet, og straks ble henta av dama som skulle presentere prøvesvarene for oss. Men heldigvis serverte hun hallelujastemninga med èn gang vi hadde satt oss: "Vi har ingen skumle nyheter å fortelle dere". Jeg begynte å grine, og snufsa meg gjennom resten av møtet hvor hun forklarte at jeg ikke hadde arvet det fra noen av foreldrene mine, og trengte dermed ikke tenke på det i forhold til om han jeg eventuelt skal ha barn med en dag har det samme. Og med dèt var de månedene med uro avslutta. 

Så 3xhurra for at jeg er frisk!! Men når jeg satt og tenkte på alt jeg ville gjøre hvis det virkelig var sånn at jeg ble sjuk, så tenkte jeg jo at dette er ting jeg faen meg burde gjøre uansett, så godt det lar seg gjøre. For man aner ikke hvor lang tid man får her på Tellus, så det å prøve og leve litt mer hver dag, det skal jeg prøve å bli litt flinkere til. Hæsjtægg Moralen er Hæsjtægg DetteBleNestenSomEtAvDeVisdomsordaJegHaterSomFolkDelerPåFacebook Hæsjtægg SNAKKAS

PS så har jeg forresten verdens beste mamma i hele verden. Hu er skikkelig kul og snill og hu passer på meg på en måte jeg ikke kunne bedt om at noen i hele verden hadde giddi å passe på meg. Og noen ganger trenger jeg ganske mye pass, men hu klager ikke av den grunn. Derfor gir jeg henne herved sin egen hæsjtægg: #VeraErBest. Så hvis du har tenkt til å poste et bilde av noe som er fint eller søtt eller bra eller kult på instagram som mamma kanskje synes er fint å se på, for eksempel rare blomster eller en fargerik bille eller noe sånt, så vær litt grei og legg på hashtagen #VeraErBest, så hun kan søke på den og finne masse kule ting. Sånn gjør vi morsdagsgaver her i gården nemlig. 

Vi blogges. <3 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

hits