hits

juni 2016

DET BALLR P S

Slik ser jeg ut da jeg forstr at jeg er i ferd med bli det alle nordmenn frykter mest bli, spesielt i ferier; forkjlet. Blant annet.




Jeg fler meg litt utsylta i utgangspunktet om dagen, da jeg desperat prver normalisere dgnrytmen etter noen dgn med nattevakter. I tillegg, i fare for overshare s hardt at alle damer som leser dette synkroniseres med meg, s begynte herved min mnedlige menstruasjon i gr kveld. Den meldte sin ankomst slik den pleier, med et hardt spark i solar plexius og nrvret av den tidligere nevnte rabiesrotta som tygger p eggstokkene mine det frste dgnet i denne altfor hyppig tilbakevendende perioden. I tillegg til dette skal jeg alts n belemres med tett nese og sr hals. OG SOM OM IKKE DET VAR NOK, SI; JEG TROR AT DET SNART VIL KOMME SPRETTENDE OPP EN JVLA VISDOMSTANN INNERST I KJEFTEN MIN.


I det siste har jeg nemlig flt meg litt hoven og rar i kinna. Frst lurte jeg p om det kunne vre en allergisk reaksjon (ettersom jeg er allergisk mot ca alt i hele verden, og jeg veit jo godt at alle boysa in tha hood synes at allergi er det mest sexy som finnes s bare come at me baby i know you want my sneezes on yo D), eller s tenkte jeg at jeg kanskje hadde bitt meg selv i svne. Jeg tenkte ogs at det kunne vre all sjokoladen jeg har spist i det siste, og at kroppen min har blitt s lat at den ikke gidder fre med seg hele sjokoladen ned i resten av skroget, men bare absorberer alt fettet allerede i kjeften og bare blir ferdig med det der og da, noe som resulterer i ultrabollekinn.


Heldigvis har jeg et par kattunger som kan trkke p meg nr jeg allerede ligger nede da


MEN, etterhvert som dagene har gtt kan jeg n med tuppen av tunga mi kjenne svidt p en bitteliten topp av noe som ligner UNEKTELIG mye p en tannsubstans bakerst p min hyre side. Din venstre, hvis du vil prve kikke p den. Alts, nr den frst er der s hper jeg jo at det er en tann og ikke en stlmasjete eller et armbryst eller noe snt selvflgelig, for da snakker vi vel kanskje litt mer omfattende legeunderskelser enn et tannlegebesk. Men omrdet rundt dette voksende monsteret er rdt og mt, og ettersom jeg egentlig ikke er s veldig glad i at fremmede mennesker tusler rundt med lange, harde verkty i kjeften min s er jeg redd dette kan bli ganske skummelt for meg dersom det viser seg at visdomstanna m fjernes.

Hva skal vi egentlig med en visdomstann i utgangspunktet? Er ikke visdomstanna selve definisjonen p at det finnes feil og mangler ogs blant moder jord og den eventuelle skaperen av den, og ikke bare blant oss som lever her?
Er ikke visdomstanna munnens blindtarm, tennenes Loke, kjevens abnorme, pinlige, ubrukelige utvekst? Hvorfor drar evolusjonen oss gjennom dette? Hva ER livet?

Det kan kanskje vre de negativt ladede hormonene som hyppig spyr ut av de ubefruktede egga mine og rundt omkring i hele kroppen min for ruinere all kontroll jeg har over flelseslivet mitt, men akkurat n forventer jeg at den bryggende forkjlelsen utvikler seg til en blomstrende bihulebetennelse som virkelig strammer i alle nervene ned til tanngarden min. Da fr den allerede litt vonde visdomsdrittanna kjrt seg litt skikkelig tenker jeg! DET BLIR BRA!!





Hper du som leser har en fortreffelig fkkings onsdag og at du stikker innom med en sjokkisplate og en mango til meg s jeg kan bedve alt det idiotiske kroppen min har for seg n med en selvmedlidende sjokoladefondue. Hvis du forresten lurer p hvordan det gr med slankinga mi s KAN DU Med glede pakke kofferten din og reise til steder hvor ikke engang pepper vil greie gro. LTS FF LVV, VI BLOGGES ❤

 

Lik Juliafrika p Facebook her!

"KLE AV DEG" ER ET RELATIVT BEGREP

For litt siden ble jeg fortalt en historie jeg tror jeg aldri kommer til glemme. En sann historie, s lttis at jeg lett kunne droppe kaffen en hel nattevakt da jeg fikk s latterkrampe at kjeven verka hver gang jeg tenkte p den. Jeg skal prve gjenfortelle den akkurat snn jeg s for meg at scenarioet utspilte seg.


Ultrafacepalm

Historien gikk omtrent slik:

"Jeg skulle p MR av ryggen her forleden, og hadde mtt opp tidlig p sykehuset. Etter ha sittet og ventet en stund kom det ut en lege som ropte opp navnet mitt. Jeg reiste meg opp og ble ledsaget inn p et nytt, stort rom med flere bser man tydeligvis skulle inn og gjre seg klar i fr man tok en MR. Det var flere pasienter her som kom og gikk. "Bare g inn der og kle av deg du, s er vi straks klare", sa legen kjapt, og gikk inn p MR-rommet fr jeg rakk si noe. "Kle av meg? Jaja", tenkte jeg, og gikk inn i den nrmeste bsen. Som sagt s gjort. I Evas drakt dro jeg fra forhenget i bsen, og litt i mine egne tanker gikk jeg mot dren jeg hadde sett legen g inn tidligere. Plutselig blir jeg revet ut av dagdrmmene da jeg gr rett i brstkassa p en mann, som tydeligvis akkurat var ferdig med MRen sin og p vei ut. Mannen s forferdet p meg med kulerunde yne fr han kjapt tok seg sammen og kikket ned i bakken mens han tassa rdmussen og brydd videre og ut av rommet. Jeg kunne skimte et snev av noe som lignet medlidenhet i ansiktet hans, han s p meg p samme mte som jeg ser p en hund med tre bein. I etterkant skjnte jeg jo at det var fordi han trudde jeg var stein grn.

Jeg gikk litt forfjamsa videre og inn p rommet hvor MR-underskelsen skulle foreg. Jeg lukket dra bak meg fr jeg snudde meg mot legen og sa "yes, da er jeg klar!", fr jeg oppdaget legens lamsltte mine. Hun bare s p meg og blunket et par ganger fr hun kjapt som et lyn dro et stort laken av MR-maskinen og kastet det mot meg. Det var omtrent da jeg forsto at frasen "kle av deg" er et relativt begrep, og at jeg kanskje hadde misforsttt litt. S der sto jeg, surra inn i et stort laken p en legeunderskelse som egentlig ikke hadde noe med min psykiske tilstand gjre, men som allikevel er det sykehusbesket som har forandret meg mest som menneske. Jeg har blant annet tillagt meg den vanen og alltid, uten unntak, sprre "hvor mye?" nr noen ber meg kle av meg."

Shoutout til verdens kuleste dame som lot meg blogge om flausa hennes!! Vi blogges B-)

 

Lik Juliafrika p Facebook her! 

I DAG ER DET PRIDE!

Wallah G's! Hvordan er livet? Er du p Pride-parade i Oslo i dag? Heldige deg!!!! 

I dag er en snn dag jeg skulle nske var hver eneste dag. Det er sommer, det er sol og det er tusenvis av duder, dudetter og de midt imellom ute i hovedstadens gater for feire kjrlighet, og retten til kjrlighet for alle. Jeg synes denne dagen trumfer jul, bursdager og pskeferie lett, og jeg hper det er en tradisjon som vil fortsette for evig og alltid, selv etter verden eventuelt forandrer seg til det bedre, love wins og det vil bli undvendig for LBGTQ kjempe for rettighetene sine. Dessverre er vi ikke der enda. 


Meg og zizz p Pride 2015, forvrig frste gang jeg prvde ut rosa hr omg stas

I dag kan vi vise finger til alle de folka som tror de har rett til bestemme hvordan andre mennesker skal leve. De smlige menneskene som tror de er bedre enn noen bare fordi de forelsker seg i det motsatte kjnn. De som tror det er et valg, en sykdom eller en satanistisk greie. De tar feil. Og det burde vrra s undvendig presisere i 2016. 

Jeg tenkte ikke skrive noen lang kronikk rundt dette, da det allerede finnes en del av dem i dag. Heldigvis! Dette er en av verdens viktigste paroler, og den fortjener vitterlig all den oppmerksomheten den kan f. 

Jeg har ftt rota p meg noen nattevakter i helga, og fr derfor ikke muligheten til bli med p Pride i r. Men jeg var med i fjor, og jeg har aldri vrt med p noe s forbanna gy og fargerikt i hele mitt liv. Jeg husker den sexy dama p en av fltene som blunka til meg (ikke kall meg innbilsk a, JEG S DET), jeg husker de skyyyyyhye hlene til noen av queensa og jeg husker at jeg tenkte at FYYY faen hvordan er det mulig hate noe s fint? 



GRATULERER MED DAGEN!!! 

 

Lik Juliafrika p Facebook her! 

1000 LIKES P BLOGGENS FJESBOKJI! KONKURRANSE

WOWOWOWOWOW N ER VI MANGE!! Hurra for oss a! Juliafrikas facebookside har n runda 1000 likes, og det har jeg lyst til feire med en liten konkurranse! Gud som jeg har googla facebookkonkurranseregler n alts, jeg vil jo ikke akkurat havne i karsjotten for detta kan du skjnne, MEN jeg trur jeg har greid finne ut av en helt lovlig, fin og hyggelig mte f delt ut et GAVEKORT P ELKJP TIL EN VERDI AV HELE 1000 NORSKE KRONASJER! 

Jeg og Hjrdis er ultrahappy for det: 



 

Hvordan vinner du? JO! Det du gjr, er g inn p Juliafrikas facebookside HER, bla deg ned til posten hvor jeg linker til dette innlegget, og poste et morsomt bilde i kommentarfeltet. Det kan vre alt fra et merkelig selfie med eller uten trynevrenger eller en rar frukt til noe morsomt katta di har gjort eller noen snle greier du har sett og ftt tatt et bilde av. Hva som helst!! Bildet som fr meg til le hyest blir kret til universets morsomste, og bildetakeren vinner som sagt dette gavekortet p Elkjp til en verdi av kr 1000,-. n krone for hvert nydelige menneske som n er en del av vrt lille merkelige, men ultrakoselige samfunn!

Vinneren blir trukket den 1. Juli, og jeg sender gavekortet i posten til deg free of charge, naturligvis, og garanterer at ingen skjulte avgifter vil forekomme.<'3 Du kan melde deg p med opptil tre bilder. Du m ogs like Juliafrika p Facebook med mindre du har gjort det allerede, s jeg veit med sikkerhet at det er en av mine homies og gangstas som stikker av med seieren. Hper du joiner, kos og klems!! 

DE DERRE "TA OVER VERDEN"-AMBISJONENE

Aller frst: Tusen takk for masse gode ord og tanker etter forrige innlegg. Dere fortsetter amaze meg med deres engasjement og omtanke, og jeg sier som jeg har sagt hundre ganger fr; dere er helt forbanna fantastiske. Vi vokser, vi Juliafrikanerne, og snart skal vi subtilt ta over verden med vr unike forstelse for demokrati, samhold og retten til vrra eksentrisk og craycray og leve livet med litt ironisk distanse. Juhuuu! 


Noen bilder gjr seg vel s godt uten kontekst. 

 Som den "litt av alt"-bloggeren jeg vil pst jeg har blitt, skal jeg fortsette riste i den fargerike m&m-psan min og skrive om det som faller meg inn, vre seg svarte hls innerste mrke eller Kardashianfamiliens kritthvite tanngarder. Blir du for kvalm av den karusellen der s spy deg ferdig og bli med lell, si! 

Etter en litt vanskelig pause skal jeg back on track og gjre alvor av de derre "ta over verden"-ambisjonene mine, og nr det er gjort skal jeg be samtlige av dere p kjttkaker i hagen min og alle skal f ultrasvre goodiebags fulle av Juliafrika-merch og smrbukkarameller. Gledes!! 

Kos dere i sommersola, nyt en dukkert i hageslangen kanskje, klipp noen brunsnegler i to eller trekk for gardinene og bingewatch Orange is the new black. Alt er lov! Vi blogges snart. <3 

Lik Juliafrika p Facebook her!



 

KETSJUP P SKJORTA, SENNEP I RVA

 

Hei! Jeg har ikke blogga p en stund. For deg, Norge og verden er det vel et relativt beskjedent amount of fucks given det er snakk om i den forbindelse, da jeg enn ikke har publisert life changing skriblerier type "jeg har funnet ut hva meningen med livet er", "jeg veit hva som skjer etter dden" eller "jeg har regna p det: universet er bare en illusjon". Sprsml og pstander vi rsm rasshla her p Tellus tenker litt p av og til, mellom planlegginga av dagens middag og depresjoner rundt at du glemte ta opp kveldens episode av Paradise eller at du har bleikere underarmer enn venninna di. Ikke med kniven p strupen vil vi noen gang gidde kildesortere skikkelig, og det at noen har det vanskeligere enn oss sjl er ikke noe vi tenker p nr vi unner oss ei veske til 9000 (rekk opp hnda de som er kvalmende lei av kronikker rundt DET temaet ^^^^).

N har det seg snn, at det siste ret har jeg spydd ut tanker rundt hva som har skjedd i livet mitt, og relativt utilslrt servert dere mer eller mindre smaktuelt svada. Jeg har ikke hatt noen konkret oppfatning av hvor sensuren skal sette grenser rundt hvor personlig/privat jeg vil vre, for til n har det aldri vrt ndvendig. Men skrive disse klnete innlegga mine har jo vrt veldig givende og gy og shpaz og snn da det har resultert i dialog med s mye bra folk, samt gitt meg et fora hvor jeg kan vre min egen terapeut de gangene jeg ikke har hatt sjans til formulere meg muntlig ovenfor andre.

I et slags forsk p bidra til sette fokus p et system som aldri har fungert for meg og familien min, tenkte jeg fortelle dere hvorfor jeg ikke har blogga den siste mneden. Det har ingenting med fordele skyld, motta pity eller rette hevngjerrige, skitne fingre mot noen, for det gagner vitterlig verken meg, dere eller andre. La meg presisere: ingen har skylda. Det handler snarere om minne oss sjl, andre samt det skalte "systemet", om at det ekspertene kaller ytterste konsekvens er en like reell konsekvens som den vi har sett for oss hver gang vi har sagt "det gr nok bra denne gangen ogs."

Jeg mista faren min for litt over en mned siden. Den 15. Mai kl. 20:30 ringte jeg 113 og fortalte kvinnemennesket i den andre enden om pappaen min som n l med bl lepper og kald hud under den presenninga han hadde satt opp i skogen litt utafor Hvittingfoss og som han kalte for hjemme. Pappa var selvironisk p det punket, og vi tulla av og til om at jeg burde laget en videoblogg om han, Hvittingfoss' eneste uteligger. Jeg med en underliggende tone av hvor frustrert jeg var over at han frivillig valgte det livet han valgte, han med en tone av entusiasme over det bo ute i naturen. Han forsto ikke at vi ikke likte at han bodde ute, for han elska det jo. Han hadde alt han trengte, sa han.

SONY DSC

 

Pappa var alkoholiker, og drakk periodevis rdsprit rett fra flaska p samme mte som jeg drikker l p fest. Ei uke p rdsprit, noen dager p sykehuset, alt fra noen timer til et r edru, ogs p'n igjen. Det var varierende hvor lenge han greide holde seg edru, I 2014 var han for eksempel innlagt 14 ganger, mens da han dde hadde han vrt edru i tte mneder. Det siste ret bodde han utendrs, sett bort fra et 4 mneders opphold p institusjon. Det hadde kanskje vrt enklere gi faen dersom han drakk hele tiden, men det gjorde han jo ikke. Nr pappa var edru s var han pappa, men nr pappa var full var han en sjuk mann vi, jeg, sstra mi og mamma, hadde ansvar for. For det var det han var, han var sjuk. Jeg ser i hvert fall p alkoholisme som en sykdom. Derfor har vi ofte spurt oss selv hvorfor s mange av menneskene vi har hatt kontakt med i systemet sier at vi ikke m tenke p det, at vi m ta avstand og at vi m leve vre egne liv. Jeg har ofte hatt lyst til be dem kysse meg i rva, men jeg relaterer meg sterkt til det ikke vite hva man skal si i krisesituasjoner, og skjnner at det er vanskelig. Men for meg hres det ut som du ber meg slutte vre glad i pappaen min fordi han er sjuk. Og hva for slags morbid rasshl hadde jeg vrt da egentlig? Om jeg av den grunn bare slutta bry meg om pappa? For pappa var jo tross alt pappa da han var edru. n ting hadde vrt frasi oss ansvaret dersom det virkelig fantes en annen instans som kunne passe p at pappa ikke drakk p seg selvmordsdelir, leversvikt eller hjerteinfarkt, eller drukna i sitt eget oppkast. En instans som kunne roe den sadistiske stemmen i huet som stadig gnager om hvor jvlig du er som lar faren din ligge bevisstls i rus til organene hans svikter og kroppen hans rtner og dr. Vi har spurt de samme menneskene som har sagt at vi m slutte bry oss om de vet om en snn instans, men har til dags dato ikke ftt noe skikkelig svar.



 

Jeg har bekymra meg for pappa s lenge jeg kan huske. Fra ikke skjnne hvorfor pappa plutselig ble borte, til vre redd for hva de i klassen min kom til si p skolen om de hadde sett han dritings et sted, til gradvis forst hvor farlig dette var og f de skremmende opplevelsene servert som perler p ei snor. Jeg tenker ofte p ringe pappa. Jeg tenkte p ringe for fortelle at vi hadde funnet ham dd, jeg tenkte p ringe for hre hvordan han ville ha begravelsen sin, og jeg tenker konstant p ringe og be han se te hlvete komme tilbake fra wherever han er snart. Og jeg tenker p ringe hver gang jeg hrer en lt av Jokke, blant annet fordi jeg fler at pappas fyll alltid har vrt litt snn Jokke selv beskriver; "ketsjup p skjorta, sennep i rva". Det har vrt gris og blod og grr og jvlig, og pappa har vrt plassert midt oppi smrja som den bortkomne, slitne mannen han var. Det er ikke noe som trenger romantiseres fordi han er dd, for de gode minnene trumfer de drlige. 



 

Nr dden kommer s up close p en s gr en jo gjerne litt i kjellern. Og som Vinni sier; der blir en dyp. Jeg regner med jeg kanskje ikke er helt aleine om ha stengt meg inne p soverommet og grini puta vt mens jeg har trukket paralleller mellom egne issues og Joachim Nielsens direkte tekster om det vre narkoman. Tidvis tvilsomme, ikke helt rette paralleller, men mange massive, fucka tanker om de strste sprsmla i verden. I sangen "Verdilse menn" plasserer Jokke seg selv i kategorien med samme navn som nevnte sang. "kommer aldri til himmelen, kommer aldri til hlvete. Vi forblir i skjrsilden, vi er altfor kjedelige, vi er verdilse menn." Er pappa i skjrsilden med Jokke og andre rusmisbrukere n? Hvordan er det der, er det som vrra i et norsk fengsel? Fr pappa spikre paller mens han venter p dommedag, slik han gjorde i 30 dager i Hof da han ble tatt for fyllekjring?

Jeg tror ikke noe srlig p skjrsilden, og jeg tror heller ikke noe srlig p verken himmel eller helvete. Jeg tror dog at det er noe etter dden, da det virker i overkant sadistisk la oss bare leve og d. Og jeg tror p at pappa, dersom han p noe tidspunkt vil bli dmt av en slags hyere makt, vil bli dmt for alle de dagene han kjempa og vant, fremfor de dagene han kjempa og tapte.


Til dere som har fulgt meg en stund: her har dere herved beviset for hvor jeg har arvet min kjrlighet for kjeledress fra.

De frste dagene etter at vi fant pappa greide jeg ikke si noen ting. Jeg skrev masse, lange mailer jeg aldri sendte til folk jeg aldri har kjent. Blant annet et takkebrev til Hank Von Helvete. Ikke fordi jeg noen gang har vrt blodfan av Turboneger eller fordi jeg er daglig leser av bloggen hans, men ganske enkelt fordi han for det frste ligner veldig p pappa i utseende, og for det andre fordi han ble nykter for dattera si. Han minna meg bde om pappa og om hp, og det var to tanker som sjeldnere og sjeldnere befant seg i huet samtidig. Jeg skrev til Bjrn Eidsvg som ogs er s lik pappa, jeg skrev til Radioresepsjonen som sakte men sikkert greide erstatte Sobrilene jeg tok i etterkant av ddsfallet med podcastene sine og jeg skrev til de som var der for meg uten at de visste det. Jeg skrev for prosessere, for ta faktumet innover meg og for f srge i fred. Litt psycho kanskje, men som han som spilte Scott i Hotel Csar sier i den gamle Vitae Pro-reklamen; det funker for meg. For skulle srge sammen med andre, de som reagerte annerledes enn meg og konstant ville snakke om de gode minnene og at det tross alt var godt at han slapp ha vondt og at vi n slipper den konstante bekymringa mer, tanken p mtte pne kjeften og jatte med p det der gjorde meg kvalm, samtidig som jeg jo s gjerne ville vrra der for dem ogs. Men FYYY FAEN s heldig jeg er som har sstra mi, mammaen min, bestemora mi, familien min og vennene mine. Jeg har ftt lov til srge however the fuck jeg vil, og det har vrt forbanna godt. 

Jeg har skrevet og delt i litt over et r n, og er som sagt veldig glad og takknemlig for at dere som flger med og titter innom her har latt meg f gjre det, og i tillegg har vrt s ultrasnille med meg. N tar jeg dere, etter ha tenkt meg om en stund, med p litt av dritten med livet ogs, fordi jeg veit helt rlig ikke hvordan jeg skulle kommet i gang igjen med skrivinga om jeg ikke hadde skrevet om dette, og det er jo skriving jeg aller helst vil drive med. I tillegg ligger nsket om ballerske rusomsorgen sterkt i frontalpannelappen n, slik at det ekspertene kaller ytterste konsekvens, vil forekomme i mindre grad i fremtiden. Det finnes altfor mange mennesker i Norge med behov for ikke bare behandling, men ettervern. I pappas tilfelle har ettervernet ALLTID vrt ikkeeksisterende. Han har ftt behandling utallige ganger, og de samme utallige gangene har han blitt sendt ut til ingenting. Det nrmeste han har kommet oppflging er f en telefonsamtale annenhver uke, og om han l et sted ute av stand til svare ble det svidt meg bekjent ikke gjort noen verdens ting. Vi har mange blmerker i panna etter ha sltt huet i veggen mens vi har krangla mot systemet for pappa. Snn br det ikke vre, og det br ikke fles snn nr man spr om hjelp fra folk som i prinsippet skal hjelpe. 

Forebygg, skap et strre behandlingstilbud, dann et bedre ettervern. Det M finnes forbedringspotensiale. Pappa er ikke dd p grunn av rusomsorgen, men hadde rusomsorgen vrt bedre hadde han kanskje fortsatt levd. 

Til slutt vil jeg bare presisere at ingenting av denne kritikken er rettet mot brannvesenet i Hvittingfoss eller hjemmesjukepleien. Dere har vrt fantastiske. 

------------------------------------------------------------

Lik Juliafrika p Facebook her