hits

mai 2017

NAZISTER BESTEMMER IKKE HVEM DU SKAL ELSKE

Ok. Den 29. Juli har naziorganisasjonen Den Nordiske Motstandsbevegelsen tenkt seg ut marsjere i Fredrikstads gater under parolen "Knus homolobbyen". 


 

De mener at de m ta opp kampen mot disse "heterofiendtlige kreftene", og skriver i denne artikkelen p nettsiden deres at de vil "Kriminalisere homolobbyen og annen folkefiendtlig propaganda som aktivt motarbeider og forsker bekjempe den naturlige ordenen" og "Forby homoseksualitet i det offentlige rom". Ogs ranter de videre om hvordan Pride-paraden inneholder orgier i det offentlige rom og at det egentlig er en demonstrasjon MOT det de kaller for "heteronormen". Men de mener ogs at de ikke kan rette et konkret hat mot homofile ettersom de tross alt er syke, og dermed synes de egentlig bare synd p dem p samme mte som de synes synd p rusmisbrukere. 

Hoi.

Jeg kjenner at jeg fr litt lyst til marsjere litt sjl ass. Det rocker i marsjeringsfoten her i grden. Men hvis jeg skal velge en tilsvarende parole som det Den Nordiske Motstandsbevegelsen har gjort, s velger jeg kanskje heller noe snt som "send alle som foretrekker Carbonara fremfor Bolognese til Azkaban" eller "stans hatpropagandaen mot bl sko; forby rde sko" eller "dm hndballspillere til 50 piskeslag p torget; jeg liker bare se p fotball". For like idiotisk hres Motstandsbevegelsens parole ut, og like harmlst er faktisk homofili. Like normalt som like rde sko bedre enn bl. Det bare ER snn. Noen damer liker damer, noen menn liker menn. Og snn har det vrt siden tidenes morgen, og vi har allikevel klart overpopulere denne jordkloden til bristepunktet, s plis ikke kom med det "naturlig formerings"-bullshittet ditt. Homofili finnes blant mennesker, og det finnes blant dyr. Det er helt normalt. Og det er s groteskt av og til bli minnet p at ogs n, i 2017, finnes det mennesker som ikke akter tillate at folk er folk. 

Rainbow gay pride flag
Licensed from: daboost / yayimages.com

 

 

P Motstandbevegelsens nettside omtaler de ofte meningsmotstanderne sine for "folkeforrdere" i artiklene de poster, s jeg tror ikke det finnes noe poeng i presentere faktabasert forskning, budskap om en jordklode for alle eller prve seg p en saklig diskusjon. Men det vi KAN gjre, er motdemonstrere.Alt vi hler. Jeg oppfordrer alle som har mulighet til melde seg p motdemonstrasjonen HER, mte opp 29. juli og vise at vi ikke tolererer diskriminering av mennesker basert p hvem de er glad i. 

Jeg er s drittlei av det der. Jeg blir s skuffa. Men jeg ser jo ogs at det viser seg et helt enormt engasjement som motsvar til disse menneskene, og det er forbanna digg se. Hper s mange som mulig tar turen til Fredrikstad den dagen!! 

ALDRI la trangsynte folk fortelle deg at du ikke kan vrra den du er. Du er jvlig bra.

Vi blogges. <3 

Lik Juliafrika p Facebook her

Instagram her

 

 

DETTE KOMMER ALDRI TIL G

Hei og hopp fra bilen til Skjegg:

Vi er p vei til Sverige!! Skjegg har ftt seg ny fryser, s vi skal fylle den opp med flesk og bacon og sprit og alle snne ting som nordmenn liker kjpe hos Sta Bror. Det eneste problemet vi har n er at bilen vi sitter i stadig bestemmer seg for stoppe hele tida. Den starter igjen med en gang, holder en liten stund, ogs stopper den igjen. Den stoppa tre ganger fra Svene til Kongsberg, som er ca et kvarter kjre, s det blir spennende se om vi rekker til Sverige fr Nordby stenger da. Jeg veit ikke helt om detta kommer til g. Men, som teskje-kjerringa sier: det gjelder itte miste trua! Skjegg sier i hvert fall at det bare er den skalte "Volvosjuka", og det er visst en ganske vanlig, udefinerbar diagnose alle Volvoer sliter med innimellom. S da fr den nesten f lov til f en pust i bakken nr den trenger det, tenker jeg da.

Ha en fin himmelsprett folkens! Vi blogges.

TRE TING MAN TENKER P TOGET

hEI BLOGGIS, n gjorde jeg det igjen, det der med at Caps Lock allerede er p. Jeez. 

For noen dager siden tok jeg tog, og det er helt lreit det alts, bortsett fra alle hinderne man mter nr man gjr det. 


Her er jeg photoshoppa foran en togbane fordi det liksom gir s mening snn thumbnailmessig, ikke sant. 

Jeg var ferdig med en lang dag i byen, og skulle til sette meg i et av setene. Jeg ville aller helst sitte i et sete som var vendt den veien vi skulle, fordi jeg har en tendens til bli litt sjsjuk hvis jeg sitter motsatt vei. Men i full panikk rundt stresset ved finne seg en god plass fr alt ble tatt lste hjernen seg fullstendig inne i et vakuum av forvirring, og jeg greide under ingen omstendigheter tenke meg til hvilken vei toget skulle kjre. S jeg endte p et sete vendt motsatt vei da. Bra jobba Julia. Thumbs UP. 

S begynte jeg kjede meg. For det ER jo kjedelig ta tog. Heldigvis hadde jeg aktive bekjentskaper p snapchat akkurat da, s jeg hadde i hvert fall noe drive med. Men, dette leder meg til frste punkt p lista, som er dette: 



Det er jo litt kleint sitte og kdde med filter og duckface og snn mens de rundt deg bare "oh, millenials will riun the planet yes". S det m man bare droppe. 

 

Etterhvert ble jeg sulten. Dette leder meg til punkt nummer to: 



Struggles. Ble ikke noe Wrap p meg for si det snn. :( Sorry for litt snn "godt og blanda"-dialekt p de snappene btw, er litt sprklig forvirret nr jeg henger utafor bygda mi. 

 

Plutselig ser jeg p billetten p mobilen min at det er buss for tog p strekninga jeg skal. DETTE leder meg til punkt nummer tre:



Ok shitshitshitshitshit, dette er siste toget til Kongsberg og tenk om jeg gr feil tenk om det ikke finnes noen mennesker som skal helt dit jeg skal og tenk om alle skal av her i Asker og tenk om jeg aldri finner bussen og m bosette meg i skogen utafor Asker resten av livet og aldri vre medlem av sivilisasjonen igjen HELP

Heldigvis kom jeg meg helskinna hjem, til tross for noen ganske stressa sekunder mellom tog og buss. PJUHHHHHHHHHHHHH.

 

Vi blogges!

Lik Juliafrika p Facebook her

Instagram her

 

 

 

 

 

 

DU FINNER INGEN SVAR I KUTTENE DINE

Jeg har vrt litt fravrende her de siste dagene, og jeg tenkte jeg skulle prve forklare litt hvorfor, hvis kraniet mitt er kapabelt til det. 

Rett fr jeg fikk vite at Maren hadde kreft, var livet egentlig ganske bra. Ting hadde roa seg i familien, alle var friske, jeg hadde ftt meg en kjreste jeg var helt klnete forelska i, jeg var snart ferdig med alle eksamenene mine, og alt s ut til for n gangs skyld bare vre bra. Sorgen og savnet etter pappa var fortsatt stort, men da pappa forsvant s forsvant jo ogs det som tynget Maren og meg aller mest i vre egne liv; ansvaret for pappa. For ta et eksempel; i 2014 var pappa innlagt p sykehuset 14 ganger. Dette var ikke noe nytt for oss i 2014, det var bare snn det var, og alltid hadde vrt. Helt fra da man var gammel nok til skjnne at det var farlig og drikke rdsprit, til alle de gangene p barneskolen da man fikk hre av folk i klassen, som kanskje ikke helt skjnte hva alkoholisme innebrer den gangen, at de hadde sett pappaen min rave dritings rundt i bygda, til da vi vokste opp enda litt og fikk beskjed av fulle folk p den lokale puben nr vi var der med en l i hnda at "vi mtte passe p ikke bli som faren vr n da". 

Haha veit jeg bruker detta bildet hele tida men chill litt a wat u gonna do

 

Men alt det der er ikke s mye annet enn tanker som kommer for tidfeste. For vi lrte oss jo relativt kjapt gi faen i hva alle andre mtte mene. Vi hadde en alkoholisert, til tider hjemls pappa og vi bodde i ei lita bygd, s skulle hemmeligholde noe av det for noen var noe vi s p som bde umulig og meningslst. Dessuten henta vi ogs veldig mye hjelp og sttte. bo p et lite sted hvor alle kjenner alle er ikke alltid s lett, men det har redda livet til pappa flere ganger enn jeg kan telle.

Men s en dag, s gikk det ikke lenger da. Vi fant pappa dd under presenninga han brukte som telt der han "bodde", litt oppe i en s rett utafor sentrum av Hvittingfoss. Og med det var det selvsagt slutt p alle de dagene og nettene vi kikka etter han hver tredje, fjerde time hver dag han drakk for sjekke om han levde, eller om han hadde blitt full "nok" til sendes p sjukehuset. Det var slutt p uroen vi flte hver gang han ikke svarte nr vi ringte, og det var slutt p prve og hre promillen i stemmen hans hver gang han svarte. Men da pappa dde ble alle disse vanskelige flelsene erstatta med sorg. Og det er kanskje "enklere", men det er 1000 ganger s vondt. Jeg snakka med ei bra dame i gr, angende det at jeg tidligere har skrevet her at jeg flte noen bagatelliserte pappas dd fordi han var alkoholiker ved si ting til meg og Maren som at "dere m jo fle litt lettelse ogs", og "det var kanskje greit at det ble snn, han og dere har nok blitt spart for mye". Men, da jeg skrev dette s mente jeg ikke at de som sa dette til oss ndvendigvis tok feil. Men jeg flte at det de sa gjorde meg mindre berettiget den sorgen jeg hadde, og de vonde flelsene jeg brte p. For jeg burde jo vre letta, ikke sant. Men det er ikke snn du tenker nr faren din akkurat har ddd. 


Marens konfirmasjon, da Maren var dritfin, jeg prvde herme med kjolen og pappa som alltid ikke helt greide bare ta et helt vanlig smilebilde.
 

S gikk det litt tid. Jeg og Maren snakka mye om leve. leve p den beste mten vi kunne fordi det var det pappa hadde nska, og fordi vi n faktisk hadde muligheten til det. 

Ogs lrte vi oss gjre det. Maren flyttet til Oslo og begynte studere kjnnsstudier, noe hun synes var kjempelreit. Hun fikk masse nye venner, og jeg tror hun hadde det veldig bra. Jeg fant Skjegg, og vi hadde det ekstremt bra sammen. Men i denne tida s snakka jeg og Maren ogs en del om det at alt var bra. For bra. Vi var vel s innstilt, etter 20 og 24 r, p vre klare til neste nedtur, at vi fortsatt venta p den, til tross for at pappa ikke kunne ha sin neste fyllekule lenger. Men vi greide ikke helt riste av oss flelsen. 

Ogs fikk Maren kreft, og den kreften drepte henne. 


 

Det var aldri noen hemmelighet at jeg var ekstremt avhengig av Maren, for jeg var liten og til den dagen hun dde, og til dagen i dag. Maren er favorittpersonen min i hele denna merkelige verdenen. Hun var den beste sstera man kunne nska seg. men hun var ogs verdens beste venninne, mentor, psyokolog, rdgiver, gledesspreder og hjelper, og hun var nok ogs mer forelder for meg enn det pappa noen gang greide vrra. Vi krangla aldri, og vi sto alltid sammen i de utfordringene vi hadde. 

S det at jeg ikke greier skrive s mye n bunner vel i det at jeg savner familien min s mye om dagen at jeg ikke finner plass til gjre s mye annet. Men s trenger jeg dette forbanna tastaturet ogs da, jeg trenger disse orda. 

Jeg s ei jentes arr p armen for litt siden, ved en tilfeldighet. Det var mange av dem. Jeg fikk vondt i magen av se det, og jeg hadde mest lyst til begynne grine. De arra representerte s jvlig mye psykisk smerte, og jeg lurte p hva i hlvete det var som kunne f et s fint menneske til gjre det der mot seg sjl. Men enda s mye jeg hata iden om at det mennesket skada seg sjl, s kunne jeg ikke klandre henne for det. Fordi hun gjr akkurat det samme som meg. Prver legge fra seg flelsene hun brer p, finne en mte overleve, forske fjerne litt av smerten i yeblikket vi lever i akkurat n. Forskjellen er at mens hun bruker et barberblad, s bruker jeg tastaturet. Jeg er glad for at jeg har funnet denne mten f litt utlp p, og jeg er forbanna takknemlig for alle dere som har sendt meg melding eller lagt igjen en kommentar hvor dere forteller meg at det jeg deler hjelper dem. 

Det er jo en del av grunnen til at jeg gjr det. For det er vanskelig dele det som er kjipt akkurat her og n. Men nr vi gjr det s kan vi i hvert fall fle p det at vi ikke er aleine, og det tror jeg er en viktig flelse for blant annet den jenta med barberbladet. For en annen forskjell p henne og meg er at det jeg gjr for takle det her er noe jeg finner meningsfylt og godt. Det hun gjr er destruktivt og farlig. Det jeg prver f fram med dette her er at jeg har en slags forstelse for hvorfor noen velger selvskading som et middel mot sorg, angst eller depresjon. Men jeg skulle s veldig gjerne nske at de som velger det fant en annen mte takle det livet de har p. Det er farlig dmme mennesker ut ifra hvordan de takler livet, fordi de bare prver gjre det med de midlene de har tilgjengelig. Og hvis det er et barberblad s m vi gjre det vi kan for hjelpe dem i en annen retning. For man finner ikke noe svar i kuttene sine. De hjelper deg ikke. Det ligger ikke lykke i det blodet som forlater kroppen din. Selvskading lser ingen problemer, det skaper nye. 

 

Mental Helse sin hjelpetelefon er pen hele dgnet, og du kan n dem p 116 123. 

Vi blogges snart. <3 

Lik Juliafrika p Facebook her

Instagram her

 

 

MITT SJUKE LIV ETTER PUBERTETEN

Innlegget er skrevet for et par r siden

Jeg sitter her i en stressless og stresser less samtidig som jeg reflekterer over alt det sinnsyke jeg har gjort og opplevd de siste rene. Jeg mener, faen, for et liv??!??! 

Jeg har jo et godt utgangspunkt for komme meg opp og fram da.Jeg har en kropp laget for stpes i marmor og vises til kunstnerverden i all sin pryd og prakt, i hvert fall dekket til av en gardin eller fire. P hyre hndledd ser du mitt bidrag i kampen for homofiles rettigheter. It's ok to be gay, and it's ok to ha en kropp av stein, som de sier. P venstre hnd ser du et gummibnd det str Strmsgodset p. Dette har med vre stolt av sin egen trosretning gjre. Harry sa du? Enig. 


 

Men tilbake til livet. Det har vrt relativt vanvittige tilstander siden dagen jeg ble fdt, men la oss fokusere p tiden etter puberteten (jeg tror og hper for guds skyld at jeg er ferdig med det hormonhlvete der). Jeg fler jeg har utrettet store ting. Oh man. Noen ganger m jeg bare sette meg ned og filosofere over hvor craycray Gud har vrt med manuset til livet mitt ass. 

Det er liksom det jeg gjr her da. Illustrasjonsfoto: Scanpix (Neida. Dette er fra mitt eget arkiv, hentet fra mappen "1 megapixel-albumet"

Ting har ikke alltid vrt piece of cake. Det har vrt en kamp for survival, og jeg har virkelig mttet jobbe for godene jeg sitter igjen med. Jeg har sttt med stumpen i vret i lange timer dag ut og dag inn p jakt etter beite..

Mange ganger forgjeves. Men noen ganger har lnna for strevet kommet, og blitt servert i form av deilig, slimete meitemark. Glede. 

Hvis du ser litt nye kan du skimte minst tre mark, jeg lover 
 

 

Jeg har rodd mil etter mil etter mil..

Ta gjerne et par minutter til studere lrmuskulaturen her #fitspo #treningsmotivasjon #abs

 

Og jeg har sitti rva mi bl og flat ventende p drmmetryta. Sitteunderlag er for garnfiskere. Lol. 


 

Etter en slitsom dag som denne er lykken stor da fangsten endelig innhentes. Familien spiste godt denne kvelden. 


 

Struggles. Men jeg er en kvinne med kontroll. Jeg gjr mange andre spennende ting ogs, p daglig basis. Jeg har hatt 500 kilo pur adrenalin med fri vilje mellom beina, og vrt like kald som i dypet av kraterne med evig skygge p mnen ( minus 240 grader celsius)

 

Jeg har sett ville dyr med skarpe tenner og ddelige klr i skogene, og kjempet for livet mer enn n gang. 


 

Men jeg er ikke helt Bear Grylls heller da. Jeg er litt Pamela Andersen ogs. Jeg har posert bde i vakker utenlandsk sand og i nasjonalromantiske kulturlandskaper...


 

...Og hatt p meg klr som har gnagd seg helt opp til lillehjernen while doing it. 

(Legg merke til knebandasjen. Sportsskade. Neida. Tryna p scooter)

 

Jeg har gjort ting jeg angrer p, og som til tider har vrt vanskelig takle...



 

Men jeg har ogs laget ting jeg er stolt av.



 

Men da jeg fler meg best, er nr jeg har gjort helt vanvittige kupp i klesbutikken. Da skinner ynene mine av lykke og auraen min er lyserosa og dufter honning og brente mandler. 

 

Her sitter jeg p legevakta og venter p f ei kortisonspryte i stussen. Hovna opp i huet da jeg farga hret brunt, derav den noe fremtredende panna. 

 

Se det, du! Livet ass. Som en oppoverbakke med satan i toppen og Bieber i bnn, som dem sier. Men herregud, nok om meg og mitt da. Tipper du brtt havna i midtlivskrisa n, h? Julia har opplevd s mye p s kort tid, og du lager et skk i sofaen som blir dypere og dypere for hver dag som gr, og som til slutt er s dypt at det ikke er noen vei tilbake uten hjelp av heisekraner og seks til tte brannmenn? Shit. Opp og fram, ass. Opp og fram. Peace.

Vi blogges!

Lik Juliafrika p Facebook her

Instagram her

DRAGSHOW & DRINKS

Hoooooooola bloggisen! 

N var jeg ganske flink til snn typisk snn bloggoverskrift, ikke sant? Greide tilogmed bruke &. Bokstavrim og hele pakka. Hvis det er det det heter da. 

I dag har jeg ikke gjort s mye annet enn kjpe et memory card til PlayStation 2 p Finn, og sminka og stsja meg opp. I kveld skal nemlig jeg og et par venninner dra heeeeelt inn til hovedstaden for se p kompisen vr p Drag Show!! (Hvis du ogs vil p Drag Show s er det p Csar klokka 21 <33 gratis inngang!) DET BLIR MOROOOO

Her er jeg forresten: 



Swagger rundt i huset her da, og later som at jeg har mista fargesynet. Mtte sette meg ned for ta bilde fordi jeg ikke finner kamerastativet akkurat n, og mtte derfor bare sette kameraet med selvutlser p bordet. Men jeg er en problemsolver, som du ser. 

 

Ellerssssss, s tok jeg dette selfiet p snapchat her om dagen: 



Droppa sende det til noen fordi jeg blei litt flau. Bedre legge det ut her p bloggen. 

Utover dette har jeg ikke s mye melde, seeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeee

vi blogges. :* 

Lik Juliafrika p Facebook her

Instagram her

 

ET R UTEN PAPPA

I dag er en snn dag jeg ikke veit helt hva jeg skal skrive igjen. 

Det er et r siden pappa dde i dag, og jeg tenker p alle situasjonene jeg har savna han i siden det. Jeg skulle nske han kunne mtt Skjegg. Jeg tror han hadde fryda seg stort over at jeg har finni meg en som er s jvlig glad i fiske. Jeg skulle nske jeg kunne ringt han s fort jeg var ferdig i det mtet med Side2 hvor jeg ble tilbudt kontrakt. P en mte er jeg jo takknemlig for at han slapp oppleve Marens dd, men jeg har savna klemmene hans som faaaaeen n i tida etterp.




Jeg har jo hatt verdens rareste, beste familie. 
 

Jeg har hatt en kjempefin helg, og jeg har feira bursdagen min (som egentlig var for en mned siden s det var p tiiiie) med masse bra folk. N fr jeg straks besk av ei venninne som har lovt spise popcorn og spille gamle ps2-spill sammen med meg, og det passer meg utmerket akkurat n. Vrt litt drlig med blogging n et par dager, men jeg kommer sterkere tilbake nr huet er p plass igjen etter dissa litt tyngre dagene. Det gr jo litt opp og ned her i grden enda, s jeg fr bare henge p og se hva psyken bestemmer seg for imorra tidlig B-) 

Vi blogges!

Lik Juliafrika p Facebook her

Instagram her

 

 

8 FORBANNA IRRITERENDE TING

2 r gammelt innlegg

Hat er kanskje verdens sterkeste ord etter chili. 

Jeg har en vane av skrive opp alt jeg tenker p notater p mobilen. Gjerne bare korte stikkord helt ut av kontekst s jeg ikke skjnner en dritt nr jeg kikker p dem ved en senere anledning. 20. September 2012 har jeg for eksempel skrevet " le seg i koma". Veit ikke hvor det kommer fra, hvorfor jeg skrev det eller historien bak det, det bare er der. 4. April i r har jeg ogs notert; " I fish motherfucker". Dette var noe Snoop Doggydogg sa p roasten av Justin Bieber, og det falt meg alts spass i smak at jeg knota det ned. MEN POENGET: 

P notatene mine har jeg en liste over ting jeg hater, som jeg fyller p etterhvert som disse tingene faller over meg og det nitriste livet mitt. Og jeg tror faktisk en del av det er relateable, s la oss irritere oss i en unison tankesalme av frustrasjon og lidelse!! 

S irritert blir jeg:



 

Og kjr. 

 

NR 1: NR FOLK VED SIDEN AV MEG P BUSSEN HAR GLEMT EGNE REPROPPER OG SPR OM LNE EN PROPP AV MEG.

Kjre vedkommende, nr du gjr dette har jeg mest lyst til stikke den proppen et helt annet sted enn ret ditt. Jeg blir BDE sint OG skuffet, for vi er jo vanligvis venner? Hvorfor vil du meg da s vondt? Du kjenner meg, og du veit at for meg er buss- og bilturer meditasjon. Da vil jeg ikke snakke med deg, jeg vil ikke se p deg og jeg vil ikke dele propp med deg. Livet er en oppoverbakke av spiker med satan i toppen og Bieber i bnn nr man har glemt repropper, og det er jeg klar over, og jeg unner det ikke min verste fiende. Men ikke vr en dick og gjr det til MITT problem. Ikke gjr min eneste place for fullstendig avslappning og verdensavkobling til en halvhjertet opplevelse med den forfrende lyden av Mark Knopfler i det ene ret og rullende hjul, grtende babyer, hylytt tygging og tung pusting i det andre. Kutt ut plis.

Jeg koker s av sinne at jeg blir helt rd i toppen av det der.

 

NR 2: DET ENE BRSTHRET VOKSENDE MELLOM PUPPENE JEG M NAPPE EN GANG I UKA.

Jepp. Det kommer igjen og igjen og igjen, fra samme hrsekk p samme sted. Det malplasserte, ensomme hret i klfta som av en eller annen grunn har valgt bosette seg akkurat der, er kanskje det mest irriterende jeg veit om p hele kroppen min. Finnes det andre enn meg som har hr p rare steder, eller burde jeg skrive en mail til Newton eller Discovery Channel eller noe snt? 

Lettere bekymret. 

NR 3: NR FOLK SIER " JAMMEN JEG ER OGS FORKJLA, MEN JEG DRO P SKOLEN/JOBBEN ALIKEVEL".

Vel, da er du et standhaftig menneske som ikke lar deg stoppe av virus, basselusker og bakterier. Men n er det jo gjerne snn, at dette med sykdom og forkjlelse er litt individuelt. Kanskje du rett og slett skal tenke tanken at "oi shit wow, kanskje det mennesket der rett og slett fler seg litt verre enn det jeg gjr?". For nr du ligger der med feber, en nese s tettpakka som absa til Jan Thomas og mandler som kjennes ut som om alle har vrt en runde i rivjernet, og du i tillegg skal takle bli beskyldt for vre en lgner og en bedrager av verste sort, da er det lett legge seg ned og grine en skvett. 

NR 4: NR GLIDELSEN KJRER SEG FAST

Dette skjedde faktisk akkurat n, med genseren min. N m jeg ha den p meg resten av livet, og det kan bli veldig varmt og svett n som det gr mot sommer og greier. 

NR 5: NR SELVBEHERSKELSEN SVIKTER OG DU KLEMMER P EN KVISE SOM IKKE ER KLAR HELT TIL DU FR ARR

Jeg veit ikke med dere, men trkke ut kviser er noe av det beste jeg veit. Det er en slags pervers nytelse ved det. Men en saftig morgen hvor du kikker deg i speilet og ser at YES, n er to av tre klare for poppings, s klarer du bare ikke stoppe nr du er ferdig med nr 2. Det er som ha vrt p smoothiekur i ukevis, og nr det frst er cheat day skal du bare ta n bit av den deilige cheeseburgeren du har foran deg. Nei, jeg trukke det. Kvise nr 3 antastes dermed med liv og lyst, og du veit allerede at du ikke kommer noen vei, at slaget er tapt og at du vil ende med kapitulere. Men alikevel trkker og trkker du helt til hele ansiktet ditt er blodig og det ser ut som The Joker har spydd p hele deg. Fkk. 

 
Trollefar og trollemor og lille Olle Bolle i en og samma person aka meg

NR 6: FOLK SOM TAR FEIL.

De skal ha for standhaftigheten og kveruleringsskillsa der de str og hevder at kornsirkler er laget av ekorn og grevlinger som lager dette hver gang de begraver en kompis. Jeg vet ikke hvordan kornsirkler oppstr, men jeg vet at denne diskusjonen ender med at jeg sier "nei, dette blir for dumt", og at du da tror du har vunnet ettersom jeg er tom for motargumenter. Kjss meg skrukk for skrukk. 

NR 7: FOLK SOM HAR RETT.

Dette er nesten enda verre en folk som tar feil. Du hevder noe, kdden hevder noe annet, seinere p dagen sender kdden deg en link i facebookchatten som beviser at det kdden sa var riktig. Verste flelsen ever. Grusomt og horribelt, og man vil sende de sju landeplagene og litt ekstra p vedkommende kdd. 

NR 8: NR ANDRE I BYGDA FIKK DE NYE SPPELDUNKENE FR DEG OG SKRYTER HEMNINGSLST AV DET.

Det har vrt mye skuling og sjalusi over dette her. Folk har flydd i tottene p hverandre p butikken, og en stund var jeg nesten sikker p at dette  ville utlse en apokalypse av de sjeldne. De som fikk sppeldunker tidlig VS de som fikk sppeldunker sent. Det var en tff tid med mye vondt og mange drlige minner, men n tror jeg endelig at alle har ftt dunkene de fortjener. 

 

Ikke irritert nok enda? Kanskje du er typen som lar deg provosere av et YOLO SWAG duckfacebilde? Verdt et forsk.

 
 

Er du skikkelig irritert n? Bra. Mission completed. Vi blogges! 

 

Lik Juliafrika p Facebook her!

Instagram her

TRE SM TING

Hellooooooo! 

tre sm ting: 

1: PRINS SVERRES DABBING. 1000xhjerte!!!!!! Kongefamilien ass. <3 

2: Noen som har en komplett mummitrollepisodesamling de har lyst til selge meg eller? Trenger det faktisk.

3: Fr klarte jeg rra nesa mi med ta. Det klarer jeg ikke lenger, s jeg vurderer begynne med yoga fordi jeg har lyst til klare det igjen. Noen som har noen tips rundt fremgangsmten der eller? Starter jeg med down facing dog, eller tranen, eller svanen eller ssen funker det der? 


Vil gjerne bli like fleksibel som Hjrdis her. 

P forhnd takk! 

Vi blogges. 

JEG DRO FRAM PENISEN MIN IGJEN

Hei bloggis!! 

Husker du at jeg skrev dette innlegget: "JEG FIKK PENIS TIL JUL"

Hvis ikke s skal jeg n forklare det kort: Jeg fikk faktisk en penis til jul. Alts, en tissetrakt for jenter. Jeg m innrmme at jeg ikke har ftt bruk for den siden jeg brukte den i det innlegget...helt til i gr. 


Min kjre tissetass<3

S, det var en helt vanlig sndag. Jeg hadde sodastreamen p hygir, og drakk hjemmebrygga farris til den store gullmedalje mens jeg og Skjegg l som slakt p sofaen og s p Bones. Plutselig begynner blra mi hyle og skrike. Jeg ber den chille litt, det skjer akkurat noe ultraspennende i Bones her, men blra blir bare pissed av det (haha tog du an?). S, jeg smlper inn p do da. Jeg drar buksa ned p knea og er akkurat klar til sette meg ned da jeg fr ye p den. DET SITTER EN SVR EDDERKOPP I DASSKLA. 

spider
Licensed from: panuruangjan / yayimages.com

Ok den var kanskje ikke S stor som DENNA da, men jeg setter et mood i storyen her ikke sant. 

 

Jada. Det er s typisk ikke sant, surrete teit bloggerinne som er livredd for edderkopper jada JEG VEIT, jeg er en fange av stereotypien og jeg er ikke stolt av det. Men nivi, jeg hyler som en drittunge da, og slutter ikke fr Skjegg kommer lpende fra stua og lurer p om jeg er i ferd med krepere eller hva i satan det er som skjer her. Stiv av frykt peker jeg p doen. Skjegg kikkert forvirret fra meg til doskla og tilbake et par ganger, fr han ogs fr ye p monsteret, og himler oppgitt med ynene. "Den har svmt opp fra kloakken!!" Sier jeg. "ja, jss, sikkert det", sier Skjegg monotont, og fjerner forsiktig edderkoppen fra mitt syn. Min oppgitte, men modige ridder i skinnende rustning ass. <3

Ok. N er alts edderkoppen borte, men jeg m fortsatt p do. Og til tross for at jeg sikkert visste det langt, langt inne at den edderkoppen nok faktisk ikke hadde svmt opp fra kloakken, s greide jeg ikke sl fra meg tanken om at det muligens l en svr klase med egg rett nedi rra her, som klekkes i det sekundet jeg setter meg ned p doskla. Jeg var bare ikke klar for hundre tusen edderkoppbebbiser kravlende opp i stumpen min p det tidspunktet. Men jeg MTTE p do! 

S fikk jeg plutselig ye p den kjre trakta mi da. Ikke bare ville den hjelpe meg med f tissa, jeg kunne ogs bruke strlen som et potensielt vpen dersom edderkopphren skulle g til angrep. S, overlykkelig over ha funnet en lsning tisset jeg i vei som bare ei jente med pikk kan tisse. Og det var digg! 


 

Ps: Dette innlegget er ikke sponset av tissetassingenirene. 

Pps: Jeg er lei meg for at jeg ikke har noen bilder fra selve eventet, men noen ganger bare skjer ting s fort at man ikke rekker tenke "dette er noe jeg m blogge om" hver gang. Men heldigvis for meg s hadde jeg jo allerede noen bilder av at jeg tissa i den trakta! Pjuh! 

 

Flg meg p Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

 

DIY: OPPSKRIFT P SLIM! LAG DIN EGEN STRESSBALL

Hei og hopp!
 

I gr hadde jeg besk av ei skikkelig kul jente som lrte meg hvordan man lager slim. lage slim gjr man gjerne for bruke som innhold i en stressball for eksempel, noe vi ogs greide gjre i gr. Ettersom jeg synes dette var s gy, lrerikt, nyttig og moro, s tenkte jeg at jeg ville dele oppskriften p slim med dere!! 



DU TRENGER: 

Litt spe

Litt mel

Noe blande i 

Noe blande med

eventuelt konditorfarge, for at slimet skal bli fint se p

ballonger. 

Ta litt mel i en boks, og putt oppi litt spe. Bland god og lenge til det blir en klump som ikke er klissete nr du tar p den. Det kan hende du m putte i litt mer mel eller litt mer spe underveis, selvsagt avhengig av hvor mye av hver du starter med i utgangspunktet. Men det er ikke s farlig. 

Nr klumpen er blitt fin og fast, finn frem en ballong og klipp av den verste, harde ringen. Den er bare brydderi. Nr du har gjort det, s stapper du slimet oppi ballongen. Dette er lettere hvis dere er to, en til strekke ut ballonghalsen og en til stappe. 



Resultatet burde se omtrent snn ut, med litt gris p henda og snn, hvis ikke har du ikke gjort det riktig. B-)  

Ogs er det lurt klippe litt lenger opp p ballongen enn det jeg har gjort her da, s du har noe knyte i. Jeg putta p et lag til med ballong isteden, et funka ogs greit, men det begynte tyte ut litt etterhvert. 

Snn her ble min: 





Snn! Vrsgd for tipset, stressballer er jo tross alt det beste i verden fikle med. 

Vi blogges! 

Lik Juliafrika p Facebook her

Instagram her

 

P TIDE FORKLARE GRAVIDMAGEN.

Vi m snakke om en ting. 



Jadda. Du ser det p bildet, ikke sant? Jeg lover p tro og re, det er ikke photoshop, og det er ikke en babybump-pute under kjolen min her.

Jeg og Skjegg hadde photoshoot for et par dager siden, bare snn for ha litt nye illustrasjonsfotos til bloggen da (n har jeg jo brukt de hvor jeg har rosa hr i en evighet, og det begynner vel nrme seg et r siden jeg kvitta meg med det). Under denne kjolen hadde jeg en skikkelig morbid tvangstrye av en hold-in-innretning, og i kombinasjon med den korte jakka jeg har p meg der, er alts gravidmagen et faktum. Den korta jakka fungere nemlig snn at den skjuler vre valke veldig godt, alts den lille plsa rett under puppene, men nedre valke fremhever den godt, og gjr den rund og stram og gravidaktig som bare rakkern. 

Da jeg gikk gjennom disse bildene ble jeg litt redd. Jeg tenkte faktisk tanken at "tenk om jeg ER gravid. Tenk om jeg har et foster utafor livmora eller noe snt, s jeg har hatt mensen likevel og ikke merka noe, jeg har kanskje gtt litt ofte p do i det siste " S jeg tok en graviditetstest for sikkerhetsskyld. Den var heldigvis for meg negativ, og i det minuttet etterp har jeg aldri vrt s takknemlig for foodbebbisene mine i hele mitt liv. For det er heldigvis bare det de er. Jeg er forresten p dag 6 i "sunnere livsstil for Jull"-programmet, og det gr ganske bra om jeg s skal si det sjl. S kanskje foodbebbisene ogs blir borte snart!! Det er nesten litt synd, for den er jo litt st, den magen p bildet der da. Det m vrra lov si til og med i jantelovsnorge, sprru meg. 

Unnskyld for en snn typisk snn ":OOOOOO ER JULIA GRAVID"-scare forresten. Jeg veit det er litt oppbrukt og teit, men en stakkars blogger m jo faktisk blogge om det som skjer i livet da, og dette skjedde med meg og magen min. S. Litt unnskyld, men ikke s mye. Klemz <33333

Vi blogges!

Lik Juliafrika p Facebook her

Instagram her



 

 

JEG SKULLE ALDRI GTT S LANGT

Hei bloggorama! 

For et par dager siden bestemte jeg meg for g en tur. Som jeg har skrevet tidligere her s har jeg jo flyttet til Svene, noe som innebrer et helt nytt skauterreng utforske. 

S, med en klype mot i brstet og bare et lite snev av vett i panna, la jeg i vei. Jeg gikk over Svenes bermte bro, og visste egentlig ikke helt hvilken retning jeg skulle velge. Men, plutselig fr jeg ye p denne toppen: 



"den vil jeg opp p". tenkte jeg da, blottet for selvinnsikt som jeg jo er. S derfor bestemte jeg meg for vandre oppover den grusveien dere ser p bildet her, for se om det kanskje fantes en sti eller traktorvei eller noe snt som kunne lede meg til denne majestetiske toppen, Svenes Kilimanjaro om du vil, eller Flesbergs Everest.

Etter langt om lenge, og lenge om langt, s fant jeg endelig en traktorvei som pekte oppover, og i retning toppen min. Det var ganske bratt, s jeg gikk ikke s fort, for jeg er ganske kort i mkkafallet nemlig. Men jeg gikk og gikk, og stoppa et par hundre ganger for f igjen pusten. Men da jeg hadde stopp nummer 101, s kikket jeg ned. Og der l dette hornet! 



 

Jeg som har slikt gjre og slikt fre tok selvflgelig med meg dette hornet i tilfelle det satt ei prinsesse som skulle mlbindes oppi lia her. Greit vre p den sikre siden. 

Da jeg hadde gtt enda en stund til med hornet i hnda, oppdaget jeg noen spor i snen. Selv om jeg i etterkant tenker at det mest sannsynlig bare hadde tuslet en liten rev forbi, begynte jeg skremme opp meg selv med tanker om gauper store som tigere, sinna elgemdre samt Svenes svar p Loch Ness-monsteret, for hva veit jeg, kanskje myten om monstertrollet p Flesbergkilimanjaro-fjellet bare ikke hadde ndd meg enda. Jeg sto tross alt langt oppe i en ukjent skog, helt for meg selv og med intet annet enn en suvernir fra fjorrets hornfelling beskytte meg med. Her er forresten en liten film av spora jeg s: 

 

 

nivei, jeg valgte snu da. Ergo smjogga jeg nedover med en visshet om at Svenemonsteret var rett i hlene p meg. Det gikk ganske mye fortere ned enn opp. 

Da jeg var trygt nede p grusveien igjen, s valgte jeg flge den videre bortover, fremfor der jeg hadde kommet fra. Dette gjorde jeg fordi jeg tenkte at denne veien kanskje var koblet til en annen vei, som igjen ville fre meg til en vei som ville bringe meg hjem. Men der tok jeg feil. For da jeg endelig skjnte at grusveien ikke kom til ta meg med dit jeg ville, s gikk jeg litt tilbake og fant en ny traktorvei, som jeg tenkte at sikkert var en snarvei. Jeg begynte f litt gnagsr n, s jeg hpa at dette skulle vise seg vre den kjappeste veien hjem. 

Men det var det ikke. Plutselig sto jeg midt p et svrt hogstomrde, og hadde mista traktorveien min. Det var ca her jeg sendte denne snappen til de verste p lista mi: 



 

Redd. 

Jeg gikk litt til, straka vegen rett over det svre hogstomrdet. Det tok litt tid og ga meg noen skrubbsr p leggen, men jeg var glad da jeg var ferdig med det. Det jeg ikke var s glad for derimot, var at nr jeg var ferdig med hogstomrdet, s mtte jeg over ei slags myr. Det var heldigvis noen f grasstuster jeg kunne hoppe meg bortover p, s da hoppa jeg i vei som Skippy the bush kangaroo hele veien over myra. Men jeg plaska i vannet noen ganger da, og da tenkte jeg p alle de sm insektene som sikkert koser seg og dyrker bebbisene sine inni gnagsra mine n. Det var digg. 

Da jeg var ferdig med myra, kom jeg til et jorde. Da ble jeg s glad at jeg nesten mtte sette meg ned, men jeg gjorde ikke det da. Jeg gikk videre, over det store jordet og bort mot andre enden av det. Jeg s en grd i det fjerne, men jeg turte ikke helt i bare valse gjennom grdstunet som en idiot med vte legger og sko og hret fullt av bark og granbar, s jeg prvde finne en annen lsning. 

P den andre siden av jordet fant jeg en annen traktorvei. DEN tenkte jeg, den M jo vre en snarvei hjem. MEN NEIDA. Den ledet ingensteds. Den stoppet brtt og plutselig, og jeg flte den ga meg fingern og lo rtt av meg idt jeg snudde med halen mellom beina og inns at slaget var tapt. S jeg gikk tilbake da, tusla meg s casual som mulig gjennom dette grdstunet og hpa at ingen s meg s jeg slapp forklare hvor dum jeg er nr jeg er p gtur, og slapp heldigvis fra det med kun mtte hilse p den forbipasserende postdama. Hun s snill ut da. 

Veien opp til grdstunet var den samme jeg hadde gtt p starten av turen min, s derfra var det heldigvis lett finne frem. Men det viser seg jo at jeg skulle blitt medlem av Svenes seniortrimforening eller noe snt hvis det finnes, s kunne jeg kanskje ftt litt hjelp til finne fram her og der. Det jeg egentlig aller mest skulle hatt et kurs i er kanskje skalt "vett i panna". For det trenger jeg litt mer av. Jeg skulle jo aldri gtt s langt med gnagsr (Ser du hvordan jeg rettferdiggjr den sinnsykt irriterende clickbait-overskrifta her eller? Nei? Ikke jeg heller. Prver henge med i bloggamet da veit du. Er ikke s flink. Unnskyld.)

Gratulerer, du har herved lest deg gjennom et over 900 ords langt innlegg om min gtur, som egentlig ikke handlet om noe som helst. Tusen takk <3 

Vi blogges! 

Lik Juliafrika p Facebook her

Instagram her



 

 

JA, JEG ER EI JENTE MED SKJEGGHR P DOBBELTHAKA

Ok. La oss snakke litt om hva jeg fant p haka mi her for et par dager siden. Se: 



Det der er et hr. Et jvla langt og ekkelt forbanna skjegghr. Mission: ydmyke Julia. Location: dobbelthaka. 

At det bor en ulm hrsekk full av materiale til danne lange, blonde lokker i dobbelthaka mi, det er faktisk ikke min skyld. KANSKJE jeg har vrt med p skape et litt lunt, hyggelig og vennlig milj akkurat der som hrsekkene trives godt i, men det er ikke min feil at akkurat den hrsekken har valgt bosette seg akkurat der. Det er utenfor min kontroll p samme mte som russiske atomvpen og hvem som skal vre programleder i Beat for Beat. Dermed, siden det er utenfor min kontroll, s er det ergo ikke noe jeg gidder vre flau over (dette er et subtilt hei til alle de som skammer seg over strekkmerker, sm pupper, store pupper, liten nese, stor nese, spisse rer, butte rer etc. Det er utenfor din kontroll, s bare chill). 

Men. Et problem med dette hret da, er at det virker som det ligger og vokser inne i hrsekken og former seg som en lengre og lengre metallfjr, fr det omsider POPPER ut, plutselig og uforventet, og rekker nesten helt ned til bakken fr man i det hele tatt kan se at det er der. Jeg veit ikke med dere, men jeg foretrekker i hvert fall nappe skjeggtustene mine med pinsett fremfor trkke p dem. 


Frst s blir man jo p en mte litt snn her. Litt snn "NNNGGHGHH, HVA ER DET FOR NOE EGENTLIG"
 

Dette er jo et hr som jeg har nappa n gang fr (ogs denne hendelsen dokumenterte jeg selvflgelig her p bloggen), og det var litt blanda flelser og tanker rundt det hele. Man gr jo gjennom en slags prosess fra man oppdager et snt hr og til man napper det og kikker p det etterp. Ragnarok, fordervelse, overnaturlig og LOL er ord som popper opp i mitt hue i hvert fall. Men s knipser jeg det av fingern og lar det dale ned p gulvet og skjte seg p en hybelkanin, og glemmer hele hret helt til det plutselig popper opp neste gang. 

Er det bare meg og de over 80 som har det snn? Finnes det flere damer med skjegghr der ute? Jeg tror det. OG DET M JO FOR FAEN VRE GREIT AT KVINNER OGS HAR HR P HAKA? VI DYRKER DET IKKE AKKURAT INTENSJONELT SJL? Enkelte vil faktisk si at det er helt naturlig, noen vil til og med kanskje kalle det guds verk, hva veit jeg? Jeg veit ikke s mye, men jeg veit at jeg ikke har tid til sitte i en skammekrok i 80 r fordi kropper er rare. Det er jo kjempegy at kropper er rare!! Alts, her ser dere jo hva den rare kroppen min har bestemt seg for, og det er dyrke SPRETTHR under huden i dobbelthaka mi, og det ER jo litt humor. Det synes i hvert fall jeg! 


Dette er meg som gjr en veldig snn "oh well"-bevegelse, eller "h, vel" som det heter p norsk. Min innstilling til hr p haka illustrert her alts. 
 

Elsk ditt kroppshr, hilsen meg.

Vi blogges!

Lik Juliafrika p Facebook her

Instagram her

 

10 GRUNNER TIL DROPPE RUSSEFEIRINGA

Hei blogogogogogoggen! 

Jeg har aldri vrt noe snn superultrafan av russetida. N har jeg jo ikke vrt russ sjl, s jeg veit jo ikke hvordan det er heller da, s dette blir jo litt spekulativt liksom. Det er helt sikkert kjempegy og sosialt og moro og alt det der, men jeg, dagens kongedronning av darkness, bitterhet, misnye og negativitet, har listet opp noen punkter jeg mener er gode grunner til droppe russefeiringa helt. For hele greia M jo vre veldig slitsom?


 

1: Du slipper hre p den forjvlige musikken hele tida. 

Russemusikk m vre den kleineste, mest destruktive, drligste, dustete, irriterende fengende, hjerneklistrende drittmusikksjangeren jeg veit om i hele verden. Jeg blir i irritert av det, og jeg fatter og begriper ikke at det er gy danse til, "rulle" til, eller "hooke" til, som SKAM-gjengen ville sagt. Og tanken p at noen faktisk har russelter p ret i proppene sine nr de sitter p bussen eller gr seg en tur eller gjr noe som ikke har med russefeiring gjre, fr meg til ville forske p hjernene deres og dunke huet mitt s hardt i veggen at min egen hjernemasse synes litt. Men som sagt s klistrer de seg jo p hjernen som brunsnegler p bestemors potetblomster i kjkkenhagen...s jeg har gjort det sjl ogs. Fkk. 


Haha, jeg spurte min nuuudelige russevenninne Anette om hun hadde noen illustrasjonsbilder jeg kunne bruke til dette innlegget, og hun rigga straks opp til photoshoot. Hu fikk med seg et par av venninnene i russegjengen sin, og resultatet m jeg si er upklagelig. Tusen takk Anette og co!! Dere kan (og br) forresten flge denne gjengen p Instagram HER.

2: Du slipper bruke hele fritiden din under VGS p dugnadsarbeid 

HeRreGuD s FORBANNA  kjedelig det m vre  selge dassruller. Og ikke minst vanskelig, skulle selge dassruller i s store kvanta at man nesten m bygge seg en ny bod ogs, for ha et sted ha alle dassrullene. Eller pante flasker eller hva n enn russen gjr n for tida. Akkurat det at de panter flasker synes jeg er fint da, bra for miljet og greier, men AT DE HLER G RUNDT OG SAMLE OPP HELE NABOLAGETS PANT DET FATTER JEG IKKE. 

3: Du slipper kleine krangler om konomi med vennegjengen din

Jeg tror ikke det er et veldig ukjent fenomen at folk blir uvenner over regninga for russebussen. Hvor mye har n jobba i forhold til en annen, er det greit at noen bare betaler seg ut av dugnadsarbeidet, hvem har vippsa, hvem har ikke vippsa osv. Kjipt. 

4: Du slipper bruke den samme buksa/dressen i en mned 

Ja. 

5: Du slipper bruke hele ukelnna di p billig l og drlig sprit 

Hvis du ikke spyr av tanken p Ringnes og Kalinka & Sprite fr russetida er over s har du gjort noe feil.


Husk blse fr du kjrer!
 

6: Du fr bedre tid til lese til eksamen 

Hurra, du kan kanskje g opp en karakter eller to p eksamen takket vre lesinga du gjorde mens resten av verden var ute og rulla og slappa av i grfta og snn, og om 10 r jobber rullerne for deg. (ahhhhhh, skulle nske jeg virkelig tenkte snn nr jeg gikk p skolen asssss #Skippertakfanrighthere). 


Chill.
 

7: Du slipper bytte profilbildet fra ditt vakre fjes til russegjengens logo

Et par klikk spart. Sorry, jeg begynner g tom for ider og innser at jeg bare er sur fordi jeg er litt sjalu p alle som har en mned med rulling og festing og hygge med venner foran seg. 

8: Du slipper lange, fyllesjuke bussturer hjem fra landstreff

Det m vre det jvligste som finnes. Spesielt hvis du kanskje har en tendens til bli litt bilsjuk i tillegg, daaa er det lurt beregne litt ekstra tid til spypauser p veien hjem. 



 

9: Du slipper konstant ha en gjeng med skrikende barn rundt deg som vil ha russekort 

Og sannsynligvis er du fyllesjuk halvparten av tida i hele perioden, og da er ikke den amounten of desibel veldig velkommen, synes jeg i hvert fall. Men seff er det sikkert litt koselig ogs da, og hvis du er edru russ s er det jo sikkert enda koseligere! 

10: Du slipper fle deg truffet av blogginnlegg som dette, skrevet av et menneske som aldri har vrt russ selv

Det m jo vre det mest plagsomme med alt, dras over n kam av inkompetente bloggere som meg som tror de veit hvordan du oppfrer deg p fest. 

Jeg synes det er noe dritt at russefeiringa skal handle mer og mer om penger, status og grftefylla, og mindre og mindre om norsk tradisjon og morsomme minner med gjengen sin. Men jeg har inntrykk av at for de fleste av russen jeg kjenner og veit om i hvert fall, s er det jo ikke snn i det hele tatt, og DET er bra! S, ha det ddsmoro med rulling og ralling og forferdelige sanger og billig l og gode venner, det blir sikkert dritgy!

Vi blogges!

Lik Juliafrika p Facebook her

Instagram her 

 

 

 

 

EDDERKOPPER ER FATTIGMANNS ROOMBA

Hei bloggisssssssssssssssssssssssssssssssssssssss! 

I dag er en snn dag: 



 

Og det er greit. Jeg ligger her p sofaen og har akkurat spist en haug med druer og kesam til frokost, og tenker p noe bestemor sa for en stund siden. Hun fortalte meg nemlig at edderkopper spiser stv. Dette var breaking news for meg, og jeg mtte kraftig revurdere hele edderkoppfobien min. For alts, hvis det faktisk er snn at edderkopper er fattigmanns Roomba, s liker jeg tanken p en durende liten edderkopptass som kjrer rundt p stuegulvet og gomler i seg hybelkaniner som om det var gormetsnegler i Frankrike. 

spider eat flies
Licensed from: adrenalina / yayimages.com


S, planene for dagen er som flger: Jeg har vondt i hodet, s jeg skal ikke gjre s mye annet enn google "tiltak mot hodepine" de neste tte-ti timene. Innimellom skal jeg selvsagt ringe litt til Hamar og spille litt Sly, ogs skal jeg g en liten tur som jeg har dpt "rundt gjerdet"-runden (det er ikke snakk om gjerdet rundt hagen her alts. jeg lover.) S det blir gy. 

Vi blogges!

Lik Juliafrika p Facebook her

Instagram her