april 2016

DIKT AV JULIAFRIKA: VINTERDEPRESJON HELE ÅRET

Vinteren er snart over nå, og sommeren ankommer.

#SK2016 ble en flopp, vi har ølvommer. 

Vi kjører fortsatt rundt på gamle, slitte vinterdekk

og på slufsa har vi anlagt en stor isolasjonshekk. 

 

Vi skulle rake gammelt gress i går, men vi ga faen

for èn sa det ble sol, men snø og hagl sa en annen. 

på føttene de varme vinterstøvlene vi snører 

og trer bjønnefitta ned på våre sarte, kalde ører. 

 

Vi lar kjeledressen henge, si en måned eller to

blir det sprengkulde til juni er jo den så varm og god. 

For hva i hule heite skal en stakkars nordmann gjørra,

når værguden kun gir oss snø og forkjølelsessnørrgørra?

 

Er det virkelig så rart at vi er dårlig forberedt 

når sola her i Norden har så utvida angrerett?

Som med samleie er vinteren så langt fra alltid omme

selv om sola hevder at den er i ferd med å komme.



 

 

Vi lider av behov for vitaminer type D,

budsjettet vårt består av kun to poster: mat og ved. 

Vi husker knapt hva sommer er, for tolv måneder i året 

kan vi fort vekk skli på is og brekke lårhalsene våre.

 

Det er kaldere enn feil side av veggen i Westeros

Den eneste som holder oss i live er Bjørn Kjos. 

Han som gir oss sjansen til en drøm i eufori

han som presser prisen så vi av og til kan si: 

 

"Jeg orker ikke mer, nå blir jeg charterimmigrant. 

Selv om jeg blir stemplet som en øltørst ignorant

av de lokale, de skal se meg på en solseng med Corona,

og jeg så solbrent at jeg flasser, vandrer lykkelig rundt på stranda." 





 

Lik Juliafrika på Facebook her! 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

ER DU ET RASSHØL? TA TESTEN!

Har du noen gang lurt på om du er et rasshøl? Et kompromissløst, narsissistisk, skikkelig drittmenneske, en plage for de rundt deg og for både moder jord, moder Teresa og modern din? Jeg har ofte undret på om jeg er et rasshøl selv.Jeg prøver riktignok å jobbe hardt og aktivt for å bli et bedre menneske hver eneste dag, men mange ganger skinner faen i meg gjennom som en anorganisk robotinnretning det er fullstendig umulig å kontrollere. Jeg er pent nødt til å ha selvinnsikt nok til å innfinne meg med at jeg er idiot i perioder, og jeg håper mange psykologer ville sagt at "da er du allerede på god vei, vennen min!". Men det leder oss jo til eksistensielle spørsmål som "hvis du VEIT du tidvis oppfører deg som en rass, gjør det deg til en større rass enn de som oppfører seg som en rass, men ikke er klar over det?"  

Jeg hater å ta feil, men jeg er veldig konfliktsky. Derfor hater jeg tidvis å ha rett også, ettersom dette i enkelte tilfeller kan føre til konflikt. Men jeg har til en viss grad stoltheten min, som jeg mange ganger har veldig vanskelig for å svelge da hæsjen blir veldig trang når den kjenner at jeg inngår kompromiss med meg selv. Jeg håper jeg er flink til å lytte, men når lyttingen er overstått gir jeg ofte elendige råd basert på null og niks. Svada om du vil. Men jeg gjør så godt jeg kan da. 


JEG PLUKKER OGSÅ GLADELIG OPP ANDRES DRITT

Ettersom mine egne personlighetstrekk ifølge meg er lite definerbare rundt konseptet rasshøleri, og jeg ikke greier å finne ut av hvem jeg er her i livet når det omhandler slike spørsmål, har jeg ofte ønsket meg en ryddig og enkel, men omfattende test rundt slike ting. For eksempel for å finne ut om jeg er et rasshøl. Dette vil jeg tro jeg kanskje ikke er alene om, da rasshøleri er en internasjonal egenskap, eller lidelse om du vil, som kanskje flere er redd de er infisert av. Derfor har undertegnede utviklet denne testen basert på enkeltmenneskets handlingsmønster, kun for at du skal kunne filosofere over hva du gjør som kanskje kan gjøre at andre ser på deg med litt smalere øyne enn ellers. Håper du legger resultatet godt plassert helt øverst i underbevisstheten, og at du jobber med å være et litt mindre rasshøl hver eneste dag! 

La oss begynne. Du vil etter hvert spørsmål bli gitt tre til fire svaralternativer. Etterhvert som du svarer på spørsmålene må du legge sammen poengsummene som står bak svaralternativet du vil gi. Nederst i innlegget vil du til slutt finne ut i hvor stor grad du eventuelt er et rasshøl. Lykke til!!

 

NR 1: Hvor ofte pleier du å kaste søppel ut av bilvinduet? 

A (0 poeng): Aldri. Unødvendig svineri av miljøet, dessuten er det livsfarlig for dyrene om de skulle finne på å spise noe av det. 

B (5 poeng): Av og til. Mest organiske ting, men ikke alltid. Liker å være litt Bad boy i blant. 

C (87 poeng): Så ofte som mulig. Jeg kjører et såkalt "miljøsvin" av en bil, men bryr meg ikke så mye om de hjernevaskede menneskene som konspirerer om såkalt "global oppvarming" og sånn. HAH! Idioti. Miljøkrisen er skapt av handelsstanden og er noe jeg føler jeg må bekjempe. Derfor pleier jeg å kjøpe store plastruller og hiver ut av vinduet slik Hans og Grethe hev godteri på stien hver gang jeg kjører meg en tur. 

NR 2: Hvordan behandler du en hund som kommer logrende bort til deg for å hilse på? 

A (5 poeng): Jeg smiler kort til den, men går forbi. Håper den har forståelse for at jeg ikke ønsker å skuffe den, men jeg har sjeldent tid til den slags fjas. 

B (-5 poeng): Jeg skulle gjerne klappet den bikkja, men jeg er livredd for hunder og går for tiden på et kurs i hvordan å håndtere nevnte frykt. Jeg føler meg dog som selveste Satan resten av uka for depresjonen jeg sikkert påførte den sikkert bra snille hunden. 

C (354 peong): Jeg blir irritert og sparker kjøteren hardt i sideflesket for å lære den at den ikke skal sikle og hoppe på alt som vokser og gror. Jeg ønsker prinsippielt at alt liv bortsett fra mennesket skal avlives, da dette livet er totalt bortkastet bruk av plass og helt og fullstending overflødig. 

D (0 poeng): Jeg blir kjempeglad, og koser med hunden frem til jeg ser at hundens eier begynner å bli utålmodig.

NR 3: Hvordan reagerer du om en gjeng med barn får sparket en ball inn i din hage og spør om de kan få den tilbake? 

A (15 poeng): Jeg gir tilbake ballen, men jeg ringer barnas foreldre og forteller dem at barna er uforsiktige og at de trenger bedre oppdragelse.

B (0 poeng): Jeg roser barna for pent skudd, gir tilbake ballen og tilbyr deg å stå keeper. 

C (68 poeng): Jeg blir forbanna og pælmer ballen i trynet den ene ungen før du får tak i ballen igjen og skjærer den i stykker med kniv. Deretter truer jeg barna med å hente hagla mi om de ikke peller seg til hælvete vekk fra eiendommen min for evig og alltid. 

NR 4: Hvilken aprilspøk synes du er morsomst å gjennomføre?

A (50 poeng): nært familiemedlem har dødd i bilulykke. Hysteriskt morsomt!!

B (2 poeng): prompepute i klassekrommet. Legendarisk!!

C (0 poeng): Si at det er blodpudding til middag. Men det ER jo egentlig taco da! :D :D :D 

D (174 poeng): binde fast noen i et elektrisk gjerde og skru det på. LOL!

NR 5: Hvordan oppfører du deg i en debatt?

A (0 poeng): Jeg presenterer saklige motargumenter, forholder meg rolig og fremmer så godt jeg kan min egen sak. 

B (9 poeng): Jeg blir noe hissig, himler en del med øynene men greier i stor grad å holde meg saklig. 

C (189 poeng): Jeg praktiserer mine favoritthersketeknikker, forholder meg til statistikk jeg selv har gjettet meg til, går aller helst til personangrep fremfor å snakke sak og koser meg veldig med å være så irriterende som mulig ovenfor de andre deltakerne. 

NR 6: Du sitter på bussen og har glemt øreproppene dine hjemme. Hva gjør du?

A (109 poeng): Jeg spør vennen min som sitter ved siden av meg om du kan låne en propp, selv om jeg ser at vedkommende koser seg med musikken sin og nærmest mediterer i ekstase. 

B (1 poeng): Jeg setter meg foran i bussen og ber bussjåføren slå på radioen. 

C (0 poeng): Jeg dropper musikk og sitter heller og nyter utsikten ut av bussvinduet og lar tankene vandre, og smiler over hvor euforisk vennen min ser ut som får beholde begge øreproppene dine i fred. 


KLIKKER PÅ DET DEEEER
 

NR 7:  En venn forteller deg at vedkommende har vondt i ryggen. Hva gjør du? 

A (-10 poeng): Jeg blir bekymret, spør om hvordan det skjedde, viser medfølelse og tilbyr en mild massasje. 

B (0 poeng): Jeg blir bekymret, spør hvordan det skjedde og viser medfølelse.

C (63 poeng): Jeg avbryter vedkommende og begynner straks å fortelle om hvor vondt JEG har overalt, og hvor jævlig det er å være meg. At denne personen har vondt i ryggen er sikkert bare svada uansett, h*n ANER IKKE hvordan det er. 

NR 8: En venninne har vært på ferie i Italia, og du ser at vedkommende har lagt på seg litt. Hvordan reagerer du? 

A (97 poeng): Flirer hånlig og spør hvor mye pasta og pizza de har klart å trøkke i seg i ferien med fascinasjon i stemmen. DEEET ÆKKE AKKURAT LITE, FOR Å SI DET SÅNN! Begynner til daglig å kalle henne for Mama Hvalross. 

B (0 poeng): Tenker at venninna mi er nydelig uansett og spør henne heller ut om hva hun har gjort i ferien.

C (13 poeng): Lytter til feriehistoriene med iver, før jeg sier "tipper det var mye god mat der også eller?" og glaner ned på magen hennes. "Kanskje vi skulle prøvd å jogge litt sammen i sommer? hehe!". 


En skal jo liksom kose seg litt på ferie da!!

NR 9: Du får en sønn, han vokser opp og en dag forteller han deg at han er homofil. Hvordan reagerer du?

A (0 poeng): Jeg reagerer med glede over at min sønn har funnet seg selv og tør å være seg selv for verden. Seksualitet er individuelt og er så absolutt ingenting å skamme seg over! 

B (798 poeng): Jeg reagerer med forakt og kaster han ut av huset. Den slags forkastelig griseri godtar jeg ikke under mitt tak. Fra nå av får han klare seg selv. 

C ( 798 poeng): Jeg blir trist og prøver å ta ham med til diverse psykologer, prester og healere for å helbrede ham. Jeg skal ikke gi ham opp!!

 

NR 10: Du blir enig med en venn om å spleise på bursdagsgave til en annen venn. Vennen legger ut, og sier du kan betale når du har mulighet. Hva gjør du? 

A (0 poeng): jeg betaler så fort jeg har mulighet. Vippser over halvparten av beløpet slik vi ble enige om. 

B (13 poeng): glemmer det helt bort frem til en dag langt frem i tid hvor jeg plutselig kommer på at OI!!! Jeg har ikke betalt! Overfører straks det jeg skylder og ber om unnskyldning. 

C (143 poeng): jeg prøver bevisst å ikke nevne det på veldig lenge, og om det kommer opp hevder jeg at jeg har betalt. Dersom det kreves forfalsker jeg noen dokumenter og går til retten om nødvendig. Du får ALDRI mine penger, din jævel!! 

 

Hurra, du er igjennom! Da faller dommen: 

0 POENG: Du er nesten litt for lite rasshøl, du. Du er flott!!! 

1 - 40 POENG: Du har litt å gå på, men hvis du tar deg sammen litt har du helt fantastisk potensiale til å bli verdens nydeligste menneske. Det går fint! 

41 - 2082 POENG: Gratulerer: du er et ultrarasshøl. Takk for meg. 

 


I dette innlegget har jeg brukt såkalte arkivbilder. Sorry for det. Skjerpings fra nuh. Klems!

LIK JULIAFRIKA PÅ FACEBOOK HER!
 

 

ER JEG LETT PÅVIRKELIG?

Jeg fortsetter min streben etter å en dag bli en ordentlig blogger. Og hva er vel en blogg uten et innlegg om kropp, selvtillit og mediepåvirkning?

 

I mediene om dagen har jeg forstått det slik at det er mer fokus på samfunnets normer i forhold til utseende, livsstil, seksualitet osv enn noen gang før. Man får beskjed om å være seg sjæl, men bare hvis det å være seg sjæl betyr å være sånn og sånn og ditt og datt. Dette temaet er ganske utskrevet, men la meg ta deg med på en reise i mitt eget kranium. En reise hvor jeg gir deg et innblikk i hvordan jeg har blitt påvirket av media, medmennesker og alle andre påvirkningsfaktorer her i livet.



Når jeg står opp om morgenen, er det første jeg møter når jeg reiser meg mitt eget speilbilde. Dette gransker jeg nøye, og tenker litt høyt for meg sjæl. «Jada, faen, du glømte å fjerne sminka i går igjen. Nå har en hel bataljon foundation-partikler forent seg langt nede i porene og forbereder et angrep på ansiktet mitt, for å forårsake et kviseutbrudd på størrelse med vulkanutbruddet i år 79 etter Kristus, som begravde ikke bare hele Pompeii, men også den vesle byen ved siden av som het Herculaneum». Jeg murrer småforbanna en stund til over dette, og trøkker ut et par gule kviser. Jeg legger flørtende an på et par til, men kjenner at de ikke er klare ennå. Trøkker allikevel, har ikke selvkontroll til å stoppe. Begynner å blø. Får arr. Faen. Deretter flytter jeg fokuset over på håret.

 

 «For et kråkereir detta herre her har blitt over natta a. Så tynt hår som jeg har så kommer jeg vel ikke til å ha hår på huet i det hele tatt når jeg har greid ut dissa flokene her. Etterveksten er like lang som en basketballspiller, og hårtuppene har delt seg så voldsomt at man skulle tro Moses hadde svingt med stokken sin og ledet en gjeng hebreere tvers gjennom hver hårtupp». Her surrer jeg hardhendt håret opp i en rufsete dott som matcher humøret.



 

Jeg snur meg for å sjekke om jeg fikk med alt håret i stemningsdotten, men glemmer sveisen fullstendig da jeg får øye på rumpa mi. Korreksjon: stedet hvor rumpa skulle vært. Her er det ikke akkurat Kardashian-tilstander, nei. «Du ligner mest på ei dau flyndre, du», mumler jeg gjennom sammenbitte tenner og fortsetter å kritisere den stakkars baken til den om mulig blir ENDA flatere.  



 

«Også vare' deg da», glefser jeg ned mot magen min. «Udyret». Jeg klyper meg i flesket og rister så det disser litt opp og ned. Prøver å telle hvor lang tid det tar fra jeg slipper til det slutter å disse. Blåser den opp og suger den inn. Trommer takten til «Dovregubbens Hall» på den. Får melodien på hjernen resten av dagen.


 

Med denne idylliske morgenstunden i bakhodet er stemningen for dagen satt.  Jeg rusler ned på kjøkkenet, smører meg et par skiver med kjøttpålegg, setter meg i sofaen og skrur på TVen. Setter på en gammel reprise av Bloggerne, sesong 3. Der står Sophie Elise (ref: www.sophieelise.blogg.no) på stand for NOAH, flink som bare det. Kjemper for dyrs rettigheter. Føkk. Og her sitter jeg og spiser kjøttpålegg uten å ofre grisen en tanke. Der og da bestemmer jeg meg for å bli vegetarianer. Bare jeg har eti opp. Deretter svitsjer de over på Kristin (ref: www.styleconnection.no), Som ikke bare ser helt nydelig ut med morradott, men som også får meg til å tenke: «Hvorfor går ikke JEG med caps og slappe bukser?», og bestemmer meg straks for å begynne med det også (med dette avsnittet illustreres kun at mediepåvirkning seff også kan være positivt, ikke at det er dumt å være vegetarianer eller gå med håret i dott). 



Så kommer reklamen. Ei snerten snelle minner meg på etterveksten min igjen. Også slentrer en mann over skjermen, forteller om ei pille som skal gjørra deg både slank og sterk og glad. Dæven.

Du kjenner regla. Perfekt her og glamorøs der. Dritt og møkk og faenskap. Et så utbrent og kjedelig tema at folk knyter tærne i en tåneve når folk tar det opp. Men den aller viktigste journalistikken på det her, den man faktisk burde burde legge fra seg Candy Crush eller Se&Hør for å lese, er den som får deg til å tenke at «faen, jeg er jo kanskje ikke så verst allikevel? Jaja, så har jeg kanskje seks tær på høyrefoten. Jeg kan jo gå allikevel? Ja, kanskje jeg har fått høye viker litt tidlig. Men jeg har jo flott hår på resten av huet? Ja, kanskje har jeg en penis som er under gjennomsnittet lang. Men jeg kan jo ha helt topp sex allikevel? Ja, kanskje har jeg en nese som er litt stor. Men jeg har jo en helt perfekt utviklet luktesans da!!

Poenget her er at dersom man lever bare en gang, er det synd å skulle bruke så mye av livet på å hate kroppen man er født i. Dog er det mye mulig at de som tror på reinkarnasjon har rett, men la oss ta utgangspunkt i at de ikke har det, sånn i tilfelle. Om de har det er jo det eventuelt en positiv overraskelse, men det får vi ta når den tid kommer. Men å henge seg opp i om man har tjukke legger, spisse øyne eller et hode som er for stort til kroppen når man bare skal leve i den kroppen i 80-100 år, altså, er ikke det relativt bortkasta tid? 

 

Jaja. Så har jeg kanskje litt tynt hår og litt lang ettervekst og litt flat rumpe og litt ekstra flesk da. Men YOLO da. YE!


 

Edit: dette er en repost av et innlegg jeg skrev for over over et år siden, men om et tema som blir mer og mer aktuelt, hva? Tilgi meg for skrivesperra da peeps. Love juuuu! 

Lik Juliafrika på Facebook her! 

SOMMERPREPP

Her en rolig natt på jobb satt jeg og bladde gjennom et "Hjemmet"-magasin fra juni i fjor. Slik jeg har forstått verden er det ca tre grupper i samfunnet som leser Hjemmet;Hyggelige, eldre damer som blir påprakket gamle blader i frisørsalonger, eldre menn som påstår de kun kjøper Hjemmet for kryssordas skyld, men som egentlig storkoser seg med "historier fra virkeligheten" så fort de får en sjans, oog nattevakter som sliter med å ikke sovne mellom slaga. 

I denne "Hjemmet"-utgaven hadde vår alles kjære Vår Staude blitt intervjuet rundt hennes forhold til sommeren. Altså, et intervju på 12 spørsmål omhandlende Vår Staudes tanker rundt en årstid. I uthevet skrift midt på siden, slik ekstra viktige sitater i en artikkel i aviser blir uthevet, står det følgende: 

SENT OPPE - I ferien er jeg sent oppe, men jeg er ikke så flink til å sove lenge, sier Vår. 

Word. 


Du ska ikkje sova bort sumarsnatta, Vår!! 

Jeg setter stor pris på denne formen for journalistikk. Det er god lektyre på for eksempel terrasse, solseng eller utedo på late, varme dager da  du vil hvile hjernen med noe trivelig, ultralett underholdning. På samme måte som du kanskje velger å se en episode med South Park eller Two and a half men når du spiser fremfor en tung runde med House of Cards eller Making a murderer, så velger du kanskje et sommerintervju av Vår Staude fremfor Den Norske Lov eller historiepensum når du slikker sol. 

Ettersom jeg ble så opptatt av dette intervjuet skrev jeg ned alle spørsmålene i det, og bestemte meg for å svare på de samme spørsmålene selv. Det er bare på ens egen blogg at noe så egosentrisk og narsissistisk kan slippe gjennom sensuren over hva som er sosialt akseptert og sees på som innafor, ikke sant? Vår Staude hadde riktignok gode og reflekterte svar, det har ikke jeg. Men i lys av at vi nå møter sommermånedene med stormskritt har jeg respondert på dette kunstverket av en slags journalistikk allikevel: Here it is people. 

Hva er det beste med å ha sommerferie? 

Ettersom jeg er privatist husker jeg knapt hva sommerferie er lenger. Men det skal bli forbanna hyggelig når venninnene mine også får litt fri, så jeg kan finne på noe annet på formiddagene enn å se på repriser av kakekrigen og grine over egen eksistens. 

Hvordan ferierer du i sommer? 

I sommer har jeg store planer om å trene masse, noe som med stor sannsynlighet vil bli erstattet med å runde Kingdom Hearts for ørtende gang eller eventuelt en championtittel i Facebook-Tetris. Jeg skal på Countryfestivalen i Seljord da, så de som skal dit må bare holla at me, så tar vi Juliafrika-nach i teltet mitt, ekte bloggerstyle med Champagne, goodiebags og gratis botoxinjeksjoner til alle som vil ha. Ses! 


En sommer jeg faktisk gjorde som planlagt. 

Hvilken sommer glemmer du aldri? 

Det må vel bli den forsommeren vi var på leirskolen i 7. klasse. Jeg hadde nemlig fått mensen for første gang dagen før vi skulle dra. Dette synes jeg selvfølgelig var helt forjævlig og verdens undergang og sånn, og jeg husker at alle synes jeg var teit fordi jeg ikke ville ha masse gutter inn i hytta vår seint på kvelden. Jeg brukte som unnskyldning at "det var jo ikke lov", men egentlig var det en, kanskje noe irrasjonell, men yet morbid intens frykt for at noen skulle finne tampongene i bagen min og oppdage min nylig tilegnede identitet som et blødende, ultrapubertalt misfoster. Man skal gjennom en del kroppslige changes på den tiden, så man må jo for all del sørge for å skamme seg tilstrekkelig rundt hver og èn av dem. For en rekke unødvendige usikkerheter man påfører seg selv i den alderen, si, som virker så fjerne når man blir litt eldre. Så chill alle sammen, det går bra!! Alt er normalt, LOVE YO'SELF! 


Koser meg med bringebær en kveld da. Ser ikke ut som jeg er plaga av noe slags hormoner her. 

Hvordan var din barndomssommer? 

Som kid pleide jeg å være mye på hytta med familien. Og det var helt supert det, bortsett fra at jeg konstant var veldig plaget av soleksem og lå stort sett og klødde meg til blods innendørs eller i skyggen, da jeg også ble meget lett solbrent og stort sett så ut som en enda rødere hummer om sommeren enn det jeg pleide å være (jeg rødmer lett til vanlig og har innsett og akseptert at dette er en av mine flaws som gjør meg perfekt i Guds/Buddhas/Krishnas/Odins/Zevs/Shivas øyne). Jeg så stort sett ut som innsiden av et granateple eller en byllepestinfisert tomat i alle sommermånedene av min barndom, men minnene er gode lell, si. 

Hva er sommerlykke for deg? 

Sommerlykke er for er åslippe å fryse ræva av meg hver gang jeg av en eller annen grunn blir tunget utendørs, samt det å kunne plukke opp en liten frosk som akkurat er ferdig med sitt rumpetrolliv, kikke med beundring på den en liten stund, tenke på alle fiskerne som i min situasjon hadde putta dem i en liten boks for deretter å tre dem levende på fiskekrok og bruke dem agn, også slippe den ned i gresset igjen og føle meg som føkkings Moder Teresa en liten stund. 


 

Hvis du skal servere god sommermat i en fei, hva lager du?

Jeg skulle gjerne sagt her at jeg går for eksotisk stekt salmalaks i Creme Fraice med mango chutney og vårløk slik Vår Staude gjør, men jeg er mer en Grandis-kind of person, sånn på helårsbasis egentlig. Dessuten greier jeg ganske godt å grille pølser. I motsetning til å koke dem. Det greier ikke jeg. 

Hvordan forholder du deg til solen?

Jeg og solen har som nevnt et litt anstrengt forhold til hverandre da den hemningsløst har torturert meg under hele min oppvekst. Jeg er naturligvis glad for at solen eksisterer, da livet på jorden hadde vært utryddet på minutter uten den. Jeg skulle bare ønske at den hadde behandlet meg litt bedre. Men uavhengig av dette er jo jeg som alle andre bare pent nødt til å forholde meg til solen på et eller annet plan, ettersom jeg tross alt er ufrivillig bosatt her på planeten Tellus da. Hvor vil du egentlig med dette spørsmålet, Mr Hjemmet-journalist? Vår Staude svarer at hun smører seg godt med solfaktor fordi hun ikke vil få så mange rynker. Det er fair, det. 

 

Trur det holder med feelgood-sommerstoff, jeg. Hurra! 

Lik Juliafrika på Facebook her! 

 

DET ER OPPDAGET LIV PÅ MARS

Livet er et mysterium. Atomer, elektroner og protoner, sammensetninger, DNA, avhengigheten av H2Oog CO2, hvorfor er det egentlig sånn? Hvorfor er vi her? Hvor kom vi fra? Hvor skal vi? Blir vi reinkarnert, eller havner vi i himmel eller helvete? Hvor mye veier sjelen vår? Er den egentlig konkret eller abstrakt? Kan man ta på en følelse? Er vi alene i universet? Gud veit. Eller, kanskje ikke han en gang. men i dag fant jeg liv på Mars. 





 

...Tilgi meg plis. Det har blitt litt mye eksamenslesing og litt lite blogging de siste dagene. Tilgi meg for det, og tilgi meg for dette vraket av en pun. Skrivesperra er snart ikkeeksisterende igjen bare etterskjelvene av eksamensnervene roer seg. Klems <3

TUSEN TAKK <3

Spoiler: På med gummistøvlene peeps, dette blir kliss klass.

 

Det å kunne få skrive fritt og usensurert om whatever som opptar en og vite med sikkerhet at man har folk i ryggen, er et sjeldent fantastisk privilegium. 

Dere som har fulgt meg en stund begynner å kjenne meg nå. Dere kjenner humoren min og dere kjenner mine generelle politiske standpunkt. Dere kjenner også på et visst plan psyken min, og dere veit at når Nettavisen deler innleggene mine rundt innvandring, slik som i går, blir jeg litt usikker og deppa. Derfor tok jeg på meg joggeskoa, slo av 4G og gikk meg en tur rett etter at dette skjedde i går, før jeg rakk å se noen likes, kommentarer eller leserantall. Jeg gikk ganske lenge, med intensjon om å roe sjela litt i forkant av den uungåelige, krasse kritikken jeg nå kom til å få. Men mens jeg surra rundt i skauen der med vårsola i ryggen og Johnny Cash i proppene på et mye høyere volum enn det ørene mine egentlig tolererte, så tenkte jeg egentlig mest på hvor forbanna heldig jeg er som har fått en så trivelig og supportive liten leserskare, som til tross for mitt evinnelige svada og rør velger å følge meg, og bruker av deres tid på å bekrefte for meg at jeg gjør noe riktig da dere veit jeg trenger det. Og ikke for å romantisere slik de gjorde i nasjonalromantikkens tid på 1700-tallet (eller et helt annet århundre, jeg fikk 2'er i dette på skolen så ikke quote meg på dèt på din neste norskprøve plis), men jeg fikk etterhvert ganske god utsikt over bygda mi på denne turen også, og hadde det egentlig veldig ålreit både inni meg og utafor. 

Det føles litt som om jeg bare kan gjemme meg i armkrokene deres og bli servert sjokolade og beroligende te når som helst og hvor som helst. Det setter jeg veldig, veldig stor pris på. Jeg har forbanna mye bra folk rundt meg. Tusen takk <3 



SÅ glad blir jeg, i mangel på et bedre illustrasjonsbilde. 

 

NU VEL! Så har jeg fått en del kommentarer da. Mange positive tilbakemeldinger og saklige motargumenter, som jeg også setter stor pris på! Men også en del annet. 

Jeg skrev dette innlegget for noen dager siden, og svarte da på de kommentarene jeg fikk, som var utelukkende positive.  Når NA delte dette et par dager senere eksploderte det jo litt, og jeg har derfor ikke hatt mulighet til å respondere på alle denne gangen. Men det er mye av det samme som går igjen, så jeg tenkte å bare skrive et kjapt svar til noe av det som er kommet! 

Noen kommentatorer hevder at jeg selv er usaklig og bruker hersketeknikk i dette innlegget. Vel. I dette innlegget kritiserer jeg med bruk av ironi de som gjør nettopp dette, ikke alle som er uenige med meg. Så dersom du har forholdt deg saklig i debatter du har deltatt i og ikke har tatt i bruk personangrep eller vært direkte kjip på andre måter, så burde du i teorien strengt tatt ikke føle deg truffet. 

Noen pålegger meg også den mening at ettersom disse vennene mine er snille muslimer, så er samtlige muslimer snille. Njeeeeet, heller ikke poenget med innlegget. Et av poengene med innlegget var derimot å i større grad få frem at ikke alle muslimer er slemme. Det finnes idioti i alle folkeslag, og jeg presiserer også i innlegget at det er mange aspekter ved radikal islam jeg stiller meg meget kritisk til. 

Noen mener jeg er naiv. Jaja. Jeg føler jeg har motargumentert dette så mange ganger nå uten å nå frem at de som synes det, får nesten bare synes det. Kanskje jeg er litt naiv, kanskje jeg møter nye mennesker i den tro at de er ålreite litt for ofte. Men som teskjekjerringa sier: DET GJELDER Å ITTE MISTE TRUA!!

Noen spør meg også hvor mange JEG synes vi skal ta inn. Dere oppfordrer jeg til å lese innlegget en gang til. 

 

Så, tusen takk igjen for massiv respons, 4. plass på blogglista, comments, likes, shares og hele pakka, OG BTW så mye res på videoen om Ola Nett T. Roll a gitt!! Jeg blir så ydmyk at jeg vurderer å begynne med Yoga. Avslutningsvis oppfordrer jeg deg som alltid subtilt og fra et nøytralt standpunkt å like Juliafrika på Facebook her. Pis æn løv <3 

 

5 TING DU BØR VENTE MED Å GJØRE TIL 1. APRIL ER OVER

Hurra og gratulerer til alle jokestere, narrere og luringer der ute; det er 1. April. Dagen som hedrer glatte bananskall og prompeputer slik ingen annen dag kan. Jeg var selv stor fan av dette konseptet da jeg var yngre, og en av mine største øyeblikk på skolen var i 5. klasse den gangen jeg puttet en blodappelsin blant de vanlige appelsinene i skolefrukten, som læreren vår senere kuttet opp. Jeg husker jeg satt der med store øyne og iakttok henne mens hun gjorde båter av appelsin etter appelsin, helt til hun endelig tok opp blodappelsinen og jeg helt sprekkferdig, nesten før hun engang hadde rukket å skjære i den, euforisk roper ut "APRILSNARRRRRRRRRRRRRRRRR!!!!!!!!!!! HAHAHAHAHAHHAHAAHAH". Good times. 

 

Men det er kanskje ikke alle som er like opphengt i denne dagen, og som kanskje ikke en gang har fått med seg greia. Noen av disse vurderer kanskje dermed å gjøre ting i dag som de ikke ville gjort om de visste at dette er den store luredagen, og kanskje de til og med har grublet over noe lenge, som de plutselig da de våknet i dag endelig følte seg klar til å gjøre eller fortelle omverdenen. Mitt råd til deg om du ønsker annen respons enn "hehe" etterfulgt av blunkesmilefjes eller "happy 1. april a!": gjør det  imorgen istedet. For å gjøre det litt enklere å vite hva man kan si denne dagen og ikke, har jeg laget en liste over ting du bør vente med, eller gjøre noe med imorgen eller en annen dag. Lykke til! 

 

NR 1: FORTELLE AT DU ER GRAVID

Gratulerer, du har en liten bebbiss i magen!! Problemet er at det har også pretty much resten av verdens kvinnelige (samt deler av den mannlige) befolkning akkurat i dag. Det er en pinlig oppbrukt aprilspøk, men likefullt brukes den fortsatt som en livbøyle blant alle oss fruktbare eggbærere som kreativiteten har sviktet og forlatt i et hav av grått og trist. Så dersom du virkelig er gravid i dag og heller ønsker hjertelige klemmer og gratulasjoner fremfor spydig tilsnakk; vent til imorgen. 

NR 2: FORTELLE AT DU SLITER MED HALLUSINASJONER

"Ikke bli redd nå, men jeg ser 13 grønne måker og ei linærle rundt huet på deg"..."haha for en dum aprilsnarr, greier du ikke bedre enn det?" ":(" 

NR 3: FRI TIL KJÆRESTEN 

Dette kan ende i fatal katastrofe for forholdet om du velger å fri i dag. Giftemål er ingen spøk, og for personen som blir fridd til kan dette oppfattes som en smakløs, ironisk affære som h*n tolker dithen at det ALDRI kommer til å skje på ordentlig. Fri imorgen, mate. Ikke bli singel i dag. 

NR 4: LEGGE AN PÅ NOEN MED DÅRLIG SELVTILLIT

Flørtingen vil kunne oppfattes som hånlig mobbing. Det er 1. april. got it. Må jo være det, ingen flørter med meg ellers. Moro. FML. 

NR 5: STÅ FREM SOM HOMOFIL 

Når heterofile aprilspøker med at de har blitt homofile med en slags nedlatende undertone, er det vel egentlig mer et slag i trynet for folkevettet enn noe annet. Et ganske vanlig fenomen som irriterer meg litt. Å stå frem som homofil burde feires, og ikke gjøres narr av. "Hei alle sammen jeg er homo, NEIDA APRILSNARR SLAPP AV ALLE BROMANCES, SEFF ER JEG IKKE GAY LOL plis ikke tro at jeg vil ligge med dere når jeg ser dere i dusjen"... humor utenfor min forstand. Skjønner ikke konseptet, skjønner ikke hvorfor det er gøy. Hvis du føler for å stå frem som homofil via for eksempel status på Facebook er det kjempefint! Men jeg råder, kun for å slippe eventuell idioti i kommentarfeltet, at du kanskje gjør det imorgen så alle skjønner at du mener alvor og er stolt av det. Klems!! 

Fortsatt happy 1. april.

Lik Juliafrika på Facebook her! 

 

 

hits