mars 2017

MINE FANTASTISKE, STORSLAGNE OPPLEVELSER MED VENNER

Jeg liker å reise på ferie. Sånn som den gangen jeg var i New York! Det var sjukt moro.



 

Jeg synes også det er veldig ålreit å dra på piknik med de fine folka som jobber som illustrasjonsfotomodeller.

 

Her er jeg og kompisen min på trening. Vi tar en liten pust i bakken og en slurk med proteinboost.

 

Også kjenner jeg to damer som bare er helt GÆÆÆRNE på tur. Her ser vi en mann med sokker i sandalene. Alle tre girlsa bare whaat!

 

Her er jeg når jeg klatra på det skjeve tårnet i Pisa en gang! Løye.

 

Her er jeg og ma crew på bar et sted. Jeg begynner å bli ganske påseila. Prøvde å lese påskekrimmen på melkekartongen, men det ble bare rør. LOL!

 

Her er jeg og resten av jentene i modellbyrået mitt på strandtur.

 

$hake dat a$$ 

 

Her er selveste indre kjerne av gjengen min og jeg når vi feira bursdagen min. 
 



 

Her chiller jeg i flott natur oppe i fjellene. 



 

 

...Og sånn ser en kombinasjon av et lite spennende liv, skrivesperre, ingen venner og et gratis alternativ til photoshop ut. 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

MAN ER VISST PÅ SITT PENESTE I 20-ÅRA

Hola duder og dudetter!

Fy faen, i dag snør det i Svene. men jeg sitter inne på det nyinnredede hjemmekontoret mitt og har det varmt og lunt, og jeg har dessuten ingen planer om å bevege meg utendørs med mindre det gjelder rett ut og rett inn i en ferdig oppvarmet bil #mood

Sånn her ser den ene hylla på kontoret mitt ut forresten: 



En stk tom sparebøsse, en stk tom ramme som rommer 10 x 15 cm med bilde, og et bilde av meg og den nydelige kjerringa mi som jeg har lyst til å gifte meg med på en vennskapelig måte. Jeg må, som bloggere ofte må, beklage for den gusomme morbide forferdelig cringy bildekvaliteten, men som den amøba jeg er har jeg lagt igjen kameraet mitt i Hvittingfoss. En bloggers kamera burde jo selvfølgelig til enhver tid være i kontakt med bloggerens kropp på en eller annen måte, men jeg er vel bare ikke helt inni de rutinene der enda da. Men jeg tenkte at jeg kunne ha sånn "se her alle sammen nå skal jeg vise dere rundt på hjemmekontoret mitt"-innlegg, for det gjør visst bloggere hele tiden. Tror jeg. 

Ellers har jeg akkurat hatt en liten photoshoot med meg sjæl: 







Man er visst på sitt peneste i 20-åra har jeg hørt. 

 

Det er etter sånne innlegg som dette at det bare føles helt riktig å gå ut og fortelle alle om hvor vanskelig og hardt det er å være blogger ass. <3

Vi blogges!

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

Å FLYTTE TIL SKJEGG OG SÅNN

Hei! 



Dette er Jorunn. Ei gæærn lita dame som sannsynligvis ble tatt av rev i fjor. Det synes jeg var forbanna trist og ergelig, for det var den fineste og godeste katta jeg noen gang har vært borti. Men katta til venninna mi tok seg en charterferie i Vestfold på fem år, før den plutselig dukka opp igjen, så jeg har fortsatt trua på at Jorunn lever the free life, kanskje på ei strand, eller for henne, verdens største dass, nede mot norges sørlige kyststripe. 

Det å skulle komme i gang med noe så banalt som den blogginga jeg holder på med egentlig er etter det som skjedde med Maren, er litt som å sitte på en dresin aleine på skinner som peker i en hælvetes oppoverbakke synes jeg. Ikke fordi jeg egentlig ikke har lyst, men fordi jeg på en måte ikke veit helt hvordan jeg skal begynne. Skal jeg gå over til "som før" igjen, eller skal jeg få til en smooth overgang, eller skal jeg fortsette å være dyster sørgeblogg resten av livet? Jeg har i hvert fall ikke ork til det siste, og Maren likte best innlegga mine som handla om alt og ingenting-svada, så jeg trur jeg velger å komme meg tilbake dit.  

Så. In other news, så holder jeg på å flytte inn, sånn hæsjtægg official, hos Skjegg. Ettersom jeg kommer fra Hvittingfoss, et nirvana for bønder, rånere og kuer i alle slags farger og fasonger, så var det ikke akkurat planen å havne ENDA lenger inn i de innerste, gjemte, ubebodde gemakker hvor gjedda i Numedalgslågen er det eneste tegnet til liv i mils omkrets. Nei, jeg skulle bli et urbant og verdensvant lite jentebarn som tvang i seg kaffe latte på hipstercafeer og lære meg å gå rundt blant alle menneskene i byen uten å føle en trang til å hilse og slå av en prat med hvert eneste et av dem, sånn som vi er vant til å gjøre i Hvittingfoss. Der kjenner alle hverandre, alle veit mer om hverandre enn det man veit om seg sjæl, og det er helt greit. 


Hvittingfoss. Man hører sladderen godt i ekkoet fra åsene. Digg.

Men, nå skal jeg altså bo i Svene. Det er veldig pent her og sånn da, og de få folka jeg har møtt er jo forbanna hyggis. Men, jeg er bygdis sjæl, og jeg veit godt hva slags stempel de putter i panna mi iløpet av det halve sekundet de bruker for å identifisere meg som en alien. innflytter. Jeg kommer utenfra, jeg trenger meg inn i Svene som en liten edderkopp som trenger seg inn under gulvlista på badet ditt og dermed gjør sin eksistens til et faktum for deg, så du må, i desperat vitenhet, gå rundt og være klar over at en skummel og ekkel ting har tatt bolig i dine vegger. Så hvordan jeg skal bli kvitt dette stempelet aner jeg ikke, men det er kanskje ikke så lurt å starte med et blogginnlegg hvor jeg skriver at hele Svene tenker sånn da. Så det var jo litt dumt av meg egentlig. Jeg tror jo egentlig ikke det. Håper jeg. 

Neida, jeg gleder meg veldig til å bo her, og jeg gleder meg til å lage middag til Skjegg når han kommer hjem fra jobb og tvinge han til å ommøblere masse. Jeg gleder meg også veldig til å utforske skauen her og rappe alt av bær-, sopp- og molteterreng (man kan visst velge om man vil skrive multe eller molte nå til dags). Jeg gleder meg til å be masse folk jeg ikke kjenner inn til grilling på Skjeggs terrasse, og til å plante masse rare blomster rundt stubben i hagen her. Planen er jo å ende opp på universitet i Oslo til slutt da, og få meg en hybel der, så jeg er ikke sånn hæsjtægg officially boligetablert for resten av livet, men jeg har litt fag igjen, også har jeg jo denna jobben som jeg må pusle litt med da, så jeg veit ikke helt om det er snakk om et år eller to år eller åssen det blir. Men det går bra. Hæsjtægg FlinkTilÅPlanleggeLivet. Men akkurat nå skal i hvert fall jeg og Skjegg nyte bygdelivet.



Jeg kommer til å blogge masse om Maren, og hvor mye jeg savner a. Det kommer aldri til å bli det samme, men det behøver ikke bli et dårlig liv. 

Vi blogges.

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

23.03.2017









30.01.17:

"Noen ganger er Livet jævlig ålreit. Det kan være rosa såpebobler, sjokoladefontener, kjekke bartendere, påskesol i januar, morsomme kattevideoer og perfekte tetris-streaks. 

Men noen ganger er Livet en jævla kødd også. Noen ganger gir livet deg hardere utfordringer enn du tror du kan takle. Om Livet gjør det for å lære deg noe, eller fordi han bare er et humørsjukt psykopatisk naut av et hønsehue veit ikke jeg, men jeg forbeholder meg retten til å bli forbanna på han for hans kyniske væremåte noen ganger. 

Jeg har stadig skrevet på bloggen i det siste at jeg har vært en tur i Oslo sammen med søstera mi, Maren. Selv om det like godt kunne vært av den enkle grunn at vi fortsatt nerder Pokèmon Go som to svette pixelavhengige drittunger begge to og liker å dra på jakt sammen, er det dessverre en ganske mye kjipere grunn til at jeg har vært der nå i det siste. 

Mandag 28. November i fjor fikk Maren en telefon fra Rikshospitalet med svar på en biopsi hun hadde tatt i tunga si, fordi hun var så mye plaget med små sår og hadde veldig vondt. Hun hadde tatt biopsi på tannlegehøyskolen for rundt to år siden også, uten noen form for skumle utslag på den. Men denne gangen for to måneder siden nå, gikk telefonsamtalen litt annerledes. 

Legen: - Hallo ja, det er Dr (...) som ringer. Stemmer det at jeg snakker med Maren Friberg, og at du tok en biopsi i tunga den (..)?

Maren: - Ja, det stemmer.

Legen: - Hvor er du nå?

Maren: - Jeg er hos bestemor og bestefar, men er på vei ut døra og på vei til Oslo.

Legen: -Vi har fått svar på prøvene dine, Maren...og de er dessverre ikke så bra.

Maren: - Har jeg fått kreft?

Legen: - Ja, du har dessverre fått kreft.

Maren: - ...

Legen: - Hvis du vil komme opp på sykehuset nå med en gang, så kan du det. Vi har allerede en plan for deg utover uka med diverse prøver og undersøkelser vi må gjøre.

Maren: -...kommer jeg til å dø?

Legen: - Nei, dette er ikke noe du dør av. I alle fall ikke på kort sikt."

 

I morgen er det begravelse. 

 

 

<3


 

Maren 31. Desember 2016, på gruppa hvor hun oppdaterte venner og familie:

"Jadda folkens! Nå Skal vi kaste oss inn i det nye året. 💩 Cellegift, stråling, sår og tørr i kjeften skal jeg bli, venefloner skal atter en gang stikkes i årene og nedturene skal komme. 💩🤖 Men sola går alltid ned og den står alltid opp igjen, tiden går og arrene skal blekne. 😎 Kanskje det blir percing i navlen til sommeren, kanskje kjærligheten vil blomstre, kanskje sommeren som kommer oss alle i møte blir den nydeligste sommeren i kvinnens minne! 🦄🦄🦄 
Nyttårsforsettene skal brytes, flesket skal trimmes, freden skal senke seg og verden går under. Det er enda godt vi bare er mennesker. Lurer på hva slags vesner som skal få leve på det som blir igjen etter oss 🦄🐉🐲🐊🐛🍀 Riktig godt nyttår mine kjære venner og bekjente!"


Pappa, meg og Maren en vinter vi skulle være en ukes tid på hytta.


Jeg ville bare takke for alle gode ord, klemmer, kommentarer og tanker vi har fått i det siste. Herregud, det har vært folk her hos oss siden vi kom hjem fra Oslo på mandag, og det er så forbanna godt. Det hadde jo vært helt jævlig å bli sittende aleine. Vi blir jo slitne, men det hadde vi blitt uansett. Og det at vi blir slitne gjør kanskje at vi får sova litt bedre. Vi ser at det er veldig veldig mange som brydde seg om Maren, og som bryr seg om oss. Alle kommentarene her på bloggen også har vært vanvittig gode å lese. Tusen takk for det. Det føles jo litt rart å skulle blogge nå om dagen, mellom planlegginga av begravelsen. Men jeg orker ikke å grave meg ned heller på en måte, så jeg må nesten bare finne ut av åssen jeg skal forholde meg til detta. Skriving har alltid vært så terapi, og jeg tenker mye på at noe av det siste Maren spurte meg om i sykesenga var om jeg kunne lese opp noen av blogginnlegga mine for henne. Men æsj, faen altså, kanskje alt bare blir helvete når denna begravelsesbobla sprekker, hva veit jeg, men en må liksom prøve å holde huet over vannet også da. Jeg veit jo at Maren hadde ønska det. 

Nå sitter jeg nå oppi detta med denna bloggen min da, og tenker at jeg helst skulle ha skrivi noe rør om valker eller tørt hår mens Maren ble bedre akkurat nå, men sånn ble det ikke, så da blir det sånn her. 

SONY DSC

 

 

Du må banne mer, jenta mi

Maren hadde en gruppe på Facebook under sykdomsperioden hennes hvor hun oppdaterte venner og familie. 2. Februar skrev hun dette, om dagen før hun skulle få sin første cellegift. Da var hun på sykehuset for å få intravenøs væske, som forberedelse til cellegifta. 

 

"Skulle inn å få væske...

Satte meg ned i stolen og var glad,
Visste jo ikke om den lille knekken jeg skulle få da.

Damen satte seg ned å stakk,
det korte strået var det jeg som trakk -.-

Jeg gråt mine tapre tårer,
nå kommer det saltvann i mine årer

Jeg puster rolig nå, tenker på livet
tenker på hva detta vil gjøre med givet.

Håret mitt blir så fort fett,
enda en grunn til å gråte en liten skvett.

En drøy time har jaggu gått,
av mamma har jeg sjokolade fått!

En pose til skal gjennom systemet mitt
så får jeg bare tenke på hvor sterk jeg har blitt.

At motgang i livet er viktig for å bli sterk..
kunne jeg ikke bare hatt øreværk??

Saltvannet gjør at jeg må på do
godt jeg kan avlede med pokemon "go"

Når livet går trått og alt er bare dritt,
- du må banne mer jenta mi!, livet et ditt!"

 

Den siste setningen er noe pappa alltid sa til oss. Så faen heller. 

Jeg savner deg, Maren. 



 

Å leve videre og sånn

"Jeg tenker på alle de små tinga akkurat nå egentlig.

Jeg savner hverdagen jeg alltid glemmer å sette pris på.

Jeg savner å kunne ringe Maren når jeg griner. Men jeg griner jo fordi Maren ligger på sykehuset og kjemper mot kreften hun har.

Jeg tenker på den gangen jeg og onkelen min sang Dire Straits av full hals på puben. Onkel døde brått for litt over et år siden.

Jeg tenker på den gangen pappa stappa robåten vår full av dyner og og puter, plasserte meg og søstera mi midt oppi der et sted og tok oss med på fisketur under måneskinnet hele natta. Pappa døde brått i mai i fjor. Noen bagatelliserer det fordi han var alkoholiker, men det var brått for meg. 

Også har jeg fått denne jobben da, som jeg er så glad for å ha fått, men som jeg så gjerne skulle ha gjort så mye bedre enn jeg greier å få til akkurat nå. Det er det forbanna rasshølet av et liv som står like i veien som det rasshølet av en sykdom Maren sloss mot nå.

Faen altså, jeg er lei meg og redd og jeg sliter litt med å holde huet over vannet akkurat nå, og da føles det så jævla teit å blogge om anekdoter fra dagene her eller katter på insta eller whatever annet halvmorsomt klin jeg får lira ut av meg, for det er ikke noe som er morsomt med kreft. 

Jeg skal ikke værra en sånn sutreblogger som synes synd på seg sjæl hele tida og skriver at jeg har det dritt i annahvert innlegg, det gidder jeg ikke. Imorra skal jeg skrive om noe gøy igjen. Noe sånt som Maren liker så godt at jeg skriver"

Dette var et innlegg jeg begynte å skrive på morgenen dagen før Maren døde. Jeg droppa å skrive det ferdig og poste det fordi jeg synes det ble for dystert og dritt, jeg ville liksom holde motet oppe og fortsette med den type innlegg som jeg visste at Maren satte pris på, men det ble vanskeligere og vanskeligere å skulle skrive jo dårligere Maren ble. Nå føles det som om halve meg er borte, og jeg, og mamma, må finne ut av hvordan vi skal få til å leve videre uten den delen av oss. For livet går jo videre, så får man bare innfinne seg med at man får rusle litt ved siden av det en stund. 



 

 

 

MAREN

Den kjære, fine, gode, fantastiske, flotte, morsomme, rare, omsorgsfulle, entusiastiske fargerike søstera mi. 

Maren Friberg. født 19.04. 1992, død 13.03.2017. 








 

DISSE KATTENE BØR DU FØLGE PÅ INSTAGRAM

Heiiiiiii bloggolini! Åssen går det med dere? Er dere èn av dem som sitter og planlegger den fremtidige tilværelsen som gammel dame med 17 katter, en hamster og ingen venner eller familie? Da er vi flere. Joda, jeg har kjæreste nå, men han blir sikkert lei av meg snart. Men jeg har heldigvis helgardert meg til denne dagen eventuelt kommer, og prøver stadig og forberede meg så godt jeg kan. 


Jeg føler allerede at jeg har et veldig spesielt bånd med katten min Hjørdis.

Jeg henger en del på Instagram, og jada, jeg følger jo en del av vennene mine der og Stian Blipp og sånn. Men jeg må innrømme at en litt for stor del av instafeeden min består av katter. Men det er sånn jeg liker det! 

Siden jeg regner med at det er mange andre som også setter pris på en instafeed full av fluffyness, så har jeg laget en liste over noen av katteinstaene jeg elsker aller mest. Håper dere får like mye glede av dem som meg <333333333

Princess MonsterTruck 

 

 

HERREGUD DEN KATTA DER <3333333333 Princess Monstertruck har jeg fulgt en stund, og jeg husker ikke helt hva som skjedde med henne, men hun har i hvert fall opplevd litt av hvert. Hun er så fin på sin monstertruckaktige måte, og jeg elsker henne massemassemasse. 

 

Smoothiethecat 

 

 

 

 

Et innlegg delt av @smoothiethecat

 

Verdens mest fotogene katt tror jeg. Herregud. Hadde jeg hatt sånn pels hadde jeg aldri gjort noe annet enn å børste meg sjæl. 

 

Family_Cubby

Her får du servert en haug med videoer og bilder av små tattetutter med sjelende øyne og fluffy pels og det er tross alt det beste med hele livet. <3 

 

Albertbabycat 

 

SE. 

 

 

 

Et innlegg delt av Lil BUB (@iamlilbub)

SEEEEEEEEEEEEEEE!! LIL BUB!!!!!! Bub er en, som de skriver i bioen; One of a kind magical space cat. Etter å ha laget denne lista gleder jeg meg så til kattedametilværelsen at jeg nesten detter av stolen jeg sitter på akkurat nå. 

Ok. Beste blogginnlegget ever. Upåklagelig journalistikk. Mhm. Greit. Vi blogges. 

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

HVEM ER JEG?

Hei blåååggissssss! 

Tusen millioner milliarder takk for alle hyggelige tilbakemeldinger på gårsdagens blogginnlegg! Jeg følte meg overøst av kjærleik fra ytterst i hårstråene på hodet mitt til helt ned i den største tottelitten, og det er jo seff alltid digg. Jeg henger as we speak på Rikshospitalet, fordi Maren har blitt flyttet hit.Jeg har funnet meg en krok i et hjørne (eller et hjørne i en krok, uansett hvordan du vrir og vender på den setninga der så blir èn av substantivene fullstendig overflødige, så jeg angrer på at jeg formulerte meg sånn allerede men jeg orker ikke gjøre noe med det), og sitter her og skriver litt da. Sånn ser jeg forresten ut (eventuelt sånn ser jeg forresten ikke ut i måneskinn): 



Jeg kaller denne selfien for "gårsdagens makeup, litt av en innendørsbusk og flekk på buksa". Der ser du, bloggere kan også ha "casual friday". 

 

Jeg tenkte at jeg skulle lage et sånt "10 kjappe", eller 10 spørsmål da, som jeg har sett at andre bloggere gjør innimellom. Jeg vil jo som kjent ikke være noe dårligere enn de andre bloggerne her i verden, så jeg må jo bare følge normen, ikke sant. Dessuten er det jo greit at jeg får presentert meg selv litt også, nå som jeg er i ny jobb! Så: 

 

Hvem er du? 

Jeg heter Julia, fyller 21 i april og kommer fra Hvittingfoss (den rundkjøringa du kjører gjennom om du skal fra Oslo til Skien veit du). Jeg er glad i å holde høner i armkroken, fiske i robåt og spille monopol uten regler. Jeg har fremmedordboka som festa fane i nettleseren min i et forsøk på utvide ordforrådet mitt, men jeg ender ofte opp med å høres ut som en pretensiøs abderitt uansett så jeg gidder ikke prøve så hardt lenger. Jeg gjør så godt jeg kan med livet og sånn, jeg har en kjæreste som heter Skjegg, en mamma som er fin, en bestemor som er kjempekul og en søster som heter Maren. Maren har alltid vært den beste av oss på alle mulige vis, hun er nydelig og flink og smart og bra i hvert eneste aspekt ved livet, sett bort fra at hun fikk påvist kreft nå i November. Marens kreft preger hverdagen min nå, da hun er innlagt på sykehus og jeg og mamma stort sett henger der med henne. Derfor unnskylder jeg meg herved for at jeg ikke får levert mitt absolutte A-game sånn bloggmessig akkurat her fra Rikshospitalet, men jeg gjør så godt jeg kan og skriver når muligheten byr seg. 

Det var forresten Maren som lærte meg alfabetet, så det er i all hovedsak henne jeg kan takke for at jeg har den jobben jeg har i dag. 

 

Hvem ville du vært med i firestjernes middag? 

Jeg ville aller helst hatt med meg Bjørn Eidsvåg, Radioresepsjonen (jada jeg veit at Radioresepsjonen består av tre individuelle mennesker men jeg skriver sånn fordi jeg har lyst til å ha med alle tre og det tross alt er mitt blogginnlegg dette her, jeg lager reglene as we go og hva er du for slags firestjernerspoliti egentlig??) og P3-Line. Jeg kunne også tenkt meg å ha med Ari Behn, Jens Stoltenberg, Knut Borge, Markus Neby, Kong Harald og hele Wig Wam. Og kanskje Erna Solberg også hvis hun lovte å gå sammen med meg hjem og spille Pokèmon Go. 



 

 

Hvor høy er du? Jeg raver svimlende 163 cm over bakken, og jeg trives her. Lufta er helt passe tjukk for meg her nede. Har vært det siden jeg var 13 år gammel tror jeg. Det hadde sikkert vært mer interessant å spørre hvor brei jeg er, kanskje. 

 

Foretrekker du å ringe, eller å sende SMS? 

Før likte jeg godt å prate i tlf med venninner og sånn, men nå blir jeg så jævlig svett i øret av det. Dessuten synes jeg teksting er veldig ålreit da jeg på generell basis glemmer halvparten av alt som blir sagt i en samtale, og dermed er det godt å ha alt skriftlig. Det er for min egen sikkerhet, rett og slett. 

 

Hvor tror du at du befinner deg om 10 år? 

Om 10 år er jeg snart 31 år gammel, og har forhåpentligvis fått meg et par bebbiser, et småbruk og en haug med alpakkaer. Jeg drømmer om å ha min egen mange tusen mål store farm for forlatte alpakkaer. Der kan ensomme alpakkaer finne hverandre og leve lykkelig i alle sine dager. 

 

Hva bruker du helst penger på? 

Det jeg aller aller helst vil bruke penger på akkurat nå er =Oslo. 

 

Fortell en ting leserne dine ikke veit om deg? 

  • Da jeg var ti år gammel hadde jeg autografene til hele DDE hengende på et stort ark over senga mi. Det var stas. 
  • Jeg har hørt på Radioresepsjonens podcaster nesten hver kveld i snart tre år, og bruker de litt som beroligende om nervene er litt tynnslitt
  • Jeg klarer ikke å stupe kråke
  • Jeg kom til level 153 i Skyrim da jeg holdt på med det ( #snikskryt #IkkeSnikSkrytEnGang #BareSkryt

 

Hva har du alltid i veska? 

Jeg er sikkert cirka den eneste bloggeren i verden, men jeg eier altså ikke èn eneste egen veske. Jeg bruker lommer, sokkene og BHen min. Der har jeg kortholderen min, mobilen, ørepropper som stort sett bare funker på det ene øret, litt rusk og litt nøkler og litt surr. Vurderer sterkt å begynne med veske nå da. 

 

Ok da blei det åtte spørsmål da, men jeg begynner å nærme meg 1000 ord nå og da begynner jeg å bli redd for å bli plagsom. SÅÅÅÅ jeg avslutter her. 

Tusen takk igjen for alle koselige tilbakemeldinger på gårsdagens innlegg! Det er godt å ha bloggen nå asså. Å kunne fokusere på noe annet. 

Vi blogges! 

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

 

JEG HAR BLITT SIDE2-BLOGGER!

Vi har tissa i trakt sammen. Vi har kledd oss nakne mot sexpress. Vi har møtt verdens kjekkeste gynekolog. Vi har prøvd å ligne på Kylie Jenner. Vi har farga håret rosa, vi har reist litt rundt omkring og vi har ledd av dårlige vitser. Vi har tatt for oss litt av hvert faktisk, og det skal vi fortsette med. 

NÅÅÅÅ kan jeg endelig avsløre en nyhet her på bloggen jeg har gleda meg masse til å fortelle!! Så, hvis ikke det nye designet mitt eller overskriften på innlegget allerede har gitt deg et godt nok hint: Jeg har skrevet kontrakt med Side2!! 



 

Dette betyr i praksis at jeg får lov til å jobbe med det jeg liker aller aller best; å skrive rør. DET er GØYYYY!! Jeg har vært i et par møter med Side2 nå i det siste og har nesten holdt på å eksplodere sånn som enkelte sier at lemen gjør når de blir skikkelig sinna, men jeg har såvidt greid å holde kjeft. 

Vi, dere som har fulgt meg en stund og jeg, vi har vært gjennom good times og bad times sammen. Det er jeg veldig takknemlig for. Jeg skulle veldig ønske at jeg fikk jobben på et tidspunkt hvor Maren ikke var syk, for hun er en av dem jeg har gleda meg mest til å feire detta med, noe som naturlig nok blir litt vanskelig når hun er sengeliggende på sjukehuset. Ettersom jeg er mye der sammen med henne så blir selvsagt Maren første pri frem til hun er bedre, men jeg lover å gjøre så godt jeg kan for å levere like "bra" (det kommer helt an på hvordan man ser det, jeg "leverer" tross alt mest svada, tullball, gugge og fjas) som jeg har gjort tidligere, og fortsette i den tralten jeg er i her på bloggolinien min. Detta blir MORO! 

"Hvem er detta sexylubne surrehuet av et lite jentebarn egentlig? Hvem tror hu at hu er?" tenker kanskje du nå. Det går bra, for hvis du dør av lyst der du sitter i joggebuksa di i sofaen med munnen sånn sløvt halvveis åpen og scroller hjernedødt avgårde på aifåwnen din til å finne ut av det, så kan du jo følge bloggens facebookside hvis du vil. Ikkeno likepress herfra, selvfølgelig, jeg bare nevner det jeg altså. Har instagram også. Forresten. 

Tusen takk for følget så langt, velkommen i bøtter og lass hvis du er ny, og gratulerer/kondolerer for at du somla deg inn her til meg. Det berømte Side2-designet pryder nå Juliafrika, den nye headeren min er på plass, og jeg blir å finne under kategorien "underholdning" på Side2 fremover.  3xhurra, vi blogges!! 

Vi kjører ei litta bildedryssoliniting igjen da. For å feire, ikke sant. <3



















































 


 

HÅRDOTT, PALMER OG ET HALVT ÅR MED SKJEGG

Hei bloggis!

Hurra for torsdag. Jeg er såvidt en tur hjemme hos Skjegg nå, før jeg reiser tilbake til Oslo igjen imorra. Skjegg og jeg har vært chæshchter i et halvt år i dag, så vi skal sikkert feire det med å se på Bones på Netflix og sovne på sofaen sammen etterpå, på samme måte som vi feira valentines day. Det er alt jeg ønsker i et forhold egentlig, så det gleder jeg meg veldig til.  



Til tross for at vi har blitt enige om at vi ikke er såkalt "sånne folk", som feirer halvtårsdag med lange avhandlinger og hjerteemojis og suss og kliss og sånn, så er jo detta tross alt pers rek for min del, i forhold til hvor lenge noen noen gang har holdt ut med meg, og det gjelder forsåvidt både kjærester, venner og familie. Neida. Eller jo. Men jeg synes i hvert fall at vi kan feire med et sånt kyssebilde som er koselig å se på men som alle egentlig veit at har blitt til ved kommandoer som "Ok, ta et bilde av at vi kysser nå så det i hvert fall ser ut som om vi er lykkelige på sosiale medier" og "JOO, kom igjen og bli med på det da PLIIIS" også videre. Men det går bra da. Jeg elsker jo Skjegg. <3

Sånn ser jeg forresten ut akkurat nå: 



Som dere ser har jeg pynta meg litt til Skjegg kommer hjem fra jobb. Jeg husker nesten ikke hvordan det føles å ikke ha håret i sånn bustete dott lenger. Sånn er livet. 

 

Kompis er også her og slapper av sammen med meg akkurat nå: 



Han tæner i gulvsola. 

Og jada, jeg er smertefullt klar over at IKEA-palma ser litt halvdau ut. Men helt ærlig aner jeg ikke hva jeg skal gjøre med det. Skal jeg vanne den? Liker den best å være tørr? Skal jeg sette den i sola? I skyggen? Skal jeg snakke ømt til den? Skal jeg grave meg ned og adoptere den bort til noen andre som kan gi den det den fortjener? Skal jeg kjøpe meg en kaktus istedet? 

 

Livet.  SNÆKKÆS 

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

SLUFSEN MIN ER IKKE DIN

SLUFSEN MIN ER IKKE DIN 


Jada, her er jeg klar for demonstrasjonstog med høygaffel og greier liksom da.
 

I dagens samfunn handler ganske mye om vagina. 

Skal den vokses, skal den klippes, skal den taes med barbermaskina?

Skal den opereres til den er som pornostjerners?

Eller skal den gjemmes bort, låses inn og vernes? 

 

Det er mange ting som spiller inn på hvordan slufsa ser ut.

Den kan ligne på et trekkspill, eller en gammal sutteklut.

Hvis dine preferanser rundt om slufsa mi er fin

ikke matcher, vel, hurra! For slufsen min er ikke din. 

 

Vi blir faktisk ganske lei oss. Vi blir tristere enn Tussi!

Når folk med makt og penger bare: "grab'em by the pussy."

Bare rist til du blir sliten på ditt tunge pengeskrin,

Bare husk, din dumming: slufsen min er ikke din. 

 

I dag, på kvinnedagen, skal vi gå i folketog

Mot diskriminering av de som bruker gynekolog. 

Store kvinner før oss har tatt opp kampen sin,

Nå er det oss det står på! Slufsen min er ikke din. 

 

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her


Nå tar vi med all dritten i verden og hever den til hælvete. 
 

Gratulerer med kvinnedagen <3 

EXPECTATIONS VS REALITY

Spadag.

Expectation:

Spa Mud Mask. Woman in Spa Salon
Licensed from: Subbotina Anna / yayimages.com


Reality:



Knipsing av feriebilder i Egypt.

Expectation:

Sunset over pyramids
Licensed from: Givaga / yayimages.com


Reality: 



Skrytebilde av rumpa 

Expectation:

Sexy body, white background, copyspace
Licensed from: Nobilior / yayimages.com


Reality:



Morgenjogging 

Expectation: 

Running woman. Female Runner Jogging in a Park
Licensed from: Subbotina Anna / yayimages.com


Reality:



Solarium 

Expectation:

Beautiful young woman tanning in solarium
Licensed from: dotshock / yayimages.com


Reality: 


(Har forresten slutta med solarium nå og det bør du også hei)
 

Vi blogges. 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

EN VELLYKKA PHOTOSHOOT

Hei bloggogogogogogogoogogogogoggogogogogogogoogogogggen! Alltid så vanskelig å skulle variere introen til innlegga, synes jeg. Setter megapris på at akkurat DU stakk innom din forbanna vakre blomst av et menneske. 

La meg først starte med å vise dere de flotteste bildene fra ei litta photoshoot jeg tvang Skjegg til å gjøre med meg på lørdag i den trappa ved Hotel Cæsar: 


Skulle bare sjekke at valkene lå som de skulle før vi starta. Du kan se på det tilfredse gliset mitt at det var de. 

 



Skinnjakke som er litt for stram rundt (de ikkeeksisterende) bicepsa: min søsters skap - Bukse som er litt trøblete å få stappa nerri skoa: Cubus - Sølete vintersko med casual knytte skolisser grunnet latskap: Kjøpt på salg et eller annet sted for noe som føles som ca trettisju år siden. Attitude Inspirert av: 14 år gamle jenter som er drittlei og superflau over foreldrene sine anno 1999.

 



Elsker ikke dere også når folk tar et bilde av seg sjæl når de smiler og legger ut på insta med caption ala "fake a smile" og hashtagger masse ting som skriker at selv om man smiler på et bilde på insta så betyr ikke det at man ikke kan være fullstendig råtten og forderva innvendig? Føler dette bildet er litt sånn. "Hei jeg heter Julia og ikke la deg lure av de musefletteaktige hestehalene mine for jeg er død på innsiden altså". Så dette er rett og slett et kunstverk, en tolkning av en moderne trend vi ser blant ungdom i dag. #ModernArt 



Her innså jeg at valkene kanskje ikke lå akkurat som de skulle allikevel...

 

Så da ga vi opp og gikk en tur isteden. 


Sånn ser jeg ut når jeg går tur, altså. 

Skjegg hadde forresten ansvar for kameraet under denne utflukten vår, og jeg ba han huske på å ta bilde hvis han så noe kult eller fint. Da jeg nå har sittet og kikket imellom det som ble tatt på lørdag har jeg blant annet funnet frem disse perlene av noen bilder som min meget begavede ekspertfotograf av en kjæreste greide å knipse: 


 

Blant annet dette bildet synes jeg han har gjort seg ordentlig flid med. Et kunstverk åpent for tolkning. På mange måter kan denne asfalten sikkert representere selve livet. 

 



Word. 

 

Så. Dagens konklusjoner er følgende: 

  • Jeg skal øve litt mer før jeg satser på modellkarriere
  • Et bilde av asfalt kan si mer enn tusen ord
  • Et bilde av tre ord kan også si mer enn tusen ord
  • Ikke bruk jakker som egentlig er litt for små
  • Selv om selveste Juni Anker-Hansen og hennes bror Jens August jobber rett ved ei trapp, så betyr ikke det nødvendigvis at den trappa blir rengjort oftere enn andre trapper. #HarFortsattLittTyggisIRæva

 

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

UKAS BLABLABLA

Hei bloggoliiiiini!

Det har blitt søndag, og når søndagen kommer må man bare sette seg ned i stresslessen, prøve å stresse less, og tenke over på hvilke måter man har vokst som individ den siste uka. Jeg, i likhet med hu derre fra Norwegia-reklamen, slutta å vokse (i hvert fall i høyda) da jeg var kanskje 14 år, men jeg har fått med meg litt og lært noe denne uka likevel.


På farta i Oslo om dagen da, kan du si. Sorry for litt labert med nytt bildemateriale om dagen, men det skal jeg skjerpe meg massivt på da Maren er bedre og hverdagen kommer tuslende tilbake altså B-)))))))))))))))))))

UKAS DUMMESTE: Gratulerer til han russiske fyren som vil forby den nye versjonen av Skjønnheten og udyret på grunn av såkalt «homoseksuell propaganda». Russiske myndigheter ass, dere er artige. Dere er noe for dere sjæl. Dere ass. For en gjeng dere er. Tullekopper! Ikke visste jeg at jeg bedriver heteroseksuell «propaganda» hver gang jeg kysser kjæresten min eller holder hender i offentlighet, men det skal jeg begynne å tenke over selvfølgelig. NÅR skal verden lære fy faen. Huff.

 

UKAS LESER:

This one?s for you, Hanne, som serverer meg daglige rapporter fra Sengekontoret samt videreformidler reisebrev fra sønnen din i Afrika. Jeg digger deg og de morsomme kommentarene dine fra månen til Afrika og tilbake, og jeg elsker rapportene dine SÅ ALDRI SLUTT MED DET PLIS ❤ ❤ 

 

UKAS ÅPENBARING:

Jeg er jo som noen av dere veit i Oslo om dagen, og på fredag kom Skjegg innover hit en tur for å henge litt med meg. Skjegg er en naturens mann, og til tross for et relativt mye mer urbant klima enn i hans lille hjembygd langs Numedalslågen er han en mester på å navigere seg rundt omkring ved hjelp av gud veit hva, himmelretninger, sola, månen, vinden også videre. Jeg derimot har ikke en gang helt oversikt over høyre og venstre, og har derfor ikke alltid helt kontroll på hvor jeg har vært, er eller skal. Jeg ville for eksempel motsatt vei av Skjegg ved nesten hvert eneste kryss, men av erfaring visste vi at det var lurest å la Skjegg bestemme, og igjen viste det seg å være det absolutt lureste. Hadde jeg fått bestemme hadde vi sannsynligvis ikke vært hjemme fra den lille turen vår enda. Så åpenbaringen er som følger: jeg eier ikke stedsans og er nødt til å ha en verge med meg til enhver tid dersom jeg skal orientere meg på nye steder. Så sånn er det da.


Her er et bilde av meg og katta mi som ikke har noen ting med saken å gjøre. 

 

UKAS GOOD TIMING/BESTE KJÆRESTEN EVER:

Jeg er veldig plaget med menssmerter de to første dagene i mensenuka. Jeg synes det hjelper veldig med Naproxen, men til tross for dette får jeg liksom aldri somla meg til å kjøpe det. Det er jo helt idiotisk selvfølgelig, å ikke få kjøpe seg ei pakke piller til 62 kr når man har en helt jævla måned på seg før man veit at det smeller, og som jeg har beskrevet tidligere, den forbanna rabiesinfiserte rotta setter seg til og gnager på eggstokkene mine, men jeg er så pinlig tiltaksløs at det har jeg altså ikke greid da. Men i går tvang Skjegg meg innom et apotek for å fikse det, selv om jeg egentlig ikke hadde så lyst til å bruke tid på det fordi jeg skulle opp til Maren på Radiumhospitalet. Jeg sa at jeg ikke trodde at jeg kom til å få disse smertene enda, at det gikk greit og at jeg heller kunne skaffe meg det over helga. Men Skjegg hadde friskt i minnet hvor jævlig jeg hadde det forrige måned, og hadde ingen planer om å la meg ligge i fosterstilling av smerte oppe på sykehuset, så derfor ignorerte han meg fullstendig og kjørte innom nærmeste apotek allikevel. OG TRUR DERE IKKE, at IDÈT jeg gikk ut av apoteket igjen med Naproxenen min i hånda, så begynte rotta sin månedlige eggstokkgnasking. Og det er ikke LITT kødd engang. Så jeg var ganske takknemlig for det da, kan du si.

Så, det var uka mi da! Ellers har den jo stort sett bestått av sjukehus og soving, noe som gir litt dårlig bloggmateriale, så da får dissa oppsummeringsinnlegga bli som dem blir alllså. Vi blogges!

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

10 TIPS MOT FYLLESYKE: FOREBYGGENDE OG FIKSENDE

Hei dere! Vært på fest i natt? Det så sånn ut på Snapchat. Eller er du så dårlig til å danse i edru tilstand også? 

Eller har du kanskje litt planer i kveld? Planer omhandlende tequilashots, burger og påfølgende roping på elg? Det går bra. Jeg har nemlig noen tips til deg, uansett om du trenger noen forebyggende tiltak, eller om skaden allerede er gjort og du ligger og tror at noen hamrer en jernbanenagle inn i kraniet ditt. Tipsene er basert på egen erfaring og ikke noe som helst pålitelige undersøkelser eller forskning av noe slag, men jeg påstår herved at de i hvert fall har funka for meg.


Dette er forøvrig også et tips mot fyllesjuke: Her ligger jeg med valkene på utsida treningstøyet (gud veit hvorfor jeg har på meg treningstøy egentlig) på gresset i hagen med en klut på panna og egenprodusert kjølig regn fra hageslangen. Dette synes jeg fungerte ganske godt en varm dagen derpå i sommer. Anbefales dog ikke på denne tiden av året.

FOREBYGGENDE: 

Avholdenhet:  Det er selvsagt sikkert ingen som har klikket seg inn på denne saken med intensjon om å holde seg edru i kveld, men jeg kan jo bare put it out there da, som en liten reminder om at det går an, at det er det beste for helsa, det er det beste økonomisk sett, og du slipper å eventuelt kaste ut en one night stand imorra tidlig. Når det er sagt, så går vi videre til de tipsene jeg tror dere faktisk kanskje gidder å lese. 

 

Mett på lett mat: Spis deg veldig god og mett på noe lett, feks kyllingsalat eller noe annet som ikke er ultrafett og absorberer alt du klarer å få i deg av faktisk væske iløpet av kvelden. Eller, gud veit åssen det der funker, men jeg innbiller meg at det er bra. 

 

Vann: Du føler du har lest disse tipsa før, sier du? Gratulerer for at du har klart å gjennomskue meg da, og at jeg faktisk ikke er en revolusjonær på punktet. Men jeg pleier i hvert fall å skrike ut på vorset at "NÅ HADDE DET VÆRT SUPERT OM ALLE KUNNE MINNE MEG PÅ Å DRIKKE ÈN ENHET VANN PER ENHET ALKOHOL, FOLKENS", noe som funker ca èn enhet og glemmes uten unntak etter det. Men man kan jo prøve da! Det gjelder å itte miste trua, som teskjekjerringa sier. 


Farris er også greit. Å posere med farrisen med et duckfacebilde, derimot, er ikke fullt så greit. Har jeg et frø på skjerfet????

 

Alarm klokka 00:00: Sett på en alarm på mobilen på et ikke altfor seint tidspunkt og minn deg sjæl på å kjenne etter om du EGENTLIG trenger enda en drink nå. Hvis du tror du gjør det så bestill i hvert fall et glass vann i baren først. Så kan det jo hende du sovner på gulvet før du er ferdig med det. 

 

Dusj: Å dusje før man legger seg etter å ha kommet hjem fra fest er SUPERDIGG. Det hjelper jo aller aller mest sannsynlig egentlig ikke så veldig på det som skjer inni kroppen din som gjør deg fyllesjuk, men da slipper du i hvert fall å lukte sprit og spy i tillegg til alt annet som er jævlig dagen derpå. 


 

 

FIKSENDE: 

Her har jeg litt forskjellige luringer, skjønner du! 

Ripssaft: Noen ganger er jeg så heldig å ha tilgang på bestemors hjemmelagde ripssaft på fyllesjuke søndager. Bestemor brygger en helt forbanna magisk saft av ripsbærene hun har i hagen, og av en eller annen grunn er den safta mirakelkur numero uno for meg dagen derpå! Så alle sammen: skaff dere en bestemor med ripsbusker i hagen og et talent for saftkokeri. Men dette er bare èn av mange grunner til at jeg er så glad i deg altså, bestemor <3 

Banan: Dette leste jeg om en plass og prøvde her for en stund siden, og det synes jeg at faktisk funka veldig bra. Å spise banan byr meg i utgangspunktet veldig imot på grunn av den ekle lyden den lager i munnen min samt at jeg blir helt gæærn av konsistensen, men den bananen jeg tvang i meg (i selskap med en ibux og en paracet) gjorde faktisk underverker for resten av dagen altså. 

Noen som kan synes synd på deg: Å ha noen som ca hver andre time kan si "åh, åssen går det med deg?" med en myk, medlidende stemme, det er ganske ålreit. Selv om du egentlig sakte men sikkert begynner å føle deg bedre utover dagen så svarer du jo selvfølgelig at "åh, nei, ikke no særlig egentlig... ://///////////", så får du kanskje lurt deg til ferdiglaget måltid og en fotmassasje. 

 

Saftis: MEGAtips! Jeg bruker den med pæresmak. Godt mot en sår tunge, det der. Jeg lar den siste setninga bare stå der og henge til egen tolkning. klemz.

 

Store, løse klær (eller ingen klær), åpne vinduer, alt du trenger i umiddelbar nærhet og Netflix: Oppskrift på dagen derpå slik vi kjenner den best.

 

KOS DERE I DAG/KVELD/MORRA DA<33 

Lik Juliafrika på Facebook her!

Instagram her

 

 

 

 

MANNEN SOM TISSA I STORBYEN

Heiii bloggolini! 

I går var jeg på vei hjem til leiligheten vi sover i i Oslo for tiden, etter noen timer på sykehuset med Maren. Jeg tok trikken fra Rikshospitalet, spilte litt Pokèmon Go mens jeg satt der og lot Oslos gater fare forbi meg utenfor vinduet, og gikk etterhvert av på stoppen min. Jeg tusla mot leiligheten, med øynene begravd langt der nede i mobilen min mens jeg irritert prøvde å få tak i en vrien Pikachu med pokèmonballene mine. Jeg nærmer meg parkeringa foran blokka jeg skal inn i, og jeg banner litt for meg selv idèt jeg mislykkes i å fange den vesle pokèmonen inni mobilen min. 

Plutselig, da jeg omsider kikker opp, skvetter jeg og hopper lydløst et stort skritt til siden. For der, midt på parkeringa med bilveien på den ene siden og et gangfelt på den andre, står det en mann og tisser på tre. Og denne mannen holdt jeg altså da på å nesten kræsje med. Jeg kom så nære at jeg kjente den stramme lukta, og jeg tenkte et halvt sekund på hvor forbanna glad jeg var for at ikke han også skvatt så det hadde skvettet en skvett bort på skvetne meg. Takk for at du i hvert fall holdt deg til treet, mannen. Det setter jeg pris på. 

Need to pee
Licensed from: szefei / yayimages.com


 

Jeg har selvfølgelig stor forståelse for at noen ganger så bare må man altså. Og jeg er selvsagt lei meg for at jeg ubevisst gikk RETT mot han og kanskje gjorde han utilpass, det var ikke meninga. Jeg prøvde å fange Pokèmon jeg, ikke småkriminelle tretissere. Så hvis jeg gjorde deg utilpass så beklager jeg virkelig. Folk må selvsagt få lov til å tisse i fred. På et tre. På en parkering. Utafor en blokk. Ved veien. I Storbyen. 

Til neste gang håper jeg en restaurant eller noe kan låne denne tissetrengte mannen en do. 

Oslo ass. Du er helt fantastisk. 

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

JULIA ANBEFALER: 12 SERIER PÅ NETFLIX

Netflix er livet. Netflix er alt man behøver. Det beste med livet er å leve gjennom andre, som jeg sier. Og siden jeg er opphavskvinne av det quotet så har jeg laget en liste med 12 av seriene jeg har sett på Netflix som jeg har elska masse og nesten dødd flere ganger av å se på <'3 Se og bli hekta da. Hvis du liker sånne ting som jeg gjør da, jeg gir deg ikke money-back-guarantee liksom. Men then again så gir jeg deg denne lista gratis. Klikk på navnet på serien for å lese mer om hver og en av dem.  God fornøyelse!!

1. Sherlock 

Handler om Sherlock Holmes og Dr. Watson som løser mysteries ved hjelp av Sherlock ultimate superbrain og Watsons uskyldige cuteness. 10/10. Sherlock er MAGISK.

 

MITT TERNINGKAST: 6

2. Dexter 

En av de få av verdens snille seriemordere. Han er litt utafor, så han liker å drepe litt folk og sånn, men han dreper bare de slemme da. Så det går bra. <3

MITT TERNINGKAST: 5

3. Bones:

Er helt hekta på Bones om dagen. Handler om ei sexy dame som er flink med skjeletter og en sexy FBI-fyr. Hva mer trenger man egentlig. Sånn serr. 

MITT TERNINGKAST: 6 

4. Modern Family 

MÅ sees. Må elskes.

MITT TERNINGKAST: 6

5. Breaking Bad

Handler om menn og meth. <3

MITT TERNINGKAST: 5

6. The Ranch  

ASHTON KUTCHER FOLKENS JEG TRENGER IKKE SI MER TERNINGKAST 6

7. Lilyhammer 

Ei litta mafiaboss som havner i Lillehammer og blir kjent med Steinar Sagen og sånn. 

MITT TERNINGKAST: 5 

8. Wilfred 

Dessverre bare tilgjengelig på den amerikanske versjonen av Netflix. Han som spiller Frodo i Ringenes Herre begynner av en eller annen grunn å prate med ei bikkje som røyker weed. ÅH den serien er så syre og det er dritdigg.

MITT TERNINGKAST: 5

9. Brooklyn Nine-Nine

Komedieserie, og en god en sådan. 

MITT TERNINGKAST: 5

10. Orange is the new black 

Kvinnefengselet jeg elsker alle kvinnene i. Griner MASSE av OITNB!!

MITT TERNINGKAST: 6

11. Sleepy Hollow 

Ultrakjekke Ichabod Crane står opp fra de døde etter et par hundre år i graven sin og blir kjent med den ultrapene politidama Abbie Mills fra nåtiden. BAMBAMBAM

MITT TERNINGKAST: 5

12. Under The Dome 

Jepp, det er akkurat som i The Simpsons-filmen, bare bedre og med KJEKKAS i hovedrollen sorry for alt fokuset på kjekke menn og pene damer. Men det er bare en statement. 

MITT TERNINGKAST: 4

 

Sånn, da ses vi om ca 100 år. Ha det så lenge :*************************

Lik Juliafrika på Facebook her

FILLERYER ER TEPPENES PIZZA

Heiii alle pene, vakre sapiens (eller er vi hakket etter det? Det er lenge siden naturfagstimene nå ass) som har brukt sine ørsmå tommeltotter for å klikke seg her på bloggen min. Dere ønskes herved hjertelig velkommen til mitt destruktive lille vakuum av tiltaksløshet og åndssvak svada. Gratulerer!


Her er et duckface-selfie for å feire det da. Heheh. HEHEHEHHE

Det er så mye ski på TV om dagen. Og det er greit det altså, med Bjørgen og Northug og hurra for Norge også videre, men jeg savner den tida da Oddvar Brå og gjengen skapte liv egentlig. Da var jo ikke jeg født selvfølgelig (tror jeg), så da slapp jeg i hvert fall å se dem okkupere TVen min. Good times. Neida. Jeg er ikke sinna på skifolk. De er flinke og fine og med røde roser i kinna frossent snørr og det liker jeg i et menneske.

I dag tenkte jeg å prøve og fange litt Pokémon ute i Oslos gater mens mamma sitter hos Maren. Maren er på et så lite rom at det bare blir ball å sitte to der, så da sitter vi hos a litt på skift. Jeg er dog litt usikker på hvilken vei Frognerparken er, så hvis jeg ikke finner ut det relativt kjapt så tror jeg at jeg dropper det og blir inne med Netflix og brødskiver isteden.


Dette bildet er riktignok fra en annen gang, men artig nok ligger jeg på akkurat samma plass med akkurat samma dynetrekk akkurat nå. Mummi <33

Nå, ca tre minutter senere enn da jeg skrev forrige avsnitt, har jeg gjort et halvhjerta forsøk på å finne ut av hvor Frognerparken er uten hell. Derfor blir jeg liggende til lading her på madrassen min. Kanskje jeg kan søke opp hva man kan lage ei fillerye av, det trenger jeg nemlig på hytta. Filleryer er jo tross alt teppenes pizza, det lages av det man har i skapet. Det tror jeg i hvert fall, jeg skal ringe og spørre bestemor nå. Kanskje hun veit det. Bestemor er nemlig ekspert på alle ting de drev med fra før jeg ble født og helt tilbake til tidenes morgen, faktisk. Jeg veit ikke hvor gammel hun er, men jeg tror hun er omtrent like gammel som Jesus og noen få typer dinosaurer. Sånn virker det i hvert fall hvis man skal gjette ut ifra klokskapen hun besitter, men sånn utseendemessig ser hun ut som om hun er ca 56. Men ingen kan lese så mye som hun har gjort på et så kort liv, så det er bare skinnet som bedrar. 

Vi blogges relativt snart, sett fra et evighetsperspektiv så blogges vi nesten med det samme, men sett fra en døgnflues perspektiv så kan det faktisk bli et helt liv til neste gang. :-(

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

hits