mars 2015

DU MÅ BARE SJEKKE UT DENNE ULTRAFANTASTISKE GREIA HER

LOL, du lot deg lure av den snedige overskriften min inspirert av dette stadige maset på Facebook om alt du MÅ se og MÅ skaffe deg og MÅ bruke litt av tiden din på å lese? Et skittent triks. Jeg lover herved å aldri bruke det igjen. Men jeg ville selvfølgelig aldri lurt min nydelige hærskare av fans, for jeg liker nemlig hagen min bedre når den ikke er full av 1 000 000 sinte mennesker med fakler og høygafler. Så jeg skal indeed vise dere noe kult. 

Jeg var i Oslo i går, for å shoppe sammen med ei venninne jeg ikke hadde sett på mange år. Flipp! Anyways, så sto "genser" og "kjole" på handlelista. Også gikk jeg altså forbi denne saligheta her, som er fuckings begge dela. Herregud!!! 


Dette bildet uttrykker godt hvordan formen var på morgenen etter en torsdag på karaokebar. Og en ting til som er lættis: Jeg har ikke på meg øyeskygge her. Jeg ER så hvit på øyelokka på grunn av solariumbrillene. lol altså. Pandafaen.

Etter at jeg og venninna mi hadde shoppa en stund, bestemte vi oss for å gjøre to ting alle ordentlige bloggere gjør minst en gang i måneden. Nr 1: Spise på Fridays. Jeg hadde aldri vært der før, så dette var sjukt spennende og nytt for meg da. Jeg var faktisk så amazed over å være der at jeg glemte å ta bilde av maten. En ræva blogger er jeg.

Nr 2: Ta outfitbilder ved Blå. Vi surra i timesvis for å finne det stedet, men når vi endelig fant fram ble vi ikke skuffet. Her har store bloggere posert før meg, og jeg tisser nesten på meg av ærefrykt bare av å stå der. 





Du kan prøve hvis du vil, men du blir nok ikke swaggere enn detta.

Etter dette bestemte jeg og Malissa oss plutselig for å dra på karaokebar den kvelden. Vi fikk med oss Odd, og tusla litt rundt omkring mens vi ventet på at baren hvor verden skulle få oppdage vårt sinnsyke sangtalent skulle åpne. Kjør bildedryssolini! 

 

Her er vi veldig spente da

Her var jeg så forbanna over meldinga jeg akkurat hadde fått om at jeg var tom for data, at jeg bare måtte la ansiktet trekke seg tilbake og hvile litt på dobbelthaka.


Har var vi lykkelige fordi vi plutselig hadde funnet et bad og et speil og en pus


Her lærer Odd meg vals mens vi venter på trikken


Her aner jeg ikke hva som skjer, så jeg kaller bildet et kunstverk åpent for tolkning




Dette er noen menn som er tegnet på en vegg nede ved Blå. 


Etter langt om lenge og lenge om langt kom vi oss endelig på denne karaokebaren da. Dette har jeg ikke bilder av, men vi hadde det sjukt hyggis. Jeg vil btw gjerne benytte anledningen til å gi de tre karene jeg sang "Poker Face" med en liten shoutout, best performance ever. 

Signed Juliafrika

BITCHES BE CRAYCRAY

Herregud for et liv jeg lever. Ordet struktur blir snart banned fra mitt vokabular av høyere makter grunnet mangel på nettopp det. Livet som en ustrukturert privatist og tilkallingsvikar byr nemlig på en del utfordringer når det kommer til døgnrytme. De siste to ukene har også vært litt slappe sånn matmessig, her om dagen åt jeg for eksempel taco til frokost, biff til middag og pizza til kvelds. Men, med såpass mye glava i isolasjonsbilringen er jeg i hvert fall godt forberedt hvis det plutselig skulle oppstå dårlige tider her i landet. Og med det glemte jeg hele det opprinnelige sluttpoenget i dette avsnittet.


"Fant et gammelt bilde av at jeg eter da det ække vanskelig å finne et sånt et hehehe enten så røyker'u eller så eter'u  ære ikke det dem sier a hehehe det er jo typisk at mannen min drar fram det jævla kameraet akkurat da jeg holder på med det for det er jo ikke det at jeg gjør en av dela hele tia hehehe eller HAHAHA KANSKJE DET ER AKKURAT DET JEG GJØR HEHEHEHE NEIDA JODA" - samtlige damer i overgangsalderen som har gått opp et par-tre kilo og er litt sketchy grunnet lavere østrogenmengde i kroppen. Take it easy, lady. Flott er du.

Men i dag er det tirsdag, og jeg har helt siden i går vært innstilt på en såkalt "sunn uke". Jeg sto opp klokka O Ninehundred, og spiste eple med kesam til frokost. Etter det gikk jeg ned på apoteket for å kjøpe meg en EOS, for leppene mine er tørrere enn denne vitsen:

- Visste du at svenskene skal spille inn en moderne versjon av Emil i Lønneberget? - Den skal hete E-mail i Lønneberget. 

Unnskyld. Let's proceed. Da EOSen var i boks rusla jeg innom freckleproduceren og grilla kroppens største organ i 24 minutter. 


Her prøver jeg å uttrykke en euforisk stemning skapt av fukt på leppene og fregner over nasan.

Men fremfor å legge ut om kvelden min som videre skal bestå av å ligge i fosterstilling i senga mi som er 120 cm bred og høre på Radioresepsjonen, vil jeg gjerne by opp til debatt på et tema jeg har tenkt litt på en god stund nå (Nok en "Julias Kranium Tour" her altså. Du kaster vel sixpencen din i lufta og roper hurra med trøkk på RR isteden for A nå tenker jeg). Her en helg for lenge siden var jeg nemlig på fest. Og det var trivelig som bare det! Men det som var litt spesielt denne kvelden, var at jeg endelig hadde tatt den massive avgjørelsen og vike fra det faste antrekket jeg har gått med på hvert eneste sosiale event siden jeg ble myndig, og heller gå for et outfit litt utenom det vanlige for meg. Ja, jeg snakker selvfølgelig om den tidligere nevnte capsen jeg nylig gikk til anskaffelse av. Jeg skjønner nå at den capsen fremstår som det største som noen gang har skjedd meg, og det er helt riktig. 


Paint skillz

På denne festen gikk jeg egentlig rundt og følte meg litt swagilisious og sånn, men glemte etterhvert hele hodeplagget grunnet godt selskap og god promille. Men så blir det altså snakk om min plutselige stiloppussing, og jeg tar av capsen for å la vennene mine se og føle på herligheten. Her åpner uventet en av de jeg ikke kjenner kjeften sin, og utbryter: «Jøss, under den jævla capsen var du jo egentlig ganske fin».

oi takk

 Hm. Jeg føler denne setningen er veldig åpen for tolkning, liksom. Er det et kompliment eller er det en fornærmelse? Hvilken del av setningen skal man reagere på? Kan jeg bli forbanna fordi han skamløst setter spørsmålstegn ved min fashion sense, for deretter å takke, bukke, smile og se uskyldig ned i bakken fordi han også kalte meg fin? Skal jeg se rødt eller rosa her? Skal jeg be han kysse meg skrukk for skrukk innover i rasshølet, eller skal jeg bli så sjarmert at jeg ber han med meg hjem og introduserer han for mamma? Gud veit. Kanskje han sa det for å virkelig sette hjernen min i gang, for denne setningen har nemlig gått på repeat oppi der siden hendelsen inntraff. Jeg sover ikke, jeg spiser ikke, jeg dusjer ikke, jeg sitter kun og filosoferer. Livet har blitt en gåte som omhandler setningsoppbygging, hvor "fornærmelse komma kompliment"-varianten har klistret seg fast som en blodigle på frontalpannelappen. 

Og en ting til: Selv om jeg har på meg capsen er jeg forsatt UNDER capsen. En caps er jo liksom gjerne plassert på toppen av hodet. Så hvis man er fin under capsen vil jeg si at man er like fin fire meter under capsen som fire nanometer under capsen. Altså, ordlegg deg som folk og bruk vårt norske, deilige språk the way it is supposed to be used, or bitches be craycray. Oh jeez. Ah, heck. Her innser jeg nå at med dette resonnementet motsier jeg jo meg selv fullstendig, for nå ble det jo bare et kompliment alikevel. Føkk. Plutselig har jeg en uidentifisert jævla gentleman å beklage meg ovenfor. Sorry mate. 



Konklusjon: Ingen. Livet er så hardt og vanskelig i denne moderne tid med datamaskiner, brusautomater, HTML-codes, instaditt og instadatt, noen ganger vil jeg bare tatovere "hashtag forvirra" i panna mi.
Og Vans, nå må dere få ut fingern og gi meg en sponsoravtale snart. Det begynner å bli litt kjipt å gi dere så mye streetcred pro bono.
Vi blogges baby

hits