februar 2017

TO OG ET HALVT ÅR MED LIVET


Noen ganger føles bare alt som en shorts som gnager deg i ræva. 


Noen ganger mislykkes du i selv de simpleste ting.



Noen ganger hovner man opp i hele huet fordi man ønsker seg en annen farge på håret...



Og noen ganger gjør man ting man ikke helt kan. For eksempel å posere foran kamera med intensjon om gode outfitbilder. 



Noen ganger er alt helmax!


 

Mens andre ganger kan ting gå litt dritt.



Noen ganger oppdager man sin største passion!



 

Andre ganger må man bare ta seg et pust i bakken.


 

Noen ganger skaper man nye trender...


 

...Og andre ganger følger man dem.

 

Noen ganger vurderer man endringer på eget utseende...

 

Mens andre ganger spiser man bare frokost i Egypt og driter i alt annet.


Noen ganger oppdager man at man har feriert i stygge jumpsuits...

 

...Men noen ganger får man heldigvis låne seg noe annet fint.


 

Noen ganger farger man bare plutselig håret rosa.

 

Noen ganger fester man med nydelige queens.


 

Noen ganger er man bare helt forjævlig fyllesjuk.

 

Noen ganger får man seg plutselig både briller og skjegg...


 

Noen ganger finner man plutselig seg selv livredd i et Pariserhjul i Dubai.

 

...Noen ganger nyter man heldigvis også utsikten fra et Pariserhjul i Dubai.

 

Noen ganger opptrer man hakket mer badass enn det man er...

 

Som kanskje fører til at man gjør en del ting man ikke kan, men som man har sett at pappa har gjort.

 

Noen ganger er det eneste man trenger i hele verden å danse med bestis. 


 

Noen ganger møter man plutselig dritkule folk.


 

Noen ganger prøver man å være kule folk.

 

 

Noen ganger mister man en pappa...

 

Og de gangene kommer man seg gjennom sammen med søstera si. 

 

Noen ganger legger man seg ned i gresset i Slottsparken for å finne pokèmon, eller finne seg sjæl. 


 

Noen ganger gjør man ting som er rart.

 

Og noen ganger lærer du deg noe helt nytt og spennende!

 

...Og blir sammen med han som lærte deg det.

 

Noen ganger tisser du i ei trakt. 

 

 

Noen ganger prøver man seg på en sunnere livsstil...




 

...Mens man samtidig lærer seg å være fornøyd som man er.

...

 

Noen ganger får søstre kreft. 




Noen ganger ser man ikke hvor jævlig pen Maren er under den lua i sykehussenga.



 

I to og et halvt år nå, har jeg blogga sporadisk om ting og tang og surr og rør. I to og et halvt år har jeg vokst fra å være en litt yngre drittunge til å bli en litt eldre drittunge, og underveis har jeg taklet de voksesmertene ved å skrive. Jeg har fått skrive om akkurat hva jeg vil når jeg vil, og jeg nyter det som en narssisistisk liten jævel her jeg sitter med fremmedordboka som festa fane og arkivet fullt av meningsløse bilder og vrøvl om meg sjæl. Men jeg har hatt det forbanna moro med det, og jeg er så fornøyd med å ha fått lov til å bli semi-kjent med så mange av dere som har vært innom her. Alle dere som har tatt dere tid til å kommentere gjør meg helt rød i fletta av glede, og jeg setter megastor pris på det. 

Det er litt tøffe tak nå som Maren er på sjukehuset. Derfor har det tidvis vært litt vanskelig å trøkke svada og tullball ut på tastaturet, og det har blitt litt dårlig tid til å få svart på kommentarer og sånn. Jeg har heller ikke så veldig lyst til å skrive så mye om Maren, da jeg vil vente med det til hun er i form til at vi eventuelt kan gjøre det sammen, hvis det er noe hun vil. Men, som Arnold Schwarzenegger sier (Jeg håper ikke min generasjon ringer referansepolitiet nå, for Arnold bør vi faktisk huske i noen hundre år til); I'LL BE BACK. Og sånt. Lover å bli bedre på kommentarfeltfronten. Og forhåpentligvis får jeg røra MASSE her på bloggen framover til jeg blir gammel og grå og det kun er meg og de 17 kattene mine og den ene hamsteren min på et forfallent småbruk i Telemark og jeg er bannet fra internett fordi jeg startet min egen religion som sto for at alle spedbarn skal få sydd fast ei stortå i panna. Shit happens. 

Men jeg synes det har vært digg med litt rørete avbrekk innimellom også, når jeg har hatt mulighet til det, og det har jeg ( heldigvis for egen psyke) hatt mulighet til. Så, uten noe mer sånn semikleint vissvass; takk for at dere fortsatt er med <333 

Og btw: Synes du det er teit å feire halvår kanskje?? HÆ? På en fest her for litt siden så tror jeg at jeg presenterte meg som Julia, 20 og tre kvart år gammel. Man er tross alt bare 20 og tre kvart èn gang da, herregud. 

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

 

TRE TRENDER JEG IKKE FORSTÅR

Hoi! 

Ok, i det siste, og for evig og alltid siden tidenes morgen (som for min del var for snart 21 år siden) egentlig, så har folk masa høl i huet på meg om at jeg for èn gangs skyld bør prøve noe som er litt "in", "trendy" eller "ikke fullstendig frastøtende på alle mulige vis i universet". Problemet mitt er bare at jeg eier like lite forståelse for trender som Eivind Hellstrøm har for folk som elsker Grandiosa, og det gjør at jeg føler jeg faller litt utenfor dagens hypermoderne samfunn noen ganger. Jeg husker for eksempel den følelsen som datt ned i meg da jeg plutselig en dag forsto at strekkmerker faktisk var noe man liksom skulle skamme seg over hele tida, og at folk faktisk kjøpte dyre kremer og sånn for å bli kvitt det. Det var en tøff dag for meg ass. Men, det må tross alt værra tøffere for menneskeheten. 

For å prøve og lære litt mer, har jeg laget en liste over trender jeg ikke helt forstår, og reflektert litt rundt disse. Jeg håper at ved å slenge denne lista ut på verdensveven, så vil jeg minne alle dere som henger langt der oppe i modernitetens porøse sky om at det finnes folk her nede som trenger en jævla forklaring på alt det merkelige greiene dere holder på med. VI TRENGER SVAR HER!! HALLO?? 

 

1: Vising av nipler

Det å gå rundt uten bh har visst blitt teit nå. Til tross for mine litt asymmetriske tutter så bruker jeg stort sett bh kun når jeg føler at jeg MÅ, og den uka jeg har mensen gir jeg fullstendig faen. Niplene må gjerne værra så stive at du kan skjære dem av, legge dem under de tjue madrassene til prinsessa på erten og se på at hu blir liggende å vri og vende på seg uten å få sove et sekund på grunn av dem, eller gjemt seg like godt som gutta inni den Trojanske hest for min del. 



Gud veit hva jeg egentlig prøver å peke på her, men ænivæi, jeg har ikke ork til å bry meg om sånt. Det skjer større ting i verden. Hjælp. 

 

2: Chokers 

Dette er noe jeg faktisk synes er litt fint da, men jeg bare forstår ikke helt hvordan konseptet "bind en skolisse rundt halsen på en non-bondage-måte" oppsto. Men herregud, jo flere ting til mange ting brukes kan, jo færre ting trenger man ( -Julia Friberg, 2017 *inspirational quotes*) 




Haha fy faen jeg ler av detta bildet asså, se for deg overskriftene til neste Top Budget Hollywood movie: "THE CHOKED CHOKER" eller "THE CHOKER THAT WAS BRUTALLY KIDNAPPED BY THE DOBBELTHAKE" 

 

3: Operasjon av vagina

Eh. Jeg har sett dette poppe opp i diverse sammenhenger rundt omkring i media i det siste, og jeg må med hånda på hjertet si at jeg blir helt forbanna fascinert av alt dette groteske, åndssvake greiene det går an å overbevise folk om at de trenger. Da jeg hørte om dette for første gang, etter 20 år (og jeg tuller ikke engang) som jente uten å ha ofret min vaginas utseende èn eneste tanke siden jeg først lærte om konseptet "bollemus" en gang i puberteten, så får jeg plutselig høre at det er vanlig å operere ei slufse "fin"?? Når jeg ikke engang aner hva definisjonen på ei "fin" slufse ER engang, så skal jeg altså gå og bli usikker på meg selv over ENDA en greie som noen andre enn meg sjæl har lagt et forvridd og kosmetisk ideal på? Gidder noen av dere på den skya der oppe å forklare dette her litt skikkelig for meg eller? For jeg er i ferd med å gi opp her nede ass. For. Noe forbanna. KØDD. Èn ting er om du har føda og endt opp både revna og vrengt og vridd nerri der, eller andre grunner som du ikke kan noe for, det skal ikke jeg blande meg opp i, men å skape en illusjon om at ei helt vanlig lillemor er et skrukkete misfoster som trenger inngrep for mange, mange tusen kroner for å bli pornopen, det er ille. Det er KØDD. Jeg grøsser og risler og dirrer og skjelver bare ved tanken. 


Jeg prøvde å lage et hjerte foran lillemor, hvis du lurte, i mangel på en bedre idè til illustrasjonsfoto uten å bryte noen lover her. 

 

Så, jeg håper at jeg ikke er mutters ene og alene her i verden som ikke helt skjønner meg på alt det rare som skjer rundt meg her i verden. Men nå har jeg i hvert fall fått det ut, og GUD det var deilig ass. Sorry for den lille flekken jeg har på t-skjorta forresten. Så den ikke før bildene var tatt, og jeg er ikke av typen som gidder å ha dobbel fotoshoot. Ikke er jeg kapabel til å photoshoppe den vekk heller, så deal with it. 

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

 

 

 

UKOLINI UKORAMA UKAS BLABLABLA

Heiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiisann!

 

Det er søndag, og jeg er i Oslo igjen etter noen forkjøla dager i Svene. Som nevnt tidligere er Maren innlagt på Radiumhospitalet nå, så jeg og mammammammammamma skal være her til hun blir bedre for å holde henne med selskap. Ettersom det ikke skjer så veldig mye annet enn sjukehus om dagen så blir det jo litt labert hvor underholdende dagbokavhandlinger jeg kan skrive, men fremfor å skrive om Antibac og kjekke sykepleiere så kan jeg heller oppsummere uka som har gått! Hæppi søndæi <3

UKAS WAIT FOR IT: 



Disse to fantastisk komponerte bildene er fra en liten tur rundt huset med bikkja på morrakvisten på en av de mest forkjøla dagene jeg har hatt denne uka.Både jeg og Kompis ropte hurra i kor da bæsjen meldte sin ankomst og jeg kunne plukke den opp, kaste den og legge meg under dyna inne igjen.

UKAS 80-ÅRING: 

Kong Harald hadde bursdag på tirsdag! Jeg håper han fikk servert både kaffe og bløtkaker på slottet, og at han fikk masse fine presanger som ullsokker, kryssordblader og Kong Haakon-konfekt. Lurer på om det er en slags intern vits der oppe...det er humor da. 

 

UKAS MEME FRA MITT LIV:



Komisk talent heter det der. 

UKAS ÅPENBARING: 

At jeg faktisk ikke har gjort en jævla dritt denne uka. Bortsett fra å være sjuk da. Og bakt rundstykker. Men jeg lot dem ikke heve lenge nok fordi vi var så sultne. Dritt. 

 

UKAS SOKKER:





Påmmmfrisokkene mine. Husker ikke hvor jeg kjøpte dem, men jeg elsker dem og vil ha dem på meg resten av livet. Unnskyld for det håret som satt fast under dem forresten. Jeg røyter en del. 
 

Jeg trur det får værra bra, jeg. Egentlig. Jepp. Føler meg som verdens beste blogger når jeg poster sånne innlegg ass. Ultrabra. Vixen next. 

Vi blogges!

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

JEG ER DRITTLEI AV Å VÆRE DIN MARIUS MÜLLER

Du veit jo at jeg kommer løpende hvis jeg hører deg rope, din manipulerende lille dritt.

Fy faen, du er så deilig. Så nydelig og sexy og perfekt der du ligger, urørt og rolig. 

Hvor mange tusen ganger jeg har hørt fra folk som bryr seg om meg at du ikke er bra for meg har jeg ikke tellinga på lenger. 

Du er så brun, du skinner i sommersola, du er så heftig forførende at jeg føler jeg må jogge i timesvis bare for å svette av meg lysten på deg. 

Du er min Gud, min absolutte svakhet, mitt eneste alt. Og jeg er din Marius Müller. Den du veit som aldri sier nei. Du trenger ikke en gang knipse og si hei. Alt du behøver er å ligge der du ligger, og se bra ut. Jeg kommer. 


 

Du greier det altfor ofte, å lure meg tilbake til din myke favn av kortvarig nytelse og velvære. Akkurat idèt jeg tror jeg har ristet av meg tankene om deg dukker du opp igjen. Skriker navnet mitt og ord som får meg til å tro at jeg forsatt trenger deg. At hele min eksistens vil forbedres til evig tid om jeg velger å forføres av deg enda en gang. Men jeg veit jo at det er løgn. Jeg har hørt det så mange ganger før, og jeg veit at skuffelsen vil komme dersom jeg faller for de hensynsløse fristelsene dine en gang til. Fornuften maner om at jeg må ta vare på meg selv, om trygghet og stabilitet, men hele kroppen min danser jo i takt med tanken på helt vill, orgasmisk nytelse. Jeg er drittlei av å være din Marius Müller. Jeg trenger deg ikke for å overleve, men jeg lever aldri så mye som sammen med deg. Jeg vil alltid komme løpende til deg.

Jeg greier ikke la være å spise deg. Du er for god. Du er ikke bra for meg, men du balsamerer sjela mi i en mild, velduftende parfyme. Men dessverre varer det bare noen sekunder før den friske, vårblomstrende lukten erstattes av en bitter, sint og konsentrert lukt av selvforakt og anger. Men jeg klarer ikke motstå deg. Jeg er den du veit, og jeg kommer aldri til å si nei. Du har meg i den huleste hånda i vår tids historie, og der vil jeg forbli og forgå. 

Bars of chocolate and chocolate shavings
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com


 

Kjære sjokolade: Jeg er drittlei av å være din Marius Müller. 

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

KNESKÅL-MOT-VAGINA-SKADE

Hei bloggisssss! 

Akkurat nå ligger jeg forkjøla og sliten på sofaen med gamle episoder av Modern Family på TVen og ei trøtt bikkje mellom beina. Vi ligger her og halvsover og synes litt synd på oss selv, mens en av oss planlegger et plott omhandlende tidenes ran hos verdens største tyggelekeprodusent, og den andre ergrer seg over at hun raspa av seg halve tommelfingerneglen da hun skjærte ost på rivjernet her forleden. Eller, halve toppen da. Nok om det.. Eller nei, her er bilde så du slipper anstrengelsen det er å bruke din egen fantasi for å forestille deg hvordan tommelen min ser ut akkurat nå. 


Tadaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa.

 

Så. I går følte jeg meg litt bedre av forkjølelsen. Jeg tror ikke jeg hadde så mye feber, og halsen føltes ganske ålreit etter tre Doc og en saftis. Dette ble jeg så glad for at jeg ville feire det med å sloss med Skjegg. Vi sto på kjøkkenet og holdt egentlig på med middagen, men jeg så mitt snitt til å angripe idèt han bøyde seg ned for å klappe bikkja. Derfor tok jeg sats, hentet frem all min styrke og konsentrerte den i kneleddene før jeg HOPPA som en sinnsforvirra frosk rett mot Skjeggs Solar Plexius, tok et godt tak rundt magen hans og bare brukte kreftene mine, uten at jeg nødvendigvis kan forklare akurat hva jeg brukte dem på. Om jeg haldt han igjen, om jeg dytta, om jeg dro, jeg hakke peiling, jeg gikk bare helt Rambo og følte meg jævlig flink til det. 

Men, så skjedde det. Skjegg mister balansen, jeg mister taket og vi faller som i sakte film ned mot kjøkkengulvet begge to. Jeg ser at Skjegg straks tenker slik en kjæreste bør og prøver så godt han kan å minimere skaden han er i ferd med å påføre meg, men det uungåelige skjer likevel. Kneet hans treffer selveste vesla, og i et halvt sekund ser jeg mannen med ljåen ved siden av meg før smertesignalene når hjernen og jeg der og da blir helt sikker på at nå er slufsa ødelagt. Nå har jeg pådratt meg bekkenbrudd i en alder av 20, nå er eggstokkene knekt tvers av, nå er livmorhalsen kvalt, død og fordervet. Alle eggene jeg hadde igjen har klekket, og ut kom det rabies. Dette lå jeg og følte på, men samtidig var det èn tanke som trumfet alle de andre der jeg lå og vrei meg i smerte:

 "jeg er så jævlig glad for at jeg ikke er mann nå".  


 


Hva er det hu der driver med nå a, Skjegg?

 

Det gikk bra altså, etter å ha vridd og okka meg en stund der jeg lå og hadde like vondt som Paradise Hotel-finalister sikkert har det når motstanderen smæsjer kula i gulvet foran trynet på dem og Triana, så kom jeg meg opp i stående stilling og siden det har det sakte men sikkert blitt bedre. Så det er ingen grunn til å sende en haug med roser og god bedring-kort og massasjetimer og dyre parfymer og snickers og tøfler og sånn altså, for det går bra. Med mindre du vil, selvsagt.  

Jeg har forresten fått helt dilla på Pokèmon på gameboy. Derfor skal jeg spille det de neste åtte timene mens jeg drikker egenprodusert farris fordi Skjegg hadde så dårlig samvittighet for kneskål-mot-vagina-skaden at han omsider hatt fått skaffa ny oksygen(det er oksygen, ikke sant??)tank til Sodastreamen her i huset. Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

HØSTER LOTHEPUS FLERE KLIKK ENN ALIENS?

Håla bloggolini!! 

I dag sitter jeg og hoster i sofaen mens jeg er skikkelig FORBANNA. Var det noen av dere som så på NASAs pressekonferanse i går? Har dere fått med dere, blant alle agurkulurene, at de har funnet SJU planeter på størrelse med jorda rundt en stjerne ikke så veldig langt unna oss ( i et universperspektiv da, chill med kilometerne), hvorav TRE av dem potensielt kan ha flytende vann på seg, ergo, potensielt LIV? ER IKKE DET FORBANNA RÅTT OG KULT OG SJUKT OG ALT MULIG? 


 

Når den hører sånne nyheter så eksploderer hjernen min som en sufflè som står akkurat litt for lenge (eller akkurat litt for kort, JEG ER IKKE KOKKEN DIN). Men det jeg blir forbanna for, er at når Lothepus vant Kjendisfarmen (sorry for den spoileren der men har du vært aktiv på Face siden finalen så skal du værra JÆVLIG god for å ikke ha fått med deg det) så var de FEM første sakene jeg bladde forbi i face-feeden min omhandlende dette (JESUS MARIA SOM DE MELKA DEN KUA DER). Jeg veit ikke hvor mange saker jeg har lest rundt at MammatilMichelle ble skuffa over premierefesten sin, og når jeg bladde nedover VG i dag tidlig så kommer saker som "Celine Dions tvillingtips" og "Rooneys agent er en tur i Kina oioioioioi" og "HURRAMEIRUNDT nå kan vi jammen se VIDEO av trafikken på E6!! MINUTT FOR MINUTT!!"  FØR den lille notisen om at "åh, btw, NASA har funnet en del planeter det kanskje er liv på da. Juhu"! 

Ok. Lothepus er en morsom og kul fyr, det er kjipt og leit at Anna Rasmussen ikke trivdes på festen, Celine Dions tvillingtips er sikkert kjempebra, vi vil ikke at Rooney skal havne på et kinesisk fotballag og det er sikkert nyttig å sjekke ut hvor kjapt trafikken går i ny og ne, MEN HERREGUD DET ER FUNNET POTENSIELT ANNET LIV I UNIVERSET DETTE ER STØRRE ENN BÅDE LOTHEPUS OG MEG OG TRUMPS SURRING OG SKI-VM OG ALT SAMMEN!! Skal vi bare la det gå oss hus forbi og scrolle videre, gi faen og sette oss påkledd i badekaret med et eksemplar av magasinet "Hjorteviltet",  DRITE i denne oppdagelsen folka på NASA har jobba ræva av seg for å servere oss, og som kan ha massiv betydning for oss i framtida? Jaja, da gjør vi det da: 



 

NEI IKKE GJØR DET DA!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

Vi trenger en oppstrekk rundt våre egne prioriteringer ass. Èn ting er jo at jeg forsåvidt sikkert bare kan klandre meg sjæl rundt akkurat Facebook, ettersom Facebook viser meg det de tror jeg er interessert i basert på hvilke saker jeg har trykket på tidligere, så da er jeg vel ei sånn Se&Hør-addicted kjerring da, MEN, det er ikke MIN skyld at Lothepus har høyere klikkrate enn aliens. Klikk på det dere vil altså, men jeg KLIKKER snart. 

Nei, fy faen. Jeg som blogger må jo værra glad for at agurkorama er en greie da. Jeg kan jo ikke annet enn agurkorama, si. 

Vi blogges. 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

Å BO MED EN OND DIKTATOR.

Der er hun endelig. Inn døra fra gangen, hun ser ut som en jævla dass. Har hun klappa nabobikkja igjen? Det lukter sånn. Fy faen. Lojaliteten hennes er jo ikke-eksisterende, har hun ikke annet å ta seg til enn å sikle etter og klå på den tragedien av en art? Sørge for at matskålen min er full, for eksempel? Er det ikke dèt jeg har trent henne til å gjøre? Bedragerske slave. Hun slipper meg inn, sier hei, klapper meg og sier jeg er fin pus. Visst faen er jeg fin pus. Har du sett halen min eller? Den majestetiske halen min som ser ut som en trillion dollar og skremmer de andre kattene i nabolaget så de holder seg langt unna mitt territorium? Lukter de tisset mitt bråsnur de og løper i hundreoghælvete motsatt vei. Dette er katten med monsterhalens crib, tenker de. IKKE TA PÅ DEN DA, DITT IMBESIL AV ET MENNESKEBARN!! Var ikke den voldelige, men nødvendige disiplineringen forrige gang nok for deg? Kjenn på arret du fortsatt har på kinnet og lær av min oppdragelse. Jeg tar øynene dine neste gang. 


 

Nå setter jeg meg her foran matskåla. Hva i alle dager roter hun i det skapet etter? Det rasler. Det høres ut som lyden av mat. Kanskje det er håp for henne allikevel. Nå heller hun det ned i skålen min. Skal vi se...HVA SKAL DETTE FORESTILLE? TØRRFOR?? Er hun helt og fullstendig åndssvak? Er luften for tynn for henne der oppe? Hva blir hun så beundringsverdig lavpannet av, tro? Er det den varme, firkantede tingen som lyser med blått lys hun til stadighet sitter med på fanget og skriver på som suger all intelligens ut av henne? Eller er hun bare født udugelig? Hun veit at jeg skal ha mousse. Gourmet Gold mousse. Jeg bare fortsetter å sitte her til hun skjønner tegninga. Selv med hennes beskjedne hjernekapasitet pleier hun å ta hintet etter hvert. At jeg spiser noe annet kommer i hvert fall ikke på tale. Herre min Gud, skal jeg bruke alle mine ni liv på å vente på servering eller? Amøbe! Der ja, nå åpnet hun en boks og ga meg moussen i skåla. Greit, da er De unnskyldt, menneske, vennligst vik fra mitt åsyn. 



 

Måltidet er fortært. På tide med en avslappende lur på sofaen. Men i alle dager, der ligger jo hun?? På min sofa, slengt utover hele treseteren? Ditt djevelske tispetryne, du tror faktisk at du er noe, du. Men du er ikke det. Du er ingen fin pus. Jeg er fin pus. Hvorfor glemmer du til stadighet alt jeg gjør for deg? Jeg har tatt deg inn i mitt hjem, jeg lar deg kjenne på min velstelte pels, jeg tar med meg halvdøde mus jeg selv har fanget inn så vi kan leke med den sammen! Har du glemt det? Du pleier jo å hyle av glede, menneske! Jeg hadde ikke behøvd å gjøre dette. Jeg liker deg ikke, jeg tolererer deg bare. Du er intet annet enn en trellkvinne for meg. En slavinne, en lakei, en matdispenser. Og du må ikke tro at du kan utøve dine morbide hersketeknikker på meg og at dette skal fungere. At du allerede ligger på sofaen er ingen hindring for meg. Jeg legger meg simpelthen oppå deg, bruker deg som den fillete rya du er. Du gjør meg kvalm, menneskebarn. Idiot. 


 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

UKAS...

Jepp, vi kjører selvfølgelig "ukas blablabla" på en tirsdag fordi jeg er en så forbanna rutinert blogger, vel. Hva trudde du egentlig. 

UKAS DATE:  Som de to skappensjonistene vi er, tok jeg og Skjegg oss en real søndagstur på Telemarks vakre landeveier i helga. Vi kjørte fra Kongsberg og over Rjukan og ned til Seljord og hurrameirundt og blablabla, og vi så masse dritfine fjell og hørte på countrymusikk og hadde det digg. Jeg hadde pynta meg sånn i tilfelle jeg fikk Skjegg med på en liten bloggshoot i disse vakre landskapene da, men det fikk jeg ikke. Det er ca fire timer med bh på jeg aldri får igjen. 

Men ellers var det forbanna koselig altså. Skjegg lærte meg masse om norsk krigshistorie på vei opp til Rjukan, og vi så det svære speilet som beboerne i Rjukan har satt opp for å få litt sollys ned på torget sitt i ca fem minutter hver dag. Vi dro også innom en ultraromantisk kro med nachos på menyen og penger fra alle verdens land på veggen, Så det var veldig koselig da. Her koser jeg meg der: 


Jepp det var koselig. 

 

UKAS NEDTUR: Jeg har blitt forkjøla. I skrivende stund har jeg feber og vondt i halsen, og jeg har brukt dagen på å se på pokèmonfilmer og drikke sjokomelk. Det har fungert relativt godt, men jeg synes jo det var litt morbid å bli forkjøla på en dag hvor det har vært fuckings 10 varmegrader her for første gang siden i sommer. Jeg har såvidt titta ut på terrassen da, men jeg var så redd jeg skulle bli solbrent at jeg lukka igjen ganske kjapt, trakk for gardinene og lukka igjen persiennene (hvis det er det det heter, hvis ikke mener jeg markisene. Veit ikke forskjell). 

 

UKAS OPPTUR OG NEDTUR SAMTIDIG: Pokèmon Go er oppdatert, og over 80 nye pokèmon lurer rundt i buskene rundt omkring nå. Det er helt magisk, men nedturen forbundet med dette er at Maren, søstera mi, ligger på sjukehuset nå og har dermed ikke mulighet til å være med på jakt med meg. Hun er min (Pokèmon) Go To-person (lol puns) når det gjelder dette, og Maren hadde sannsynligvis fylt opp hele forbanna pokèdexen allerede nå, dersom hun hadde vært frisk. Maren er den råeste Pokètreneren jeg kjenner faktisk, og det er en ære å jakte med henne, og jeg gleder meg veldig til vi skal ut og nerde igjen. Det eneste som er litt vondt er at det alltid er jeg som har vært "gameren" i familien, og Maren har ikke rørt en konsoll siden Crash Bandicoot på PS1. Derfor stikker det selvsagt litt i hjertet hver gang jeg tenker på at hun er flere leveler over meg på PoGo, når jeg atpåtil var omtalt i flere jævla aviser da jeg proklamerte at jeg reiste på Pokèmonreise. Det ER  litt vondt. Men jeg erkjenner min rang. Hun er bedre enn meg, og sånn er det, sånn blir det, sånn vil det være for alltid. Men, jeg gleder meg ænivæi som en unge til hun er frisk nok til å strolle en liten tur med nesa begravd i favorittappen vår. Det blir gØY!! 

 

UKAS BESTE VALENTINES DAY EVVVER: Som nevnt feira Skjegg og jeg Valentines Day dagen før valentines day fordi jeg skulle innover til Maren. Men det å få lov til å feire den forbanna "enda et hurra for alt handelsstanden greier å hoste opp av fanterier"-dagen ved å spise meg stappmett på enchiladas for deretter å sovne på sofaen i armkroken til en skjeggete kjekkas med sterke armer og telepatiske evner rundt når jeg trenger at han gir meg sjokolade, det er må værra den aller beste måten i hele verden å feire Valentines på. Men blir jeg mer klissete nå så blir Skjegg sur. Han liker å begrense det der med Public Display of Affection litt. Smask <3 



Det er viktig å huske på at hvis jeg også hadde hatt skjegg så hadde kanskje ikke dobbelthaka vært så jævla fremtredende her, ikke sant. Men vi er ordentlig glad i hverandre og sånn da. hjerte.

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

TING JEG ER REDD FOR

Hallorama! 

Jeg er, som de fleste som kjenner meg veit, ei klønete pinglete pingle av ei livredd pyse. Jeg foretrekker i stor grad å leve innendørs med lyset på i min egen lille avlukkede firkant full av puter og snille katter. Det kan godt hende jeg ender opp i en sånn en dag, og det blir sikkert ålreit om man ser bort fra lukta og ensomheten. 

Men jeg tenkte da, at i dag kan jeg ta det første steget og innrømme en del ting som skremmer meg mer enn det bør. Er det ikke det alle psykologer sier da, at å innrømme ovenfor seg selv at man har et problem er prosess numero Uno for et bedre liv og sånn. Hurra. Det er jo verdt å prøve! 

1: HØYDER. 

Jeg hører like mye hjemme på toppen av et fjell som det Dronning Sonja ridende på en manisk depressiv elefant gjør. Jeg blir kvalm, også blir jeg ekkel i fingrene. Da jeg og Skjegg gikk opp til Knuten her i Kongsberg for en stund siden greide jeg meg greit helt til han skulle ha meg til å klatre opp på en sånn liten utkikksting som hadde skummel stige, og DA ble det for mye for meg. Det var vel snakk om en forskjell på tre meter eller noe sånt, men jeg måtte snu midt i stigen fordi hjernen min holdt på å kortslutte av errorblinking bak øyelokka mine. ÆSJSJSJSJ

Man on the cliff
Licensed from: kamchatka / yayimages.com


 

2: EDDERKOPPER

Jada, det er så standard at ei 20 år gammel jente er redd for edderkopper jadajadajada. Men JEG kan ikke bestemme normene her i verden kan jeg vel? Dessuten har jeg massiv forståelse for at store deler av verdens befolkning foretrekker et liv uten å registrere at slike kryp eksisterer. MEN jeg veit hvor viktige de er da, og jeg er glad de holder fluebestanden nede og spiser orm og sånn eller hva det er de driver med, så jeg er jo takknemlig for deres bidrag her i verden, det er ikke det altså, og dessuten er ikke jeg noen Gud eller Buddha som bare kan bestemme hvilke arter som har rett eller ikke rett til å leve, men jeg vil bare slippe å løpe hylende som en drittunge ut av badet hver gang jeg ser en liten kopp type edder på gulvet. Er det forresten flere enn meg som er livredd for at det skal svømme opp svære beist av noen edderkopper av doskåla når du tisser? 

spider
Licensed from: panuruangjan / yayimages.com

 

3: HUFSA 

Et skrekkinngytende vesen som har gitt meg mareritt både før og etter jeg ble myndig. Da jeg var liten var jeg så redd for at Hufsa skulle dukke opp i vinduet på det lille rommet mitt at jeg alltid hadde gardinene igjen. Noen ganger synes jeg at jeg hørte henne også. Hadde det vært min mummidal som Hufsa holdt til i hadde jeg nok pakka kofferten og reist til Gaus- Roms- eller Brumunddal istedet. 

 

4: ENDRINGER I LIVET 

Det kan være good or bad altså, uansett blir jeg veldig stressa og redd av forandring. Jeg får tanker typ "HERREGUD JULIA HVA GJØR DU NÅ TAKLER DU DETTE DITT LILLE IMBESIL AV ET MENNESKE DU KOMMER TIL Å RAKNE I SØMMENE FOR SOLA STÅR OPP DIN ÅNDSSVAKE RASSTAPP" osv. Men det går jo som regel bra. Som regel. D: 


Hadde de tankene før jeg tok på de sokkene der faktisk. En av få ting jeg IKKE angrer på

5: HVITE LARVER 

Dette er ca det verste jeg veit i hele verden. Og det er litt rart, for jeg har NULL problemer med for eksempel meitemark, som jeg klår på og trer på fiskestanga mi uten noen form for problemer. Men jeg har veldig mye mareritt om at hvite larver kommer ut av lemmene mine etter å ha spist seg en vei ut av kroppen min, så jeg tror det kanskje er derfor. Dessuten pleide vi å ha et sånt larveangrep av noe slag i hagen, og de var også sånn gulhvite. Spyr. 

6: MØTER 

Møter av alle slag hvor jeg er hovedpersonen egentlig, være seg eksamen, offentlige instanser, jobbintervjuer, hva som helst. Jeg HATER det og synes det er kjipt og skummelt og jeg rødmer som et uvær og jeg skjelver i stemmen og hodet mitt eksploderer av høytrykkspress. 

stressed businesswoman in office
Licensed from: dolgachov / yayimages.com    Haha jeg elsker disse illustrasjonsbildene

7: Å SKRIVE ORDDELINGSFEIL 

Det blir så vondt og jævlig om jeg, som hele tiden maser om at jeg er hater det så mye, plutselig skal gå på en smell sjæl. Jeg prøver jo å google alt jeg ikke er sikker på, men...tenk om Google ikke er til å stole på lenger, tenk om de gir meg falske kilder til informasjonen jeg søker og dermed ender opp i et hav av særskrivingsfeil og blir så forvirret at jeg be gynner å de le al le or d i he le ver den? 

8: Å SOVE ALENE I ET HUS 

Dette er noe som ikke har plaget meg så mye før, men etter at søvnparalysene mine begynte å kødde skikkelig har jeg blitt litt redd for å sove aleine. Jeg GJØR det jo, men da skal lyset være på og jeg må høre på Radioresepsjonen litt høyere enn vanlig. Det er dumt og teit og skikkelig sytete drittungetakter, men det er nå sånn det er da. 

 

Ålreit. Sov godt aleine i senga di du, og ikke tenk på alle edderkoppene i doskåla di. Vi blogges B-) 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

SJUKESTE SØNDAGEN EVER

Hola bloggerinas bandidos bebbelinos!

Siden det er søndag vil jeg egentlig bare titte innom og vise dere dette bildet av meg og Maren som ser på mummitrollet på badet:

Veit ikke hvilken vei det bildet blei jeg, det er ganske vanskelig å blogge på mobilen.

I dag har jeg, Skjegg og Nina spist en magisk søndagsfrokost her i Svene, og etterpå skal jeg og Skjegg på søndagstur i Telemarks vakre natur for å se om vi (jeg) finner noe Pokémon der. Fy FAEN så gøy det er at gen 2 har kommet ut, jeg ble så glad at jeg begynte å grine da jeg fant det ut. Så nå blir det vel ny pokémonreise så Skjegg kan skamme seg over den kleine nerden han har valgt å bli sammen med mens jeg reiser verden rundt og har the time of my life. Det er fint.

Så. Hæppi sønndæi! Sjukt liv. Vi blogges B-)

"Ingen vil ta deg på låret din schtøgge feite ku"

Hei bloggogogogoggen! 

For et par dager siden skrev jeg om en mann som ble litt for pågående på t-banen. Sjæl synes jeg det var et ganske fair innlegg, for å belyse noe jeg VEIT at mange jenter og damer, og gutter og menn, kan oppleve som ubehagelig. Jeg har tenkt en del på det etterpå, og jeg har vært litt forbanna på meg sjæl for at jeg ikke turte å si fra med èn gang. Men jeg håper at jeg har lært til neste gang, og hever stemmen litt kjappere.

Jeg tenkte egentlig bare å svare litt ordentlig på noen av de kommentarene jeg fikk. Det kom inn en del forskjellige synspunkter, som jeg synes er et godt utgangspunkt for en del ting jeg vil ta tak i. Så det passer jo forbanna bra! 

Vi kan jo for eksempel starte med han her, som kaller seg "Asgeir": 

"Slutt å være innbilsk. Ingen vil ta deg på låret din schtøgge feite ku"

Veit du hva Asgeir, du har helt rett. Tenk å være så innbilsk å tro at noen vil ta meg på låret bare fordi noen tok meg på låret. Det var dog ikke akkurat det jeg ville med innlegget, å innhente oppmerksomhet og skryte av at "åh se på meg, jeg må være megapen og deilig fordi en gammel mann snakka til meg på t-banen". Du har kanksje ikke catcha heeeeelt essensen da. Også må jeg jo skuffe deg litt ved å fortelle at jeg faktisk ikke er en ku, jeg er faktisk av samme rase som deg. Utviklet fra Homo Habilis, Homo Erectus, Homo Heidelbergensis, Homo Neanderthalis og til slutt, Homo Sapiens. Altså *trommevirvel*......mennesket. Det kan jo hende at jeg ligger litt lenger bak i evolusjonen enn deg da, og at du har skjønt noe fundamentalt med den velutviklede hjernen din som har gått meg og min vesle hjernemasse hus forbi, men noe jeg veit er i hvert fall at ei ku har fire mager, og jeg har bare èn. Hadde jeg hatt fire mager på den størrelsen min egen mage er på nå, så hadde jeg riktignok satt pris på din bekymringsmelding da det nok hadde satt noen begrensninger for meg i dagliglivet å være så bred rundt midjen. Men heldigvis er jeg ikke HELT der enda da! Jeg kan dog fortelle at jeg stadig jobber med nyttårsforsettet mitt omhandlende en litt sunnere livsstil, men det blir jo såklart en massiv strek i regninga der nå som de har begynt å selge påskegodteri.

Jeg er litt lei meg på dine vegne for at du går til personangrep på meg fordi jeg forteller om noe jeg synes var ubehagelig. Men så er jo du sikkert ikke en gang klar over at du ikke er så anonym som det du tror, og det er jo kanskje litt kjedelig for deg da :/ Vi snakkes!

Og forresten, siden du åpenbart synes kroppen min er så fascinerende forferdelig å se på, så skal du jo vitterlig få se på den litt til: 





Ah, jeg bare visste at det kom til å bli nyttig å ha de bildene der i arkivet ass. 

En annen kommentar kom inn fra en kar som kaller seg for "Stig": 

"For min egen del er jeg dritlei alle sextilbudene fra kvinner som de spyr inn i min mailboks. Det er sextrakassering på sitt aller verste men menn klager og syter ikke slik som kvinner gjør for å få oppmerksohet.

Disse såkalte "sexanklagene" som bloggende feminister spyr ut virker som om er veldig samkjørte og styrt av en lukket gruppe på Facebook

Sexanklager er deres hersketeknikk - og godt organisert med media som mikrofonstativ."

 

Jeg er lei meg for at du er så plaget med alle disse sextilbudene som du beskriver. Kanskje du BØR "klage og syte" litt mer om det, så dette også settes fokus på, for det er selvfølgelig ikke greit å sextrakassere menn heller.  

Men, det at du påstår at jeg lyver er jo en av grunnene til at det er så viktig at jeg sier i fra. Du burde sjekke ut "VI TROR DEG"-stiftelsen. Hvorfor velger du å forsvare mannen jeg skriver om egentlig? Hvorfor velger du å ufarliggjøre alt dette vi "bloggende feminister" skriver om, som noe som ikke er reellt, når man ser det OVER ALT i samfunnet i dag? Føler du deg truffet? Blir du forbanna på oss av tanken på at vi bruker stemmen vår til å si fra? Synes du det hadde vært best om vi holdt kjeft og  lot oss underkue av menn som deg? 

Jeg kan jo også forøvrig bare avkrefte den konspirasjonen du beskriver rundt en lukket gruppe på Facebook der vi bloggere hoster opp falske historier rundt sexanklager, men mine ord betyr vel neppe noe særlig for deg og den virkeligheten du har skapt deg rundt det. 

Det er derfor jeg skrev om dette, "Stig". Fordi noen mennesker, mennesker som deg, ikke tror på oss. Det bryr meg ikke så mye at du ikke tror på meg og denne historia, men hadde dette vært ei annen jentes historie, en historie som endte verre, så er det vondt å ikke bli trodd. 

Men...er det ikke du som bruker "sexanklager som hersketeknikk" her nå, i begynnelsen av kommentaren din, hvor du skriver om alle de kvinnene som sextrakasserer deg men at du ikke syter over det slik "som kvinner gjør"? 

Børe spør jeg altså. 



 

Jeg fikk også en kommentar fra en Herr "Gunnar Glimt", som skriver følgende: 

"Det er slitsomt å være kvinne. Det er slitsomt å være mann. Hva skal en gjøre med det?

Jeg er en mann på 40 år, og jeg kunne skrevet en hel bok om alt kvinner har gjort mot meg som er ugreit. Bli klådd på i skrittet på dansegulvet, kysset mot din vilje, grafset på i tide og utide. Arbeidskollegaer som kunne vært moren min som "bare skal kjenne på stoffet i dressbuksen", kommentarer på kropp. Og som mann kan du ikke engang si noe, for da er du rar og kjedelig. Kvinner blir sinte av å høre "nei".

Med all fokus på kvinners rettigheter for tiden, har dere det enklere. Mannen trakk seg raskt unna da du ga klar beskjed. Dette skjer kanskje ikke så ofte, siden du måtte blogge om det i minste detalj? Med andre ord vet de fleste menn å oppføre seg. Flertallet er OK. Og mange av oss er redde for å snakke med eller ta på kvinner fordi plutselig sitter en i en rettsal anklaget for voldtekt. Og folk lurer på hvorfor fødselstallene går nedover? Etter hvert som vi fyller opp landet med langt mer eksotiske menn, vil dette problemet du opplevde fremstå som en bagatell."

 

Og igjen blir det antydet at jeg driter i om trakassering skjer andre veien, fordi jeg som kvinne skriver om en ubehagelig opplevelse med en mann. Har såvidt jeg kan se ikke nevnt dette med et ord noe sted. Men jeg håper virkelig du sier ifra når du opplever noe slikt, Gunnar, for det ER ikke greit.  

Jeg har heller aldri hevdet at ALLE menn, eller DE FLESTE menn, er sånn som mannen på t-banen. Jeg er helt enig i at de aller aller fleste "kan oppføre seg", som du skriver. Hvis du har opplevd å sitte i en rettsal anklaget for voldtekt mange ganger kun fordi du har snakket til en kvinne ville jeg prøvd å finne meg en litt annen omgangskrets, eventuelt sett over definisjonen av "å snakke med". 

Også er det den kollektive nevrosa blant kommentatorer omhandlende å få alt til å handle om flyktninger da. Greit. 

 

Jeg synes det kommer så tydelig fram her at vi må snakke mer sammen. Vi må snakke mer om ting som er vanskelig å snakke om. Vi må tørre å ta opp ting, vi må tørre å skrike mot folk som sier hysj. Uavhengig av kjønn, alder og etnisitet; si fra om ting som ikke er greit. Vi må ta de debattene som må taes. 

Vi blogges!

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

 

 

 

HVOR MANGE KALORIER ER DET I SNØRR?

I dagens samfunn er slanking for mange en hobby. En livsstil. En landeplage større enn Dum Dum Boys "Splitter Pine" eller Sputniks "Nå skal vi skilles, Johanne". Vi hører stadig at det er så enkelt, at bare man legger om kostholdet og trener noen ganger i uka så vil denne formen for livsstil lede deg gjennom et vekttap like lett som Pål Thore Jørgensen ledet oss gjennom 687 sendinger av debattprogrammet Tabloid på TV2 fra år 2000 til 2006. Men nei, hadde det vært så enkelt som å bytte ut Bremykt med Brelett, godteri med frukt, brus med vann, burger med fisk og gaming med trening, så skulle jeg vel LETT klart å bli kvitt det vesle mageflesket jeg har som ødelegger litt av min moteglede da de fleste klær kanskje ikke sitter like fint på meg som på Rihanna eller Kim K. 

Så ettersom jeg utallige ganger har prøvd dette med såkalt "sunt kosthold" og "trening" (leses med isende ironi/sarkasme (kan ikke forskjellen) i stemmen), uten noen form for uttelling, var det på tide å gjøre litt research. Så jeg satte i gang med godt mot, og jeg har sittet ukevis og månedsvis nedgravet i gamle norrøne bøker skrevet i runer, sett på utallige sveitsiske dokumentarer og lest på, over, under og mellom linjene på alt av stoff jeg har tatt for meg. Om det var verdt det? Så absolutt. For jeg har funnet svaret. Fem enkle råd, er alt som skal til. Samlet har disse dokumentert effekt, og jeg råder alle til å følge disse retningslinjene til punkt og prikke. Er du klar for å se kiloene renne av? Værsågod. 

SNØRR

Det finnes lite til ingen forskning over hvor mange kalorier det er i snørr. Er du mye forkjølet? Har du pollenallergi? Da er det en stor sjanse for at dette er grunnen til at vekta ikke rikker seg. Det er nemlig masse proteiner og sukkerarter i snørr som du ikke tar med i den strikse kaloritellinga hver gang du velger å dra snørra opp og deretter ned i svelget som en fettete, diger slamp av en brunsnegle som har fortært hele bestemors kjøkkenhage. 

Løsning: Snyt deg ofte, minimum hver halvtime i frisk tilstand og hvert kvarter hvis du er syk eller allergiker. Ha alltid en dorull eller et lommetørkle i nærheten, og ALDRI svelg snørra. Ingen suksessrike PTer gjør det. 


Rull ut...


Snyt...


Og kikk. Bra. 

KREM

Fuktighetskrem bør være din verste fiende om du er på diett. Det er ikke bare piska fløtekrem som inneholder fett. Når du smører på deg krem trekker dette inn i huden, og legger seg som en fettrand innvendig lignende baconsvor. 

Løsning: Hold deg unna alle typer krem, inkludert tannkrem og solkrem. Tannkrem sprer seg oppover og nedover gjennom nervene i tannkjøttet og gir deg bollekinn og dobbelthake. Solkrem er en av verstingene fettmessig, og er hovedgrunnen til at nordmenn legger på seg da de er på charterferie. Blir du lett solbrent ber jeg deg om å holde deg innendørs eller i skyggen. 

 
Som du sikkert skjønner er dette innlegget ikke sponset av Solidox. 

LUFT

 Alle ekspertene skryter så hemningsløst av "frisk luft", men jeg mener det er en meget søkt konspirasjonsteori at dette faktisk er bra for deg.  

Løsning: Det er mange rare, svevende og sikkert fettrike partikler i luft, og derfor mener jeg at det lønner seg for de som slanker seg å holde seg innendørs, i et lite rom med så ferdigpustet luft som mulig. På denne måten vil kroppen din puste inn og ut de samme partiklene, fremfor at nye partikler strømmer til og setter seg på rumpe og lår. 


Lukk for Guds skyld igjen vinduet.

TJUKKE HÅRSEKKER

Noen har veldig tykt og flott hår. Men til hvilken pris? Jo, hårsekker tunge som bly. På hodet, legger, lår, armer, genitalia, knoker og tær. 

Løsning: Doner en del av hårsekkene til menn med høye viker, sånn som Petter Pilgaard for eksempel. Du kan sikkert også snakke med han om hvilke leger som er best på dette området da han har litt erfaring med det. 

 

KUNNSKAPSTRÅDER I HJERNEN

Hver gang du lærer noe nytt, danner det seg som kjent nye tråder i hjernen. Det er derfor veldig smarte folk til stadighet føler seg såkalt "tunge i hjernen". Hvor mye veier sånne tråder? Veit ikke, men ordtaket "kunnskap kan være tungt å bære" må jo komme fra et sted.

Løsning: Omgås kun med personer som har litt lavere IQ enn deg, og hold deg til underholdning type lett. South Park, for eksempel, er et godt alternativ til fritidssyssel. Dette virker fordummende, trådene vil sette fyr på seg selv og kiloene vil renne av deg. Det er vitenskapelig bevist.


Lyst til å kombinere slanking med studier? Glem det.

 

 

 Så, dett var dett. Enkelt ikke sant? Lykke til med livet!

 For mer fordummende svada: *LIK JULIAFRIKA PÅ FACEBOOK HER*

Instagram her

Å LØSE KRIM PÅ RADIUMHOSPITALET

Hei!

Takk for res på gårsdagens innlegg, jeg veit at jeg er morbid dårlig på å svare på kommentarene dere legger igjen nå om dagen, men det kommer, ai pråmis. Jeg har jo allerede fått mye forskjellige slags tilbakemeldinger på den historien jeg skrev om i går, og nettopp derfor ser jeg jo at det er litt viktig å snakke om, da.

Sånn så jeg forresten ut på morgenen i dag:

Nå har jeg kommet meg opp på Radiumhospitalet til søstera mi igjen, og jeg blir nok værende her i hele dag. Her ligger Maren og slapper av i senga si, mens jeg spiser druer og leser Donald. Da jeg var liten elska jeg alltid de krimgåtene som Mikke Mus løste i Donaldbladene, og leste ofte kun dem. Krimgåte i ukas blad var sjukt spennende og bra og krim-aktig, noen hadde stjålet en del fotoutstyr fra øverste etasje i et hus, og ikke lagt fra seg andre spor under vinduet enn noen små sirkler. Men heldigvis la Mikke merke til de vanvittig lange og svære styltene til en av naboene som ble avhørt så hæsjtægg case closed. Jeg fant det til og med ut uten å snu bladet og lese svaret, så jeg ble ganske stolt av meg sjæl egentlig.

Ellers gleder jeg meg noe jævlig til Maren er ferdig med stråling og cellegift, sommeren kommer og vi kan ta med katten vår Hjørdis opp på hytta for å se på ender. Hun liker det.

Maren liker også det, og jeg tror hun gleder seg nesten like mye som Hjørdis. Hun sover nå, så nå skal jeg bla meg så stille jeg kan videre i Donald-bladet mitt og krysse fingra for at Maren for hvilt seg godt så hun orker å lese den krimgåta snart hun også.

Vi blogges!

JEG VILLE DRA TIL DEG DA DU TOK MEG PÅ LÅRET

Hei!

I går sto jeg og ventet på t-banen til sykehuset for å besøke søstera mi der. Jeg hadde reist fra kjæresten min tidlig på morgenen, og var litt stressa og bustete og rar, og ville komme meg til Radiumhospitalet så fort som mulig fordi jeg visste at Maren skulle ta litt blodprøver og litt forskjellig, noe hun synes er ekkelt. Så jeg fomla litt småstressa for meg selv med mobilen i hånda mens jeg stadig kikka opp på skjermen hvor det telles minutter til t-banen kommer.

Mens jeg sto der og venta kommer det en mann bort til meg. Høy og kraftig, kanskje 50-60 år, og han framstår egentlig både blid og hyggelig.

"Brr, det er kaldt nå", sier han til meg og grøsser for å illustrere at han virkelig mente det han nettopp sa. Jeg, som egentlig hadde satt stor pris på at sola varma det slitne trynet mitt da jeg satt på toget for bare en times tid siden, men som er så glad i småprat at jeg ikke turte å si imot i frykt for å fornærme fyren, sa meg enig og grøste litt jeg også.

Etter et par setninger til inneholdende fjas om været, begynte han å komplimentere håret mitt. Jeg takket pent. Men så ga han seg liksom ikke med det, og fortsatte å skryte av de blonde lokkene mine mens han gjorde tegn til at han ville at vi skulle sette oss ned på en benk sammen. Jeg sa til karen at jeg akkurat hadde sittet en drøy time i tog, og at jeg hadde lyst til å stå.

"Det fine håret ditt er akkurat sånn som vi mannfolk liker det", konstaterer han videre. Jeg er i utgangspunktet ikke veldig glad i statements som det, fordi det kan tolkes dithen at menn skal få definere hvordan kvinner skal se ut, men jeg sier ikke noe annet enn at "hehe, jeg tror at kjæresten min liker det i hvert fall". Da sier han at "hehe, jeg skal slutte å prate nå." Og det gjør han i cirka to sekunder, før han fortsetter med disse halvflørtende greiene sine, til tross for at jeg føler kroppsspråket mitt uttrykker ganske tydelig at jeg synes dette begynner å bli litt ubehagelig.


 

Plutselig spør han meg hvilken t-bane jeg skal ta. Jeg svarer, og han sier "å, den skal jeg også ta!"

Ok, sier jeg, og trekker meg litt bort fra benken han satt på idèt t-banen jeg skulle ta kom. Han følger etter, og vi går inn samme dør. Fyren vil at jeg skal sette meg ved siden av han på en av toseterne. Han har satt seg nærmest vinduet. Jeg setter meg i stedet ovenfor han, men lengst unna vinduet på en treseter, så jeg på en måte kan fortsette smalltalken litt i frykt for at han skal bli fornærmet hvis jeg ikke gjør det, samtidig som jeg føler at jeg holder meg innafor mine personlige grenser. Men fyren fortsetter å insistere på at jeg skal sette meg der han vil ved å klappe på setet ved siden av seg, som om jeg var ei bikkje han ville ha ved siden av seg på sofaen.  Jeg sier at jeg sitter bra som jeg sitter, og da stopper han et par sekunder før han selv flytter seg, og setter seg ved siden av meg, med ca et halvt sete mellom oss. Han begynner å klappe med håndflaten sin igjen på dette tomrommet, og vil jeg skal komme nærmere. Jeg begynner å synes det er litt irriterende, men jeg forholder meg rolig og smilende og sier høflig nei takk helt til han begynner å ta på låret mitt. Da blir jeg ganske krass, og sier relativt høyt, så flere passasjerer garantert hører det, at "jeg sitter MER enn nærme nok, ellers takk." Da så det ut til at karen ble ganske fornærmet, og reiste seg demonstrativt og flyttet seg langt bak i t-banen.

 

Ikke gjør sånt.

 

Jeg veit at dette er en relativt  uskyldig historie hvor fyren jeg snakker om tross alt til slutt "godtok" at jeg ville være i fred, men å holde på sånn og gjete meg frem og tilbake, flørte, bestemme at vi skulle sitte sammen, ta meg på låret, for så å bli forbanna når jeg ikke ville sitte OPPÅ denne 50-60 år gamle karen, det synes jeg er ganske kvalmt. Det vitner om et kvinnesyn som ikke er helt bra.

Samtidig ble jeg litt overraska over meg sjæl da jeg havna oppi dette. Jeg har liksom alltid trodd at jeg er tøff nok til å si ordentlig i fra, eller i hvert fall gjøre det klart og tydelig at jeg ikke gidder å bli værende i en sånn type ubehagelig situasjon. Men jeg lot som om ting var greit ganske lenge etter at jeg kryssa min grense for hva som er "ubehagelig", og jeg var såpass redd for å fornærme mannen som kryssa de grensene at jeg ikke turte å si fra. 

 

Hvor går egentlig den grensa? Man må jo selvsagt få kunne gi fra seg komplimenter uten å bli mistenkeliggjort, og som jeg skrev tidligere så synes jeg jo bare det er hyggelig med smalltalk, uansett kjønn og alder. Men jeg skal love meg sjæl å bli mye flinkere til å si fra når jeg føler at noen invaderer mitt personal space. For da denne episoden helt tydelig (for meg i hvert fall) ikke begynte å handle om smalltalk lenger, følte jeg på en usikkerhet jeg skulle ønske jeg var tøff nok til å drite i. Man skal ikke godta å bli overkjørt og bestemt over på den måten der. Så om du skulle havne i en lignende situasjon, så håper jeg du er tøffere enn meg og viser de som tror de eier hele jævla verden hvor det fuckings skapet skal stå. Bare dagens oppfordring, kan du si. Si fra.

Jeg hører enkelte allerede; "Hvis du gikk sånn med så utringa topp og blablabla så må du regne med at mannfolk ser på det som en invite" NEI DET MÅ JEG IKKE DIN JÆVEL 

 

Nå sitter jeg og Maren på Radiumhospitalet og chiller, Maren har fått semulegrynsgrøt og jeg gomler på noen ritzkjeks. Håper at dere får en hæppi onsdag! Vi blogges <33

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

FORDELER VED Å VÆRE SINGEL PÅ VALENTINES DAY

Hei bloggisssss og GRATULERER SÅ MYE MED VALENTINES DAY TIL ALLE DERE TURTELELELDUER DER UTE I NORGES VIDSTRAKTE LAND<33

Omg det er så koselig med valentines day ass. Jeg er på vei til Oslo akkurat nå (Jeg blogger PÅ toget med laptop på fanget og alt, ER jeg proff blogger eller ER jeg proff blogger ) for å være med søstera mi, så jeg og Skjegg får ikke nussa og sussa og klissa akkurat i dag. MEN, vi var smarte og lure, så derfor feira vi oss sjæl litt i går isteden. Og med feiring mener jeg å spise ca sju kilo enchiladas hver, for så å sovne på sofaen sammen. Det var SUPERdeilig <3


Vi burde kanskje jobbe litt med romantikken. 

Dette er faktisk den første valentines dayen jeg har hatt kjæreste, så ergo har jeg feiret ca 20 valentines uten å ha hatt det. Dermed veit jeg et og annet om å være singel, faktisk! Før jeg traff skjegg var jeg den single i gjengen, og hadde vært det i hundre år. Eller tjue da. MEN, i de singles ånd tenkte jeg å ramse opp noen positive ting ved å være singel akkurat i dag!! Det er nemlig mye bra ved å være en strong independent woman eller man i dag også. LA MEG FORTELLE DEG:

  • DU SLIPPER Å FØLE DEG TVUNGET UT PÅ MIDDAG OG KINO PÅ ÅRETS TRAVLESTE DAG PÅ RESTAURANTER OG KINOER 

Ok, jeg VEIT ikke om det er akkurat årets travleste dag på restauranter og kinoer, men jeg tror det. Så det å slippe å stå ørten timer i kø for å se en dårlig romantisk komedie mens du gomler ekkelt hjertegodteri og må sitte i en skikkelig awkward posisjon fordi du føler at du MÅ sitte i armkroken til kjæresten din selv om armlenet på kinostolen stikker deg mellom ribbeina dine, det må jo værra litt ålreit. 

  • DU SLIPPER FORVENTNINGSPRESSET RUNDT SEX 

Ok, hva gjør du egentlig om du for eksempel akkurat er ferdig med mensen, kun har hatt tilgang på litt for store OB-er og dermed er skikkelig sår i hele slufsa, men kjæresten din ligger naken i et hav av roseblader på senga di når du kommer hjem fra jobb, men håndjern rundt håndledda og telys på nattbordet? Jeg håper seff at du takker høflig nei og at kjæresten din viser full forståelse for dette, men det gjør jo litt vondt i hjerterota å skuffe noen som har gjort en så flott innsats for romantikken. Som singel kan du legge deg i ditt eget rosebad og halvsove med sjokkis og fifty shades på laptopen istedet. DIGG

hotel room with big bed and red flowers
Licensed from: senkaya / yayimages.com

 

  • DU FÅR ALL TRØSTEMATEN FOR DEG SJÆL 

Man har faktisk lov til å spise hva faen man vil som singel på valentines day. Man kan putte en grandis i ovnen og le av alle som får servert en fancy middag som sikkert SER fin ut, men som, lets be honest, sikkert smaker høgg. Etter at grandisen er fortært kan man ta fram tolitern med tress-is og spise rett fra boksen. Med èn skje. Og èn skje only. 

  • DU SPARER PENGER 

Ingen roser må kjøpes. Ingen handling ( i hvert fall ikke med andre enn din egen pleasure i hodet) på kondomeriet er nødvendig. Ingen fancy middag, som nevnt. Ingen halvkleine, "romantiske" aktiviteter må finansieres. Gratulerer! 

  • DU KAN FINNE PÅ ANDRE, MER NYTTIGE TING 

Det er SKIKKELIG tabu å for eksempel jobbe ekstra på valentines, eller å si sånne ting som "jeg må bare svare på noen mailer", "jeg må bare skrive en artikkel", eller "jeg må bare *et eller annet som har med jobb å gjøre* før vi kan se på den grinefilmen". Er du singel kan du bruke valentines day på å få ting gjort!! Vær litt produktiv da, menneske. 

Happy Single Awareness Day! in Pink and Purple
Licensed from: PixBox / yayimages.com

 

  • DU KAN FORBEDRE FORHOLDET MED ANDRE SINGLE VENNER OG VENNINNER

Be inn på singelkveld og kos dere med skadefryd for hverandres misery. Neida, ikke gjør det, men drikk vin og feir at dere er superdigge og at dere klarer dere HELT FINT uten en "bedre" halvdel. For det gjør dere faktisk, dere gjør det jo alle andre dager ellers i året, så det er vel egentlig strengt tatt ganske unødvendig å føle seg så ensom på valentines day. Det er tross alt opprinnelig en dag for å minnes en forferdelig massakre i 1929, så alt det med love hearts og nussing er skapt av folk som vil tjene penger. Tenk på dere sjæl som for smarte til å la dere påvirke av denne galskapen av kommersielle lurerier, og le av alle kjæresteparene som dilter fra butikk til butikk som hjertefortærende zombier. 

 

Happy valentines day folkens. KOS DERE, både single og kjærestepar. Det er litt koselig også, da. Med denna kjærleiken. 

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

BACON I KLØFTA

Hei bloggen!! 

Jeg er hjemme hos Skjegg igjen nå, etter noen dager i Oslorama med Maren. I går var både jeg og Skjegg lettere preget av helgas etanolkonsum og ga derfor sofaen en 15 timers lang klem. Det var digg. Men det har ikke skjedd noe spess annet i livet mitt enn det, så istedenfor å skrive om hva jeg spiste til frokost akkurat nå eller hva jeg synes om at hu derre høyrepolitikeren vil drepe alle rovdyr i Norge, så skal jeg fortelle en morbid og skummel historie som skjedde for litt siden.

Her om dagen (før jeg begynte med mitt forferdelige mareritt av et grusomt morbid nyttårsforsett som innebærer og ikke spise så ekstremt mye bacon) så stekte jeg nemlig bacon. Jeg ville være en god husmor og en flink kjæreste, og servere Skjegg noen striper bacon og litt annet snæx. Seems easy enough liksom, det er ingen overambisiøs tanke å ville steike bacon uten helt katastrofale ettervirkninger av nevnte oppgave, synes nå jeg da. Men det er ikke alltid så lett å lage mat når man har pupper. Når man har et jævla dashbord av melkekjertler rett foran trynet sitt som blokkerer for utsikten ned til panna kan det nemlig skape enkelte, litt kjipe problemer. 

Frying Bacon
Licensed from: leaf / yayimages.com

Som skrevet, så sto jeg altså å stekte bacon da det skjedde. Jeg trodde jeg var trygg der jeg sto, for den slags griseri mener jeg (HEHEHEHEHE), men nei gitt. En baconbit hoppet fra pannens varme, fresende atmosfære og svevde som i sakte film mot meg, som sto der stiv av skrekk og ute av stand til å gjøre noen form for motstand. Baconbiten landet elegant rett ned i kløfta, boret seg langt, langt ned i dypet, og slik den gylne regel åpenbart hadde lært den, gjorde det samme mot meg som jeg akkurat hadde gjort mot den. Den brant meg. Den stekte meg, Den hoppet ned i kløfta mi med intensjon om å gjøre brysthuden min om til sprøtt, mørkebrunt svor. 

Det var en skummel opplevelse. Men selv om jeg satt igjen med to små brannblemmer, så har jeg kommet meg etter angrepet nå, og brannsåret er nesten borte. Så PJUH, kan puste letta ut denne gangen <3 

 

Vi blogges!

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Følg Juliafrika på Instagram her

A TIL Å: TING JEG HAR LYST TIL Å TA PÅ

Jeg er veldig glad i å ta på ting. Alle slags ting. Føle et mønster på en tapet med fingrene, klemme på leire, kjenne på alt som er mulig å kjenne på. Skjegg blir ofte nesten litt småirritert om vi går rundt på et kjøpesenter grunnet min tiltrekning til alt som ser ålreit ut å få hendene på. Derfor har jeg laget en liten liste med ting som begynner på alt fra A til Å som jeg kunne tenke meg å kjenne på, i hvert fall iløpet av livet. Gå! 

A:  Alpakka. Dette har jeg forøvrig allerede gjort, noe som var helt forbanna fantastisk å oppleve der den sto med det vanvittige overbittet sitt i regnet og var helt teit på en veldig søt måte. 

B: Bollekinn. Heldigvis har jeg god tilgang på mine egne. 


 

C: Corn Flakes. Du tror kanskje jeg valgte Corn Flakes fordi det var så vanskelig å finne på noe på C, hæ? Der tar du feil. Neida. Du har rett. MEN det er digg å kjenne crispy ting knuse i håndflaten din da. 

D: Dovendyr. Om det hadde vært mulig å få ta på et dovendyr uten at det var noe dyremishandling, sketchy fangenskap eller skumle folk også videre innblandet, så hadde det vært en drøm. Det hadde vel i tilfelle vært det nærmeste jeg kom mitt "spirit animal" noen sinne. 

Closeup of a Three-toed Sloth - Panama
Licensed from: gonepaddling / yayimages.com

E: Enhjørninger. Både Thor med hammeren og Harald Hårfagre hadde sin egen enhjørning i stallen sin. Jeg tror dagens Kong Harald hadde èn stående i Slottsparken da han var liten, men han måtte selge den til riksantikvaren Jørn Holme, han som ligner så på Tore Sagen veit du, for å få tid og råd til å holde på den derre seilinga si. Nå forteller jo regjeringen oss at de er såkalt "utdødd", eller, "fiksjon", men den gjengen der påstår jo at aliens ikke har kommet til jorda enda heller, og vi veit jo at DET ikke er sant. De bare later som om de alltid har vært der og gir dem kodenavn som "blekkspruter", "struts", "vestlendinger" osv. 

F: Frynser. Da jeg var liten hadde mamma noen gardiner med sånne frynsedusker på. Jeg fikla så mye med dem at mamma til slutt ble så lei at hun sa jeg måtte slutte, at det var ulovlig og at politiet ville komme og ta meg hvis jeg fortsatte med det. (det er i hvert fall sånn jeg husker det, KAN jo hende hun bare sa at "Julia, det der er ikke lov"). Ænivæi, jeg ble selvsagt livredd, men jeg greide allikevel ikke la være å klå på de gardinfrynsene, så jeg begynte blant annet å gjemme meg på gulvet i bilen hver gang jeg så at vi kjørte forbi en politibil. Paranoid fugitive right there.  

G: Geiter. Jeg husker alle de gangene da jeg var liten og familien dro på Langedrag. Der gikk geitene fritt, og jeg var mest opptatt av å klappe dem hele dagen. Ulv og gauper og elg og moskus og sånn var jo spennende det, men de kunne man jo ikke få lov til å ta på. Så jeg forholdt meg i størst grad til geitene, og innen dagen var omme hadde samtlige av dem blitt døpt ved min hånd og fått flotte, nye navn av meg. 

H: Hår. Hår er hår. Hår er digg. HÅR

I:  IKEA-produkter. Skjegg hater IKEA-meg. Ting på IKEA skal taes på.

J: Julegaver. Jeg er håpløs på punktet, og kjenner altfor godt på alle pakker jeg mottar før julaften helt til jeg er 99% sikker på hva det er i dem. Det tar jo ofte litt tid med for eksempel pakker som er harde og firkantet eller å finne ut fargen på klær og sånn, men etter å ha tatt i bruk en god del matematiske algoritmer samt massiv sannsynlighetsberegning finner jeg stort sett alltid frem til svaret. 

K: Kompis. Bikkja til Skjegg. Han får jeg heldigvis lov til å ta masse på hele tiden. <3333


 

L: Lama. Alpakkaen er check, men å ta på en lama har jeg ikke fått gjort ennå. Har noen en lama? Send den hit takk.

M: Mummitrollet. Da jeg var liten var jeg faktisk på besøk i Mummidalen i Finland, men det som var så jævlig var jo at Mummitrollet var ute på eventyr akkurat da jeg var der (les; kostymet var sannsynligvis til vask), så jeg fikk aldri gitt Mummi den klemmen han fortjener. Så det var skikkelig skuff. Dessuten kom Stinky med politieskorte og stjal kjærligheten min. Jeg fikk den faen ikke tilbake heller, tror jeg. 

N: NOK. Ca$h money er alltid digg å ha i lanken.

O: Oooooooooooh denna blei vanskelig. Kan noen vennligst finne opp noe som er godt å ta på på O? PÅ forhånd takk.

P: PUTER, alle slags puter, putetrekk, puter uten trekk, tjukke, tynne, store, små, la meg leve i et rom fullt av puter resten av livet takk. Når det er sagt er du PER DEFINISJON et ganske enestående menneske om du HATER følelsen av en god og myk pute mot huden din. Men herregud hvem er jeg til å definere hva som er såkalt normalt her i verden? 

Q: Jeg kunne selvsagt tenkt meg å kjenne såvidt på Queen Elisabeth of England en eller annen gang i livet. Kunne jo det. 

R: Rumpetrollegg. Da vi var små pleide jeg og søstera mi å "redde" alle rumpetrolleggene som ble lagt i bekken ved huset vårt og putte dem i en dam som søstera mi gravde ut. Vi byttet vann i den hver dag, og hadde i tillegg hjemmesnekra rørsystemer fra takrenna og ned i dammen. Jeg synes det var godt å ta på den gugga som ble igjen etter at rumpetrolla hadde klekka. Men jeg driver ikke med sånt nå lenger altså. :( 

Frog tadpole
Licensed from: Nneirda / yayimages.com

S: Skjegg. Både med stor og liten forbokstav, si (for de som ikke har fått det med seg så går kjæresten min under navnet "Skjegg" her på bloggen). Jeg tror han enkelte ganger blir lettere forbanna over hvor hyppig lankene mine stryker på det. Men det får han bare bli. <3

T: Tupèer. Fy faen det er nesten litt fælt, for om jeg ser et menneske med tupè er det morbid vanskelig for meg å ikke strekke ut hånda mi og berøre herligheten, bare med en bitteliten finger. Jeg får en trang verre enn trengselen i bilkøen ut av Oslo en fredag ettermiddag, og aller helst vil jeg løpe forbi tupèeieren, nappe med meg håpet og kaste det lykkelig i luften hele veien til nirvana.

U: UGLER. Jeg skulle gjerne tatt på en ugle og følt hvordan musklene i halsen dens jobber når de vrir hodet 360 grader. 

V: Vågan, Eldar. Han vil jeg gjerne ta på faktisk. Og det er ikke BARE fordi det begynner å bli jævla vanskelige bokstaver her. 

W: Wallabyer. Små minikenguruer fra Australia. Jeg visste ikke at de fantes før jeg googlet dem nå akkurat, men etter å ha sett dem er det selvsagt ikke noe jeg vil mer her i verden enn å ta på dem. 

X: .... Detta gidder jeg ikke. Det er grenser for meg også.

Y: Yogamatter. Jeg har aldri prøvd Yoga før, men hvis jeg kan fokusere mest på den type Zen jeg får av å ta på/rulle meg inn i myke matter så vil jeg gjerne bli med. Jeg ønsker meg en sånn matte, helst en sånn som du kan trykke ned en finger på også tar det noen sekunder før den spretter opp igjen. Sjamener?

Z: Zebraer. Jada jeg veit det er litt juks med english skrivemåte og sånn men gi meg litt slack for at jeg tross alt snart nærmer meg slutten her a, jeg har gjort en forbanna god jobb egentlig så bare chill.

Æ: .....................................Kan du fatte å begripe hvorfor i satans forgård vi skal ha så forbanna mange ubrukelige bokstaver i detta landet her? Og da sikter jeg ikke bare til Reitan og HANS ubrukelige Æ, men hele Norges Æ. Æsj.

Ø: Ørkensand. Hvis du noen gang har vært i ørkenen veit du at det er verdens beste følelse å la den sanda der gli gjennom fingrene. Mellom tærne også, forøvrig. Jeg hadde en halvkilo i hver av skoa mine etter turen i ørkenen i Dubai i 2015. Digg.

Å: Åge Steen Nilsens hår. Jeg veit hår allerede er nevnt her, men vi er vel enige om at Glams hår bør nevnes spesielt. Han er tross alt Norges største musikkstjerne ifølge enkelte. Ifølge meg. 

 

PPPHGOOOOOOOOOOOOOHGGGLKNFGLKDFN TAKK FOR MEG. Fader altså, jeg som følte jeg var så on a roll i starten liksom, også ble det SÅ forbanna vanskelig. Men jeg sier meg fornøyd jeg. Ingen er perf. 

Vi blogges!

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

MYGGEN PÅ VERAS LAMPE



Det satt en mygg og varmet seg bak skjermen på Veras lampe.

En blodtørstig hunnmygg, hun bekymret seg for den kommende barselkrampe.

Hun var født som et monster, et sugende beist, hun visste så inderlig vel

At å kjempe imot det, trosse naturen, var å be om å gå på en smell.

Hun ønsket det ei, naturligvis, en godhjertet hunnmygg hun var,

men hunnmyggens egg, de skrek etter mat og tomme, drenerte blodkar.


 

Jeg oppdaget henne idet hun tok sats, fra stålampens trygge sfære

Og inn i det ukjente, så skummelt og nifst, hvor ingen mygg før har turt være.


 

Ut på terrassen, døren sto åpen, med kurs mot min venstre arm.

Det var purt mot i hunnmyggens åtte-ni øyne, før hun plutselig slo alarm.

Skyene åpnet seg, regndråper kom som i krig hvor det før var kun fred

Hunnmyggen fløy forferdet omkring; Hva nå? Faller himmelen ned?


 

Hun fant ingen utvei i kaoset nå,  så proppfull av adrenalin

Går hun inn for landing, klissvåt og redd, på den venstre armen min.

Hun er nesten fremme, så inderlig nær et godt måltid for sine kjære

men den gang ei, jeg vifter hunnmyggen vekk, sier «her får du ikke være!»

Hun deiser i bakken, en fallen soldat, det siste hun ser er meg trampe


 

Det fins ikke lenger en mygg i varmen bak skjermen på Veras lampe.

 

Takk for meg. Copyright Julia Friberg, illustrert av undertegnede. Arnulf Øverland er en N00B

FOR MER HJERTESKJÆRENDE LYRIKK: LIK JULIAFRIKA PÅ FACEBOOK HER

DAGENS HAPPENINGS PÅ RADIUMHOSPITALET

Hei bloggolini!

I dag sto jeg og Maren opp klokka 07:00, 07:15, 07:20, 07:25, 07:30 og 07:45 før vi endelig faktisk sto opp ca ti på åtte. Da var det også ca ti minutter til vi måtte være ute av døra, for å rekke Marens stråling på Radiumhospitalet. Vi sto og venta på trikken en stund, og da den endelig dukket opp rundt svingen hadde den lille hjernen til Maren allerede omkalkulert hele reiseruta, og begynte å gå mot T-banen isteden. Jeg, som allerede var halvveis på trikken, samt ganske svett av den dårlige tiden jeg trodde vi hadde, ble litt forfjamset og kom meg av igjen akkurat i tide til å følge på den forvirrede 24 år gamle GPSen av ei søster jeg har bort til Nationaltheatret. Her er Maren, tilsynelatende uberørt av omkalkuleringsstresset, blid og avslappet på t-banestasjonen:


 

Flott. Da vi kom oss på t-banen hadde vi en heftig diskusjon rundt hvorfor det heter "Montebello" på Montebello. Vi skulle nemlig av på Montebello, men ingen av oss verken vil eller kan vise noen form for forståelse omhandlende navngivning av denne bydelen. Vi kom frem til at det er en sånn wannabe-urbansk-vestkantgreie og det liker ikke vi, så vi gir herved strykkarakter til vedkommende høyesterettsjustitiarius som har vedtatt dette. Hvis det er sånne (ikke tving meg til å skrive høyesterettsjustitiarius en gang til) som gjør sånt da. Det veit ikke vi.

Fremme på Radiumhospitalet tok det ikke lang tid før Maren var på plass i Big Hero 6-maskinen:


 

Her får Maren stråling på kreften i tunga si. Før hun begynte med den daglige strålinga så ble det laget en maske tilpasset ansiktet hennes, for at hun skal ligge så stille som mulig slik at de kun stråler på stedene det trengs. Hun ser ganske bad ass ut når hun ligger der, litt sånn Darth Vader/Bane/Deadpool/spiderman/ Iron Man-aktig, på en måte. Ikke helt da, men litt. Hun er i hvert fall fin uansett hva hun har på seg.

Etterpå gikk vi for å snakke med legen som Maren hadde time hos. Fordi Maren sliter litt med å få i seg nok væske om dagen, så ble hun lagt inn på Radiumhospitalet i dag for å sørge for at hun blir a jour med det igjen. Hun er sannsynligvis fri og frank og klar for hælja igjen imorgen, men det er greit å holde kroppen fuktig så hun ikke blir så tørr inni seg, eller "dehydrert" som det heter. Akkurat nå spiser vi på en lunsjbuffé som egentlig stengte for en time siden, og jeg skriver dette innlegget mens Maren fortsatt spiser. Det er ikke så lett å navigere ei helt ny tunge, så det får ta den tiden det tar. Det er jo ganske bra for meg som er blogger, da jeg får gjort unna ca uendelige hauger og lass med jobb samtidig som jeg kan spise en kjapp lunsj med søstera mi. Seinere i dag skal Maren få intravenøs væske i tre timer, som hun pleier å få dagen før cellegift. Da skal vi sitte og se på mummitrollet eller noe sånt, hvis Radiumhospitalet gidder å gi meg internettet sitt da. Det bør de faktisk, for mummitrollet funker bedre enn beroligende for Maren når hun har venefloner i seg og sprøyter å grue seg til. 

 

Jeg blir på sjukehuset med Maren resten av dagen og pimper og swagger og chiller her som ungdommen sier, så vi bloggesssssssssss seinere da jeg befinner meg i en litt annen bakterieflora! Vi så forresten et ekorn som poppa fram foran oss da vi gikk av t-banen på Montebello, her er det: 

Klemz. 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

STRÅLEKURS, BIG HERO OG POSTMODERNE ROSEMALING

Hallo alle verdens grasiøse små troll!

Jeg henger i Oslo om dagen, sammen med søstera mi Maren. Vi har vært en tur på Radiumhospitalet i dag for å være med på et kurs om strålinga Maren får ( Maren har kreft, du kan lese den historia her) nå om dagen, og det var veldig ålreit. Det var fine folk og mye (MASSE) info, og selv om det ble litt mye å fordøye så tror jeg at både Maren og jeg hadde veldig god nytte av å være med på det. 

Maren blir ganske søt når hun konsentrerer seg om å høre etter på det som blir sagt. I går tok hun fatt på baksiden av kursprogrammet hun hadde fått utdelt, og begynte å tegne en haug med abstrakte, fine greier på det. Hun har en veldig spesiell og megakul stil på tegningene sine, de er som en slags postmoderne, spennende, merkelig tolkning av 1700-tallets rosemaling. Noen ganger kan man for eksempel finne små dyr, for eksempel en katt eller en maur eller en hattifnatt i tegningene hennes, hvis man leter godt. Jeg liker å se for meg at det er sånn det virkelig ser ut inni hodet hennes akkurat når hun tegner det. Det endte i hvert fall med at en av de andre kursdeltakerne spurte om han kunne få tegningen og ta den med seg hjem for å ramme den inn. Og som jeg sa til han; gi det noen få år, så tenker jeg den der er verdt en del ca$h money. Mark my words. 

Etter at kurset var ferdig og Maren hadde fått dagens dose med stråling i en maskin vi ble enige om at ligna veldig på den roboten i Big Hero 6, så tok vi farvel med radiumhospitalet, gikk av t-banen på Majorstua/Majorstuen (dette er visst en reell debatt Oslobeboere imellom???) og gikk innom Jacobs-butikken på vei hjem. Å være i en butikk med så stort utvalg av alt mulig rart var ganske fascinerende og nesten litt opprivende for oss som har vært vandt til å kun handle på Coop Prix på Hvittingfoss. Der hadde de det vi trang, trodde vi den gangen. Men nå har til og med lille Hvittingfoss fått både Spar og Kiwi. Glemte poenget mitt med dette avsnittet, så jeg fortsetter. 

Da vi kom hjem spiste vi middag og satte på kjendisfarmen. Maren og jeg ser på det sammen på Sumo, og ettersom vi ikke har sett hverandre på en stund nå henger vi ganske langt etter. Vi prøver begge desperat å ikke få med oss noen spoilere, MEN FY FAEN SÅ VANSKELIG NETTAVISENE GJØR DEN GREIA DER FOR OSS. Det er som om de har gått sammen i et skikkelig mafiaplott omhandlende å ødelegge reality-tv for alle som ikke har tid til å sette seg ned foran den snart antikke tunertilkoblede televisjonen hver mandag, onsdag og fredag klokka da og da. Fy faen for et opplegg. For et liv. Jaja. 

Jeg sover på madrass her. En smal madrass oppå en brei en. Jeg veit egentlig ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til det. I natt drømte jeg for eksempel at Knut Borge dytta meg ned en lang trapp mens han nynna på  Frank Sinatras "That's life". 

Vi...ja, vi blogges da. 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

FORSLAG TIL DONALD TRUMP <3

Hei Donald! T-dawg. Jeg hørte at du ikke tror på klimaendringer, og jeg tror kanskje du har valgt å ikke tro på dem fordi du er 70 år gammel og relativt snart vil forlate denne planeten uansett, og dermed er det helt sikkert andre ting du har lyst til å bruke penger på akkurat nå. Dyrevelferd er du visst heller ikke særlig opptatt av å anerkjenne som noe viktig. Smarting. Du er ordentlig lur, du.



 

Men selv den lureste luring kan jo ha glede av litt input innimellom, så derfor vil jeg gjerne komme med noen flere tips om ting vi kan slutte å tro på, for å spare litt ca$h! Jeg veit jo hvor glad du er i penger og sånt, så hvorfor ikke bare kjøre på med noen skikkelige tiltak først som sist. Så, her er altså enda noen paroler vi kan stryke ved å innbille oss at de ikke eksisterer: 

  • FATTIGDOM: bare tull. Finnes ikke. Tror ikke på fattigdom, jeg. Ikke sult heller. Hvis jeg blir sulten tar jeg en Snickers, liksom. Bistand trengs jo EGENTLIG ikke da. STRYK DET FRA BUDSJETTET! 

 

  • SYKDOM: NÆÆÆÆÆHHH, hva er det amerikanske ordet for "snyltere"? For noen folk, svulst meg her og svulst meg der som jeg sier. Kroppen greier å fikse sånt på egenhånd. STRYK HELE HELSESEKTOREN FRA BUDSJETTET!

 

  • ALDERDOM: Oppskrytt. Klart, akkurat dette finnes jo da, men det BØR ikke finnes. La oss bare påtvinge avlivning på alle som fyller 70 eller mer i år. Ikke deg da Trump, så klart. Du er jo The President. 

 

  • UTDANNING: Jeg har egentlig aldri trodd på utdanning heller. Jeg tror nemlig mennesker har godt av å vite så lite som mulig. De blir jo tross alt enklere å styre på den måten. De vi trenger til å styre her og der kan jo bare google "how to...", det er ikke så JÆÆÆÆVLA vanskelig. Dessuten har vi kalkulatorer nå til dags, de er raskere enn Usain Bolt mange av dem. OFF THE BUDGET BABY

 

  • LGBT-INFO: Tror ikke på rettigheter for alle slags mennesker heller jeg! MEN VENT, detta har du jo allerede fjerna. YOU GO GIRL! 

 

  • KVINNER: Jeg er GANSKE sikker på at kvinner bare er en illusjon. Så det må jo hjelpe massivt på budsjettet da, bort med alt fra barnebidrag til finansiering av abortklinikker, GUD så deilig. Billions of shiny dollars to be used in a more fun way, eh? 

 

Gratulerer, nå får du kanskje råd til å kjøpe deg en nytt selvportrett eller noe annet du har lyst på. Klem! 

MINE BESTE UNDERHOLDNINGSTIPS PÅ TREDEMØLLA

Hei og hoppsann! 

Det er blitt februar, og mange av de som åpnet øynene 1. januar og som til tross for massiv fyllesjuke dro seg ned på treningssenteret for å begynne et nytt og bedre liv har kanskje allerede returnert til sofaen. Men hei, èn måned er mye bedre enn ikkeno da! Jeg har selv gjort det samme ca hvert år i mitt voksne liv #noshame.


For det er tross alt jævlig digg å slappe av.
 

Men, i år skal jeg prøve å være litt flinkere, og er motivert for en februar med hakket mer trening og sunne matgreier enn i fjor. Jeg har funnet ut at jeg liker best å gå på mølla mi nå når det er mørkt og kaldt, og se på en film samtidig som jeg jogger. Her om dagen så jeg for eksempel på Spirit, en hestefilm som jeg elsker over alt på jord og som jeg griner masse av hver gang jeg ser den. Så der sto jeg da, og jogga, hulka, pusta og pesa mens både svette og tårer rant nedover trynet mitt som om jeg akkurat hadde blitt slått i bakken av en tre meter høy kroppsvæsketsunami som målte 1000 på richters kaloriskala og utryddet sexylubbenhet en gang for alle ( :( ).

Men plutselig, mens jeg sto der i min egen klamme selvmedlidenhet, kommer Skjegg inn, tar en kikk på meg og gjør store øyne. "Hva i hælvete er det du driver med? Hva er det for noe?" spurte Skjegg bekymret mens jeg somla med å trykke på pauseknappen på Netflix en stund før jeg fikk prusta fra meg og prøvde å svare. "Jeg...PHJUH...HHHOOHH....ser på tegnefilm...hesten blir fanga....*GRÅT*...også rømmer den....Også..PHHUUH....blir den fanga igjen....Og...det er trist...*HULK*...og fine*** SANGER....og sånn...". Skjegg ristet så oppgitt på hodet at jeg trodde at han hadde blitt en bobblehead før han gikk ut av treningsrommet igjen og lot meg være i fred med min depressive form for treningsmotivasjon. Det funker faktisk sånn sett altså, for det jeg gjør er at når det er action i filmen, så girer jeg opp på mølla. Når Bryan Adams derimot synger de rolige, triste strofene sine, da roer jeg helt ned og går av meg eventuelle hold og får igjen pusten. 


Så pen er jeg når jeg trener og gråter samtidig.

En annen ting jeg liker å gjøre er å sette på ordentlig treningsmusikk og finne en episode av extreme makeover weight loss edition som jeg muter og putter tekst på. Der kjører jeg litt samme greia i forhold til intensitet. Kjempemotivasjon og også superrørende, så uansett hva jeg gjør kommer jeg meg egentlig aldri unna å grine på mølla. 

En tredje ting jeg liker å se på, er reisevlogger. Da kan jeg drømme meg bort til alle andre steder enn akkurat tredemølla, og hjernen får gå til sitt happy place og fokusere på dèt fremfor melkesyra. 


VERSTE  FINESTE SCENEN 

Så dette var altså mine beste tips for ekstra motivasjonsboost samt grinesammenbrudd på mølla. Det er vondt akkurat der og da, men det er deilig etterpå. Sånn synes jeg det er både med trening og grining. Man får smurt tårekanalene sine litt liksom, og selv om man blir litt hoven i øynene og litt rød og litt rar, så er det jo en sjarme med det også. Jeg håper i hvert fall Skjegg synes det, så ufattelig mye som jeg griner av alt mulig. Jeg tror ikke vi har sett èn eneste episode av NOE SOM HELST på tv uten at jeg har grini for et eller annet. Hæppi tårer, triste tårer, sinnatårer, øltårer, dere skjønner hva jeg mener. OKEEEEI, nå skal vel dere rett på mølla med Aladdin eller Tarzan eller noe sånt satt på på laptopen, så da skal ikke jeg hefte dere mer. Vi blogges!

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

EI FORBANNA JENTE MED MENSSMERTER

Hei bloggogogogoogogogogogogogogogoogen. 

Til deres info sitter jeg i skrivende stund og har så menssmerter at jeg tror jeg er sekunder fra å krepere. Det føles som en rabiesinfisert, svær rotte sitter og gnager i stykker eggstokkene mine inni der. De smertene der ass.  Det føles også omtrent som å føde ti barn og se på en skikkelig ræva film mens du gjør det. Det er i hvert fall den følelsen jeg får hver gang krampene tar meg og jeg bare må sette meg ned på huk (være seg om jeg er hjemme, med venner eller i butikken), lage en "HHHNNNNNNNGHHGGHHHGH"-lyd og være sikker på at jeg skal dø i ca 2,5 minutter for hvert femte minutt som går.


Illustrasjonsfoto hentet fra eget arkiv. Sorry at jeg ikke gidder å surre med å ta bilde av at jeg har så vondt når jeg har så vondt da. Flaks at jeg har en så rik portofolio eller åssen det skrives fra før av, hæ?
 

I tillegg til dette blir jeg overfølsom, sutrete og grinete. Jeg griner som faen. Som en forbanna baby under take off på et charterfly klokka 02:34. Dessuten blir puppene mine så ømme at jeg får mest lyst til å kutte dem av med machete. Hvis du for eksempel ser meg med BH den uka jeg har mensen kan du vedde lungene dine på at kone krone, mann brann, høne pøne og pannekaka og resten av den gjengen der kommer i 8. Mars-tog rett bak meg. For det skjer ikke. Det gjør vondt. Av den grunn gjør jeg selvsagt alt jeg kan for at de skal få være fri i denne perioden, og i det minste slippe fangenskap og utvendig press når de allerede kjennes ut som de produserer etsende syre i melkekjertlene.

Det dummeste med hele denne greia er jo at jeg veit at det kommer, og jeg veit at det er noe som hjelper. For meg funker nemlig Naproxen veldig bra. Det vil si, når jeg har den tilgjengelig da. Som jeg ca ALDRI har, fordi jeg er en lat og idiotisk idiot hvis underbevissthet er sadistisk og morbid og ekkel og liker  å utsette meg for så mye smerte som mulig. Sånn er livet mitt.


Enda et illustrasjonsfoto. Beliggenhet: ENDA lenger bak i arkivet. Så fælt jeg har det også videre, ikke sant.

Jeg har så innmari lyst på sjokolade hele tiden også. Jeg liker å innbille meg selv og andre at det er fordi jeg mister så mye blod og at det gjør at jeg får litt mangel på magnesium, som trigger lysten på sjokolade og dermed gjør meg helt ustabil. Men dette har jo ikke noen form for rot i virkeligheten i det hele tatt, tror jeg. Eller kanskje jeg har fått med meg noe jeg ikke visste at jeg hadde fått med meg? Ikke påstå det jeg nettopp skrev i naturfagstimen, i hvert fall. Jeg fraskriver meg herved alt ansvar.  

Så, i dag skal jeg bare ligge i fosterstilling og synes synd på meg selv. Har ikke noe mer å tilføye. Klems. 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

MUTASJON, LIMESKJEGG OG EI TEIT BRU

Hei bloggis!

I går var det den daffeste fredagen ever. Bevis: 



 

Jeg tror at jeg hadde ligget helt stille og glant på den såkalte televisjonen så lenge at Kompis trakk den konklusjonen at jeg ikke lenger var en levende organisme, men snarere hadde mutert til et godt og mykt liggeunderlag. Derfor bestemte han seg for å ta en halvtimes cowboystrekk på rumpa mi. Det er koselig. 

Jeg innser at jeg kanskje er litt dårlig på sånn "hei hei dette har skjedd i dag alle sammen"-innlegg, noe som ganske enkelt kan forklares med at det rett og slett skjer mindre i min hverdag enn på de tørreste, varmeste og jævligste spottene i ørkenen nå for tida. Det er såklart noen bæsjebiller og sånn som triller rundt omkring og frem og tilbake på noen små kamelavføringskuler, man ser kanskje en skorpion i ny og ne, kanskje får man noen sjuke solstikkhalliser i tillegg, men utover det er det ganske stille der. Livet mitt på en prikk DER altså.

Ellers har Skjegg fått seg nye skjeggprodukter, og det gjør meg glad. Nå lukter nemlig skjegget hans friskt av lime hver gang han kommer ut av badet. Og det beste av alt er at den lukta minnet meg på en iskrem jeg helt hadde glemt at eksisterte, jeg hadde til og med glemt hva den het til tross for at jeg elsket den mer enn livet en periode, men etter et kjapt søk på google fant jeg ut at isen jeg tenkte var PLEASE  vaniljeis med limefudge og limesaus. Herregud så god den er!! Jeg tør ikke ta med et bilde her pga skumle copyright-lover og sånn (jeg vil nødig ende opp i retten med Hennig Olsen), men boksen er grønn og har bilde av lime på seg. Kreativ løsning der altså. NOEN SOM VEIT OM DE FORTSATT SELGER DEN NOE STED????? PLIIIIS (eller, Please) SI DET!! <3

Så jepp, jeg fortsetter å bli her jeg er i Flesbergs lille perle, kanskje blir jeg værende her på feil side av Numedalslågen resten av livet ettersom brua over til andre siden er så ekkel å gå på her. Jeg er redd for høyder, og de har laget gangveien av sånn gjennomsiktig gittergreier så man får den sadistiske gleden av å kikke rett ned i satans avgrunn når man går over den. Derfor unngår jeg dette for enhver pris. Så veit du det. 

Blogges <333

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

SØKER VESKESPONSOR

Hellooooooooooo!

Husker du den debatten som foregikk rundt at unge jenter brukte vesker til 9000kr på skolen? Har du lagt merke til alle tøy- og skinngreiene du kan kjøpe for å ha noe å ha lommeboka di i, men som koster så inni granskauen mye ca$h at du må selge hele forbanna lommeboka for å få råd til den? 

Jeg har aldri forstått meg helt på dette konseptet egentlig. Jeg skjønner godt at både kvinner og menn er glad i vesker, og jeg skjønner også at det sikkert er gøy å ha en fin veske, men jeg har vanskelig for å tro at det ikke finnes ei ok veske du kan kjøpe for under 9000 kr her i verden. Hvis vesker er din store passion i livet så skal jeg selvsagt ikke legge meg opp i hva du bruker dine egne penger på altså, noen liker vesker, noen liker interiør, noen liker gamle biler, noen liker døde insekter, noen sparer på stygge steiner også videre, men jeg tenke bare å vise alle dere der ute et alternativ jeg bruker ganske flittig. Det koster bare èn krone, neon ganger kan du til og med være så heldig at du får det helt gratis. Denne varianten finnes også i mange forskjellige merker, noen kjent for å være mer "eksklusive" enn andre, men alle gjør samme nytta. De varer kanskje ikke like lenge som en vanlig veske, og er kanskje ikke så miljøvennlige om du bytter de ut ofte, men hvis du greier å begrense forbruket ditt samt lover å ikke kaste de fra deg rundt i naturen, så kan dette være en revolusjon for deg som innser at det kanskje har gått litt hardt utover veskebudsjettet lately. 

La meg presentere: KIWI-posen. 



 

Jeg har i dette tilfellet gått for KIWI-pose, men det finnes sikkert hundrevis av andre, spennende varianter. Og det beste er jo tilgjengeligheten, da du aller mest sannsynlig kan få i hvert fall èn variant i din nærbutikk. Denne posen her pleier jeg å bruke da jeg har behov for å sprite opp antrekket mitt litt med en fresh, lysegrønn, kul farge. Den har jeg blant annet bloggkameraet mitt i, og det synes jeg fungerer veldig godt. 


Liker du ikke avokadoene på sokkene mine? Da er det deg det er noe gæærnt med.





 

Dette innlegget er dessverre ikke sponset av KIWI. 


Jeg har aldri vært vant til å bruke veske, og derfor eier jeg faktisk ikke èn eneste en. Jeg stapper alt jeg trenger mest i lommer, sokker og bher, eventuelt i for eksempel en sånn jævla plastpose da. Og det er helt perfekt! Helt...perfekt.............

Herregud jeg trenger en veske. 

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

"NORMAL"

Lille Stine var ei jente, 14 år, med myke hender.

Hun bar et lykkelig smil med bollekinn og flotte tenner. 

Helt til noen plutselig kalte henne for en hval,

og siden det så trodde hun hun ikke var normal. 

 

Mona elsket trening, hun var smidig, rask og sterk

Å teste egne grenser og bli bedre var hennes livsverk.

Helt til noen sa " du er for muskuløs og smal!" 

Og siden det så trodde hun hun ikke var normal. 

 

Kari var såvidt blitt 18 da hun tok silikon.

Den gang var hun usikker og led av depresjon.

Nå angrer Kari bittert, hun har blitt 30 og befal 

Men hun går rundt og tror at hun ikke er normal. 

 

Da Morten fylte tretten var han helt bekymringsfri

Nå gråter han ved doskåla av skam og bulimi.

Fordi noen ropte "tjukken!" i en mørklagt kinosal 

Går Morten rundt og tenker at han ikke er normal. 

 

Line elsker baking, gamle biler, dans og hest

Men hennes anoreksi gjør det vondt å gå på fest

"Fy faen du var tynn" sier hun som ble kalt hval 

Så Line går trist hjem og tenker: jeg er ikke normal.

 

Hva er definisjonen på "normal" når det kommer til kropp egentlig? Hvis den er noe ca INGEN av oss kan kjenne oss igjen i, burde den ikke i tilfelle endres da? 


Sinnablogg.

 

Jeg har fått høre opptil flere ganger etter det såkalte "nakeninnlegget" mitt at jeg frontet en usunn livsstil og at jeg rakket ned på alle som ikke ser ut som meg. DET GJORDE JEG IKKE. Jeg har ikke sagt et jævla vondt ord om noens kropper, uansett hvordan de ser ut. Jeg har også blitt anklaget for å fake at jeg er lykkelig, for det kan jeg jo umulig værra sånn som jeg ser ut, ikke sant.  Blablabla.  Det må være det mest irriterende jeg opplever som blogger, at ord blir lagt rett i kjeften på meg. Det smaker dritt. Det smaker høgg å bli pålagt meninger man ikke har. 

Sånn er det ikke bare for meg. Denne debatten blomstrer jo som leketøysbransjen på julaften om dagen.

Jeg bare lurer på om noen hadde tenkt det samme om for eksempel Else Kåss Furuseth hadde gjort det samme som meg. Hun kler av seg støtt og stadig i humorsammenheng og jeg ELSKER det, jeg ELSKER den dama, og jeg skal på ingen måte i hele verden i det hele tatt sammenligne meg sjæl og Else med hennes komiske talent og deilige væremåte, men jeg bare skjønner ikke hvorfor det at jeg, som tilfeldigvis har noen kilo ekstra, skal tillegges en arrogant holdning ovenfor alle andre kropper enn min egen bare fordi jeg prøvde å gjøre noe morsomt med min. JESUS KRISTUS MACARENA JEG DRITER I HVORDAN FOLK SER UT JEG VEL??


Dette er altså da et illustrasjonsfoto for å vise at jeg greier å smile til deg uavhengig om du har six-pack eller silikonpupper eller fem armer eller horn og hale eller huet mellom beina for den saks skyld.

ALLE har et eller annet de ikke er helt fornøyd med. Skal vi ustanselig minne oss selv og andre på alt som kunne vært bedre, og kjøre oss så hardt på det at vi til slutt bukker under og sverger til et liv i evig depresjon og usikkerhet fordi vi føler oss som dritt, eller skal vi uskadeliggjøre de stygge tankene om oss selv ved å le av dem, og lære oss selv til å tro på at vi er gode nok, at hvem vi er defineres av det som er inni oss, at det er LOV å være lykkelig og at livet ikke trenger å være så forbanna seriøst og selvrealiserende hele fuckings tida. 

Gjenta etter meg: JEG HAR IKKE NOE MED HVORDAN ANDRES KROPPER SER UT. 

Det vi kan gjøre for hverandre er å inspirere til både fysisk og psykisk sunnhet, inspirere til lykke og fortelle hverandre at vi er gode nok som vi er.  Hadde det ikke vært helt fantastisk om du, med dine ord, greide å for eksempel få ei jente til å føle seg så bra at hun droppa det inngrepet hun har brukt årevis på å planlegge og glede seg til? Fremfor å trykke henne ytterligere ned i den groteske inngrepskatalogen? Og dessuten, er det noe som bør forandres livsstilsmessig så kommer det aldri til å bli noe forandring hvis du ikke godtar at du er den du er før den forandringen eventuelt skjer.  

La oss tenke oss litt om før vi dømmer folk i huet og ræva basert på utseende. La oss tilby støtte, hjelp, inspirasjon også videre fremfor stygge ord, krass kritikk og svada om at det bare finnes èn måte i verden å bli lykkelig på, og det er å se ut sånn og sånn. 

Oh jeez. Ah heck. For en verden. LEV I DEN, ikke bare vent på å dø mens du er dritt mot andre. 

Klem. Nuss. Brofist. Vink. Ha det. 

 

Lik juliafrika på Facebook her

Instagram her

JEG ELSKER JO HÅNDBALL, JEG!!

Hei bloggolini, og velkommen til dagens sinnablogg.


Jepp. Så sinna er jeg faktisk.
 

Jeg har forstått det slik at Norges mannlige håndballag vant semifinalen de spilte på fredag. Det var visst i tillegg den første VM-semifinalen i håndball for herrer noensinne som Norge har deltatt i. Og det er jo veldig bra og kjempemoro for dem og alle som er glad i håndball det, og det er klart det er gøy når Norge gjør det bra! Men er det virkelig SÅ forbanna fantastisk deilig for alle dem som egentlig ikke følger noe særlig med på sport? Sånn egentlig? 

Da Rosenborg kom til Champions League den gangen for lenge siden, så økte Trondheimspatriotene med ganske mange prosent tror jeg. Da var sikkert hele Norge stolte og glade for at vi kunne vise oss frem via våre fotballtalenter i det store utland. Men forskjellen på da og nå var vel at DA FANTES IKKE FACEBOOK. 

Jeg har vært der sjæl, jeg har oppdatert statuser om alt mulig rart jeg sikkert ikke en gang har sett på, være seg tour de france, fem-mila, ti-mila eller hundre-mila eller Wasaloppemarkedet eller hva faen alt det greiene der er for noe. Men jeg lærte etter hvert at jeg ikke behøvde å late som jeg kunne masse om alt jeg ikke interesserte meg for, så derfor slutta jeg med DET.

Det er så iscenesatt og falskt og irriterende når man sitter der selv og veit med sikkerhet at vedkommende ikke ANER en PUCK om håndballens regler, at de ikke kan nevne én spiller på det norske landslaget foruten han som scora så mye som det sto om i avisa, at de aldri har satt sin fot på en tribune for å nyte en match live og at de satt der hjemme i stresslessen sin og halvsov gjennom hele første og store deler av andre omgang, og svitsja innom Hver Gang Vi Møtes eller noe annen slags halvhjerta lørdags-TV støtt og stadig, men allikevel skal hurrae og heie og rope og skrike gjennom pixlene på face at TAKK OG PRIS NÅ ER UKA REDDA FOR SÅ VANVITTIG NASJONALROMANTISK PATRIOT ER JEG AT JEG HADDE BLITT GRUELIG DESTRUKTIV OG DEPRIMERT PÅ JOBBEN PÅ MANDAG OM HÅNDBALLGUTTA IKKE LEVERTE. 

Cheering Crowd. EPS 8
Licensed from: Petrov_Vladimir / yayimages.com

Men...vent litt her nå. HVOR DOBBELTMORALSK ER IKKE JEG??? Her sitter jeg og klager og irriterer meg grønn over noe jeg i praksis bare kan scrolle over, men isteden velger å lese for deretter å skrive et jævla 632 ord langt BLOGGINNLEGG om det?? KØDDER DU, JULIA? ER DU I DET HELE TATT JULIA LENGER ELLER HAR DU BLITT LIKE BLOTTET FOR INTELLIGENS SOM EN LITEN KLUMP MED KNEIPPDEIG? Og ikke bare blogger jeg om det her på bloggen min, men jeg trøkker også innlegga mine opp i trynet på ikke bare alle som liker facebooksiden min, men i tillegg hele jævla vennelista mi på min private Facebook. Er det EN kvinne her i verden som IKKE har rett til å mase om teite poster og mas fra folk på Facebook, så er det faktisk meg. 

Jeg opplever en liten eksistensiell krise her nå. Hva skal jeg mene her i verden? Mener jeg i det hele tatt noe? Hvor bor egentlig Kong Harald? Hvem er jeg? Er jeg en muggen grukkemegge som irriterer meg over alt jeg ser og kommer til å ende opp som en gammel dame på et byggefelt som punkterer alle fotballene hun får sparket inn i hagen av nabobarna rett foran trynet på dem fremfor å gi dem tilbake? Eller er jeg en skaphåndballsupporter? Er det for å skjule min hemmelige lyst til å skrike HEIA NORGE!!!!!!!!! akkurat nå, at jeg skriver dette innlegget? Shit, dette ble en emotional rollercoaster ass. Jeg sier bare unnskyld til alle involverte parter her, også går jeg og legger meg nedpå litt tror jeg. Ser en håndballkamp kanskje. Blogges. 

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

hits