hits

januar 2018

MINE MÅL FOR 2018

Vi er nesten en uke inn i det nye året nå, og jeg har omsider fått somla meg til å sette meg ned og konstruere noen nyttårsforsetter. Etter å aldri ha klart å gjennomføre så mye som et eneste nyttårsforsett i hele mitt liv, er det jo desto større grunn til å prøve i år, mener jeg. Jeg har ikke akkurat viljestyrken til en toppidrettsutøver, og konsepter som "trening" og "øving", som jo ofte blir en del av disse nyttårsforsettene, er skremmende territorium for meg. Hvis idrettsstjerner er hoppende delfiner, haier eller spekkhoggere som reiser rundt i alle salgs farvann og er badass og kule og hopper opp av vannet, danser rundt omkring og jakter med største innlevelse på byttene sine, så er jeg mer den derre slamsugeren av en dyptvannsfisk som ligner på en krysning mellom dinosaur og skittent gulvteppe, med ei litta lyspære hengende i en ståltråd festa i panna mi. Men jeg skal prøve likevel! 

 

NR 1: Få dobbelthakeinstagrammen min opp og gå igjen. 

Det ble en lengre pause nå på slutten av året, og sånt går ikke. For de som ikke veit det har jeg en egen instagram dedikert til dobbelthaka mi, som jeg startet i sommer. Dette var med intensjon om å gå ned litt i vekt, og endre livsstilen liksom da. Siden det første bildet ble lagt ut har jeg gått ned åtte kilo, for så å gå opp ti igjen, så hurra for DET. Nailed it. Ænivæi, så er jeg i alle fall så smått i gang igjen nå, og i år har jeg valgt å ekspandere litt ved å legge ut andre bilder i tillegg, blant annet av maten jeg fører i meg. På den måten blir jeg kanskje litt mer motivert til å variere litt mer, og ikke minst dreven på å dandere da. Kanskje jeg kan bli profesjonell danderer når året er omme. 

Hvis du vil følge med på åssen dette går, samt se dobbelthaka mi i feeden din hver eneste dag, kan du følge meg HER. 

NR 2: Se på flere naturdokumentarer.

Det er så sjeldent jeg liksom tar meg tid til det, men herreGUD så deilige de dokumentarseriene til David Attenborororororogh er. Noe av det beste jeg veit er hver gang det dukker på en skapning jeg aldri har sett før på skjermen, som jeg kan fascinere meg over i lang tid etterpå. 

Det aller beste scenarioet: David Attenboorurrourourouourgh, bestemor på besøk og litt vin. Bestemor og jeg er ganske like når det kommer til å bli amazed av rare ting, så jeg håper at hun vil bli med på det sammen med meg. 

Jellyfish
Licensed from: nicousnake / yayimages.com

NR 3: Male mer. 

Jeg har ganske nylig, etter MANGE år hvor jeg aldri har rørt en malepensel, begynt å surre litt med det igjen. Så når 2018 er over skal jeg, Julia Friberg aka Juliafrika, som forøvrig er et bloggnavn jeg angrer mer og mer på ettersom årene går, bli den nye Picasso. Eller Munch, eller Terje Rønnes

 

NR 4: Blogge mer. 

I 2017 skrev jeg 218 innlegg her på bloggen. Dette skal toppes i 2018, og jeg skal prøve så godt jeg kan å gjøre ære på kontrakten jeg fikk hos Side2 i 2017. 

 

NR 5: Starte året med en hvit måned og godtestopp.

I januar tror jeg at fokuset skal være på jobb, trening og lesing. Starte året right osvosv, ikke sant. Dessuten blir den første helga i februar relativt hard på den fronten, med min kjære mors 50-årslag den 3. februar (#grøftefylla), og Vixen den 4., hvor jeg ikke ser noe annen utvei enn å drikke meg til mot, skal jeg i det hele tatt tørre å reise. Du kan forresten stemme på meg hver tolvte time frem til 15. januar i kategorien Årets Gullpenn her, sånn bare for å subtilt si deeeeet da. Hiho. 

NR 6: Stå på mine siste eksamener nå til Våren, og flytte til Oslo for å studere. 

Åh Mai Gådd, nå er det faktisk bare et halvt år til vesle, dumme meg skal flytte inn til hovedstaden og ta høyere utdanning. Det gleder jeg meg masse til. 

 

 

Det er lista så langt, men kjenner jeg meg sjæl rett kommer jeg til å bruke resten av januar på å sette opp flere punkter, for så å la hele notatet støve bort og glemmes fullstendig innen snøen går. Men som sagt; jeg prøver likevel! 

Vi blogges B-) 

Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER - Stem på dine favorittbloggere i Vixen HER

Og ja, la oss for guds skyld avslutte med et sånt "viser bare halve ansiktet"-selfie. Jaja. Den leppestiften er JÆVLIG lekker da.

 

 

ÅRET SOM ENDTE UTEN DEG

Kjære Maren, søstera mi.  

Det er nesten ti måneder siden du døde nå. 296 dager i dag. Et nytt år har tusla i gang uten deg, og det har føltes helt forbanna uoverkommelig de siste dagene. Det har skjedd mye siden sist jeg så deg. Verden har blitt rar. Det har kommet en ny, merkelig animert versjon av mummitrollet som jeg er sikker på at du hadde irritert deg skikkelig over, blant annet. Den er teit. Den vi to vokste opp med var selvfølgelig mye kulere. 

Jeg veit ikke hvor du er nå, men jeg liker å tro at du er. Du var jo så mye, så du kan jo liksom ikke bare... ikke være. Uansett, så har jeg lyst til å fortelle deg litt om året som har gått, jeg. 

Januar - mars 

Disse månedene fikk jeg sammen med deg. Selv om de gradvis ble mer og mer preget av hvor dårlig du var, så fikk vi mange gode øyeblikk likevel. Du var så sterk, og du fant glede i alt du kunne greie å lure glede ut av, til tross for sykdommen din. Måten du fryda deg over pokèstopsa på Rikshospitalet for eksempel. Det var tre av dem, og du kunne stå på samme sted for spinne på alle tre. Du minna meg alltid på å ta fram PoGo når vi gikk forbi dem. 

Du ble etterhvert veldig dårlig. 

Mamma forlot aldri sida di. Hun passa på deg som bare mammaer kan.

Jeg prøvde å være hos deg så mye jeg kunne. 

9. mars ble jeg offisielt Side2-blogger. Jeg hadde fortalt deg det tidligere, og vi snakka om hvordan det skulle feires bare du ble frisk nok. Du hadde en helt unik evne til å vise så genuin glede på andres vegne. 

Natt til 13. mars holdt jeg og mamma deg i hånda for siste gang. Den natta døde du, og med deg forsvant det fineste, tryggeste og beste jeg noen gang har hatt i livet mitt. 

Resten av mars husker jeg lite av, egentlig. Det var mye besøk, masse blomster, planlegging av begravelse, forbanna mye grining. Selve begravelsen er nesten helt borte for meg, bare et blurry rot av klemmer og fine sanger spilt på gitar. "Italiensk vri" på You raise me up, sånn som du likte så godt. 

April

En drittmåned. Du hadde bursdag 19. april, og skulle blitt 25 år gammel. Bare to dager før hadde jeg jo min egen, og det mangla et navn på kaka. Vi hadde jo alltid familieselskap sammen, fordi dagene var så nære. 

Mai 

Dagene tusla avgårde. Jeg skrev en del greier på bloggen. Klarte liksom ikke helt å komme meg på beina igjen, gikk rundt som en zombie og sleit med å se meninga med livet. 15. mai ble det et år siden pappa døde. 

Tut kom til verden. Du hadde ELSKA Tut. 

Juni

Juni startet med at jeg fikk vite at jeg ikke hadde den samme genfeilen som deg. Dette fikk jeg bekrefta på ordentlig også, i Tyskland seinere. Det var selvfølgelig en lettelse, men livet føltes fortsatt ganske meningsløst og tomt. 

Midt i Juni ble jeg bedt på tur til Thailand, og mange av opplevelsene der var helt magiske. Jeg fikk ha med meg Skjegg ned dit også, og vi fikk sett så mye sammen. Elephants World, byen Bangkok, gamle ruiner, Hua Hin, og ja, hele TRE forskjellige sykehus faktisk. For jeg måtte selvfølgelig farge håret mitt mørkt igjen mens jeg var der, noe jeg ikke tåler i det hele tatt. Det husker du jo fra sist. Jeg så ut som en ballong i trynet, det vil si, enda mer ballongete enn jeg pleier med dissa bollekinna mine. Men det gikk bra da. 

Juli

 

Turen til Thailand ga meg litt ny giv. Jeg fikk på en måte sett at det fortsatt fantes ting verdt å leve for, til tross for at du hadde blitt borte. Jeg fikk skrevet mer, kom meg litt mer ut, begynte på nye fag som privatist og, ikke minst, starta dobbelthakeinstagrammen min. I slutten av juli fikk jeg også dra ut på reise igjen, sammen med mamma. Vi pløya gjennom både Tyskland, Italia, Frankrike og England, før vi kom hjem igjen midt i august. Vi fikk sett veldig, veldig mye, og hadde en kjempefin tur, men det mangla selvfølgelig alltid èn. 

August

Da vi kom hjem fra ferie, gikk tida mest til studier resten av måneden. Det skjedde lite annet enn lesing, skriving og fisketurer. 

 

September-Desember 

Ting ble vanskelig igjen en stund. Men jeg fortsatte å lese til eksamen, og har kommet meg gjennom tre av tre nå til jul.  Jeg har flytta hjem igjen i Desember, fikk meg ny jobb, ble nominert i en Vixen-kategori, begynte å trene, og kravler meg sakte men sikkert på beina igjen. 

Jula har vært vanskelig. Du, julestrømpa di og mummitrollet mangla på morgenen på julaften. Navnet ditt mangla på pakkene under treet, latteren din mangla rundt bordet. Du skulle vært der. 

Jeg savner deg hele tida. 

Vi blogges. 

 

Lik Juliafrika på Facebook HER    -   Instagram HER -  Dobbelthakeinstagram HER  - Gjerne stem i Vixen influencer awards HER