januar 2016

JEG ER EN LANDSFORRÆDER

Wallah. For noen dager siden ble jeg kontaktet av Aftenposten, som hadde blitt tipset om blogginnlegget jeg skrev tidligere omhandlende "brødrene mine", hvor jeg forteller om min tid som frivillig på flyktningmottak. Dette lagde de en liten sak om (les saken her), hvor jeg forteller at jeg synes det er trist og skremmende med alt fremmedhatet som florerer i kommentarfelt og lignende i en tid hvor krig og hungersnød er et faktum i mange land. Vi har sett det godt med egne øyne de siste dagene, blant annet på bilder og videoer fra Madaya i Syria. Ser de utsultede små barna ut som lykkejegere for deg? Se på gutten øverst og ta innover deg at den gutten faktisk er et eksisterende lite menneske som er i ferd med å sulte ihjel. Deretter kan du ta en kikk på gutten på det nederste bildet, som har vært så heldig og fått muligheten til å rømme fra en skjebne lik den øverste gutten sin, og tenke over at når du stigmatiserer alle flyktninger som lykkejegere, drar du også med deg denne gutten i fordommene dine. 





I etterkant av intervjuet i Aftenposten har jeg fått masse positiv respons. Mennesker jeg ikke kjenner har tatt seg tid til å skrive meldinger til meg på Facebook og kommentere på bloggen min, kun med intensjon om å gi meg ros. Det er noe jeg setter veldig stor pris på! Jeg veit at det finnes mange gode ildsjeler i Norge, og det gjør meg veldig glad. 

En av kommentarene jeg har fått, er dog av et litt annet slag. Det er kun denne ene kommentaren, noe som nesten er på grensa til skuffende ettersom journalisten fra Aftenposten advarte meg mot at dette sannsynligvis var noe jeg kom til å få en del av. Første gangen jeg leste kommentaren din, du som kaller deg Geir Olsen, gråt jeg. Men vet du hvem som satt ved siden av meg og trøstet meg? Flyktningene. 

Geir skriver: "jeg tror du er syk et sted... Du mangler visst noe som heter sunn fornuft. Slike som deg er med på å skape mer sinne og hat, og du opptrer som om du alene skal redde hele verden. Saken er den at du skviser norske behov fremfor disse feige lykkejegerne som rømmer fra sin egen feighet istedet for å stå samlet å slåss mot diktatur og krig. Du bidrar også til at våre barn vil få store problemer og mer å gjøre med disse innavla folkene som ikke hører hjemme i norden, og dette er med på å vanne ut den norske kulturen betraktelig, og samtidig øke spenningen. Landsforrædere, blir slike som deg kalt, og jeg holder med folk som sier det uten at det skal være rasistisk."

Først og fremst, Geir; takk for ditt engasjement. Jeg setter pris på at du har tatt deg tid til å lese min historie. Og jeg forstår at du er redd. 

Jeg er også redd. Som jente er jeg redd for kvinneundertrykkelse. Som liberal er jeg redd for ekstremisme. Som verdensborger er jeg redd for krig. Som AUFer er jeg redd for terror. Men de aller fleste flyktningene er faktisk ikke noe å være redd for. Som det sto i en annen kommentar jeg fikk fra en veldig klok dame; råtne epler finnes over alt. I alle land og kulturer. Når jeg sier at jeg er for å hjelpe de vi har mulighet til å hjelpe, sier jeg ikke at vi skal finne oss i hva som helst. 

"jeg tror du er syk et sted... Du mangler visst noe som heter sunn fornuft."

Jeg har ofte tenkt at jeg mangler noe som heter sunn fornuft. Hver gang jeg våkner dagen derpå etter å ha grepet mikrofonen gjentatte ganger på karaokekveld, for eksempel. Eller da jeg en morgen bestemmer meg for å slanke meg, men innen kvelden er kommet har jeg trøkt i meg en hel sjokoladeplate og en halvliter Cola. Eller alle de gangene jeg har blitt forbanna på noen eller gjort noe dumt. Jeg tenker faktisk ganske ofte akkurat det du skriver, at "faen Julia, du er sjuk i huet, det du gjorde nå var ufornuftig". Men akkurat det tror jeg bare er en del av det såkalte "livet" alle snakker så varmt om, og ikke noe jeg er alene om. Jeg er glad jeg har gitt opp å være feilfri for lengst. Men akkurat det å stille som frivillig på mottaket i Hvittingfoss, det tror jeg er noe av det mest fornuftige jeg har gjort i hele mitt liv. 


 

"Slike som deg er med på å skape mer sinne og hat, og du opptrer som om du alene skal redde hele verden."

Jeg er lei meg for at jeg er med på å skape mer sinne og hat. Det visste jeg faktisk ikke at jeg var, det slo meg faktisk ikke i det hele tatt da jeg startet opp fotballtreninga at dette var noe folk ville bli provosert av, eller at det var en grunn til å hate meg, andre frivillige eller flyktningene selv. 

Jeg er også smertelig klar over at jeg alene ikke kan redde hele verden. Og det mener jeg bestemt at jeg heller ikke har sagt at jeg kan eller skal, men dersom du har oppfattet det slik vil jeg gjerne få beklage. Jeg er lei meg for å måtte skuffe deg, men det kan jeg altså ikke. 

"Saken er den at du skviser norske behov fremfor disse feige lykkejegerne som rømmer fra sin egen feighet istedet for å stå samlet å slåss mot diktatur og krig."

I Syria er det borgerkrig. Mange av syrerne vil sloss for landet sitt, men syrerne som kommer hit har forskjellige politiske standpunkt. Derfor, om de skal ut i krig, vil det være vanskelig for dem å vite om de skyter noen fra sin egen familie, eller sine egne venner, noe de selvsagt ikke ønsker. Syrerne ønsker i aller størst grad å stå samlet mot IS, fremfor å krige mot hverandre. Derfor strider det for mange imot all fornuft å delta i en krig hvor ingen vil vinne. Mange ville også blitt tvunget til å krige for en armè de hater, dersom de ikke flyktet. Se forresten litt på de øverste bildene og fortell meg igjen at alle som kommer er lykkejegere. 



 

"Du bidrar også til at våre barn vil få store problemer og mer å gjøre med disse innavla folkene som ikke hører hjemme i norden, og dette er med på å vanne ut den norske kulturen betraktelig, og samtidig øke spenningen."

Jeg elsker Norge, og jeg elsker norsk kultur. Men hva er det som gjør meg norsk egentlig, Geir? Er det hytta jeg har ved et lite vann oppe i skogen, hvor jeg har tilbrakt hver eneste sommer siden jeg var en liten drittunge? Er det min forkjærlighet til Hellbillies, og at jeg har bedt om at "som ein båt på land" skal spilles i min egen begravelse? Er det den stolte, nasjonalistiske følelsen jeg får i magen da jeg ser venninnene mine i bunad på 17. Mai, selv om jeg ikke en gang har en selv? Er det at jeg som Strømsgodsetsupporter har sett laget spille på 23 forskjellige baner rundt om i landet, og at på bussturen på vei til dem har drukket Aass-øl og ivrig tatt mobilbilder av den flotte naturen vi har her?  For det kan da umulig bare være det at jeg er født her, eller har norske foreldre, som er grunnen? Det har jo ikke jeg gjort noe for å fortjene? 

Jeg elsker også Grevinnen og Hovmesteren. Fra England. Jeg digger Grandiosa, takk til Italia. Jeg elsker tradisjonen rundt julenissen. Fra Tyrkia. Jeg elsker tacofredag! Takk, Mexico. Halloween, vårruller, kebab, Lucia-dagen , valentines day, Donald Duck, Cola, big Mac , Toyota, Vodka og Cognac, alt dette er globaliseringens verk! Så hvorfor er du så redd for at norsk kultur skal vannes ut, når vi har så mange beviser på at nye impulser kan berike den?

 

"Landsforrædere, blir slike som deg kalt, og jeg holder med folk som sier det uten at det skal være rasistisk."

Denne setningen var et skikkelig slag i trynet, Geir. Å være en 19 år gammel kvinnelig landsforræder er ikke så veldig stas. Men veit du hva, jeg er blodfan av ytringsfrihet, og jeg er glad for at du velger å bruke den. Jeg vet ikke helt om jeg er enig i at det ikke er rasistisk å kalle meg, og slike som meg, landsforrædere, da jeg i praksis har null politisk makt, ingenting å si omhandlende hvor mange flyktninger vi skal ha inn i Norge, eller hvor vi skal gjøre av dem hen. 150 av dem havnet i Hvittingfoss, og jeg så en mulighet til å kunne bidra for fellesskapet. "Slike som meg" så og ser det samme. Hvis det gjør oss til en gruppe du generaliserende vil kalle landsforrædere, so be it.

Jeg mente ikke å provosere deg ved å fortelle historien min, Geir. Men jeg angrer ikke på at jeg skrev det jeg skrev eller gjorde det jeg gjorde. Å bli kalt landsforræder av deg er tross alt en minimal pris å betale for alle de gode vennene jeg har fått og alt det fine jeg har fått oppleve. 

Noen ganger føler jeg at budskapet kommer best frem på rim. Avslutningsvis vil jeg derfor servere litt tanker jeg har omhandlende ordet "godhetstyranni", som et ironisk lite spark i ræva til de som elsker å bruke dette merkelige begrepet. Bestemor kalte diktet for god satire da jeg leste det opp for a (Jeg har skrevet det før og jeg skriver det igjen: ARNULF ØVERLAND ER EN N00B LOOOOOOOL). Yhe. 

 

Hun våkner, det er morgen, hun tar på seg sine klær
Hun eier kun en strisekk nå, hun har gitt bort alt som er.
Hun dro sin siste genser over islams store hode
Og ved dét ble hun bekjemper for det onde mot det gode.


Hun spiser grus og småstein nå, dog angrer hun nok ei
På at hun ga bort sine penger til en mann for mørk for deg
"Å elske Norge er en synd", har hun skrevet i sin hånd.
"Velferden skal knebles med min egen dugnadsånd".

Hun elsker IS! Hun har limt sin hijab fast med superlim
Hun ble landssviker idét hun sa god dag til en muslim.
"Kjære selvmordsbomber, har du nok lektyre?

Har du mat og klær, har du lever, blod og nyre?


Hvis ikke kan jeg skaffe det! Så klart vil jeg jo bidra"
Hun tok sin kniv og skar seg opp, og dro ut hele nyra.
Muslimen så forferdet ut, og ropte "nei og nei!"
Hun skrek tilbake "hva er galt? La meg hjelpe deg!


Du kom jo hit på gullstol, du må vel være Gud,
La meg underkue meg Sharialovens bud!
La meg gi deg Norge, jeg er ei nasjonalist,
Jeg er naiv, et rundlurt barn, en gæærn sosialist!


La meg hjernevaskes, la meg kysse dine føtter,
La meg vanære og tråkke på mine egne norske røtter!
Jeg vil at du skal la meg se mitt eget Norge brenne,
Skyt alle de grovsyndige rasistene her hjemme!


Jeg vet jo at muslim og terrorist er synonyme
Det blir i hvert fall skrevet rundt omkring av anonyme.
Men det er jeg som er en desertør, en skam for eget land.
Jeg er bare en forrædersk, blåøyd dum godhetstyrann. "

"Ingen av dem er en gang fra Syria, må du skjønne!
De er kun lykkejegere som oljen vår vil tømme.
De vil aldri integreres, de mangler folkevett!
De skjønner ikke vår kultur, ei heller galt og rett."

Tyrannen peker våpenet tett mot muslimens hode.
"La meg få bevise at det norske folk er gode!
Jeg skal hjelpe deg med alt du måtte trenge bistand til,
Ta mitt hus og ta mitt land, ta meg òg om du vil!


La meg føle terror, angst, voldtekt og tortur.
Kjære, du er stolt muslim, det er jo din natur!
Jeg trenger ikke Norge, lykke, klær og mat og vann
Så lenge jeg får være en muslims godhetstyrann".

Hun tuslet rundt blant hvite menn, ikke redd for livet.
Ikke redd for bomber eller snikskyttere i sivet.
Ikke redd for krig med batonger og granater
Ikke redd for norsk regjerings væpnede soldater.


Men redd var hun allikevel, på Norges trygge gater.
Redd for at de ariske har blitt til de som hater.

 
 

 *Lik Juliafrika på facebook her*

hits