hits

Blogg

JEG ER SEMIFINALIST I ÅRETS GULLPENN!

HEIII!!! <3 

Siden sist har det skjedd mye. Det har blitt ganske mange store forandringer på kort tid, og det har gjort det litt vanskelig for meg å få til å blogge. For det første har jeg blitt singel, og har blitt nødt til å flytte hjem til Hvittingfoss igjen. Det er selvfølgelig en kjip greie å gå gjennom, men det går bedre nå, og jeg har det bra! For det andre har jeg fått meg en ny jobb som jeg akkurat har begynt i, og som jeg tror jeg kommer til å trives veldig godt i. For det tredje har alt dette vært midt oppe i eksamensperioden, men nå er den også overstått, og det er seff forbanna digg! Det har gått greit til tross for min massive kjærlighet til prokrastinasjon, og jeg er egentlig ganske on track og klar for juleferie. Men alt det der kan vi skrives om seinere. 

FOR ASSÅ. Det jeg vil snakke om nå, er BARE DeT SjUkEsTe GrEIeNE!! Det er sjukere enn at noen typer blekkspruter formerer seg ved å rive av seg penisen sin og kaste den til hunnblekkspruten så hun kan klare seg sjæl: 

JEG ER SEMIFINALIST I ÅRETS GULLPENN!!! 

Jeg kom faktisk over den lista ved en tilfeldighet på feeden min, uten å egentlig ane noe om at dette var noe som skulle slippes nå. Så jeg bladde meg nedover da, kikka på navnene og ante fred og ingen fare lizzzzzom, helt til jeg kommer ned til kategorien "Årets Gullpenn", og ser mitt eget navn. HAHAHA WHAT? 

Det er selvfølgelig en fair sjans for at det hele er en skrivefeil, men fytti, jeg er MEGASTOLT, glad og ydmyk, for det betyr at det er flere enn mamma og bestemor som faktisk har stemt på meg. Og DET er så SJUKT. 

Og fytti, for et selskap jeg er i???? De som er nominert i Årets gullpenn i tillegg til meg er Tusvik & Tønne, Pappahjerte, Supporterfrue, Kristin Gjelsvik, Gisle Agledahl, June Holm, Snillegucci, Anette Marie Antonsen, og Ulrikke Falch, samtlige av dem helt fantastiske folk og influencere, og folk jeg ser opp til. Jeg har jo såpass med selvinnsikt at jeg skjønner at det blir vanskelig å skulle slå ut noen av disse folka, men når jeg først er på lista (som jeg kommer til å leve LENGE på i seg sjæl), så må jeg jo nesten gjøre som de store gjør: nemlig å bare sånn helt subtilt fortelle dere fantastiske folka som gidder å henge her inne til tross for all røringa mi, at dersom dere mener at jeg fortjener det, så kan dere stemme på meg her.  Bla deg ned blant kategoriene, og når du finner Årets Gullpenn, så finner du navnet mitt under der. Du finner selvsagt også alle de andre navnene, og ettersom samtlige av dem har utmerka seg, gjort det dritbra og på generell basis bare er helt forbanna bra mennesker, så lover jeg å ikke bli fornærma i det hele tatt dersom du velger å stemme på èn av dem. Du kan stemme èn gang hver tolvte time frem til 

 

Dere har vært med meg på noen av de kuleste tinga jeg noen gang har opplevd, og dere har vært der gjennom det absolutt jævligste. Dere har vært så fantastisk fine gjennom alt det der. Jeg har fått så mye støtte og gode ord fra dere, og det har betydd, og betyr fortsatt veldig mye for meg å vite at jeg "ikke er aleine". Så nå vil jeg egentlig bare takke masse masse for dèt, for deres egne historier som dere har delt med meg, for hver eneste kommentar og for at dere er så forbanna kule og morsomme og rare og fine. 

Asså, nå veit ikke jeg normen rundt det å bli semifinalist i en Vixen-kategori, kanskje det er teit å bli så ivrig og rørt og sippete, men herregud...det var gøy, synes jeg. Tusen takk. <3 

Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

"HÆ, står det JULIA Friberg?? Nei nå asså Jull, nå må du på med brillene dine vesla"

 

 

 

JEG SPISER ZOMBIER TIL FROKOST

I dag er jeg herved på dag to av restartet slankeprosjekt (lurer på hvor mange ganger jeg har skrevet en lignende setning her på bloggen, det er i alle fall ikke få. -_- ), og jeg har starta dagen med en forferdelig bolle med havregrøt: 

 

Her ser dere altså hvordan jeg, som den sadisten jeg er, har strødd en haug med zombiedruer og deres syltetøyblod over grøten min, for så å plassere tre levende druer i midten. Det blir omtrent som den ene scenen i Løvenes Konge hvor de er på den elefantkirkegården, eller som ca hver eneste scene i The Walking Dead. Det blir vel en slags form for kunst, om du vil. En horribel historie utspiller seg på denne grøten, som på toppen av det hele er laget i mikrobølgeovn, noe jeg er ganske sikker på at er ulovlig i enkelte miljøer. 

Planen i dag er å straks reise en tur i stallen, før kvelden skal tilbringes med onsdagens episode av Farmen, menssmerter, laks på spinatseng og Skjegg (som forresten ikke har skjegg lenger :((((( ).  

Jeg har btw en del problemer med å komme meg opp på hestene jeg rir i den stallen, da jeg er stiv som en stokk og de er relativt høye. Noen som har noen sjuke yogatips for å få plassert den forbanna andeplattfoten min i den forbanna stigbøylen uten å stå på en krakk etterhvert eller? Det hadde i så fall vært magisk. <333333333333333333

Vi blogges! B-) 

Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

ÆÆÆSJ!!!

Hei bloggis! Nå sitter jeg hjemme i senga mi hos mamma og ser omtrent sånn her ut: 

 

Jeg har to eksamener om en uke, og sitter altså her i senga og skal prøve å lese litt til dem. Det er selvfølgelig helt morbid og horribelt kjedelig, men sånn skal visst pensum være, har jeg hørt. 

In other news, så har jeg SWAP-deal hos Telenor og lurer veldig på hva slags mobil jeg skal swappe til nå. Trenger en med litt bedre kamera som dere ser, så jeg vurderer å gå over til Samsung til tross for å alltid ha vært en stødig Apple-gurl. Men røske meg tell, IPhone x har jeg ikke råd til i detta livet i alle fall, og dermed må de tøffe valga rett og slett taes. 

Ellers i dag så har jeg *trommevirvel* bært ved. Og når jeg endelig oppdaga at vi faktisk hadde en fungerende trillebår, så begynte jeg å trille ved istedet. Det var ålreit etter å ha båret ca ørten IKEA-bager fulle av ved fra garasjen til trammen på huset vårt, og dratt på meg kink i både nakke og armer og rygg og alt mulig. 

Hvis du ikke har gjetta det allerede så er livet mitt forferdelig innholdsrikt for tida. Lols.

Det var different times da jeg skrev dagbok for 10 år siden ass! Fant den igjen i dag og kikket litt i den, og innser at jeg var ganske så opptatt med både ditt og datt faktisk. Da hadde jeg masse å gjøre, samt mange sterke meninger, blant annet om det å ha kjæreste: 

...Men til tross for at jeg skrev det der i dagboka mi hadde jeg nok en liten crush på et par brukere på Hundeparken (Google it hvis den referansen er for snever, noe den mest sannsynlig er nå til dags). 

Følg med i neste, nervepirrende episode av "Julia gjør alt hun kan for å slippe å lese til eksamen" <3 

Vi blogges! 

Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

DU HAR FAEN IKKE ANGST, DIN JÆVLA DRAMAQUEEN

Jeg ser det hver eneste gang en blogger uttaler seg om egen psykisk helse, eller noen andre offentlige personer nevner ordet "angst", "depresjon" eller andre ting de deler at de har slitt med. 

Hver eneste gang kommer den samme kommentaren. Den selvutnevnte overordnede, som uoppfordret bestemmer hvorvidt personen som bruker disse ordene er berettiget å bruke dem. Store bloggere har i hvert fall ikke rett til å bruke dem, for de tjener sjukt mye cash og har en chill hverdag, ergo kan de aldri verden slite eller ha slitt med angst eller depresjon. Andre offentlige personer, og egentlig bare alle andre personer enn Berettigeren sjæl, har ikke PEILING på hvordan det er å ha angst, for det er det bare Berettigeren som veit. Det er så jævla typisk.

"DU?? ANGST?? Du som har en jobb du tjener godt på og kan stå opp når du vil?? Jeg er så forferdelig lei av at alle dere oppmerksomhetssyke drittungene slenger rundt dere med diagnoser, for JEG veit hvordan det er å ha angst, for JEG har opplevd det, det, og det, og det er mye verre enn hva DU har opplevd, og du er bare ute etter klikk!!" 

Jeg blir lei meg, og jeg føler med disse menneskene som skriver om hva de har opplevd. Men den fiendtlige, skeptiske holdningen og de grunnløse anklagene gjør det jo litt vanskeligere å skulle strekke frem en hånd. Jeg kjenner igjen følelsen av at ingen forstår hvordan du har det, og jeg regner vel kanskje med at det er der disse anklagene stammer fra mange ganger, men selv om ingen kan vite akkurat hvordan du har det, så vil de aller fleste allikevel i hvert fall prøve å forstå. Men hvis du vil at andre skal prøve å forstå, må du nesten være åpen for å prøve det selv.

.Jeg skjønner også frustrasjonen rundt folk som kaster rundt seg med de orda. Jeg har kjent på den selv, ganske ofte. De som får angst av ditt og angst av datt, de som blir deprimerte når favoritten deres går ut av Farmen også videre. Det er ikke greit i det hele tatt. 

Men når en offentlig person faktisk forsøker å dele litt livserfaring, forteller om hvordan ting har vært eller er, og har mot nok til å faktisk innrømme at livet ikke har vært bare chill og digg for dem heller - DA kan du ta den forbanna pekefingeren du så kunnskapsløst retter mot dem og bruke den som rasstapp istedet. Fy faen så jævla provoserende det der er. 

Det er så forbanna lite man gidder å lære seg om folk før man dømmer dem. Det skal så sjukt lite til - og jeg er så drittlei av å se det. Er det èn ting som er klinkende klart omhandlende livet, så er det at alle lever sitt eget, og i hvert eneste liv skjer det før eller siden ting som er jævla dritt. Dritten er ujevnt fordelt, og det takles forskjellig - fordi mennesker er forskjellig. Og at det forsatt er så vanskelig å innse etter 200 000 år med Homo Sapiens på jorda, det synes jeg er sjukt. 

 Vi må kjøre litt strykejern på den konstant skeptiske sinnarynka vår, og møte folk som deler vanskelige aspekter ved livet sitt med det vi hadde ønska å bli møtt med sjæl; litt forståelse, litt aksept og kanskje til og med litt lettelse over at vi i alle fall ikke er aleine om å synes at livet er vanskelig noen ganger. For vi er jo tross alt i detta sammen, og det å gjøre det litt lettere for hverandre å være her på denne forskrudde, merkelige jorda har vel de aller fleste av oss litt godt av. 

Man ser ikke hva en person har vært gjennom på klesstilen, håret eller kroppsfasongen deres. Man kan heller ikke alltid se det på en blogg. 

Og en ting til; Dersom bloggere som skriver om dette kun hadde vært opptatt av klikk, så er det ganske mange andre temaer som (dessverre) leser MYE bedre enn psykisk helse. 

Hvis du har behov for å snakke med noen, kan du ringe Hjelpetelefonen på 116 123 når som helst på døgnet. Bruk de rundt deg til å lufte de tunge tankene, og husk at du er dritbra, og at ting blir bedre til slutt. 

Vi blogges. 

 

Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

NORGES MEST KLØNETE BLOGGER

For et par dager siden skulle jeg være med noen venninner på et treningssenter. Det var sånn ca 100 år siden sist jeg hadde satt fot på et sånt sted, og jeg var litt bekymra for hvordan det her skulle gå. Planen var å ta en skikkelig styrkeøkt med fokus på rumpe og lår, og det er noe jeg rett og slett må innrømme at jeg aldri har prøvd før, utover et par faila prøvesquats foran speilet på badet hjemme. Men, jeg var ved godt mot, hadde funnet fram et par gamle innesko i et nummer for lite samt ei pepsi max-flaske og fylt den med vann. Så, jeg følte meg egentlig ganske klar. Rutinert gym-goer liksom. 

Det første jeg ser når jeg entrer senteret er fire damer, alle en del sprekere enn meg selvfølgelig, på hver sin tredemølle. Jeg kjenner motet mitt sakte forsvinne ut av de rødmende kinna mine når jeg virkelig innser hva jeg har begitt meg ut på, men jeg hilser på venninnene mine og setter kurs mot den femte og siste tredemølla. 

Detta går bra, Julia. Du er her i alle fall! Du får prøve så godt du kan, så klarer du deg sikkert fint. Blås i om valkene dine hopper litt hit og dit når du går på den mølla, folk er opptatt med seg sjæl. Det er sikkert ingen som kommer til å tenke over hvordan du ser ut på mølla, bare slapp av og gjør lite ut av deg så legger ikke noen andre merke til verken deg eller valkene dine, Julia, det går br- *DUNK*  oisann der hang det en tørkerull på veggen som jeg selvfølgelig måtte stange huet mitt inn i. Nå legger i alle fall ingen merke til om jeg blir rød av å løpe  på mølla, for nå er allerede hele trynet ditt et eneste lysende rødt Pink Lady-eple. Men det gjorde i alle fall ikke noe vondt da. Sånn fysisk sett. 

Etter tørkerull-ulykkens etterdrønninger bestående av latterkrampe blant damene på mølla og mine egne forsiktige, skamfulle skritt bort til min egen tredemølle, vandret jeg flausa av meg i 6,6 km i timen. Mens jeg tusla i vei bestemte jeg meg for å spørre legen min om han kunne sjekke sidesynet mitt litt skikkelig (for det er ikke første gangen jeg går rett på ting som står i min vei for å si det sånn), og for det andre å spørre èn gang til om det finnes en måte å operere bort rødming på. Jeg spurte nemlig ganske ofte om det når jeg var yngre. 

Etter ca 6 minutters oppvarming var de andre jentene klare for styrke, og jeg gikk av mølla for å bli med dem. Akkurat styrketreninga klarte jeg i alle fall uten å skade verken meg selv eller andre, noe jeg var veldig fornøyd med til tross for at jeg greide ca halvparten så mange rep som alle de andre der. Men det går bra. 

Da alle øvelsene endelig var gjennomført var jeg så sliten og støl at jeg vurderte å ringe en hjemmesykepleier for å hjelpe meg med å ta på meg skoa igjen. Lite visste jeg om hva som ventet meg de to NESTE dagene, for å si det sånn. Skal jeg noen gang prøve styrketrening igjen så får det bli etter at jeg har skaffa meg et hus hvor alle vesentlige rom er på ett plan altså, for den trappa her hjemme ble virkelig min største fiende og mitt verste mareritt.

Så, moralen i denne historien er vel egentlig mest at man må passe seg for tørkeruller, og at man bør trene styrke litt oftere enn det jeg gjør så man slipper å installere stolheis opp trappa til de støle dagene. Så, lykke til med det. 

Vi blogges! 

Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

 

 

 

10 KOSTYMER DU MÅ UNNGÅ I KVELD FOR Å IKKE KRENKE NOEN

I dag er dagen. Den store, fantastiske kostyme- og godteridagen, dagen som ungene dine sannsynligvis har gleda seg masse til de siste ukene, og som er det eneste de snakker om på skolen i dag. Hvem som tror de får mest godteri, hvor det ikke er lurt å ringe på, og ikke minst; hva de skal kle seg ut som. Enten de skal knask-eller-knepe, møte noen få venner eller skal på en stor fest. Hva eller hvem skal de være på halloween?

Vi har skjønt at det kanskje ikke er så lurt å velge Pochahontas i år. Det er også litt politiske gnisninger rundt det gå utkledd som Moana eller Elsa, så dersom du vil unngå opphetede debatter med naboen ved postkassa imorgen ettermiddag rundt hva ungene dine gikk kledd som, eller vil unngå dårlig stemning på festen i kveld, så bør du kanskje unngå Disney-prinsesser i det hele tatt denne gangen. Hvorvidt det er "riktig" eller "feil" er ikke jeg den rette personen til å svare på, men det fikk meg til å tenke på en del andre kostymer som muligens også kan sees på som krenkende, og som vi bør snakke litt rundt. Bare for å adressere hva som er greit og ikke greit, ikke sant, for mange ganger kan dette være ganske forvirrende. 

1: Sexy sykepleiere. Sykepleiere tar ikke utdannelse i å være sexy. De tar utdannelse i å redde liv, folkens. Så å kle seg ut som en sexy sykepleier er ikke bare et slag i trynet for feminismen, det er også i høyeste grad krenkelse av et veldig nobelt yrke. Også er det dessuten ganske horete. #feminist #SupportWomen #LetWomenDoWhatTheyWant #EcxeptDressingLikeSlutsOfc 

Listening Hearth With A Stethoscope
Licensed from: MilanMarkovic78 / yayimages.com

 

2: Sexy *Insert hvilket som helst yrke egentlig*: Bare ikke prøv å gjøre ting sexy. Sexy advokat? Sexy rørlegger? Sexy kassadame på Kiwi? Som sagt; ikke gjør narr av noble yrker. Det er krenkende. Fordi det bare ER det!! 

3: Hekser. Fra rundt 1420 til ca 1750 var det historiske fenomenet "hekseprosessene" i full sving rundt omkring i Europa. Angivelige hekser ble brent på bålet, som straff for sine forbrytelser innen trolldom. At heks har blitt en så vanlig ting å være på halloween, når det åpenbart er krenkelse av alle som ble brent på bålet, men også av de stakkarene som åpner dørene i kveld med forfedre som ble dømt for hekseri, og som må stirre disse nymotens heksebarna i øynene, det synes jeg er forferdelig. 

Halloween witch
Licensed from: MilanMarkovic78 / yayimages.com

 

4: Spøkelser. Mange mener at det fortsatt oppholder seg gjenferd i husene deres. Skal vi virkelig gjøre så narr av deres frykt at vi skadefro banker på dørene deres og rekker frem hendene etter godteri fra under et hvitt laken? Det er ganske stygt gjort. 

5: Dracula. Dette er jo bare et hån mot alle som er blodfattige. Eller bleike. 

6: Jeger. Det gikk forøvrig jeg som i år. Dum som jeg var tenkte jeg ikke på at dette krenker jo ca alle veganere i hele verden. For veganere, ganske likt alle andre, eier jo ikke humor og mener at halloween i all hovedsak er politisk og i bunn og grunn er en høytid for å stille demonstrere alt som er galt med verden med kostymet sitt. 

Hunter
Licensed from: dnsphotography / yayimages.com

 

7: Mumie: Hallo? Tenk om du skulle passere en Egypter som tror du har stått opp fra de døde og fulgt etter han helt fra pyramidene i Giza? Se for deg hvor forbanna og krenket han føler seg når han oppdager at det bare er en kid som har kledd seg ut? Ikke greit. 

8: Lik: Hvis du på død og liv MÅ kle deg ut som et lik, så dropp i alle fall å tigge godis hos begravelsesagentene i bygda. Det er faktisk ikke alle som liker å ta med seg jobben hjem. 

9: Pirater: Her vil jeg bare nevne at piratvirksomhet ved Somalia har vært en trussel mot internasjonal skipsfart siden starten på borgerkrigen i Somalia tidlig på 1990-tallet. Ergo: kle deg ut som Captain Jack Sparrow, krenk internasjonal skipsfart. Det er ikke greit. 

Observant piratic captain
Licensed from: Novic / yayimages.com

 

10: Emojis: Det er veldig populært med emojikostymer i nettbutikkene om dagen, og jeg vil bare at vi skal tenke et lite minutt på alle dem som ikke har de kuleste og fineste emojiene, aka eiere av androidmobiler. Jeg synes faktisk ikke det er greit å krenke dem på den måten der, til tross for at de ikke har vett på å kjøpe seg Apple-produkter som alle andre. Men men. 

 

Så. Hvis du greier å unngå alle disse kostymene, så er det kanskje håp for deg i kveld. Jeg ønsker i alle fall dere alle en nydelig, godisfylt og krenkefri halloween. 

Vi blogges! 

Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

 

 

KJENNER DU DEG IGJEN? DA ER DU ALTFOR KONFLIKTSKY

Her om dagen var jeg en tur på elkjøp. En kompis av meg skulle kjøpe seg en ny telefon, og jeg hang med som et småtrøtt lemen og surra litt rundt omkring i butikken mens kompisen min ordna med sitt. Jeg lurka litt rundt og kikka i hyllene, før jeg plutselig hørte en lys, vennlig stemme rettet mot meg. "Hei! Jeg er her i butikken i dag for å promotere de nye fitbit-klokkene! Har du lyst til å bli med meg bort til standen min for å kikke litt?" 

Jeg kikka opp, og jeg er ganske sikker på at jeg smilte på utsiden. Innvendig, derimot, formet det seg en massiv, mørk klump i magen. 

Nei. Nei takk, jeg vil ikke bli med bort til standen din. Jeg vil bare stå her og halvveis kikke ned i mobilen min, halvveis sjekke prisen på forskjellige droner jeg kunne tenkt meg å spionere på naboene mine med. Jeg vil heller kikke på ti tusen altfor dyre droner aleine enn å kikke på fitbit-klokker sammen med deg. Jeg ville heller sona på Alcatraz for krigsforræderi. Jeg vil ikke se på den fitbit-klokka sammen med deg, for jeg kommer ikke til å kjøpe den bare fordi du sier at den er bra. Jeg har lyst på en fitbit-klokke, men i denne månedens budsjett finnes det ikke en fitbit-klokke-post. Samtidig virker du som en så utrolig hyggelig jente som jeg ikke har lyst til å skuffe. Jeg ville kjøpt månen av deg jeg, altså, for å gjøre deg glad. Men dette ender kun i fortvilelse, og det veit vi begge to. 

"Ja, gjerne det!" Sa jeg. Preget av nederlag fulgte jeg etter henne ned til standen hennes. Føkk. Føkk føkk føkk føkk føkk hva gjør jeg nå jeg vil ikke kjøpe fitbit men jeg føler vi halvveis allerede har inngått en deal her oh mai gådd hvorfor kan jeg ikke bare si akkurat det jeg mener, jeg er helt håpløs, jeg kommer til å selge sjela mi en vakker dag bare for å slippe konfrontasjon, det er jeg sikker på. 

Den hyggelige damen la i vei om fitbit-klokkene. Noen av dem var veldig dyre, andre var litt billigere. Èn av dem fungerte som en smartklokke i tillegg til fitbit-funksjonene, men "den var jo ganske dyr, så hvis man var i det stadiet at man akkurat hadde begynt å trene så ville det kanskje lønne seg å kjøpe en av de litt billigere". Ja, pjuh, ok. Vi har blitt enige om at den dyreste er for dyr. Dodged a bullet der. Nå må jeg bare finne en måte å rettferdiggjøre at også den billigste er for dyr. FØKK DETTA HER HVORFOR ER JEG SÅ INSANELY KONFLIKTSKY?? 

"De ser veldig bra ut! Jeg har faktisk ønska meg en fitbit til jul", svarer jeg da den hyggelige salgsdamen jeg vil kjøpe månen til i gave spurte om hva jeg synes. Bra Julia, det var en fin måte å sno seg unna på. Blir jo teit å kjøpe en fitbit nå hvis du får en til jul. Fullstendig ute av min kontroll, ergo kan hun ikke bli sint og skuffet over meg. Selv om det ikke er sant da. Jeg ønska meg jo GoPro Kamera og nye sokker, jeg. Men det vet jo ikke hun, hun skal jo ikke feire jul sammen med oss. Kanskje jeg burde be henne på julaften som kompensasjon for å ikke kjøpe Fitbit, eller, blir det teit? Ja, det blir teit. Da skjønner hun jo at jeg ikke er noe annet enn en hjerteløs lystløgner når vi skal åpne pakkene og det ikke ligger noen Fitbit under treet. Vent, nå snakker hun igjen. Det minste du kan gjøre er å følge med på det hun sier, Julia. Skjerpings. 

"...og den har dessuten pulsmåler under klokka, så du slipper å bruke pulsbelte også", smiler den hyggelige damen. Magen min vrir seg i smerte. Nå kommer det. Nå må dette avvikles. Nå må jeg bare få det overstått. Skuff henne, Julia. Ødelegg drømmene hennes. Gjør dette til verdens kjipeste dag på jobben for henne. Fortell at du ikke skal kjøpe Fitbit. Gjør det. Du klarer det! 

"Ja, som sagt, så ser det veldig bra ut altså! Skal absolutt minne folk på at jeg ønsker meg den til jul", smiler jeg så hyggelig og mild jeg bare greier. "Men da kan jeg dessverre ikke kjøpe den akkurat nå. Men nå er kompisen min ferdig så da får jeg nesten gå jeg! Tusen takk for info, ha en fin dag!" 

Den hyggelige damen smiler tilbake til meg. "Det er helt i orden! Ha en fin dag!". 

...Helt i orden? Wtf? Ja vel. Så hun ga fullstendig faen ja. Drit i meg liksom. Samma for henne om jeg kjøper Fitbit eller ikke liksom. Greit det. Ok. Blir ikke noe måne på deg i hvert fall. 

Jeg greide å ikke kjøpe Fitbit denne gangen. Til alle dere andre som er like konfliktsky som meg; 
lykke til.

Vi blogges!

Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

*Skal sitte her på denne planken resten av livet for å unngå noen form for konflikt*

BLI VELSIGNET AV GUD FOR 50 000 KR!

 

Står det ikke i bibelen et sted at grådighet er en synd? 

Visjon Norge presenterte nylig en liste over priser på forskjellige velsignelser. For 1500 eller 3500 kr, får du èn type velsignelse. Hvis du gir 10 000 kr, får du "Isaks velsignelse". Men hvis du virkelig slår på stortromma og punger ut med 50 000 kr, så får du selveste "Peters velsignelse" over livet ditt. 

Jeg blir så forbanna provosert når jeg ser det her. Jeg veit akkurat like lite som alle andre rundt hvor vi kom fra og hvor vi havner etter at vi dør, men konseptet rundt at det er en Høyere makt som belønner deg med et lykkelig liv hvis du betaler inn 50 000 kr til en norsk TV-kanal, det velger jeg å ikke tro på. Jeg håper virkelig at meninga med livet ikke er så grunn og morbid. 

Jeg skal ikke komme her og prøve å bestemme hva du skal bruke pengene dine på, og jeg vil heller ikke prøve å bestemme hva du skal tro på. Men jeg tror i alle fall at det å sende "god energi" ut i universet. samfunnet, ut blant folk eller hvordan man nå enn vil putte det, er en bedre investering i et godt liv, både i nuet og i framtida, enn å finansiere Visjon Norge i bytte mot en velsignelse. 

Hva med å for eksempel gi de pengene til en veldedig organisasjon hvor du stoler på at alle midlene kommer frem, og at de kommer til nytte for noen som virkelig trenger det? Hvis du mener at Visjon Norge er en slik organisasjon, så er jo det opp til deg. Bare husk igjen at de synes du skal betale for at Gud skal gi deg lykke og velstand. Og det strider vel litt imot det Kristendommen handler om hos begge parter, gjør det ikke det? 

Kan anbefale å donere til for eksempel Kreftforeningen. 

Eller, hva med å bruke pengene på en ferie for deg og en du er glad i? Opplev en annen kultur. Mat sjela di. Gjør noe spennende, lærerikt, avslappende og fint. 

Jeg synes bare hele dette opplegget er så utrolig mørkt. Jeg håper selvsagt at alle dere som betaler oppnår det dere ønsker ved det, men aller helst håper jeg at dere lar være. Hvis det finnes en Gud så håper jeg i alle fall at det er de gode egenskapene dine han vil se, og ikke pengene dine. 

 

Vi blogges. 

Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

BLOGGMØTE, ULTRAFIOLETT DASS OG FEIL BUSS

Nå har det blitt kvelden her, og selv om klokka bare er sju, så begynner jeg å bli rimelig klar for å legge meg. Sånn blir det nemlig når man velger å bli pensjonist mentalt i en alder av 21. Men jeg var jo oppe klokka 05:00 i dag da, for å rekke det bloggmøtet i Oslo jeg nevnte her tidligere!

Dette var et møte mellom oss Side2-bloggerne og Egmont, hvor de informerte oss litt om hvordan ting kom til å bli nå når de har kjøpt opp Nettavisen. Det var veldig interessant og spennende, så jeg håper det blir C00L å samarbeide med dem! Også var det jo seff veldig stas for meg, ca den minste bloggeren i rommet, å få hilse på alle de store. Jeg følte meg jo litt teit der jeg satt med fullstendig hårkrise under lua mi samt et litt halvveis gjennomført mascaradrag på vippene grunnet dårlig tid og lite tilstedeværende viljestyrke rundt det å la være å slumre på morgenen, blant alle disse spotless, flotte, fine folka, men det gikk bra. 

Business-Jull

Jeg var i Oslo et par timer før dette møtet begynte, i håp om at jeg skulle få litt god tid. Jeg var innom doen på Oslo S en liten tur, som jeg betalte 20 KRONER for å få lov til å tisse i, så det var jo en eksklusiv treat jeg unna meg da kan du si. Inni der er det ultrafiolett lys i hver bås, sånn at jeg ikke kan se blodårene mine. Det var ålreit. Raveparty, Oslo S, 20 kr, join a.

Etter å ha tissa vandret jeg avgårde. Ut av Oslo S, og ned der hvor trikkene går. Jeg hadde bestemt meg for hva slags rute jeg skulle gå for, og følte meg trygg på at jeg ville være fremme ved Egmonthuset ca halv ti. 

Men. 

Av en eller annen grunn hadde jeg fått for meg at majorstuen var det samme som Nydalen. Derfor satte jeg meg først på en buss (for trikk) oppover mot majorstuen. Etter hvert gikk det jo opp for meg at dette ikke var tilfelle, så da var det bare å kaste seg av bussen, Google mapse meg frem til hvor nærmeste buss til nydalen gikk fra, løpe dit, vente på ny buss, hive seg på, for så endelig å ankomme Egmonthuset sånn ca 10:01. Heldigvis hadde de ikke begynt enda da, så PJUH! 

Jeg lurer på om jeg noen gang kommer til å rekke skolen når jeg begynner i Oslo neste år. Jeg glemte til og med å knyte skoa mine i dag. 

Vi blogges! 

Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

BLOND OG URBAN

Klokka er i skrivende stund 06:47, og jeg sitter på toget på vei til Oslo. Jeg har Kenny Chesney på øret, en rosa bukse på beina og øyelokk som nesten ikke greier å holde seg oppe. 

In other news, så greide jeg å farge håret blondt i går!! 

Oooooog grunnen til at jeg har på meg lue er at det ble helt jævlig. Neida. Joda. Litt. Det er fortsatt en del oransje flekker og bittelitt lilla rundt omkring, dessuten datt det av en fair amount of tupper i prosessen. Men, det som er bra med det er at håret ble så kort at det nesten kun er extensionsene som synes når jeg har på meg denne lua, så det er jo en Pro på Pros & Cons-lista. 

Etter et møte i Oslo skal jeg møte vennen min Oddis <3 Det er lenge siden jeg har vært i byen nå, og det merker jeg at jeg kanskje ikke har så godt av. Jeg blir mer bondsk for hver dag som går, og snart veit jeg ikke forskjell på kaffe latte og mjælk rett fra kua, si. Derfor er det bra for meg med litt urbane impulser innimellom, så jeg ikke ender opp i et tømmerhus langt inne i skogen et sted med fire timer med spark til nærmeste butikk, og seks pinnsvin og et ekorn som selskap. Selv om jeg selvsagt ikke dømmer folk som velger den livsstilen der altså. Det høres jo egentlig helt topp ut. 

 

Vi blogges! 

Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

JENTA UTEN PORNOFITTA

Valker: still there. Varierende størrelse grunnet gjentatt/kronisk jojo-slanking. Min strammeste kjole var stram for 10 kilo siden også. Stressa.

Hår: knusktørt. Har dessuten en ganske udefinerbar, blass, merkelig lillarød tone. Prøvde å gå fra svart til blondt, ble oransje, frisøren foreslår lilla. Lilla it is. Moses trenger ingen magisk gudestokk for å splitte mine tupper og føre hebreerne mellom dem, nei. Already done. Np mate.

Vipper: satte på vippeextensions for en tid siden, slik ekte bloggere gjerne gjør. Ønsker som kjent å være en av dem. Samtlige av disse vippene har nå falt av, og dratt med seg en del av de ekte også. Fint det, å være tilnærmet vippeløs. Flott.

Bryn: lyse/gjennomsiktige. Kan såvidt skimtes på solfylte dager om vinkelen undertegnede står i tillater dette. Det gjør den sjelden. Sminker de på, minner meg selv på at de skal være søstre, ikke tvillinger. Resultatet ender ofte opp ganske mange ledd lenger ut i familien.

Lepper: oppsprukne. Ikke like ille som på vinteren, dog ille nok til at leppestiften legger seg som sparkel i sprekkene. Lite tiltalende. Skylder på hvitløksånde for å slippe å kysse folk, da jeg nødig vil rispe også deres lepper til blods. Liker ikke hvitløk.

Slufse: rødmussen etter barbering. Dog myk som en fjærpute. Tilsynelatende designet spesielt for å skape camel toe i hver eneste bukse jeg eier. En genfeil (?) jeg må leve med til evig tid som besudler min mulighet til å slavisk følge det moderne motebildet. Ei heller noen såkalt "pornofitte", da det henger og slenger litt greier rundt omkring. Trodde det var vanlig helt til jeg hørte at folk begynte å operere seg for det. Tror fortsatt det er vanlig. 

Albuer: hvorfor blir huden så fort gammel her? Er mer rynkete på albuene mine enn Harald Hårfagre hadde vært i trynet om han fortsatt hadde levd den dag i dag.

Strekkmerker: Finnes rundt omkring på udefinerbare steder på min kropp. Visste faktisk ikke at det heller var noe å skamme seg over, før internett fortalte meg det. Lurer på hvordan man kun får strekkmerker tvers over øyet slik som Scar i Løvenes konge har.

Føtter: kan umulig være noe prakteksemplar for en fotfetisjist. Rare tær. Plattfot. Hard hud på hælen. Gnagsår på lilletåa.

Negler: ujevn lengde, ulakkert, dog sunne og friske. Drikker mye melk. Hørt at det er bra for dem.

Pupper: OK. Redd de blir flate som tunger om jeg slanker meg. Dette er dog ingen akutt sak. For glad i sjokkis. 

Rumpe: mer firkanta enn rund. Hovedbruksområde: sitting. Minner om en saccosekk anskaffet på loppemarked på 80-tallet. Dog brukelig på sitt felt. Hovedproblemet: ser ofte ikke hva som er foran og hva som er bak. 

Konklusjon: Ganske fornøyd egentlig. God standard til tross for oppussingspotensiale, si. Holder på å gå ned noen kilo, utover det er jeg glad jeg ikke ser ut som alle andre. 

Det er så mye stress og press rundt kropp om dagen at jeg synes det er litt vanskelig å skulle følge med på hva man skal skamme seg over denne uka. Jeg føler at jeg lever litt på siden av alt det der, da jeg ikke helt greier å la det gå innover meg på en måte som gjør at jeg griner over strekkmerkene mine. Men jeg skal jobbe med saken altså. Det er jo tross alt ganske viktige greier. Å ha en kropp fri for strekkmerker er ca 80% av alle mine ambisjoner og drømmer, og bør taes på største alvor her i denne forstrukne verden. De siste 20% er drømmen om pornofitta. For Gud forby at JEG ikke svarer til fitteforventningene til personen jeg velger å ligge med på bakgrunn av den personens pornopreferanser. 

Plis a. SLUTT. 

De som er veltrent og fronter den biten får kjeft for at de gjør det. De som velger å operere seg får kjeft fordi de gjør det. De som har liten kropp får kjeft fordi de har det, og de som har store kropper får kjeft fordi de har det. Så der ser du; idealkroppen finnes ikke. Vi må begynne å snakke hverandre opp istedenfor ned, og innse at litt av alt er sånn det er, og sånn det bør være. Man må jobbe for å holde seg sunn og frisk, og utover det så er jo vitterlig det viktigste at folk er fornøyd og har det bra. Vi må få slutt på at folk legger seg under kniven fordi andre får dem til å føle seg utilstrekkelig. Det er helt normalt å bare være helt normal. Og normal kan bety alt mulig. En normal kropp er ikke en fitnesskropp, en stor kropp, en liten kropp, en lubben kropp, en høy kropp eller en lav kropp. Det er alle de nevnte, og alle andre kropper. Det er bare en kropp. Men nå har jeg skrevet ordet "kropp" så mange ganger at ordet begynner å høres rart ut i huet mitt, så da gir jeg meg her. 

Vi blogges.

Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

 

DISSE TINGENE GOOGLER BLOGGERE MEST

Hei bloggis!

Har du noen gang lurt på hva vi bloggere googler mest? Eller tror du vi bare bruker internett til å lire av oss svada og å shoppe på Nelly? Åh neida du. Vi er flinke til å tilegne oss kunnskap som er viktig for yrket vårt! Nå skal jeg avsløre litt av det i hvert fall jeg har googla mye etter at jeg begynte å blogge, og en del av det tror jeg mange andre bloggere også lurer mye på.

1: "Hvordan få kjæresten interessert i fotografi"

Et evig stress med outfits og infits og misfits både utendørs, innendørs og overalt ellers, det krever tålmodighet. Om bloggeres bedre halvdel i hvert fall blir litt interessert i foto så blir det kanskje LITT lettere å spørre, i hvert fall. Jeg har googla det sjæl, men jeg har ikke fått så mye ut av det. Skjegg sukker fortsatt tungt men samtykkende idèt jeg overrekker kameraet. 

2: "Hvordan finne sin mest fotogene vinkel"

Dette har jeg prøvd å finne ut av sjæl, kun for å oppdage at jeg ikke har noen fotogen vinkel. Jeg ser kanskje litt mindre ut som et misfarga hespetre i ca 147 grader nord tror jeg. Mhm. Jepp. 

Her er jeg fra det jeg kaller 147 grader nord, rett etter å ha googlet "er det lurt å vise hud, ha dobbelthake og fremstå som handy samtidig i et og samme blogginnlegg". Fikk ikke noe konkret svar, så jeg tok en råsjans. 

3: "Hvordan skriver man alikevel/likevel/allikevel/like vell)"

Herregud jeg googla detta mange ganger før det satt ass. Det riktige er forresten både allikevel og likevel. tror jeg. Jeg gjengir kun det google har fortalt, jeg har ingen master på feltet. 

4: "Tips til hva jeg kan blogge om" 

Skrivesperra sitter i deg som en sulten blodigle som bare suger alle livskraften ut av deg og gjør at du er i ferd med å gi opp hele bloggen. Men så redder lister lydende feks "100 things to blog about" deg med for eksempel nr 47: "write about something you want to write about". Supert! Det der satte VIRKELIG den kreative prosessen i gang! Takk internett! 



 

5: "Hvordan subtilt overtale venner og familie til å dele blogginnleggene mine på Facebook så jeg kan gå viral" 

Man vil jo ikke være en sånn plagsom sutrekjerring som sender melding på messenger til alle på vennelista og bare "pliiiiiiiiiiis lik og del det nye innlegget mitt da værsåværsåværsåværsåsnill<333333333333333333333333333333333333333333333333333333333333", så da må man jo selvsagt sjekke om det finnes noen slags psykologiske tricky triks for å lure hjernen til vennene dine til å TRO at de vil dele innlegget ditt, selv om de EGENTLIG ikke hadde tenkt til å gjøre det i utgangspunktet. Om du googler dette er jeg dog redd for at du får opp noe lignende "skriv gode innlegg du tror kan appellere til din målgruppe, så vil de like og dele". Og, la oss bare innse det; det er kanskje best å la det værra med det. For du ER plagsom om du maser om sånt. 

Heldigvis slipper jeg å mase så mye om det da, for mamma deler nesten alt jeg poster <3 glad i deg mamma! Husk å dele detta også når du er ferdig med å lese da!

6: "Rundt speil med lys rundt" 

Jeg TROR ca alle bloggere i verden har et sånt. Og jeg vil ha det jeg også. Nok om det. 

 

7: "Hvordan bruke litt mindre tid på å ta bilder av mat"

Det går mye tid til den slags når man skal få et knekkebrød med leverpostei til å se ut som en jævla michelindelikatesse. Jeg veit ikke om bloggere FAKTISK googler dette, men de burde kanskje gjøre det så de får litt mer fritid. Jeg husker for eksempel de ni timene jeg bruke for å få tatt dette bildet her:



Kanskje ikke ni timer da. Men FOR lang tid. 

 

Som jeg sier; blogging er et avansert yrke. Vi har våre utfordringer vi også! 

Vi blogges.

Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

UNGDOMSSKOLE INNFØRER KLEMMEFORBUD PÅ SKOLEN - KØDDER DERE?

Jeg leste akkurat en sak i Nettavisen angående en ungdomsskole i Sandnes som har bestemt seg for å innføre et såkalt "klemmeforbud" på skolen. De forbyr rett og slett all fysisk kontakt mellom elever. Ja, i Sandnes altså, ikke i Nord-Korea. 

Asså. Som jeg ville sagt det da jeg gikk på ungdomsskolen sjæl; kødder dere?? 

Hva er det her for slags forbanna dehumanisering egentlig? Er løsninga på all friksjon og konflikter mellom ungdom virkelig et forbud mot fysisk kontakt? 

Skolen begrunner denne regelen med at det har vært en del "knuffing, klemming og hand-shaking som egentlig er positiv, men som ender opp i småkonflikter og gjerne med at noen ligger i bakken", samt at "det er ikke alltid at klemming er positivt. For den som ikke får en klem, er klemmingen ikke så positiv". 

Den eneste fordelen jeg ser ved å straffe all fysisk kontakt fremfor å straffe kun de som faktisk slenger noen i bakken, er at lærerne slipper å vurdere hver enkeltsak. Den gjør jobben deres litt enklere (selv om det jo helt ærlig ikke høres sånn kjempevanskelig ut å skulle vurdere). Denne regelen kan umulig gjørra noe godt for de elevenes holdninger. Kollektiv avstraffelse faller sjeldent i god jord hos ungdomsskoleelever, og det bør det heller ikke. 

Og nei, det er ikke kult å være den som aldri får en klem. Men for meg høres det vitterlig ut som om det denne skolen bør jobbe mer med er holdninger, aksept, inkludering og forståelse, ikke bekjempelse av all fysisk kontakt. Vis dem heller alternativer til konfliktløsning da, enn å sette dere på lærerværelset med visshet om at hvis det blir noe krangling, så skriker de i alle fall til hverandre fra hver sin side av skolegården. Vis dem at det er hyggeligst for alle når alle føler seg inkludert. 

Det her er jo bare helt latterlig. Skjerpings. 

Til slutt; 100 street credz til alle de lærerne som gjør jobben sin godt. Jeg hadde mange av dem på skolen, og jeg veit at vi var en krevende gjeng noen ganger. Tusen takk for at dere aldri ga oss opp, og for at dere prata med oss og lærte oss litt om folkeskikk fremfor å tre forbud nedover øra på oss. 

 

Vi blogges! 

Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

KJÆRE MAMMA; DU ER ET LEKSIKON

Jeg lurer på veldig mange ting. Ofte. Jeg synes mange ganger at verden er et veldig forvirrende sted. 

Jeg har i mine 21 år på denne jorda lært relativt mye, men jeg har også lært relativt lite. Jeg har lært at man ikke skal tygge med munnen åpen, at man skal bry seg om andre og at blekkspruter har nebb. Mens mange andre ting har jeg ikke lært enda, som hvordan å lage biff stroganoff fra bunnen, hvordan vaske en duk så den ikke krymper eller hvordan stable ved på best mulig måte. 

Men hvis jeg plutselig står med det skremmende voksenlivet opp til halsen og nesten ikke får puste av såkalt "ansvar" og "ting man bør gjøre men ikke kan", så har jeg alltid en escape-knapp. En redning som drar meg tilbake til gode klemmer, ferdigsmurte brødskiver og kjøring til og fra fotballtrening. Gode råd for survival i en verden man aldri føler seg klar for, komplett med en dash av en stappfull julestrømpe til barne-tv på morgenen julaften, og et dryss av hjelp med de vanskeligste leksene. Jeg har nemlig mamma.

Kaller dette bildet "den gangen mamma lærte meg å posere som en boss ass bitch i verdens høyeste tårn" 

Fra det punktet hun brakte meg til verden, har mamma lært meg om livet. Hun lærte meg å krabbe, hun lærte meg å gå, og hun har proppa inn lærdom i eksistensen min siden.

Hun har lært meg at ting går over, når jeg griner i armkroken hennes av kjærlighetssorg.

Hun har lært meg at man ikke kan steike alt på sterk varme hele tida. 

Hun har lært meg, ved å gå foran som et godt eksempel, at kvinner er noen sterke, beinharde skapninger som kan overleve alt, og få til hva faen de vil. 

Hun har lært meg at jeg ikke kan la vaska ligge i vaskemaskinen for lenge før jeg henger den opp. 

Hun har lært meg at livet kan være skikkelig dritt noen ganger, men at man aldri må gi opp. 

Hun har vist meg at jeg aldri står aleine om noe. Hun er der alltid. 

Jeg slår opp i mammaleksikonet rett som det er. Jeg stoler mer på henne enn på google i denne kategorien, og jeg får som oftest mye bedre svar. Jeg er så vanvittig heldig som har et så lettlest leksikon omhandlende livserfaring på hurtigtast. For alle de årene hun har levd lenger enn meg, inneholder så verdifull, nyttig informasjon jeg kan innhente når som helst og hvor som helst. Som for eksempel første gangen jeg skulle lage biff stroganoff, vaske en duk eller stable ved på best mulig måte.

Eller i hver eneste nye situasjon som har dukket opp så langt, og som jeg har trengt råd og veiledning for å komme meg gjennom. 

Tusen takk for at du hjelper meg med overlevelse i denne forvirrende verdenen, mamma. 

<3 

Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

DU DRITER IKKE UT MARTINE, DU DRITER UT DEG SJÆL

Da jeg leste innlegget til Martine Halvorsen i går, fikk jeg vondt i magen. Martine skriver om at noen i garderoben på treningssenteret hennes valgte å ta et bilde av henne mens hun skiftet, og bestemte seg for å legge det ut på Jodel. 

Det er jo bare så jævlig på trynet. Du som tok og la ut dette bildet; du skal vite at hele Norge himler oppgitt med øyene av deg nå. For du driter ikke ut Martine, du driter bare ut deg sjæl. Alle veit at Martine, som alle andre mennesker, har en kropp under klærne sine, og at det er helt normalt å skifte på et treningssenter. Alle visste derimot kanskje ikke at det fantes en barnslig, korttenkt drittunge under dine. 

Jeg er så forbanna lei av at kropp skal kunne brukes som et våpen hele tida. For kropp er tross alt bare kropp, organer pakket inn i et organ, armer og bein i bevegelse, vår utdelte maskin vi skal bo i hele livet. SÅ HVA ER THE DEALIO. Fuck det greiene der. Dra til helvete, alle dere som sår usikkerhet og høster skadefryd. For noen drittfolk dere er. 

 

Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

 

 

KJÆRE FREIA: DERE HAR STJÅLET FRA MEG

Kjære Freia.

Her om dagen skulle jeg på kino. Ikke visste jeg at dette besøket på kino, skulle ende i det største moralske sviket jeg har opplevd fra en sjokoladeleverandør noen gang.

Det var en regnfull kveld, perfekt til å tilbringes i kinosalen. Jeg var superhyped rundt filmen vi hadde valgt å se, og jeg gledet meg som et lite barn til å synke sammen i en komfortabel stol med et stort lerret foran meg, en Pepsi Max i flaskebeholderen, litt popcorn i hånda og ikke minst; den alltid obligatoriske kinosjokoladen min. En rull med Smil.  

Ah, Smil. En så deilig kombinasjon av deres berømte, fantastiske, rene melkesjokolade, i skjønn harmoni med flytende, sexy karamell. Det er denne kombinasjonen som gjør nettopp Smil til mitt absolutte førstevalg hver eneste gang jeg er på kino. Smil er min ultimate filmpartner på alle mulige måter. Smil kommenterer ikke hver minste lille ting som skjer på skjermen. Smil tygger ikke potetgullet sitt med så dårlig isolerte kinn at hele kinosalen hører tennene hans gnisse mot hverandre for hvert glefs. Smil bare er der og stryker meg lett over tunga, varmer, som en armkrok og en klem så god som bare Smil kan gi deg. 

Men denne gangen skulle det bli annerledes. 

Jeg var halvveis gjennom rullen, og hadde egentlig tenkt til å stoppe der og spare resten til senere, som jeg tenker nesten hver eneste gang jeg spiser Smil. Det lar seg sjeldent gjennomføre, og denne dagen var intet unntak. Jeg grafser til meg enda en vakker, liten bit fra rullen og fører hånden til munnen. Tillitsfull og naiv som jeg var, bet jeg sjokoladebiten på midten og var akkurat i ferd med å gafle i meg andre halvdel også, da jeg kjente det. 

Det var ikke karamell i den. 

Dette var ingen Smil. Dette var ikke min dansende, orgasmisk deilige go-to kinosjokolade. Dette var simpelthen ikke noe annet enn en tjukk melkerull. 

Dere frarøvet meg karamellen min, Freia. 

Jeg må innrømme at dette gjør vondt. Hadde jeg villet ha melkerull, så hadde jeg kjøpt melkerull. Jeg mener, get your shit together, ikke sant. Det er en VIKTIG forskjell der. Jeg elsker dere, Freia, men jeg vet ikke om jeg klarer å finne det i mitt hjerte å tilgi denne gangen. Men jeg deler denne historien i håp om at dere aldri lar en så ufattelig morbid glipp skje igjen, og at dere sparer andre for denne forferdelige skuffelsen. 

 

Igjen; Jeg elsker dere, Freia. Men dere har stjal karamellen min. 

Og det er ikke greit. 

Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

UKAS..

UKAS AVHENGIGHET: Zelda. Jeg har blitt het opphengt i Breath of the wild nå, og jeg ser ingen ende på dette med det aller første. Jeg kommer sannsynligvis ikke til å få gjort så mye annet enn dette frem til spillet er runda, så det er jo bra sånn midt i preppen til eksamen (neida mamma, slapp av, jeg tvinger meg selv til å lese før jeg får lov av meg selv til å spille, og det funker nesten alltid, jeg lover). 

UKAS ÅPENBARING: At jeg har lyst til å blogge mer og oftere. Skriving er gøy, og jeg har lyst til å trene meg til å bli en litt bedre fotograf også. Jeg er jo ganske flink til å resirkulere de bildene jeg legger ut her inne og sånn, mener jeg. Det hadde vært kult å bli bedre på. Noen som har noe fototips?? 

UKAS DOBBELTHAKER: 

Vinnerne. (For de som ikke veit det har jeg en Instagram hvor jeg poster et bilde av dobbelthaka mi hver dag. Du kan følge den HER)

UKAS ÅPENBARING 2: Jeg må begynne å ta litt andre bilder enn bare dobbelthakebilder med mobilen. Hele kamerarullen er full av dem nå, og det er ikke bra, synes jeg. 

 

UKAS MIDT PÅ TREET: Jeg så filmen Geostorm på kino denne uka, og den var helt ok. Man visste alltid hva som kom til å skje før det skjedde. og litt sånt småtteri som jeg synes var litt teit. Men ellers c00L! Den handler om at menneskene lager et "nett" rundt jorda som skal kontrollere været, så de kan unngå ekstremvær. Også skjer det ting da veit du. 

 

UKAS NYOPPDAGELSE: Pepperkaker med sjokoladetrekk!! De er i butikkene nå, og herreguuud så gode de var. Altfor gode. Og jeg som liksom er på slankern...at pepperkakeprodusentene ikke kan ta litt hensyn til det?? 

 

Jaja. Fåkke hjelpe det, si. 

Vi blogges! 

Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

 

 

 

 

FAKKELTOG MOT PELS

I dag klokka 17:00 arrangeres det Fakkeltog mot pels i Oslo. Dette oppfordrer jeg alle som kan til å bli med på! 

red fox in cage
Licensed from: cynoclub / yayimages.com


Som sikkert de aller fleste har fått med seg allerede, så har regjeringen kuttet all støtte til frivillig dyrevern, og samtidig bevilget to millioner kroner til pelsnæringen. Det er for meg et ganske tydelig tegn på at de gir faen rundt det som faktisk skjer på disse pelsfarmene. 

Dette er en næring som er så usannsynlig unødvendig, og at det fortsatt finnes et marked for å bruke ekte pels som stammer fra denne næringa synes jeg er forbanna trist.

Uavhengig om du kan gå i fakkeltoget i dag eller ikke, så oppfordrer jeg alle til å lese seg litt opp rundt temaet i dag,  velg deg ei vinterjakke uten pels denne vinteren, og i alle fall vær oppmerksom på hva du støtter dersom du velger å støtte det. 

God helg! 

Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

 

8 TIPS TIL HALLOWEEN-KOSTYMER

Inneholder affiliatelenker

1. Gå som en low key tomat.

Da kan du for eksempel bruke denne jumpsuiten, sammen med denne lua. Vis folket at du er fashionable og c00l, men ikke for c00l til å feire Halloween. på en måte da. 

2: Gå som et egg. Og hvis du vil gjøre dette til et parkostyme, så kan du jo la partneren din gå som bacon!

3: Et annet parkostyme som er helt genialt, og samtidig superaktuelt i år, er å gå som den lille gutten i IT, og klovnen i samma film. Med denne gule jakka, og for eksempel dette klovnekostymet (med noen modifikasjoner så du ligner litt mer på selve IT kanskje), så er det ingen tvil om at dere er folk som føler med i skrekkfilm-verdenen for å sirre sånn. 

Crazy Clown
Licensed from: inapandora / yayimages.com


4: Gå som Edvald Boasson Hagen. Kjøp for eksempel denne hjelmen, og gå på fest som den berømte syklisten. Ikke veit jeg om det er sånn hjelm han bruker, men hvis du også er usikker kan du putte på et navneskilt på sykkeldressen din hvor det står E. B. Hagen for eksempel, det hjelper sikkert.
 

5: Gå som et panda! Eller et annet dyr man kan kjøpe billige, oversized onepieces til. Jeg vurderer for eksempel sterkt å gå som en bajospillende ku: 

6:En av mine store favoritter jeg har funnet her på internett: Gå som en veikjegle.  HVOR artig er det kostymet på en skala fra 1-10 egentlig?? Hvis du ikke sa 10 så tar du feil.

7: Gå som en sexy bestefar. Dra på deg for eksempel denne jakka, som er SKAPT for et sexy-bestefar-kostyme, disse brillene og kanskje putte noen kamferdrops i lomma du kan dele ut på festen, og kostymet er komplett. 

8: Gå som en regnbue! Kjøp for eksempel denne kroppsmalinga i forskjellige farger, og mal hele trynet om til ei nydelig litta regnbue. 

 

Halloween er C00L. Lykke til! 

Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

 

PLUTSELIG SATT PUPPEN MIN HELT FAST

Her om dagen befant jeg meg i huset som jeg bor i, som jeg jo har en tendens til å befinne meg i relativt ofte, lik de fleste andre. Jeg og kjæresten min skulle få besøk av et par venner den kvelden, og i den anledning hadde jeg bestemt meg for å gjøre noe jeg veldig sjeldent faktisk gjør. Noe som er så spesielt og merkelig for meg at det faller meg mer naturlig å dra på sopptur midt på vinteren, eller spille Scrabble med bikkja. Det skjer omtrent like ofte som en solformørkelse; jeg skulle støvsuge. 

oh mæn. Oh lord. Og Jeez. Ah, heck.

Så nei, jeg og støvsugeren har aldri vært spesielt gode venner. Den vi hadde hjemme forårsaket mang en krangel mellom meg og mamma før jeg flyttet ut, og nå, i det nye huset som jeg bor i, befinner det seg en støvsuger jeg faktisk hadde et veldig godt forhold til i starten. Den har en tilhørende tepperenser som gjorde tepperensinga til en morsom hobby de første (og siste) syv gangene jeg gadd å rense teppet. Så det var gøy. Etter denne perioden har vi til nå vært den typen venner som ser hverandre ganske sjeldent, men som greier å lide seg gjennom en øl sammen hver gang begge parter går tom for unnskyldninger. Men så skjedde det. 

Jeg skulle bare bytte støvsugetuten/skaftet/enden, fra vanlig støvsugesuger til tepperenser. Dette gjør jeg ved å knipse dem av og på. En ganske enkel prosess, ikke noe hokus pokus liksom. Men plutselig, før jeg i det hele tatt rakk å blunke, hadde jeg knipset på tepperenseren til resten av støvsugeren, med nippelen min klemt fast i sprekken. Hele puppen min vred seg i smerte. Jeg hylte som en gris som, ja, hadde satt fast nippelen i støvsugeren eller noe, og fikla febrilsk for å få løsna tepperenseren igjen i et par sekunder før den spratt av, og jeg holdt fortvilet rundt min unnslupne pupp mens jeg løp inn på badet for å sjekke skaden. Jeg reiv av meg t-skjorta (neida, jeg er ikke en av de bloggerne som gjør husarbeid og sånn toppløs, hiho), og kikka bekymra ned på høyre bryst (en setning som forøvrig sikkert finnes i en del erotiske noveller). Nippelen hadde blitt litt rød og blå, men den hang heldigvis fortsatt på. Jeg var selvsagt redd for at den hadde blitt halvveis revet av, litt sånn som hodet til nesten hodeløse Nikk, ikke sant, men pjuh, den gang ei. 

Cleaning carpet with vacuum
Licensed from: leungchopan / yayimages.com

Avbildet situasjon skjedde altså aldri her. 


 

Det ble ikke noe tepperens den dagen. Men vennene kom og dro uten å nevne noe om teppet, så enten syntes de veldig synd på meg og forsto godt at jeg ikke orket å støvsuge noe mer etter denne forferdelige opplevelsen, eller så baksnakker de støvteppet mitt med alle de kjenner akkurat nå. Men, jeg har i alle fall fortsatt èn nippel på hver pupp, og det er noe å være takknemlig for. Men jeg har lært at neste gang jeg av en eller annen grunn ser meg nødt til å støvsuge igjen (det vil si enten om Kong Harald melder sin ankomst på valfer og ripssaft eller at Davy Wathne plutselig skulle få lyst til å ta en tur), så skal jeg i alle fall ta på meg en bh før jeg gjør det. 

Støvsugeren 1 - 0 Julia 

Vi blogges! 

Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

 

DET GIR MEG FORTSATT FRYSNINGER

I dag er en sånn dag hvor det er sjukt viktig å bare slappe av. Jeg er litt forkjøla og det er tåkete, kaldt og ekkelt ute og jeg har blitt helt avhengig av Zelda nå så jeg har ikke lyst til å gjøre noe annet uansett.  Det begynner å nærme seg Halloween nå, og i den anledning har jeg lyst til å kjøre på en med utfordring fra Fullstendigkaos, omhandlende skumle, ekle, rare spørsmål og dilemmaer! Han har laget lista sjæl, og har svart på de samme spørsmålene selv i dette blogginnlegget. 

Skumle Jull. 

Personlig horror:
Den ekleste opplevelsen ever?: Det må være den gangen jeg faktisk opplevde det vi alle frykter mest: å se en edderkopp nedi doskåla. 
Hva skremte deg mest som liten?: Hufsa fra mummitrollet, og ca alt annet i hele verden. Jeg var et forsiktig, livredd barn som gjemte meg bak mammas legger i ca alle situasjoner i hele verden. Tusen takk for dine beskyttende legger, mamma, jeg følte og føler meg fortsatt alltid trygg bak dem <3
Hva skremmer deg mest akkurat nå?: Regjeringens økonomiske prioriteringer rundt pelsdyrnæringa. 
Har du noen fobier - hvis ja, hva?: Edderkopper, å høre på tygging, å bli tatt på halsen. 
Din aller skumleste venn heter..?: Per Thomas. Men det er bare fordi jeg synes han så bittelitt skummel ut første gang jeg traff han. Etter første utvekslede ord skjønte jeg at han er verdens søteste fyr, og nå har jeg bare lyst til å tagge han i alle kattungevideoene på Facebook jeg ser. 

Skummel kultur:
Artist/ band: Alle jazzband skremmer meg litt. Jeg forstår det ikke, noe som ofte ender i at jeg blir redd.
Sang: Soundtracket da Hufsa dukker opp i mummitrollet. 

DENNE MUSIKKEN GIR MEG FRYSNINGER DEN DAG I DAG HERREGUD HUFSAAAAAAAAAA

Bok: Jeg tar samfunnsfaglig engelsk som privatist nå, og lesestoffet i den boka der er så skremmende tørt at jeg er redd det kan ta fyr hvert øyeblikk.
Film: Wall-E. Ble flinkere til å kildesortere etter å ha sett den filmen der, kan du si. Følte jeg stirra en skummel fremtid i øynene. 
Tv-serie: Game of Thrones. 
Spill: Nå har jeg jo ikke spilt så veeeeldig mye annet enn Skyrim hvor jeg har blitt sånn sjukt hekta og "dette er hva jeg vil bruke de neste 500 timene av livet mitt på"-aktig før nå med det nye Zeldaspillet som jeg nevnte over her, herreGUUUD det er bra. Men allikevel går jeg for Crash Bandicoot trur jeg. Når den svære steinen kommer rullende bak deg - da blir det intenst. 

Hva skremmer deg mest?:
Nåler eller kalorier?: Jeg har aldri vært så redd for sprøyter eller noe sånt, men ting med masse kalorier er jo det beste jeg veit...men det blir jo et slags elsk-hat-forhold, kan du si. Skulle jo ønske de ikke var tilstedeværende i de tinga jeg liker. Fordi de skremmer meg. Så ja, bra oppsummert Jull, du er en oppsummeringsgudinne. Kalorier it is.
Flaggermus eller edderkopper?: EDDERKOPPER. Flaggermus er jo bare søte små drager som har funnet opp sitt eget språk vi ikke kan høre bare for å ikke plage oss. Så dem liker jeg.
Buktalerdukker eller porselensdukker: Porselensdukker. Alle skrekkfilmer i verden forteller oss at alle sånne dukker er veldig lett tilgjengelige kadavre for demoner, og det er ikke noe c00l. Skal barna mine noen gang leke med demoner så får de gjøre sine egne crossroad deals ass. 
Tannleger eller regjeringen?: Regjeringen. 
Høye eller mørke steder?: Høye steder fo sho. Jeg blir kvalm bare av å måtte styre Link når han klatrer i fjellet på Zeldaspillet liksom. 

 

Det finnes mange skumle ting her i verden ass. Men heldigvis finnes også Zelda <3  Vi blogges!

Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

JEG PRØVER DEN NYE TRENDEN: NESEHÅR

Hei peepolinis!

I dag er en sånn dag hvor man bare må sette seg ned ved siden av gulvplanta si, planlegge en skikkelig fiskemiddag og prøve å få unna litt studielesing før det er for seint. Derfor er det akkurat det jeg har gjort i dag. Utover dette har jeg egentlig ikke gjort så mye annet enn å lurke rundt på internett, hvor jeg nylig fant ut at det har blitt veldig trendy med nesehår-extensions, sånn helt plutselig. Jeg liker som kjent å heve meg på alt som skjer i motebildet, ettersom jeg er den fashionistaen jeg er. Derfor måtte jeg selvsagt prøve: 

Føler meg ganske fin.

Selv om nesehår åpenbart er noe som kler meg godt, så er jeg redd det vil bli litt upraktisk i lengden, da de for eksempel vil gjøre det litt vanskelig å kysse kjæresten min. Han har allerede en altfor lang bart som gjør ting avansert nok som det er,  uten at jeg skal braske meg fram med rosa hårtuster stikkende ut av nesebora mine. Oh well, in another life kanskje. 

In other news, så nærmer jeg meg fælt dag nr 100 på dobbelthakeinstaen min! Tenk at et så gjennomført nydelig galleri bestående av 100 bilder med dobbelthaka mi på blir en del av min legacy. Stolt. 

Vi blogges! 

Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

HVOR MYE ER KROPPSDELENE DINE VERDT FOR DEG?

I går satt jeg og Skjegg i sofaen og skravla, som er det vi stort sett gjør sammen når vi ikke ser på Farmen eller sover. Vi kom etterhvert inn på et ganske velkjent tema her i huset, som omhandler det å bite av lillefingeren på seg selv eller andre. Hvor lett er det å bite av en lillefinger? Er det som å bite en gulrot i to? I hvor mange hete le sexy-times-stunder har dette skjedd ved et uhell? Ved et øyeblikks undervurdering av egen kjevestyrke? 

Ænivæi, så eskalerte denne samtalen ganske kraftig da jeg spurte Skjegg: "Dersom en tredjeperson ringte deg nå, og sa han ville gi deg et pengebeløp for å bite av lillefingeren min, uten at jeg hadde godkjent det først, hvor mye skulle det beløpet da vært på før du valgte å si ja til å gjøre det?". Skjegg svarte at han ikke hadde gjort det under noen omstendighet, noe som garantert er bullshit selvfølgelig, men det er jo hyggelig at han later som om lillefingeren min er uvurdelig for han da. 

Dersom Skjegg skulle bitt av lillefingeren min med min godkjenning derimot, så tror jeg kanskje at det laveste beløpet jeg hadde godkjent hadde ligget på rundt seks til syv millioner. Klart, det er ekkelt og litt kjipt sånn i forhold til at man ikke kan drikke vin mens man holder lillefingeren ut og at man må finne en alternativ måte å holde mobilen på med den berørte hånda, men en lillefinger mot et ganske flott hus på landet, en reise og et par nye bruktbiler hvis vi er litt smarte og får spedd det ut godt, det tror jeg er en god deal. 

Hvis dette dilemmaet derimot tok en ny vending, og det var slik at Skjegg beit av fingern, vi la den rett på is og en lege ville være i stand til å sy den rett på igjen, da tror jeg vi fort hadde vært nede i bare èn million, kanskje til og med en halv. Da er det jævlig vondt en liten stund og man får seg kanskje et artig lite arr, men fingern er intakt, og du har kanskje blitt millionær på kjøpet. Det blir man ikke av en skikkelig blindtarmbetennelse, si. 

Couple hand in hand
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

 

Etter å ha pratet om dette en stund satt vi bare helt stille i noen minutter i håp om en telefon fra fingermafien omhandlende et skikkelig tilbud, men dessverre uten hell denne gangen. Sånn er det noen ganger. Men selv om det uten tvil hadde vært ålreit å fått muligheten til å velge, så er det jo en god deal å bare ha lillefingern helt intakt også. Utover det er det jo lov å drømme. 

 

Vi blogges! 

Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

JEG VIL HA SEX MED DEG

For et par dager siden fikk jeg denne meget hyggelige,  koselige meldinga fra en helt fremmed fyr: 

 

Ja takk. Skreiv ca ingen ever i hele verdens historie. 

Til tross for den insanely idiotiske måten å starte en samtale på, prøvde jeg å svare så saklig jeg klarte. Ikke så saklig at han ikke skjønte at jeg synes at detta var teit, men du veit, så saklig som mulig liksom. Samtalen fortsatte slik: 

 

Etter dette så hadde jeg helt ærlig ikke så veldig lyst til å chatte med vedkommende on the phone, så jeg avsluttet rett og slett samtalen der. Det var kanskje litt brått og hjerterått, så derfor tenkte jeg til gjengjeld at jeg skulle dele en liste over ti ting det er større sjans for at jeg svarer ja til om du skriver til meg for første gang i chat, enn å spørre om jeg kan ha sex med deg. Det er ikke noen 100% garantert ja-garanti, men du har i alle fall bedre ja-odds enn ved det denne karen valgte som icebreaker her. 

 

1: Jeg har fire tarantellaer og en klapperslange under senga mi, gidder du å støvtørke litt under den? 

Tja. Har ikke lyst til dette, men har mer lyst til det enn å ligge med en som prøver å bestille sex av meg på samme måte som jeg bestiller pizza på Pizzabakern. 

2: Skal vi spise reker og loff sammen på tuppen av Trolltunga? 

Jeg liker ikke reker og jeg har en helt morbid høydeskrekk. Oh well, let's do it. 

3: Jeg vil gjerne dra på Biltema og bruke seks timer på å tenke meg frem til alle delene jeg skal kjøpe til den nye mopeden min. Vil du bli med? 

Hvis jeg kan ta med meg litt niste og en fargelegginsbok eller noe sånt så hadde dette sikkert blitt ordentlig hyggelig. 

4: Vil du bli med på tur opp Mount Everest med et bildekk hver på slep? Det er veldig fin utsikt der oppe, også får man forbrent litt ekstra kalorier med dette dekket, veit du. 

Ikke sant. 

5: Jeg vil gjerne ta deg med på et sju timers langt foredrag om Leif Justers personlige assistents liv og virke. Er du keen? 

Tja...Vedkommende har sikkert mange gode historier på lur. Men er de gøy å høre på i sju timer på rad? Er det pause? Får man noen snitter eller noe sånn der eller? Jaja...jeg får bli med da. 

6: Lyst til å bli med på et prosjekt omhandlende å bare spise slangeagurk resten av livet?  

Fortsatt mer lyst til det enn alternativet. Men akkurat dette er vel kanskje veldig dødelig da, så jeg burde vel tenke meg litt om akkurat rundt dette dilemmaet. Men jeg heller mot agurk. 

Cucumber
Licensed from: Ockra / yayimages.com


 

7: Det er ganske lenge siden jeg har tatt oppvaska. Faktisk så lenge siden at det har begynt å gro små planter ut av muggen på tallerknene, og det i praksis er umulig å gå inn på kjøkkenet uten gassmaske. Gidder du?

Spennende med de plantene da. Botaniker-spiren i meg våkner her. Tar oppvaska på strak arm. 

8: Skal vi binge-watche alle minutt-for-minutt-sendingene til NRK? Bergensbanen, salmeboka, hurtigruta, alt sammen? 

Fy faen. Da får vi i alle fall lage et drikkespill ut av det. Drikk hver gang det begynner å bli kjedelig, for eksempel. 

9: Jeg trenger litt hjelp til å lage 3000 små penis-askebeger av trolldeig. Hjelp meg! 

Ting som er formet som peniser er ikke min humor egentlig. 

10: Hei! Hvordan går det? Hatt en fin dag? 

JA NÆMMEN SÅ HYGGELIG Å PRATE LITT! SÅ GØY AT DU TAR KONTAKT, SÅ KOSELIG DET ER Å BLI KJENT MED NYE MENNESKER PÅ EN VANLIG MÅTE FREMFOR Å BLI OBJEKTIVISERT OG SNAKKA VULGÆRT TIL! asså.  

Men sånn serr. Som ungdommen sier. Det er SÅ mange historier om det her. Og jeg tror vitterlig at SVÆRT få av dem ender i sex. Så plis, bare vær litt hyggelig isteden. Du kommer garantert mye lenger med det. 

Vi blogges! 

Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

JEG HOLDER PÅ Å KLIKKE

På mandag var jeg hos hudlegen en liten tur, for å ta en allergitest. Jeg har slitt en del med et satans tilbakevendende utslett helt siden jeg kom hjem fra Thailand i juli, og lurer på hva det er jeg har reagert så fælt på. Derfor skulle jeg endelig få denne allergitesten da, som består av fire store plaster med små rundinger med forskjellige stoffer på, 30 eller 40 til sammen. Disse plasterne har jeg da gått med fra mandag og frem til i dag. 

Og jeg holder på å KLIKKE. 

Jeg er åpenbart allergisk mot NOE av det de har testa meg for, for her klør det som faen. Det føles som om jeg har lagt meg på rygg i en svær maurtue, og alle maurbeboerne tisser, biter og går rundt på meg. Og ikke får jeg klødd skikkelig heller, for plasterne er tjukke og jeg skal jo helst ikke ødelegge dem. Så nå står jeg stort sett bare og gnir meg mot alle dørkarmene i huset, og gjør alt jeg kan for ikke å tenke på ting som prikker, kiler, grøsser og irriterer. 

Heldigvis er jeg på vei til hudlegen as we speak for å ta den av. Jeg er seff veldig spent på hva jeg er allergisk mot, men aller mest gleder jeg meg til å raspe hele ryggen blodig med de oppsparte neglene mine og virkelig klø ræva av meg til kløinga er tilfredsstilt, uansett hva som skjer. Jeg har heldigvis en kløpinne liggende her også, som jeg stadig har kikka lengselsfullt bort på de siste tre dagene. Så det skal virkelig bli helt nirvana asså. 

vi blogges når jeg er ferdig klødd. 

Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

 

JEG GIR FINGERN TIL FACEBOOK

Hola! En ting som har irritert meg i lengre tid er at jeg valgte å kalle denne siden for bare Juliafrika, fremfor Juliafrika.blogg.no. Grunnen til at det irriterer meg så voldsomt veit jeg egentlig ikke, men hjernebarken har bestemt seg for at dette er et betent tema som bør ta mye plass i pannelappen hver gang jeg ser navnet. Av den simple grunn har jeg nå laget en splitter ny facebookside for bloggen

Jeg har prøvd utallige ganger nå å spørre facebook om jeg kan få lov til å bytte navn på den forbanna dustesida, men like mange ganger har de altså avslått det, uten at jeg helt skjønner hvorfor. Derfor putter jeg fingern i trynet dems og lager en splitter ny side. Jepp, ganske sånn reverse psycology ikke sant?? Jeg er god på sånt. Takk for at dere har laget et sosialt nettverk jeg kan connecte med alle vennene mine og vise frem bloggen min forresten. Og for at dere har gjort ungdomsgenerasjonen avhengig av likes. Inkludert meg. Likes er livet, likes er bra, likes er jaggu viktig å ha (flere slike dype, meningsfulle dikt finner du til stadighet i din facebookfeed dersom liker den nye siden min, bare sier det jeg altså, for detta var bare helt mind blowing crazy good poetry). 

Jadda, ædda bædda fjesbokji. 

 

I tillegg er planen også litt hyppigere oppdateringer rundt dobbelthakeprosjektet mitt, deling av innlegg, bilder og videoer jeg lager. Håper dere liker den (for å si det sånn), og blir med meg videre over til en vakker, nydelig, fantastisk og spektakulær ny start som i praksis vil være nesten akkurat det samme som før. 

Du kan like den nye siden min her<33
klemz <3 <3 <3 <3

 

UKAS ØNSKE: ET TRENINGSSENTER FOR JENTER SOM RØDMER

UKAS OPPDAGELSE: At det å ta frokosten på en cafè med  pcen og bloggen ved siden av er noe av det koseligste som finnes for ei jente med hjemmekontor langt oppe i skogen og vekk fra sivilisasjonen. Det skal jeg begynne å gjøre MYE oftere. Asså, det sitter FOLK rundt meg!!! Det betyr at jeg kan nyte deres selskap uten at de vet det, samt stjele samtaleemnene deres og bruke dem her på bloggen. 3 x hurra <3 

UKAS DOBBELTHAKE-UPDATE: Det har vært en uke hvor jeg ikke har vært noe særlig flink nå. MEN, I oktober skal nye mål nåes, og akkurat nå tenkte jeg å sjekke ut de forskjellige treningssenterne i Kongsberg for å se om det finnes et sted hvor jeg kan gjemme meg bort i et hjørne hvor ingen ser hvor rød jeg blir når jeg svetter (eller når jeg bare eksisterer, jeg er rød, livet er rødt og kinna mine vil alltid forbli røde. Sånn er lyf, det finnes verre skavanker si). Hvis det finnes skal jeg melde meg inn et par måneder, for det frister ganske lite å jogge ute i skauen om dagen. Dessuten lurer jeg jo litt på hvordan det føles å være eier av såkalte "muskler"; så det hadde vært kult å finne ut av det. Du kan følge dobbelthaka mi på instagram HER

 

UKAS MORSOMME GREIE: Spillet "politisk ukorrekt", altså den norske versjonen av Cards Against Humanity. Asså, med et par øl innabords og en gjeng rundt bordet så er detta helt latterkrampe for meg. 

 

PÅ DENNE DAGEN I FJOR...: Postet jeg dette innlegget, omhandlende at jeg vurderte å bli aktmodell og litt forskjellig. 

 

UKAS WIN: jeg prøvde å ri igjen for første gang på hundre år denne uka!! Og til tross for at jeg var supernervøs og redd for at jeg skulle bli redd, så gikk det veldig bra. Jeg blir riktignok nødt til å virkelig grave og børste støv av den gamle hestekunnskapen min, for jeg kjente at det var en del ting jeg hadde glemt og ikke hadde helt oversikt over. Meeeen det kommer sæ! 

<333333

Vi blogges! 

Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

 

 

ER DU ET NETTROLL? TA TESTEN!

Hei bloggis! 

Har du noen gang lurt på om det bor et lite troll langt inni deg et sted, men du er litt usikker? Eller tror du kanskje at du oppfører deg plettfritt på internett? Kanskje du har lyst til å sjekke om du er et av de beste nettrolla ever? Frykt ikke, nå kan du finne det ut! :D ;D :D :D 

For deg som liker å HAMRE løs på tastaturet. B-)))))))))))))))))))))))))))))))))))))))

Jeg har laget en liten test som skal hjelpe deg litt på veien. Lykke til! Husk å telle poengene dine, så skal jeg fortelle deg åssen det gikk til slutt. 

 

1. Hvilket utsagn føler du at du bruker mest når du skal beskrive deg selv på internett? 

a: Jeg er en av de få som er OPPEGÅENDE!!   10 poeng

b: Jeg er åpen for en god og saklig debatt, det kan jeg lære av! 0 poeng

c: Jeg bruker ikke internett så mye, og når jeg først gjør det er det for å poste søte bilder av de sju kattene mine. Det synes jeg er koselig! 0 poeng

 

2. Har du noen gang sammenlignet dine meningsmotstandere (være seg Listhaug, Stoltenberg, Støre, privatpersoner osv) med Hitler i et kommentarfelt? 

a: Ja, jeg synes Sylvi Listhaug blir likere og likere Hitler for hver dag som går, og det er det min plikt å si i fra om i alle kommentarfelt slik at jeg kan bidra til å løfte debatten med litt sprell og fanteri. Jeg er ikke så opptatt av saklighet, for det er det jo ingen andre som er heller. 10 poeng

b: Ja, hele jævla venstresiden er en gjeng med nynazister som ønsker seg selv rett inn i jihad-konsentrasjonsleire, og jeg prøver så godt jeg kan å få dem til å forstå at ALLE muslimer er terrorister. Det er en tilnærmet umulig oppgave. 10 poeng

c: Nei, jeg synes ikke noe om å trekke så groteske paralleller, enten det er den ene eller andre veien. Sånt hører ikke hjemme i et kommentarfelt, eller noe annet sted. 0 poeng

Big troll
Licensed from: Dazdraperma / yayimages.com

 

3. Ser du på det som din oppgave å fortelle andre hvordan deres kropper skal se ut?

a: Nei, jeg er ikke så opptatt av hvordan andre mennesker ser ut, og jeg har ikke noe med det heller. 0 poeng

b: Ja, denne oppgaven kom til meg med brevdue i en pergamentrull full av hieroglyfer som jeg tolket dithen at det er min gudeplikt å fortelle alle jeg mener at ikke ser ut i måneskinn nettopp dèt; at de ikke ser ut i måneskinn. Silikon skal straffes, sixpack skal slåes hardt ned på, valker skal bli forbudt og alle skal påtvinges å se NORMALE ut. Synes jeg. 10 poeng 

c: Jeg synes det er greit at folk med noen ekstra kilo legger ut bilder, men slanke folk og store pupper og smale midjer vil jeg ha meg frabedt. Da setter jeg foten ned og skriker OPPMERKSOMHETSHORE! 10 poeng

d: Jeg synes det er greit at veltrente folk og folk med FINE, veldreide kropper legger ut bilder, for det inspirerer meg og jeg synes det er vakkert. Men sånne tjukkasbilder brenner i øya på meg, så om et valkete menneske legger ut noe av seg sjæl på strandferie blir jeg kvalm, og spyr gallen min utover tastaturet. 10 poeng

 

4. Føler du selv at du generaliserer mye? 

a: Nei, jeg er opptatt av å se hvert individuelle menneske. 0 poeng

b: Nei, det er det bare alle andre som gjør. 10 poeng

 

5. Hvor mye kritikk synes du kjendiser bør tåle? 

a: De fleste kjendiser er morbide vesener som burde vært utryddet grunnet all dumskapen de bringer til verden. Jeg forteller dem det ved alle muligheter jeg har, så fort de stikker sine vanskapte hoder ut i media. 10 poeng

b: Kjendiser velger selv å være offentlige personer, så da må de tåle at alle sier sin mening om dem. At min mening er at et menneske er fullstendig blåst, det er min rett å mene, og min rett å fortelle i kommentarfelt. 10 poeng

c: Kjendiser er vanlige mennesker de også, som har en jobb hvor de sannsynligvis når ut til mange mennesker. Selvsagt vil folk alltid være kritiske, men kjendiser fortjener ikke mer reint hat rettet mot seg enn andre mennesker. Èn ting er konstruktiv kritikk, at noen ikke synes du gjør jobben din godt eller at et produkt, en TV-serie, et blogginnlegg, en film eller en podcast ikke faller i smak hos alle, men en annen ting er personangrep og hets. 0 poeng

 

Så, hvordan synes du dette gikk? Skal vi kikke sammen? 

HVIS DU FIKK: 

0 poeng: Gratulerer, du greier sannsynligvis å oppføre deg ganske bra på internett! Ingen trolltakter her! 

10-20 poeng: Du har litt å jobbe med, og kan kanskje tenke deg om et par ganger før du velger å poste en kommentar. Men ikke gi opp! 

30-50 poeng: Pass opp for Otto Jespersen, for han er sannsynligvis på jakt etter deg akkurat nå! Du er et ekte troll type nett, sola gjør deg til stein og du er herved unnskyldt din anonyme drittkommentar du kommer til å legge igjen her fordi du ikke veit bedre, du er bare sånn. Hurra og lykke til med livet! 

 

Vær ålreite da. Også på nett. 

Vi blogges. 

Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

 

 

JEG ER FORVIRRET RUNDT OLABUKSEKONSEPTET

Nååå sitter jeg på Kongsbergs koseligste kaffebar; K kaffebar. Jeg har kjøpt meg en bagel og en Bris, og håper at det urbane storbylivet jeg nå har begitt meg ut på vil booste kreativiteten og gjøre denne bloggen til et nirvana bestående av pumpkin latte, shiafrø, uggs og alt annet de driver med i byen. Selv er jeg ikledd en genser jeg har arvet av mamma, og en såkalt olabukse, uten at jeg klarer å utdype dette nærmere. Jeg har hørt at det finnes flere typer av de såkalte olabuksene, men termer som "skinny jeans", "boyfriend jeans", "slim fit" osv er jeg ikke kjent nok med til å kunne uttale meg om. 

Et såkalt "bloggete detaljfotografi". 

 

Jeg sitter og venter på bussen til Hvittingfoss, som går om en times tid. Der skal jeg blant annet prøve å ri igjen for første gang på hundre år, så det blir hyggis <33 Jeg skal også besøke bestemor, og prøve å overtale henne til å ta meg med på sopptur. Jeg tror kanskje hun vegrer seg litt for å ta meg med på det fordi jeg ikke har noe peiling på sopp i det hele tatt og det sannsynligvis blir mye mas om hver eneste sopp jeg ser og lurer på om jeg kan plukke eller ikke, men jeg har fått soppkurv av bestefar nå, så nå har hun ikke noe valg. Sånn er livet, besta, sorry. Gleder meg <3 

Vi blogges! 

Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

BLOGGEN FEIRER TRE ÅR I DAG!

3x HURRA! For akkurat tre år siden i dag postet jeg mitt aller første innlegg her på bloggen. Det var merkelig og skummelt, og jeg hadde liten tro på at dette kom til å vare noe særlig tid. Det kom antakelig til å resultere i at folk bare synes at jeg var enda rarere og kleinere enn det de synes fra før av (noe det helt sikkert også gjorde, det er bare ingen som har sagt det rett til trynet mitt). Men jeg postet innlegget jeg valgte å kalle "KRUMKAKESVADA" allikevel, og det er jeg seff veldig hæppi for. 

Sånn her var jeg da jeg begynte å blogge, litt sånn "10hi ikke bry dere om meg jeg er bare et lite jentebarn som skal skrive masse uinteressant svada her inne på bloggen min som ingen egentlig trenger å lese altså hihi jeg ser ned ca på puppene mine fordi jeg er redd de skal bli flate som tunger hvis jeg noen gang greier å slanke meg hihi hva gjør jeg da tru, skal jeg begynne å geipe med jura som en del av det bloggnorge driver med for tida hihi, det går an" Og JA dette er også et bilde fra samma fotosjuuut som i de to forrige innlegga, asså hva forventer du a, trur du jeg har tid til nye fotosjuuut hver eneste dag eller hallo jeg er jo blogger, jeg kan ikke drive å ta nye BILDER hele tiden hva er dette for slags grunnløs kritikk egentlig hallo. 

I dag skal denne fantastiske, viktige merkedagen feires med kyllingsalat samt kasting av den bananen jeg blogget om for noen dager siden som begynte å bli brun. Nå er den fullstendig dekket av brunhet, og det er på tide å si farvel. Det er ingenting som kan redde den bananen der nå, dessverre. 

Før:

Nå:

Okidoki. 

Denne bloggen har gitt meg mye, og jeg er veldig veldig veldig glad for at jeg har den. Og jeg er veldig veldig veldig glad for at jeg har folk som Chillpadda, Pandacat, Aylar, TerjeR, Atle, Sengekontoret og alle dere andre som av en eller annen merkelig grunn fortsetter å følge bloggen min og kommer innom igjen og igjen, legger igjen koselig comments som redder kjipe dager og er med på både de dagene hvor jeg farger håret lilla og er drithappy for det, og de dagene hvor alt er dritt og jeg må kaste brune bananer i søpla.  Tusen takk for det<3  Koz og klemz.

Sånn til slutt så må dere gjerne sende meg en meld elns hvis det er sånn at noen av dere har noe tips/ønsker rundt hva jeg kan skrive om, eller om det er noe dere lurer på som jeg kan gjøre et innlegg ut av. Da sparer dere meg jo for mye kreativ tenking, og det er veldig digg når man henger midt i skrivesperra. Koz og klemz x2.  

Vi blogges. <3 

Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

Første bilde postet på bloggen ever. Stolt. 

 

 

60 GENIALE JULEGAVETIPS

Inneholder annonselenker

Hei og hoppsann!! Det nærmer seg jul med stormskritt nå folkens. Og det kan være et sant helvete, for alle oss som ikke er så spess flinke til akkurat det der med gaver og sånn. Det finnes alltid dem som "ikke ønsker seg noe spess", "har alt de trenger", eller bare er forbanna vanskelige å finne på noe til. MEN FRYKT IKKE, BORGERE AV NORWAY OG OMEGN: Jeg har laget en liste med 60 ting du lett kan bestille på internett, linka til hvor du finner det og sortert det i noen forskjellige kategorier ut ifra hva slags produkter det er. Alle prisklasser er representert!! Husk at det er lurt å være litt tidlig ute når man bestiller på nettet, så hvorfor ikke begynne allerede nå i september? Jeg mener, julemarsipanen har jo allerede kommet ut? Kanskje du får både tid og råd til å unne deg en spadag eller noe sånt på julelønninga, mens alle andre er ute og stresser seg halvt ihjel og brenner opp alle casha sine på gaver som mottakeren bare blir sånn halvveis hæppi for? Da kan du ligge der i gjørmebadet og glise! 

En såkalt "Hei, hvorfor ikke?"-gestikulasjon.

Ænivæi, HER KOMMER DEN STORE JULEGAVELISTA! 

SMINKE, SKJØNNHET OG VELVÆRE: 

 

1: Pleiende sjampo og balsam-sett fra Maria Nila HER - 438 kr

2: sjampo, balsam og olje travel kit fra Macadamia HER - 399 kr

3: Hudrens kit fra Clinique HER - 325 kr

4: Kit med seks forskjellige ansiktsmasker fra Peter Thomas Roth HER - 335 kr 

5: Kit med tre forskjellige håndkremer fra Molton Brown HER - 380 kr

6: Kit med håndkrem, body wash og body lotion fra Molton Brown HER - 225 kr

 

Kremer, ansiktsmasker og sjampoer er jo et safe card, og noe veldig mange setter pris på da hjemmespa er det beste som finnes i hele verden. <3

7: Leppebehandling - kremer fra Bliss HER - 435 kr 

8: Duftsett fra MOR HER - 499 kr

9: Neglbehandlingssett HER - 269 kr

10: Kit med body lotion, shower gel og såpe fra Durance HER - 185 kr

11: Sminkebørster sett (cruelty free) HER - 299 kr

12: Øyeskygger sett fra Makeup Revolution HER - 179 kr

Det duftsettet kan redde mange sjeler med dårlig mage og sånn en dagen derpå hvor crushet har blitt med hjem. 

13: Øyeskygge- og blushsett fra NYX HER - 399 kr

14: Beautyblender Original Pink HER - 199 kr

15: Sett med hudkremer og hudbehandlinger fra MONOPLUS HER - 762 kr

16: Manikyrsett/veske  HER -109 kr

17: The Vintage Cosmetic Company Girls Night Tin (på bildet under)​ HER - 299 kr 

18: Pedikyrsett HER - 653 kr 

Før du kjøper det pedikyrsettet så kan du jo kanskje spørre eventuell mottaker om de har mye hard hud under føttene. Ikke bare anta det liksom, kanskje. Mulig at enkelte er litt følsomme på det punktet, ikke veit jeg.

19: Contoursett fra The Balm HER - 348 kr

20: Dermalogica Breakout Clearing kit HER - 283 kr

21: GIVENCHY Dahlia Divin Eau De Parfum gavesett HER - 718 kr

22: Rettetang gavesett fra GHD Platinum HER - 1795 kr

23: Yves Rocher krem- og dusjsett - kokosnøtt HER - 399 kr

24: Yves Rocher sett (body lotion, shower gel og eau de toilette) raspberry peppermint HER - 199 kr. 

Kremer og tenger<33333333

 

(For menn, berberingssaker ol)

25: Ansiktsmasker for menn (skal hjelpe mot sår hud etter barbering etc) HER - 250 kr

26: Taylor of Old Bond Street barberingsgavesett HER - 870 kr 

27: WAHL grooming gear battery travel kit HER - 185 kr 

28: Green People Hydrate mens skin set HER - 174 kr

29: Grooming kit fra Trevor Sorbie HER - 326 kr 

30: V76 By Vaughn voks HER - 229 kr

Som dere veit så synes jo jeg at Skjegg er noe av det viktigste som finnes.

 

ELEKTRONIKK, HOBBY OG FRITID

31: 360° Actionkamera HER - 974 kr

32: Arkadespill mini HER - 194 kr 

33: Trådløst headset HER - 1355 kr

34: Dachboardkamera til bilen HER  - 584 kr 

35: koffert-høyttaler på hjul HER - 1452 kr

36: Google Chromecast HER - 389 kr

Hvis du er litt heldig med det dashboardkameraet så får du fanga opp en idiotisk forbikjøring eller noe som både kan gi idioten en kløktig bot, og gi deg dine 15 min med fame ved at videoen går viral. Hva mer kan man ønske seg til jul egentlig?

37: Hoverboard HER - 1940 kr

38: VR/3D briller til mobiltelefon HER - 389 kr

39: Polaroidkamera HER - 970 kr

40: Iron Man høyttaler HER - 681 kr 

41: Urtekasse m/ lys og annet fancy stæsj HER - 1257 kr 

42: Bittelite minikamera HER - 291 kr

Minikameraet er perfekt for amatørspionen. OBS: Kan skape en del familieintriger da hemmeligheter vil bli avslørt.

43: Supernintendo Classic mini HER - 1550 kr

44: Mini-drone med kamera HER - 389 kr

45: Radiostyrt edderkopp HER - 389 kr 

46: Bean Boozled spill (med gelebønner hvor halvparten smaker ekkelt) HER - 244 kr

47: Nintendo Switch HER - 3293 kr 

48: Trådløst gaming-headset HER  - 1842 kr

Nei takk til edderkoppen.

49: Mobildeksel i rosa marmor HER - 299 kr

50: Svart clutch til iPhone HER - 399 kr

51: Magnetisk mobilstativ til bil HER - 299 kr

52: Mobillader i rosa marmor (HERREGUD MATCHENDE DEKSEL OG LADER, HÆ???) HER - 299 kr

53: Mobildeksel/lommebok hvitt HER - 299 kr 

54: Powebank i rosa marmor (det finnes uendelig mange flere mønster og farger en rosa marmor i denne butikken altså, just sayin) HER - 499 kr

Asså, ikke visste jeg at jeg ønska meg matchende deksel, lader og powerbank, men gjett om jeg gjør det nå. 

ANDRE RANDOME/ MORSOMME GAVER 

55: Badebalje for voksne HER - 1995 kr

56: Matboks med kjøleelement HER - 129 kr

57: Gigantisk bamse HER - 699 kr

58: Speak Out spillet HER - 299 kr

59: Pledd med ermer HER - 359 kr 

60: Minikjøleskap HER - 619 kr

Jeg har akkurat kjøpt meg Speak out sjæl, og jeg gleder meg som en bebbbbbbbi til å prøve det ut på neste vors <33333 

 

Sånn! Da håper jeg lista mi om ikke annet ga litt inspo, og forhåpentligvis var litt til hjelp. Det er ikke lett å kjøpe julegaver, og ettersom jeg gruer meg så til å begynne selv, så er det jo godt å kunne ease into it, liksom. Lykke til!

Vi blogges B-) 

Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

 

 

LILLA HÅR IGJEN

...Eller er det rosa? Ikke veit jeg hvor jeg skal plassere det, men det jeg veit er at det er DIGG. Opprinnelig var planen å bli helt blond igjen en stund før jeg gikk over til sukkerspinnrosa, meeeeeeen ved å hjemmebleike midt svarte hår et par runder ble det litt sånn oransj-gul-aktig og dessuten knusktørt. En del av det datt av også. Sååå, jeg dro til frisøren, og hun anbefalte lilla. Jeg stoler alltid på frisører, så lilla it is. Og jeg er hæppi! 

Noooe av det ble litt sånn rød-aktig da, men JAJA SÅNN ER LYF. 

Her prøver jeg å såkalt "posere", siden jeg liksom er "blogger" og greier da. Veit ikke hvor jeg skal gjøre av meg foran en (krøllete, sry) fotovegg. 

 

Sånn ellers så har det vært en fin helg full av øl, kake og The Office, så ikke en meeegabra helg sånn dobbelthakefjerningsmessig. Men back on track i dag! Influensahosten henger fortsatt litt igjen, så jeg holder både meg sjæl og Skjegg våken om natta. Det synes jeg er hyggelig, at vi i alle fall er to om det med lite søvn. Da blir atmosfæren x antall hyggeligere her i huset. 

Nå skal jeg se om det finnes noe ostepop her i huset (ja, jeg løy når jeg skrev at jeg var back on track i dag), også skal jeg få med Skjegg på en runde scrabble. Vi er sånne folk, nemlig. Vi blogges! 

Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

FRA Å KLE SEG SOM EN DASS TIL Å BLI ET MOTEIKON

Inneholder annonselenker

Heisann peeps! Ok, som dere veit, så synes kjæresten min ofte at jeg kler meg som dass. Jeg har skrevet litt om det her, hvis du ikke har fått med deg det. Og det er jo helt sant, så i det siste har jeg roama internett etter nye klær jeg kanskje kan bestille meg, som hadde blidgjort både meg og Skjegg. Men problemet er at jeg EIER jo ikke fashion sense. Det veit ALLE som kjenner meg, og har vært vitne til det i en eller annen form. Det skriker ikke akkurat fashonista av den tre nummer for store Strømsgodet-genseren jeg nærmest bodde i gjennom hele ungdomsskolen for å si det sånn. Men, jeg har prøvd å finne frem noen plagg og noen antrekk til forskjellige situasjoner, som jeg tenkte å dele med dere (Og ja, før eller siden er jo jeg også nødt til å prøve det der med å linke til klær man har lyst på sånn som alle andre bloggere gjør). 

Først, så tenkte jeg å kjøpe denne T-skjorta fra MADLADY

Den kan kjøpes HER.

 

I'm here for the orgy, ikke sant. Sånn skrift på skjortene mine er jo jeg KJEMPEGLAD i i utgangspunktet, og å konstatere at jeg er her for orgien uansett hvor jeg befinner meg, det gjør meg veldig glad. Og det blir sikkert Skjegg veldig glad for også. 

Jeg har også satt sammen et antrekk som jeg egentlig synes var veldig kult fra Zalando: 

imitert skinnjakke HER - Topp HER - Jeans HER

 

Problemet for meg med dette antrekket er bare at for det første, så er skinnjakker som er korte over magen ikke noe sjekktrekk for meg, da min sexylubbenhet fremtones så til de grader av sånne. Dessuten liker jeg best jakker som dekker bollemusa, for jeg kan faen ikke gå i noe som fuckings helst uten å få cameltoe. Og neida, det gjør jo forsåvidt ikke noe det, men dere skjønner hva jeg mener. For det andre ble jeg plutselig veldig usikker på om den røde jakka passer med den lyse buksa. Også er jeg jo så rød i trynet hele tiden, og jeg vil jo ikke at jakka skal fremheve det heller. "Hu derre Julia, hu er rød fra livet og opp hu. Ser ikke hvor jakka slutter og dobbelthaka begynner på hu der". Jess. jeg får forresten også helt fnatt av å ha ting nærat halsen min, så den toppen er i hvert fall no-go her. Fra dritkult til fullstendig håpløst på et øyeblikk oppe i hjernen min dette her altså. 

Et annet antrekk jeg satte sammen var det her, også fra Zalando: 

Bluse til Halloween HER - Svarte jeans HER - Pumps HER

 

Grunnen til at jeg skriver "bluse til Halloween" er fordi den minner meg så veldig om klovnen Pennywise i IT. Ettersom jeg vurderer å kle meg ut som han i år, så tror jeg at jeg kommer til å kjøpe den blusen. Jeg synes hun modellen som har den på seg er dritlekker i den, men JEG kommer nok til å bli GANSKE lik på Pennywise ja. buksa er streit nok, kommer kanskje til å bli litt kald på anklene, men sånn er jo bare moten nå, har jeg hørt. De pumpsa er jo også egentlig ganske fine, problemet er bare at jeg har så forbanna breie føtter, og får derfor gnagsår på hele foten av sånt skotøy. NÅR skal de finne opp heldekkende gnagsårplaster egentlig??? 

 

Så langt i shoppingsessionen var jeg altså fortsatt på scratch, uten å ha turt å legge så mye som en sokk i handlekurven. Så hva gjorde jeg da? Jo, da gikk jeg over til kjoler. Da fant jeg disse tre: 

Svart kjole HER - Gul kjole HER - Mariusmønstret kjole HER 

 

Kjole nr 1 er jo megafin. Det eneste problemet med den er at den lille stripa hvor huden synes havner akkurat der min øvre fleskepølse henger, og det blir rart å skulle presse den ut i dette vesle utstillingsvinduet. Oh well. Next. 

Gud, som jeg skulle ønske jeg kunne pulle off den gule bohemen-festival-chill-sommerjente-looken. Men, for det første så har jeg aldri klart det i hele mitt liv fordi jeg ikke skjønner hvordan konseptet fungerer og derfor kortslutter helt når jeg skal prøve å sette sammen noe, og for det andre så hadde jeg og mine 163 cm vassa i den kjolen. Dessverre. DETTE ER VANSKELIG. 

Kjole nr 3 synes jeg var veldig fin da. Den hadde kanskje passa også faktisk. Så den tok jeg bare med derfor. 

Nei, jeg må nok bare innse at jeg ikke er så veldig god på fashion, selv om jeg skulle veldig ønske at jeg var det. Men ut dagen i dag så er det forresten 20% på alle Nellys egne merker på Nelly.com!! Ved å bruke koden FILTER.  Så da går det jo an å prøve og feile litt billigere for meg i hvert fall. 

Vi blogges. 

Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

FRA INFLUENSEN TIL MENSEN

Good mååååååårning! 

Nå sitter jeg her ved stuebordet sammen med det jeg velger å kalle for Macen min for å være så blogger-aktig som mulig, men som egentlig bare er en helt vanlig ikke-fra-Apple-i-det-hele-tatt-pc. Jeg har jo egentlig et eget hjemmekontor (kombinert med gjesterom, treningsrom (1 stk tredemølle), sminkerom (1 stk sminkebord), roterom (x stk rot), Skjeggs kontor/gamingnirvana samt 3D-printer-rommet, som i utgangspunktet ikke tar så stor plass at man trenger et eget rom, men den bråker så forbanna jævlig høyt og så forbanna jævlig lenge at jeg skulle ønske at den kunne flytte ned i et dypt hull i hagen som vi kan grave igjen.), men noen ganger er det deilig med litt change of scenery, også føler jeg meg litt sånn "ok folkens dette er starten på et viktig business meeting" når jeg setter meg ned ved dette bordet. Så jadda.  

Jeg har unna meg et knekkebrød med lettprim og et lite glass biola, før jeg nå straks skal sette i gang med eksamenslesinga. Eksamen er ca akkurat to måneder unna nå, og det er litt WÆÆ.  

In other news så er jeg nesten frisk fra influensa i dag! Men det skal jo seff gå slag i slag, i dag fikk jeg nemlig mensen og venter spent på at noe skal begynne å kickboxe på livmoren min. Det pleier å skje hvert øyeblikk nå på denne tiden, så Skjegg, hvis du leser dette, plis kjøp med sjokolade og ibux. 

Hæppi torsdag<3 vi blogges!

EN RAR BANAN OG LITT SÅNT

Heisann! Sånn her ser jeg ut akkurat nå: 

Man er visst på sitt peneste i 20-åra har jeg hørt. Jaja. 

Jeg sitter her som en nonne fordi jeg har i den hjemmelagde hårkuren min, og venter på at den skal trenge seg inn i hvert eneste hår på hodet og reparere så godt det kan før jeg ødelegger dem igjen. Jeg begynner å bli ganske utålmodig rundt det å få håret mitt ordentlig blondt igjen, og jeg merker at det går utover humøret å gå rundt med rødt hår og platinablond ettervekst. Sånt gjør no merræ. Flekken på håndkleet er forresten hårkur, hvis du lurte. Veit den ser litt ekkel ut. 

Ellers er jeg fortsatt sjuk, og jeg har aldri vært så lei av å se på TV i hele mitt liv. Det er så DRIT KJEDELIG, samtidig som ikke orker noe annet når man bare ligger her og hoster og snørrer, så da har man valget om man vil stirre på TV-en eller på veggen da. 

In other news, så har bananen min blitt brun på en veldig rar måte: 

Brun på den ene siden og gul på den andre, er det en greie for bananer eller åssen er det? 

 

Som dere også kan se på bananbildet så prøver jeg egentlig å studere litt nå. Endte opp med å skrive dette velskrevne, informative, gode innlegget på bloggen isteden hashtag priorities. Akkurat nå som er jeg sjuk er jeg allikevel unnskyldt ettersom innsiden av hodet mitt føles som den bananen. Halvveis råtten og guffete innvendig. 

Vi blogges. <3 

Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

DEN BESTE OG BILLIGSTE HÅRKUREN JEG HAR PRØVD

Heisann! Vi er på dag fire i vårt influensorama her i huset, og vi er i ferd med å kjede oss ihjel. Skjegg spiller på Xboxen sin, jeg sitter ved siden av med pcen på fanget og prøver å lire av meg et eller annet til bloggen, og vi hoster og harker i skjønn harmoni. <3 

MEN! Nok syting over DET. I dette innlegget i hvert fall. Nå tenkte jeg å dele verdens beste hårkur med dere! Og det beste er at du sannsynligvis allerede har alle ingrediensene som trengs på kjøkkenet ditt fra før. For alt du trenger er nemlig dette: 

Egg og olivenolje, samt bittelitt vann. 

Det du gjør, er å ta et par spiseskjeer olje, en spiseskje vann og to egg i en bolle (har du kort hår trenger du bare et egg, har du veldig langt hår trenger du kanskje tre, halver eller doble as needed), bland det sammen og påfør det i håret. Akkurat biten rundt å få det i håret kan være en ganske grisete prosess, så ha et håndkle i nærheten og prøv å stå over vasken. 

Ha kuren i i 30-40 min, før du vasker ut med en god sjampo. 

Nå skal jeg være så ærlig å si at jeg ikke har prøvd sånn helt utrolig mange forskjellige hårkurer i mitt liv, men denne er i hvert fall den beste!! Jeg synes jeg kjenner stor forskjell på håret, og det er ganske C00L. Og jeg verken sponsa av olivenoljeprodusenter eller hønsehus altså, så jeg sier bare det jeg mener her, 

Jeg har begynt med dette ca to ganger i uka, og er spent på åssen håret ser ut om et par måneder til. Nå er jeg jo midt i en prosess rundt å gå fra svart til blond, og da er det i hvert fall viktig at håret får litt good care mellom hver bleiking. Så jepp! 

Fortell meg åssen det går hvis du prøver da B-) 

 

vi blogges! 

Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

JÆVLA HOMO

NÅ er jeg akkurat ferdig med å bingewatche alle episodene av Jævla Homo, som kom ut på NRK tv i dag ( premiere på NRK3 i dag 21:05 på såkalt linær-tv, hvis du bruker sånt)! Etter å ha blitt tatt med på dette eventyret av en dokumentarserie og grått, ledd, smilt og heia, så har jeg noen få ting jeg bare må si. 

Married Men Kissing
Licensed from: Creatista / yayimages.com

 

Nr 1: FOR et nydelig menneske Gisle er????? Finnes det i hele tatt så fine folk? Han fremstår jo som verdens mest ydmyke, sympatiske, forståelsesfulle, morsomme fantastiske fyren i hele verden, og på toppen av det hele har han turt å kjøre på med dette prosjektet. Herregud jeg synes bare han er helt fullstendig glitrende nydelig. 

Nr 2: Kompisen min Odd Simen er med i program nr 4, og han er bare superflink og megarå!!<3 Herregud, jeg er ganske stolt nå altså. Følg han forresten på insta:

Nr 3: Jeg synes denne dokumentarserien var en av de beste jeg har sett på lenge. Som nevnt synes jeg at Gisle gjør en råbra figur, og viser at til og med der hvor han kanskje er litt skeptisk, viser åpenhet og forståelse. Han tar for seg mange typer miljøer i serien, og vi blir litt kjent med mange forskjellige mennesker med mange forskjellige legninger. Herregud, jeg synes bare at det var så fantastisk bra. Dette TRENGER vi. 

Nr 4: Ja, dette trenger vi. Vi ser også i serien at Gisle (litt spoiler alert) får være gjest i det første homofile bryllupet som holdes i en Norsk kirke. Det er ganske sjukt at vi måtte helt hit til 2017 for å få til det, men nå er loven endelig på plass. Men, det betyr dessverre ikke at kampen er over. Vi har mye vi må stå opp mot, både ute i verden og her hjemme. Men vi gir oss aldri, for alt er love. <3

Du kan se alle programmene HER

vi blogges! 

Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

10 PERFEKTE PYSJAMASER TIL INFLUENSASESONGEN

Inneholder annonselenker

Hei og hoppsann! Som nevnt tidligere i dag på bloggen, så er jeg stappfull av influensa akkurat nå. Jeg fryser og svetter om hverandre, har vondt i hele kroppen og innsiden av halsen ser ut omtrent sånn som jeg tror det ser ut i helvete. Men det verste av alt: jeg eier ikke en eneste pysj. GUDAMEI så deilig det hadde vært å kunne krype seg inni sin egen pysj akkurat nå...Altså, det er ikke det at baggybukse og kjærestens t-skjorte er så ille altså, men det er jo noe helt eget med en pysj som bare er din, til odel og eie. Og nettopp derfor har jeg lett for å begynne å leite etter pysjamaser og lignende på internett hver gang jeg er syk. Så, siden jeg bare ligger her og ikke orker noe som helst og dermed ikke får gjort en dritt som er bra for bloggen, så tenkte jeg at jeg kan jo dele de pysjene jeg har funnet som jeg har mest lyst på da. Aner ikke om sånt er gøy, men det har vel skjedd kjedeligere ting på blogger før. Tror jeg da. Veit ikke. 

ÆNIVÆI! 

Dresspysj HER - Hollywoodpysjen HER - Cheeta-kjole HER 

 

1: Med denne fancy dresspysjen fra Zalando kan du gå rett fra senga og på jobb, eller rett fra senga og til sofaen. Er det en dress? Er det en pysj? Er det pysj som ser ut som en dress, eller er det en dress som ser ut som en pysj? Hvem veit? Fint og flott er det i hvert fall. Hvis du er av typen som liker å føle deg On Point, fresh og viktig, også i influensasesongen, så er dette pysjen for deg. 

2: Den berømte Hollywoodpysjen! Føler du at du har sett en lignende pysj før? Kanskje i en eller annen hollywoodfilm hvor noen har for eksempel; INFLUENSA? Ja, det er følelsen jeg fikk også. Med disse stripene nærat kroppen kan du også være en verdenskjent filmstjerne. Ta et selfie med litt røde feberkinn og denne pysjen og legg det ut på insta; vips så har du din egen stjerne på the walk of fame! 

3: Med denne sexy lille saken kan du få frem den sexy siden ved influensaen din. Bruk den hese stemmen til din fordel, og vis at du er et forbanna deilig menneske til tross for litt sår nese og litt fryse- og svettetokter her og der. 

Kimono HER - Onesie HER - For stor pysj med skrift HER

4: Ahh, ta på deg denne kimonoen fra Nelly og bli med på en kulturell reise vekk fra alt som heter snørr og svette, til en vakker blomsterhage i Japan idét du tar på deg denne fløyelsmyke morgenkåpen. Kimonostoff mot huden må jo være det mykeste, beste, deiligste stoffet i verden når man trenger en klem men ingen gidder å klemme deg. Kjøp en kimono, og ha på deg en klem hele tiden <3 

5: YES, en jumpsuit for inneligging! Problemet her er at hvis du sliter litt med magen grunnet denne forferdelige influensaen din, og samtidig fryser en del, så er det kjipt å måtte kle av seg alt bare for å få gått på do. Eventuelt går det sikkert an å sy inn en slags bakluke, hvis du er av den handy typen. 

6: Å krype inn i en stooor t-skjorte med matchende mønstret bukse fra Zalando gjør deg for det første litt gladere fordi du føler deg bittelitt sånn fashionguru, fordi du matcher og greier liksom, og for det andre så er den forvirrende skriften et fantastisk middel for å få eventuelle besøkende eller samboere til å kikke litt ekstra på deg, legge merke til hvor utrolig stakkarslig du ser ut og gi deg litt ekstra sympati og klemmer. Er du heldig så kjøper de litt sjokolade til deg også, hvis du passer på å klynke og huffe litt. 

Calvin Klein pysj-skjorte HER - Sexypysj HER - Ralph Lauren Pysj HER - Hettegenserpysj HER

7: Hvis du ikke visste det, så er det viktigste når man er syk å snørre på merkeklær. Da føler du deg rik, og det er en god følelse. Dessuten veit du at når du sover trygt under dyna, så har du selveste Calvin Klein trykket tett inntil brystet. Fantastisk. 

8: Du er kanskje ikke akkurat in the mood for sex og sånt når du har 40 i feber og spytter opp blodige snørrklyser, men du kan jo late som med denne nattkjolen. Eller så har du kanskje bare et behov for å føle deg litt ekstra fin, og det er veldig viktig å lytte til når man er syk! Du er din egen flue, du flyr selv. <3 

9: Ralph Lauren-pysjen, i likhet med Calvin Klein-pysjen, er en måte å kunne sove som en vellykket businessmann/kvinne. Har du en hemmelig drøm om dette er RL-pysjen et must. Pluss at når du daffer rundt i stua med dassrullen i den ene hånda og paraceten i den andre, så kan du late som du har viktige telefonsamtaler med store investorer og sånn. Pysjen gjør denne leken SÅ mye mer autentisk, jeg lover. 

10: Hettegenserpysjen er den perfekte pysjen hvis du er frossen av deg, og kjæresten din er lei av at du alltid stjeler genserne hans for å sove i dem. I denne pysjen er det også inkludert et tidfordriv, den tråden som brukes til å stramme hetta er nemlig helt perfekt til tygging, tvinning og knyting når du er så dårlig at du ikke orker noe annet enn å ligge tilnærmet stille. Magisk! 

 

Så, hva trur du? Hvor viktig er pysj når man er sjuk? Hva slags pysj bør man velge? Hvem VAR egentlig bananer i pysjamas, og hvorfor gikk de ALLTID i pysjamas? 

Vi blogges. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

JEG SOV IKKE I NATT, JEG LÅ BARE OG BADET I MIN EGEN FEBERSVETTE

 

 

Jeg ligger her i senga, og har massiv influensa.

Trur eg. 

Det lukter mat i nabolaget, noe med poteter og egg ja.

Trur eg. 

Jeg hoster og harker, og kan ikke en gang klage på vanlig vis på bloggen min,

trur eg. 

Fordi en mann ved navn Aylar Von Kuklinski har utrfordret meg til å skrive kun på rim. 

trur eg. 

Jeg sov ikke i natt, jeg lå bare og badet i min egen febersvette

trur eg. 

Nå ønsker jeg at denne forferdelige tilstanden skal lette.

trur eg. 

Eg er svolten, og bør nok gå ut av senga nå

trur eg. 

Men er litt mat verdt den långe turen inn på kjøkkenet då? 

Det trur eg ikkje. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

ER BOLLEMUS TEIT ELLER BRA?

Jeg sitter her og lurer fælt, funderer, filosoferer.

Jeg googler overalt etter svar, som kan hjelpe meg her jeg strever. 

 

Jeg har sittet her før, som jeg sitter her nå, i mitt eget, kunnskapsløse hus. 

Det jeg googler om er; er det teit eller bra å være eier av bollemus? 

 

Jeg googler jo alt man skal skamme seg over,som den gangen jeg googla strekkmerker. 

Jeg visste ikke da, det jeg vet nå, man skal skamme så skambeinet verker! 

 

Så skal man skjemmes av hårete tær, og hårete legger og knær! 

Og ærukke' flau over veiviserstien, så vit at du HVERTFALL er sær. 

 

Også skal vi skamme oss for albuene våre, hvis de er for runde eller spisse.

Og husk å bli flau på en offentlig do av "tss"-lyden når du skal tisse. 

 

Skam deg for små lepper, skam deg for store! Og skam deg for de midt imellom. 

Skam deg for måten du går på og står på, noe annet blir ikke tale om. 

 

Men én ting jeg ikke har skjønt helt til nå, til tross for at jeg er eier av a. 

Så svar meg på dette, skamutnevnerne der ute; 

 

ER BOLLEMUS TEIT ELLER BRA?!?!? 

 

Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

IT - DEN JÆVLIGSTE FILMEN EVER

Her om dagen var jeg og Skjegg på kino. Det var Skjeggs bursdag, og han hadde lyst til å se på IT. Du veit, den ekle klovnen som nærer av barns frykt osv. Jeg hadde sett Annabelle 2 på kino for et par uker siden, og forbanna meg på at jeg aldri skulle se på skrekkfilm på kino igjen. Jeg er lettskremt og skvetten, jeg blir støl i armer og bein av spenninga, og jeg LIKER IKKE å se på skrekkfilm. Jeg er ikke laget for det. Jeg er for pysete, og det innrømmer jeg gladelig.

Red Balloon In The Sky For Celebration Or Party
Licensed from: stuartmiles / yayimages.com



 Men, ettersom det var min skjeggete halvdels bursdag, så ga jeg etter og ble med likevel. Vi gikk innom kino-kiosken, jeg unna meg litt ekstra smørkrydder på popcornet fordi jeg synes jeg fortjente det, også bar det inn i kinosalen. Jeg hadde hørt at det var en del folk som kledde seg ut som klovner og satte seg i saler hvor IT skulle vises, så jeg fikk Skjegg til å gå først og klarere at området var killer clown free. Da det var gjort satte vi oss rolig til rette, og jeg prøvde å manne meg mentalt opp til det som skulle komme. 

Jeg skalv. Jeg skvatt. Jeg skreik. Jeg rista. Jeg var på nippet til å begynne å grine av skrekk, men da var heldigvis reklamene endelig ferdig. Også begynte omsider filmen. 

IT handler om en gjeng med unger, som etterhvert får gleden av å treffe denne drapsmaskinen av en klovn, da, ikke sant. Og jeg må si: til tross for at jeg hadde fått skvetti på meg skikkelig vondt i kneet da filmen omsider var ferdig; så er det den absolutt beste skrekkfilmen jeg har sett. Ikke nødvendigvis fordi den inneholdt masse jumpscares eller at klovnen i seg sjæl så veldig skummel ut, men fordi det er veldig sjeldent det kommer en skrekkfilm som har en så god story. Så jeg må gi den 10 av 10 jeg asså! 

Jeg tvang Skjegg til å se en episode med mummitrollet sammen med meg før vi la oss da (og NEI, SELVFØLGELIG ikke en av de med hufsa, det holder med èn skrekkfilm på en kveld ikke sant), og det roa sjela såpass at jeg fikk sove uten å ligge våken og tenke på monstre under senga. Så der har dere et pro tip. 

Vi blogges! 

Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

 

KJÆRESTEN MIN HAR FORLATT MEG FOR EN ELG

Inneholder annonselenker

Det satt ei ung jente i Svene, 

hun gråt og var ensom og alene. 

Hun var blitt forlatt,

for mannen skulle på jakt.

og skyte på elg, kjære vene. 

 

"Hva skal jeg finne på nå a?"

Tenkte Julia og fikla med fingra. 

"Jeg må finne på no,

men hva, mon tro? 

For å takle aleinetida!" 

 

Julia fant fram vekselet.

Så kjøpte hun dette mobildekselet! 

"Ja, nå skal du se

jeg blir insta-suksè, 

hvis jeg tar bilde av alt detta skrangelet!"

 

Etter det tenkte Julia "hvor blir han av a?" 

Så da kjøpte hun denne klokka! 

I rosa og gull, 

nei, det er ikke tull, 

hun ble den kuleste kidden i blokka! 

 

Men Julia var fortsatt alene. 

Så hun tenkte "jeg får gå ut og trene!" 

Så hun fant dette settet,

som hindra puppene i å sprette,

og hun fritt kunne puste og pese. 

 

Men hun ble ferdig, og atter ensom. 

Nei, elgjakta er ikke morsom. 

For Julia er en klegg

på sin kjære kjæreste Skjegg.

"du må holde meg i hånda, sånn SÆRR liksom". 

 

Når intet ble givende for Julia

Hva endte hun opp med å gjørra? 

Jo, hun skrev et dikt, 

med annonselenker og slikt, 

så hun kan få råd til noe dasspapir for å tørke bort snørra. 

 

Jeg gruer meg til elgjakta begynner. 

PS: Akkurat nå (etter tre år som blogger) har jeg skjønt hvordan de derre annonselenkene fungerer. Så blir nok kun reklameinnlegg her fra nå av, snakkes. 

 

Vi blogges! 

Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

 

 

 

 

 

 

 

HVIL I FRED PER FUGELLI.

En klok, vis og vanvittig god mann er død. 

 

Maren møtte Per en gang på Radiumhospitalet. Hun var inne i rommet der hvor hun fikk strålebehandling, og så at Per sto utenfor da hun kom ut igjen. Fugelli var omgitt av folk med kamera og mikrofon, men de fikk blikkontakt og Maren gikk bort og spurte om hun kunne få lov å gi han en klem. For sånn var Maren.  "Selvfølgelig" svarte Fugelli med et stort smil og klemte henne ordentlig godt og kysset henne på kinnet. For sånn var Per Fugelli. Maren synes han var så klok, og virket så trygg. 

Mine tanker går til familie, venner, og alle Per Fugelli har berørt. 

Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

FEM SORGFASER OG ET HALVT ÅR SIDEN DU DØDE

I dag er det et halvt år siden Maren døde. Den helt vanvittig gode, fine solstråla av ei søster jeg var så heldig å ha ved siden av meg i alt som var bra og alt som var kjipt de første 20 åra av livet mitt. Maren som jeg var, og fortsatt er, så vanvittig avhengig av. Hvordan dette halve året har gått veit jeg egentlig ikke. Det har vært fullt av tårer, mareritt, angst, sinne og tanker om å gi opp. Jeg har grini i alle klemmer jeg har blitt tilbudt å grine i, jeg har vridd meg i smerte på gulvet, jeg har hatt søvnløse netter fulle av forvirring over livet og hvem jeg er.

SONY DSC

Da pappa døde for snart halvannet år siden mista Maren og jeg mye. Vi mista han som lærte oss å ikke være redd for å værra oss sjæl, og gi faen i hva alle andre mente. Vi mista han som lærte oss terapien i det å fiske. Vi mista kanskje han vi konstant måtte passe på at ikke drakk seg ihjel, men med det så mista vi også han som lærte oss å aldri gi opp. Vi mista også han som var mye av grunnen til at Maren og jeg sto så sterkt sammen og var så nære. 

Da Maren døde for et halvt år siden følte jeg at jeg mista alt. Halve sjela mi ble borte. Maren var død, og meninga med livet føltes plutselig bare så jævlig grunn og mager. Storesøstera mi, som alltid passa på, sto rett ved siden av, lytta til og tok vare på alle rundt seg. 

Men, til tross for all denne grininga, angsten og tankene om å gi opp, har jeg etterhvert begynt å se og føle på hva livet har å by på igjen. Jeg har festa med den beste venninna mi, som jeg bare veit at alltid er der. Jeg er forbanna heldig som har den kjerringa. Jeg har hatt free access til Skjeggs armkrok, og fått muligheten til å bade med elefanter, spise skorpioner og utforske Bangkoks gater med han i sommer. Jeg har fått reise på en helt sjukt fin tur sammen med mammaen min, og sett 1000 ting jeg aldri har sett før. Mammaen min er forresten verdens beste mamma. Jeg har fått ha lange, dype samtaler med bestemor, om ting som bare vi to forstår. Det betyr mye. Jeg har gode venner og familie rundt meg som jeg veit at jeg bare kan ringe til, som tar meg med på kjøreturer for å sladre og skravle, som danser med meg på fest og som inviterer meg på salat men lager pannekaker isteden fordi de veit at slankern er noe dritt og at noen ganger er alt man trenger et par jævla digge pannekaker. 

Men innimellom det å faktisk være takknemlig og glad over disse tingene, har jeg gått gjennom en del følelser det har vært vanskelig å forholde seg til. Jeg har egentlig alltid tenkt på de fem sorgfasene som noe uekte Hollywood-greier, men dette halvåret har jeg blitt litt schooled akkurat der. De har kommet som perler på ei snor.  

Fornektelse. Jeg trodde ikke på dem da de sa at Maren kanskje ikke kom til å overleve. Jeg trodde ikke på det da jeg sto ved siden av Marens seng og holdt henne i hånda mens de tok vekk alt som holdt henne i live. Jeg trodde heller ikke på det da jeg sto og så på at kroppen hennes ga opp og hun sluttet å puste, uten å kunne gjøre noe med det. Og jeg trodde ikke på det i flere måneder etterpå. Jeg venta på å våkne opp fra detta jævla marerittet. 

Sinne. Detta jævla marerittet. Etter begravelsen var det ikke mer igjen av meg enn frustrasjon over å ikke kunne reise tilbake i tid. Men å gå rundt å være forbanna på alt og alle kom heller ikke til å bringe Maren tilbake, og det var jo i tillegg så stikk i strid med hvordan Maren var. Denne fasen var vinglende og rar for meg. Den reiv meg opp på innsida.

Forhandlinger.  Hvis jeg bare hadde gjort noe annerledes. Hvis jeg hadde lagt litt mer press på henne til å ta en ekstra biopsi tidligere, hvor jeg hadde søkt enda litt mer på internett etter hvorfor hun fikk kreft, hadde jeg klart å stoppe det? Og hva faen skal jeg gjørra nå, hvor er Maren nå? Finnes det noe etter døden? Klarer jeg å finne ut at det? Er jeg kapabel til å følge etter? Dø, du også? Hvordan da? Piller? Rifle? Barberblader? Nei, det er du ikke, Julia. For feig til å leve, for feig til å dø. Der haru deg. I denne fasen var jeg såpass opprevet inni meg etter det forrige stadiet, at jeg helst bare ville flå av meg hele huden og bruke den som et hvitt flagg. 

Depresjon. Jeg begynte å ikke gjøre så mye annet enn å sove, grine og spise. Livet hadde hoppa fra tragedie til tragedie, jeg var så sliten og alt var så meningsløst og jeg ville bare bli ferdig med de åra jeg hadde igjen på jorda. Jeg greide ikke se hvordan livet kunne bli bra igjen når det var så jævlig mye som mangla. Verden var mørk, dyster og urettferdig, og den fineste personen jeg hadde i livet mitt, som sto meg aller nærmest og som jeg regna med alltid kom til å værra der, var ikke der mer. Skriv litt, les til eksamen, gå deg en tur. Hvorfor i hælvete skal man det når den eksistensielle angsten gjør deg til et offer for en verden du ikke aner noen ting om? Du veit ikke hvorfor du er her, du veit ikke hvor du kom fra, du veit ikke hvor du skal. Hva faen er poenget med å sitte her en livstid, følge noen normer og regler, jobbe, sove, angste og repeat? 

Aksept. Det gikk en stund. Jeg vingla mellom de fire første fasene og fikk ikke huet mitt på plass. Men så skjedde det noe litt rart. Jeg våkna bare en dag og kjente for første gang siden Maren døde på den følelsen at livet kunne bli bra likevel. Det kom aldri til å bli det samme, men det kunne bli et fint liv likevel. Og det å vite at den følelsen eksisterte var nok til å viske vekk alle de tidligere tankene om at livet var så meningsløst at man like godt kunne avslutte det selv. 

 

Den følelsen kommer oftere og oftere nå, og det er et steg i riktig retning tror jeg. Savnet kommer aldri til å bli noe mindre, men vi som er igjen må leve for Maren. Og det skal vi. 

vi blogges. 

// Marens kamp mot kreft

// MAREN

// Å leve videre og sånn

// Du må banne mer, jenta mi

// <3

// 23.03.17

// Gratulerer med dagen Maren.

Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

 

UKAS...

Siden det er tirsdag i dag, så passer det jo bra med et altfor forsinka "ukas ditt og datt"-innlegg. Jeg liker dem best når de er altfor forsinka. Jeg har ikke gjort så mye denne uka som har gått, men som alltid har jeg opplevd litt småtteri jeg kan kna ut såpass at det holder til et innlegg da. 

UKAS "HJELP MEG MAMMA": Jeg skulle stemme i går. Det var fire år siden første gang jeg stemte ever, og etter å ha tatt en siste valgomat for safety sake så dro jeg i vei mot byen for å gjøre min borgerplikt. Men på veien dit begynte jeg å bli forbanna nervøs. Jeg er ikke så god på å holde nerver i sjakk på generell basis, og blir stressa når jeg skal gjøre noe ukjent. Jeg er en av dem som øver meg på telefonsamtaler en halvtimes tid før jeg faktisk ringer og sånn. Nå som jeg har flytta passa det best for meg å stemme i Kongsberg fremfor i Hvittingfoss, noe som vil si noe helt forferdelig: Jeg måtte gjøre det uten mamma. For fire år siden sto mammaen min ved siden av meg i køen og beroliget meg, sørget for at jeg hadde med valgkortet og forklarte hvordan jeg skulle gjøre dette her. Denne gangen måtte jeg klare meg sjæl. Ikke hadde jeg med valgkortet heller, som den svima jeg er. Men da jeg først kom inn i valglokalet ble jeg losa flott igjennom, det greiene inne i avlukket var langt fra så forvirrende som jeg huska (det var jo tross alt bare å velge riktig lapp, kan du si, og brette den riktig), de ble ikke sinna på meg fordi jeg ikke hadde med meg valgkortet, og jeg var ferdig på null komma svisj. Pjuh! 

Klapp på skuldra til meg. 

 

UKAS SAMTALE: Jeg var innom GameStop her om dagen, og hver gang jeg er innom GameStop så går jeg rett bort til hylla med Kingdom Hearts i. Der står jeg en stund og drømmer meg bort mens jeg vurderer å kjøpe meg ps4 kun for det ene spillet sin skyld. Jeg er veldig glad i Kingdom hearts, men jeg er også veldig dårlig på navn og sånt. Så kom jeg i prat med han bak kassa da, og vi fant ut at vi var blodfans av KH begge to, noe som jeg synes er megaultrasupergøy da jeg ikke kjenner et eneste annet menneske som har spilt det før. Men det hadde han, og det virka som om han kunne alt som var å kunne i hele verden om det. Jeg blir alltid veldig glad når jeg får muligheten til å snakke om Kingdom Hearts med noen som er like glad i det som meg, og selv om jeg dreit meg ut skikkelig med at jeg glemte navnet på spillet og ikke ante hvem Leonard Nemoy var (jeg veit det nå fordi han schoola meg skikkelig), så synes det var så trivelig at nesten bare måtte skrive det her ass. Så hei til deg GameStop-mannen!! 

omg<3333333333333333333333333333 

 

UKAS STRUGGLE: Jeg prøver å gjøre meg sjæl blond igjen nå om dagen. Det har endt i et gingerorama med en ettervekst som kan gi deg sveiseblink. Noen som har noen tips eller? Jeg har bleika det to runder, og nå meg uansett ha litt pleiepause tror jeg, ellers kommer hele håret til å dette av. Fy fæsen life ass. Struggle. 

Magisk. 

UKAS KOSELIGE OG HYGGISE NYHET: Jeg og Skjegg feira ettårsdag på lørdag! Så han ordna i vei med fancy middag, roser og tente lys og hele pakka ass. Det var sjukt koselig <3 Jeg er glad for at han har holdt ut med meg i et helt år. Jeg er klar over at det er en prestasjon. 

Forholdet vårt oppsummert i et selfie. 

 

Så, det var ukas ukas! Vi blogges B-) 

 

Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

HVORDAN UNNGÅ CLICKBAIT!

 Vi hater å elske det. Vi elsker å hate det. Alle SoMe-tilhengeres største irritasjon, alle bloggeres største hjernetrim.I timesvis kan vi sitte og fundere, vurdere og utprøve forskjellige overskrifter, som alltid vil kunne bli enda bedre. Enda mer fengende. Enda lenger fra det teksten egentlig  handler om. Enda mer clickbait. 

Jada, thumbnails er viktig. U know it. 

Så, hva er egentlig clickbait? Hvordan fungerer det? Hvordan lurer det hjernen din til å tankeløst trykke på linken, til tross for at du VEIT du kommer til å bli skuffa? Er det nysgjerrighet? Håp om at DENNE gangen MÅ jo overskriften stemme fordi det er jo ingen som SKRIVER sånt hvis det ikke er noe skikkelig juicy stuff? Eller er det bare blitt akseptert som en del av The SoMe Life? Ikke veit jeg. Men nå som jeg har blogga i noen år selv, så føler jeg at jeg har lært meg et og annet om dette forunderlige konseptet. Jeg har også vært nødt til å kjenne på fristelsen til å kjøre litt clickbait sjæl, hvor tricksteren i meg havner i kamp med integriteten min, og det blir et voldsomt slag om plassen. Noen ganger har clickbaitoverskriften vunnet også her, men aldri uten en følelse av dyp skam i kroppen når jeg trykker publiser. 

Illustrasjonsfoto av følelsen jeg får når jeg for 100000000ende gang blir lurt inn på en link av en clickbaitoverskrift samtidig som neglelakken min er i ferd med å smuldre opp og brunkremen sitter litt løst i hårfestet.

Uansett, så funker det. Hvorfor veit jeg som sagt ikke, men uansett om du er en blogger som ønsker å utvide leserskaren ved å lure dem inn i en evig dans av forventning og skuffelse, en journalist som sliter litt med å komme seg opp og fram og virkelig TRENGER at du trykker på den kattevideoen, eller og du bare vil lære deg å unngå clickbait en gang for alle (med fare for å skyte meg sjæl i leggen, er på farlig grunn som blogger her nå ass), så skal jeg gi deg det verktøyet du trenger for å utdanne deg litt på feltet: En liten clickbaitguide. La oss bare ta for oss det helt grunnleggende, de basice triksene liksom. Go!

 "DU VIL IKKE TRO...": Joda. Du vil det. Det vil faktisk ikke være noe særlig vanskelig å tro på i det hele tatt, fullstendig believable faktisk. Med denne starten i en overskrift kan jeg nesten gi deg pengene tilbake-garanti på at det du leser som du trodde ville være spektakulært og mind blowing, i største grad og beste fall vil være mildt interessant. Sannsynligvis ikke det engang. 

 "DETTE VIL FORANDRE HELE LIVET DITT...": Nei. Det vil det ikke. I beste fall vil du tenke "jøss, sånn har jeg ikke tenkt på det før" eller lignende, før du scroller deg videre og har glemt den nylig tilegnede kunnskapen om meningen med livet idèt du bremser scrollefingern til fordel for en video av kvisepopping. 

 "SLIK BLIR DU RIK OG VELLYKKET OG FÅR VERDENS BESTE SEXLIV OG BLIR LIKT AV ALLE": ...Og sånn da, kanskje ikke akkurat DEN overskifta der, men dere skjønner. Hadde svaret på sånne spørsmål fantes i halvshady, viralgående avisartikler så hadde vel alle vært rike, vellykket, hatt verdens beste sexliv og blitt likt av alle. 

"DERE KOMMER TIL Å FÅ SJOKK NÅR DERE LESER DETTE...": Nei. Det gjør vi ikke. En sjokktilstand vil ikke fremkomme av at forfatter har fått seg ny katt eller lengre vipper. Så, dersom du er i ferd med å klikke deg inn på en slik link men er litt redd fordi du ikke har ambulansepersonell med stresstepper og blodtrykksmåler og sånn i nærheten; det går nok bra likevel. 

 "VI AVSLØRER DEN STORE HEMMELIGHETEN OM...": Nei. Det er ikke noen stor hemmelighet. i 90% av tilfellene er det ikke en gang en LITEN hemmelighet. Har dere knekt koden for å kunne spise hva faen du vil, ikke trene og samtidig gå ned i vekt sier du? Også er konklusjonen i artikkelen likevel at det som skal til er å spise litt mindre og trene litt mer sier du? Den er god. 

"DENNE TINGEN KLARER DU DEG IKKE UTEN": Med mindre artikkelen handler om oksygen, vann, mat, søvn eller lignende; så gjør du faktisk det. Det er selvfølgelig kjekt med en selvlysende fyrsikkeske eller en gummigreie du kan legge i vasken så ikke matrester og sånn får tetta avløpet, men du KLARER deg uten.

 "DU KOMMER ALDRI TIL Å GJETTE HVA SOM SKJER NÅR...": Grunnen til at du ikke klarer å gjette det (med mindre du faktisk klarer å gjette det, som ganske mange faktisk klarer før de klikker seg inn på en sånn sak), er fordi det ikke er så interessant at du har brukt masse tid på å konstruere hypoteser på feltet. Rett og slett. 

 

Dette er jo seff bare de helt basice greiene, som sagt, men nå kan du i hvert fall senke forventningene noen hakk om disse overskriftene skulle dukke opp. Og når du først har innstilt hjernen på det, så kan det jo faktisk hende at du finner sakene kjempeinteressante!! Lykke til med SoMe-manøvreringen folkens; det er et slit. 

#MedVennligHilsenDobbeltmoralskBloggelure 

Vi blogges!

Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

SLUTT Å KLE DEG SOM EN DASS JULIA

Hei og hopp! 

I dag sitter jeg her i godstolen i stua og tenker på en del ting. Blant annet tenker jeg på hvordan det var å være en levende organisme i den tiden dinosaurer vandret rundt her på tellus, men rekker ikke tenke så mye på det før jeg innser at alle referanser jeg har lagret i hjernen som peker lengre tilbake enn andre verdenskrig er hentet fra Istid-filmene. Vurderer å ta opp igjen historiefaget. Jeg husker forresten at jeg lagde en egen sang til melodien "i'm yours" for å huske det som sto i kapittel 1 i historieboka. Den sangen husker jeg fortsatt, og takket være den kan jeg liste opp Homo habilis, Homo erectus, Homo Heidelbergensis, Homo Neandertalis og Homo Sapiens på rams i riktig rekkefølge. Dermed blir jo faktisk første del av dette avsnittet reinspikka løgn. Jeg er lystløgner nemlig. 

"Heihei visste du at brennmaneter er godt når du spiser dem rå, prøv det, hør på meg, se på knærne mine de er rare så jeg må nesten snakke sant her, prøv å spis brennmaneter da!!"

Ænivæi! Over til dagens lille poeng. I går satt jeg og Skjegg og pratet om løst og fast, sånn som vi gjerne gjør innimellom, ikke sant. Kjærester har jo en tendens til å prate litt sammen. Det er i hvert fall det jeg har lært på Gossip Girl, så jeg prøver å gjøre sånn som dem. Etterhvert kom vi inn på om det var noe vi mente at den andre kunne gjøre for å holde forholdet på topp, eller om vi hadde noen såkalte "klager" da, kan du si. Jeg tenkte meg om før jeg sa at han kanskje kunne kalle meg pus og sånn litt oftere samt se på disneyfilm med meg innimellom, men at utover det skulle jeg eventuelt sende klagene mine skriftlig via samboerskapsklagenemda. Da det var Skjegg sin tur tenkte han seg nøye om. Han nølte litt før han sa "Jeg synes det hadde vært veldig koselig om du kanskje hadde lyst til å pynte deg litt mer...eller i hvert fall ikke kle deg som en dass hele tida". 

Min første reaksjon var selvsagt ildrøde, dødelige flammer i øynene, feministnevene knyttet og hoggtenna på tørk. Men, så var det som om fashionlivet mitt det siste året passerte i revy foran øynene mine, og disse bildene fadet inn og ut av hjernen min...

 

Dette er ca hvert eneste "dagens outfit" jeg har lagt ut på bloggen siden jeg begynte å blogge. Det hører også med til historien at noen timer han sa dette hadde jeg gått i en altfor stor baggybukse, en altfor stor t-skjorte med looneytunes på samt joggesko som jeg bare hadde tatt sånn halvveis på, aka bare tråkka ned bakre del. Håret i en kjapp dott og ei lilla regnjakke over den loffer-aktige looken, og jeg var good to go. Jeg kan vel nesten ikke si noe annet enn følgende: Unnskyld, kjæresten min. Jeg er blotta for fashionsense, jeg gir litt for mye faen i hvordan folka på KIWI Lampeland synes jeg går kledd og jeg hater virkelig å ha på meg BH. Men jeg skal prøve å pynte meg litt mer noen ganger. For... jeg ser poenget ditt. 

 

Vi blogges, forhåpentligvis i litt finere klær <3 

Lik Juliafrika på Facebook her!

Instagram her

Dobbelthakeinstagram her

 

 

2000 FØLGER DOBBELTHAKA MI

Hei og hoppsann!! I dag er det hæla i taket og full rulle med Cava og Konfekt og alt mulig her, fordi: 

Dobbelthaka mi har fått 2000 følgere på Instagram!!! 

HVOR sjukt er egentlig ikke det? 

Julias_Chins er for de som ikke veit det en Instagram hvor jeg legger ut et bilde av dobbelthaka mi hver dag, i håp om at det kan motivere meg til å gå ned i vekt. Så langt har jeg gått ned åtte kilo, så det virker som det funker også, utrolig nok! 

Eller, egentlig er det ikke så veldig utrolig. Her er noen punkter som jeg tror gjør at det å ha en sånn insta er gull verdt for å holde motivasjonen oppe:

  • Jeg har fått meg en veldig koselig og støttende liten community på den instaen, og alle er så snille og hyggis atte fy. Jeg har fått masse positive tilbakemeldinger både på selve ideen, og rundt vektnedgangsprosessen. En heiagjeng som det er veldig ålreit asså!! 

  • Jeg følger jo også en del andre i samma båt som meg, som også prøver å gå ned i vekt/legge om livsstilen sin. Og ettersom jeg legger ut et bilde av haka hver eneste dag, betyr det også at jeg blar gjennom instafeeden hver eneste dag. Og der finner jeg alltid noen nye treningsøkter det går an å prøve, nye, spennende og sunne oppskrifter, motiverende peptalk-quotes og masse masse masse positivitet. Det er fôr for motivasjonen<333
  • Jeg blir jo også nødt til å se på dobbelthaka mi hver dag. Og den er veldig søt den altså, om jeg så skal si det sjæl, men den blir sikkert enda søtere når den slutter å sluke kinnbeina mine, ikke sant. 
  • Når jeg legger ut bilde av haka mi har jeg det moro. Det er kanskje det beste, at jeg kan humre for meg sjæl av mine egne dårlige vitser og teite selfies. Frontkameraet er en gudegave, folkens!! Og det handler jo også litt om å godta at man er som man er. Selv om man han lyst til å gå ned noen kilo og få seg en litt sunnere hverdag betyr ikke det at man må gå rundt og værra så forbanna misfornøyd hele tida, frem til man når målet sitt. 

 

Hvis du har lyst til å joine meg i dobbelthakekampen, så kan du følge meg på instagram her. Det er i det sosiale mediet jeg er mest aktiv nå om dagen for å sirre sånn, heh. 

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

 

DEN VERSTE TRENINGSFORMEN EVER

HELLOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO.

Jeg har sykla i dag!! For første gang siden den forbanna sykkeldagen i sjetteklasse eller noe sånt. Jeg HATA å sykle da jeg var mindre, det var det VERSTE jeg visste, så etter endt sykkeldag var det slutt en gang for alle. Men så vokser man jo til da, og mange ting er ikke lenger som de var. Multer blir plutselig dritgodt, Bratz er ikke sååå kult lenger og det man ønsker seg aller mest i verden er plutselig ikke sparkesykkel og sko som blinker når man tramper lenger. 

Så jeg tenkte: "sykling kan jo ikke være SÅ ille, Julia. Du må ha bygd det opp i huet ditt alle disse åra, det er jo så mange som sykler overalt hele tiden, det må jo være litt gøy også". Så hemningsløst dum kan man altså være. Så jeg la i vei da. 

Kairo har pyramidene. Paris har Eiffeltårnet. Lampeland har en gigantisk spade. Æni

væi. Her er jeg altså ved den forbanna spaden da, som tok meg rundt 10 minutter å sykle til fra der jeg bor. Da var jeg så forbanna over hvor kjipt det var å sykle allerede, at jeg bestemte meg for å snu. For fytti grisen, så JÆVLIG. 

Mens jeg tråkka meg bortover gangveien i Svene tenkte jeg på Edvald Boasson Hagen, og den gjengen der. De som sykler Frankrike på tvers og på langs og alt mulig, og når de har gjort det èn gang så gjør de det faen meg IGJEN neste år. Nei. Ikke greit. 

Sykling er ikke for meg, det er i hvert fall sikkert. Da tar jeg jogging på mølla any day. Eller svømming eller skigåing eller boxing eller rulleskøyter eller crossfit eller zumba eller yoga eller whatever. MEN SYKLING???? NEINEINEINEINEINEI

Så. Det var dagens negativitetsbombe fra en slankende dobbelthakeinnehaver. Hvis du elsker å sykle så beundrer jeg deg og den typen menneske du er, for det finner jeg nærmest mytisk, på lik linje med nøkken, draugen og huldra. Så 100 streetcredz til deg for det, men jeg får hente credden fra andre places tror jeg. Ellers går det bra<3 

Vi blogges! 

Følg forresten min dobbelthakeslanking på instagram her! 

 

KLIKKER AV MENSSMERTER NÅ

HEI ALLE SAMMEN. 

Har du noen gang hatt en rabiesbefengt rotte gnagende på eggstokkene dine? Har du noen gang hatt to sumobrytere i livmoren med et godt tak rundt hver stokk, og som plutselig vrir dem opp som et vått håndkle hvert tiende minutt? Har underlivet ditt noen gang vært vert for OL i håndgranatkasting, hvor målskivene har vært eggstokkene og resten av livmoren er belagt med landminer? 

Det har mitt. 

throwback til happier times, både hårmessig og mensmessig. Jeg har for mange rotter kravlende oppi slufsa akkurat nå til at jeg orker å ta noe illustrasjonsfoto av hvor vondt jeg har det, så da benytter vi arkivet. Jepp.

Jeg veit ikke hvor menssmerter ligger på Tom Stangs liste over ting som er det vondeste i verden, men hvis gallesteiner er på førsteplass og ensomheten på fjerde, så tror jeg at menssmerter ligger et sted imellom de to. Jeg blir bare liggende i mitt eget vakuum av smerte og selvmedlidenhet resten av dagen tror jeg, så ikke regn med å se meg utafor døra i dag. Jeg er jo på slankern nå, så jeg kan ikke spise sjokolade heller (jeg spiste en nutrilett-sjokoladebar til frokost bare på grunn av det tynne, tynne laget med ordentlig sjokolade utapå det klissete halvekle greiene inni, wops der røyk sjansen for sponsing av dem i framtida, jaja det var synd. Sjokolade hjelper jo som kjent for alt her i verden, så det var godt så lenge det varte. Men, resten av dagen ser jeg ingen annen mulighet enn å se på gamle Disneyfilmer, lage meg en dip og hakke opp noe grønnsaker (fy faen folk som har menssmerter burde ikke gjøre sånt, de burde få massasje, pasta carbonara og sjokoladefontene levert på døra første dagen i syklusen hver eneste måned. Når jeg blir statsminister skal dette innføres ASAP). Også skal jeg ligge og sakte men sikkert råtne, lidende, blødende og forferdet over tingenes tilstand. For sånn er livet med menssmerter, og det kan ikke engang Knut Jørgen Røed Ødegaard glede seg over. Og han er glad for alt mulig rart. Knut <3 Jeg tror forresten jeg skal se på intervjuer med Knut istedenfor Disneyfilmer allikevel. 

Enda en throwback til happier times, både hårmessig og matmessig, si.

 

Vi blogges. 

Lik Juliafrika på Facebook her

Følg Julias dobbelthakeslanking på Instagram her!

 

JEG GLEDER MEG TIL STUDENTLIVET

Hola makaronier! 

I dag rusler det og tusler her. Jeg har fått meg nye, svære planter jeg er livredd for å drepe om dagen, og sjekker derfor deres tilstand ca hver tredje time. Jeg har også fått meg en ny, svær tavle (jada, alt er så SVÆRT hos meg skjønner du) som jeg kan skrive opp ukas gjøremål og greier på da. Det er jo sjukt ålreit for meg som er så busy. dette er forresten meg nå: 

Jeg kaller dette bildet "sexy and busy business woman." Der ser dere en smakebit av tavla mi også, herregud så gøy og spennende DET må være for dere!! 

 

Men over til noe helt annet: Jeg kjenner at jeg begynner å glede meg veldig til studielivet om dagen. Jeg begynner forhåpentligvis på høyskole neste år, hvis jeg kommer inn på det jeg vil/blir ferdig med resten av privatisteksamenene mine. Jeg veit egentlig ikke helt hva jeg vil enda, men tenker å søke meg inn på noe sånn foto/film/skriving/redigering/markedsføring/SoMe/tegning/design/whatever/eller kanskje midtøstenstudie med arabisk. Jeg får se HEHE. 

Men, det er faktisk ganske mye man kan glede seg til rundt det å bli student. Bare tenk: 

  • Du får sannsynligvis råd til et bittelite rom i et bittelite kollektiv med mennesker som enten er helt crazy på å ha det strøkent og plettfritt eller er sugger av en annen verden. Det er kos. Der får du testa din psykiske styrke, enten det er den ene eller den andre veien.
  • Du får møte opp fyllesjuk og skamfull om morgenen på skolen hele fadderuka, fordi du tross alt vil få med deg de første ukene av studiene dine men samtidig være ultrasosial og bygge nettverk som fææn. på slutten av fadderuka kommer familien din til å tro at du har begynt å røyke en del litt sketchy greier fordi du er så rød i øya av utmattelse, men det går bra. Du er bare student. 
  • Du får kanskje en litt større sum av lånekassa hvert halvår enn månedene ellers og er superglad for det helt til du innser at du må kjøpe pensumbøker for alt sammen hvert semester. Det koster både skjorta og havrelefsa som dem sier, så det blir ikke noe lønningspils DEN hælja for å sirre' sånn. 
  • Du tror du kommer til å ha messer av tid til et sosialt liv og allikevel gjøre det bra på eksamen. LOL HAHAHAHAHHAA
  • Du tenker at du skal bli superorganisert, ha orden i skrivebøkene, bruke små post'it-lapper på en ikke-rotete måte, du skal meal preppe, studere etter skolen også gå og trene også ta en kaffe med venninna osvosvosv, men du ender opp med post'it-lapper i panna mens du tar deg en velfortjent tre timers powernap etter å ha kommet hjem fra skolen for så å våkne litt groggy og ikke helt vite hvilket år det er, men du bryr deg ikke så lenge mobilen din fortsatt fungerer så du får ringt og bestilt deg en pizza. 

Joda, det blir bra det her ass. 

Vi blogges! 

 

Følg Juliafrika på Facebook her

Følg Julias dobbelthakeslanking på instagram her

HVIS JEG SCORA, SÅ VAR DET SOM REGEL ET SELVMÅL

Hallaisen!

Jeg har hatt litt forskjellige hobbyer opp gjennom åra. Ikke sånn sjuuuukt masse forskjellig egentlig, men pittelitt! Så, jeg tenkte rett og slett å skryte litt av hvor eksepsjonelt allsidig jeg er, og skrive litt om hvor fantastisk bra jeg har gjort det i alt jeg har prøvd da. Så 3 x hurra, her kommer litt om hobbyene jeg har hatt! 

Fotball: Jeg spilte fotball i noen år på ungdomsskolen. Jeg sto stødig i forsvarsposisjon og likte meg der fordi jeg ikke nødvendigvis trang å løpe like mye som midtbanen og spissen, og tusla i vei med mitt. Jeg snubla ganske mye, og hvis jeg mot all formodning greide å score et mål, så var det som regel et selvmål. Men jeg gjorde så godt jeg kunne da. Laget mitt var faktisk med på Norway Cup og greier i 2011, og selv om vi ikke vant så voldsomt der heller, så var det veldig gøy!! Men, det er nok ikke en sport jeg har tenkt til å gjøre karriere ut av. Ikke med det første, i hvert fall. 

Soccer Ball in Goal
Licensed from: dehooks / yayimages.com

 

Ridning: Herregud, det var en laaang periode som hest var LIVET. Jeg var stolt medlem av Pennyklubben og leste alle bøkene jeg fikk der, tapetserte alle veggene på rommet mitt med hesteplakater, spilte hestespill (det gjør jeg enda heheh), så på hestefilmer, tegnet hester og gjorde alt jeg kunne for å tilbringe mest mulig tid sammen med hester. Egentlig så savner jeg den tida veldig, men etter en litt uheldig ridetur hvor det gikk litt fort for seg og jeg datt av og måtte en tur på legevakta, så har jeg blitt redd. Jeg har prøvd å ri mange ganger etter det, men det har liksom aldri blitt det samma igjen fordi jeg ikke greier å slappe av. Men selv om jeg blir nervøs og redd når jeg sitter på en hest, så er det jo sånn at hver gang jeg og Skjegg kjører forbi et beite med hester på får jeg stjerner i øya og skriker "HEST!!!" så Skjegg nesten kjører av veien. Så hvis noen har noen gode tips mot hesteskrekk så tar jeg imot med takk, hadde jo vært superc00l å få tilbake den interessen der<33333



 

 

Gaming: Jadda, gaming er jeg faktisk fortsatt ganske god på om jeg så ska sirre' sjæl. Men ikke stol på meg, stol på karakteren min i Skyrim som er i level 163. Vanilla og alt. Jadda. Lurer på hvor mange ganger jeg har nevnt det nå. Det er ganske mange. Men det går bra. Jeg har også vært en ganske big deal i NRKs gamle spill "Hundeparken"! Det er lagt ned for mange år siden nå tror jeg, men herregud det var gøy da. Man kunne grave opp kjøttbein og bruke dem til å kjøpe små hatter og sånn. Åh<3


Meg og Skyrim-karakteren min back in the day. Jadda. Tok selfies og greier sammen da.
 

Tegning: Jeg tegna ganske mye før, og likte å bruke mye tid på det. De siste åra har jeg ikke fått satt av noe særlig tid til sånt. Dermed blir det sånn at når jeg først gjør det så må jeg hente fram eldgamle skills, og da blir det til at jeg enten må tegne nettopp hester, som nevnt over, eller drager og sånt (og ja, du gjettet riktig; jeg var ikke en av de c00le kidsa på skolen, jeg var min egen rare flue og jeg fløy selv, nerdete og klønete og teit og stolt av det). MEN, har lyst til å ta opp den interessen også, og lære litt mer. 

Fisking: Pappa lærte meg at å fiske med dupp, det var for nybegynnere. Hvis man ikke kunne se det på stanga når fisken beit, da kunne man ikke kalle seg real fisherman. Både søstera mi og jeg vokste opp med mark i henda, og ble utstyrt med fiskestang så fort vi var gamle nok til å holde i dem. Til tross for at det alltid pleide å være pappa som tok seg av det tekniske rundt knuter, kroker, fluer, spinnere og sluker, så fulgte vi alltid med begeistring med på det når han holdt på, og han lærte oss etterhvert både kasteteknikken, sløying og hva som funker best i hvilke vann på hvilke tider av døgnet. Nå som pappa er borte tenker jeg mye på all kunnskapen han satt med som han ikke hadde lært meg enda, men heldigvis er Skjegg også veldig glad i å fiske og mye mer erfaren på området enn meg, så han har tatt over oppgaven og har lovt å utdanne meg videre på feltet. <3



 

Linedance: Jeg veit ikke om det eeegentlig er lov å liste opp her som en "hobby", men jeg har faktisk gått et linedancekurs. Det var veldig gøy!! Jeg husker ikke så mye av det nå da, men jeg dro med meg ei venninne og vi dansa av oss cowboyhatten 10-12 kvelder tror jeg. B-) 

 

Så det så! Nå ser jeg etter nye hobbyer, så hvis du har noen kule som du vil dele her, så please do! 

Vi blogges B-) 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

ÅSSEN GÅR DET MED DOBBELTHAKA MI?

Hola alihopes! 

I dag er det tid for *TROMMEVIRVELLLLLLLLLLLLL* UKAS DOBBELTHAKEUPDATE! 

Ok. For de av dere som ikke aner hva jeg snakker om men som av en eller annen grunn leser dette innlegget likevel, så har jeg startet opp en Instagram hvor jeg legger ut et bilde av dobbelthaka mi hver dag for å forhåpentligvis se at den blir mindre og mindre ettersom jeg går ned i vekt. Det er i hvert fall tanken da, kan du si. Du kan lese det første innlegget jeg skrev om det her, en sak side2 skrev om det her, og du kan besøke instaen det er snakk om her. Hiho!  

Jeg har jo tenkt at i tillegg til å legge disse hakene ut på insta, så tar jeg en oppsummering av uka sånn dobbelthakemessig hver mandag (eller tirsdag da, som i dag heheheheheheh) her på bloggen. Da tenkte jeg å gå gjennom hva som har funka bra for meg, hva som ikke har funka så bra, hva jeg har crava, hvis jeg har finni en god/lur/sunn oppskrift eller prøvd noe nytt eller noe sånt, ja, dere skjønner greia ikke sannnnnnnt. 

UKAS HAKER: 

Ok det ble ni haker da, fordi det A) Var det letteste sånn redigeringsmessig, og B) det gjør ikke noe fordi det er det første innlegget av sitt slag jeg skriver. B-) 

Et par av disse hakebildene er fra Paris, Noen er fra London, og de tre øverste er fra etter jeg kom hjem fra ferie. Bildet i midten bringer meg til neste punkt: 

 

UKAS ACHIEVEMENT: Jeg klarte å gå ned et par kilo på ferie!! Det gjorde meg hæppi, ettersom hovedmålet jeg satte før vi dro var å i hvert fall ikke gå opp. Det gikk heldigvis bedre enn forventa, og alle de gangene jeg bestilte salat istedenfor pizza i italia (det var ikke hver gang altså), betalte for sæ. Thænks! 

 

UKAS PROSJEKT: Før jeg dro på ferie bestilte jeg et par pakker med såkalte "Shirataki-nudler" fra Gymgrossisten. Jeg leste litt om dem på forhånd, og det sto at dette liksom skulle være et nærmest kalorifritt alternativ til pasta. Jeg hoppa seff i taket og tenkte at pasta uten kalorier = lov å bruke mer kalorier på saus og bacon (plis ikke skyt meg alle ernæringseksperter og PTer der ute, jeg er glad i saus ok), så dette måtte jeg jo seff prøve da. Så, etter å ha gleda meg hele ferien til å prøve disse merkelige nudlene, kunne jeg på søndag endelig få prøvd det ut skikkelig. Jeg satte i gang og fulgte en "how to"-guide på internett, som sa at det var lurt å vanne dem godt, koke dem, også steike dem. De kommer i en liten plastikkpose og ligger i en slags lake, og den laken er etter lukta å dømme laget av råtten fisk-essens. For fyyyytti grisen det lukta helt morbid horribelt. Men jeg fortsatte i god tro, til tross for at de minna meg litt om bendelorm. 

Da pastaen var ferdig tilberedt blandet jeg dem med karbonadedeig, litt strimla grønnsaker og en ferdigsaus fra Dolmio, og shmock shmack og sånn så var det ferdig. Og la meg bare si det sånn: jeg endte opp med å pille ut hver eneste nuddel. Jeg er ikke kresen altså, alt går i grisen som jeg sier, men akkurat de nudlene smakte KUN gummi, sånn gummi som kanskje er resirkulert av bildekk eller noe sånt. Så der satt jeg i sofaen og følte det litt som om jeg hakka meitemark mens jeg forsiktig pirka ut nudlene og la dem på en liten tallerken ved siden av, som den drittungen jeg er. Så, Shiratakinudler anbefales IKKE. Unn deg heller litt ordentlig pasta innimellom ass. 

Spaghetti Carbonara
Licensed from: Tiramisu Studio / yayimages.com

Siden jeg ikke rakk å ta noe bilde av de dustete nudlene så legger jeg ut et bilde av ORDENTLIG pasta carbonara isteden <3 dette er tross alt et feelgood place.

 

UKAS CRAVING: Bortsett fra ordentlig pasta carbonara, heh, så har jeg hatt ekstreeeemt lyst på is. Sjokoladeis med karamellgreier og browniesgreier inni. Men jeg har resista da. Det blir meeeeget sannsynligvis ei litta bolle med det på lørdag. <3

 

UKAS HURRA: Over 1000 følgere på dobbelthakeinstaen da!! Det er ganske C00L. Jeg har fått en del følgere blant de andre instagrammerne som prøver å gå ned i vekt fra hele verden, og det synes jeg er kjempekult! Har prata litt med noen av dem, og det hjelper å ha litt backup og støtte i fremmede peeps på internett ass. Åh, INTERNETT ILU <3

 

Så, nå har jeg akk spist litt fruktsalat og kesam til frokost, og skal etterhvert ta meg en lengre rusletur med bikkja. Sånn er lyf her i gården, vi blogges snart!

Lik Juliafrika på Facebook her

Dobbelthakeinstagram her

Vanlig instagram her
 

7 FORDELER VED Å BO PÅ LANDET

Hei bloggogogoggen!

Som noen av dere kanskje veit, så bor jeg laaaangt, langt inne i de innerste, dypeste, mørkeste, usiviliserte skogene Norge har å by på. Det gjorde jeg salvsagt også når jeg bodde i Hvittingfoss, men da jeg flyttet opp til Svene fikk jeg virkelig føle på kroppen hvordan det er å leve med såkalte Wildlings, som Geogre R. R. Martin ville kalt oss. Her har man ikke uendelig utvalg av drikke fra Starbucks, Joe And The Juice, Deli de Luca eller 7eleven på hvert eneste hjørne. Her har vi derimot et rikt utvalg av kvae, sevje og annen tresaft fra våre utallige graner, furuer, osper, bjørker, lønner og annet småbuskeri. Her drar vi ikke på såkalt «kino» eller på «bowling» for å kose oss, nehei, her spikker vi en sprettert og bruker den til å skyte ned skjærer med småstein på tunet vårt. Og finnes det ikke skjærer, så tipper vi kuer isteden. Sånn er vi da. Vi er stedet hvor alle bortskjemte tenåringer i filmer blir sendt til besteforeldrene sine for å straffes med dårlig internettforbindelse og et altslukende bygdedyr.

Throwback til da det å bo på landet gikk litt i huet på meg

Det er kanskje ikke AKKURAT sånn det er å bo her da. Selv om jeg noen ganget nesten skulle ønske at det var litt mer sånn. Det er litt sånn da, Skjegg pleide å gå tur med geita si da han var liten. <3

Men ænivæi, så tenkte jeg å liste opp 10 grunner til at det faktisk ikke er så veldig ille å bo på landet i forhold til i byen. Det er faktisk ganske trivelig her altså! Hvis du ikke er enig i det akkurat nå, så kanskje du snur litt etter å ha lest denne lista! B-)

 

1: Mindre støy. Den hender en sau breker i det fjerne, eller at en råner tuter i ekstase over å ha fått seg et såkalt «hook» eller noe sånt. Men utover det er det helt, fantastisk, euforisk stille. <3

White sheep
Licensed from: Ivonne Wierink / yayimages.com

 

2: Større aksept for countrymusikk på fest. Dette er et punkt som essensielt for i hvert fall meg, da jeg får vond klump i magen av å danse til russelåter og sånn dubstep-techno-beatdrop-greier som jeg ikke skjønner meg på, ei heller greier å skille i sjanger. Det er jo seff smak og behag og greier og sånn da, men IKKE KOM HEEER og si at allsangfaktor ikke er litt koselig på fest innimellom. Også for dere byfolka. Dere hører LITT på Vassendgutane og Staut dere også. Joda. Dere gjør det.

3:  Alle kjenner alle. Ok, så du må kanskje beregne litt ekstra tid når du skal på butikken fordi du garantert møter på 3-4 stk der som gjerne vil slå av en prat, men det er koselig, og samtidig får du en update på hva som har skjedd i bygda siden sist. Akkurat dette er jo gull verdt i Hvittingfoss for meg om dagen, nå når jeg ikke bor der lenger men fortsatt er så nysgjerrig som bare bygdefolk kan være på hva som skjer i hooden min. Akkurat dette funker ikke for meg i Svene selvfølgelig, for det første fordi jeg er innflytter og for det andre fordi det ikke er butikk der. Heh.

4: Skauen på utsida døra. Som vi sier. Det å ha uendelige turmuligheter uten å måtte ta trikken i en halvtime opp til Songsvann, det er ganske digg. Også kan du velge ruter hvor du garantert slipper å treffe folk, eller velge ei rute hvor du garantert får sett et par mennesker også.

5: Dyreliv. Byen har kanskje mye fine duer, men herregud, jeg har ALDRI sett så mye elg, rådyr, hjort, bever og rev som etter at jeg flytta opp til Svene. Hjort og bever har jeg riktignok bare sett èn gang (B-) ) , men elg, rådyr og rev ser vi rett som det er, og det er så koselig!! Og hvis de ikke dukker opp og du alikevel trenger et dyrefix, så er det aldri langt til nærmeste jorde med hester, kuer, geiter eller sauer.

Moose
Licensed from: kamchatka / yayimages.com

 

6: Kollektivtransporten er TOM i ferien. Fra Hvittingfoss til Kongsberg går det KUN skolebuss. Det vil si, de går i ferien også, men da er skoleungdommen borte og dermed er bussene tomme. Jeg sitter faktisk på bussen i skrivende stund, og inkludert bussjåføren og meg sitter det tre stykker på denne bussen. Så det er chill.

7: Mindre press rundt dyre klær og vesker. I hele 10. klasse valsa jeg rundt i baggybukse kjøpt på cubus og en to nr for stor strømsgodsetgenser. KAN hende folk lo litt av meg så jeg ikke hørte det da, men herregud a. Det var jo sUpErDeiLig. Også er det liksom helt lov å gå i varmedress når det er kaldt. Ser dere mange blå varmedresser på løkka om vinteren?

 

Så jadda, Country roads take me home osv. 

Vi blogges<33

Lik Juliafrika på Facebook her!

Instagram her

 

LONDON BILDEDRYSS

Helloooooo bloggolini! 

Nå er jeg hjemme hos Skjegg igjen<3<3<3 jeg og mamamammamaamama har hatt det superdigg på ferie, men det er alltid godt å komme hjem igjen til sin egen seng, sitt eget kjøleskap og sitt eget Skjegg. Sånn er det. 

I dag skal jeg bruke dagen på Game of Thrones, klesvask og trening. I prioritert rekkefølge der altså! Skjegg og jeg er enige om at vi må se hver episode sammen, ergo har det ikke blitt noe de ukene jeg har vært borte. Så DET gleder jeg meg VILT TIL WÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ. 

Men før jeg går i gang med dagens livsviktige gjøremål tenkte jeg å kjøre et lite bildedryss fra London! Vi hadde bare en dag der (som btw er altfor lite hvis du skal rekke å få med deg alt du vil, bare siere') så det ble ikke SÅ mye bilder, men herregud for en fin by London er<3 

Oki! 

Det var høyere å klatre opp der enn det ser ut som her, og jeg sleit litt med å komme meg ned igjen. Men jeg overlevde!

SJØLVASTE Big Ben 

En spretten mann!

London Eye :O Vi turte ikke gå oppi. :( 

Her står jeg da, prøver å posere foran den kongelige veien opp til Buckingham Palace og greier da, også kommer de jævla BILENE og bare KJØRER forbi. Veit de ikke hvem jeg er eller? Julia aka Juliafrika aka Master of the double chins?? Føkk åff mæit! 

Jeg er ikke så veldig flink til å ta sånne fancy flotte detaljbloggbilder jeg. Men jeg greide å få med London Eye og Big Ben på samme bilde i hvert fall da. Vil ha litt creds for det. 

Vi blogges!

Lik Juliafrika på Facebook her

Følg Julias dobbelthaker på Instagram her

Vanlig Instagram her

JOAKIM HADDE IKKE RÅD TIL LIVSVIKTIG BEHANDLING; NORGE STILTE OPP

Hei dere!
I dag vil jeg introdusere dere for et par fra bygda mi jeg gjerne vil snakke litt om. Jeg har aldri kjent de så godt, men i Hvittingfoss er det jo sånn at alle veit hvem alle er, og Joakim og Anes historie viser virkelig hvor viktig det er at bygdiser, og mennesker generelt, kan stille opp for hverandre. 

Joakim, 28 år og tobarnsfar, lider av MS. Han ble syk i desember 2013, og fikk diagnosen i 2014. Han trenger nå en livsviktig behandling de ikke tilbyr i Norge, og må derfor reise til Russland for å få denne. Men denne behandlingen koster 500 000 kr, og det er penger Joakim og Ane ikke hadde i 2013. Nå er heldigvis historien en ganske annen. Dette er historien Ane, Joakims kone, forteller meg: 

 

"Det var i desember 2013 at Joakim fikk sine første tydelige MS symptomer. Da mistet han følelsen/ble nummen i halve ansiktet. Den gang fikk vi beskjed av legen at det ville gå over og mest sannsynlig ikke var noe spesielt. Etter en tre ukers tid forsvant disse plagene og han holdt seg gående til 2014. I april 2014 skled det ene øyet hans "ut til siden" som om han så til siden konstant med det ene øyet. Det er litt vanskelig å forklare, men det kunne virke som ekstrem skjeling. I tillegg til dette fikk han dobbeltsyn og slet med å se rett fremover uten å måtte vinkle hodet. Igjen bar det til legen, som ikke kunne finne noe feil nevrotisk, så han ville ha oss til optiker. Optikeren var kjapp med å gi beskjed om at dette ikke var noe hun kunne hjelpe med da det helt klart var noe nevrologene måtte ta en titt på. Tilbake igjen på legekontoret ble det ringt til sykehuset og Joakim ble lagt inn samme dag. Det tok et par dager på sykehuset med alle slags prøver før de kunne stille diagnosen MS. Han ble satt på medisiner, noe som kalles Solu Medrol kur, som gjør at et MS attakk i hjernen forsvinner kjappere enn om det skulle ha gått over av seg selv. Deretter ble han satt på faste medisiner som han måtte ta livet ut.



Etter et år med medisinbruk så vi at han fortsatt hadde problemer med MS'en. Medisinene tar nemlig ikke vekk problemet, de bare bremser problemene. Det vil si, attakkene vil komme, men sjeldnere. I tillegg til attakk nå og da sliter han også med fatigue og er konstant trøtt og sliten. Energien er lav og han kunne ofte sove i 24 timer i strekk om han ikke ble vekket.

Via ei venninne fikk vi vite om stamcellebehanding. Hun sendte meg en artikkel av ei som hadde gjennomført og blitt frisk av denne behandlingen. Derfra brukte vi nesten et år med research før vi bestemte oss for at denne behandlingen ville vi prøve, men det ble vanskeligere enn vi trodde. Behandlingen utføres nemlig ikke i Norge. Den blir derimot gjort i Sverige. I Sverige er prislappen på denne behandlingen over 1 million kroner. Dette hadde vi ikke råd til og vi søkte oss til Moskva som har et veldig godt rykte på seg, samt at prislappen var halvvert. 500.000 kroner kunne vi klare å samle opp, om vi tok opp lån på huset og sparte i et par år. Vi var nok veldig optimistiske da, for det viste seg etterpå at det er vanskelig å spare så mange penger når man er en familie på 4.

Etter avgjørelsen var tatt samlet vi familien og Joakim fortalte at han hadde bestemt seg for å gjennomføre denne behandlingen, om vi så måtte selge huset for å få råd. Etter denne samtalen følte jeg (Ane) for å få ut litt følelser, så jeg skrev et blogg innlegg, som egentlig ikke var ment for offentligheten. Jeg skrev innlegget og delte det med familien og tenkte at de kunne få følge oss på altforpappa-bloggen. På den måten fikk de se kontinuerlige oppdateringer uten å føle at de maste på oss. Men blogginnlegget spredte seg og fikk stor oppmerksomhet. Etter en ukes tid rant det inn med kommentarer og støttemeldinger, samt tips om å sette igang en innsamlingsaksjon av noe slag.

I starten føltes det hele nesten litt frekt. Vi ønsket ikke be om penger fra andre og ville ikke legge våre problemer over på dem. Men da folk begynte å spørre etter kontonummer, så valgte vi å prøve likevel. Etter bare en uke sto det 50.000 kroner på sparekontoen som vi hadde satt opp til Joakims behandling. Dette var donert fra fjern og nær. Både i Norge og utenfor. Innlegget har delt seg over 2000 ganger frem til dagsdato og har resultert i at det har pr. nå blitt donert 240.895 kroner.

I denne perioden hadde Joakim og jeg klart å spare ca 100.000 kroner selv også, og vi satt derfor med 340.895 kroner på kontoen. Vi søkte derfor banken om å låne 200.000 på huset slik at vi fikk råd til behandlingen. Var faste bank ga oss avslag fordi jeg er student og jobber bare 50%, til tross for å ha en 100% inntekt. Vi byttet derfor bank, og fikk JA på første søknad. Vi ble derfor, for en snau uke siden, sikret behandling ved at vår nye bank støttet oss økonomisk.

Ikke bare har folk donert penger, men et utrolig hyggelig ektepar lånte ut hytten sin på fjellet til oss, helt gratis, slik at vi skulle få en liten ferie. Min mor har også betalt en ferie for oss til Kr.sand dyrepark og Badeland i Bø, slik at vi fikk føle litt på friheten opp i all denne sparingen. Våre nærmeste venner kom også på besøk og hjalp oss med å male hus, rydde og gjøre klart huset til verdivurdering slik at lånet ble godkjent. Vi har hatt et utrolig støtteapparat i Norges befolkning - fra både kjente og ukjente, og det er kanskje klisje å si det, men vi kan virkelig føle kjærligheten fra milevis avstand."

❤

Nå kan endelig Joakim, Ane og resten av familien puste lettet ut, da Joakim er sikret behandling. Det er helt fantastisk bra!! Men de trenger fortsatt hjelp. Det fortsatt mange ting som skal dekkes, og dette er en familie som virkelig fortjener å slippe uroen for å ikke ha nok penger, og heller kunne fokusere på det som er aller vitktigst nå; at Joakim får den hjelpen han trenger. Hvis dere vil kan dere lese bloggen til Ane HER, hvor hun har latt oss ta del i hele prosessen.  

Hvis du har mulighet, og ønsker å hjelpe disse fine folka, så veit jeg at de hadde satt veldig stor pris på det. Du kan hjelpe til ved å gi et valgfritt beløp på følgende måter: 

Spleis: HER

Kontonummer: 1203.35.68493

Vipps: 92085321

Paypal: altforpappa@outlook.com

 

Vi blogges. <3 

PARIS BILDEDRYSS

Bonjour! Eller Bånnsva, som dem sier her om kvelden har jeg lært. Vi er i Paris! 

Her skal vi være frem til torsdag, før vi farter videre til London. Det er ganske digg her, men det er vondt å ikke kunne spise 13 crepe hver dag. #SlankernIsGoingGood. LA OSS se på det vi har sett så langt:

Dette er meg som står og glaner på det såkalte Eiffeltårnet. Det er mer enn dobbelt så høyt som meg, og jeg er 163 cm altså. 

Liker å gjøre turistgreier med armene. 

Også et by night da, ikke sant, siden jeg først henger ved detta forbanna tårnet. Bad Hairday, nok om DET.

 

Sjølvaste triumsbua hurra x 3, men det ser jut som bildet kom opp sidelengs her hos meg ass. Whiskey Tango Foxtrot. Jaja. 

<3 Vi har det superdigg på ferie asså. Vi hadde en meeeegaålreit uke i Italia, og fikk virkelig sett MASSE takket være Petter og hans vilje til å kjøre bil nedover langs kysten. Det er noe å anbefale assssssssså! Men hvis man gjør det bør man kanskje velge en uke det ikke er tidenes hetebølge, samt legge til et par ekstra dager i Napoli så man kan få med seg både Pompei, den blå grotta i Capri, Vesuv og selve byen Napoli. Vi rakk dessverre bare å roame the streets litt der, MEN, vi var på pizzarestauranten som fant opp Pizza Margherita da! Så det var kult. 

Men, nå er klokka 21:51 og det er på tide å legge seg. Det er på mitt initiativ og ikke mamma sitt altså, fordi jeg er 80 år gammel som dere veit og trenger mine 12 timer med søvn i døgnet. Vi blogges! <3

Lik Juliafrika på Facebook her

Følg Julias vektnedgang via dobbelthakene hennes her

Vanlig instagram her

Herregud for et linkorama ass. Det er jaggu bra jeg ikke poster så mye på den vanlige facebooken min, så plagsom som jeg er på alle andre sosiale medier HAHA klem. :*

 

10 TING SOM GJØR MEG GLAD

  • Planter. Til tross for at jeg er ekstremt dårlig til å ta vare på dem, er det innmari koselig å få inn nye planter i hus. Før jeg flytta hjemmefra hadde jeg AAAAAAAAAAAAAAALDRI trodd jeg skulle bry meg sånne ting, og var dessuten faste bestemt på at jeg KUN skulle ha falske planter, kanskje strekke meg til en og annen kaktus, men that's it. Så feil kan en ta gitt, akkurat nå er det ingenting jeg ønsker meg mer enn en ny, svær gulvplante. Livet ass. 

The room with the aquarium.
Licensed from: Marinchenko / yayimages.com

 

  • Når Skjegg har kjøpt mango. Hvis Skjegg har kjøpt med seg en mango til meg på vei hjem fra jobb, så er det "fred i heimen"-garanti. Jeg elsker mango mer enn livet, og det veit Skjegg, så han passer på at jeg får meg et lite mangofix innimellom <3

 

  • Når nye episoder av bra serier kommer ut. Game of Thrones nå om dagen folkens. Så Hvis du vil catche meg i et happy mood, så burde du stikke innom med en mango på mandager, da GoT-episodene kommer ut. 

 

  • Fine folk, sol og grilling.  Ok det er sikkert litt cheeeeeeeeeeeeesy å si da, men det beste i verden er jo å grille både seg sjæl og spareribs i sommersola sammen med gjengen. Det må med på lista altså. Det må det. 

 

  • Når bestemor kommer på besøk med hjemmebakt brød. Jeg kunne selvfølgelig endt denne setningen etter "besøk", for jeg blir seff glad nåe bestemor kommer på besøk uavhengig om hun har med brød eller ikke, men det brødet hun baker er de besteste bestemorbrødet i hele verden <3

 

  • Når man finner en ny sang man får dilla på. Jeg er av typen som hører på sangen jeg har dilla på 10000 ganger på rad fremfor å variere og switche mellom noen flere, og da er det så ekstremt digg å finne en ny sang jeg kan høre fullstendig ihjel. 

 

  • Å planlegge reiser. Klikke heeeeelt og bare tro at man får til å se på 100 000 ting iløpet av en uke, men ende opp med å få gjort 3-4 av dem, og chille, bade, tæne og spise megagod mat resten av tida. Det er lyyyyyyyyf <3

 

  • Molter. Eller multer da, som noen skriver. Multer minner meg om bestemor (ikke samme bestemor som nevnt over), og jeg blir helt i ekstase hvis jeg faktisk FINNER en molte et sted. Molter er et hæppibær<3

Cloudberry
Licensed from: ibphoto / yayimages.com


 

  • Mummitrollet. Det er noe HELT spess med mummitrollet og Tufsla og Vifsla og alle hattifnattene og alt det der. Maren og jeg kikka alltid på mummitrollet når vi var små, og fortsatte tradisjonen når vi ble større ved å sette det på når vi var fyllesjuke sammen. <3

 

  • Ting som er godt å ta på. Jeg elsker å ta på ting, og ingenting gjør meg mer hæppi enn å kunne grave fingrene mine ned i pelsen på et dyr, rufse i et teppe, eller et Skjegg (med stor S) eller noe annet digg. 

 

Så deeeet så! 

Vi blogges <3 

Lik Juliafrika på Facebook her!

Instagram her

VINDUET PÅ BUSSEN EKSPLODERTE

Hola bandiduddisser! 

Vi farter rundt her i Italia enda, og det er varmt som i Satans forgård. Men herregud, det er stas å få ta del i hetebølgen "Lucifer" da. Det er jo litt artig. Litt moro. 

Ænivæi! For et par dager siden var vi på operakonsert!! Opera er i utgangspunktet ikke helt min kopp te, men jeg har hatt sansen for Andrea Bocelli. Derfor var det veldig stas å ha muligheten til å reise på en konsert han holder hvert år i hjembyen sin Lajatico, og oppleve hvordan sånne ultrakulturelle ting som det fungerer. 

Lajatico er i utgangspunktet en ganske liten by, og ettersom Bocelli er en såpass kjent fyr i miljøet blir det alltid helt kaos når denne konserten skal finne sted. Vi ble nødt til å parkere på et jorde litt utafor byen, og ble vist til busser som tok med konsertgåerne opp til området. Så vi karra oss inn på en sånn buss, og sto som spente og svette sild i tønne en liten stund. 

Etterhvert kom bussen opp på toppen av åsen, og manøvrerte seg inn i Lajaticos koselige, smale gater. Det vil si, det hadde kanskje vært koseligere at de var så smale hvis det faktisk var mulig å kjøre gjennom dem. For det som viste seg var at det var det faktisk ikke. Det var lang, saktegående kø, og alle på bussen kunne se at vi sakte men sikkert nærmet oss murveggen på høyre side veldig.  Men det virka som bussjåføren tok det veldig rolig og forsiktig, og at han hadde stålkontroll, så det var ingen oss som var spess bekymra.

Plutselig hører vi et forbanna brak av glass knuser, og ser at hele bussvinduet vendt mot murveggen eksploderer og går i tusen knas. Folk kikker forvirra rundt seg, og skjønner ikke helt hva som har skjedd før de ser alt glasset på gulvet. Det gikk visst bra med alle sammen, vi så bare et par-tre stykker med litt småkutt på armer og bein. Så det var jo veldig flaks at det gikk så bra! Også starta vi jo konserten med et brak, kan du si. Men det hadde seff vært typisk om en av oss hadde fått en sånn glassbit i øyet eller noe, for vi har jo nesten aldri vært på ferie før uten å havne en tur på sjukehuset B-) 

Her er bussen da, selv om man ikke ser det så godt her. Måtte sladde de to tilfeldig forbipasserende med fine kaniner for privacy purposes. 

Selve konserten var veldig kul og bra, helt til de dro fram en Sibirsk tiger (tror jeg det var) på scenen. Tigere har ingen verdens ting på en operascene å gjøre, og det ødela egentlig hele konsertopplevelsen for min del. Jeg fikk helt vondt i magen av at 10 000 mennesker fra hele verden klapper av begeistring og ekstase over å se et dyr som åpenbart har det helt jævlig. Så det var noe dritt. 

ELLERS har vi det fortsatt veldig bra her i Italy. I går brukte vi dagen på å kjøre sørover langs kysten, som er helt forbanna fantastisk nydelig vakkert<3 I dag kjører vi videre nedover mot Napoli! Forhåpentligvis overlever vi hetebølgen. Jeg har ikke VELDIG lyst til å vandre rundt og se på Pompei i 44 varmegrader, så det spørs om vi må finne på en innendørsaktivitet akkurat på det varmeste assssssssssss. Vi får sjå! 

 

Vi blogges B-) 

 

103 TING DU KAN BLOGGE OM

Hei og velkommen til Julias ultramegastore BLOGGUIDE!! 

Alle bloggere føler skrivesperra dunke i frontalpannelappen noen ganger. Idèene ligger rett der bak, men skrivesperra holder opp et stort, rødt forbanna idiotisk STOPP-skilt som gjør det køddent for deg å få ned et eneste ord i tastaturet. Hvis du har det sånn akkurat nå, så håper jeg at denne lista over 103 ting du kan blogge om kanskje kan hjelpe deg! Det skal sies at jeg har browsa litt rundt omkring på nettet i tillegg til det som allerede fantes i hjernen min for inspo til denne lista altså, men jeg tenkte det kunne være ålreit å samle MASSE tips på et sted! 

Business woman with laptop in park
Licensed from: ALotOfPeople / yayimages.com

Lister

1. 10 ting som gjør deg glad. Det er alltid koselig, både å skrive og å lese. Du kan jo til og med spe dette temaet ut i flere innlegg ved å for eksempel kjøre 10 ting som gjør meg glad - mat edition, kjæreste-edition, interiør-edition osv. For å putte din egen lille kreative vri på det kan du jo poste 11 ting hvis du vil også, eller 9. Akkurat der er mulighetene like mange som det finnes tall asså!

2.  10 ting som gjør deg trist. Litt eg, tristere kanskje, men hello, la oss være flere som griner av Løvenes Konge, så er vi i hvert fall sammen om det da. 

3.  Liste over favoritting. Det kan være filmer, serier, blomster, biler, dyr, kjendiser, stoff (som i bomull, hermelin, silke og polyester altså, ikke heroin, hasj, kokain osv eh), mat, sanger, sporter, fisker, land, byer, eller bare favorittinga dine generelt. 

4:  Lag en liste med 10 kjerringråd. Du veit sikkert om masse rare småting man kan gjøre for en litt enklere hverdag! Skriv dem ned i notatappen din ettersom de dukker opp, og vips, så haru et blogginnlegg ut av det. Magisk.

5: Lag en liste over favorittappene dine. Gjerne beveg deg litt vekk fra Facebook og Snapchat, og del med oss de lure, smarte, morsomme appene du bruker som kanskje ikke alle andre har! 

6: Skriv ei liste over 10 personer du følger på instagram. Det trenger for den saks skyld ikke egentlig være personer, jeg for eksempel skrev et innlegg for en stund siden om fem katter jeg fulgte på Insta. Det er mye forskjellig på Insta, og du kan lage flere innlegg ut av denne også. topp 10 mest inspirerende, topp 10 mest fargerike, topp 10 morsomste, topp 10 søteste, topp 10 rareste aaaand the list goes on. 

7: List opp dine 10 mest leste blogginnlegg eller blogginnleggene du er mest stolt av. Det er kult å se! 

8: A til Å. En litt kreativ form for liste, hvor du for eksempel kan liste opp reisedestinasjoner fra A til Å som du har lyst til å besøke, eller mat du liker, blogger du leser, tv-karakterer du liker, adjektiv som beskriver deg sjæl, etc. 

9: 10 ting du ikke visste om meg. Enda en gjenganger i bloggerlife, men samtidig så individuelt som det får blitt! 

10: Dette ønsker jeg meg til jul/bursdagen min/i det hele tatt. Skriv om en eller flere ting du ønsker deg, hvorfor du ønsker deg det og hva du skal bruke det til! 

11: Serier og filmer jeg så på da jeg var liten. Det er så sjukt koselig å mimre tilbake til Mummitrollet, Ole Brumm, Lilo og Stich, Aladdin og Barbiefilmene som gikk hver søndag morgen på TV2 <3 Hva så du på?

12: Del dine beste flørtetips. Er du en flørteguru, eller er du helt blåst på punktet? Har du noen historier hvor du har prøvd å flørte, men feila totalt? Eller noen hvor du har fått snøret i bånn på første forsøk? Del dine beste tips og pick up-lines! 

13: Bucket list. Fortell leserne dine hva du har lyst til å gjøre før du dør. Jo flere punkt jo bedre!! 

14: Skrive 10 fakta om stedet du bor på. Her i Svene bor det for eksempel en albinorev. En HVIT rev der altså, kanskje den eneste i Norge :O Bare sånn for å illustrere en c00l fact om stedet JEG bor på da. 

15: Skriv opp alle landene du har vært i, og fortell om hva du gjorde der. Da kan vi som leser sitte og drømme oss bort i feriene dine og bli sjalu<33

16: Skriv en liste over 10 land du har lyst til å reise til. Da kan vi som leser sitte og drømme sammen med deg <333

17: Hva pleier du å finne på hvis du kjeder deg? Skriv om hvilke ting du sysler med hvis dagen blir litt for lang, eller finn på tips til deg selv og andre rundt hva de kan finne på på en rainy day. 

18: Tips om dine 10 favoritt shoppingsider online! Uansett hva du shopper; tips oss! 

19: Månedens mål. Skriv opp en liste på starten av måneden omhandlende hva du skal ha gjort/oppnådd før måneden er omme. 

20: Skriv om dine beste tips for å holde et bra vors/ en bra fest. Drar du fram Jelly Shots, Beer Pong og Cards against Humanity, eller serverer du en god og søt hvitvin til litt fancy ost og kjeks med jazz i bakgrunnen? Eller kanskje begge dela? Har du hengt opp ballonger? Hvilke drikkespill bruker dere for å få folk i godt humør? 

21: Post de 10 beste bildene du har tatt, og fortell om hvorfor du liker de så godt/ble så fornøyd med dem. 

22: "Mine beste sommerminner". Hva pleide du å gjøre om sommeren da du var liten? Hadde familien din et fast sted dere alltid reiste til? Skjedde det noe sjukt gøy en gang du og familien din hadde grillparty? 

23: 10 fine ting som skjedde i fjor/forrige måned. Dette kan være små og store ting, alt fra dine personlige opplevelser til bra ting som har skjedd rundt omkring i verden, men either way er det en fin måte å spre litt positive vibes :D 

24: Topp 10 ekleste ting du veit om. Få leserne dine til å cringe SKIKKELIG. 

25: Skriv en anti-bucket list. Rett og slett: skriv om noen ting du absolutt IKKE vil gjøre NOEN gang. 

26: Post de 9 mest likte bildene dine på instagram. Så kan du jo reflektere litt rundt hvorfor du tror akkurat dem er de mest likte? 

27: List opp noen ting foreldrene dine har lært deg opp gjennom årene. 

28: 10 ekle dilemmaer. Finn på 10 ekle, rare eller morsomme dilemmaer, og svar på dem. Men ikke gjør det enkelt for deg sjæl! 

29: Skriv om dine must-haves i klesskapet.

30: Pro's and cons. Skriv en liste over fordeler og bakdeler rundt et topic du bryr deg om. For eksempel fordeler og bakdeler ved å ha bil i byen, eller skaffe seg en katt, eller spise den forbanna doble cheeseburgeren med ekstra fries.

31: Skriv en liste over ting du aldri kommer til å gjøre igjen. 

32: Skriv et innlegg om dine favoritter blant familietradisjonene deres. Pleier dere å gjøre noe rart? Noe kult? Noe gøy? Har dere treff en gang i året? Hva skjer da? Fortell!

33: Dine beste tips for å spare litt tid i hverdagen. Har du noen lure life hacks som gir deg noen flere ledige minutter om dagen? Del dem! 

Closeup of female's hand writing list of goals on notepad
Licensed from: moodboard / yayimages.com

 

Personlig/Meninger

34.  Skriv en anmeldelse av noe. Har du sett en veldig bra eller heeelt ræva film i det siste? Hater du den nye sangen til Justin Bieber? Har du spist på en merkelig restaurant? Finn frem terningen og kritikeren i deg, og skriv en anmeldese om det. Analyser, filosofer og kritiser! 

35. Finn på/ skriv om en sjuk konspirasjonsteori du har. Grubler du fælt på et eller annet i samfunnet som du synes virker litt sketchy? Skriv om det. Kanskje viser det seg at du har rett om noen år :O #MånenErEnOstAndYouKnowIt

36: Skriv et åpent brev til et familiemedlem/kjendis/venn/bekjent/ukjent som du setter pris på/er kritisk til. Være seg Erna Solberg, Matthew McHånnahånnaheyheyhey eller han som sitter i kassa på den lokale KIWIen din; Skriv et brev hvor du forteller hva du føler! Men vær grei da, spread the love and not the hate og alt det der. 

37: Jeg er stolt av meg selv fordi...List opp noen punkter som beskriver ting du er stolt av ved deg sjæl. Det booster din egen selvtillit litt, og viser andre at det er lov å gi fingern til janteloven innimellom! 

38: Skriv om hvem du mener hadde passet best som statsminister i Norge og hvorfor. Selvsagt kan det hende at du mener det er bra som det er og at Erna er stjerna, men i kreativitetens navn; hva om Alex Rosèn ble statsminister, for eksempel? For et MEGABRAA land vi hadde fått, ikke sant??? Eller kanskje Sophie Elise, eller Else Kåss Furuseth? 

39: Mine guilty pleasures. DET er gøy å lese. Her må du kanskje by litt på deg sjæl da, men hello, alle har dem. 

40: Skriv om poster på statsbudsjettet du mener bør få mer/ mindre penger. På den måten lærer leserne dine hvilke saker du brenner for!

41: Hvem var du på skolen? Skriv litt om hvordan du gjorde det på skolen, hvem du var i vennegjengen, hva dere drev med i friminuttene, morsomme lærere, drama også videre. 

42: Skriv om dine tanker om universet, planeter, aliens osv. Hva tror du? Finnes det liv der ute? Er du redd for kornsirkler? Har du sett noe som ligner på en UFO før? Synes du Pluto fortjener å være en planet? Føler du deg liten? Tror du alt henger sammen? Hadde du dratt til månen hvis du fikk muligheten? 

43: Skriv om dine tanker rundt liv og død. Litt i samme gata som den over, i alle fall for noen! Er du religiøs? Hvorfor, hvorfor ikke? Hva tror du kommer til å skje når vi dør? Hvor tror du vi var før vi ble født? Stammer vi fra apene, eller er det noe annet som har skjedd? Finnes den såkalte "sjelen", og hvor drar den når den forlater kroppen vår? Wæææ.

44: Hvor er jeg om 5 år? Skriv litt om hva du tror du gjør om 5 år, 10 år, eller 20 år. Har du landa drømmejobben og har kontor i Japan kanskje? Eller har du flytta til Kristiansand, fått deg fire barn og driver med alpakkaoppdrett? Fortell! 

45: Skriv om hvordan det var å vokse opp på stedet du bor/bodde som barn/ungdom. Kanskje noen nybakte mødre vurderer å flytte dit og gjerne vil høre hvordan barn som har vokst opp der har hatt det? Eller noe sånt? Og once again: fin måte for leserne å bli bedre kjent med deg! Eventuelt så kan du jo også: 

46: Fortell om noe du synes det er ekkelt/vanskelig/rart å snakke om. Har du litt trouble med å få sagt noe høyt, kan det ofte være enklere å skrive det ned. Og dersom du poster det, kommer du garantert til å oppdage at du ikke er aleine. <3

47: Hva samler du på? Har du en fin samling av noe kult? Eller flere samlinger kanskje? Sjæl pleide jeg å samle på klistremerker. Har de enda, de er sjukt fine<333

48: Repost de aller beste kommentarene du noen gang har fått. Enten de er morsomme, fine, koselige eller tragiske: post dem og responder! 

49: Skriv et innlegg om noe du angrer på at du gjorde eller ikke gjorde. Skulle du valgt en annen studieretning? Hvordan tror du livet ditt hadde vært da? Angrer du på at du ikke sa at du var dødsforelska, og nå er personen du var dødsforelska i gift? OMG let's hear the story her. 

50: Skriv et innlegg om hvorfor du begynte å blogge, og hva du har lært av det. 

51: House Tour. Vis leserne dine hvordan det ser ut i hjemmet ditt! 

52: Skriv et innlegg om uvanene dine. Biter du negler? Spiser du ALLTID en liten sjokolade på toget på vei hjem fra jobb (det tror jeg forresten ikke er en uvane i det hele tatt, det tror jeg bare er sunt egentlig, snakkes) 

53: Skriv om ditt månedlige budsjett! Hvis du ikke vil gå i detalj på akkurat hvor mye du tjener, så kan du jo liste det opp i prosenter. Hvor mye bruker du på mat kontra fritidsaktiviteter? Og, dette leder jo litt til neste punkt: 

54: Skriv et innlegg om dine beste sparetips. 

55: Skriv om hva slags forelder du kommer til å bli. Hvis du har lyst på barn da. Hvis ikke kan du jo skrive litt om hvorfor du eventuelt ikke vil ha barn B-) Men hvis kids er en del av livsplanen; hva skal de hete? Hvor mange skal det bli? Hvor skal dere bo? Hvor streng skal du være? Skal dere ha stor hage og tre hunder, eller leilighet midt i byen? Fortell! 

56: Skriv om dagen du flyttet hjemmefra. Hva tenkte du, hva tenkte foreldrene dine, hva var du bekymret for, hvor flytta du, åssen gikk det? Fikk du noen nye venner? Noen rare naboer? 

57: Skriv et brev til 14/16/18/20 år gamle deg. "Kjære Julia. Jeg skulle ønske du brukte mindre tid på å spille Hundeparken. Men det gikk greit med deg likevel". 

58: Skriv om dine tanker rundt en aktuell sak. Hva skjer i nyhetsbildet AKKURAT nå? Hvis du ikke finner noooooen ting som interesserer deg, så kan de kommende punktene kanskje hjelpe deg litt. 

Dine tanker om...

59: Donald Trump

60: Aktiv dødshjelp

61: Likestilling

62: Kardashians

63: Norsk feriekultur

64: Religion (Jehovas Vitner, Islam, Kristendom, Jødedom, Buddhisme etcetcetc)

65: Å være ung i dag

66: Flørting

67: Tinder

68: Stortingsvalget

69: Sex (seru hva jeg gjorde der eller ;))))))))))))))))))))))))))) 

70: Kroppspress

71: Filosofi

72: Mensen 

73: Plastisk kirurgi

74: Ulvedebatten

75: Den norske skolen

76: Fake News

Donald Trump Hollywood Walk of Fame Ceremony
Licensed from: ImageCollect / yayimages.com


 

Populært blant bloggere

77: Ukas... En poppis ting blant bloggere er å oppsummere uka som har gått. Ukas høydepunkt, ukas nedtur, ukas sang, ukas flause, ukas arrangement, ukas bilde, ukas middag, ukas lættis, ukas tanke, ukas antrekk, ukas kake, ukas aktuelle sak, ukas innlegg, ukas ditt og datt og blablabla. Fin måte for leserne å joine hverdagen din på!

78: Ha en konkurranse. Premien trenger ikke være noe svære greier heller, men du kan få leserne dine til å gjøre noe gøy for å fortjene den! 

79: Den første gangen jeg... Atter en gang poppis blant bloggere, men det gjør det jo ikke noe mindre gøy å lese. Fortell om den første gangen du så hår under armene dine, den første gangen du prøve å ri på hest, den første gangen du sa "jeg elsker deg" til noen eller den første gangen du brakk noe eller slo deg skikkelig. 

80: Dagen min i bilder. Ta bilder av deg sjæl og det du driver med gjennom en hel dag, og lag et blogginnlegg ut av det. Det er C00L å få være med i everyday life!

81: Dette har jeg i veska mi. Hvis du, ulikt meg, alltid går rundt med veske, så har du sikkert masse greier i den. Gjør som mange andre bloggere; Åpne opp pursen og gi leserne et innblikk i hva som skjer nerri der!

82: "Ukas dagligvarehandel". Jeg har sett det på flere forskjellige blogger, at man poster hva man har handla på butikken. Det er jo en fin måte for andre å få litt inspo til noe matidèer kanskje? 

83:  Ha en spørsmålsrunde. Også et kjent fenomen blant bloggere i dag! Det er gøy, og leserne dine får en sjans til å bli enda bedre kjent med deg. 

 

Annet random greier

 

84. Lag et intervju. Kjenner du noen interessante folk? Har bestefaren din noen gode historier fra gamledager? Har venninna di vært med på Pærra? Jobber mammaen din med noe kult? Skriv opp spørsmål, og kast deg over intervjuobjektet ditt! 

85: Lag en tutorial/ how to-guide. Er du forbanna flink til et eller annet? Eller ikke flink i det hele tatt? Either way så er det jo alltid gøy med en tutorial da. 

86: Skriv om noe som markeres på dagens dato. Det er alltid en eller annen dag. Google deg frem til noe spennende som har skjedd akkurat i dag, og sjekk ut om du greier å skrive litt om det! I skrivende stund for eksempel er det 14 Juli, som blant annet er Bastille Day, altså den franske nasjonaldagen. Da kunne jeg for eksempel skrevet om hva jeg elsker ved Frankrike, hva jeg vil se hvor jeg noen gang reiser dit, franske ting eller mennesker jeg liker,  osv osv osv. Dette tipset er jo gull verdt for eksempel ved National Waffle day, Sugar Cookie Day, Take your Webmaster to lunch Day eller Get out of the Dog house day. En helt FANTASTISK side for sånne rare dager finner du HER, forresten. 

87:  Hvis du vant 100 millioner kroner i dag, hva ville du brukt dem på? La oss bli med på dagdrømminga di <33 

88: Få leserne dine til å utfordre deg til å gjøre noe! Kanskje kan leserne dine hjelpe deg med litt ekstra spenning i hverdagen. Kanskje de tvinger deg til å bake en Sufflè, gå 20 000 skritt hver dag i en uke, eller legge ut et bilde av føttene dine hver gang du er på do? Folk er kreative, det kan bli ganske gøy! Og ikke minst kan det resultere i flere underholdende blogginnlegg B-) 

89: Skriv et dikt. For å sprite opp bloggfeeden din litt, hvorfor ikke skrive neste innlegg på rim? Eller kanskje du er en poet allerede, og har noen fine, dype, rare, kule eller morsomme dikt liggende? Post dem! 

90: Skriv om et fiktivt univers du liker, og hvordan det hadde vært for deg å bo der.  Hvilket hus hadde du havna i på Galtvort? Hadde du blitt med Gandalf på tur, eller hadde du chilla i Hobsyssel? Hvordan hadde du klart deg i Hotel Cæsar-konsernet? Hva hadde strategien din vært i The Hunger Games? 

91: Post noen av de gamle Facebookstatusene dine fra noen år tilbake. Jeg var en kløpper på Facebookstatuser back in the day, og omtrent samtlige av dem inneholdt smileyen "xD". Brukte den bak hver eneste setning faktisk xD For sånn var jeg da xD 

92: Skriv et takkebrev til en ting du er avhengig av i dagliglivet, eller setter pris på at du har. 

93: Hvis du plutselig fant ut at du bare hadde èn dag igjen å leve, HVA ville du gjort? Her kan du dele opp time for time, bruke illustrasjonsfotoer og gå heelt bananas. 

94: Dyrt vs billig. Har du funnet en god billigversjon av noe som også finnes i en dyr versjon? Klær? Mat? Smykker? Div? Del! 

95: Del dine flaueste flauser. FLAUT

96: Morgenrutinen din. Er du av typen som slumrer, slumrer, slumrer, slumrer, også slumrer eeeeeeen gang til før du innser at du MÅ stå opp for å rekke det du skal, hever på deg klærne og løper ut av døra? Eller står du opp en time før du må reise, smører fjes og legger og fikser hår og sminke før du drar? Gi leserne et innblikk i hvordan det går for seg B-) 

97: Kveldsrutinen din. Samma her! Ser du en episode med serien du er avhengig av og spiser litt kveldsmat med en ansiktsmaske i trynet, eller tar du deg en kjapp joggetur og en kjapp dusj og hopper rett i senga? 

98: Fire stjerners middag - hvem ville du invitert? Fortell om hvilke kjendiser du aller helst ville snakka med over en middag. Hva ville du spurt dem om? Hvordan tror du det ville vært? Hva hadde du servert på din dag??

99: Hva hjelper deg når du trenger et kreativt boost? Hvordan holder du deg så kreativ? Hva gir deg påfyll? Hvor henter du idèer fra? 

100: Skriv et brev til (ditt fremtidige) barn hvor du skriver om hvordan verden fungerte da du var "ung". 

101: Skriv om hva du synes om tattoveringer, vis frem de du har/fortell hva du eventuelt ville tattovert/fortell hvorfor du ikke vil tattovere deg. 

102: Del en familieoppskrift. Har familien din en egen signaturrett som har gått i arv i generasjoner? Eller er bare bestemoren din verdens beste til å lage karbonader eller sjokoladekake? Del oppskriften med verden!!

103: Velg deg ut en kjendis du relaterer deg til og fortell hvorfor du gjør det, og på hvilke områder du synes dere er like. 

 

Så det så! Håper dette var hjelpsomt forrei i en eller annen form i alle fall, og at det kanskje løsna opp litt i skrivesperra. Vi blogges! B-) 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

SVETT

Hello og god morgen fra hotellsenga i Milano!

I dag er siste dagen her i byen, som vi skal bruke på et besøk til San Siro, stadioen til AC Milan, før vi leier bil og kjører nedover Italias kyst. Det blir digg!!

Fordi PC-laderen min er for tjukk for mange av høla her i Italia så har jeg ikke hatt strøm på den, og dermed ikke hatt mulighet til å legge inn bildene jeg har tatt og sånn og sånn og sånn, så akkurat nå får jeg bare bruke mobilbildene jeg har tatt med henda mine samt min trofaste selfiestang for litt oppsummering av turen så langt:

Her står jeg på toppen av Duomo Di Milano, en gigakatedral midt i sentrum. Det var ganske mange trappetrinn opp dit, så nå er rumpa mi veldig flott og sprek.

Her er et til fra samma kirketak gitt, jeg hadde visst ikke så mange mobilbilder som jeg trudde fra de siste dagene, så da sper jeg på med et par stk fra samma plass. Detta la jeg ut på Instagram også. Så hurra for variation.

Dette er meg akkurat nå med snapchatfilter og greier.

Dette er det ene hotellet vi lå på natt til i går. Som mange av dere sikkert har hørt så er det hetebølge her litt langt nede i Europa nå, og det hotellet der hadde ikke Air Condition. Altså lå vi og svetta lange elver og sov veldig lite hele den første natta der. Det er derfor Petter her ser litt oppgitt ut. Vi skulle egentlig sove der en natt til, men ingen av oss hadde mer svette igjen, så vi måtte nesten bare finne oss et annet hotell. Det var godt å si farvel til to stjerner og hei til fire ass!!

Halleluja.

Nå tasser vi videre her, så vi blogges seinere!!! Klemz <3

MIN FØRSTE TELTTUR EVER

Hello! Jeg er jo som nevnt på ferie nedover Europa akkurat NÅ, mennnn det kom på en måte så brått på meg at jeg ikke har rukket å fortelle dere om hva jeg dreiv med i helga. For i den helga, så var jeg på min aller første skikkelige telttur NOEN gang. Jeg har faktisk aldri sovet i et telt som ikke har stått i noens hage før nå. Og det må jeg si; det blir lenge til neste gang. 

Det starta helt fantastisk bra. Det regna litt da vi kjørte fra Svene, men etterhvert som vi kom oss lenger og lenger oppover i landet løsnet skyene sakte men sikkert opp og ble erstatta av stekende sol og hallelujastemning. Jadda! Vi skulle til ei turisthytte som heter Haugseter, som ligger i fjella ved et vann oppafor Valdres (eller nedenfor, avhengig av hvor du bor ikke sant heheh). 

Etter noen timer i bil og en stopp på den berømte Valdresporten for litt føde, var vi omsider framme ved hytta noen timer før solnedgang. Vi fikk ordna oss en båt, lossa alt vi hadde med i den, og dura i vei på det klare, stille fjellvannet. Fiskestanga var med, Kvikk Lunsjen smelta på tunga og livet var bare helt forbanna digg. Finnes det noe bedre??




Herregud. Idyll.
 

Vi fiska til sola nesten hadde lagt seg heeeelt under dyna av jordas skyggeside, og JEG fikk tilogmed den første fisken!!! Det stoppa riktignok for meg der og Skjegg fikk de fire neste, men det er ikke så farlig. 


Jadda, vest og greier. Jeg sendte dette bildet til bestemor, og hun ble veldig glad for at jeg hadde den på. Og ting som gjør bestemor glad, det gjør meg glad. 

Da vi ga oss med fiskinga for dagen var det på tide å sette opp teltet. Skjegg er handy og flink og vant med fjell og telt og sånn, så det gikk veldig fint:



Jadda, her ære oppe og greier da. 

Så kom omsider tida for å legge seg. Jeg var stuptrøtt, og gleda meg til å kravle inn i soveposen. Rett før jeg gjorde det la jeg merke til at det var fullt av larvereir rundt omkring der vi hadde slått opp teltet selvfølgelig, så jeg ble redd, men Skjegg forsikra meg om at teltet var helt tett og at larvene ikke greide å komme inn. Så jeg roa meg med det, og la meg til å sove. Jeg våkna et par ganger av at det var ganske kaldt, men ellers gikk første natta egentlig ganske bra. Telt var ikke så verst! 

Hele dag to ble brukt ute på vannet, og det var superdigg. Mer fisking, mer sol, mer av alt som er bra. 





Skjegg er KJEKK<333



Jeg har tatt mange åretak i mitt liv, men dette var første gangen jeg kjørte båt!! Også er jeg veldig opptatt av å ta meg godt ut på tur da. Fineste joggebuksa mi detta her. Bare to hull i den. 



Etterhvert ble jeg ganske kald og frysen, så da tok Skjegg over kjøringa og jeg fikk pakka meg inn i to store gensere og fleece-soveposen her. Det var digg. 

Så strømma atter en gang mørket på, som det pleier å gjøre når det blir mørkt...



 

Og da var det på tide å legge seg igjen snart. Denne natta hadde jeg bestemt meg for å ikke fryse, og hadde derfor tatt på meg superundertøy og en genser, pakka meg inn i fleece-soveposen og tok på meg enda en sovepose utapå der igjen. I natt skulle jeg virkelig ha det som plomma i egget, tenkte jeg da. Men NEIDA. For, som tidligere nevnt her på bloggen, så har jeg siden jeg var i Thailand sliti litt med et utslett som har spredt seg som grasset bak dass over hele kroppen min. Fleece-soveposen trigga kløinga, og det klødde verre og verre og verre til jeg frustert vrei meg opp i sittende stilling, Skjegg våkna og spurte hva som skjedde og jeg ba han drite og dra i kløende, sviende sinne før jeg storma ut av teltet mens jeg enda var halvveis inne i soveposen. Det er så JÆVLIG å klø, og det hadde blitt for kaldt uten den forbanna soveposen, så hva skulle en stakkar gjørra? Sette seg og grine litt av hjemlengsel på en stein noen meter unna teltet, farlig nærme et larvereir? Ja. 

Etter å ha gjort det en stund følte jeg meg litt bedre, og kløen hadde roa seg. Jeg gikk tilbake til teltet og sa unnskyld til Skjegg, også fikk jeg på et vis ordna så den drittsoveposen ikke var så nærat huden min som før jeg klikka. Det tok fortsatt et par timer før jeg sovna, men plutselig var klokka 09:00 og det var på tide å reise hjem. Takk og pris. 

Så for å oppsummere litt, så kan jeg jo innrømme først som sist at jeg foretrekker senga mi fremfor telt, i alle fall når jeg har tusen røde, hissige minivulkaner på huden.  Men jeg overlevde i alle fall, og jeg slipper å gjøre det igjen på en stund. <3 

Vi så forresten en hel haug med kuer på vei hjem. De gikk løst oppi fjellet der:







Dette ser ikke ut som kuer da, men de var der også. 

 

Nå skal det tasses videre i Europa! 

Vi blogges B-) 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 


 

JEG BLE STIRRA PÅ NÅR JEG TISSA

Bonjourno, som de sier her i gården! 

Siden sist jeg rakk å oppdatere har vi reist fra Berlin, vært innom en kort tur i Wurzburg for å få kutta av en liten runding av huden min, og nååååå er vi endelig på plass i Milano!! Vi kom i går kveld, og til tross for at det nesten bare var kaker til frokost i dag så er hotellet akkurat passe til vårt bruk, og vi har det digg.

I Wurzburg var vi også veldig fornøyd med hotellet, og dets gjennomgående fokus på å være sosial. På rommet vårt der hadde vi nemlig et vindu inn til badet, så jeg og mamma kunne vinke til hverandre mens vi satt på do. Det var veldig hyggelig! 



HEIHEI

 



Også var jeg egentlig litt ferdig med å synes det var gøy innen jeg var ferdigtissa, men mamma fortsatte å stirre på meg gjennom der og tok bilder. Så her er jeg en gang til. 

 

Ænivæi! Milano er dritlekkert, og vi har brukt hele dagen i dag på å hoppe litt på og av sightseeingbusser, og rusle rundt i gatene. Vi har sett litt spess kirker og sånn, blitt påprakka noen maiskorn å mate duene på torget med, og prøvd å komme inn der hvor Leonardo Da Vinci malte "Last supper" bare for å finne ut at det er to måneders ventetid for å få til det. Så da kjøpte vi en kjøleskapsmagnet med samma maleri isteden. Den var fin den også.









Puppeguri asså



The Boss, The King, The Leonardo Da Vinci 

Vi blogges<3

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Vanlig Instagram her

Dobbelthakeinstagram her


 

 

 

TRUMPS 100 ÅR GAMLE MILITÆRE

Nå har du gjort det igjen, Trumpetitrump. Dratt oss enda noen år tilbake i tid. Du ass. Din forbanna luring. 

Donald Trump Hollywood Walk of Fame Ceremony
Licensed from: ImageCollect / yayimages.com

 

Hvor logikken i å nekte transpersoner å tjenestegjøre i militæret ligger, det veit ikke jeg. Det tror jeg faktisk ikke det er så mange som veit. I følge denne artikkelen i Nettavisen sier Foreningen American Medical Association at det ikke finnes noen medisinsk grunn til å ikke la transpersoner tjenestegjøre. Og hva mener du egentlig med at  "det vil føre til enorme medisinske kostnader og ellers utløse store forstyrrelser"? Hva i satan MENER du egentlig med det??? 

I en undersøkelse fra RAND (også referert til i samme artikkel) viser det at det er mellom 2500 og 7000 transpersoner i aktiv tjeneste. Hva får deg til å tro at militæret ditt skal bli bedre uten dem? Mennesker som melder seg til tjeneste for å beskytte landet du nå skal lede de neste åra. Mennesker som ønsker å beskytte sin rett til frihet og trygghet, og beskytte din og ditt folks rett til det samme. 

Jeg tror det største problemet ditt i akkurat denne saken er at du fokuserer litt for mye på penis og vagina, og litt for lite på å få huet ditt ut av ræva. Og det er farlig. 

Jeg veit egentlig ikke hva mer jeg kan skrive om det her, annet enn at det bare gjør meg forbanna lei meg. Jeg håper du snur, Trump, og jeg håper du kan lære å behandle folk med den respekten de fortjener. Det er en trist dag når verdens mektigste mann nekter mennesker å kjempe for frihet, på bakgrunn av kjønn. Det er farlig. 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

GAMLE KJENTE, SPIONER OG HUDBIOPSI

Heisann bloggis! 

I går var det litt kjipt vær i Berlin, så jeg fikk ikke tatt så mye bilder. Men vi hadde det veldig ålreit! Vi møtte et par kompiser vi ble kjent med for et par år siden, så det var veldig kos. De lånte oss paraplyen sin og guida oss litt rundt omkring, også tok vi litt sightseeingbuss som de rutta turistene vi er, også la vi oss tidlig, fordi vi blir jo tross alt bare eldre og eldre, ikke sant. 



Jadda, her sitter vi, jeg har akkurat fortært en kyllingsalat av hensyn til dobbelthaka (takk for all ress på dobbelthakeinstaen btw!! Stas), og vi har det veldig hyggis. Koselig å se Yusan igjen! 

 

Akkurat nå sitter vi på bussen på vei til Wurzburg. Den tar ca seks timer, så vi har ikke så store planer resten av dagen. Før vi reiste i dag gikk vi oss en tur i stra(spess S)ene her, og fikk lurt oss inn på et spionmuseum! Det var ganske kult, men folk som er superinteressert i spiongreier hadde nok fått litt mer ut av det enn det vi gjorde. Det nærmeste jeg kommer noen spioninteresse er den gangen jeg fikk en kikkert som man kunne se rundt hjørner med i et Donaldblad. Det var kult da. 

Grunnen til at vi reiser til Wurzburg av alle steder, er at jeg skal ta en hudbiopsi i morgen med tanke på den sjeldne genfeilen Maren hadde. Genetikerne i Norge mener at blodprøvene de allerede har tatt av meg er 100% sikre, men ekspertene på Fanconi Anemi (genfeilen) i Tyskland mener at en hudbiopsi også bør taes for å være helt sikker. Så derfor gjør vi det. Det er seff litt kjipt å bruke en dag av ferien på sjukehus (som om jeg ikke fikk nok av det i Thailand lulz), men det er godt å få det gjort også. 

Såååååååå yesyesyes, dette blei et ganske basic kjedelig blablabla-innlegg, men HELLO, summa summarum er det dette som er ståa as we speak! Uansett koser vi oss gløgg ihjæl på væikæi, og imorra kveld lander vi i Milano<333 Så DA kan vi endelig få litt rester av den forbanna hetebølga de har skryti så av nerri der! 

Vi blogges B-)

DEN FORBANNA DOBBELTHAKA MI

Hola på dere!! 

I dag har jeg big news. 

Jeg har nylig starta opp med noe jeg har tenkt på en stund, men som har krevd at jeg er 100% dedikert før jeg eventuelt satte det i gang. Men, nå er jeg og de ekstra hakene mine mer motivert enn ever, så nå bestemte jeg meg rett og slett bare for å kjøre på! TROMMEVIRVELLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLL:

OK, GREIA ER: Jeg har laget en ny instagram hvor jeg kommer til å legge ut et bilde av dobbelthaka mi hver dag, i et håp om å sakte men sikkert kunne se at den forsvinner. 

Jeg har jo som noen av dere kanskje har fått med dere litt sånn sporadisk hatt i gang et prosjekt lydende "Julias sunnere livsstil", og jeg har trua på at dobbelthakeinstaen kan hjelpe meg litt med motivasjonen der. Så, jeg håper at dere har lyst til å bli med på min elleville weightloss-reise!! Jeg hadde ikke noe lyst til at det bare skulle være fokus på kilo, kalorier og chiafrø (ikke at chiafrø ikke er kult altså) og sånn på akkurat min instagram, så derfor innfører jeg herved mitt nye konsept: #Doublechinspo. Regner med det kommer til å catche an asså. Veldig snart. 

 

Julias_chins er allerede godt i gang, og i dag er jeg på dag 18. Jeg ser kanskje ikke så mye forskjell, men bare vent!! Dobbelthaka blir selvfølgelig aldri helt borte, det vil jeg ikke at den skal bli heller, men det kan jo hende den kunne roa seg såpass at jeg fikk skimta noe kinnbein eller hva det nå enn er som gjemmer seg akkurat der. Det blir spennende å se! 

I tillegg til å legge ut daglige oppdateringer på instagram, kommer jeg til å samle opp ukas haker her på bloggen en gang i uka, tenkte jeg. Jeg lover at det ikke skal bli kun slankeblogg og diet plans her nå altså, men jeg håper at vi kan ha det litt gøy med dobbelthaka mi sammen, og at dere kan hjelpe meg med litt inspo dere også!! Dere som leser dette vrælet mitt som jeg poster her støtt og stadig er jo alltid så flinke til å backe meg up og støtte og få meg til å smile og føle meg good, så det ville jo bare vært megadumt av meg å ikke inkludere dere i et sånt prosjekt da. 

 

Så! Hvis du vil kan du følge meg og dobbelthakene mine på Julias_chins HER, og hvis du føler at dette er din type fitspo, så join meg på reisa, bruk taggen #doublechinspo, og si fra til meg så vi kan hjelpe hverandre hvis du vil<3 

Håper jeg ser dere der! Vi blogges B-) 

Lik Juliafrika på Facebook her!

Instagram her 

 

BERLIN MED SPJÆRA BUKSE

HELLOOOOO!

Husker du noe av de tre åra med tysk du kanskje hadde på ungdomsskolen? Det eneste jeg husker er i hvert fall "Ich habe eine katze". Man får ikke gjort så veldig mye med den setningen her i Berlin, men jeg har faktisk fått brukt den et par ganger så langt da. 

Som jeg skrev tidligere i dag, så fikk vi litt trøbbel på Gardermoen før vi skulle reise, MEN nå er det borte og glemt og vi gosser oss maximum. Dagen i dag har blitt brukt til å reise, besøke en do som lukta så tiss at det var nesten umulig å få tissa der, kommet oss fra flyplassen til hotellet vårt med buss (bare det er en prestasjon her i gården, vi er to svimete svimer som lett kunne havna i Praha istedenfor), ooooog omtrent da jeg satte meg ned akkurat nå oppdaga jeg at buksa jeg hadde på meg var ei bukse jeg hadde spjæra i skrittet for en stund siden. Så det var hyggis, ække no rart hu dama som satt ovenfor meg på bussen satt og glana meg rett i skrævet. Neida. Bare litt. 



Da vi kom frem til hotellet vårt satte vi fra oss koffertene, fresha oss opp litt, og gikk ut på tur i Berlin. Vi greide etterhvert faktisk å finne det berømte Brandenburger Tor, og det høye TV-tårnet som vi kanskje skal ta en tur oppi imorra. Har dog hørt at det er litt oppskrytt (Hei Kristin og takk for supre tips om Tyskland<333), så vi får se. 



Her er meg på ei bru, jeg smiler som bare en dustete turist kan, og har begynt å få litt ettervekst som sikkert kommer til å se ganske LOL ut om noen uker. Men jeg har med meg caps nå da. Hurræi. 



Her er meg og han fyren med hestene på toppen av den greia der, Med et bryn som har breska seg litt utover i panna og en dobbelthake jeg synes det står respekt av. Hvis du forresten liker dobbelthaka mi, så har jeg gode nyheter til deg imorgen. 

 

Nå er det kvelden her som de to 80 år gamle klønene vi er. Jeg er så forbanna glad for at mamma også er sånn, hadde blitt ganske slitsomt hvis jeg måtte hengt med på puber og nattklubber og sånn hele ferien. Jeg orker ikke sånt jeg. 

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

FUCKETIFUCK DEG, EXPEDIA

Hola bandidos!! 

Akkurat nå sitter jeg og mamma på gaten vår på gardermoen og er klare for EURPOATURNÈEEEEEEEEEEE! 3 x hurra, hæla i taket, hurramegrundt og juhu! Vi skal kose oss megamasse. Men, i stad spøkte det VELDIG for om vi i det hele tatt kom til å komme oss avgårde. Dette fordi Expedia ikke hadde giddi å sendt inn billettene våre til Norwegian, og ikke hadde de lyst til å hjelpe til med det når vi ringte dem heller. De skyldte på Norwegian, men Norwegianfyren satt rett foran oss med pcen sin og fant ikke noen billetter. Så vi fikk bare beskjed om at vi måtte kjøpe nye billetter. Som de ræva-full-av-ca$h-narkobaronene vi er så aksepterte vi vår skjebne og gjorde det, men VI PROMISE, vi skal blande inn både Forbrukerrådet og skadedyrkontrollen og Rørleggere og Enarmede banditter i detta her ass, for de billettene som vi betalte for men ikke fikk bruke, DE skal vi ha igjen. Så kjære Expediasjef: snart kommer disse to badass bitchene trampende inn på kontoret ditt med crogs og et nedarvet, farlig temperament, og da blir det ikke noe bønn.



Juhu! Nå kan vi boarde! Snakkes fra Berlinnnnnnnnnnnnnnnnn B-) 

HJEMME HOS TUT

 

Hola alihopes! Nå er jeg hjemme en tur hos mamma og Tut igjen <333333333333

Tut er ganske fotogen om jeg så skal si det sjæl. 

Det er ikke så lenge til vi reiser nedover i Europa  nå, og reisefeberen begynner å koke i skallen. Vi har fortsatt ikke bestemt oss helt for hvor vi skal innom, men det skal vi kikke litt ordentlig på i kveld. Inntil det skal jeg ha photoshoot med Tut hele dagen, så det trur jeg blir ålreit. 

Her er forresten en bildeserie av et lite gjesp:




BEIST


Hæh?? 

 

Imorra reiser jeg og Skjegg på telttur oppafor Valdres eller noe sånt, for å fiske og chille og sånn. Skjegg har leid båt til oss og greier, så da skal vi sette sjøbein oppå der og jeg skal late som at dette er noe jeg kan, helt til jeg detter utti vannet og blir fanga av min egen fiskekrok og mister et øye, ei tann og all selvrespekt. Gleder meg til det.

Vi blogges!

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

DU BURDE SKJERPE DEG OG HOLDE KJEFT

"Hun burde ikke gå med den korte shortsen der."

"Hun burde ikke bruke den toppen når hun er så tjukk."

"Hun burde kaste den hijaben i søpla." 

"Han kan være så homofil han vil for min del, men han trenger ikke å kysse kjæresten sin offentlig av den grunn" 

"Hun burde ikke farga håret sitt sånn. Hun skriker etter oppmerksomhet."

"Han burde valgt en annen studieretning. Han kommer ikke til å greie det der." 

"Hun er altfor tynn, hun har sikkert gjort seg selv syk." 

"Hun har tatt silikon. Hun ser ut som en hore." 

"Hun drikker seg dritings hver helg. Hun ligger sikkert med alt hun ser" 

Uansett hvem du er, hva du gjør, hva du står for eller hva du sier, så burde du bare skjerpe deg og holde kjeft.

 

Hvor ble det av framsnakk egentlig? Hvor på veien ble det viktigere å dømme enn å heie? 

Verden hadde vært så mye lettere å forholde seg til dersom vi greide å bry oss litt mindre om hva alle andre gjør, og litt mer om hva vi gjør sjæl.  Er det ikke alltid mer oppløftende og positivt å være sammen med de som drar frem det fine i folk og setter pris på at folk er forskjellige, enn de som velger å dra frem dritt? 

Der har vi litt å jobbe med alle sammen asså. 

 


Ærru enig eller ikke saaaaaaaaaant (er altså det jeg sier på dette bildet, det ser du vel)

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

VERDENS EKLESTE STIGE

Hola bloggolini! 

Jeg har akkurat kommet hjem fra en tre timers lang tur med Kompis, og er sånn passe full av gnagsår på tottelittene. Jeg tror ikke det finnes et par sko på hele Tellus som ikke gir meg gnagsår, da tærne mine er feildesignet og gnikker og gnukker seg mot hverandre som de skulle vært sprengkåte tenåringer på 18-årsbar. Men det finnes større problemer her i verden, så jeg skal ikke bruke flere bokstaver på å klage på DET. 

I går var jeg og Skjegg en tur på Knuten, Kongsbergs høyeste punkt (tror jeg). Det var veldig ålreit, bortsett fra at høydeskrekken min kommer snikende der oppe, og Skjegg skulle i tillegg tvinge meg til å klatre opp på et sånt lite tårn/utsiktspost med en forferdelig ekkel stige. Men jeg fikk nå lurka meg opp der, og tilogmed posa litt som den fantastiske bloggerinna jeg er, før jeg lurka meg ned igjen. 





Kompis og Skjegg speidet utover horisonten mens Skjegg prøvde å forklare Kompis at alt sollyset rører ved er hans, men at han ikke må gå til elefantkirkegården for der bor Scar. Kompis brydde seg ikke så mye om det. 

 

Utover dagen har jeg ingen andre planer enn muligens et fotbad for å pleie mine såre føtter, og knote på kontoret mitt. Imorra drar jeg og Skjegg på telttur og blir til søndag, så jeg er LITT usikker på åssen det blir med blogging i hælja, men ikke legg deg ned i fosterstilling og grin av den grunn da. Vi bloggesssssssssssssss snart!!

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

DETTE GLEDER JEG MEG TIL I RESTEN AV 2017

  • Italia.  Jeg og mamma skal som nevnt reise nedover i Europa om litt under to uker nå, og bruke en uke på å reise nedover, en uke i italia, og en uke på å reise hjem igjen. Vi har fortsatt ikke finni ut av ruta, og det er noe av det som gjør det så spennende! Det blir megadigg.

    stony coastline at sunrise
    Licensed from: rarrarorro / yayimages.com

    Pisa city
    Licensed from: ventdusud / yayimages.com

     
  • Teltturer med Skjegg. Skjegg kjøpte seg nytt telt for en stund siden, men vi har ikke fått prøvd det enda. Jeg gleder meg veldiiiiiiiiig til å få gjort det, og bare bruke hele dagen på å rusle rundt i skauen, fiske masse og chille ved bålet. ÅH<3 Også er det et eller annet som gjør Skjegg ekstra kjekk når han er ute i villmarka.

 

  • Lese pensum. Det høres sikkert litt teit ut å GLEDE seg til det, men det blir godt å få brukt hjernen litt og få på plass det der med struktur og rutiner og sånn kanskje (HEHEH DET SIER DU ALLTID JULIA OGSÅ ENDER DU MED Å LESE SOM FAEN DEN SISTE UKA FØR EKSAMEN). Også er det jo gøy å lære og sånn da folkens #SitatTryhardLærer 

 

  • Se Tut vokse. Den kattetuten blir så fort så stor *griner*. 



 

  • Game of Thrones. Begynner snart!!! OMGOMGOMGOMGOMGOMG 

 

  • Bestisen blir 20. Det er big bananas news, og vi skal ta byen med storm. 



 

  • Begynne på noe. Jeg har bestemt meg for å begynne på et eller annet, forhåpentligvis blir det Thaiboxing (IKKE LE) med Skjegg. Det hadde vært ultramegasuperc00l. 

 

  • Grillkvelder på terrassen. Å dra på seg en gammel genser når det begynner å bli kjølig, sette opp håret i dott og spise spareribs med hele trynet med bra folk rundt sæ. DET blir digg det. 

Vi blogges!

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

SØKER TRENINGSBUDDY OG SÅNN

Hei bloggis! 

I dag reiser jeg hjem en tur til Hvittingfoss<33 Der venter Mamma (med stor M for å si det sånn), Badr, Hjørdis og Tut. Dessuten har bestefar bursdag i dag, 3xHurra! Såååå det vil si chilling at Grannys og bestemors hjemmelagde et-eller-annet, og det er Nirvana for meg. 

Bestemor lager verdens beste mat. Hun lager verdens beste brød, verdens beste karbonader og verdens beste ripssaft. De kakene som heter "verdens beste" er kaker som bestemor har bakt, hvis du ikke visste det. 

In other news, så har jeg fått meg plante på kontoret: 



 

Den kosta meg 39.90 på Nille og trenger ikke vannes, så det er sjukt digg da. 

Utover det er det lite nytt her i gården akkurat nå, bortsett fra at jeg er på dag 3 i "ny livsstil for Jull"-prosjektet mitt, og JA, det er det samme prosjektet som i Januar, men jeg så meg nødt til å utsette grunnet regnvær/mækkærn. Du veit åssen det er. Men vurderer å melde meg på et halvmaraton eller noe sånt om et halvt års tid da! Også trene meg opp til det liksom hehehehe. Bli løpeguru. Løpechick. Det er seff et stykke dit når du teller lyktestolper for å motivere deg sjæl når du jogger ( i stad jogga jeg 24 lyktestolper), men det er derfor det hadde vært fint å få ca et halvt år eller noe sånt å trene på da. Også hadde det vært koselig med noen å trene MED! Så hvis du bor ikke så altfor langt unna Kongsbergtraktene og hadde giddi å lufte meg innimellom så kan jeg betale deg i en halvliter Pepsi max. 

Vi bloggessssssssssss<333

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

DAGENS UNGE ER ØDELAGT?

"Dagens unge er vanskelige å underholde", sier de. Skal mobilen først legges bort må noe helt ekstraordinært skje. Som inhablie zombier traver vi rundt i et vakuum av likes og clickbait, og tror vi kan redde hele verden med et selfie, bare vi legger på et filter som gjør at vi ser litt mindre hespetre-aktige ut. Vi er utakknemlige, kravstore kritikere, og vi elsker mindre og hater mer for hver dag som går. Nakkene bøyde, øynene halvveis åpne, tomlene scroller. Noen ganger greier verden å distrahere oss et lite sekund, med DIY-prosjekter eller oppskrift på slim. Ledsaget av tutorials på YouTube, selvsagt. Men det er bare forbigående, og skjermen er jo der til å guide oss gjennom hvert steg i prosessen uansett. 

girl holding cell phone
Licensed from: adam121 / yayimages.com

 

Men så tenkte de. De tenkte. De derre folka. At vi må finne opp noe som overgår denne såkalte "mobilen". Vi må finne på noe jævlig lurt, noe som man kan distraheres av samtidig som man er tilstedeværende i den virkelige verden. Noe stort, noe høyteknologisk, noe spektakulært, noe banebrytende, noe som kommer til å utdatere ordtaket om at man ikke kan gjøre to ting på èn gang! 

Og folka tenkte. Folka tok kontakt med høyeste hold. Teknologiens fedre. Google. Nasa. Mark Zuckerberg. Alle. De tegnet, prøvde, feilet, prøvde igjen. De koblet sammen, fikset opp, plugget i, plugget ut. Programmerte, analyserte, ble frustrerte. 

Men så, etter årevis med blod, svette og tårer, hadde de et svar. Et produkt. Produktet som skulle redde de unge. Produktet som ville gjenreise trua på den kommende generasjonen! PRODUKTET OVER ALLE PRODUKTER! DE HADDE LAGET....

....

Fidget Spinners. 

fidget spinner
Licensed from: lamianuovasupermail@gmail.com / yayimages.com


 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

JEG FIKK IKKE BÆSJA

Okeiokeiokeiokei! 

Det var superdigg å være på ferie i Thailand. Vi fikk opplevd masse, sett utrolig mye rart og slappa av max. Og, som man jo MÅ når man er i et matnirvana som Thailand: spist altfor mye altfor god mat. 

Jeg har opplevd å få feriemage før, men ikke på den måten at det ikke har kommet ut. Men så ble det sånn da, at de siste fire dagene i Thailand var min største drøm å få løsna den forbanna rasstappen som hadde trøkt seg oppi stussen rett etter tidenes etegilde av en thai-buffèt. Også er det jo ganske typisk å slite med det nettopp de to dagene av ferien man skal ligge på fint hotell sammen med kjæresten sin og virkelig la romantikken blomstre i hverandres nærvær. Og i tillegg var jo huet mitt dobbelt så stort på grunn av den allergiske reaksjonen på hrfargen, så du kan tro jeg var sexy der jeg lå i hotellsenga og sendte slengkyss til Skjegg med den ene hånda og vifta vekk prompen med den andre. 

Og har du noen gang prøvd å nyte en helt fantastisk hotellfrokost, full av deilige valgmuligheter og bugnende, duftende frokostretter, når du føler det står "CONSTIPATED" skrivi med tusj i panna di? Det har jeg. 

Etterhvert var det på tide å dra hjem, og fortsatt surmulende over å ha måttet bremse foodbebbisen på hotellfrokosten pakket jeg sakene mine og tok et tårevått farvel med det som sikkert kunne blitt to ekstra feriekilo. Da vi etterhvert kom oss til flyplassen sa jeg og Skjegg ha det, ettersom vi skulle ta to forskjellige fly hjem. 

Omtrent hele flyturen hjem gikk med til å vandre frem og tilbake til flydassen i håp om at den følelsen jeg følte nå, DET var bæsj. Men det var det ikke. Så det ble ganske frustrerende etter 11 timer i lufta. Men jeg overlevde, og var superglad da vi endelig landa på norsk jord. For da var det èn tanke som sto i huet på meg; hent bagasje --> Finn nærmeste apotek --> kjøp avføringspiller --> kom deg hjem --> sitt på do resten av dagen. 

Men, Norge er et magisk land. Vi har tusser og troll, Huldra og Nøkken, og vi har romslige toaletter på Gardermoen. Og godt er det. For, tro det eller ei, idèt jeg plukka opp bagasjen min på båndet og skulle til å rusle ut til mamma og klage min nød rundt manglende avføring, så kjente jeg det. For real. Jeg ble så glad at jeg nesten begynte å grine, og småjogga i ekstase bort til doene. Jeg satte meg ned, og resten er, som de sier; historie. 

Da jeg var ferdig sendte jeg lykkelig denne meldinga til Skjegg: 





Synes du dette var litt TMI? Jeg også. Men det var litt gøy at feriemagen bare løste seg opp i det sekundet jeg havna på norsk jord da. Og forstoppelse er et TABU TEMA SOM VI BØR SNAKKE MER OM SÅ DET SÅ 

 

Vi blogges <3 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

UKAS...

UKAS WANDERLUST:

Jeeeeg og mamma skal på Europaturnè om bare to uker!! Hoveddestinasjonen er Italia, men vi har en uke før og en uke etter hvor vi skal roame hele kontinentet og få med oss så mye som mulig. ER DET NOEN SOM HAR NOE TIPS TIL HVA VI BØR SE??? Første stopp er Berlin, og etter det veit vi ikke helt hvor vi skal enda. Forslag? Tips til bra travel planner-apper? Destinasjoner? Severdigheter? Spytt ut i kommentarfeltet! 

Colosseum in Rome with morning sun
Licensed from: vwalakte / yayimages.com

UKAS FILM:

Spider Man! Jeg og Skjegg var på kino i går, og ble enig om at den nye Spider Man-filmen er den beste Spider Man-filmen så langt. Det eneste jeg synes var litt teit var at *MINI-SPOILER* han måtte ha tekniske duppedingser for å skyte ut edderkoppnettet sitt, og det måtte han jo opprinnelig ikke da de bare kom ut av håndflaten hans som om knokene spytta det ut eller noe sånt. Men ellers: 10/10 altså! 

 

UKAS BILDE AV TUT:



 

UKAS HAPPENING I KONGSBERG: 

Jazzfestivalen! Vi var en liten runde der på torsdag på dagen, bare for å ta den obligatoriske "kikke i alle de forskjellige bodene"-runden. Man kjøper jo selvfølgelig sjeldent noe annet enn altfor mye mat og altfor mange smultringer, men herregud, det er godt da. 

Vi var en liten tur innom der på fredag kveld også, etter et koselig vors hos ei vi kjenner som bor i byen, det var ultrahyggis!! Det ble riktignok relativt tidlig kvelden grunnet regn og det faktum at jeg er en 80 år gammel dame som liker å få lagt meg til tida. Så sorry for DET, gjengen. 

UKAS LÅT: 

Har hatt dilla på denne siden Thailand (men nei, jeg fant den ikke på Thailand top 50 på Spotify altså):

 

 

UKAS UTFLUKT: 

Hahah, det er litt gøy, for det bekrefter atter en gang at jeg er ca 80 år. Men jeg og Skjegg dro på kjøretur for et par dager siden, sånn skikkelig søndagstur. Igjen. Men herregud det er så koselig, å bare sitte og høre på musikk og se etter elg og sånn. Vi så forresten en elg og to rådyr denne gangen. SÅNT NO HAKKE DERE I BYEN KLEM

 

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

SUPERDIGG PÆRE- OG AVOKADOSALAT

Hei bloggissss! 

Jeg tenkte bare å stikke innom sånn kjapt for å tipse om salaten jeg lagde til middagen i dag (ved siden av pizzaen lolz). Jeg brukte såkalt "det vi hadde i skapet"-metoden, og det resulterte i noe ganske digg om jeg så skal si det sjæl *acter helt ovapå og greier* B-))))))))))))))))))))))))))))))))))

Her er oppskrifta!! 

PÆRE- OG AVOKADOSALAT: 


Jadda, jeg gikk ut på terrassen og tok bilde av salaten med planter i bakgrunnen og greier hæsjtægg proff hæsjtægg foodporn

2 pærer

1 stor avokado

1 halv agruk

ruccola 

to lime 

salt

pepper

koriander

 

Aaaaalright, så det du gjør da, er å kutte opp alle greiene i den størrelsen du prefererer å spise hver enkelt grønnsak i, også blander du safta fra de to limene, salt, pepper og koriander og heller det oppå. Også spiser du deg grønn <33 

Det er dritdigg, enkelt, kanskje ikke akkurat revolusjonere eller nyskapende, men det pimper opp søndagsmiddagen litt da! 

Og JA, nå har jeg blitt matblogger også. Hva ÆÆÆRE jeg ikke kan sier jeg bare. Yhe. 

 

Vi blogges! 

 

 

THAILAND BILDEDRYSS

 

Hotellet i Hua HIn<33


Stranda i Hua Hin<33 






kLISSS





Båttur i Bangkok!




Grei størrelse på lizards nerri der


Skybar






Thailands gamle hovedstad











Digg med skorpion O.o


Ekorn<333


En due som sto og holdt overlegne, moralske prekner


Jeg er lav, men capsen matcher serken til Buddha så det går bra

 
Templer!










Elephants World<333




Ordentlig ekte vårrull, ordentlig ekte fritert blekksprut, og ordentlig ekte kylling i karri :O 


Thaiboxing! 



 

Thailandlandlandland ass. Takk for nå<3 

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her
 

10 BLOGGER JEG LESER

Hei og hopp! Så chill og digg at DU kom HIT for å lese vrælet MITT! Det er jeg veldig takknemlig for, men akkurat i dag har jeg lyst til å tipse deg om en del andre folk sine blogger som jeg synes det er verdt å lese! Så jeg starter rett og slett bare med lista mi, jeg. La oss ta en trip inn i det innerste, vakreste bloggnorge sammen <333 


Herreguri også selfiethumbnail og greier da, er jeg blogger eller er jeg blogger liksom jøsseball

 

De kommer i random rekkefølge altså, jeg greier ikke ranke dem. 

1. styleconnection.no

Kristin Gjelsvik aka Styleconnection er helt forbanna fantastisk<33 Hu bobler over av farger, entusiasme, engasjement og energi, og det er som å få et spann med regnbuemaling i trynet når man går inn på bloggen hennes. Det elsker jeg massivt. 

2. Martinehalvs.blogg.no

Martine kjenner du kanskje fra Top Model, og hvis ikke har du garantert sett noen av de gode, reflekterte innleggene hennes om både det ene og det andre i media. Hun skaper debatt, er saklig og flink til å skrive, og blogginga hennes om både viktige politiske saker, mote, dagligliv og alt imellom synes jeg er gøy og interessant å lese, fordi hun virker som et gøyt og interessant menneske. Digger a! 

3: Suttung.blogg.no 

Suttung, aka Atle Lundhaug, er en godt voksen mann som blogger mye om fotografi, men først og fremst det å leve sammen med en persom med Alzheimers. Denne bloggen er full av nydelige, såre innlegg, masse humor, fantastiske bilder og tekst som oser godhet. Jeg følger også Atle på Instagram og det anbefaler jeg hele resten av verden å gjøre også, så trykk HER for å gjøre nettopp deeeet. 

4: rockstarcharlie.blogg.no

Åååhh herregud Charlotte er INSPOQUEEN fra månen og hjem igjen, hu er så fin og fargerik, og det er så DIGG med folk som lyser opp feeden på den måten der. Så kan man jo knote på seg fingerkramper av å prøve å kopiere de kule sminkelookene hennes igjen og igjen. OGSÅ HÅRET HENNES NÅ DA <33

5: kristin.blogg.no

Hvis du på noe tidspunkt skulle trenge et kreativt spark i ræva, står Kristin her klar med The Kicking Foot i fyr og flamme. Ikke bare er dama i seg sjæl supersøt og morsom, men hu er også bloggverdenens kreativitetsguru, og bare GIR fra seg MASSE kreative øvelser, tips og triks i hytt og gevær. Jeg har prøvd noen av de øvelsene og tipsene hun har skrevet om, og jeg synes det er veldig gøy, og jeg synes det funker. Så Kristin-blogg.no er alle skrivesperrers store skrekk! Ergo alle bloggeres store heltinne <3 Tusen takk for at du deler din visdom, Kristin!! 

6: pappahjerte.blogg.no

Pappahjerte er pappahjerte. Det er umulig å ikke like Peters blogg. Sånn er det bare. 

7: konatil.blogg.no

Det samma gjelder for Christina, Peters kone. De to der er oppskrifta på best. 

8: linnrosenborg.blogg.no

Linn Rosenborg aka Kommentarfeltet er ei dame med så mye bein i nesa at jeg nesten ikke skjønner at hu får puste gjennom den. Hu er helt rå. Hu tar for seg mange veldig betente temaer, og pisser off en del troll når hu gjør det. Og det er bra. For hun viser at det er verdt å tørre å stå opp for det man tror på. Og sånne forbilder trenger vi. 

9: asaga.blogg.no

Arnhild er en fellow gammel Hvittingfossing! Hun har blogga en stund nå, og det er kult å ha noen "kollegaer" fra bygda man kan følge med på <33 Hun er bra, og hun skriver veldig mye bra som absolutt er verdt å lese. Sjekk a uuut! 

10: sophieelise.blogg.no

Aaaand seff: bloggdronninga over alle bloggdronninger. Sophie Elise! Dama som har stått med rak rygg gjennom årevis med dritt og fordommer og køddete troll, og som nå skinner som ei stor, hæppi stjerne på Norges kjendishimmel. Det er mange som mener noe som Sophie Elise uten å i det hele tatt ha lest et eneste innlegg på bloggen hennes, og det bør folk slutte med. For man skal faen ikke kimse av Sophie Elise ass. Historien hennes er beviset på at den dama er beinhard. Jeg liker a. 

 

Vi blogges! B-) 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

ELEFANTENE HER ER REDDET FRA JÆVLIGE TURISTNÆRINGER

Hei dere!!

Da jeg var i Thailand hadde jeg veldig lyst til å se elefanter. Thailand er jo elefantenes land, til tross for at det nesten ikke finnes ville elefanter igjen der. Og det er jo det som er så forbanna trist. Elefantene der har blitt satt i fangenskap, elfenbenet i støttennene deres er tatt fra dem og solgt, og de blir temt med rå makt til fordel for en kynisk, jævlig turistnæring som går ut på sirkus, show og ridning. Elefanters svake punkt er ryggen, og det ødelegger kroppene deres å bli brukt som ridedyr på den måten. 

Så. Jeg ville se elefanter, men jeg ville selvfølgelig ikke støtte opplegg som det der, det var naturligvis uaktuelt. Derfor hadde jeg egentlig slått det litt fra meg. Helt ideelt sett så ville jeg jo reist på safari og se dem i sitt 100% natural habitat, men ettersom det dessverre som sagt nesten ikke finnes der lenger, så ble det også umulig. Men, så fant vi Elephants World! 


 

Elephants World ligger rundt to og en halv times kjøring fra Bangkok, og er et slags sanctuary for skadede, syke eller gamle elefanter, og elefanter som har blitt reddet fra disse morbide turistnæringene. Det er et stort, åpent område hvor elefantene får gå akkurat hvor de vil, de får servert alt de trenger av mat og vann, ha god tilgang på elver, vannhull og gjørme de kan kose seg i, og gode frivillige mennesker fra hele verden kommer dit for å jobbe og hjelpe til. Jeg er veldig glad for at vi fant det, og dermed kunne oppfylle elefantdrømmen og samtidig bidra til noe bra. 

Vi reiste tidlig på morgenen fra Bangkok, og var fremme i Elephants World rundt klokka 10. Da var det frokosttid, og alle elefantene fikk seg litt godt med bananer og litt forskjellige frukter og grønnsaker. De græbba forsiktig frukten med snablene sine ut av hendene våre, og kosa seg i skyggen med breakien sin. 





Det var ikke noe gjerder å se i mils omkrets sånn for elefantene sin del, det vi sto på var bare en sånn plattformaktig greie for å komme seg litt lenger opp i høyden. Herregud det var så koselig med elefantmating <33 

 

Etter fruktfrokosten fikk vi være med å tilberede mat til de av elefantene som ikke hadde tenner, og som trengte litt ekstra lettygd og fiberrik mat. Dermed ble vi satt til å hakke opp gresskar, som vi etterpå kokte sammen med ris og lot det kjøle seg før vi moste pellets og blanda det oppi, rulla det i baller og strødde et lag med fiberpulver over ballene til slutt. Det så kanskje ikke megadelikat ut, men elefantene synes det var megagodt! 



Full konsing på G da







Ferdige fiberboller! :D 



Oooooooog fiberboleservering! Denne eldre frua her kosa seg veldig med dem. 

Etter bollematen fikk vi gå litt rundt å kikke. Vi ble fortalt historier og vist gamle bilder av hvordan de forskjellige elefantene så ut før de kom dit, kontra hvordan de så ut i dag. Det var så vanvittig stor forskjell, mange av elefantene hadde kommet hit helt avmagra, utsultet, slitne og syke, mens nå var de sunne, friske og fulle av liv. Dessverre var det fortsatt noen av de som slet litt med psyken (elefanter er visst en av veldig få pattedyr som kan få posttraumatisk stressyndrom og lignende), men de ble tatt godt vare på, og de av dem som trengte å være i fred fikk være i fred. 





 

Ogsåååå var det tid for å bade! Da vandra hele gjengen (inkludert elefantene seff, de bare ble med fordi de sannsynligvis visste hva som skulle skje) ned til elva, folka ble utstyrt med koster og vannbøtter, også vassa vi utti. Elefantene stelte seg opp, spruta litt vann på oss og lot oss gledelig skrubbe og sprute vann på dem så lenge vi orka. Det var en ganske sjuk opplevelse ass. Moro<33 



Så, hvis du har tenkt deg til Thailand og har lyst til å oppleve elefanter, så anbefaler jeg det her på det varmeste! Dette er ikke noe falsk bullshit, det du ser er det du får, og det du får er en opplevelse for livet. Der jobber folka for elefantene, og ikke omvendt.  Hvis du har lyst til å finne ut litt mer om Elephants world, så kan du besøke nettsiden deres HER. 

 

Vi blogges!

 Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

KLØFTA MI SER HELT JÆVLIG UT

God kveld i stuggu.

I dag har vært en klødag. Jeg sliter fortsatt litt med den allergiske reaksjonen på hårfarga, men i tillegg til den så fikk jeg jo et forbanna hiroshimalignende utslettutbrudd den siste dagen i Thailand, og holder fortsatt på med det. Min gamle bestemor lærte meg heldigvis å alltid ha Eurax lett tilgjengelig, men det døyver ikke så godt som jeg skulle ønske akkurat nå. Derfor har jeg brukt dagen til å gå med minst mulig klær og å ligge i kaldest mulig vann i badekaret. Det lindrer i alle fall der og da, og jeg har trivelig selskap i badeendene våre. Jeg lurer på hva det utslettet egentlig kom fra, men det er jo sikkert mange ting som kan plage dette ultrasensitive, teite organet mitt når jeg er utenlands og borte fra alt huden er vant med. Og hvis det i tillegg er sånn at det ene trigger det andre, så er det jo ikke så rart at huet hisser opp resten av bodyen. 

Men problemet med at det klør så jævlig da, er at det seende ganske fælt ut akkurat der jeg har strekkmerker. Og det har jeg jo seff rundt omkring, blant annet på puppene. Så akkurat nå ser de litt ut som om jeg har gjennomført et satanistisk rituale med gaffel på dem: 



Så det er jo digg da.

En teori jeg har er at det kan ha noe med å gjøre at vi satt litt på grasset ved stranda på hotellet, og der sprøyter de jo gjerne mot både malariamygg, insekter og biller, samt slanger og andre slags greier. De sprøytemidlene er det sikkert en del rare kjemikalier i. En annen er at det rett og slett kan ha vært bassenget jeg satt litt for lenge i. Eller så kan det ha vært noe helt annet. Uansett er det lurt å tenke gjennom litt sånne ting på ferie når man har sensitiv hud. Jeg regner jo med at de ikke blir sånn for alltid heldigvis, men som en advarsel til alle dere andre som skal reise til utlandet og har hud som meg:  VÆÆÆR forsiktig! Husk allergimedisinen deres, oooog ikke vær dum nok til å farge håret i samme farge som du har fått ballonghode av før. Det er bare teit. 

Jeg hadde satt megastor pris på om noen har noen tips til dritbra kremer eller klølindring eller supre kjerringråd som kan hjelpe litt med det her, forresten, så hvis du har noe sånt så ruller jeg herved ut rød løper med fakler, champagne og apertizers  i kommentarfeltet <3


Snapfilter asså. Har ikke fjerna nedre del av ansiktet på hemmelig plastisk kirurgi-ferie. Pjuh! 

Resten av kvelden skal jeg sitte her i morgenkåpa mi på hjemmekontoret og drikke farris, sortere bilder og skrive. Og klø. Det blir bra! 

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

8 TIPS OM THAILAND

Hooola bandidos despacitos macarenas! 

Det er en vakker morgen i Svene. Solen skinner, fuglene synger, sauene breker og jeg feirer den endelige stoppen på fotstoppelsen min (mer om den seinere, jippi!) med ei brødskive med Philadelfia og Go' og Mager servelat, samt ei litta allergipille.  Kan det bli bedre, si? 

Som den 80 år gamle millennial-naive lille jenta jeg er, så har jeg jo vært litt dum i ferien (ref: hårfarge gone wrong, innlegg om det her). Det ødela heldigvis overraskende lite av ferien, og til tross for sjukehusbesøkene så fikk vi opplevd og sett veldig mye! Men bloggen ble neglected og fikk svi, da den ble nedprioritert under både opplevelsene jeg ville blogge OM, og kløinga jeg simpelthen ble nødt til å foreta meg. 

MEN NÅ BLIRE ANDRE BOLLER BABYBAKEMESTER HAREPUS 

Jeg har masse jeg vil fortelle om Thailand enda (så, eh, bare prepare for "Thai week" her inne peeps, det er sånn jeg skal bli nå, melke denne feriekua til siste ord jeg kan skrive om det er blitt skrevet sorry not sorry), og tenkte å begynne med 10 ting jeg har lært mens jeg har vært der borte nå, og som jeg kanskje tenker er kjekt å vite hvis man skal reise dit selv en gang, eller som i hvert fall jeg sjæl har lagt meg på minnet. Så! Let øss begin! 


Sånn Ps: De har kule Skybarer i bangkok, og man kan få rare drinker som matcher kjolen din. 

1: Tuktuk er raskere enn taxi 

Tuktuk, små, hendige wagons som minner litt golfbiler, er numero uno framkomstmiddel spørru meg. Spess i trafikken i Bangkok. Det går fortere fordi de er små og kan snike seg rundt forbi og overalt, man får en behagelig bris av varm luft samt litt eksos i ansiktet, og man kan følge med på det yrende bylivet samtidig som man sitter og tenker litt på at det går litt for fort og at man blir litt redd for å falle av og dø. Men det gjør man nesten aldri, så det går bra. 



 

2: Den beste maten finner du på gata

HerreGUD vi har spist så mye god mat asså. Thaimat er jo som alle i hele verden veit den beste maten i hele verden, og feriekiloene våre tilsier at vi også er enige i det. Vi har spist en del ute på restaurant og sånt, men den aller, aller beste maten finner man på de heelt helt lokale stedene, gjerne på traller i streeten. På et av de mest lokale stedene vi spiste fikk vi blant annet verdens beste nuddelsuppe, og apropos det stedet der, så leder det meg til neste punkt: 

3: Mus er kjæledyr på restaurant

...Neida. Men akkurat der vi var og spiste den forbanna digge nuddelsuppa, så kunne vi stadig kikke opp i taket og rett inn i det sultne blikket på musene som bodde i veggene der. Vi prøvde å si fra at vi hadde sett dem til han som drev stedet, men da vi sa da gliste han bare og ga oss to tomler opp, som om han ble helt lykkelig over at vi som turister fikk gleden av å se kjæledyrene hans. Så det var jo koselig at han ble så glad! 


in other news så er skorpion også ganske godt
 

4: Ping Pong betyr ikke nødvendigvis Ping Pong

En dag jeg kom litt forsinket til restaurantbordet satt de jeg var med og snakka om Ping Pong i Thailand. jeg hadde jo ikke fått med meg starten av samtalen, så jeg satt en stund og lyttet til dem og stussa litt over at Ping Pong liksom var så stort i Thailand. Jeg trudde at det var Thaiboksing som var greia...Meeeen så skjønte jeg etterhvert at det ikke akkurat gjaldt Ping Pong i sin rene bordtennigaktige form. Så, hvis du har et brennende ønske om å se kvinner poppe Ping Pong-baller ut av vesla,  eller åpne ølflaska di med den eller noe sånt, så er visst Thailand the place to be. Nå prøvde ikke vi noe sånt sjæl da, men jeg tar sjansen på å anbefale deg å la det være uansett. 

5: Ris til middag, ris til dessert 

I Thailand er spesialdesserten mango og sticky rice, altså søt ris! Det er faktisk ganske digg. Men det smaker jo ikke så mye annet enn søt ris da. Men sammen med kokosnøttis er det en relativt ålreit smaksopplevelse altså! 


 

6: Det er vanskelig å få folk til å ta bilde av deg 

Jeg veit ikke helt hvorfor, om det er fordi det er en del thaier som ikke snakker så godt engelsk, eller om de var redde for bakteriene på kameraet mitt eller hva det var, men de var i hvert fall ganske vanskelige å be de gangene jeg prøvde å få noen til å ta et bilde av meg og Skjegg. Det er jo selvfølgelig lov å bare ikke gidde, jeg spør jo tross alt skamløst om at de bruker litt av deres egen tid pro bono på meg, men at det skulle være SÅ vrient, det var jeg ikke forberedt på. 

7: Turister rir fortsatt på elefanter 

Jeg håper selvfølgelig at det er en døende næring, men det finnes i alle fall i aller høyeste grad enda. Det finnes nesten ikke ville elefanter igjen i Thailand, og de som brukes i de turistnæringene der har det åpenbart ikke noe bra. MEN, vi besøkte et sted kalt Elephants World, som var et sanctuary for elefanter hvor de hadde reddet masse elefanter fra de jævlige turistnæringene og gitt dem et nytt og bedre liv på et stort, stille og rolig sted langt borte fra byliv og røre, og det var så innmari fint å se. Jeg skal poste et eget innlegg om Elephants World seinere, og jeg oppfordrer alle som skal til utlandet om å gjøre litt research på sånne ting før man bare følger turistflommen og med det bidrar i noe som egentlig ikke er noe bra. 



 

8: Helsevesenet = tommel opp 

Nå kan jo seff ikke jeg snakke for andre enn meg sjæl, men de tre gangene jeg tok meg en tur på sykehuset der nede, så fikk jeg veldig god og riktig behandling alle tre gangene. I kontrast til legevakta her, hvor jeg også måtte en tur samme dag jeg landa i Norge, og måtte vente i tre timer og KRANGLE meg til ei sprøyte med antihistamin der jeg satt hoven som bare det og full av kløende utslett på hele kroppen. Hehehehehehehehehehehehe. Men det gikk bra da. Pusterøret er pip åpent enda, så lyf is gooood B-) 



"oi halla sexy kommer du hit ofte?" "ja, jo, dette er tredje gangen på litt over ei uke kan du si" 

 

Blogges! B-) 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

HJEMME IGJEN

Hola!

Nå har jeg kommet meg hjem til Norge igjen, og har hatt et par dager hos mamma og Tut. Jeg er ikke 100% ship shape igjen etter denna forbanna hårfarginga mi, men det tusler framover! Det hjelper i hvert fall masse med en Tut ved siden av seg i sofaen<33

Jeg setter meg til med væikæioppsummering i kveld, inntil det skal jeg bare klø meg sjæl i huet og kikke på Tut.

Blogges snart!

TIL SJUKEHUS I THAILAND

Helloooooo!!

Jeg chiller i Thailand om dagen da. Og det er seff superdigg, men ting har ikke gått heeeeelt på skinner her, som det jo sjeldent gjør når jeg er på ferie. Eller hjemme. Eller noe som helst sted. Jess.

For noen dager siden her så hadde jeg bestemt meg for å farge håret. Jeg synes det er digg når det er rosa, men det krever mye "vedlikehold" og stull og stell som jeg ikke har tid til i den TRAVLE HVERDAGEN MIN bestående av Two and a half men-repriser på TV-Norge og Fjordland (Neida joda). ÆNIVÆÆÆI, så hadde jeg bestemt meg for å farge det svart, og sette på litt ekstra. Så jeg fant en salong som virka proff her i Thailandland, og bestilte time der. Da jeg kom dit ble jeg møtt av masse koselige frisørdamer som var klare til å gå på det ultimate, rufsete, ihjelbleka lykketrollprosjektet aka håret mitt. Jeg fortalte dem hva jeg ville ha, men presiserte at jeg tidligere har fått en veldig allergisk reaksjon på hårfarge, og at jeg ikke kunne bruke hårfarge med et spesielt kjemikalie i røttene. Men jeg hadde sett på nettsiden deres at de hadde semipermanent farge også, noe som ikke skal inneholde det. Dog presiserte jeg igjen at jeg IKKE måtte ha det stoffet jeg er allergisk mot i huet, da jeg blir seende ut som en rødsprengt saccosekk i hele trynet og kan få litt pustevansker og sånn, noe som seff er litt kjedelig. Men jada Neida, det skulle de passe på da. De tok tilogmed allergitest på meg med fargen de ville bruke i røttene mine, men mente at det holdt å ha den der i 20 min (memo til meg selv Og alle andre som tar allergitest hos frisøren: du MÅ ha den på i et døgn for å se om du er allergisk eller ikke. Så veit du DET). Så da jeg ikke merka noe kløe eller ble rød på de 20 minuttene, så fikk jeg altså klarsignal da. Hurræi!

De starta med fargen, og jeg chilla tålmodig med mobben og noen to år gamle thailandske ukeblad. De styra fælt oppi huet på meg en stund, faktisk så lenge at jeg begynte å bli sulten. Da de hørte magen min rumle spurte de om jeg hadde lyst på noe mat, og kom joggende med en meny full av godsaker og greier da. På dette tidspunktet hadde jeg sittet i frisørstolen i fire timer og det var lenge siden frokost, så jeg gadd ikke stille spørsmål ved at de var kombinert proff frisørsalong og take away-restaurant, og sa bare pent ja takk. Ikke lenge etter ble jeg servert en svær bolle med kjøtt og ris, og en rar suppe med hvite sopper i. Så der satt jeg da, men tre forskjellige folk oppi håret mitt, et brett fullt av mat balanserende på fanget, og på toppen av det hele så fikk jeg kun en gigaskje og spisepinner å få det i meg med. Jeg har aldri lært meg den pinneteknikken, så jeg tusla maten i meg med denne massive skjea jeg da. Så det var ålreit.



 

Da de ble ferdig var jeg veldig fornøyd, og lovte å gi dem fem stjerner på Facebook og greier.

 

Meeeeeeeeeeeeeeeeeeeen det gidder jeg ikke da. Et døgn seinere så jeg nemlig omtrent sånn her ut: 


For de som ikke veit åssen jeg ser ut til vanlig så er jeg ganske hoven i hele huet her da. Heheh. 


Og sånn HER så det ut der de tok den bulletproofe allergitesten sin: 



Så jepp! Iløpet av de neste dagene ble jeg enda litt værre før jeg ble bedre. Imellom der har jeg vært på sjukehuset her nede to ganger og fått litt antihistaminsprøyter, kremer og piller. Så det er moro. 

Jeg ble litt redd for at det skulle ødelegge ferien litt, at jeg skulle hovne opp i halsen så jeg ikke fikk puste eller bli sengeliggende i dagesvis. Det hadde vært forbanna kjipt når man endelig har kommet seg på ferie. I tillegg begynte denne reaksjonen dagen før Skjegg kom etter meg, og det hadde sugd forgrevelig hardt å ikke være kapabel til å feriere på vår første ferie sammen. Men heldigvis er jeg 100% bra igjen nå, pillene virker og hodet klør mindre, så nå er det bare fryd og gammen her nede! :D Jeg har knekt koden med bildene jeg ikke fikk inn i innlegg og sånn også nå, så nå håper jeg at jeg skal få oppdatert litt bedre her. Vi har gjort masse gøy som jeg gleder meg til å fortelle om! Men inntil da: HUSK å ta allergitest hvis du skal farge håret og ikke har gjort det før da. Spess hvis du er på ferie og greier, ikke sant. 


Her sitter jeg btw i en båt og er veldig fornøyd med ny hatt som jeg kjøpte på floating market.

Klems! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

KJAPP UPDATE FRA BANGKOK

Hellooooooooooo! 

Sorrysorrysorry for altfor sjelden oppdatering. Det er rett og slett en blanding av min klønethet som inntreffer ekstra hardt idèt jeg kobles inn i feriemodus, litt trøbbel med internettet samt et par små besøk på sjukehus (det høres verre ut enn det er, men hint: Jeg har sett litt ut som en gorilla i trynet. Mer enn vanlig altså). Jeg sliter litt med å få lasta opp bilder her av en eller annen grunn, men jeg skal prøve i lite format nå selv om det er litt teit, ok, testing 123: 

Error ass. Sutternnnnnnnnnnnn. 

Ok, men jeg skal finne en måte å fikse det på, så i mellomtida prøver jeg å oppdatere Instaen min så ofte som bare rakkern så alle følgerne mine blir drittlei av meg DEEEEEEEEER. 

Ellers har jeg det megabra i Thailand! Skjegg har kommet hit og det er supermegakoselig <3 Jeg har fått gjort masse ting her som jeg gleder meg til å fortelle om, bare jeg får fiksa den bildegreia. For det er jo gøyest å fortelle med bilder da. 

Blogges så snart som mulig!! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

BANGKOK DAG 1

//Lokal tid: 23:23

 

Heiiiiiiiii og hopp! Nå har jeg endeliiiig kommet fram til Bangkok, etter ca elleve timer i fly og to timer i bil. Jeg Jetlagger som bare det og har tatt meg en fire timer lang powernap eller noe sånt (jeg veit ikke fordi jeg ikke greier å følge med på den tidsforskjellgreia og mobilen min endra seg mens jeg sov heheh), så det var DIGG. 

Er det noe jeg har lært iløpet av denne turen så er det for det første: verdien av nakkepute. Oh jEEz så magisk å ha den ass. Jeg var ganske nære å droppe den faktisk, fordi det var fullt nok i håndbagasjen som det var uten at jeg skulle måtte stappe nedi en forbanna pute jeg får bruk for kun på flyturen, mennn jeg bestemte meg for å ta den med, og det er det smarteste valget jeg har tatt siden jeg bestemte meg for å aldri gå ut av huset uten gnagsårplaster på meg. 



Og på toppen av det hele så fremhever jo den nakkeputa dine vakreste haketrekk. 

 

For det andre, så har jeg lært at i Thailand er det venstrekjøring. Det fant jeg ut da jeg var i ferd med å sette meg inn i førersetet på taxien min. Jeg sto med et bein inni bilen og rumpa mi var akkurat i ferd med å dette ned i setet da jeg la merke til at åja se der ja, der var jo rattet der. Jeg har ikke lappen i Norge engang og hadde ikke så lyst til å begynne med øvelseskjøringa i rushtida midt i Bangkok. Så jeg flytta meg og lot taxisjåføren kjøre istedet. Og når jeg tenker meg om så er det vel ofte standard prosedyre å sette seg BAK i taxien også, men det var altså en norm som gikk meg hus forbi akkurat da. 

Men, etter powernappen min har jeg fått manikyr og pedikyr her, samt verdens diggeste massasje som fjerna alle mèn etter flyturen og enda litt til. Jeg har spist masse mangostin, som er min favorittfrukt i hele verden, oooog jeg har sett masse rare fisker som bor i en innsjø rett i nærheten her. 

OGSÅ ringte Skjegg meg i stad, og han har bestemt seg for å komme etter meg!!!<33333333333333333 Hihihohuuu! Han kommer på lørdag, så da blir det masse tid til litt romantic kjæresteaktig greier også ass. Men det blir første gang vi er på ferie sammen da, så det kan jo hende det blir helt 100% katastrofe selvfølgelig, når han vil ligge på stranda og jeg vil shoppe og omvendt og sånn. Men jeg trur ikke det altså. Jeg har veldig lyst til å prøve og spise noen insekter her, og couples that eat bugs together stay together har jeg hørt. Så vi får knaske i oss kakkerlakker til den store gullmedalje hvis vi begynner å krangle. Ooooooooooooog dette er det mest rotete avsnittet jeg noen gang har skrevet. Sorry. Jeg skal legge meg nå. 

VI BLOGGES IMORRA :O da har jeg forhåpentligvis litt andre bilder av dobbelthaka mi å presentere her også, det hadde jo vært fint. 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

JEG REISER TIL THAILAND I DAG <3

Heiiii bloggis!!

I går kveld ble det brått og kjapt bestemt at jeg skulle reise til Thailand i dag. Hvis ikke det kvalifiserer til adde "spontan" på CV-en så veit ikke jeg altsååå. Tanta mi som bor der nede ringte meg nemlig plutselig og ba meg på besøk, så da var det bare å heva seg rundt fort som tuuuusan! Så nå sitter jeg her på Gardermoen da, for første gang helt aleine, og går igjennom hele følelsesregisteret mitt ved hjelp av snapchat: 


Glad og lykkelig over ferie - gleder meg til alt vi skal finne på - urolig for første gang i fly aleine + skorpioner og sånn - oppgitt over at jeg ikke rakk å fjerne stygg neglelakk samt blanda foundationgreia litt for mørk i dag. OPSI, jaja, at folk spyr av skillet mitt er ikke midt problem så lenge de ikke spyr i håret mitt, si. 

Har jeg forresten nevnt at jeg har fått meg rosa hår igjen? JUHIIUU

Vi snakkasssssssssssss nå jeg har landa og jeg får en viss forståelse for hele den greia med tidsforskjell og sånn! B-)

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her
 

 

UKA MI I SNAP: I DET SISTE...

...Har jeg sett MASSE på lille Tut: 



Jeg har lært meg å knyte turban:



 

Jeg har bada i boblebad (vinen var bare for show da. Vi bytta den ut med pepsi max etterpå, vi er ikke så flinke til å drikke vin). Jada, sånn er the blogger life folkens. 



 

Jeg har meal preppa også!! 



Jeg trur detta bildet blir oppned altså, men what cænn ju do. 

 

Så, det var egentlig alt det jeg har gjort i det siste da. Ikke så mye med andre ord. Jeg har vært et par dager i  Hvittingfoss nå sammen med lille Tut, men nå er jeg tilbake i Svene for å henge med ei kul jente og hente litt stæsj, før jeg drar tilbake til Hvittingfoss imorra for å reise på Smokie-konsert i Holmestrand!! Pappa hørte så mye på Smokie da vi var små at det ble ganske indoktrinert i oss. Og nå kommer de til fuckings Holmestrand, på BURSDAGEN til pappa. Jeg ante ikke engang at de turnerte lenger, jeg visste faktisk ikke at de levde lenger engang. Så det var jo en nice surprise da! Så, jeg og mammamamamamama skal ta oss en tur dit imorra. Det blir bræ<3 

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

HOMOFOBER SOM LEIKER GUD

OKeiiiiii, så jeg leste et innlegg skrevet av Nina Karin Monsen i Bergens Tidene i går. Før dette hadde jeg aldri hørt om Nina Karin Monsen, og det gjør egentlig ingenting, for jeg er rimelig sikker på at vi to ikke hadde hatt så mye glede av å vite om hverandre. Nina mener at "det er en myte at det er to seksuelle virkeligheter", og nå i dette innlegget skriver hun om at barnas rettigheter lider fordi "Når surrogati blir innført i Norge, mister barn av homoseksuelle menn rett til mor i norsk lov". Og omvendt. 


 

Det finnes en haug av forskning som tilsier at barn av homofile foreldre ikke har det noe verre enn andre barn. Mobbing i skolegården er jo nevnt som en av argumentene da, men det som er litt funny med det er jo at dersom det ikke hadde fantes fordommer som Nina sine, så hadde jo ikke dette vært noe problem, for da hadde ikke disse barna i skolegården hatt noe sted å hente disse fordommene fra. 

Homofili er et tema rundt omkring nå. Pride nærmer seg Oslo, og folk mener både ditt og datt om det, og jeg er like oppgitt, frustert og forbanna nå som i fjor. Herre Jesus befri oss fra synderne, helbred de syke, faen faen faen faen faen faen faen. Som jeg hater det der. Som jeg hater den kneblinga av folk som vil værra seg sjæl. Som jeg hater det å vende det andre kinnet til vitenskapen til fordel for sine egne, egoistiske, trangsynte satans oppfucka meninger. Veit dere i hvor mange dyrearter det er oppdaget homofili? 1500. i 1500 arter. Og INGEN av dem, bortsett fra mennesket, lager et så jævla fuzz ut av det. Ifølge Wikipedia er det antatt at en fjerdedel av alle svartsvaner er homofile hankjønn. Det nevnes Pingviner, firfisler, delfiner, bison, aper, elefanter, sjiraffer, løver, sauer, hyener, og enda kan vi ikke bare godta at det bare ER sånn. 

Rainbow gay pride flag
Licensed from: daboost / yayimages.com


 

Når skal vi alle egentlig innse at vi bare er en del av naturen vi menneskene også? Til tross for at vi er så "smarte" av vi er godt i gang med å ødelegge hele planeten vi bor på, så er vi en del av næringskjeden og økosystemet på lik linje med alt annet levende. Og homofili er en del av det. Hvorfor veit ikke jeg, men det er ikke det eneste jeg ikke veit om livet. Vi aner ikke hvorfor vi er født. Vi aner ikke hvorfor vi skal dø. Alt vi veit er at vi er her, også skal vi bruke den tida vi har fått på å gjøre livet til et helvete for andre? Hvem faen tror du at du er? Trur du at det er DU som er Gud? Drit og dra. 

Vi skal fortsette å snakke om det her til sånne fordommer dør ut. 

Vi blogges. 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

PØLSE, BURGER OG POMMES FRITES = NORGES BESTE BARNEMENY

Som jeg nevnte her for et par dager siden, så satt jeg på Opus i Oslo. Jeg bestilte noe småtteri i farta, og satte meg til med blogging mens jeg ventet på bussen hjem. Men så fikk jeg øye på en av Opus sine menyer, som sto på bordet mitt. Der leste jeg overskriften: "NORGES BESTE BARNEMENY?". Da ble jeg selvfølgelig veldig nysgjerring! For hva var det som gjorde at Opus ymtet til å ha Norges BESTE barnemeny? Dette må jo være noe svære greier, tenkte jeg. Også leste jeg nedover med menyen da...og fant ikke akkurat noe X-faktor. 



 

Ok. Som ca alle steder i hele verden så har de hamburger og pølse. Med pommes frites. MUK og frityr i skjønn harmoni der altså. Pasta ser man også omtrent overalt og pannekaker er vel heller ikke helt uvanlig. Dagens middag kan jo være så mangt selvfølgelig, men hvis DET er den ENESTE utgjørende faktoren for at de tør å antyde at de har Norges beste barnemeny, så er jo det litt interessant. 

Også er det jo det aspektet ved at alle middagene serveres med is og Kuli da. Dermed mister du også muligheten til å velge hva barnet ditt skal drikke, og hvorvidt det passer med dessert eller ikke akkurat den dagen. Du kan selvfølgelig bare si at dere ikke skal ha is etterpå, men om barnet er gammelt nok til å kunne lese så er det jo fare for at det har fått med seg sin skrevne rett til iskrem, og setter krana i gang til isen likevel står på bordet. 

Jeg kjenner at jeg blir litt oppgitt. For tenk så mye spennende det faktisk kunne vært på en barnemeny hvis kokken hadde vært en tanke inspirert? Tenk deg dinosauruser laget av fisk og grønnsaker, eller en spennende prinsessetallerken med hår av gulrotstrimler og en kjole av strimlet kyllingfilet, eller en vegetarrett full av grønnsaker i alle slags farger formet som en regnbue? Ja jo akkurat det her er kanskje litt urealistisk i en stressende kokkeverden, det har jeg forståelse for, men PLIS FINN PÅ NOE ANNET ENN M.U.K. OG FRITYR!!! 

Jeg håper virkelig ikke at det er sant at Opus har Norges beste barnemeny. Det hadde vært veldig, veldig trist. De fleste barn er jo også glad i ordentlig mat! Og det bør vi gi dem muligheten til å velge. 

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

KATTUNGE!!! BILDEDRYSS

HEIIIIII! Jeg rakk ikke å blogge noe mer i går fordi jeg er treig og dum, og jeg har ikke fått ut innlegget før nå i kveld av samme grunn. MEN, la oss ikke drøye detta lenger enn vi må, HER KOMMER BILDER AV pusetattetutten! 


PIIIIIIP! 

 


Mammapus og liten pus <3



Slurppppppp



Wææ! :O 







Den ser ganske ulykkelig ut noen ganger, men det er bare fordi den ikke har åpnet øynene helt enda. Men de er på vei opp!!







 

 

<3333333333333333 Og nei, jeg har ikke brukt blitz hvis du luuuuuuuuuuurte. PUSETATT. <3

 

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

RÆVDIKT LEST AV 8000 OG TOPPEN FEIL VEI

Hei og hippetihopp! 

Det har vært en altfor tidlig morgen, og jeg gleder meg til å komme hjem til mamma og ta en powernap på sofaen sammen med Hjørdis, kattepusen min. Akkurat nå sitter jeg på Opus på Oslo S og venter på neste buss hjem. Jeg er i Oslo fordi jeg skulle ta en blodprøve, men nå er stikket stukket og jeg lengter etter kattekos. Jeg tenkte forresten å ta 1000000 bilder av Hjørdis sin kattunge i dag og legge ut her så STAY TUNED SIER JEG BARE :pPpPpPp oh jeez. 

Jeg har hatt på meg toppen feil vei i hele dag. Jeg oppdaga det da jeg satt på toget på vei hit, og nå, ca tre timer senere så har jeg fortsatt ikke fått somla meg til å ordne det. Så her sitter jeg da, men lappen flagrende i trynet mitt nesten. Sånn er  det busy life of bloggers ass. 



 

veldig stas at 8000 folk har lest rævdiktet mitt forresten. Sånt varmer en kald stump <3 Vi blogges seinere i dag regner jeg meeeeeeeeeeeeeeeeed!

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

REKLAMÈR MED RÆVA

Har du trua på en sak som du har produsert? 

Shippingbransjen, brødbransjen, hvor hen du har manøvrert

så har jeg et godt tips til deg, hvis du ikke alt har daua,

Et gammelt triks som funker godt; reklamèr med ræva! 


Hvis du lurer så prøvde jeg å skrive Juliafrika, men det er ganske vanskelig å skrive på sin egen rumpe så chill. 
 

 

Har du kanskje tjena smør, med en spennende, ny vri, 

har du laget en robot som måker, alle nordmenns fantasi? 

Idèen bare kom til deg en dag du satt på bussen!

Men hvordan skal du selge den? Jo: reklamèr med stussen! 

 

Hvis salgstallet er dårlig, og etterspørselen synker,

hvis regnskapet og statistikken gir deg dype sinnarynker,

hvis ingen hører deg blant alle markedsføringsbrøla 

Ikke gi opp, mist ei motet: bare dra fram rasshøla! 

 

Det er ikke så lett å være markedsføringssjef. 

Det fører med seg masse stress og mas og er ikke så gjevt. 

Men det er alltid en utvei hvis du synes det burde tatt av,

hvis ting går for sakte; reklamèr med ratata! 

 

Hvis whiskeyglasset ditt er tomt, hvis kontorstolen knirker

Hvis du fortsatt bruker windows 7 og stiftern ikke virker.

Hvis nederlaget føles nært og sigaren er stumpa. 

Ikke gi opp fullt så kjapt! Reklamèr med rumpa! 

 

Eller bare vær en forbanna kødd og lei inn andre damer til å gjøre det for deg. 

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

 

LONDON.

silhouette of London on British flag background
Licensed from: Perysty / yayimages.com

 

I går kveld var jeg på kino. I går kveld satt jeg trygt og godt i armkroken til kjæresten min, spiste popcorn og så på Pirates of The Caribbean. Samtidig rammer terroren London. Igjen. 

I dag hadde jeg planer om å skrive noen halvmorsomme anekdoter om et popcorn i kløfta eller anbefalinger av tyrkisk mat i Kongsberg, men så våkner man opp til en sånn forside og da slår virkeligheten deg så jævlig hardt i trynet at det ikke blir rom for noe annet akkurat da. 

Mine tanker går til de rammede, de pårørende, og hele Englands befolkning i dag.


 

NÅR DU ALDRI BLIR INVITERT

Hei folkens! Nå har jeg akkurat stått på badet i timesvis og ordna meg. Jeg har sminka meg med den dyreste sminka jeg har som jeg kjøpte på H&M for tre år siden, jeg har putta håret mitt i to fasjonable dotter på huet, og jeg nynnet på Marcus og Martinius sine beste låter mens jeg gjorde meg klar for årets happening; Vixen Summer Party. Der alle store bloggere er og bør være i kveld. 

Men... :( 

Akkurat idèt jeg skulle gå ut døra, så kom jeg på en ting. 

Jeg er jo ikke invitert jeg nei. 

Skjønner ikke hvorfor ass. 



Så nå sitter jeg her med Donald Pocketen min og grubler veldig over det. Vurderer å ringe og spørre om invitasjonen min har kommet bort i posten, eller om det er noen andre bloggere som har stjålet den fordi de er redd for den forferdelig konkurransen de ser i meg. Men jeg orker ikke det styret der ass, da blir det bare overskrifter i VG og Dagbladet og New York Times og alt mulig i morra og det er så stress. Men jeg regner uansett med at den massive fanskaren stiller med fakler og høygafler i demonstasjonstog utafor kontoret til Vixen imorra. Så det ordner seg sjæl, tenker jeg da. 


 

//Ha en super fredagskveld uansett om du er på Vixen Summer Party eller ikke <3333

Vi blogges!

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

JENTE (21) SÅ IKKE PARADISE-FINALEN - DRO PÅ FISKETUR ISTEDEN



 

Da Julia Friberg (21) møtte oss (Juliafrika, red. adm), var hun til vår forskrekkelse blid og fornøyd, iført en gammel, svart rye av en bukse fra Cubus e.l, samt noe vi bare kan anta at i utgangspunktet skulle forestille en oversized såkalt "boyfriends sweather". Julia er altså den unge kvinnen som valgte å droppe årets Paradise Hotel-finale, til fordel for en fisketur. Hun smiler til oss og ber oss sette oss ned ved siden av henne på denne lille fjellkanten hun har satt seg til på, og virker til å være seriøs når hun vil at vi skal plassere stumpen rett ned på mosen, maurene og den ikke-så-nylig rengjorte "naturskapte" benken. Her har de kommunalt ansatte åpenbart ferie. Memo til Flesberg kommune: rengjør steinene i skogene deres oftere. 


Her sitter altså da Julia, hvor hun foreslo å treffes da vi spurte om intervju. Hun forteller selv at hun har høydeskrekk, og dette er derfor det eneste bildet vi fikk tatt av henne hvor hun ikke ser livredd ut. 

- Ikke så farlig 


-Jeg synes egentlig ikke at det var så farlig at jeg gikk glipp av finalen. Jeg begynte å se litt på Paradise da det begynte, og jeg synes det var ålreit og kikke på og det virka som om det var en artig gjeng som var med, men jeg falt av litt etter hvert. Jeg begynte å se på Game of Thrones på nytt rundt de tidene, også lagde jeg meg en ny karakter på Skyrim, og da hadde jeg på en måte nok med det når jeg først satte meg foran TVen. Også kan jeg jo se resten av sesongen på Viaplay hvis jeg får det for meg en dag. 

Julia trekker på skuldrene, mens vi er i ferd med å falle ned i vannet av vantro. -Men, det blir jo ikke det samme! Nå må du jo unngå alt av sosiale medier for å ikke få med deg hvem som har vunnet? Spør vi med store øyne. 

-Jeg har allerede sett hvem som vant, men det gjør ikke noe. 

Vi flytter oss lenger vekk fra kanten av stupet her i frykt for å besvime rett ned i den sikre død. 

- Men hvorfor ble du ikke bare hjemme og så på finalen som alle andre? Du må jo føle deg litt outcast. 

Julia løfter de små, ustelte brynene sine et hakk. -Det var egentlig bare det at jeg hadde mer lyst til å dra på fisketur, og det angrer jeg ikke på. Selv om jeg ikke fikk noe fisk, hehe! 

 

- Så på canadagjess og elg istedet 

-Men hvordan kan du leve med å ha gått glipp av noe så stort og spennende? Du hørte vel at kula ble sluppet? Vi graver videre da vi synes Julias unnskyldninger begynner å høres relativt spinkle ut. 

- Jeg synes faktisk at jeg opplevde noe enda mer spennende mens finalen pågikk, jeg! Mens vi fiska hadde vi nemlig besøk av en flokk canadagjess, vil du se? 

Julia blar på det relativt stusselige kameraet sitt (kaller ikke hun seg blogger? Kan man i det hele tatt gjøre det med et Nikon D3200? red. adm.), og finner frem dette bildet: 



 

- Jeg synes det er så flotte dyr ass. De driter jo over alt da, men... Julia stopper det morbide bryggesjauepratet da hun ser vi rynker pannen, før hun fortsetter.

- Men det aller mest spennende var jo at vi så elg på vei hjem! To, faktisk! Først så vi denne, sier hun entusiastisk og blar på loppiskameraet sitt igjen: 



-Ei skikkelig fin ku! 

Vi konkluderer med at Julia ikke er helt klar i toppen da hun først påstår dette er en elg, for deretter å påstå at det er en ku. 

-Også, litt etterpå, så ser vi enda en! 



-Jeg fikk ikke så bra bilder av dem da, dessverre. Men det var veldig gøy å se dem! 

Vi rygger vettskremt bakover idèt vi takker for dette bisarre intervjuet. Vi er ikke sikre på om det Julia forteller en gang kan være sant, om hun virkelig bor så langt utenfor sivilisasjon at det bare popper opp elger her og der, eller om hun er fullstendig sinnforvirret og bare har vært i en dyrepark, det vet ikke vi. Men vi tør i hvert fall ikke bli lenge nok til å finne ut av det. 

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

JEG ER FRISK!

HEI <3 


 

Jeg har ikke nevnt dette på bloggen tidligere, men jeg tenkte å forklare det kort nå i lys av recent events. Da søsteren min Maren døde av kreft for litt under tre måneder siden var det ikke av kreften i seg selv, men reaksjonen på behandlingen hun fikk. Hun reagerte veldig kraftig på en cellegiftkur vi ble fortalt var relativt "snill", beinmargen hennes sviktet og hun sluttet å produsere hvite blodceller. Dette er noe de i ettertid har funnet ut at mest sannsynlig hadde å gjøre med en veldig sjelden genfeil. Hvis man har denne genfeilen er det mange hundre ganger større sjans for å utvikle kreft i hode- og halsregionen som ung, og i tillegg er man veldig sensitiv for både stråling og cellegift. En ganske stor kødd av en genfeil med andre ord, da den ikke bare gjør at du får kreft, men også gjør at du ikke tåler behandlinga FOR kreft. 

Siden det kom frem at Maren hadde denne genfeilen, har jeg visst at det er 25% sjans for at jeg også har den. Det er denne stor A liten a-greia ikke sant, enten arver man det fra èn av foreldrene, begge, eller ingen. Jeg har vært klar over at hvis jeg har den, så er det stor sannsynlighet for at jeg blir veldig syk snart, hvis jeg ikke allerede er det. Og jeg har visst at hvis jeg er det, så kan jeg komme til å dø av behandlinga. 

Så, jeg ble selvfølgelig testa for denne genfeilen litt etter at Maren døde. Og på tirsdag, mens jeg og mamma satt i bilen sammen etter å ha ordna litt praktiske ting i byen den dagen, så ringte de fra Genetikk og sa at det hadde kommet svar, og at de ville ha oss inn dagen etter. Både mamma og jeg fikk hjertet litt i halsen da de for det første ikke kunne fortelle oss resultatet, og for det andre ville ha oss inn så fort. Men vi snakka om det etterpå, at de hadde jo sagt til oss at uansett resultat så ville de innkalle oss til time dagen etter dersom det var mulig. 

Da vi reiste innover i går var vi ganske stille i bilen. Jeg overdøvde tankene mine med en gammal CD på bilstereoen, og mamma konsentrerte seg litt mer enn vanlig om kjøringa. Vi var litt tidlig ute, og ble sittende ute på grasset foran Genetikk og snakke om "hvis". At hvis jeg hadde det, så skulle jeg bare gi faen i alt annet og begynne på bucket-lista mi. Dra og se på de blå blekksprutene som lyser opp den stranda i Japan også videre. 


På Bucket-lista: Meg og Maren på ATV (eller noe sånt) i ørkenen. Check.
 

Når man googler en sykdom finner man garantert noen symptomer som passer deg. Det gjorde jo selvfølgelig jeg også, og var egentlig ganske pessimistisk idèt vi gikk inn på venterommet, og straks ble henta av dama som skulle presentere prøvesvarene for oss. Men heldigvis serverte hun hallelujastemninga med èn gang vi hadde satt oss: "Vi har ingen skumle nyheter å fortelle dere". Jeg begynte å grine, og snufsa meg gjennom resten av møtet hvor hun forklarte at jeg ikke hadde arvet det fra noen av foreldrene mine, og trengte dermed ikke tenke på det i forhold til om han jeg eventuelt skal ha barn med en dag har det samme. Og med dèt var de månedene med uro avslutta. 

Så 3xhurra for at jeg er frisk!! Men når jeg satt og tenkte på alt jeg ville gjøre hvis det virkelig var sånn at jeg ble sjuk, så tenkte jeg jo at dette er ting jeg faen meg burde gjøre uansett, så godt det lar seg gjøre. For man aner ikke hvor lang tid man får her på Tellus, så det å prøve og leve litt mer hver dag, det skal jeg prøve å bli litt flinkere til. Hæsjtægg Moralen er Hæsjtægg DetteBleNestenSomEtAvDeVisdomsordaJegHaterSomFolkDelerPåFacebook Hæsjtægg SNAKKAS

PS så har jeg forresten verdens beste mamma i hele verden. Hu er skikkelig kul og snill og hu passer på meg på en måte jeg ikke kunne bedt om at noen i hele verden hadde giddi å passe på meg. Og noen ganger trenger jeg ganske mye pass, men hu klager ikke av den grunn. Derfor gir jeg henne herved sin egen hæsjtægg: #VeraErBest. Så hvis du har tenkt til å poste et bilde av noe som er fint eller søtt eller bra eller kult på instagram som mamma kanskje synes er fint å se på, for eksempel rare blomster eller en fargerik bille eller noe sånt, så vær litt grei og legg på hashtagen #VeraErBest, så hun kan søke på den og finne masse kule ting. Sånn gjør vi morsdagsgaver her i gården nemlig. 

Vi blogges. <3 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

NAZISTER BESTEMMER IKKE HVEM DU SKAL ELSKE

Ok. Den 29. Juli har naziorganisasjonen Den Nordiske Motstandsbevegelsen tenkt seg ut å marsjere i Fredrikstads gater under parolen "Knus homolobbyen". 


 

De mener at de må ta opp kampen mot disse "heterofiendtlige kreftene", og skriver i denne artikkelen på nettsiden deres at de vil "Kriminalisere homolobbyen og annen folkefiendtlig propaganda som aktivt motarbeider og forsøker å bekjempe den naturlige ordenen" og "Forby homoseksualitet i det offentlige rom". Også ranter de videre om hvordan Pride-paraden inneholder orgier i det offentlige rom og at det egentlig er en demonstrasjon MOT det de kaller for "heteronormen". Men de mener også at de ikke kan rette et konkret hat mot homofile ettersom de tross alt er syke, og dermed synes de egentlig bare synd på dem på samme måte som de synes synd på rusmisbrukere. 

Hoi.

Jeg kjenner at jeg får litt lyst til å marsjere litt sjæl ass. Det rocker i marsjeringsfoten her i gården. Men hvis jeg skal velge en tilsvarende parole som det Den Nordiske Motstandsbevegelsen har gjort, så velger jeg kanskje heller noe sånt som "send alle som foretrekker Carbonara fremfor Bolognese til Azkaban" eller "stans hatpropagandaen mot blå sko; forby røde sko" eller "døm håndballspillere til 50 piskeslag på torget; jeg liker bare å se på fotball". For like idiotisk høres Motstandsbevegelsens parole ut, og like harmløst er faktisk homofili. Like normalt som å like røde sko bedre enn blå. Det bare ER sånn. Noen damer liker damer, noen menn liker menn. Og sånn har det vært siden tidenes morgen, og vi har allikevel klart å overpopulere denne jordkloden til bristepunktet, så plis ikke kom med det "naturlig formerings"-bullshittet ditt. Homofili finnes blant mennesker, og det finnes blant dyr. Det er helt normalt. Og det er så groteskt å av og til bli minnet på at også nå, i 2017, finnes det mennesker som ikke akter å tillate at folk er folk. 

Rainbow gay pride flag
Licensed from: daboost / yayimages.com

 

 

På Motstandbevegelsens nettside omtaler de ofte meningsmotstanderne sine for "folkeforrædere" i artiklene de poster, så jeg tror ikke det finnes noe poeng i å presentere faktabasert forskning, budskap om en jordklode for alle eller prøve seg på en saklig diskusjon. Men det vi KAN gjøre, er å motdemonstrere.Alt vi hæler. Jeg oppfordrer alle som har mulighet til å melde seg på motdemonstrasjonen HER, møte opp 29. juli og vise at vi ikke tolererer diskriminering av mennesker basert på hvem de er glad i. 

Jeg er så drittlei av det der. Jeg blir så skuffa. Men jeg ser jo også at det viser seg et helt enormt engasjement som motsvar til disse menneskene, og det er forbanna digg å se. Håper så mange som mulig tar turen til Fredrikstad den dagen!! 

ALDRI la trangsynte folk fortelle deg at du ikke kan værra den du er. Du er jævlig bra.

Vi blogges. <3 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

DETTE KOMMER ALDRI TIL Å GÅ

Hei og hopp fra bilen til Skjegg:

Vi er på vei til Sverige!! Skjegg har fått seg ny fryser, så vi skal fylle den opp med flesk og bacon og sprit og alle sånne ting som nordmenn liker å kjøpe hos Søta Bror. Det eneste problemet vi har nå er at bilen vi sitter i stadig bestemmer seg for å stoppe hele tida. Den starter igjen med en gang, holder en liten stund, også stopper den igjen. Den stoppa tre ganger fra Svene til Kongsberg, som er ca et kvarter å kjøre, så det blir spennende å se om vi rekker til Sverige før Nordby stenger da. Jeg veit ikke helt om detta kommer til å gå. Men, som teskje-kjerringa sier: det gjelder å itte miste trua! Skjegg sier i hvert fall at det bare er den såkalte "Volvosjuka", og det er visst en ganske vanlig, udefinerbar diagnose alle Volvoer sliter med innimellom. Så da får den nesten få lov til å få en pust i bakken når den trenger det, tenker jeg da.

Ha en fin himmelsprett folkens! Vi blogges.

TRE TING MAN TENKER PÅ TOGET

hEI BLOGGIS, nå gjorde jeg det igjen, det der med at Caps Lock allerede er på. Jeez. 

For noen dager siden tok jeg tog, og det er helt ålreit det altså, bortsett fra alle hinderne man møter når man gjør det. 


Her er jeg photoshoppa foran en togbane fordi det liksom gir så mening sånn thumbnailmessig, ikke sant. 

Jeg var ferdig med en lang dag i byen, og skulle til å sette meg i et av setene. Jeg ville aller helst sitte i et sete som var vendt den veien vi skulle, fordi jeg har en tendens til å bli litt sjøsjuk hvis jeg sitter motsatt vei. Men i full panikk rundt stresset ved å finne seg en god plass før alt ble tatt låste hjernen seg fullstendig inne i et vakuum av forvirring, og jeg greide under ingen omstendigheter å tenke meg til hvilken vei toget skulle kjøre. Så jeg endte på et sete vendt motsatt vei da. Bra jobba Julia. Thumbs UP. 

Så begynte jeg å kjede meg. For det ER jo kjedelig å ta tog. Heldigvis hadde jeg aktive bekjentskaper på snapchat akkurat da, så jeg hadde i hvert fall noe å drive med. Men, dette leder meg til første punkt på lista, som er dette: 



Det er jo litt kleint å sitte og kødde med filter og duckface og sånn mens de rundt deg bare "oh, millenials will riun the planet yes". Så det må man bare droppe. 

 

Etterhvert ble jeg sulten. Dette leder meg til punkt nummer to: 



Struggles. Ble ikke noe Wrap på meg for å si det sånn. :( Sorry for litt sånn "godt og blanda"-dialekt på de snappene btw, er litt språklig forvirret når jeg henger utafor bygda mi. 

 

Plutselig ser jeg på billetten på mobilen min at det er buss for tog på strekninga jeg skal. DETTE leder meg til punkt nummer tre:



Ok shitshitshitshitshit, dette er siste toget til Kongsberg og tenk om jeg går feil tenk om det ikke finnes noen mennesker som skal helt dit jeg skal og tenk om alle skal av her i Asker og tenk om jeg aldri finner bussen og må bosette meg i skogen utafor Asker resten av livet og aldri være medlem av sivilisasjonen igjen HELP

Heldigvis kom jeg meg helskinna hjem, til tross for noen ganske stressa sekunder mellom tog og buss. PJUHHHHHHHHHHHHH.

 

Vi blogges!

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

 

 

 

 

DU FINNER INGEN SVAR I KUTTENE DINE

Jeg har vært litt fraværende her de siste dagene, og jeg tenkte jeg skulle prøve å forklare litt hvorfor, hvis kraniet mitt er kapabelt til det. 

Rett før jeg fikk vite at Maren hadde kreft, var livet egentlig ganske bra. Ting hadde roa seg i familien, alle var friske, jeg hadde fått meg en kjæreste jeg var helt klønete forelska i, jeg var snart ferdig med alle eksamenene mine, og alt så ut til å for èn gangs skyld bare være bra. Sorgen og savnet etter pappa var fortsatt stort, men da pappa forsvant så forsvant jo også det som tynget Maren og meg aller mest i våre egne liv; ansvaret for pappa. For å ta et eksempel; i 2014 var pappa innlagt på sykehuset 14 ganger. Dette var ikke noe nytt for oss i 2014, det var bare sånn det var, og alltid hadde vært. Helt fra da man var gammel nok til å skjønne at det var farlig og drikke rødsprit, til alle de gangene på barneskolen da man fikk høre av folk i klassen, som kanskje ikke helt skjønte hva alkoholisme innebærer den gangen, at de hadde sett pappaen min rave dritings rundt i bygda, til da vi vokste opp enda litt og fikk beskjed av fulle folk på den lokale puben når vi var der med en øl i hånda at "vi måtte passe på å ikke bli som faren vår nå da". 

Haha veit jeg bruker detta bildet hele tida men chill litt a wat u gonna do

 

Men alt det der er ikke så mye annet enn tanker som kommer for å tidfeste. For vi lærte oss jo relativt kjapt å gi faen i hva alle andre måtte mene. Vi hadde en alkoholisert, til tider hjemløs pappa og vi bodde i ei lita bygd, så å skulle hemmeligholde noe av det for noen var noe vi så på som både umulig og meningsløst. Dessuten henta vi også veldig mye hjelp og støtte. Å bo på et lite sted hvor alle kjenner alle er ikke alltid så lett, men det har redda livet til pappa flere ganger enn jeg kan telle.

Men så en dag, så gikk det ikke lenger da. Vi fant pappa død under presenninga han brukte som telt der han "bodde", litt oppe i en ås rett utafor sentrum av Hvittingfoss. Og med det var det selvsagt slutt på alle de dagene og nettene vi kikka etter han hver tredje, fjerde time hver dag han drakk for å sjekke om han levde, eller om han hadde blitt full "nok" til å sendes på sjukehuset. Det var slutt på uroen vi følte hver gang han ikke svarte når vi ringte, og det var slutt på å prøve og høre promillen i stemmen hans hver gang han svarte. Men da pappa døde ble alle disse vanskelige følelsene erstatta med sorg. Og det er kanskje "enklere", men det er 1000 ganger så vondt. Jeg snakka med ei bra dame i går, angående det at jeg tidligere har skrevet her at jeg følte noen bagatelliserte pappas død fordi han var alkoholiker ved å si ting til meg og Maren som at "dere må jo føle litt lettelse også", og "det var kanskje greit at det ble sånn, han og dere har nok blitt spart for mye". Men, da jeg skrev dette så mente jeg ikke at de som sa dette til oss nødvendigvis tok feil. Men jeg følte at det de sa gjorde meg mindre berettiget den sorgen jeg hadde, og de vonde følelsene jeg bærte på. For jeg burde jo være letta, ikke sant. Men det er ikke sånn du tenker når faren din akkurat har dødd. 


Marens konfirmasjon, da Maren var dritfin, jeg prøvde å herme med kjolen og pappa som alltid ikke helt greide å bare ta et helt vanlig smilebilde.
 

Så gikk det litt tid. Jeg og Maren snakka mye om å leve. Å leve på den beste måten vi kunne fordi det var det pappa hadde ønska, og fordi vi nå faktisk hadde muligheten til det. 

Også lærte vi oss å gjøre det. Maren flyttet til Oslo og begynte å studere kjønnsstudier, noe hun synes var kjempeålreit. Hun fikk masse nye venner, og jeg tror hun hadde det veldig bra. Jeg fant Skjegg, og vi hadde det ekstremt bra sammen. Men i denne tida så snakka jeg og Maren også en del om det at alt var bra. For bra. Vi var vel så innstilt, etter 20 og 24 år, på å være klare til neste nedtur, at vi fortsatt venta på den, til tross for at pappa ikke kunne ha sin neste fyllekule lenger. Men vi greide ikke helt å riste av oss følelsen. 

Også fikk Maren kreft, og den kreften drepte henne. 


 

Det var aldri noen hemmelighet at jeg var ekstremt avhengig av Maren, for jeg var liten og til den dagen hun døde, og til dagen i dag. Maren er favorittpersonen min i hele denna merkelige verdenen. Hun var den beste søstera man kunne ønska seg. men hun var også verdens beste venninne, mentor, psyokolog, rådgiver, gledesspreder og hjelper, og hun var nok også mer forelder for meg enn det pappa noen gang greide å værra. Vi krangla aldri, og vi sto alltid sammen i de utfordringene vi hadde. 

Så det at jeg ikke greier å skrive så mye nå bunner vel i det at jeg savner familien min så mye om dagen at jeg ikke finner plass til å gjøre så mye annet. Men så trenger jeg dette forbanna tastaturet også da, jeg trenger disse orda. 

Jeg så ei jentes arr på armen for litt siden, ved en tilfeldighet. Det var mange av dem. Jeg fikk vondt i magen av å se det, og jeg hadde mest lyst til å begynne å grine. De arra representerte så jævlig mye psykisk smerte, og jeg lurte på hva i hælvete det var som kunne få et så fint menneske til å gjøre det der mot seg sjæl. Men enda så mye jeg hata idèen om at det mennesket skada seg sjæl, så kunne jeg ikke klandre henne for det. Fordi hun gjør akkurat det samme som meg. Prøver å legge fra seg følelsene hun bærer på, finne en måte å overleve, forsøke å fjerne litt av smerten i øyeblikket vi lever i akkurat nå. Forskjellen er at mens hun bruker et barberblad, så bruker jeg tastaturet. Jeg er glad for at jeg har funnet denne måten å få litt utløp på, og jeg er forbanna takknemlig for alle dere som har sendt meg melding eller lagt igjen en kommentar hvor dere forteller meg at det jeg deler hjelper dem. 

Det er jo en del av grunnen til at jeg gjør det. For det er vanskelig å dele det som er kjipt akkurat her og nå. Men når vi gjør det så kan vi i hvert fall føle på det at vi ikke er aleine, og det tror jeg er en viktig følelse for blant annet den jenta med barberbladet. For en annen forskjell på henne og meg er at det jeg gjør for å takle det her er noe jeg finner meningsfylt og godt. Det hun gjør er destruktivt og farlig. Det jeg prøver å få fram med dette her er at jeg har en slags forståelse for hvorfor noen velger selvskading som et middel mot sorg, angst eller depresjon. Men jeg skulle så veldig gjerne ønske at de som velger det fant en annen måte å takle det livet de har på. Det er farlig å dømme mennesker ut ifra hvordan de takler livet, fordi de bare prøver å gjøre det med de midlene de har tilgjengelig. Og hvis det er et barberblad så må vi gjøre det vi kan for å hjelpe dem i en annen retning. For man finner ikke noe svar i kuttene sine. De hjelper deg ikke. Det ligger ikke lykke i det blodet som forlater kroppen din. Selvskading løser ingen problemer, det skaper nye. 

 

Mental Helse sin hjelpetelefon er åpen hele døgnet, og du kan nå dem på 116 123. 

Vi blogges snart. <3 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

MITT SJUKE LIV ETTER PUBERTETEN

Innlegget er skrevet for et par år siden

Jeg sitter her i en stressless og stresser less samtidig som jeg reflekterer over alt det sinnsyke jeg har gjort og opplevd de siste årene. Jeg mener, faen, for et liv??!??! 

Jeg har jo et godt utgangspunkt for å komme meg opp og fram da.Jeg har en kropp laget for å støpes i marmor og vises til kunstnerverden i all sin pryd og prakt, i hvert fall dekket til av en gardin eller fire. På høyre håndledd ser du mitt bidrag i kampen for homofiles rettigheter. It's ok to be gay, and it's ok to ha en kropp av stein, som de sier. På venstre hånd ser du et gummibånd det står Strømsgodset på. Dette har med å være stolt av sin egen trosretning å gjøre. Harry sa du? Enig. 


 

Men tilbake til livet. Det har vært relativt vanvittige tilstander siden dagen jeg ble født, men la oss fokusere på tiden etter puberteten (jeg tror og håper for guds skyld at jeg er ferdig med det hormonhælvete der). Jeg føler jeg har utrettet store ting. Oh man. Noen ganger må jeg bare sette meg ned og filosofere over hvor craycray Gud har vært med manuset til livet mitt ass. 

Det er liksom det jeg gjør her da. Illustrasjonsfoto: Scanpix (Neida. Dette er fra mitt eget arkiv, hentet fra mappen "1 megapixel-albumet"

Ting har ikke alltid vært piece of cake. Det har vært en kamp for survival, og jeg har virkelig måttet jobbe for godene jeg sitter igjen med. Jeg har stått med stumpen i været i lange timer dag ut og dag inn på jakt etter beite..

Mange ganger forgjeves. Men noen ganger har lønna for strevet kommet, og blitt servert i form av deilig, slimete meitemark. Glede. 

Hvis du ser litt nøye kan du skimte minst tre mark, jeg lover 
 

 

Jeg har rodd mil etter mil etter mil..

Ta gjerne et par minutter til å studere lårmuskulaturen her #fitspo #treningsmotivasjon #abs

 

Og jeg har sitti ræva mi blå og flat ventende på drømmetryta. Sitteunderlag er for garnfiskere. Lol. 


 

Etter en slitsom dag som denne er lykken stor da fangsten endelig innhentes. Familien spiste godt denne kvelden. 


 

Struggles. Men jeg er en kvinne med kontroll. Jeg gjør mange andre spennende ting også, på daglig basis. Jeg har hatt 500 kilo pur adrenalin med fri vilje mellom beina, og vært like kald som i dypet av kraterne med evig skygge på månen ( minus 240 grader celsius)

 

Jeg har sett ville dyr med skarpe tenner og dødelige klør i skogene, og kjempet for livet mer enn èn gang. 


 

Men jeg er ikke helt Bear Grylls heller da. Jeg er litt Pamela Andersen også. Jeg har posert både i vakker utenlandsk sand og i nasjonalromantiske kulturlandskaper...


 

...Og hatt på meg klær som har gnagd seg helt opp til lillehjernen while doing it. 

(Legg merke til knebandasjen. Sportsskade. Neida. Tryna på scooter)

 

Jeg har gjort ting jeg angrer på, og som til tider har vært vanskelig å takle...



 

Men jeg har også laget ting jeg er stolt av.



 

Men da jeg føler meg best, er når jeg har gjort helt vanvittige kupp i klesbutikken. Da skinner øynene mine av lykke og auraen min er lyserosa og dufter honning og brente mandler. 

 

Her sitter jeg på legevakta og venter på å få ei kortisonsprøyte i stussen. Hovna opp i huet da jeg farga håret brunt, derav den noe fremtredende panna. 

 

Se det, du! Livet ass. Som en oppoverbakke med satan i toppen og Bieber i bånn, som dem sier. Men herregud, nok om meg og mitt da. Tipper du brått havna i midtlivskrisa nå, hæ? Julia har opplevd så mye på så kort tid, og du lager et søkk i sofaen som blir dypere og dypere for hver dag som går, og som til slutt er så dypt at det ikke er noen vei tilbake uten hjelp av heisekraner og seks til åtte brannmenn? Shit. Opp og fram, ass. Opp og fram. Peace.

Vi blogges!

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

DRAGSHOW & DRINKS

Hoooooooola bloggisen! 

Nå var jeg ganske flink til sånn typisk sånn bloggoverskrift, ikke sant? Greide tilogmed å bruke &. Bokstavrim og hele pakka. Hvis det er det det heter da. 

I dag har jeg ikke gjort så mye annet enn å kjøpe et memory card til PlayStation 2 på Finn, og sminka og stæsja meg opp. I kveld skal nemlig jeg og et par venninner dra heeeeelt inn til hovedstaden for å se på kompisen vår på Drag Show!! (Hvis du også vil på Drag Show så er det på Cæsar klokka 21 <33 gratis inngang!) DET BLIR MOROOOO

Her er jeg forresten: 



Swagger rundt i huset her da, og later som at jeg har mista fargesynet. Måtte sette meg ned for å ta bilde fordi jeg ikke finner kamerastativet akkurat nå, og måtte derfor bare sette kameraet med selvutløser på bordet. Men jeg er en problemsolver, som du ser. 

 

Ellerssssss, så tok jeg dette selfiet på snapchat her om dagen: 



Droppa å sende det til noen fordi jeg blei litt flau. Bedre å legge det ut her på bloggen. 

Utover dette har jeg ikke så mye å melde, såååååååeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeee

vi blogges. :* 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

ET ÅR UTEN PAPPA

I dag er en sånn dag jeg ikke veit helt hva jeg skal skrive igjen. 

Det er et år siden pappa døde i dag, og jeg tenker på alle situasjonene jeg har savna han i siden det. Jeg skulle ønske han kunne møtt Skjegg. Jeg tror han hadde fryda seg stort over at jeg har finni meg en som er så jævlig glad i å fiske. Jeg skulle ønske jeg kunne ringt han så fort jeg var ferdig i det møtet med Side2 hvor jeg ble tilbudt kontrakt. På en måte er jeg jo takknemlig for at han slapp å oppleve Marens død, men jeg har savna klemmene hans som faaaaeen nå i tida etterpå.




Jeg har jo hatt verdens rareste, beste familie. 
 

Jeg har hatt en kjempefin helg, og jeg har feira bursdagen min (som egentlig var for en måned siden så det var på tiiiie) med masse bra folk. Nå får jeg straks besøk av ei venninne som har lovt å spise popcorn og spille gamle ps2-spill sammen med meg, og det passer meg utmerket akkurat nå. Vært litt dårlig med blogging nå et par dager, men jeg kommer sterkere tilbake når huet er på plass igjen etter dissa litt tyngre dagene. Det går jo litt opp og ned her i gården enda, så jeg får bare henge på og se hva psyken bestemmer seg for imorra tidlig B-) 

Vi blogges!

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

8 FORBANNA IRRITERENDE TING

2 år gammelt innlegg

Hat er kanskje verdens sterkeste ord etter chili. 

Jeg har en vane av å skrive opp alt jeg tenker på notater på mobilen. Gjerne bare korte stikkord helt ut av kontekst så jeg ikke skjønner en dritt når jeg kikker på dem ved en senere anledning. 20. September 2012 har jeg for eksempel skrevet "å le seg i koma". Veit ikke hvor det kommer fra, hvorfor jeg skrev det eller historien bak det, det bare er der. 4. April i år har jeg også notert; " I fish motherfucker". Dette var noe Snoop Doggydogg sa på roasten av Justin Bieber, og det falt meg altså såpass i smak at jeg knota det ned. MEN POENGET: 

På notatene mine har jeg en liste over ting jeg hater, som jeg fyller på etterhvert som disse tingene faller over meg og det nitriste livet mitt. Og jeg tror faktisk en del av det er relateable, så la oss irritere oss i en unison tankesalme av frustrasjon og lidelse!! 

Så irritert blir jeg:



 

Og kjør. 

 

NR 1: NÅR FOLK VED SIDEN AV MEG PÅ BUSSEN HAR GLEMT EGNE ØREPROPPER OG SPØR OM Å LÅNE EN PROPP AV MEG.

Kjære vedkommende, når du gjør dette har jeg mest lyst til å stikke den proppen et helt annet sted enn øret ditt. Jeg blir BÅDE sint OG skuffet, for vi er jo vanligvis venner? Hvorfor vil du meg da så vondt? Du kjenner meg, og du veit at for meg er buss- og bilturer meditasjon. Da vil jeg ikke snakke med deg, jeg vil ikke se på deg og jeg vil ikke dele propp med deg. Livet er en oppoverbakke av spiker med satan i toppen og Bieber i bånn når man har glemt ørepropper, og det er jeg klar over, og jeg unner det ikke min verste fiende. Men ikke vær en dick og gjør det til MITT problem. Ikke gjør min eneste place for fullstendig avslappning og verdensavkobling til en halvhjertet opplevelse med den forførende lyden av Mark Knopfler i det ene øret og rullende hjul, gråtende babyer, høylytt tygging og tung pusting i det andre. Kutt ut plis.

Jeg koker så av sinne at jeg blir helt rød i toppen av det der.

 

NR 2: DET ENE BRØSTHÅRET VOKSENDE MELLOM PUPPENE JEG MÅ NAPPE EN GANG I UKA.

Jepp. Det kommer igjen og igjen og igjen, fra samme hårsekk på samme sted. Det malplasserte, ensomme håret i kløfta som av en eller annen grunn har valgt å bosette seg akkurat der, er kanskje det mest irriterende jeg veit om på hele kroppen min. Finnes det andre enn meg som har hår på rare steder, eller burde jeg skrive en mail til Newton eller Discovery Channel eller noe sånt? 

Lettere bekymret. 

NR 3: NÅR FOLK SIER " JAMMEN JEG ER OGSÅ FORKJØLA, MEN JEG DRO PÅ SKOLEN/JOBBEN ALIKEVEL".

Vel, da er du et standhaftig menneske som ikke lar deg stoppe av virus, basselusker og bakterier. Men nå er det jo gjerne sånn, at dette med sykdom og forkjølelse er litt individuelt. Kanskje du rett og slett skal tenke tanken at "oi shit wow, kanskje det mennesket der rett og slett føler seg litt verre enn det jeg gjør?". For når du ligger der med feber, en nese så tettpakka som absa til Jan Thomas og mandler som kjennes ut som om alle har vært en runde i rivjernet, og du i tillegg skal takle å bli beskyldt for å være en løgner og en bedrager av verste sort, da er det lett å legge seg ned og grine en skvett. 

NR 4: NÅR GLIDELÅSEN KJØRER SEG FAST

Dette skjedde faktisk akkurat nå, med genseren min. Nå må jeg ha den på meg resten av livet, og det kan bli veldig varmt og svett nå som det går mot sommer og greier. 

NR 5: NÅR SELVBEHERSKELSEN SVIKTER OG DU KLEMMER PÅ EN KVISE SOM IKKE ER KLAR HELT TIL DU FÅR ARR

Jeg veit ikke med dere, men å trøkke ut kviser er noe av det beste jeg veit. Det er en slags pervers nytelse ved det. Men en saftig morgen hvor du kikker deg i speilet og ser at YES, nå er to av tre klare for poppings, så klarer du bare ikke stoppe når du er ferdig med nr 2. Det er som å ha vært på smoothiekur i ukevis, og når det først er cheat day skal du bare ta èn bit av den deilige cheeseburgeren du har foran deg. Nei, jeg trukke det. Kvise nr 3 antastes dermed med liv og lyst, og du veit allerede at du ikke kommer noen vei, at slaget er tapt og at du vil ende med å kapitulere. Men alikevel trøkker og trøkker du helt til hele ansiktet ditt er blodig og det ser ut som The Joker har spydd på hele deg. Føkk. 

 
Trollefar og trollemor og lille Olle Bolle i en og samma person aka meg

NR 6: FOLK SOM TAR FEIL.

De skal ha for standhaftigheten og kveruleringsskillsa der de står og hevder at kornsirkler er laget av ekorn og grevlinger som lager dette hver gang de begraver en kompis. Jeg vet ikke hvordan kornsirkler oppstår, men jeg vet at denne diskusjonen ender med at jeg sier "nei, dette blir for dumt", og at du da tror du har vunnet ettersom jeg er tom for motargumenter. Kjøss meg skrukk for skrukk. 

NR 7: FOLK SOM HAR RETT.

Dette er nesten enda verre en folk som tar feil. Du hevder noe, kødden hevder noe annet, seinere på dagen sender kødden deg en link i facebookchatten som beviser at det kødden sa var riktig. Verste følelsen ever. Grusomt og horribelt, og man vil sende de sju landeplagene og litt ekstra på vedkommende kødd. 

NR 8: NÅR ANDRE I BYGDA FIKK DE NYE SØPPELDUNKENE FØR DEG OG SKRYTER HEMNINGSLØST AV DET.

Det har vært mye skuling og sjalusi over dette her. Folk har flydd i tottene på hverandre på butikken, og en stund var jeg nesten sikker på at dette  ville utløse en apokalypse av de sjeldne. De som fikk søppeldunker tidlig VS de som fikk søppeldunker sent. Det var en tøff tid med mye vondt og mange dårlige minner, men nå tror jeg endelig at alle har fått dunkene de fortjener. 

 

Ikke irritert nok enda? Kanskje du er typen som lar deg provosere av et YOLO SWAG duckfacebilde? Verdt et forsøk.

 
 

Er du skikkelig irritert nå? Bra. Mission completed. Vi blogges! 

 

Lik Juliafrika på Facebook her!

Instagram her

TRE SMÅ TING

Hellooooooo! 

tre små ting: 

1: PRINS SVERRES DABBING. 1000xhjerte!!!!!! Kongefamilien ass. <3 

2: Noen som har en komplett mummitrollepisodesamling de har lyst til å selge meg eller? Trenger det faktisk.

3: Før klarte jeg å røra nesa mi med tåa. Det klarer jeg ikke lenger, så jeg vurderer å begynne med yoga fordi jeg har lyst til å klare det igjen. Noen som har noen tips rundt fremgangsmåten der eller? Starter jeg med down facing dog, eller tranen, eller svanen eller åssen funker det der? 


Vil gjerne bli like fleksibel som Hjørdis her. 

På forhånd takk! 

Vi blogges. 

JEG DRO FRAM PENISEN MIN IGJEN

Hei bloggis!! 

Husker du at jeg skrev dette innlegget: "JEG FIKK PENIS TIL JUL"

Hvis ikke så skal jeg nå forklare det kort: Jeg fikk faktisk en penis til jul. Altså, en tissetrakt for jenter. Jeg må innrømme at jeg ikke har fått bruk for den siden jeg brukte den i det innlegget...helt til i går. 


Min kjære tissetass<3

Så, det var en helt vanlig søndag. Jeg hadde sodastreamen på høygir, og drakk hjemmebrygga farris til den store gullmedalje mens jeg og Skjegg lå som slakt på sofaen og så på Bones. Plutselig begynner blæra mi å hyle og skrike. Jeg ber den chille litt, det skjer akkurat noe ultraspennende i Bones her, men blæra blir bare pissed av det (haha tog du an?). SÅ, jeg småløper inn på do da. Jeg drar buksa ned på knea og er akkurat klar til å sette meg ned da jeg får øye på den. DET SITTER EN SVÆR EDDERKOPP I DASSKÅLA. 

spider
Licensed from: panuruangjan / yayimages.com

Ok den var kanskje ikke SÅ stor som DENNA da, men jeg setter et mood i storyen her ikke sant. 

 

Jada. Det er så typisk ikke sant, surrete teit bloggerinne som er livredd for edderkopper jada JEG VEIT, jeg er en fange av stereotypien og jeg er ikke stolt av det. Men ænivæi, jeg hyler som en drittunge da, og slutter ikke før Skjegg kommer løpende fra stua og lurer på om jeg er i ferd med å krepere eller hva i satan det er som skjer her. Stiv av frykt peker jeg på doen. Skjegg kikkert forvirret fra meg til doskåla og tilbake et par ganger, før han også får øye på monsteret, og himler oppgitt med øynene. "Den har svømt opp fra kloakken!!" Sier jeg. "ja, jøss, sikkert det", sier Skjegg monotont, og fjerner forsiktig edderkoppen fra mitt åsyn. Min oppgitte, men modige ridder i skinnende rustning ass. <3

Ok. Nå er altså edderkoppen borte, men jeg må fortsatt på do. Og til tross for at jeg sikkert visste det langt, langt inne at den edderkoppen nok faktisk ikke hadde svømt opp fra kloakken, så greide jeg ikke slå fra meg tanken om at det muligens lå en svær klase med egg rett nedi røra her, som klekkes i det sekundet jeg setter meg ned på doskåla. Jeg var bare ikke klar for hundre tusen edderkoppbebbiser kravlende opp i stumpen min på det tidspunktet. Men jeg MÅTTE på do! 

Så fikk jeg plutselig øye på den kjære trakta mi da. Ikke bare ville den hjelpe meg med å få tissa, jeg kunne også bruke strålen som et potensielt våpen dersom edderkopphæren skulle gå til angrep. Så, overlykkelig over å ha funnet en løsning tisset jeg i vei som bare ei jente med pikk kan tisse. Og det var digg! 


 

Ps: Dette innlegget er ikke sponset av tissetassingeniørene. 

Pps: Jeg er lei meg for at jeg ikke har noen bilder fra selve eventet, men noen ganger bare skjer ting så fort at man ikke rekker å tenke "dette er noe jeg må blogge om" hver gang. Men heldigvis for meg så hadde jeg jo allerede noen bilder av at jeg tissa i den trakta! Pjuh! 

 

Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

 

DIY: OPPSKRIFT PÅ SLIM! LAG DIN EGEN STRESSBALL

Hei og hopp!
 

I går hadde jeg besøk av ei skikkelig kul jente som lærte meg hvordan man lager slim. Å lage slim gjør man gjerne for å bruke som innhold i en stressball for eksempel, noe vi også greide å gjøre i går. Ettersom jeg synes dette var så gøy, lærerikt, nyttig og moro, så tenkte jeg at jeg ville dele oppskriften på slim med dere!! 



DU TRENGER: 

Litt såpe

Litt mel

Noe å blande i 

Noe å blande med

eventuelt konditorfarge, for at slimet skal bli fint å se på

ballonger. 

Ta litt mel i en boks, og putt oppi litt såpe. Bland god og lenge til det blir en klump som ikke er klissete når du tar på den. Det kan hende du må putte i litt mer mel eller litt mer såpe underveis, selvsagt avhengig av hvor mye av hver du starter med i utgangspunktet. Men det er ikke så farlig. 

Når klumpen er blitt fin og fast, finn frem en ballong og klipp av den øverste, harde ringen. Den er bare brydderi. Når du har gjort det, så stapper du slimet oppi ballongen. Dette er lettere hvis dere er to, en til å strekke ut ballonghalsen og en til å stappe. 



Resultatet burde se omtrent sånn ut, med litt gris på henda og sånn, hvis ikke har du ikke gjort det riktig. B-)  

Også er det lurt å klippe litt lenger opp på ballongen enn det jeg har gjort her da, så du har noe å knyte i. Jeg putta på et lag til med ballong isteden, et funka også greit, men det begynte å tyte ut litt etterhvert. 

Sånn her ble min: 





Sånn! Værsågd for tipset, stressballer er jo tross alt det beste i verden å fikle med. 

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

PÅ TIDE Å FORKLARE GRAVIDMAGEN.

Vi må snakke om en ting. 



Jadda. Du ser det på bildet, ikke sant? Jeg lover på tro og ære, det er ikke photoshop, og det er ikke en babybump-pute under kjolen min her.

Jeg og Skjegg hadde photoshoot for et par dager siden, bare sånn for å ha litt nye illustrasjonsfotos til bloggen da (nå har jeg jo brukt de hvor jeg har rosa hår i en evighet, og det begynner vel å nærme seg et år siden jeg kvitta meg med det). Under denne kjolen hadde jeg en skikkelig morbid tvangstrøye av en hold-in-innretning, og i kombinasjon med den korte jakka jeg har på meg der, er altså gravidmagen et faktum. Den korta jakka fungere nemlig sånn at den skjuler øvre valke veldig godt, altså den lille pølsa rett under puppene, men nedre valke fremhever den godt, og gjør den rund og stram og gravidaktig som bare rakkern. 

Da jeg gikk gjennom disse bildene ble jeg litt redd. Jeg tenkte faktisk tanken at "tenk om jeg ER gravid. Tenk om jeg har et foster utafor livmora eller noe sånt, så jeg har hatt mensen likevel og ikke merka noe, jeg har kanskje gått litt ofte på do i det siste ÆÆÆÆÆÆÆÆÆ" Så jeg tok en graviditetstest for sikkerhetsskyld. Den var heldigvis for meg negativ, og i det minuttet etterpå har jeg aldri vært så takknemlig for foodbebbisene mine i hele mitt liv. For det er heldigvis bare det de er. Jeg er forresten på dag 6 i "sunnere livsstil for Jull"-programmet, og det går ganske bra om jeg så skal si det sjæl. Så kanskje foodbebbisene også blir borte snart!! Det er nesten litt synd, for den er jo litt søt, den magen på bildet der da. Det må værra lov å si til og med i jantelovsnorge, spørru meg. 

Unnskyld for en sånn typisk sånn ":OOOOOO ER JULIA GRAVID"-scare forresten. Jeg veit det er litt oppbrukt og teit, men en stakkars blogger må jo faktisk blogge om det som skjer i livet da, og dette skjedde med meg og magen min. Så. Litt unnskyld, men ikke så mye. Klemz <33333

Vi blogges!

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her



 

 

JEG SKULLE ALDRI GÅTT SÅ LANGT

Hei bloggorama! 

For et par dager siden bestemte jeg meg for å gå en tur. Som jeg har skrevet tidligere her så har jeg jo flyttet til Svene, noe som innebærer et helt nytt skauterreng å utforske. 

Så, med en klype mot i brøstet og bare et lite snev av vett i panna, la jeg i vei. Jeg gikk over Svenes berømte bro, og visste egentlig ikke helt hvilken retning jeg skulle velge. Men, plutselig får jeg øye på denne toppen: 



"den vil jeg opp på". tenkte jeg da, blottet for selvinnsikt som jeg jo er. Så derfor bestemte jeg meg for å vandre oppover den grusveien dere ser på bildet her, for å se om det kanskje fantes en sti eller traktorvei eller noe sånt som kunne lede meg til denne majestetiske toppen, Svenes Kilimanjaro om du vil, eller Flesbergs Everest.

Etter langt om lenge, og lenge om langt, så fant jeg endelig en traktorvei som pekte oppover, og i retning toppen min. Det var ganske bratt, så jeg gikk ikke så fort, for jeg er ganske kort i møkkafallet nemlig. Men jeg gikk og gikk, og stoppa et par hundre ganger for å få igjen pusten. Men da jeg hadde stopp nummer 101, så kikket jeg ned. Og der lå dette hornet! 



 

Jeg som har slikt å gjøre og slikt å føre tok selvfølgelig med meg dette hornet i tilfelle det satt ei prinsesse som skulle målbindes oppi lia her. Greit å være på den sikre siden. 

Da jeg hadde gått enda en stund til med hornet i hånda, oppdaget jeg noen spor i snøen. Selv om jeg i etterkant tenker at det mest sannsynlig bare hadde tuslet en liten rev forbi, begynte jeg å skremme opp meg selv med tanker om gauper store som tigere, sinna elgemødre samt Svenes svar på Loch Ness-monsteret, for hva veit jeg, kanskje myten om monstertrollet på Flesbergkilimanjaro-fjellet bare ikke hadde nådd meg enda. Jeg sto tross alt langt oppe i en ukjent skog, helt for meg selv og med intet annet enn en suvernir fra fjorårets hornfelling å beskytte meg med. Her er forresten en liten film av spora jeg så: 

 

 

Ænivei, jeg valgte å snu da. Ergo småjogga jeg nedover med en visshet om at Svenemonsteret var rett i hælene på meg. Det gikk ganske mye fortere ned enn opp. 

Da jeg var trygt nede på grusveien igjen, så valgte jeg å følge den videre bortover, fremfor der jeg hadde kommet fra. Dette gjorde jeg fordi jeg tenkte at denne veien kanskje var koblet til en annen vei, som igjen ville føre meg til en vei som ville bringe meg hjem. Men der tok jeg feil. For da jeg endelig skjønte at grusveien ikke kom til å ta meg med dit jeg ville, så gikk jeg litt tilbake og fant en ny traktorvei, som jeg tenkte at sikkert var en snarvei. Jeg begynte å få litt gnagsår nå, så jeg håpa at dette skulle vise seg å være den kjappeste veien hjem. 

Men det var det ikke. Plutselig sto jeg midt på et svært hogstområde, og hadde mista traktorveien min. Det var ca her jeg sendte denne snappen til de øverste på lista mi: 



 

Redd. 

Jeg gikk litt til, straka vegen rett over det svære hogstområdet. Det tok litt tid og ga meg noen skrubbsår på leggen, men jeg var glad da jeg var ferdig med det. Det jeg ikke var så glad for derimot, var at når jeg var ferdig med hogstområdet, så måtte jeg over ei slags myr. Det var heldigvis noen få grasstuster jeg kunne hoppe meg bortover på, så da hoppa jeg i vei som Skippy the bush kangaroo hele veien over myra. Men jeg plaska i vannet noen ganger da, og da tenkte jeg på alle de små insektene som sikkert koser seg og dyrker bebbisene sine inni gnagsåra mine nå. Det var digg. 

Da jeg var ferdig med myra, kom jeg til et jorde. Da ble jeg så glad at jeg nesten måtte sette meg ned, men jeg gjorde ikke det da. Jeg gikk videre, over det store jordet og bort mot andre enden av det. Jeg så en gård i det fjerne, men jeg turte ikke helt i bare valse gjennom gårdstunet som en idiot med våte legger og sko og håret fullt av bark og granbar, så jeg prøvde å finne en annen løsning. 

På den andre siden av jordet fant jeg en annen traktorvei. DEN tenkte jeg, den MÅ jo være en snarvei hjem. MEN NEIDA. Den ledet ingensteds. Den stoppet brått og plutselig, og jeg følte den ga meg fingern og lo rått av meg idèt jeg snudde med halen mellom beina og innså at slaget var tapt. Så jeg gikk tilbake da, tusla meg så casual som mulig gjennom dette gårdstunet og håpa at ingen så meg så jeg slapp å forklare hvor dum jeg er når jeg er på gåtur, og slapp heldigvis fra det med å kun måtte hilse på den forbipasserende postdama. Hun så snill ut da. 

Veien opp til gårdstunet var den samme jeg hadde gått på starten av turen min, så derfra var det heldigvis lett å finne frem. Men det viser seg jo at jeg skulle blitt medlem av Svenes seniortrimforening eller noe sånt hvis det finnes, så kunne jeg kanskje fått litt hjelp til å finne fram her og der. Det jeg egentlig aller mest skulle hatt et kurs i er kanskje såkalt "vett i panna". For det trenger jeg litt mer av. Jeg skulle jo aldri gått så langt med gnagsår (Ser du hvordan jeg rettferdiggjør den sinnsykt irriterende clickbait-overskrifta her eller? Nei? Ikke jeg heller. Prøver å henge med i bloggamet da veit du. Er ikke så flink. Unnskyld.)

Gratulerer, du har herved lest deg gjennom et over 900 ords langt innlegg om min gåtur, som egentlig ikke handlet om noe som helst. Tusen takk <3 

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her



 

 

JA, JEG ER EI JENTE MED SKJEGGHÅR PÅ DOBBELTHAKA

Ok. La oss snakke litt om hva jeg fant på haka mi her for et par dager siden. Se: 



Det der er et hår. Et jævla langt og ekkelt forbanna skjegghår. Mission: å ydmyke Julia. Location: dobbelthaka. 

At det bor en ulm hårsekk full av materiale til å danne lange, blonde lokker i dobbelthaka mi, det er faktisk ikke min skyld. KANSKJE jeg har vært med på å skape et litt lunt, hyggelig og vennlig miljø akkurat der som hårsekkene trives godt i, men det er ikke min feil at akkurat den hårsekken har valgt å bosette seg akkurat der. Det er utenfor min kontroll på samme måte som russiske atomvåpen og hvem som skal være programleder i Beat for Beat. Dermed, siden det er utenfor min kontroll, så er det ergo ikke noe jeg gidder å være flau over (dette er et subtilt hei til alle de som skammer seg over strekkmerker, små pupper, store pupper, liten nese, stor nese, spisse ører, butte ører etc. Det er utenfor din kontroll, så bare chill). 

Men. Et problem med dette håret da, er at det virker som det ligger og vokser inne i hårsekken og former seg som en lengre og lengre metallfjør, før det omsider POPPER ut, plutselig og uforventet, og rekker nesten helt ned til bakken før man i det hele tatt kan se at det er der. Jeg veit ikke med dere, men jeg foretrekker i hvert fall å nappe skjeggtustene mine med pinsett fremfor å tråkke på dem. 


Først så blir man jo på en måte litt sånn her. Litt sånn "ÆÆNNNGGHGHH, HVA ER DET FOR NOE EGENTLIG"
 

Dette er jo et hår som jeg har nappa èn gang før (også denne hendelsen dokumenterte jeg selvfølgelig her på bloggen), og det var litt blanda følelser og tanker rundt det hele. Man går jo gjennom en slags prosess fra man oppdager et sånt hår og til man napper det og kikker på det etterpå. Ragnarok, fordervelse, overnaturlig og LOL er ord som popper opp i mitt hue i hvert fall. Men så knipser jeg det av fingern og lar det dale ned på gulvet og skjøte seg på en hybelkanin, og glemmer hele håret helt til det plutselig popper opp neste gang. 

Er det bare meg og de over 80 som har det sånn? Finnes det flere damer med skjegghår der ute? Jeg tror det. OG DET MÅ JO FOR FAEN VÆRE GREIT AT KVINNER OGSÅ HAR HÅR PÅ HAKA? VI DYRKER DET IKKE AKKURAT INTENSJONELT SJÆL? Enkelte vil faktisk si at det er helt naturlig, noen vil til og med kanskje kalle det guds verk, hva veit jeg? Jeg veit ikke så mye, men jeg veit at jeg ikke har tid til å sitte i en skammekrok i 80 år fordi kropper er rare. Det er jo kjempegøy at kropper er rare!! Altså, her ser dere jo hva den rare kroppen min har bestemt seg for, og det er å dyrke SPRETTHÅR under huden i dobbelthaka mi, og det ER jo litt humor. Det synes i hvert fall jeg! 


Dette er meg som gjør en veldig sånn "oh well"-bevegelse, eller "åh, vel" som det heter på norsk. Min innstilling til hår på haka illustrert her altså. 
 

Elsk ditt kroppshår, hilsen meg.

Vi blogges!

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

10 GRUNNER TIL Å DROPPE RUSSEFEIRINGA

Hei blogogogogogoggen! 

Jeg har aldri vært noe sånn superultrafan av russetida. Nå har jeg jo ikke vært russ sjæl, så jeg veit jo ikke hvordan det er heller da, så dette blir jo litt spekulativt liksom. Det er helt sikkert kjempegøy og sosialt og moro og alt det der, men jeg, dagens kongedronning av darkness, bitterhet, misnøye og negativitet, har listet opp noen punkter jeg mener er gode grunner til å droppe russefeiringa helt. For hele greia MÅ jo være veldig slitsom?


 

1: Du slipper å høre på den forjævlige musikken hele tida. 

Russemusikk må være den kleineste, mest destruktive, dårligste, dustete, irriterende fengende, hjerneklistrende drittmusikksjangeren jeg veit om i hele verden. Jeg blir i irritert av det, og jeg fatter og begriper ikke at det er gøy å danse til, "rulle" til, eller "hooke" til, som SKAM-gjengen ville sagt. Og tanken på at noen faktisk har russelåter på øret i proppene sine når de sitter på bussen eller går seg en tur eller gjør noe som ikke har med russefeiring å gjøre, får meg til å ville forske på hjernene deres og dunke huet mitt så hardt i veggen at min egen hjernemasse synes litt. Men som sagt så klistrer de seg jo på hjernen som brunsnegler på bestemors potetblomster i kjøkkenhagen...så jeg har gjort det sjæl også. Føkk. 


Haha, jeg spurte min nuuudelige russevenninne Anette om hun hadde noen illustrasjonsbilder jeg kunne bruke til dette innlegget, og hun rigga straks opp til photoshoot. Hu fikk med seg et par av venninnene i russegjengen sin, og resultatet må jeg si er upåklagelig. Tusen takk Anette og co!! Dere kan (og bør) forresten følge denne gjengen på Instagram HER.

2: Du slipper å bruke hele fritiden din under VGS på dugnadsarbeid 

HeRreGuD så FORBANNA  kjedelig det må være å selge dassruller. Og ikke minst vanskelig, å skulle selge dassruller i så store kvanta at man nesten må bygge seg en ny bod også, for å ha et sted å ha alle dassrullene. Eller pante flasker eller hva nå enn russen gjør nå for tida. Akkurat det at de panter flasker synes jeg er fint da, bra for miljøet og greier, men AT DE HÆLER Å GÅ RUNDT OG SAMLE OPP HELE NABOLAGETS PANT DET FATTER JEG IKKE. 

3: Du slipper kleine krangler om økonomi med vennegjengen din

Jeg tror ikke det er et veldig ukjent fenomen at folk blir uvenner over regninga for russebussen. Hvor mye har èn jobba i forhold til en annen, er det greit at noen bare betaler seg ut av dugnadsarbeidet, hvem har vippsa, hvem har ikke vippsa osv. Kjipt. 

4: Du slipper å bruke den samme buksa/dressen i en måned 

Ja. 

5: Du slipper å bruke hele ukelønna di på billig øl og dårlig sprit 

Hvis du ikke spyr av tanken på Ringnes og Kalinka & Sprite før russetida er over så har du gjort noe feil.


Husk å blåse før du kjører!
 

6: Du får bedre tid til å lese til eksamen 

Hurra, du kan kanskje gå opp en karakter eller to på eksamen takket være lesinga du gjorde mens resten av verden var ute og rulla og slappa av i grøfta og sånn, og om 10 år jobber rullerne for deg. (ahhhhhh, skulle ønske jeg virkelig tenkte sånn når jeg gikk på skolen asssss #Skippertakfanrighthere). 


Chill.
 

7: Du slipper å bytte profilbildet fra ditt vakre fjes til russegjengens logo

Et par klikk spart. Sorry, jeg begynner å gå tom for idèer og innser at jeg bare er sur fordi jeg er litt sjalu på alle som har en måned med rulling og festing og hygge med venner foran seg. 

8: Du slipper lange, fyllesjuke bussturer hjem fra landstreff

Det må være det jævligste som finnes. Spesielt hvis du kanskje har en tendens til å bli litt bilsjuk i tillegg, daaa er det lurt å beregne litt ekstra tid til spypauser på veien hjem. 



 

9: Du slipper å konstant ha en gjeng med skrikende barn rundt deg som vil ha russekort 

Og sannsynligvis er du fyllesjuk halvparten av tida i hele perioden, og da er ikke den amounten of desibel veldig velkommen, synes jeg i hvert fall. Men seff er det sikkert litt koselig også da, og hvis du er edru russ så er det jo sikkert enda koseligere! 

10: Du slipper å føle deg truffet av blogginnlegg som dette, skrevet av et menneske som aldri har vært russ selv

Det må jo være det mest plagsomme med alt, å dras over èn kam av inkompetente bloggere som meg som tror de veit hvordan du oppfører deg på fest. 

Jeg synes det er noe dritt at russefeiringa skal handle mer og mer om penger, status og grøftefylla, og mindre og mindre om norsk tradisjon og morsomme minner med gjengen sin. Men jeg har inntrykk av at for de fleste av russen jeg kjenner og veit om i hvert fall, så er det jo ikke sånn i det hele tatt, og DET er bra! Så, ha det dødsmoro med rulling og ralling og forferdelige sanger og billig øl og gode venner, det blir sikkert dritgøy!

Vi blogges!

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her 

 

 

 

 

EDDERKOPPER ER FATTIGMANNS ROOMBA

Hei bloggisssssssssssssssssssssssssssssssssssssss! 

I dag er en sånn dag: 



 

Og det er greit. Jeg ligger her på sofaen og har akkurat spist en haug med druer og kesam til frokost, og tenker på noe bestemor sa for en stund siden. Hun fortalte meg nemlig at edderkopper spiser støv. Dette var breaking news for meg, og jeg måtte kraftig revurdere hele edderkoppfobien min. For altså, hvis det faktisk er sånn at edderkopper er fattigmanns Roomba, så liker jeg tanken på en durende liten edderkopptass som kjører rundt på stuegulvet og gomler i seg hybelkaniner som om det var gormetsnegler i Frankrike. 

spider eat flies
Licensed from: adrenalina / yayimages.com


Så, planene for dagen er som følger: Jeg har vondt i hodet, så jeg skal ikke gjøre så mye annet enn å google "tiltak mot hodepine" de neste åtte-ti timene. Innimellom skal jeg selvsagt ringe litt til Hamar og spille litt Sly, også skal jeg gå en liten tur som jeg har døpt "rundt gjerdet"-runden (det er ikke snakk om gjerdet rundt hagen her altså. jeg lover.) Så det blir gøy. 

Vi blogges!

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

UKAS DITT OG DATT

Hæppi søndag alle sammen! IT'S TAAAAIM for at enda en magisk, utrolig fantastisk spennende uke skal oppsummeres. Det er ganske sjukt hvor mye jeg greier å oppleve på ei uke ass, Det er i hvert fall sikkert. Lol. 

UKAS LÅT: 

DET er denna!! Fått helt dilla, og Skjegg blir gæærn av det. Jeg er nemlig sånn at når jeg finner en sang jeg liker, så hører jeg på den igjen og igjen og igjen og igjen og igjen og igjen og igjen og igjen og igjen og igjen helt til jeg er så lei av den at jeg gulper litt hver gang jeg hører den i framtia. Skjegg mener at det er "feil måte å høre på musikk på", men sånn er jeg bare og det kan jo ikke jeg noe for. MEN, i hvertfall da, nå for tida så er det My Church av Maren Morris som forstyrrer husfreden her i gården. Hør på den!! 

 

UKAS AVHENGIGHET: 

Som jeg har nevnt tidligere i uka, så har jeg begynt å spille Sly igjen. Nå har jeg lasta ned Sly 3, og er helt hekta. Hvis du lurer på hva det er så kan du kikke litt på det her, også kan du gå til Playstationen din og laste det ned etterpå. Hvis du liker vaskebjørner og skilpadder i rullestol og sånn da, hva veit jeg. Jeg dømmer deg ikke på bakgrunn av det altså. Jeg er sånn sjæl veit du. 

UKAS HØYDEPUNKT: 

deeeet må vel værra at den nyeste videobloggen min er sett over 22 000 ganger på Fjesbokji!! Det er GØY, tusen tænks for alle gode tilbakemeldinger på den forresten, jeg håper på å få til litt mer sånt fremover B-) 

 

UKAS SELFIE:

Dette tok jeg i går og sendte til mamma, med tittel "koser meg på gåtur":



 

UKAS SAK: 

Det må seff bli saken om MEEEEG på Side2, det er ikke hver dag man får egen sak, så såpass narsissist er jeg faktisk. Jeg svarte på 18 merkelige spørsmål, les den her! 

 

UKAS BILDE AV KOMPIS: 



Måtte jo ha han med da. 

 

Vi blogges!

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

HA SÅ MYE SEX DU ORKER

Hei bloggis! I dag har jeg greid noe helt sjukt! Jeg sto opp i ni-tiden og gikk meg en tur. Bare det i seg sjæl på en lørdag er en bragd for meg, så jeg ga meg et realt klapp på skuldra da jeg var ferdig med det. Det å skulle trene på en lørdag er som å skulle trene på en søndag. Men så er det jo kanskje å ta litt hardt i å kalle den vesle gåturen min for "trening" da. Men hellooo, movement er movement som vi sier her oppe i Svene. MEN! Den EGENTLIGE bragden jeg ville fortelle dere om i dag, er at jeg *trommevirvel*.........GREIDE Å DUSJE OG KLE PÅ MEG MENS JEG KOKTE EGG. Altså, jeg la egg i kjelen, satte på alarmen, klær av, dusj, vask, klær på, FERDIGE EGG. Det var på sekundet da, men jeg var tilbake på kjøkkenet før alarmen ringte. Så, store ting har skjedd i dag ass. Nok om det. 


Jada, man må rake seg vei her i livet og sette pris på det man greier si! Herregud jeg må få tatt noen nye bilder snart, dette har jo NADA med innlegget å gjørra. UNNSKYLD MEEEG

Jeg har tenkt en del på alt jeg ikke bryr meg om i det siste. Altså, alt andre gjør som jeg ikke bryr meg om i den forstand at jeg ikke validerer hvorvidt folk er et godt menneske eller ei, basert på handlinger som egentlig ikke har noe med det å gjøre. Det å ha sex, for eksempel. Og hvem man har sex med. Det er gøy å snakke sladder om sex og kjærleik og sånn, og SEFF er jeg keen på å høre om åssen det går i love-lifet til venninnene mine og lytte til erfaringer de gjør, men da prøver jeg å gjørra nettopp det; lytte. Lytte og smile og le og chille og ikke dømme på grunnlag av informasjonen jeg har fått.  Hvilket grunnlag har jeg for å være ei dømmende drittkjerring rundt andres sexliv egentlig? For min del interesserer det meg jo egentlig midt i ræva, sånn i forhold til forholdet meg og andre mennesker imellom? Med mindre jeg har sex med vedkommende selv da, da har jeg kanskje lov til å reise ei litta hånd i været, men ellers synes jeg egentlig det bare blir slit å skulle mane om hvem det er greit å ligge med, hvor ofte man kan ligge med noen og med hvor mange. 



 

Hvis du tror at du har noe med hvem, hvor eller med hvor mange noen ligger med, så synes jeg du tar feil. Da bør du ta deg ei litta bolle og sette seg ned med en kopp Earl Grey-te, roe deg helt ned, sette på Beat for Beat på tven og filosofere litt over hva du bruker livet ditt på. 

Blei det avsnittet der bare rot eller? Henger dere med? Sex er individuelt, noen foretrekker hentai og noen foretrekker fifty shades, noen liker mange, noen liker èn, og så lenge man føler seg trygg på at dette er noe man vil og ikke vil angre på, så for min del; kjør på altså. Samme kjønn, motsatt kjønn, alle andre slags kjønn, din sex er din sex. And may it be good! 

Vi blogges!

Lik Juliafrika på facebook her

Instagram her 

 

INGEN VIL TA TELEFONEN

Hei bloggis! 

Jeg hadde ikke tid til å blogge i går, fordi jeg bare satt og ringte opp til Hamar, til norsk tipping. Jeg vant ikke en dritt da, til tross for over 1000 ubesvarte anrop fra meg til dem. Så fingern til alle dem som ikke gadd å ta telefonen. 



Deppa fordi jeg vil vinne en million kroner men ingen vil ta telefonen.

Ellers har visst Olaf Tufte bursdag i dag, hurra og gratulerer! For sånt må man nemlig sjekke når man har blogg men ikke har opplevd en dritt det siste døgnet. Da googler man dagens dato i håp om å finne ut at det er noe gøy, som for eksempel verdens vaffel-med-brunost.dag eller noe sånt. For det første er det godt bloggmateriale, og for det andre er det en god unnskyldning for å lage seg en vaffel. 

Men i dag var jeg ikke så heldig. Så da er det slik at det som nevnes kan, nevnes må. Ergo: Gratulerer med dagen Olaf!! 

In other news, så har jeg begynt å spille Sly igjen. NOEN SOM HUSKER DET ELLER? Du veit, det med vaskebjørnen, flodhesten og skilpadda i rullestol som gjør halvsketchy brekk sammen rundt omkring i verden. Det er i hvert fall like nostalgisk som Crash Bandicoot, Spyro og Pokèmon for min del, og jeg elsker det over alt på jord nesten. <3 

Dette er forresten definisjonen på et godt blogginnlegg. Hvis du lurte. Godt sammensatt, bra jobba Julia. bloggerskills. 

Vi blogges!

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

10 MUST-HAVES I KLESSKAPET!

Er man blogger, er man også automatisk en fashionista. En trendsetter. Et mote-ikon. Du som leser vil kle deg som meg, og nå skal jeg vise deg ti helt basic needs du må ha for at dette skal bli mulig. 



En pen og ren base er selvfølgelig viktig.

 

NR 1: HOLD-IN STRØMPEBUKSE

Hvis du som meg til stadighet ser litt «oppblåst» ut, eller rett og slett er såkalt «lubben», «god og rund», eller litt «røff i kantene», er en hold-in absolutt gull. Du ser kanskje ikke så mye tynnere ut som du tror at du gjør, men du får i hvert fall samlet sysakene så det ikke disser så fælt. Du får naturligvis heller ikke puste noe særlig, og slipper derfor å sluke så mye av denne «oksygenen» som folk snakker så varmt om (kaloribombe nr1).


Hadde dere visst hvor mye jeg holdt inn magen på egenhånd i tillegg her hadde dere krepert av pity.
 

NR 2: HODEPLAGG

Jeg bruker extensions. Dette synes jeg er veldig vanskelig å sette på, og noen ganger (ganske ofte) får jeg det ikke helt til.



Hvis du kjenner deg igjen i dette, gjør som meg. Kjøp deg en hatt! Her er det uendelig mange muligheter for variasjon. For hipsterne har vi for eksempel dette freshe alternativet:



Og for den som er swag kan en caps være helt ok:





Og er du en gammal kjerring er et skaut mer in en noen gang! U go gurl. 



Her fant jeg virkelig frem modellen i meg da.

NR 3: SLAFSEBUKSA

Den er gammel, den er hullete og den er slitt. Den er brukt høyt og lavt, til lands og til vanns og i lufta med. Men er det ikke akkurat dette som gjør den så vanvittig trendy og sjarmerende?  Jeg har flere av dem, og jeg elsker dem høyere enn kinderegg og perfekte negler.


Ser du hva som er foran og hva som er bak eller? Jeg er nemlig litt usikker.



 

NR 4: ONE PIECE

 Jeg bor i min. Jeg kjøpte den for 70 kr i Tyrkia, og det er litt sjukt egentlig, for her koster de liksom 1000kr og sånn da. Og han jeg kjøpte den av sa at den var ekte!!!





NR 5: MANNESKJORTA

Du savner kanskje en kjæreste du kan låne klær av, fordi klærne hans er så digg? Det gjør ikke jeg. Jeg kjøper nemlig mine egne manneklær, som jeg sprayer med min egen manneparfyme og gjør våte av mine egne ensomme tårer om natta.


Her har jeg på meg fire av mine. Flere skjorter, bedre grineeffekt.



 

 

NR 6: SLANKEINSPIRASJONEN

Den har hengt der i årevis. Men hver dag sier du til deg sjæl; om tre måneder, baby, da sitter du som et skudd. Jeg lover forresten å blogge om det den dagen jeg kommer inn i min.



 

NR 7: DEN NOSTALGISKE GENSEREN

Jeg har en fotballgenser jeg fikk da jeg spilte på ungdomsskolen, og den er et hyggelig minne. Den er ikke så veldig fin lenger, men den har navnet mitt på seg da.



 

NR 8: ICEBREAKER-T-SKJORTA

Sliter du med å ta kontakt med fremmede? Vil du kanskje gjerne flørte med en gutt på byen, men du veit ikke helt hva du skal si? Ta på deg en morsom T-skjorte, gå bort til gutten og la T-skjorta snakke for deg. Sørg for at T-skjorta er lett å relatere seg til. Jeg bruker mine som et eksempel: Jeg trenger ikke si et kvekk før kjekkasen utbryter «jasså, så du ser på Grevinnen og hovmesteren hver lille julaften du også?» eller «Kanye West ass mann yo». Og vips, så har du en samtale gående.



 

NR 9: DEN LILLE SORTE

Det er viktig å være pent kledd i en begravelse for noen du kan komme til å arve noe etter. Vis deg fra din beste side, og gråt, men ikke så mye at du begynner å snørre.



 

NR 10: MIN KJÆRE KJELEDRESS

Dere har sett den på bloggen før, og dere vet at jeg elsker den som om det var mitt kjæreste barn. Den er bruksvennlig, god og varm, og den har riktige fargetoner i forhold til sesongen. Dessuten kan jeg lage snøengler i den uten å få snø i trusa.



Hvordan være sexy i kjeledress? Ikkeno problem. Dressen gjør det meste for deg, alt du trenger å ta deg til er å bite deg litt i leppa.

 

 Jeg håper og tror dette innlegget var nyttig for deg. Vi blogges!

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

Å GRINE I PARKEN OG SÅNN

I går var en forbanna drittdag. 

Jeg måtte på apoteket i går for å få meg noe allergitabletter. Jeg har pollenallergi, og de siste dagene har det føltes som om Eldar Vågan har vært en tur i trynet mitt og lagt inn Glava mellom huden og skallen min. Det har vært like tett som sikkert føltes å stå på gulvet på Karpe Diem-konsert i går. 

Da jeg kom meg til apoteket trakk jeg en kølapp, som man jo må gjøre for å få ut en resept. Også begynte de jævla tårene å presse på da. 

Jeg begynte nemlig å tenke på en gang på Rikshospitalet, hvor Maren skulle hente ut noen av medisinene hennes på apoteket der. Det var mange i kø på apoteket den dagen, blant annet ei eldre dame som tydelig var frustrert og utålmodig over å måtte vente så lenge. Mens jeg litt smålei og egoistisk tenkte "slapp av, du må vente på tur som alle oss andre", så gikk Maren rett bort til henne og ga henne kølappen sin, som var noen få nr før den eldre damas kølapp. Og det var så innmari typisk Maren. Til tross for at hun selv garantert var sliten og lei etter en lang dag på sykehuset og skulle innom for å hente smertestillende hun fikk for kreften sin, så ofra hun lett en plass lenger frem i køen for å glede et menneske litt lenger bak. Som mange av dere veit så døde Maren for litt over en måned siden.

Så jeg sto og tenkte på det da, og fikk såvidt henta allergimedisinen og kommet meg ut på gata igjen før tårene kom da. Så jævlig teit å gå rundt i byen å ikke greie å skjerpe seg litt, men det er nå bare faen meg sånn livet er noen ganger da. 


Men man føler seg jo litt som en blekksprut på land når man gjør det da. I mangel på bedre illustrasjonsfotografier, så får en værra litt raus med metaforene. 

Jeg satte meg på en benk i parken for å vente på en som skulle hente meg. Og i den parken, så tok det ikke så lang tid før jeg la merke til at jeg ikke var aleine om å sitte der og føle meg dritt. På en benk litt lenger borte satt det nemlig en voksen mann. En full, fortvila og lei seg voksen mann. Jeg kikka bort på han, og jeg fikk litt vondt i magen. Fordi han minna meg så jævlig om pappa. Pappa rakk sikkert å sitte ganske mye akkurat sånn. Pappa var periodealkoholiker, og døde for snart et år siden. Så jepp, jeg skrudde på krana igjen, og satt der og så sikkert bare helt forjævlig ræva ut der jeg desperat prøvde å skjule at jeg grein, mens jeg grein. 

Jeg hadde lyst til å gå bort til mannen som satt der så fortvila, men jeg turte ikke. Det gjorde meg også trist, det faktum at jeg ikke turte å tilby å hjelpe. At jeg ikke turte å spørre om jeg skulle ringe noen for han, om han trengte penger til bussen eller hva som helst, for det burde jeg jo. 

Men så kom det bort en mann til meg isteden. Han bare kom rett bort til meg og spurte meg hvorfor jeg gråt. Og plutselig satt jeg å prata om livsproblemene mine med en fremmed kar, og det var egentlig ganske ålreit. I Norge er det vel kanskje ikke så forbanna ofte at sånne ting skjer, men det skjedde i går, og det gjorde en ganske ræva dag litt bedre for meg. 

Så; til deg som turte det jeg ikke turte, og kom bort til meg kun for å værra god; tusen takk! 

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her



 

JEG SKAMMER MEG...

God kveld i stuggggggu! 

Jeg tenkte bare å titte innom her for å innrømme tre ting. Tre ting jeg skammer meg over. Følg med.

NR 1: Jeg er på dag 2 i operasjon "Julls sunnere livsstil", men jeg ble akkurat med Skjegg til Military Burger. Hvis du ikke veit hva det er så kan du tenke deg at det er all slags vanlig gatekjøkkenmat, bare med et tjukt lag digg, fettrik ostesaus på toppen av det. Men fy faen det var så sjukt verdt det at jeg skammer meg faen ikke en gang. Så, i prinsippet så ser da dette ut til å bli ei liste over to ting jeg skammer meg over, og èn ting jeg bare ville skryte litt av egentlig. 

NR 2: Jeg har plaga ei kvise som lurte under huden på haka mi en stund nå, men den har ikke vært klar. Så i går orka jeg bare ikke å vente lenger og begynte å trøkke som faen. Det var selvsagt ekstremt idiotisk å gjøre, for jeg var jo vel vitende om at dette ikke kom til å resultere i noe annet enn forferdelse og et fryktelig forbanna morbid arrete sår i trynet, men jeg er skada og jeg greide ikke la være å pille. DET skammer jeg meg for. 



NR 3: Jeg har vært usikker på hva en karaffel er helt frem til i dag. Skjegg sa han trengte ei mugge, "eller en sånn karaffel som detta da", sa han og pekte på en ting jeg nå har lært meg at het karaffel. Jeg sa ingenting om at jeg ikke visste det da, jeg bare "ja det var skikkelig fin" også kjøpte han den og nå skal jeg helle Soda Stream-farrisen min oppi den for å få prøvekjørt den skikkelig. Se om den takler all den kullsyra. 

Ænivæi. Det skammer jeg meg litt over. Jeg husker ei tid jeg ikke helt greide å skille mellom gaffel og vaffel også faktisk, men det greide jeg i hvert fall å lære meg forskjellen på før jeg ble myndig da. Men jeg får bare unnskylde det med karaffelen med at jeg er ei jente som foretrekker svære mugger HAHA HUMOR

 

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

I'M HOME IN MY HOME AND THIS IS MY HOME

gammelt innlegg repostet

Massivt raseri.

Har du noen gang tørka av bakbeina på ei dørmatte det står "HOME" på? Kanskje du har gjort det samtidig som du uten å legge merke til det en gang går forbi to gigablomsterpotter som det også står "HOME" på. Kanskje du har kommet inn i gangen og det første det allerede synlig oppgitte trynet ditt møter er et skilt på veggen hvor det står WELCOME TO MY HOME, THIS IS MY HOME AND I LOVE MY HOME AND MY HOUSE AND MY FAMILY". Eller noe sånt. I stua har de ikke giddi å spikre opp et skilt en gang, her har de bare skrevet rett på veggen, noe slikt som "De vakreste ting i livet kan man ikke se eller ta på, de skal føles i ditt hjerte", eller det klassiske ordtaket "CARPE DIEM". Har du spydd enda? 


Egenproduserte illustrasjonsfotografier laget med den såkalte "tubaen jeg har"

La oss si at du skal sove over i dette nirvanaet for cheesy quote-entusiaster. Du blir kaffetørst, men blir hakket mindre koffeinavhengig da blikket ditt løftes til rett over kaffetrakteren hvor nok et skilt forteller deg at "Good coffee is a pleasure, good friends are a treasure". Jøss, sirru det, ja. Ok. Greit, det.


 

Leggetid nærmer seg, og du gjør deg klar til å bysselalle. I den vakreste løkkeskrift nynner baderomsveggen: "puss, puss, så får du et suss". Irritert pusser du tannkjøttet blodig. Og når du omsider tror at du endelig er ferdig med de konstante påminnelsene om at du er HOME og at du må love your family og at positivity is just as important as coffee in the morning, så ser du, spredt utover hele jævla veggen over senga, i store, svarte, avrundede bokstaver som ser ut til å aldri ende grunnet liksomfjærpenn-effekten med laaaaange krussedullstreker på begynnelsen og slutten av hvert ord, de brutale, krevende, brølende ordene; "Always kiss me goodnight". ALWAYS KISS ME GOODNIGHT. Alltid. Kyss meg. Godnatt. 


 

Se for dere et par som bor i et slikt hus. Se for dere dialogen i et slikt hjem. Se for dere et ungt par som går til sengs driiiiiit forbanna på hverandre, kanskje har dama kjørt over katta eller kanskje gubben har droppa den tradisjonelle tacofredagen IGJEN til fordel for fotballkamp. Ingen av dem tåler for øyeblikket det heselige trynet på hverandre, men allikevel kysser de hverandre godnatt. Fordi veggen sier det. Gjør de det ikke kan de like gjerne bare skrike ut av forholdet er over og slutt og finito royale. Til slutt mister kyssing hver eneste lille partikkel magi kyssing har i seg, og det blir til slutt en plikt forbundet med den typen irritasjon du føler når du har satt deg godt til rette i sofaen med mat på fanget, katta ved siden av deg og teppe over skroget, men plutselig finner ut at fjernkontrollen ligger helt borte på TV-benken. Kyssing blir en plikt ved leggetid på lik linje med pussing, en obligasjon. 



 

Hører dere hva jeg sier? Skriften på veggen blir til stemmer i hodet og ødelegger forhold wordwide. Hadde statistisk sentralbyrå sjekket opp dette hadde de funnet ut at usunne forhold til veggskrift er grunn nr. 1 i verden til at mennesker skiller lag. Søkt konspirasjon, sier du? Sinnsyke påstander? Fy søder, ditt naive, vesle imbesil av et menneske. VÅKN OPP! 



Neida. Interiør er en smakssak. min smak: jeg HAAAaAaAaaaaAAAAAAAAAAAAATER quotes, leveregler, ord og dikt på veggen. Fyttiii for en meningsløs provokasjon. Jeg grøsser innvendig og utapå og på utsia av utapå. La meg avslutte med enda noen flere bilder jeg mener illustrerer hvor dumt jeg synes det er. 







 

Forresten: Husk at hvis du leser dette og føler deg truffet, så er det ikke deg jeg misliker. Det er veggene dine. Du er sikkert verdens flotteste menneske, og det blir litt som om du skulle vært avhengig av å spise småstein; jeg liker ikke å spise småstein, det gnisser ubehagelig mot tennene mine og det gjør fordøyelsen min helt rar, men jeg elsker deg som medborger, venn, bror og søster helt uavhengig av om DU liker å spise småstein. Bare sier det, altså. LOVE ALL MY FRIENDS AND MY FAMILY, HUGS AND KISSES <3

 

Lik Juliafrika på Facebook her!

GRATULERER MED DAGEN MAREN.

Kjære søstera mi! Det først sådde Fribergfrøet, den alltid solbrune solstråla, det vesle nurket mitt til tross for at du var fire år eldre, den stødige klippa det alltid var så forbanna godt og trygt å gjemme seg bak. I dag hadde du blitt 25 år! Og fy faen, for noen planer vi hadde for den dagen her. Vi skulle jo ikke bare feire bursdagen vår sammen, vi skulle feire at du var ferdig behandla for kreft og at du skulle bli frisk. Og det skulle vi feire som faen. Vi skulle svømt i champagne på ei hvit strand på Maldivene i dag med rare kaker og digge kelnere rundt oss. Eller bare ikke reist lenger enn ned til bestemor en tur, hvor hun hadde stått klar med hjemmelaga karbonader med blått smør og laktosefri fromasjkake. Hatt familien rundt oss og surra og røra og hatt det koselig. 


 

Det at jeg isteden må sitte her i sofaen på bursdagen din og grine med den bamsen du kom med til sjukehuset (den gangen jeg hadde gjort noe så ubetydelig som å ta mandlene) i armkroken, og uglekjedet jeg fikk av deg en gang hengende rundt halsen mens jeg skriver dette innlegget, det var jo ikke planen. 

Jeg hadde en fin feiring på min egen bursdag for to dager siden. Men siden vi hadde bursdag så nære så har vi jo alltid hatt samme "voksenselskap". Det stod alltid to navn på kaka istedet for ett. Siden i fjor så har det skjedd ganske store forandringer rundt bordet. Du satt ikke der lenger, og pappa satt ikke der lenger. Men Badr, "broren våres" satt der, kjæresten min satt der, og foreldrene hans satt der. Sammen med meg og mamma, bestemor og bestefar. Og det var veldig koselig, og jeg hadde en fin bursdag. Men jeg skulle ønske det var et større problem å finne nok stoler. Vi var kanskje flere rundt bursdagsbordet i år enn i fjor, men det gjorde ikke at du og pappa ble mindre savna. Tvert imot. For du skulle jo sprudla deg enda lenger inn i hjertene til dem du ikke rakk å bli ordentlig kjent med, og løfta gladstemninga ørten hakk sånn som du alltid pleide å gjørra. 

I dag hadde du blitt 25 år. Nå veit jeg ikke åssen det med tid og rom funker der du eventuelt er nå, om du egentlig er mye eldre, mye yngre, stabilt like gammel eller har en uendelig livssyklus, eller om sånt bare ikke eksisterer i det hele tatt, men her hos oss er du fortsatt et liv verdt å feire, til tross for at du ikke er her mer. Det blir bare så jævlig å skulle gjøre det på kirkegården ved graven din, og ikke sammen med deg nede hos bestemor, med karbonader med blått smør og laktosefri fromasjkake. 

Gratulerer med dagen Maren. Du er megafin og jeg savner deg noe helt jævlig. Jeg håper du har det bra. 

<3 

 

 

 

 

DETTE SØKER BLOGGERE MEST ETTER PÅ GOOGLE

Hei bloggis!

Har du noen gang lurt på hva vi bloggere googler mest? Eller tror du vi bare bruker internett til å lire av oss svada og å shoppe på Nelly? Åh neida du. Vi er flinke til å tilegne oss kunnskap som er viktig for yrket vårt! Nå skal jeg avsløre litt av det i hvert fall jeg har googla mye etter at jeg begynte å blogge, og en del av det tror jeg mange andre bloggere også lurer mye på.

1: "Hvordan få kjæresten interessert i fotografi"

Et evig stress med outfits og infits og misfits både utendørs, innendørs og overalt ellers, det krever tålmodighet. Om bloggeres bedre halvdel i hvert fall blir litt interessert i foto så blir det kanskje LITT lettere å spørre, i hvert fall. Jeg har googla det sjæl, men jeg har ikke fått så mye ut av det. Skjegg sukker fortsatt tungt men samtykkende idèt jeg overrekker kameraet. 

2: "Hvordan finne sin mest fotogene vinkel"

Dette har jeg prøvd å finne ut av sjæl, kun for å oppdage at jeg ikke har noen fotogen vinkel. Jeg ser kanskje litt mindre ut som et misfarga hespetre i ca 147 grader nord tror jeg. Mhm. Jepp. 



 

3: "Hvordan skriver man alikevel/likevel/allikevel/like vell)"

Herregud jeg googla detta mange ganger før det satt ass. Det riktige er forresten både allikevel og likevel. tror jeg. Jeg gjengir kun det google har fortalt, jeg har ingen master på feltet. 

4: "Tips til hva jeg kan blogge om" 

Skrivesperra sitter i deg som en sulten blodigle som bare suger alle livskraften ut av deg og gjør at du er i ferd med å gi opp hele bloggen. Men så redder lister lydende feks "100 things to blog about" deg med for eksempel nr 47: "write about something you want to write about". Supert! Det der satte VIRKELIG den kreative prosessen i gang! Takk internett! 



 

5: "Hvordan subtilt overtale venner og familie til å dele blogginnleggene mine på Facebook så jeg kan gå viral" 

Man vil jo ikke være en sånn plagsom sutrekjerring som sender melding på messenger til alle på vennelista og bare "pliiiiiiiiiiis lik og del det nye innlegget mitt da værsåværsåværsåværsåsnill<333333333333333333333333333333333333333333333333333333333333", så da må man jo selvsagt sjekke om det finnes noen slags psykologiske tricky triks for å lure hjernen til vennene dine til å TRO at de vil dele innlegget ditt, selv om de EGENTLIG ikke hadde tenkt til å gjøre det i utgangspunktet. Om du googler dette er jeg dog redd for at du får opp noe lignende "skriv gode innlegg du tror kan appellere til din målgruppe, så vil de like og dele". Og, la oss bare innse det; det er kanskje best å la det værra med det. For du ER plagsom om du maser om sånt. 

Heldigvis slipper jeg å mase så mye om det da, for mamma deler nesten alt jeg poster <3 glad i deg mamma! Husk å dele detta også når du er ferdig med å lese da!

6: "Rundt speil med lys rundt" 

Jeg TROR ca alle bloggere i verden har et sånt. Og jeg vil ha det jeg også. Nok om det. 

 

7: "Hvordan bruke litt mindre tid på å ta bilder av mat"

Det går mye tid til den slags når man skal få et knekkebrød med leverpostei til å se ut som en jævla michelindelikatesse. Jeg veit ikke om bloggere FAKTISK googler dette, men de burde kanskje gjøre det så de får litt mer fritid. Jeg husker for eksempel de ni timene jeg bruke for å få tatt dette bildet her:



Kanskje ikke ni timer da. Men FOR lang tid. 

 

Som jeg sier; blogging er et avansert yrke. Vi har våre utfordringer vi også! 

Vi blogges.

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

JEG HAR BURSDAG: OVERRASKELSESTUR TIL FRANKRIKE?!

Hei bloggis! 

I dag har jeg bursdag!! Derfor startet selvfølgelig dagen med denne deilige frokosten på senga som Skjegg hadde laget til meg: 

Hotel breakfast tray
Licensed from: WDnet Studio / yayimages.com

Hotel breakfast tray
Licensed from: WDnet Studio / yayimages.com


Jada, han hadde bakt de derre hønna og pressa appelsinjuice til meg på morgenen. Typisk Skjegg å stå opp klokka 05:00 bare for å gjøre meg glad<333

 

Etter å ha nytt en deilig frokost, ga Skjegg meg bind for øynene, og ledet meg ned og ut i innkjørselen. Da jeg fikk lov til å åpne øynene sto DENNE BILEN DER: 

Red supercar
Licensed from: tito / yayimages.com

Akkurat her på bildet står den på et bilshow da, men plutselig sto altså samme bil i innkjørselen. Da ble jeg glad. 

 

Etterpå har Skjegg planlagt en supergøy dag for meg! Han har fyra opp privatjeten sin og skal først ta med meg på vinsmaking i Frankrike:

Couple tasting wine in vineyard
Licensed from: phovoir / yayimages.com

Ja, det der er meg og Skjegg. Som sagt så har jeg bursdag, ergo har jeg blitt litt eldre. 

Da vi har blitt gode, brisne og på druen i France, reiser vi videre for et slag Polo:

Full length of polo player swinging at ball
Licensed from: moodboard / yayimages.com


JA, det der er også meg. 

Polo var megagøy, men etter det måtte vi bare ha en rest og et glass champagne på en yacht langs den Franske rivieraen:

smiling friends with glasses of champagne on yacht
Licensed from: dolgachov / yayimages.com

Her sitter jeg og gjengen da, Skjegg har fått flydd ned et par av de nærmeste vennene mine også. <3 

 

Etter dette blir det en bedre middag:

Elegant Restaurant Table
Licensed from: welcomia / yayimages.com



....og dansing hele natta på en eksklusiv klubb! 

Silhouette of DJ wearing headphones and performing at a night club
Licensed from: XiXinXing / yayimages.com


.......

...

Neida. Jeg ligger fortsatt omtrent sånn her i senga:



 

Jeg fikk disse fine skia av Skjegg i bursdagsgave:



Jeg skal snart stå opp og spise potetgull til frokost, og familien kommer på kaker og kaffe etterpå. 

 Og takk og pris for det. <3

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

DRIT I MEG

Hei og hoppsann bloggormaramarama! 

I går var jeg og Skjegg på "søndagstur" oppover langs lågen. På en torsdag. I ferien. Fordi vi offisielt oppfører oss som pensjonister nå. Og her sitter jeg, kvart på ni på langfredag og har allerede spist frokost og lufta bikkja, for sånn er pensjonistlivet. Og det elsker jeg<3333

Ænivæi, på vei oppover stoppa vi på ei bru og tok bilde av solnedgangen: 



Vakkert. 

Også skulle vi liksom ha photoshoot oppi høgga et sted her da, kanskje få tatt noen koselige bilder av meg og bikkja sammen som jeg kunne ha til en gang jeg trengte det på bloggen for eksempel. Sånt er jo koselig, tenkte jeg da. Men selvfølgelig gikk kameraet mitt tom for strøm akkurat da vi hadde starta, og det første og eneste bildet vi fikk tatt av meg på turen var dette: 



Det er ikke først og fremst det at jeg ser ut som den hviteste versjonen av MacGyver du noen sinne har sett her som gjør dette bildet til noe å kikke på, for det er ganske selvfølgelig at her er den bæsjende Kompis the star of the show. Og det er greit det altså, men jeg begynner å lure litt på om det rett og slett er umulig for meg å poste ET bilde her på bloggen som bare er helt vanlig. Men uansett hvor mye jeg maner om min egne struggles, så DRITER i hvert fall Kompis i det. Greit det. Jepp. 

Jada, så neida! I dag skal jeg og Skjegg GÅ en tur, også la jeg merke til at det er jo DEN flotte raiden av godserier på fjernsynet i kveld. Først påskenøtter, så Norge Rundt, også Beat for Beat etter det. Herregud som vi skal kose oss sier jeg bare. Kanskje jeg kan bake noen krumkaker og sjekke tekst-tv før jeg legger meg klokka 21:00. 

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

ER DU ET NETTROLL? TA TESTEN!

Hei bloggis! 

Har du noen gang lurt på om det bor et lite troll langt inni deg et sted, men du er litt usikker? Eller tror du kanskje at du oppfører deg plettfritt på internett? Kanskje du har lyst til å sjekke om du er et av de beste nettrolla ever? Frykt ikke, nå kan du finne det ut! :D ;D :D :D 

Jeg har laget en liten test som skal hjelpe deg litt på veien. Lykke til! Husk å telle poengene dine, så skal jeg fortelle deg åssen det gikk til slutt. 

 

1. Hvilket utsagn føler du at du bruker mest når du skal beskrive deg selv på internett? 

a: Jeg er en av de få som er OPPEGÅENDE!!   10 poeng

b: Jeg er åpen for en god og saklig debatt, det kan jeg lære av! 0 poeng

c: Jeg bruker ikke internett så mye, og når jeg først gjør det er det for å poste søte bilder av de sju kattene mine. Det synes jeg er koselig! 0 poeng

 

2. Har du noen gang sammenlignet dine meningsmotstandere (være seg Listhaug, Stoltenberg, Støre, privatpersoner osv) med Hitler i et kommentarfelt? 

a: Ja, jeg synes Sylvi Listhaug blir likere og likere Hitler for hver dag som går, og det er det min plikt å si i fra om i alle kommentarfelt slik at jeg kan bidra til å løfte debatten med litt sprell og fanteri. Jeg er ikke så opptatt av saklighet, for det er det jo ingen andre som er heller. 10 poeng

b: Ja, hele jævla venstresiden er en gjeng med nynazister som ønsker seg selv rett inn i jihad-konsentrasjonsleire, og jeg prøver så godt jeg kan å få dem til å forstå at ALLE muslimer er terrorister. Det er en tilnærmet umulig oppgave. 10 poeng

c: Nei, jeg synes ikke noe om å trekke så groteske paralleller, enten det er den ene eller andre veien. Sånt hører ikke hjemme i et kommentarfelt, eller noe annet sted. 0 poeng

Big
troll
Licensed from: Dazdraperma / yayimages.com

 

3. Ser du på det som din oppgave å fortelle andre hvordan deres kropper skal se ut?

a: Nei, jeg er ikke så opptatt av hvordan andre mennesker ser ut, og jeg har ikke noe med det heller. 0 poeng

b: Ja, denne oppgaven kom til meg med brevdue i en pergamentrull full av hieroglyfer som jeg tolket dithen at det er min gudeplikt å fortelle alle jeg mener at ikke ser ut i måneskinn nettopp dèt; at de ikke ser ut i måneskinn. Silikon skal straffes, sixpack skal slåes hardt ned på, valker skal bli forbudt og alle skal påtvinges å se NORMALE ut. Synes jeg. 10 poeng 

c: Jeg synes det er greit at folk med noen ekstra kilo legger ut bilder, men slanke folk og store pupper og smale midjer vil jeg ha meg frabedt. Da setter jeg foten ned og skriker OPPMERKSOMHETSHORE! 10 poeng

d: Jeg synes det er greit at veltrente folk og folk med FINE, veldreide kropper legger ut bilder, for det inspirerer meg og jeg synes det er vakkert. Men sånne tjukkasbilder brenner i øya på meg, så om et valkete menneske legger ut noe av seg sjæl på strandferie blir jeg kvalm, og spyr gallen min utover tastaturet. 10 poeng

 

4. Føler du selv at du generaliserer mye? 

a: Nei, jeg er opptatt av å se hvert individuelle menneske. 0 poeng

b: Nei, det er det bare alle andre som gjør. 10 poeng

 

5. Hvor mye kritikk synes du kjendiser bør tåle? 

a: De fleste kjendiser er morbide vesener som burde vært utryddet grunnet all dumskapen de bringer til verden. Jeg forteller dem det ved alle muligheter jeg har, så fort de stikker sine vanskapte hoder ut i media. 10 poeng

b: Kjendiser velger selv å være offentlige personer, så da må de tåle at alle sier sin mening om dem. At min mening er at et menneske er fullstendig blåst, det er min rett å mene, og min rett å fortelle i kommentarfelt. 10 poeng

c: Kjendiser er vanlige mennesker de også, som har en jobb hvor de sannsynligvis når ut til mange mennesker. Selvsagt vil folk alltid være kritiske, men kjendiser fortjener ikke mer reint hat rettet mot seg enn andre mennesker. Èn ting er konstruktiv kritikk, at noen ikke synes du gjør jobben din godt eller at et produkt, en TV-serie, et blogginnlegg, en film eller en podcast ikke faller i smak hos alle, men en annen ting er personangrep og hets. 0 poeng

 

Så, hvordan synes du dette gikk? Skal vi kikke sammen? 

HVIS DU FIKK: 

0 poeng: Gratulerer, du greier sannsynligvis å oppføre deg ganske bra på internett! Ingen trolltakter her! 

10-20 poeng: Du har litt å jobbe med, og kan kanskje tenke deg om et par ganger før du velger å poste en kommentar. Men ikke gi opp! 

30-50 poeng: Pass opp for Otto Jespersen, for han er sannsynligvis på jakt etter deg akkurat nå! Du er et ekte troll type nett, sola gjør deg til stein og du er herved unnskyldt din anonyme drittkommentar du kommer til å legge igjen her fordi du ikke veit bedre, du er bare sånn. Hurra og lykke til med livet! 

 

Vær ålreite da. Også på nett. 

Vi blogges. 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her



 

#BONDEROMANTIKK

For et par dager siden leste jeg en tekst som jeg synes var så fin at jeg synes hele verden burde lese den. Så, i et skritt mot verdensherredømme og med forfatter Marte Aamodts tillatelse, poster jeg denne teksten her på bloggen. Bonderomantikken er ikke død!!! Og jeg heier på Marte og kjærleiken <3 <3 Okokokok. Hør nå. Eller les nå. Les.

#Bonderomantikk

Våren er ei fin tid. Også i Jondalen, plassen Gud glømte. Dalen det er snakk om ligger ti minutter fra Kongsberg. Veien gjennom dalen er kronglete og svingete, og har i disse tider begynt å bli utslitt på grunn av all gjennomkjøringa. For det er det folk gjør; kjører igjennom. Gjennom alle svingene og over alle slettene. Det er nemlig ingen store severdigheter i Jondalen, bare bygdeliv og atter bygdeliv. Og kanskje er det akkurat det vi liker, vi som bor her. Det er stille og fredelig, og på tross av gjennomfart av hytteturister og de som har skaffa seg dagskort til heisen opp på Gaustatoppen, så får vi stort sett lov til å være i fred.


(Forfatter Marte, ei kjempefin jente jeg traff for første gang på Countryfestivalen i fjor, og som sjenerøst slapp en brisen og plagsom meg inn i campingvogna si da vi trengte hyggelig selskap å vorse med)

Vi holder oss samla, vi Jondølingene. Gjennom hele dalen er det generasjonsboliger i fleng, og mangfoldige gårder med både to og tre hus der flere generasjoner har samla seg på ett og samme gårdstun. Midt på sletta, på en av disse gårdene, bor jeg. Og som mange andre Jondølinger helt sikkert har sagt før meg; både jeg, faren min og bestemora mi er født og oppvokst på samme gården. Kanskje er det litt sært å leve som vi Jondølingene gjør, og på toppen av det hele være så glade i det at vi aldri kunne tenke oss noe annet. Men det å leve i disse bonderomantiske omstendighetene har jammen meg sin sjarm, og det skal jeg fortelle mer om.

Se for deg at du leser en tekst. Forfatteren har beskrevet et bilde for deg. Det er ikke lange setningen, men på grunn av hva du har inne i deg sjøl, i ditt eget hode, skaper du et bilde som er så virkelighetsnært at du nesten ikke trur det sjøl. I teksten «Burning love» av Lars Mytting står det: «Året etter at han vakte interessen min for ved, kom en ny vår, slik våren alltid gjør. Den samme traktoren kom durende ned veien, i den samme måneden som forrige år». Med ett dukker det opp både bjørkeallé og en gammal grusvei som leder opp til et velkjent gårdstun med røde hus. Grusveien har gras i midten, og små løvetann vokser spredt i tuer. Det er jorder på hver side, og lamungene som nettopp har sluppet ut fra fjøset er overlykkelige over å endelig ha fått større plass å boltre seg på. På grusveien kommer det kjørende en hvit og rød, gammal David Brown. Oppå den sitter en arbeidsfør kar i signalgul kjeledress med en knusende ro over seg. Han har sixpencelue på huet, tobakkspipe i den venstre munnviken og teller sauer mens han sitter på skinnfellen i traktorsetet. Det er bestefaren min.

Så lenge jeg kan huske har bestefar vært lidenskapelig opptatt av ved. Og da spesielt stablinga av den. Jeg husker godt å ha tilbrakt utallige timer med bestefar i vedskjulet. Han ville så gjerne lære meg kunsten å stable ved. Her måtte jeg prøve ut forskjellige vinkler å legge vedkubben i for at det skulle bli minst mulig gleppe mellom hver kubbe. Når trillebåra var tom, bar det ut igjen til vedkløyveren. Gjennom hele året var bestefar å se i vedskjulet, ofte med meg på slep. Og akkurat som hovedpersonen Ottar i «Hel ved» av Lars Mytting, fylte bestefaren min opp vedskjulet med ved så kona skulle holde varmen selv om han ikke kunne fyre for henne lenger. Man kan trygt si at dette var en underdrivelse av hva bestefar gjorde. Han fylte likeså greit opp tre vedskjul han, i løpet av sine siste leveår. Ti år etter brenner fortsatt barnebarna hans ved fra det samme vedskjulet.


 

Bestemor og bestefar feira gullbryllupet sitt på Fyresdal hotell på slutten av 1990-tallet. Jeg husker lite eller ingenting av den store begivenheten, men jeg har sett bilder av ei lita, lyshåra jente som bestemora har løfta opp og svingt rundt på dansegulvet. Det fineste bildet fra den kvelden trur jeg likevel må være bildet av gullbryllupsvalsen til bestemor og bestefar. Et bilde av et par som hadde dansa sammen i en mannsalder. To mennesker som hadde levd sammen i tykt og tynt, og som aldri hadde gitt opp uansett hva som sto i veien for dem. Kanskje har disse to menneskene som jeg er så glad i, levd ut idealet for hva en bonderomanse kan være? Innerst inne må det være lov å drømme om å en gang leve et slikt liv.

Når jeg tenker tilbake på disse to så har jeg aldri møtt et par som var så rake motsetninger av hverandre, men som utfylte hverandre så perfekt som bestemor og bestefar gjorde. Bestemor hissa seg opp, og bestefar bare lo. Bestefar tok livet med ro og var tålmodigheta sjøl. Det fantes ikke stress, og det umulige tok bare litt lengre tid enn alt annet. Bestemor derimot, var ei dame som alltid var i farta. Ene dagen solgte hu fastelavnsris for saniteten, og neste dag kokte hu saft og syltetøy til den store gullmedalje. Det at bestefar telte sauene sine flere ganger om dagen syntes bestemor var veldig festlig, for hun kunne ikke skjønne hvorfor han gjorde det.

Akkurat som det står i boka «Hel Ved»: «Og en dag var ambulansen der, uten å ha det travelt», husker jeg at jeg satt på trampolina og så da de henta bestefaren min. Lite visste ei lita jente om at det var siste dagen hun hadde sett bestefaren sin sitte på trappa til stabburet. Det tok ikke lange tida før bestemor overtok jobben med å telle de samme sauene, dag ut og dag inn.

Idyllisk eller hva? Nå er det i midlertid nye tider. Vi har fått strømgjerde, høytrykksspyler, Massey Fergusson og varmepumpe. Allikevel går livet sin gang på det lille småbruket midt på sletta. Faren min er helt lik bestefar, og er i gang med å fylle opp igjen vedskjulene vi enda ikke har tømt. Mamma er pappas rake motsetning. Han er rolig som skjæra på tunet, mens hu stadig har noe å styre med. De begynner å bli av en eldre generasjon de også, og jeg tenker at snart, snart er det min tur. Ettersom det ser ut til at historien gjentar seg selv her på bruket, betyr dette at jeg snart må finne den jeg skal tilbringe resten av livet mitt sammen med; min rake motsetning.

Så var det denne såkalte moderne kjærligheten. Tinder, en applikasjon som hjelper single ungdom å finne kjærligheten, preger livet til ungdom verden over. På landet ser vi på dette som en konkurrent til den årlige bygdefesten, samt kappleiken. Instagram og hashtagging har likevel nådd Jondalen, og ungdommen i bygda, inkludert meg selv, er selvsagt i full gang med å benytte seg av dette. Nå når det snart er min tur til å overta gården kan jeg ikke noe for at jeg havner i tenkeboksen. Med den historien jeg har i vente, kan jeg ikke fortsette å leve livet mitt som #UngFri&Single. Hvordan skal jeg finne min utkårede? Skal jeg finne en mann på tinder, gi han odelsjenta og halve gårdsriket, for deretter å håpe at han vil fylle opp vedskjulet mitt, kjøre traktor og telle sauer? Nei. For hva slags historie er vel det å fortelle barnebarna, at vi møttes på tinder? Med klokketro på den ekte, selvforskyldte bonderomantikken har jeg personlig styrt unna tinder. Jeg vil ikke la noe som helst stå i veien for min bonderomantiske kjærlighetshistorie den gang den, forhåpentlig vis, begynner. Fram til da lever jeg lykkelig med å hashtagge #MittLivSomBonde mens jeg ser på fjøsstellet.

Man kan gjerne mene at bonderomantikken er litt gammeldags. Jeg er heller ikke helt uenig. Som tidligere nevnt, så er vi noen særinger, vi Jondølingene. Og er det noe vi liker, så er det når ting forholder seg akkurat som de pleier å være. Bonderomantikk er ikke tinder og sjekkereplikker fra Google. Det er mer enn bilder på en skjerm og å sveipe til enten høyre eller venstre. Bonderomantikk er å danse i Bunad på Elvetun. Det er å telle sauer for en du er glad i som ikke lenger kan gjøre det selv. Og sist men ikke minst er det å leve i harmoni med familie og venner i ei bygd du aldri kunne tenke deg å flytte fra.

Sjøl om jeg holder meg til bygdefest og kappleik, og bonderomantikken kanskje er litt gammeldags, kan jeg likevel være så moderne at jeg hashtagger bildene mine med #Bonderomantikk for å tilpasse begrepet litt mer til nåtiden. Men det er så langt jeg strekker meg.
#BonderomantikkenLengeLeve!

Martes insta finner du her, hun er veldig moro og flink med hashtags og sånn der!

<3<3<3<3<3<3<3 

Ps: vennligst spre denne teksten for alle haugane så vi kan finne en staut kar som er klar for å settle med ei nydelig odelsjente. 

Vi blogges!

Lik Juliafrika på Faacebook her

Instagram her

 

JEG AVBRØT DEN MEST SEXY SCENEN JEG HAR VÆRT MED I

Håålaaa bandidoramaramaramas!

Herregud jeg er så dum.

I går skulle jeg og Skjegg en tur på hytta mi. Det er en en drøy time å kjøre fra Svene, så vi hadde pakka med oss alt vi trang, og var klare for å bare slæppe helt åff et par dager. Ikke noe internett, ikke innlagt strøm eller vann, ingen bekymringer. Bare påskeferie, solskinn, kosing og smasking hele jævla tida.  Digg!

Så, etter å ha kjørt langt om lenge og lenge om langt oppover i Hvittingfoss sine dypeste skoger, kom vi endelig fram til hytta. Hytta mi ligger for seg sjøl ute på ei lita øy, så vi vandra litt småredde ut på isen, som for øvrig har begynt å sprekke opp litt langs land. Så det var litt sketchy. Men vi overlevde da! Da ble vi veldig glade, og feira med et glass cola ute på hyttetrammen i ettermiddagssola. Det var kjempedeilig vær, akkurat passe til å chille on the terrasse, ikke sant.





 

Vi settla litt inne i hytta, satte ting og matvarer på plass, også var det tid for å borre vannhull i isen. Skjegg er en sterk mannemann, og han så forbanna kjekk ut der han sto med det digre borret mellom beina sine. Jeg sto betatt og kikka på borringa. Skjegg borra og borra, han borra som faen. Med svære, massive fjellstøvler, en ullgenser duftende av mild bållukt, et bestemt uttrykk i ansiktet, et fast grep om isborret og et skjegg som flagret i vinden, og jeg på land, våryr som aldri før. Det var da det slo meg. Jeg klynka for meg sjæl litt før jeg sukket tungt og avbrøt tidenes mest sexy scene som utspilte seg rett foran meg. «Veit du hva jeg har glemt, Skjegg...?» Skjegg slutta å borre og kikket opp på meg. Det bestemte uttrykket skiftet over til mild oppgitthet. «Jeg har glemt P-pillene mine, jeg.»


Her står han og aner fred og ingen fare, bare minutter før bomben slippes.

Skjegg kikka på meg. Jeg kikka i bakken. «Ja?det kom jo ikke akkurat som noe overraskelse», sukket Skjegg. «Jeg veit jo hva for slags surrehue jeg har blitt sammen med. Vi får reise da». Og dermed vandret vi tilbake over den utrygge isen, opp til parkeringa, og Skjegg kjørte hele veien tilbake til Svene uten å uttrykke annet enn oppgitt aksept for tingenes tilstand. Av og til kom han med ideer som kunne virke forebyggende for surringa mi, for eksempel å ha en svær tavle ved utgangsdøra hjemme for det står «HEI JULIA! HAR DU HUSKET FØLGENDE?» eller å skaffe meg en veske hvor jeg til enhver tid har alt jeg noen gang skulle trenge, og det dermed blir kun èn ting jeg må huske på. Og det er kanskje en god idè. Det hadde i hvert fall spart oss for over to timer ekstra kjøring i går kveld, og vi hadde fått med oss solnedgangen fra hytteterrassen fremover over dashbordet på Skjeggs Volvo. Men, valget var tross alt enkelt da ingen av oss helt ser for oss å ta med en liten bebbis opp her de nærmeste åra.

Jeg har sagt unnskyld til Skjegg mange ganger, og jeg tror han har tilgitt meg nå. Nå skal vi bare akkurat kjøre til nærmeste post hvor det er mulig å få inn internett (fy faen bloggere asså, greier ikke koble av på hyttetur engang waddap) så jeg for posta dette innlegget, også skal vi fordype oss i gamle Donaldblader, påskekrim, sjokkis, solskinn, kosing og smasking igjen. JIPPIII


 

Veit ikke om jeg får blogga noe mer her oppe fra, jeg kan ikke tvinge Skjegg til å kjøre meg til internett hver dag når vi er på skauen synes jeg. Men det hender det dukker opp litt Edge-nett på mobilen her, så kanskje jeg får posta noe småtteri en gang om dagen. Jeg har for eksempel et veldig fint bilde av huskvae jeg har lyst til å vise fram. Jeg sa til Skjegg at kvae kan spises, men nå er jeg litt usikker. Kanskje jeg blanda med sevje. Veit ikke.

Vi blogges!

Lik Juliafrika på Facebook her

JEG REFERERER FOR MYE TIL HOTEL CÆSAR PÅ BLOGGEN.

Hælloi bloggogogogogoggen! 

Apropos Goggen...

Jeg og Skjegg satt i sofaen i går og var helt i Nirvana med pizza, sjokkis og Løvenes konge. Jeg skulle akkurat til å gråte en skvett fordi *SPOILER ALERT* Simba ble konge, men så plutselig får jeg denne meldinga fra ei venninne: 

 

Ok. Det er mange spørsmål som dukker opp her, hvorav det mest fremtredende kanskje egentlig er hva for slags grunn venninna mi har til å sitte og gjøre googlesøk lydende "Jens August Hotel Cæsar sixpence" på en lørdagskveld, men det er en helt annen historie. Men det at JEG dukker opp når man søker på noe så spesifikt, det var nesten for godt til å være sant, så jeg måtte jo sjekke detta sjæl da. Og jaggu meg: 



 

Her, under nevnte googlesøk, ser vi altså at fire av de sju første bildene som kommer opp er fra bloggen min. Og jada, på et av dem sitter jeg riktignok i den berømte Cæsar-trappa, så det er jo forsåvidt greit på en måte, men det som er greia er at det stopper jo ikke der. På dette googlesøket er JEG mer fremtredende enn Jens August. Jeg scrolla meg videre nedover dette nøye utvalget av bilder fra internett med stor fascinasjon og en enorm ærefrykt over det å være en del av denne fantastiske gjengen. Jeg forsto riktignok ikke hvorfor, og jeg skjønte ingenting før jeg gjorde et vanlig googlesøk også. For da, som link nr. 4 som kom opp, er bloggen min igjen: 



Og her er jo faktisk hvert eneste søkeord representert. 

Så, konklusjonen er: jeg refererer altfor mye til Hotel Cæsar her på bloggen. Unnskyld. 

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

THROWBACK: MITT ALLER FØRSTE INNLEGG

Hei bloggiis! 

Jeg husker den gangen da jeg postet mitt aller, aller første innlegg her på bloggen. Eller, egentlig husker jeg det ikke så veldig godt, men jeg husker at jeg var veldig spent og at jeg synes det var kjempeskummelt. Etter å ha produsert mitt første innlegg, et mesterverk av en avhandling jeg valgte å kalle noe så elegant som "Krumkakesvada", var det en formidabel, henrivende, euforisk og andre synonymer til fantastisk følelse å trykke publiser. Jepp. Jeg tenkte vi kunne ta et lite throwback, siden det tross alt er dagen etter torsdag, og kikke litt på hvordan mine forventninger var da, kontra hvordan det har gått.

Slik begynte jeg jomfruinnlegget mitt for cirka to og et halvt år siden: 

"Shiet. Oh jeez. Makan. Føkk.  Julia har lagd seg blogg. Hvorfor?

Gud veit. Kanskje jeg har tapt et veddemål med sjela, eller kanskje jeg har blitt så psyk av å leve i solitude på grunn av friår at jeg trenger en arena til eventuelt rør. Kanskje har jeg blitt så oppmerksomhetssyk at jeg føler jeg må overinformere de rundt meg om hva som foregår i livet mitt, helt til det er så indoktrinert i skallen deres at de ikke er i stand til å tenke på noe annet og derfor danner en sekt, skapt for å tilbe meg. Det vil bli servert krumkaker og brus på bønnemøtene, og du, som kanskje kunne tenke deg å gå ned et par kilo, men samtidig har så lyst på krumkake at du får hemifaciale spasmer og rykninger i lemmene, du kan bare tenke:  What Would Julia Do? Jeg hadde naturligvis spist krumkake, uavhengig av om jeg var på slankern eller ikke. Jeg er på slankern hele tia. Spiser kake anyways. Så kos deg med krumkaka du. Du fortjener det, du har hatt en slitsom dag. Det er greit." 

Brutalt ærlig fra start angående min forkjærlighet for krumkaker her altså. Som man kan se, så var jeg i utgangspunktet veldig usikker på hvorfor jeg i det hele tatt valgte å opprette en blogg. Men da jeg ikke gikk på skolen lenger så jeg det vel som en nødvendighet å kanalisere alle tankene jeg ellers hadde illustrert i tegninger i margen på skrivebøkene over på et annet fora. Jeg er jo veldig glad for det nå da, at den på det tidspunktet enda mer rotete hjernen min greide å ta den store livsviktige beslutningen det var å skape Juliafrika. Klapp til deg, 18 år gamle Julia. 

Jeg fortsetter innlegget med dette bildet: 



Sjukt stolt av kvaliteten her. 

Deretter står det skrevet:

"Men selv om langtidsmålet med denne bloggen er å få min egen sekt, er det en nødvendighet å holde beina planta på jorda og stikke fingern i nærmeste mosedott.  For kjære gud og hvermann:  Jeg er bare et bittelite menneske. Ikke forvent all verden av meg, jeg har ikke mandlene mine lenger en gang. Kanskje du har det, og skadefro kaster råtne tomater og avkappede Dothrakihestehaler min vei i tankene dine. Stopp. Slutt opp. Jeg fjerna dem tross alt for deg. For at jeg skal kunne hoste på deg uten fare for at massive tropper halsbetennelsebakterier angriper immunforsvaret ditt. Du vil vel ikke ha halsbetennelse, vil du vel?  Se der du. Men nok om det, dette er ikke en mandelkronikk."

Og for å illustrere at jeg ikke hadde mandler lenger så posta jeg selvsagt et bilde hvor jeg hadde hele kjeften full av mandler: 



 

Jeg synes jeg gjorde god profil der hvor jeg fremstilte meg selv som en martyr fordi jeg hadde operert bort mandlene. Ellers er vi vel alle enige om at det ikke kan forventes så voldsomt til standard her i gården. Jeg fortsetter: 

"Hvor interessant dette er for folk på en skala fra «Bergensbanen - minutt for minutt» til «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», vil jeg tippe vi ligger på omtrent en Skavlan, litt avhengig av hva som appellerer til folk. Livet mitt er nemlig ikke nevneverdig ekstravagant utover det at jeg har TV på rommet. Men jeg kan jo prøve dette likevel, for hvem vil vel sitte på gamlehjemmet 90 år gammel og fortelle forventningsfulle barnebarn at «Det var sjukt populært å blogge da jeg var ung. Om jeg hadde blogg, sier du? Nei, livet mitt var for uinteressant til å skrive om og familietreet deres er en vits».  Det vil ikke jeg, hvertfall. Så det får freista, si."

Det skal sier at jeg ELSKER "der ingen skulle tru at nokon kunne bu", og mente vel at Skavlan lå sånn omtrent midt imellom disse to. Gud veit hva jeg mente der egentlig, jeg var vel kanskje litt vel optimistisk da jeg sammenligna meg sjæl med Skavlan i hvert fall. Ah, men lite visste jeg, at to og et halvt år senere hadde jeg historier i bøtter og spann å fortelle barnebarna som vil gjøre de stolte, som for eksempel den gangen bestemoren deres skrev om at hun tissa i en trakt og 16 000 mennesker leste om det, eller da flere aviser skrev om den gangen hun ble litt for avhengig av et spill på telefonen. Bra jobba, Julia. Skikkelig bra. 

Jeg avslutter med dette bildet, samt en alvorlig oppfordring: 



"Zoom inn litt her.Rett under kjeften, på din høyre side, ser vi hva som skjer når man peller for mye på ei kvise som ikke er klar for å bli pelt på. Don't do it. Dette er en advarsel."

 

"Peller" er altså "piller" på sandsvær-dialekt. Hvis du lurte. Så jepp! Slik gikk det altså til, at lille Julia startet blogg. Follow your dreams sier jeg bare ass. 

Vi blogges!

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

DET ER SÅ JÆVLIG MYE DRITT I VERDEN - IKKE KONSTRUER MER

Jeg har akkurat vært innom bloggen til Pappahjerte, som jeg pleier når jeg ser på feeden min at han har lagt ut noe nytt. Hadde alle vært litt mer som pappahjerte, så hadde verdens vært et litt bedre sted. For noen dager siden postet han et innlegg omhandlende hans admirasjon ovenfor de barnehageansatte, og han skriver litt om at han tror at han aldri hadde orka den jobben selv, og beundrer de som gjør det. 

For det ER krevende å være barnehageansatt. Det er det ingen tvil om. Det er krevende å skulle passe på en haug med småunger hele arbeidsdagen hver dag. 

Så ble det postet et innlegg på ØP i går. Et innlegg som må være det verste namedropping-clickbaitosende forvridde sinnainnlegget jeg noen gang har lest. De velger å ta utgangspunkt i hans innlegg, som helt åpenbart ikke er ment som NOE annet enn en takk og en vennlig påminnelse på den fantastiske jobben de barnehageansatte gjør, og vrir det om til noe stygt og idiotisk og kleint som ikke har noe rot i virkeligheten på hele jævla Tellus.


Ja anonym, det er den sinna feite kua som ingen vil ta på låret som snakker nå. Så hold kjeft. 
 

Finnes det ikke rom for skriftlig kreativitet i form av virkemidler som overdrivelse, ironi, selvironi og tull lenger, fordi alle er så jævla opptatt av å TA hverandre hele tida? Herregud så mye kritikk og dritt og møkk det er rundt omkring nå, det føles som om framsnakk bare er en fjern drøm og vi sitter igjen med en råtten, stinkende hatsvulst på sinnet som skal trykke ned alt og alle til enhver tid.

At folk målretta vrir så til DE GRADER på noe at de til slutt ender opp med det stikk motsatte av den opprinnelige essensen i et innlegg, eller et utsagn, en artikkel, en video, en statement eller hva det nå enn skulle handle om, det er for meg et forbanna mysterium at folk gidder. Finnes det ikke andre ting å ta seg til? Finnes det ikke viktigere ting å bry seg om? Har det virkelig skjedd så lite i Larvik de siste dagene at de bare måtte FINNE på noe? For Gud forby å skrive en gladsak med hva fem på gata synes om at det går mot vår. Eller i det minste vinkle en artikkel om dette blogginnlegget i en retningen det faktisk hadde vært naturlig å vinkle det.

Fy faen, det er så jævlig NOK dritt i verden. Det er så forbanna mye faenskap og kødd man kan deppe over, bli forbanna for, bli lei seg for. Vi trenger ikke skape mer enn det som allerede eksisterer. Vi TRENGER ikke mer negativitet, vi har nettroll opererende i hundreoghælvete med produsering av den slags, vi har krig, sykdom, død, faenskap, kriminalitet, latskap, kødd og dritt i hauger og lass og vi kan bare velge og vrake i elendighet. Så HVORFOR skal vi lage MER av det? Hvorfor, fremfor å se på Pappahjertes innlegg som det det var, noe søtt og fint og koselig skrevet av en takknemlig pappa som ønsker det beste for barna sine, skal det vris om til noe RØR som SAMTLIGE av Peters lesere (og de ALLER fleste som ellers kun leste dette innlegget, antaer jeg) VEIT at Peter OVERHODET ikke mente?


 

Dette er et gjennomgående problem, og jeg er så drittlei. For det er så jævla mye bra i verden også, og det er DET som det så gjerne skulle vært litt mer fokus på. Alle de forbanna fine folka som finnes i verden, alle de solskinnshistoriene som skapes hver eneste dag, sola, månen, vannet, grasset, musikk, det finnes blekkspruter som er fucking TRETTEN meter lange og det er SJUKT KULT!! LITT mer fokus på kule blekkspruter, og litt mindre fokus på å spy ut magesyra si over internett i form av feiltolkninger som er helt fullstendig på jordet?

Det hadde vært så mye koseligere om man bare kunne konsa LITT mer på det som faktisk betyr noe. Det som faktisk er bra, det som drar mennesker opp fremfor ned. Det burde vi jobbe litt med alle sammen, ikke bare artikkelforfatter i ØP. For det finnes jævlig mye bra med denne verdenen. Kule gigablekkspruter blant annet. Ikke glem dem. 

Vi blogges.

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

DAGEN I DAG: INGEN FØKKINGS TING



 Alltid vært en morrafævvel jeg. 

 

I dag har jeg stått opp, spist frokost, fått vondt i huet og lagt meg igjen. Siden jeg ikke er helt i form om dagen har jeg ikke hatt ork til å anskaffe så mye mer bildemateriale, så derfor lager jeg disse kunstneriske tolkningene av meg selv i bilder som allerede er tatt. Jeg skjønner dog at den greia der begynner å bli ganske oppbrukt etter en tre-fire innlegg på rappen med thumbnails lignende den juliafrikanske ugla over, men watcænnjudu.

Hvem er egentlig den ugla, tenker du sikkert. Hvor ligger den gjemte symbolikken i dette maltrakterte individet skapt av undertegnedes fingre i en billig (gratis) replika av photoshop, og hva skal til for at den lille ugla snur hodet sitt 360 grader og flyr seg avgårde til et varmere sted med større aksept for ekstrem genmodifisering?  Veit ikke. 

ÅHHHHHHHHHHH fasan, i dag har jeg INGENTING ass. Jeg ANER ikke hva jeg skal putte ned på det pixlererte papiret her. Jeg har ei skrivebok med sikkert 80-90 ideer til blogginnlegg jeg kan skrive, men jeg ligger i senga og orker ikke gå helt inn til hjemmekontoret for å hente den. For reiser jeg meg nå så kommer hodet mitt sikkert til å eksplodere og gjøre hele Svene til Norges Hiroshima og jeg vil bli ansvarlig for Flesbergs radioaktivitet i årevis fremover, og da blir det vanskelig å imponere svigerfamilien med mindre jeg gror ut enda et hode eller et par horn eller gjeller eller noe sånt som følge av radioaktiviteten. Hvis jeg hadde hatt gjeller så kunne jeg i hvert fall kanskje lært litt mer om blekkspruter på nært hold, for jeg har nylig funnet ut at min kompetanse rundt blekkspruter ikke strekker seg så mye lenger enn NEBBET som blekkspruter faktisk har. De har nebb ja. Du leste riktig, blekkspruter har nebb, og det er det visst ikke bare marinebiologer som veit, men det er faktisk allmennkunnskap nok til at du sikkert kan få spørsmål om det på neste familiequiz du finner i Allers eller Hjemmet. Jeg har besittet den kunnskapen i rundt en uke nå, og verden ser ganske annerledes ut. 


Det begynner å bli sykelig jeg klarer ikke stoppe hjelp 

 

Den du ringer er ute av drift. Vennligst prøv igjen senere. 

 

Vi blogges. 

Lik Juliafrika på facebook her

Instagram her
 

 

 

 

 

 

DET PERFEKTE SKJEGGET

For et par dager siden var jeg og Skjegg en tur på KIWI. Vi skulle handle inn til søndagspizza, og jeg var veldig hæppi og fornøyd med det. Pizza er jo tross alt det beste i verden. Vi handla som bare rakkern, og kom oss ut av butikken igjen med et par poser med digg søndag-fønndag-greier. Men akkurat idèt jeg setter meg i Skjeggs bil igjen, får jeg øye på mannen som sitter i bilen parkert ved siden av oss. Guds gave. Dette var en mann med skjegg så velstelt at det er større sjans for at Donald Trump donerer alle pengene sine til tiltak mot klimaforandringer enn å finne et skjegghår på avveie. En mann jeg synes var så kjekk, at øynene mine brant seg nesten litt ved å kikke. Men jeg kikka. Jeg kikka som faen. Jeg kikka og kikka og kikka helt til min egen kjære Skjegg hadde kjørt forbi gudegaven min, ut av parkeringa og inn på hovedveien igjen. Det slo meg omtrent akkurat idèt Skjegg kommenterte det: Jeg hadde ikke kikka. Jeg hadde glant


Føler jeg begynner å bli ganske god på detta photoshop-greiene ass. 

Skjegg var ikke så blid. Skjegg hadde lagt merke til min åpenbare admirasjon, og satte nok ikke like pris på denne verdens mest velstelte hipsterskjegg som det jeg gjorde. Han påsto at jeg hadde klikka helt i vinkel hvis han hadde gjort det samme, men da minna jeg han på den gangen han kommenterte at ei av damene i Side2 hadde, og jeg siterer; "Jææææævlig fint hår!!", hvorpå jeg sa meg ENIG, og ikke halshugde han på noe slags vis. Fordi jeg for det første ikke kan ignorere fakta, og for det andre vil jeg forbeholde meg retten til å synes at et annet menneske er fint å kikke på. Så det så.

Men han ble ikke så veldig sur altså. Han lot meg spise søndagspizza i sofaen hans og sånn. Så jeg tror det gikk fint. 

Men hvor går egentlig den grensa for "vindusshopping" a? Hvor lenge er det lov å stirre før man har kryssa den grensa om man er i et forhold? tre sekunder? fem? Det burde jo finnes noen nedskrevne regler om sånt, for oss rookies i kjærestegamet. En slags bibel. Det finnes sikkert. Kanskje det er KK som regnes som bibel? 

Vi blogges. 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

HVILKE KROPPER ER DET LOV Å LEGGE UT PÅ INSTA?

Ok. La oss si at du har vært på stranda en tur. Du har kosa deg masse, fått litt farge, spist en is, lest i favorittboka di, kjent sanden mellom tærne, snust litt på ei krabbe som endte med å klype deg i nesa, laget sandslott, whatever floats your boat, ikke sant. Som med mange andre gode minner, har du nå lyst til å forevige denne koselige dagen og dele det med følgerne dine på Instagram. Det burde jo bare være ålreit og koselig, tenker du. MEN, før du trykker publiser husker du selvsagt på å sjekke kroppskartet; Hvordan må du egentlig se ut for å få lov til å poste et bilde der du koser deg på stranda i bikini på Instagram? 


Jeg har tegneskills. Sånn er det når man ikke finner de illustrasjonsfotoene man trenger og er livredd for å bryte copyrightlover. 

Er du dame, så funderer du fælt over dette kartet over her. Hva er greit hva er greit hva er greit. "Ok. Hvis jeg ser ut som nummer èn oppfordrer jeg folk til å få anorexia. Det er klart, selvfølgelig. Hvis jeg ser ut som nummer to oppfordrer jeg til å gjennomføre plastiske operasjoner, fordi jeg tok silikon i puppene mine for 7 år siden. Hvis jeg ser ut som nr 3 er jeg for rett, hvis jeg ser ut som nummer 4 er jeg for klumpete, og hvis jeg ser ut som nummer 5 og seks oppmuntrer jeg folk til å bli sykelig overvektige. Mye ansvar på skulderne mine for et strandbilde på instagram altså."

Er du mann så kikker du kanskje litt på dette kartet her:



...Og kanskje blir du akkurat like forvirra som damene.

For det er jo faen ikke mulig å gjøre noe riktig her i verden da. Det er feil å se at det ene er noe mer riktig enn det andre, for noen legger sport i å slenge dritt uansett åssen du ser ut. Så, jeg sitter fortsatt her og gleder meg til den dagen kropp er kropp, og andre mennesker ikke legger seg borti åssen andre ser ut hele forbanna tida. Det finnes andre ting å bekymre seg over, det finnes andre ting å bry seg om. Kroppen er bare det mennesket bor i. Hvis du vil operere inn silikon i den så be my guest. Du trenger ikke oppfordre andre til å gjøre det samme, men hva du gjør med din kropp for værra din business altså, jeg orker ikke dømme deg på bakgrunn av det. Det er den forbanna sjela di jeg gjerne skulle hatt blitt kjent med og bryr meg om, ikke kroppsdelene dine. Om du prioriterer trening foran sjokkis eller sjokkis foran trening, om du har en sykdom som gjør at kroppen din ser ut som den gjør, det er ikke så farlig for meg. Jeg vil selvsagt at du skal værra frisk og rask, men jeg har ikke noe med å prøve å føle deg jævlig fordi du er som du er. Det er så jævlig mulig å spre motivasjon i form av glede og gode ord også, IKKE SANT VERDEN <'3

Det er lov å jobbe for å forbedre seg og holde seg sunn og frisk, det er veldig bra. Men det er ikke alltid trolla på instagram som veit hva som er best, lurest eller sunnest for akkurat deg. Nok om det. 

Vi blogges.



 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

HJØRDIS HAR FÅTT RABIES!!

I dag tidlig våknet jeg småtrøtt men uthvilt, og følte meg klar for en ny dag. Men akkurat idét jeg skulle flytte beina mine ned på det kalde gulvet kom plutselig selveste Knut Borge strevende frem fra under senga mi! Ikke visste jeg at han hadde en slags timeshare-deal med hybelkaninene mine under der omhandlende soveplass en sjelden gang i blant, men det viste seg altså.

Jeg viste Borge høflig til utgangsdøra, og kikket ut på finværet. En mild bris strøk over ansiktet mitt, og jeg nøt det et halvt sekund før jeg kjente en søtlig lukt. Det var da jeg så dem; det satt nemlig hele KORK å røyka hasj i hagen. Noen av dem hadde med seg instrumentene sine, noen hadde med seg en campingstol, et par stykker hadde til og med ordna seg en sliten saccosekk de delte på. Jeg kikka litt mer på dem før jeg lukket døra igjen, gikk inn i stua og satte meg ved siden av mamma i sofaen. "Knut Borge sov under senga mi natt, og hele KORK sitter og røyker hasj i hagen" sa jeg. Mamma løftet ikke et halvt øyebryn en gang, hun bare smilte litt og sa "du kunne jo prøvd litt hardere i år da, Julia!", også kikka hun ned i iPaden sin igjen. Jeg skjønte ikke helt hva hun mente, men jeg trakk på skuldrene og dro frem pcen for å logge på Facebook. Der så jeg at alle venninnene mine har blitt gravide. Det var litt av et sjokk selvfølgelig, men det var jo tredje året på rad på akkurat samme dato, så det var ikke så sjokk allikevel egentlig.

Plutselig så jeg katta mi Hjørdis på terrassen. Hun hadde fått røde øyne og så veldig skabbete ut, og gikk og bar på ei svær ugle i kjeften. Den skulle hun nå fortære på terrassen, og jeg gjorde store øyne av skrekk og morbid fascinasjon. "Hjørdis har fått rabies og har fanga en ugle, se!!" Ropte jeg til mamma. Men mamma bare rista overbærende på huet og scrolla videre på pædden sin.


Ganske makabre greier ass. 

 

Etter dette ringte plutselig Skjegg og sa at han ville slå opp med meg fordi jeg bruker badekaret hans for mye. Jeg kan ikke akkurat motargumentere på det, men jeg ble jo litt lei meg da. Ellers har jeg funnet tre tonn med gull bak huset i dag, vært i Holmestrand en tur og spilt minigolf med Dan Børge Akerø (er det ikke det han heter?), kjøpt meg et helikopter og lært meg å spille panfløyte. Sistnevnte var lett, og jeg skal begynne å turnere fremover. Gleder meg. 

 

Så, gratulerer til alle som har blitt gravide i dag, alle som skal flytte, alle som har blitt single/giftet seg osv, og hæppi 1. april. 

Unnskyld meg.

lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

MINE FANTASTISKE, STORSLAGNE OPPLEVELSER MED VENNER

Jeg liker å reise på ferie. Sånn som den gangen jeg var i New York! Det var sjukt moro.



 

Jeg synes også det er veldig ålreit å dra på piknik med de fine folka som jobber som illustrasjonsfotomodeller.

 

Her er jeg og kompisen min på trening. Vi tar en liten pust i bakken og en slurk med proteinboost.

 

Også kjenner jeg to damer som bare er helt GÆÆÆRNE på tur. Her ser vi en mann med sokker i sandalene. Alle tre girlsa bare whaat!

 

Her er jeg når jeg klatra på det skjeve tårnet i Pisa en gang! Løye.

 

Her er jeg og ma crew på bar et sted. Jeg begynner å bli ganske påseila. Prøvde å lese påskekrimmen på melkekartongen, men det ble bare rør. LOL!

 

Her er jeg og resten av jentene i modellbyrået mitt på strandtur.

 

$hake dat a$$ 

 

Her er selveste indre kjerne av gjengen min og jeg når vi feira bursdagen min. 
 



 

Her chiller jeg i flott natur oppe i fjellene. 



 

 

...Og sånn ser en kombinasjon av et lite spennende liv, skrivesperre, ingen venner og et gratis alternativ til photoshop ut. 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

MAN ER VISST PÅ SITT PENESTE I 20-ÅRA

Hola duder og dudetter!

Fy faen, i dag snør det i Svene. men jeg sitter inne på det nyinnredede hjemmekontoret mitt og har det varmt og lunt, og jeg har dessuten ingen planer om å bevege meg utendørs med mindre det gjelder rett ut og rett inn i en ferdig oppvarmet bil #mood

Sånn her ser den ene hylla på kontoret mitt ut forresten: 



En stk tom sparebøsse, en stk tom ramme som rommer 10 x 15 cm med bilde, og et bilde av meg og den nydelige kjerringa mi som jeg har lyst til å gifte meg med på en vennskapelig måte. Jeg må, som bloggere ofte må, beklage for den gusomme morbide forferdelig cringy bildekvaliteten, men som den amøba jeg er har jeg lagt igjen kameraet mitt i Hvittingfoss. En bloggers kamera burde jo selvfølgelig til enhver tid være i kontakt med bloggerens kropp på en eller annen måte, men jeg er vel bare ikke helt inni de rutinene der enda da. Men jeg tenkte at jeg kunne ha sånn "se her alle sammen nå skal jeg vise dere rundt på hjemmekontoret mitt"-innlegg, for det gjør visst bloggere hele tiden. Tror jeg. 

Ellers har jeg akkurat hatt en liten photoshoot med meg sjæl: 







Man er visst på sitt peneste i 20-åra har jeg hørt. 

 

Det er etter sånne innlegg som dette at det bare føles helt riktig å gå ut og fortelle alle om hvor vanskelig og hardt det er å være blogger ass. <3

Vi blogges!

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

Å FLYTTE TIL SKJEGG OG SÅNN

Hei! 



Dette er Jorunn. Ei gæærn lita dame som sannsynligvis ble tatt av rev i fjor. Det synes jeg var forbanna trist og ergelig, for det var den fineste og godeste katta jeg noen gang har vært borti. Men katta til venninna mi tok seg en charterferie i Vestfold på fem år, før den plutselig dukka opp igjen, så jeg har fortsatt trua på at Jorunn lever the free life, kanskje på ei strand, eller for henne, verdens største dass, nede mot norges sørlige kyststripe. 

Det å skulle komme i gang med noe så banalt som den blogginga jeg holder på med egentlig er etter det som skjedde med Maren, er litt som å sitte på en dresin aleine på skinner som peker i en hælvetes oppoverbakke synes jeg. Ikke fordi jeg egentlig ikke har lyst, men fordi jeg på en måte ikke veit helt hvordan jeg skal begynne. Skal jeg gå over til "som før" igjen, eller skal jeg få til en smooth overgang, eller skal jeg fortsette å være dyster sørgeblogg resten av livet? Jeg har i hvert fall ikke ork til det siste, og Maren likte best innlegga mine som handla om alt og ingenting-svada, så jeg trur jeg velger å komme meg tilbake dit.  

Så. In other news, så holder jeg på å flytte inn, sånn hæsjtægg official, hos Skjegg. Ettersom jeg kommer fra Hvittingfoss, et nirvana for bønder, rånere og kuer i alle slags farger og fasonger, så var det ikke akkurat planen å havne ENDA lenger inn i de innerste, gjemte, ubebodde gemakker hvor gjedda i Numedalgslågen er det eneste tegnet til liv i mils omkrets. Nei, jeg skulle bli et urbant og verdensvant lite jentebarn som tvang i seg kaffe latte på hipstercafeer og lære meg å gå rundt blant alle menneskene i byen uten å føle en trang til å hilse og slå av en prat med hvert eneste et av dem, sånn som vi er vant til å gjøre i Hvittingfoss. Der kjenner alle hverandre, alle veit mer om hverandre enn det man veit om seg sjæl, og det er helt greit. 


Hvittingfoss. Man hører sladderen godt i ekkoet fra åsene. Digg.

Men, nå skal jeg altså bo i Svene. Det er veldig pent her og sånn da, og de få folka jeg har møtt er jo forbanna hyggis. Men, jeg er bygdis sjæl, og jeg veit godt hva slags stempel de putter i panna mi iløpet av det halve sekundet de bruker for å identifisere meg som en alien. innflytter. Jeg kommer utenfra, jeg trenger meg inn i Svene som en liten edderkopp som trenger seg inn under gulvlista på badet ditt og dermed gjør sin eksistens til et faktum for deg, så du må, i desperat vitenhet, gå rundt og være klar over at en skummel og ekkel ting har tatt bolig i dine vegger. Så hvordan jeg skal bli kvitt dette stempelet aner jeg ikke, men det er kanskje ikke så lurt å starte med et blogginnlegg hvor jeg skriver at hele Svene tenker sånn da. Så det var jo litt dumt av meg egentlig. Jeg tror jo egentlig ikke det. Håper jeg. 

Neida, jeg gleder meg veldig til å bo her, og jeg gleder meg til å lage middag til Skjegg når han kommer hjem fra jobb og tvinge han til å ommøblere masse. Jeg gleder meg også veldig til å utforske skauen her og rappe alt av bær-, sopp- og molteterreng (man kan visst velge om man vil skrive multe eller molte nå til dags). Jeg gleder meg til å be masse folk jeg ikke kjenner inn til grilling på Skjeggs terrasse, og til å plante masse rare blomster rundt stubben i hagen her. Planen er jo å ende opp på universitet i Oslo til slutt da, og få meg en hybel der, så jeg er ikke sånn hæsjtægg officially boligetablert for resten av livet, men jeg har litt fag igjen, også har jeg jo denna jobben som jeg må pusle litt med da, så jeg veit ikke helt om det er snakk om et år eller to år eller åssen det blir. Men det går bra. Hæsjtægg FlinkTilÅPlanleggeLivet. Men akkurat nå skal i hvert fall jeg og Skjegg nyte bygdelivet.



Jeg kommer til å blogge masse om Maren, og hvor mye jeg savner a. Det kommer aldri til å bli det samme, men det behøver ikke bli et dårlig liv. 

Vi blogges.

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

23.03.2017









30.01.17:

"Noen ganger er Livet jævlig ålreit. Det kan være rosa såpebobler, sjokoladefontener, kjekke bartendere, påskesol i januar, morsomme kattevideoer og perfekte tetris-streaks. 

Men noen ganger er Livet en jævla kødd også. Noen ganger gir livet deg hardere utfordringer enn du tror du kan takle. Om Livet gjør det for å lære deg noe, eller fordi han bare er et humørsjukt psykopatisk naut av et hønsehue veit ikke jeg, men jeg forbeholder meg retten til å bli forbanna på han for hans kyniske væremåte noen ganger. 

Jeg har stadig skrevet på bloggen i det siste at jeg har vært en tur i Oslo sammen med søstera mi, Maren. Selv om det like godt kunne vært av den enkle grunn at vi fortsatt nerder Pokèmon Go som to svette pixelavhengige drittunger begge to og liker å dra på jakt sammen, er det dessverre en ganske mye kjipere grunn til at jeg har vært der nå i det siste. 

Mandag 28. November i fjor fikk Maren en telefon fra Rikshospitalet med svar på en biopsi hun hadde tatt i tunga si, fordi hun var så mye plaget med små sår og hadde veldig vondt. Hun hadde tatt biopsi på tannlegehøyskolen for rundt to år siden også, uten noen form for skumle utslag på den. Men denne gangen for to måneder siden nå, gikk telefonsamtalen litt annerledes. 

Legen: - Hallo ja, det er Dr (...) som ringer. Stemmer det at jeg snakker med Maren Friberg, og at du tok en biopsi i tunga den (..)?

Maren: - Ja, det stemmer.

Legen: - Hvor er du nå?

Maren: - Jeg er hos bestemor og bestefar, men er på vei ut døra og på vei til Oslo.

Legen: -Vi har fått svar på prøvene dine, Maren...og de er dessverre ikke så bra.

Maren: - Har jeg fått kreft?

Legen: - Ja, du har dessverre fått kreft.

Maren: - ...

Legen: - Hvis du vil komme opp på sykehuset nå med en gang, så kan du det. Vi har allerede en plan for deg utover uka med diverse prøver og undersøkelser vi må gjøre.

Maren: -...kommer jeg til å dø?

Legen: - Nei, dette er ikke noe du dør av. I alle fall ikke på kort sikt."

 

I morgen er det begravelse. 

 

 

<3


 

Maren 31. Desember 2016, på gruppa hvor hun oppdaterte venner og familie:

"Jadda folkens! Nå Skal vi kaste oss inn i det nye året. 💩 Cellegift, stråling, sår og tørr i kjeften skal jeg bli, venefloner skal atter en gang stikkes i årene og nedturene skal komme. 💩🤖 Men sola går alltid ned og den står alltid opp igjen, tiden går og arrene skal blekne. 😎 Kanskje det blir percing i navlen til sommeren, kanskje kjærligheten vil blomstre, kanskje sommeren som kommer oss alle i møte blir den nydeligste sommeren i kvinnens minne! 🦄🦄🦄 
Nyttårsforsettene skal brytes, flesket skal trimmes, freden skal senke seg og verden går under. Det er enda godt vi bare er mennesker. Lurer på hva slags vesner som skal få leve på det som blir igjen etter oss 🦄🐉🐲🐊🐛🍀 Riktig godt nyttår mine kjære venner og bekjente!"


Pappa, meg og Maren en vinter vi skulle være en ukes tid på hytta.


Jeg ville bare takke for alle gode ord, klemmer, kommentarer og tanker vi har fått i det siste. Herregud, det har vært folk her hos oss siden vi kom hjem fra Oslo på mandag, og det er så forbanna godt. Det hadde jo vært helt jævlig å bli sittende aleine. Vi blir jo slitne, men det hadde vi blitt uansett. Og det at vi blir slitne gjør kanskje at vi får sova litt bedre. Vi ser at det er veldig veldig mange som brydde seg om Maren, og som bryr seg om oss. Alle kommentarene her på bloggen også har vært vanvittig gode å lese. Tusen takk for det. Det føles jo litt rart å skulle blogge nå om dagen, mellom planlegginga av begravelsen. Men jeg orker ikke å grave meg ned heller på en måte, så jeg må nesten bare finne ut av åssen jeg skal forholde meg til detta. Skriving har alltid vært så terapi, og jeg tenker mye på at noe av det siste Maren spurte meg om i sykesenga var om jeg kunne lese opp noen av blogginnlegga mine for henne. Men æsj, faen altså, kanskje alt bare blir helvete når denna begravelsesbobla sprekker, hva veit jeg, men en må liksom prøve å holde huet over vannet også da. Jeg veit jo at Maren hadde ønska det. 

Nå sitter jeg nå oppi detta med denna bloggen min da, og tenker at jeg helst skulle ha skrivi noe rør om valker eller tørt hår mens Maren ble bedre akkurat nå, men sånn ble det ikke, så da blir det sånn her. 

SONY DSC

 

 

Du må banne mer, jenta mi

Maren hadde en gruppe på Facebook under sykdomsperioden hennes hvor hun oppdaterte venner og familie. 2. Februar skrev hun dette, om dagen før hun skulle få sin første cellegift. Da var hun på sykehuset for å få intravenøs væske, som forberedelse til cellegifta. 

 

"Skulle inn å få væske...

Satte meg ned i stolen og var glad,
Visste jo ikke om den lille knekken jeg skulle få da.

Damen satte seg ned å stakk,
det korte strået var det jeg som trakk -.-

Jeg gråt mine tapre tårer,
nå kommer det saltvann i mine årer

Jeg puster rolig nå, tenker på livet
tenker på hva detta vil gjøre med givet.

Håret mitt blir så fort fett,
enda en grunn til å gråte en liten skvett.

En drøy time har jaggu gått,
av mamma har jeg sjokolade fått!

En pose til skal gjennom systemet mitt
så får jeg bare tenke på hvor sterk jeg har blitt.

At motgang i livet er viktig for å bli sterk..
kunne jeg ikke bare hatt øreværk??

Saltvannet gjør at jeg må på do
godt jeg kan avlede med pokemon "go"

Når livet går trått og alt er bare dritt,
- du må banne mer jenta mi!, livet et ditt!"

 

Den siste setningen er noe pappa alltid sa til oss. Så faen heller. 

Jeg savner deg, Maren. 



 

Å leve videre og sånn

"Jeg tenker på alle de små tinga akkurat nå egentlig.

Jeg savner hverdagen jeg alltid glemmer å sette pris på.

Jeg savner å kunne ringe Maren når jeg griner. Men jeg griner jo fordi Maren ligger på sykehuset og kjemper mot kreften hun har.

Jeg tenker på den gangen jeg og onkelen min sang Dire Straits av full hals på puben. Onkel døde brått for litt over et år siden.

Jeg tenker på den gangen pappa stappa robåten vår full av dyner og og puter, plasserte meg og søstera mi midt oppi der et sted og tok oss med på fisketur under måneskinnet hele natta. Pappa døde brått i mai i fjor. Noen bagatelliserer det fordi han var alkoholiker, men det var brått for meg. 

Også har jeg fått denne jobben da, som jeg er så glad for å ha fått, men som jeg så gjerne skulle ha gjort så mye bedre enn jeg greier å få til akkurat nå. Det er det forbanna rasshølet av et liv som står like i veien som det rasshølet av en sykdom Maren sloss mot nå.

Faen altså, jeg er lei meg og redd og jeg sliter litt med å holde huet over vannet akkurat nå, og da føles det så jævla teit å blogge om anekdoter fra dagene her eller katter på insta eller whatever annet halvmorsomt klin jeg får lira ut av meg, for det er ikke noe som er morsomt med kreft. 

Jeg skal ikke værra en sånn sutreblogger som synes synd på seg sjæl hele tida og skriver at jeg har det dritt i annahvert innlegg, det gidder jeg ikke. Imorra skal jeg skrive om noe gøy igjen. Noe sånt som Maren liker så godt at jeg skriver"

Dette var et innlegg jeg begynte å skrive på morgenen dagen før Maren døde. Jeg droppa å skrive det ferdig og poste det fordi jeg synes det ble for dystert og dritt, jeg ville liksom holde motet oppe og fortsette med den type innlegg som jeg visste at Maren satte pris på, men det ble vanskeligere og vanskeligere å skulle skrive jo dårligere Maren ble. Nå føles det som om halve meg er borte, og jeg, og mamma, må finne ut av hvordan vi skal få til å leve videre uten den delen av oss. For livet går jo videre, så får man bare innfinne seg med at man får rusle litt ved siden av det en stund. 



 

 

 

MAREN

Den kjære, fine, gode, fantastiske, flotte, morsomme, rare, omsorgsfulle, entusiastiske fargerike søstera mi. 

Maren Friberg. født 19.04. 1992, død 13.03.2017. 








 

DISSE KATTENE BØR DU FØLGE PÅ INSTAGRAM

Heiiiiiii bloggolini! Åssen går det med dere? Er dere èn av dem som sitter og planlegger den fremtidige tilværelsen som gammel dame med 17 katter, en hamster og ingen venner eller familie? Da er vi flere. Joda, jeg har kjæreste nå, men han blir sikkert lei av meg snart. Men jeg har heldigvis helgardert meg til denne dagen eventuelt kommer, og prøver stadig og forberede meg så godt jeg kan. 


Jeg føler allerede at jeg har et veldig spesielt bånd med katten min Hjørdis.

Jeg henger en del på Instagram, og jada, jeg følger jo en del av vennene mine der og Stian Blipp og sånn. Men jeg må innrømme at en litt for stor del av instafeeden min består av katter. Men det er sånn jeg liker det! 

Siden jeg regner med at det er mange andre som også setter pris på en instafeed full av fluffyness, så har jeg laget en liste over noen av katteinstaene jeg elsker aller mest. Håper dere får like mye glede av dem som meg <333333333

Princess MonsterTruck 

 

 

HERREGUD DEN KATTA DER <3333333333 Princess Monstertruck har jeg fulgt en stund, og jeg husker ikke helt hva som skjedde med henne, men hun har i hvert fall opplevd litt av hvert. Hun er så fin på sin monstertruckaktige måte, og jeg elsker henne massemassemasse. 

 

Smoothiethecat 

 

 

 

 

Et innlegg delt av @smoothiethecat

 

Verdens mest fotogene katt tror jeg. Herregud. Hadde jeg hatt sånn pels hadde jeg aldri gjort noe annet enn å børste meg sjæl. 

 

Family_Cubby

Her får du servert en haug med videoer og bilder av små tattetutter med sjelende øyne og fluffy pels og det er tross alt det beste med hele livet. <3 

 

Albertbabycat 

 

SE. 

 

 

 

Et innlegg delt av Lil BUB (@iamlilbub)

SEEEEEEEEEEEEEEE!! LIL BUB!!!!!! Bub er en, som de skriver i bioen; One of a kind magical space cat. Etter å ha laget denne lista gleder jeg meg så til kattedametilværelsen at jeg nesten detter av stolen jeg sitter på akkurat nå. 

Ok. Beste blogginnlegget ever. Upåklagelig journalistikk. Mhm. Greit. Vi blogges. 

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

HVEM ER JEG?

Hei blåååggissssss! 

Tusen millioner milliarder takk for alle hyggelige tilbakemeldinger på gårsdagens blogginnlegg! Jeg følte meg overøst av kjærleik fra ytterst i hårstråene på hodet mitt til helt ned i den største tottelitten, og det er jo seff alltid digg. Jeg henger as we speak på Rikshospitalet, fordi Maren har blitt flyttet hit.Jeg har funnet meg en krok i et hjørne (eller et hjørne i en krok, uansett hvordan du vrir og vender på den setninga der så blir èn av substantivene fullstendig overflødige, så jeg angrer på at jeg formulerte meg sånn allerede men jeg orker ikke gjøre noe med det), og sitter her og skriver litt da. Sånn ser jeg forresten ut (eventuelt sånn ser jeg forresten ikke ut i måneskinn): 



Jeg kaller denne selfien for "gårsdagens makeup, litt av en innendørsbusk og flekk på buksa". Der ser du, bloggere kan også ha "casual friday". 

 

Jeg tenkte at jeg skulle lage et sånt "10 kjappe", eller 10 spørsmål da, som jeg har sett at andre bloggere gjør innimellom. Jeg vil jo som kjent ikke være noe dårligere enn de andre bloggerne her i verden, så jeg må jo bare følge normen, ikke sant. Dessuten er det jo greit at jeg får presentert meg selv litt også, nå som jeg er i ny jobb! Så: 

 

Hvem er du? 

Jeg heter Julia, fyller 21 i april og kommer fra Hvittingfoss (den rundkjøringa du kjører gjennom om du skal fra Oslo til Skien veit du). Jeg er glad i å holde høner i armkroken, fiske i robåt og spille monopol uten regler. Jeg har fremmedordboka som festa fane i nettleseren min i et forsøk på utvide ordforrådet mitt, men jeg ender ofte opp med å høres ut som en pretensiøs abderitt uansett så jeg gidder ikke prøve så hardt lenger. Jeg gjør så godt jeg kan med livet og sånn, jeg har en kjæreste som heter Skjegg, en mamma som er fin, en bestemor som er kjempekul og en søster som heter Maren. Maren har alltid vært den beste av oss på alle mulige vis, hun er nydelig og flink og smart og bra i hvert eneste aspekt ved livet, sett bort fra at hun fikk påvist kreft nå i November. Marens kreft preger hverdagen min nå, da hun er innlagt på sykehus og jeg og mamma stort sett henger der med henne. Derfor unnskylder jeg meg herved for at jeg ikke får levert mitt absolutte A-game sånn bloggmessig akkurat her fra Rikshospitalet, men jeg gjør så godt jeg kan og skriver når muligheten byr seg. 

Det var forresten Maren som lærte meg alfabetet, så det er i all hovedsak henne jeg kan takke for at jeg har den jobben jeg har i dag. 

 

Hvem ville du vært med i firestjernes middag? 

Jeg ville aller helst hatt med meg Bjørn Eidsvåg, Radioresepsjonen (jada jeg veit at Radioresepsjonen består av tre individuelle mennesker men jeg skriver sånn fordi jeg har lyst til å ha med alle tre og det tross alt er mitt blogginnlegg dette her, jeg lager reglene as we go og hva er du for slags firestjernerspoliti egentlig??) og P3-Line. Jeg kunne også tenkt meg å ha med Ari Behn, Jens Stoltenberg, Knut Borge, Markus Neby, Kong Harald og hele Wig Wam. Og kanskje Erna Solberg også hvis hun lovte å gå sammen med meg hjem og spille Pokèmon Go. 



 

 

Hvor høy er du? Jeg raver svimlende 163 cm over bakken, og jeg trives her. Lufta er helt passe tjukk for meg her nede. Har vært det siden jeg var 13 år gammel tror jeg. Det hadde sikkert vært mer interessant å spørre hvor brei jeg er, kanskje. 

 

Foretrekker du å ringe, eller å sende SMS? 

Før likte jeg godt å prate i tlf med venninner og sånn, men nå blir jeg så jævlig svett i øret av det. Dessuten synes jeg teksting er veldig ålreit da jeg på generell basis glemmer halvparten av alt som blir sagt i en samtale, og dermed er det godt å ha alt skriftlig. Det er for min egen sikkerhet, rett og slett. 

 

Hvor tror du at du befinner deg om 10 år? 

Om 10 år er jeg snart 31 år gammel, og har forhåpentligvis fått meg et par bebbiser, et småbruk og en haug med alpakkaer. Jeg drømmer om å ha min egen mange tusen mål store farm for forlatte alpakkaer. Der kan ensomme alpakkaer finne hverandre og leve lykkelig i alle sine dager. 

 

Hva bruker du helst penger på? 

Det jeg aller aller helst vil bruke penger på akkurat nå er =Oslo. 

 

Fortell en ting leserne dine ikke veit om deg? 

  • Da jeg var ti år gammel hadde jeg autografene til hele DDE hengende på et stort ark over senga mi. Det var stas. 
  • Jeg har hørt på Radioresepsjonens podcaster nesten hver kveld i snart tre år, og bruker de litt som beroligende om nervene er litt tynnslitt
  • Jeg klarer ikke å stupe kråke
  • Jeg kom til level 153 i Skyrim da jeg holdt på med det ( #snikskryt #IkkeSnikSkrytEnGang #BareSkryt

 

Hva har du alltid i veska? 

Jeg er sikkert cirka den eneste bloggeren i verden, men jeg eier altså ikke èn eneste egen veske. Jeg bruker lommer, sokkene og BHen min. Der har jeg kortholderen min, mobilen, ørepropper som stort sett bare funker på det ene øret, litt rusk og litt nøkler og litt surr. Vurderer sterkt å begynne med veske nå da. 

 

Ok da blei det åtte spørsmål da, men jeg begynner å nærme meg 1000 ord nå og da begynner jeg å bli redd for å bli plagsom. SÅÅÅÅ jeg avslutter her. 

Tusen takk igjen for alle koselige tilbakemeldinger på gårsdagens innlegg! Det er godt å ha bloggen nå asså. Å kunne fokusere på noe annet. 

Vi blogges! 

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

 

JEG HAR BLITT SIDE2-BLOGGER!

Vi har tissa i trakt sammen. Vi har kledd oss nakne mot sexpress. Vi har møtt verdens kjekkeste gynekolog. Vi har prøvd å ligne på Kylie Jenner. Vi har farga håret rosa, vi har reist litt rundt omkring og vi har ledd av dårlige vitser. Vi har tatt for oss litt av hvert faktisk, og det skal vi fortsette med. 

NÅÅÅÅ kan jeg endelig avsløre en nyhet her på bloggen jeg har gleda meg masse til å fortelle!! Så, hvis ikke det nye designet mitt eller overskriften på innlegget allerede har gitt deg et godt nok hint: Jeg har skrevet kontrakt med Side2!! 



 

Dette betyr i praksis at jeg får lov til å jobbe med det jeg liker aller aller best; å skrive rør. DET er GØYYYY!! Jeg har vært i et par møter med Side2 nå i det siste og har nesten holdt på å eksplodere sånn som enkelte sier at lemen gjør når de blir skikkelig sinna, men jeg har såvidt greid å holde kjeft. 

Vi, dere som har fulgt meg en stund og jeg, vi har vært gjennom good times og bad times sammen. Det er jeg veldig takknemlig for. Jeg skulle veldig ønske at jeg fikk jobben på et tidspunkt hvor Maren ikke var syk, for hun er en av dem jeg har gleda meg mest til å feire detta med, noe som naturlig nok blir litt vanskelig når hun er sengeliggende på sjukehuset. Ettersom jeg er mye der sammen med henne så blir selvsagt Maren første pri frem til hun er bedre, men jeg lover å gjøre så godt jeg kan for å levere like "bra" (det kommer helt an på hvordan man ser det, jeg "leverer" tross alt mest svada, tullball, gugge og fjas) som jeg har gjort tidligere, og fortsette i den tralten jeg er i her på bloggolinien min. Detta blir MORO! 

"Hvem er detta sexylubne surrehuet av et lite jentebarn egentlig? Hvem tror hu at hu er?" tenker kanskje du nå. Det går bra, for hvis du dør av lyst der du sitter i joggebuksa di i sofaen med munnen sånn sløvt halvveis åpen og scroller hjernedødt avgårde på aifåwnen din til å finne ut av det, så kan du jo følge bloggens facebookside hvis du vil. Ikkeno likepress herfra, selvfølgelig, jeg bare nevner det jeg altså. Har instagram også. Forresten. 

Tusen takk for følget så langt, velkommen i bøtter og lass hvis du er ny, og gratulerer/kondolerer for at du somla deg inn her til meg. Det berømte Side2-designet pryder nå Juliafrika, den nye headeren min er på plass, og jeg blir å finne under kategorien "underholdning" på Side2 fremover.  3xhurra, vi blogges!! 

Vi kjører ei litta bildedryssoliniting igjen da. For å feire, ikke sant. <3



















































 


 

HÅRDOTT, PALMER OG ET HALVT ÅR MED SKJEGG

Hei bloggis!

Hurra for torsdag. Jeg er såvidt en tur hjemme hos Skjegg nå, før jeg reiser tilbake til Oslo igjen imorra. Skjegg og jeg har vært chæshchter i et halvt år i dag, så vi skal sikkert feire det med å se på Bones på Netflix og sovne på sofaen sammen etterpå, på samme måte som vi feira valentines day. Det er alt jeg ønsker i et forhold egentlig, så det gleder jeg meg veldig til.  



Til tross for at vi har blitt enige om at vi ikke er såkalt "sånne folk", som feirer halvtårsdag med lange avhandlinger og hjerteemojis og suss og kliss og sånn, så er jo detta tross alt pers rek for min del, i forhold til hvor lenge noen noen gang har holdt ut med meg, og det gjelder forsåvidt både kjærester, venner og familie. Neida. Eller jo. Men jeg synes i hvert fall at vi kan feire med et sånt kyssebilde som er koselig å se på men som alle egentlig veit at har blitt til ved kommandoer som "Ok, ta et bilde av at vi kysser nå så det i hvert fall ser ut som om vi er lykkelige på sosiale medier" og "JOO, kom igjen og bli med på det da PLIIIS" også videre. Men det går bra da. Jeg elsker jo Skjegg. <3

Sånn ser jeg forresten ut akkurat nå: 



Som dere ser har jeg pynta meg litt til Skjegg kommer hjem fra jobb. Jeg husker nesten ikke hvordan det føles å ikke ha håret i sånn bustete dott lenger. Sånn er livet. 

 

Kompis er også her og slapper av sammen med meg akkurat nå: 



Han tæner i gulvsola. 

Og jada, jeg er smertefullt klar over at IKEA-palma ser litt halvdau ut. Men helt ærlig aner jeg ikke hva jeg skal gjøre med det. Skal jeg vanne den? Liker den best å være tørr? Skal jeg sette den i sola? I skyggen? Skal jeg snakke ømt til den? Skal jeg grave meg ned og adoptere den bort til noen andre som kan gi den det den fortjener? Skal jeg kjøpe meg en kaktus istedet? 

 

Livet.  SNÆKKÆS 

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

SLUFSEN MIN ER IKKE DIN

SLUFSEN MIN ER IKKE DIN 


Jada, her er jeg klar for demonstrasjonstog med høygaffel og greier liksom da.
 

I dagens samfunn handler ganske mye om vagina. 

Skal den vokses, skal den klippes, skal den taes med barbermaskina?

Skal den opereres til den er som pornostjerners?

Eller skal den gjemmes bort, låses inn og vernes? 

 

Det er mange ting som spiller inn på hvordan slufsa ser ut.

Den kan ligne på et trekkspill, eller en gammal sutteklut.

Hvis dine preferanser rundt om slufsa mi er fin

ikke matcher, vel, hurra! For slufsen min er ikke din. 

 

Vi blir faktisk ganske lei oss. Vi blir tristere enn Tussi!

Når folk med makt og penger bare: "grab'em by the pussy."

Bare rist til du blir sliten på ditt tunge pengeskrin,

Bare husk, din dumming: slufsen min er ikke din. 

 

I dag, på kvinnedagen, skal vi gå i folketog

Mot diskriminering av de som bruker gynekolog. 

Store kvinner før oss har tatt opp kampen sin,

Nå er det oss det står på! Slufsen min er ikke din. 

 

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her


Nå tar vi med all dritten i verden og hever den til hælvete. 
 

Gratulerer med kvinnedagen <3 

EXPECTATIONS VS REALITY

Spadag.

Expectation:

Spa Mud Mask. Woman in Spa Salon
Licensed from: Subbotina Anna / yayimages.com


Reality:



Knipsing av feriebilder i Egypt.

Expectation:

Sunset over pyramids
Licensed from: Givaga / yayimages.com


Reality: 



Skrytebilde av rumpa 

Expectation:

Sexy body, white background, copyspace
Licensed from: Nobilior / yayimages.com


Reality:



Morgenjogging 

Expectation: 

Running woman. Female Runner Jogging in a Park
Licensed from: Subbotina Anna / yayimages.com


Reality:



Solarium 

Expectation:

Beautiful young woman tanning in solarium
Licensed from: dotshock / yayimages.com


Reality: 


(Har forresten slutta med solarium nå og det bør du også hei)
 

Vi blogges. 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

EN VELLYKKA PHOTOSHOOT

Hei bloggogogogogogogoogogogogoggogogogogogogoogogogggen! Alltid så vanskelig å skulle variere introen til innlegga, synes jeg. Setter megapris på at akkurat DU stakk innom din forbanna vakre blomst av et menneske. 

La meg først starte med å vise dere de flotteste bildene fra ei litta photoshoot jeg tvang Skjegg til å gjøre med meg på lørdag i den trappa ved Hotel Cæsar: 


Skulle bare sjekke at valkene lå som de skulle før vi starta. Du kan se på det tilfredse gliset mitt at det var de. 

 



Skinnjakke som er litt for stram rundt (de ikkeeksisterende) bicepsa: min søsters skap - Bukse som er litt trøblete å få stappa nerri skoa: Cubus - Sølete vintersko med casual knytte skolisser grunnet latskap: Kjøpt på salg et eller annet sted for noe som føles som ca trettisju år siden. Attitude Inspirert av: 14 år gamle jenter som er drittlei og superflau over foreldrene sine anno 1999.

 



Elsker ikke dere også når folk tar et bilde av seg sjæl når de smiler og legger ut på insta med caption ala "fake a smile" og hashtagger masse ting som skriker at selv om man smiler på et bilde på insta så betyr ikke det at man ikke kan være fullstendig råtten og forderva innvendig? Føler dette bildet er litt sånn. "Hei jeg heter Julia og ikke la deg lure av de musefletteaktige hestehalene mine for jeg er død på innsiden altså". Så dette er rett og slett et kunstverk, en tolkning av en moderne trend vi ser blant ungdom i dag. #ModernArt 



Her innså jeg at valkene kanskje ikke lå akkurat som de skulle allikevel...

 

Så da ga vi opp og gikk en tur isteden. 


Sånn ser jeg ut når jeg går tur, altså. 

Skjegg hadde forresten ansvar for kameraet under denne utflukten vår, og jeg ba han huske på å ta bilde hvis han så noe kult eller fint. Da jeg nå har sittet og kikket imellom det som ble tatt på lørdag har jeg blant annet funnet frem disse perlene av noen bilder som min meget begavede ekspertfotograf av en kjæreste greide å knipse: 


 

Blant annet dette bildet synes jeg han har gjort seg ordentlig flid med. Et kunstverk åpent for tolkning. På mange måter kan denne asfalten sikkert representere selve livet. 

 



Word. 

 

Så. Dagens konklusjoner er følgende: 

  • Jeg skal øve litt mer før jeg satser på modellkarriere
  • Et bilde av asfalt kan si mer enn tusen ord
  • Et bilde av tre ord kan også si mer enn tusen ord
  • Ikke bruk jakker som egentlig er litt for små
  • Selv om selveste Juni Anker-Hansen og hennes bror Jens August jobber rett ved ei trapp, så betyr ikke det nødvendigvis at den trappa blir rengjort oftere enn andre trapper. #HarFortsattLittTyggisIRæva

 

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

UKAS BLABLABLA

Hei bloggoliiiiini!

Det har blitt søndag, og når søndagen kommer må man bare sette seg ned i stresslessen, prøve å stresse less, og tenke over på hvilke måter man har vokst som individ den siste uka. Jeg, i likhet med hu derre fra Norwegia-reklamen, slutta å vokse (i hvert fall i høyda) da jeg var kanskje 14 år, men jeg har fått med meg litt og lært noe denne uka likevel.


På farta i Oslo om dagen da, kan du si. Sorry for litt labert med nytt bildemateriale om dagen, men det skal jeg skjerpe meg massivt på da Maren er bedre og hverdagen kommer tuslende tilbake altså B-)))))))))))))))))))

UKAS DUMMESTE: Gratulerer til han russiske fyren som vil forby den nye versjonen av Skjønnheten og udyret på grunn av såkalt «homoseksuell propaganda». Russiske myndigheter ass, dere er artige. Dere er noe for dere sjæl. Dere ass. For en gjeng dere er. Tullekopper! Ikke visste jeg at jeg bedriver heteroseksuell «propaganda» hver gang jeg kysser kjæresten min eller holder hender i offentlighet, men det skal jeg begynne å tenke over selvfølgelig. NÅR skal verden lære fy faen. Huff.

 

UKAS LESER:

This one?s for you, Hanne, som serverer meg daglige rapporter fra Sengekontoret samt videreformidler reisebrev fra sønnen din i Afrika. Jeg digger deg og de morsomme kommentarene dine fra månen til Afrika og tilbake, og jeg elsker rapportene dine SÅ ALDRI SLUTT MED DET PLIS ❤ ❤ 

 

UKAS ÅPENBARING:

Jeg er jo som noen av dere veit i Oslo om dagen, og på fredag kom Skjegg innover hit en tur for å henge litt med meg. Skjegg er en naturens mann, og til tross for et relativt mye mer urbant klima enn i hans lille hjembygd langs Numedalslågen er han en mester på å navigere seg rundt omkring ved hjelp av gud veit hva, himmelretninger, sola, månen, vinden også videre. Jeg derimot har ikke en gang helt oversikt over høyre og venstre, og har derfor ikke alltid helt kontroll på hvor jeg har vært, er eller skal. Jeg ville for eksempel motsatt vei av Skjegg ved nesten hvert eneste kryss, men av erfaring visste vi at det var lurest å la Skjegg bestemme, og igjen viste det seg å være det absolutt lureste. Hadde jeg fått bestemme hadde vi sannsynligvis ikke vært hjemme fra den lille turen vår enda. Så åpenbaringen er som følger: jeg eier ikke stedsans og er nødt til å ha en verge med meg til enhver tid dersom jeg skal orientere meg på nye steder. Så sånn er det da.


Her er et bilde av meg og katta mi som ikke har noen ting med saken å gjøre. 

 

UKAS GOOD TIMING/BESTE KJÆRESTEN EVER:

Jeg er veldig plaget med menssmerter de to første dagene i mensenuka. Jeg synes det hjelper veldig med Naproxen, men til tross for dette får jeg liksom aldri somla meg til å kjøpe det. Det er jo helt idiotisk selvfølgelig, å ikke få kjøpe seg ei pakke piller til 62 kr når man har en helt jævla måned på seg før man veit at det smeller, og som jeg har beskrevet tidligere, den forbanna rabiesinfiserte rotta setter seg til og gnager på eggstokkene mine, men jeg er så pinlig tiltaksløs at det har jeg altså ikke greid da. Men i går tvang Skjegg meg innom et apotek for å fikse det, selv om jeg egentlig ikke hadde så lyst til å bruke tid på det fordi jeg skulle opp til Maren på Radiumhospitalet. Jeg sa at jeg ikke trodde at jeg kom til å få disse smertene enda, at det gikk greit og at jeg heller kunne skaffe meg det over helga. Men Skjegg hadde friskt i minnet hvor jævlig jeg hadde det forrige måned, og hadde ingen planer om å la meg ligge i fosterstilling av smerte oppe på sykehuset, så derfor ignorerte han meg fullstendig og kjørte innom nærmeste apotek allikevel. OG TRUR DERE IKKE, at IDÈT jeg gikk ut av apoteket igjen med Naproxenen min i hånda, så begynte rotta sin månedlige eggstokkgnasking. Og det er ikke LITT kødd engang. Så jeg var ganske takknemlig for det da, kan du si.

Så, det var uka mi da! Ellers har den jo stort sett bestått av sjukehus og soving, noe som gir litt dårlig bloggmateriale, så da får dissa oppsummeringsinnlegga bli som dem blir alllså. Vi blogges!

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

10 TIPS MOT FYLLESYKE: FOREBYGGENDE OG FIKSENDE

Hei dere! Vært på fest i natt? Det så sånn ut på Snapchat. Eller er du så dårlig til å danse i edru tilstand også? 

Eller har du kanskje litt planer i kveld? Planer omhandlende tequilashots, burger og påfølgende roping på elg? Det går bra. Jeg har nemlig noen tips til deg, uansett om du trenger noen forebyggende tiltak, eller om skaden allerede er gjort og du ligger og tror at noen hamrer en jernbanenagle inn i kraniet ditt. Tipsene er basert på egen erfaring og ikke noe som helst pålitelige undersøkelser eller forskning av noe slag, men jeg påstår herved at de i hvert fall har funka for meg.


Dette er forøvrig også et tips mot fyllesjuke: Her ligger jeg med valkene på utsida treningstøyet (gud veit hvorfor jeg har på meg treningstøy egentlig) på gresset i hagen med en klut på panna og egenprodusert kjølig regn fra hageslangen. Dette synes jeg fungerte ganske godt en varm dagen derpå i sommer. Anbefales dog ikke på denne tiden av året.

FOREBYGGENDE: 

Avholdenhet:  Det er selvsagt sikkert ingen som har klikket seg inn på denne saken med intensjon om å holde seg edru i kveld, men jeg kan jo bare put it out there da, som en liten reminder om at det går an, at det er det beste for helsa, det er det beste økonomisk sett, og du slipper å eventuelt kaste ut en one night stand imorra tidlig. Når det er sagt, så går vi videre til de tipsene jeg tror dere faktisk kanskje gidder å lese. 

 

Mett på lett mat: Spis deg veldig god og mett på noe lett, feks kyllingsalat eller noe annet som ikke er ultrafett og absorberer alt du klarer å få i deg av faktisk væske iløpet av kvelden. Eller, gud veit åssen det der funker, men jeg innbiller meg at det er bra. 

 

Vann: Du føler du har lest disse tipsa før, sier du? Gratulerer for at du har klart å gjennomskue meg da, og at jeg faktisk ikke er en revolusjonær på punktet. Men jeg pleier i hvert fall å skrike ut på vorset at "NÅ HADDE DET VÆRT SUPERT OM ALLE KUNNE MINNE MEG PÅ Å DRIKKE ÈN ENHET VANN PER ENHET ALKOHOL, FOLKENS", noe som funker ca èn enhet og glemmes uten unntak etter det. Men man kan jo prøve da! Det gjelder å itte miste trua, som teskjekjerringa sier. 


Farris er også greit. Å posere med farrisen med et duckfacebilde, derimot, er ikke fullt så greit. Har jeg et frø på skjerfet????

 

Alarm klokka 00:00: Sett på en alarm på mobilen på et ikke altfor seint tidspunkt og minn deg sjæl på å kjenne etter om du EGENTLIG trenger enda en drink nå. Hvis du tror du gjør det så bestill i hvert fall et glass vann i baren først. Så kan det jo hende du sovner på gulvet før du er ferdig med det. 

 

Dusj: Å dusje før man legger seg etter å ha kommet hjem fra fest er SUPERDIGG. Det hjelper jo aller aller mest sannsynlig egentlig ikke så veldig på det som skjer inni kroppen din som gjør deg fyllesjuk, men da slipper du i hvert fall å lukte sprit og spy i tillegg til alt annet som er jævlig dagen derpå. 


 

 

FIKSENDE: 

Her har jeg litt forskjellige luringer, skjønner du! 

Ripssaft: Noen ganger er jeg så heldig å ha tilgang på bestemors hjemmelagde ripssaft på fyllesjuke søndager. Bestemor brygger en helt forbanna magisk saft av ripsbærene hun har i hagen, og av en eller annen grunn er den safta mirakelkur numero uno for meg dagen derpå! Så alle sammen: skaff dere en bestemor med ripsbusker i hagen og et talent for saftkokeri. Men dette er bare èn av mange grunner til at jeg er så glad i deg altså, bestemor <3 

Banan: Dette leste jeg om en plass og prøvde her for en stund siden, og det synes jeg at faktisk funka veldig bra. Å spise banan byr meg i utgangspunktet veldig imot på grunn av den ekle lyden den lager i munnen min samt at jeg blir helt gæærn av konsistensen, men den bananen jeg tvang i meg (i selskap med en ibux og en paracet) gjorde faktisk underverker for resten av dagen altså. 

Noen som kan synes synd på deg: Å ha noen som ca hver andre time kan si "åh, åssen går det med deg?" med en myk, medlidende stemme, det er ganske ålreit. Selv om du egentlig sakte men sikkert begynner å føle deg bedre utover dagen så svarer du jo selvfølgelig at "åh, nei, ikke no særlig egentlig... ://///////////", så får du kanskje lurt deg til ferdiglaget måltid og en fotmassasje. 

 

Saftis: MEGAtips! Jeg bruker den med pæresmak. Godt mot en sår tunge, det der. Jeg lar den siste setninga bare stå der og henge til egen tolkning. klemz.

 

Store, løse klær (eller ingen klær), åpne vinduer, alt du trenger i umiddelbar nærhet og Netflix: Oppskrift på dagen derpå slik vi kjenner den best.

 

KOS DERE I DAG/KVELD/MORRA DA<33 

Lik Juliafrika på Facebook her!

Instagram her

 

 

 

 

MANNEN SOM TISSA I STORBYEN

Heiii bloggolini! 

I går var jeg på vei hjem til leiligheten vi sover i i Oslo for tiden, etter noen timer på sykehuset med Maren. Jeg tok trikken fra Rikshospitalet, spilte litt Pokèmon Go mens jeg satt der og lot Oslos gater fare forbi meg utenfor vinduet, og gikk etterhvert av på stoppen min. Jeg tusla mot leiligheten, med øynene begravd langt der nede i mobilen min mens jeg irritert prøvde å få tak i en vrien Pikachu med pokèmonballene mine. Jeg nærmer meg parkeringa foran blokka jeg skal inn i, og jeg banner litt for meg selv idèt jeg mislykkes i å fange den vesle pokèmonen inni mobilen min. 

Plutselig, da jeg omsider kikker opp, skvetter jeg og hopper lydløst et stort skritt til siden. For der, midt på parkeringa med bilveien på den ene siden og et gangfelt på den andre, står det en mann og tisser på tre. Og denne mannen holdt jeg altså da på å nesten kræsje med. Jeg kom så nære at jeg kjente den stramme lukta, og jeg tenkte et halvt sekund på hvor forbanna glad jeg var for at ikke han også skvatt så det hadde skvettet en skvett bort på skvetne meg. Takk for at du i hvert fall holdt deg til treet, mannen. Det setter jeg pris på. 

Need to pee
Licensed from: szefei / yayimages.com


 

Jeg har selvfølgelig stor forståelse for at noen ganger så bare må man altså. Og jeg er selvsagt lei meg for at jeg ubevisst gikk RETT mot han og kanskje gjorde han utilpass, det var ikke meninga. Jeg prøvde å fange Pokèmon jeg, ikke småkriminelle tretissere. Så hvis jeg gjorde deg utilpass så beklager jeg virkelig. Folk må selvsagt få lov til å tisse i fred. På et tre. På en parkering. Utafor en blokk. Ved veien. I Storbyen. 

Til neste gang håper jeg en restaurant eller noe kan låne denne tissetrengte mannen en do. 

Oslo ass. Du er helt fantastisk. 

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

JULIA ANBEFALER: 12 SERIER PÅ NETFLIX

Netflix er livet. Netflix er alt man behøver. Det beste med livet er å leve gjennom andre, som jeg sier. Og siden jeg er opphavskvinne av det quotet så har jeg laget en liste med 12 av seriene jeg har sett på Netflix som jeg har elska masse og nesten dødd flere ganger av å se på <'3 Se og bli hekta da. Hvis du liker sånne ting som jeg gjør da, jeg gir deg ikke money-back-guarantee liksom. Men then again så gir jeg deg denne lista gratis. Klikk på navnet på serien for å lese mer om hver og en av dem.  God fornøyelse!!

1. Sherlock 

Handler om Sherlock Holmes og Dr. Watson som løser mysteries ved hjelp av Sherlock ultimate superbrain og Watsons uskyldige cuteness. 10/10. Sherlock er MAGISK.

 

MITT TERNINGKAST: 6

2. Dexter 

En av de få av verdens snille seriemordere. Han er litt utafor, så han liker å drepe litt folk og sånn, men han dreper bare de slemme da. Så det går bra. <3

MITT TERNINGKAST: 5

3. Bones:

Er helt hekta på Bones om dagen. Handler om ei sexy dame som er flink med skjeletter og en sexy FBI-fyr. Hva mer trenger man egentlig. Sånn serr. 

MITT TERNINGKAST: 6 

4. Modern Family 

MÅ sees. Må elskes.

MITT TERNINGKAST: 6

5. Breaking Bad

Handler om menn og meth. <3

MITT TERNINGKAST: 5

6. The Ranch  

ASHTON KUTCHER FOLKENS JEG TRENGER IKKE SI MER TERNINGKAST 6

7. Lilyhammer 

Ei litta mafiaboss som havner i Lillehammer og blir kjent med Steinar Sagen og sånn. 

MITT TERNINGKAST: 5 

8. Wilfred 

Dessverre bare tilgjengelig på den amerikanske versjonen av Netflix. Han som spiller Frodo i Ringenes Herre begynner av en eller annen grunn å prate med ei bikkje som røyker weed. ÅH den serien er så syre og det er dritdigg.

MITT TERNINGKAST: 5

9. Brooklyn Nine-Nine

Komedieserie, og en god en sådan. 

MITT TERNINGKAST: 5

10. Orange is the new black 

Kvinnefengselet jeg elsker alle kvinnene i. Griner MASSE av OITNB!!

MITT TERNINGKAST: 6

11. Sleepy Hollow 

Ultrakjekke Ichabod Crane står opp fra de døde etter et par hundre år i graven sin og blir kjent med den ultrapene politidama Abbie Mills fra nåtiden. BAMBAMBAM

MITT TERNINGKAST: 5

12. Under The Dome 

Jepp, det er akkurat som i The Simpsons-filmen, bare bedre og med KJEKKAS i hovedrollen sorry for alt fokuset på kjekke menn og pene damer. Men det er bare en statement. 

MITT TERNINGKAST: 4

 

Sånn, da ses vi om ca 100 år. Ha det så lenge :*************************

Lik Juliafrika på Facebook her

FILLERYER ER TEPPENES PIZZA

Heiii alle pene, vakre sapiens (eller er vi hakket etter det? Det er lenge siden naturfagstimene nå ass) som har brukt sine ørsmå tommeltotter for å klikke seg her på bloggen min. Dere ønskes herved hjertelig velkommen til mitt destruktive lille vakuum av tiltaksløshet og åndssvak svada. Gratulerer!


Her er et duckface-selfie for å feire det da. Heheh. HEHEHEHHE

Det er så mye ski på TV om dagen. Og det er greit det altså, med Bjørgen og Northug og hurra for Norge også videre, men jeg savner den tida da Oddvar Brå og gjengen skapte liv egentlig. Da var jo ikke jeg født selvfølgelig (tror jeg), så da slapp jeg i hvert fall å se dem okkupere TVen min. Good times. Neida. Jeg er ikke sinna på skifolk. De er flinke og fine og med røde roser i kinna frossent snørr og det liker jeg i et menneske.

I dag tenkte jeg å prøve og fange litt Pokémon ute i Oslos gater mens mamma sitter hos Maren. Maren er på et så lite rom at det bare blir ball å sitte to der, så da sitter vi hos a litt på skift. Jeg er dog litt usikker på hvilken vei Frognerparken er, så hvis jeg ikke finner ut det relativt kjapt så tror jeg at jeg dropper det og blir inne med Netflix og brødskiver isteden.


Dette bildet er riktignok fra en annen gang, men artig nok ligger jeg på akkurat samma plass med akkurat samma dynetrekk akkurat nå. Mummi <33

Nå, ca tre minutter senere enn da jeg skrev forrige avsnitt, har jeg gjort et halvhjerta forsøk på å finne ut av hvor Frognerparken er uten hell. Derfor blir jeg liggende til lading her på madrassen min. Kanskje jeg kan søke opp hva man kan lage ei fillerye av, det trenger jeg nemlig på hytta. Filleryer er jo tross alt teppenes pizza, det lages av det man har i skapet. Det tror jeg i hvert fall, jeg skal ringe og spørre bestemor nå. Kanskje hun veit det. Bestemor er nemlig ekspert på alle ting de drev med fra før jeg ble født og helt tilbake til tidenes morgen, faktisk. Jeg veit ikke hvor gammel hun er, men jeg tror hun er omtrent like gammel som Jesus og noen få typer dinosaurer. Sånn virker det i hvert fall hvis man skal gjette ut ifra klokskapen hun besitter, men sånn utseendemessig ser hun ut som om hun er ca 56. Men ingen kan lese så mye som hun har gjort på et så kort liv, så det er bare skinnet som bedrar. 

Vi blogges relativt snart, sett fra et evighetsperspektiv så blogges vi nesten med det samme, men sett fra en døgnflues perspektiv så kan det faktisk bli et helt liv til neste gang. :-(

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

TO OG ET HALVT ÅR MED LIVET


Noen ganger føles bare alt som en shorts som gnager deg i ræva. 


Noen ganger mislykkes du i selv de simpleste ting.



Noen ganger hovner man opp i hele huet fordi man ønsker seg en annen farge på håret...



Og noen ganger gjør man ting man ikke helt kan. For eksempel å posere foran kamera med intensjon om gode outfitbilder. 



Noen ganger er alt helmax!


 

Mens andre ganger kan ting gå litt dritt.



Noen ganger oppdager man sin største passion!



 

Andre ganger må man bare ta seg et pust i bakken.


 

Noen ganger skaper man nye trender...


 

...Og andre ganger følger man dem.

 

Noen ganger vurderer man endringer på eget utseende...

 

Mens andre ganger spiser man bare frokost i Egypt og driter i alt annet.


Noen ganger oppdager man at man har feriert i stygge jumpsuits...

 

...Men noen ganger får man heldigvis låne seg noe annet fint.


 

Noen ganger farger man bare plutselig håret rosa.

 

Noen ganger fester man med nydelige queens.


 

Noen ganger er man bare helt forjævlig fyllesjuk.

 

Noen ganger får man seg plutselig både briller og skjegg...


 

Noen ganger finner man plutselig seg selv livredd i et Pariserhjul i Dubai.

 

...Noen ganger nyter man heldigvis også utsikten fra et Pariserhjul i Dubai.

 

Noen ganger opptrer man hakket mer badass enn det man er...

 

Som kanskje fører til at man gjør en del ting man ikke kan, men som man har sett at pappa har gjort.

 

Noen ganger er det eneste man trenger i hele verden å danse med bestis. 


 

Noen ganger møter man plutselig dritkule folk.


 

Noen ganger prøver man å være kule folk.

 

 

Noen ganger mister man en pappa...

 

Og de gangene kommer man seg gjennom sammen med søstera si. 

 

Noen ganger legger man seg ned i gresset i Slottsparken for å finne pokèmon, eller finne seg sjæl. 


 

Noen ganger gjør man ting som er rart.

 

Og noen ganger lærer du deg noe helt nytt og spennende!

 

...Og blir sammen med han som lærte deg det.

 

Noen ganger tisser du i ei trakt. 

 

 

Noen ganger prøver man seg på en sunnere livsstil...




 

...Mens man samtidig lærer seg å være fornøyd som man er.

...

 

Noen ganger får søstre kreft. 




Noen ganger ser man ikke hvor jævlig pen Maren er under den lua i sykehussenga.



 

I to og et halvt år nå, har jeg blogga sporadisk om ting og tang og surr og rør. I to og et halvt år har jeg vokst fra å være en litt yngre drittunge til å bli en litt eldre drittunge, og underveis har jeg taklet de voksesmertene ved å skrive. Jeg har fått skrive om akkurat hva jeg vil når jeg vil, og jeg nyter det som en narssisistisk liten jævel her jeg sitter med fremmedordboka som festa fane og arkivet fullt av meningsløse bilder og vrøvl om meg sjæl. Men jeg har hatt det forbanna moro med det, og jeg er så fornøyd med å ha fått lov til å bli semi-kjent med så mange av dere som har vært innom her. Alle dere som har tatt dere tid til å kommentere gjør meg helt rød i fletta av glede, og jeg setter megastor pris på det. 

Det er litt tøffe tak nå som Maren er på sjukehuset. Derfor har det tidvis vært litt vanskelig å trøkke svada og tullball ut på tastaturet, og det har blitt litt dårlig tid til å få svart på kommentarer og sånn. Jeg har heller ikke så veldig lyst til å skrive så mye om Maren, da jeg vil vente med det til hun er i form til at vi eventuelt kan gjøre det sammen, hvis det er noe hun vil. Men, som Arnold Schwarzenegger sier (Jeg håper ikke min generasjon ringer referansepolitiet nå, for Arnold bør vi faktisk huske i noen hundre år til); I'LL BE BACK. Og sånt. Lover å bli bedre på kommentarfeltfronten. Og forhåpentligvis får jeg røra MASSE her på bloggen framover til jeg blir gammel og grå og det kun er meg og de 17 kattene mine og den ene hamsteren min på et forfallent småbruk i Telemark og jeg er bannet fra internett fordi jeg startet min egen religion som sto for at alle spedbarn skal få sydd fast ei stortå i panna. Shit happens. 

Men jeg synes det har vært digg med litt rørete avbrekk innimellom også, når jeg har hatt mulighet til det, og det har jeg ( heldigvis for egen psyke) hatt mulighet til. Så, uten noe mer sånn semikleint vissvass; takk for at dere fortsatt er med <333 

Og btw: Synes du det er teit å feire halvår kanskje?? HÆ? På en fest her for litt siden så tror jeg at jeg presenterte meg som Julia, 20 og tre kvart år gammel. Man er tross alt bare 20 og tre kvart èn gang da, herregud. 

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

 

TRE TRENDER JEG IKKE FORSTÅR

Hoi! 

Ok, i det siste, og for evig og alltid siden tidenes morgen (som for min del var for snart 21 år siden) egentlig, så har folk masa høl i huet på meg om at jeg for èn gangs skyld bør prøve noe som er litt "in", "trendy" eller "ikke fullstendig frastøtende på alle mulige vis i universet". Problemet mitt er bare at jeg eier like lite forståelse for trender som Eivind Hellstrøm har for folk som elsker Grandiosa, og det gjør at jeg føler jeg faller litt utenfor dagens hypermoderne samfunn noen ganger. Jeg husker for eksempel den følelsen som datt ned i meg da jeg plutselig en dag forsto at strekkmerker faktisk var noe man liksom skulle skamme seg over hele tida, og at folk faktisk kjøpte dyre kremer og sånn for å bli kvitt det. Det var en tøff dag for meg ass. Men, det må tross alt værra tøffere for menneskeheten. 

For å prøve og lære litt mer, har jeg laget en liste over trender jeg ikke helt forstår, og reflektert litt rundt disse. Jeg håper at ved å slenge denne lista ut på verdensveven, så vil jeg minne alle dere som henger langt der oppe i modernitetens porøse sky om at det finnes folk her nede som trenger en jævla forklaring på alt det merkelige greiene dere holder på med. VI TRENGER SVAR HER!! HALLO?? 

 

1: Vising av nipler

Det å gå rundt uten bh har visst blitt teit nå. Til tross for mine litt asymmetriske tutter så bruker jeg stort sett bh kun når jeg føler at jeg MÅ, og den uka jeg har mensen gir jeg fullstendig faen. Niplene må gjerne værra så stive at du kan skjære dem av, legge dem under de tjue madrassene til prinsessa på erten og se på at hu blir liggende å vri og vende på seg uten å få sove et sekund på grunn av dem, eller gjemt seg like godt som gutta inni den Trojanske hest for min del. 



Gud veit hva jeg egentlig prøver å peke på her, men ænivæi, jeg har ikke ork til å bry meg om sånt. Det skjer større ting i verden. Hjælp. 

 

2: Chokers 

Dette er noe jeg faktisk synes er litt fint da, men jeg bare forstår ikke helt hvordan konseptet "bind en skolisse rundt halsen på en non-bondage-måte" oppsto. Men herregud, jo flere ting til mange ting brukes kan, jo færre ting trenger man ( -Julia Friberg, 2017 *inspirational quotes*) 




Haha fy faen jeg ler av detta bildet asså, se for deg overskriftene til neste Top Budget Hollywood movie: "THE CHOKED CHOKER" eller "THE CHOKER THAT WAS BRUTALLY KIDNAPPED BY THE DOBBELTHAKE" 

 

3: Operasjon av vagina

Eh. Jeg har sett dette poppe opp i diverse sammenhenger rundt omkring i media i det siste, og jeg må med hånda på hjertet si at jeg blir helt forbanna fascinert av alt dette groteske, åndssvake greiene det går an å overbevise folk om at de trenger. Da jeg hørte om dette for første gang, etter 20 år (og jeg tuller ikke engang) som jente uten å ha ofret min vaginas utseende èn eneste tanke siden jeg først lærte om konseptet "bollemus" en gang i puberteten, så får jeg plutselig høre at det er vanlig å operere ei slufse "fin"?? Når jeg ikke engang aner hva definisjonen på ei "fin" slufse ER engang, så skal jeg altså gå og bli usikker på meg selv over ENDA en greie som noen andre enn meg sjæl har lagt et forvridd og kosmetisk ideal på? Gidder noen av dere på den skya der oppe å forklare dette her litt skikkelig for meg eller? For jeg er i ferd med å gi opp her nede ass. For. Noe forbanna. KØDD. Èn ting er om du har føda og endt opp både revna og vrengt og vridd nerri der, eller andre grunner som du ikke kan noe for, det skal ikke jeg blande meg opp i, men å skape en illusjon om at ei helt vanlig lillemor er et skrukkete misfoster som trenger inngrep for mange, mange tusen kroner for å bli pornopen, det er ille. Det er KØDD. Jeg grøsser og risler og dirrer og skjelver bare ved tanken. 


Jeg prøvde å lage et hjerte foran lillemor, hvis du lurte, i mangel på en bedre idè til illustrasjonsfoto uten å bryte noen lover her. 

 

Så, jeg håper at jeg ikke er mutters ene og alene her i verden som ikke helt skjønner meg på alt det rare som skjer rundt meg her i verden. Men nå har jeg i hvert fall fått det ut, og GUD det var deilig ass. Sorry for den lille flekken jeg har på t-skjorta forresten. Så den ikke før bildene var tatt, og jeg er ikke av typen som gidder å ha dobbel fotoshoot. Ikke er jeg kapabel til å photoshoppe den vekk heller, så deal with it. 

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

 

 

 

UKOLINI UKORAMA UKAS BLABLABLA

Heiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiisann!

 

Det er søndag, og jeg er i Oslo igjen etter noen forkjøla dager i Svene. Som nevnt tidligere er Maren innlagt på Radiumhospitalet nå, så jeg og mammammammammamma skal være her til hun blir bedre for å holde henne med selskap. Ettersom det ikke skjer så veldig mye annet enn sjukehus om dagen så blir det jo litt labert hvor underholdende dagbokavhandlinger jeg kan skrive, men fremfor å skrive om Antibac og kjekke sykepleiere så kan jeg heller oppsummere uka som har gått! Hæppi søndæi <3

UKAS WAIT FOR IT: 



Disse to fantastisk komponerte bildene er fra en liten tur rundt huset med bikkja på morrakvisten på en av de mest forkjøla dagene jeg har hatt denne uka.Både jeg og Kompis ropte hurra i kor da bæsjen meldte sin ankomst og jeg kunne plukke den opp, kaste den og legge meg under dyna inne igjen.

UKAS 80-ÅRING: 

Kong Harald hadde bursdag på tirsdag! Jeg håper han fikk servert både kaffe og bløtkaker på slottet, og at han fikk masse fine presanger som ullsokker, kryssordblader og Kong Haakon-konfekt. Lurer på om det er en slags intern vits der oppe...det er humor da. 

 

UKAS MEME FRA MITT LIV:



Komisk talent heter det der. 

UKAS ÅPENBARING: 

At jeg faktisk ikke har gjort en jævla dritt denne uka. Bortsett fra å være sjuk da. Og bakt rundstykker. Men jeg lot dem ikke heve lenge nok fordi vi var så sultne. Dritt. 

 

UKAS SOKKER:





Påmmmfrisokkene mine. Husker ikke hvor jeg kjøpte dem, men jeg elsker dem og vil ha dem på meg resten av livet. Unnskyld for det håret som satt fast under dem forresten. Jeg røyter en del. 
 

Jeg trur det får værra bra, jeg. Egentlig. Jepp. Føler meg som verdens beste blogger når jeg poster sånne innlegg ass. Ultrabra. Vixen next. 

Vi blogges!

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

JEG ER DRITTLEI AV Å VÆRE DIN MARIUS MÜLLER

Du veit jo at jeg kommer løpende hvis jeg hører deg rope, din manipulerende lille dritt.

Fy faen, du er så deilig. Så nydelig og sexy og perfekt der du ligger, urørt og rolig. 

Hvor mange tusen ganger jeg har hørt fra folk som bryr seg om meg at du ikke er bra for meg har jeg ikke tellinga på lenger. 

Du er så brun, du skinner i sommersola, du er så heftig forførende at jeg føler jeg må jogge i timesvis bare for å svette av meg lysten på deg. 

Du er min Gud, min absolutte svakhet, mitt eneste alt. Og jeg er din Marius Müller. Den du veit som aldri sier nei. Du trenger ikke en gang knipse og si hei. Alt du behøver er å ligge der du ligger, og se bra ut. Jeg kommer. 


 

Du greier det altfor ofte, å lure meg tilbake til din myke favn av kortvarig nytelse og velvære. Akkurat idèt jeg tror jeg har ristet av meg tankene om deg dukker du opp igjen. Skriker navnet mitt og ord som får meg til å tro at jeg forsatt trenger deg. At hele min eksistens vil forbedres til evig tid om jeg velger å forføres av deg enda en gang. Men jeg veit jo at det er løgn. Jeg har hørt det så mange ganger før, og jeg veit at skuffelsen vil komme dersom jeg faller for de hensynsløse fristelsene dine en gang til. Fornuften maner om at jeg må ta vare på meg selv, om trygghet og stabilitet, men hele kroppen min danser jo i takt med tanken på helt vill, orgasmisk nytelse. Jeg er drittlei av å være din Marius Müller. Jeg trenger deg ikke for å overleve, men jeg lever aldri så mye som sammen med deg. Jeg vil alltid komme løpende til deg.

Jeg greier ikke la være å spise deg. Du er for god. Du er ikke bra for meg, men du balsamerer sjela mi i en mild, velduftende parfyme. Men dessverre varer det bare noen sekunder før den friske, vårblomstrende lukten erstattes av en bitter, sint og konsentrert lukt av selvforakt og anger. Men jeg klarer ikke motstå deg. Jeg er den du veit, og jeg kommer aldri til å si nei. Du har meg i den huleste hånda i vår tids historie, og der vil jeg forbli og forgå. 

Bars of chocolate and chocolate shavings
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com


 

Kjære sjokolade: Jeg er drittlei av å være din Marius Müller. 

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

KNESKÅL-MOT-VAGINA-SKADE

Hei bloggisssss! 

Akkurat nå ligger jeg forkjøla og sliten på sofaen med gamle episoder av Modern Family på TVen og ei trøtt bikkje mellom beina. Vi ligger her og halvsover og synes litt synd på oss selv, mens en av oss planlegger et plott omhandlende tidenes ran hos verdens største tyggelekeprodusent, og den andre ergrer seg over at hun raspa av seg halve tommelfingerneglen da hun skjærte ost på rivjernet her forleden. Eller, halve toppen da. Nok om det.. Eller nei, her er bilde så du slipper anstrengelsen det er å bruke din egen fantasi for å forestille deg hvordan tommelen min ser ut akkurat nå. 


Tadaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa.

 

Så. I går følte jeg meg litt bedre av forkjølelsen. Jeg tror ikke jeg hadde så mye feber, og halsen føltes ganske ålreit etter tre Doc og en saftis. Dette ble jeg så glad for at jeg ville feire det med å sloss med Skjegg. Vi sto på kjøkkenet og holdt egentlig på med middagen, men jeg så mitt snitt til å angripe idèt han bøyde seg ned for å klappe bikkja. Derfor tok jeg sats, hentet frem all min styrke og konsentrerte den i kneleddene før jeg HOPPA som en sinnsforvirra frosk rett mot Skjeggs Solar Plexius, tok et godt tak rundt magen hans og bare brukte kreftene mine, uten at jeg nødvendigvis kan forklare akurat hva jeg brukte dem på. Om jeg haldt han igjen, om jeg dytta, om jeg dro, jeg hakke peiling, jeg gikk bare helt Rambo og følte meg jævlig flink til det. 

Men, så skjedde det. Skjegg mister balansen, jeg mister taket og vi faller som i sakte film ned mot kjøkkengulvet begge to. Jeg ser at Skjegg straks tenker slik en kjæreste bør og prøver så godt han kan å minimere skaden han er i ferd med å påføre meg, men det uungåelige skjer likevel. Kneet hans treffer selveste vesla, og i et halvt sekund ser jeg mannen med ljåen ved siden av meg før smertesignalene når hjernen og jeg der og da blir helt sikker på at nå er slufsa ødelagt. Nå har jeg pådratt meg bekkenbrudd i en alder av 20, nå er eggstokkene knekt tvers av, nå er livmorhalsen kvalt, død og fordervet. Alle eggene jeg hadde igjen har klekket, og ut kom det rabies. Dette lå jeg og følte på, men samtidig var det èn tanke som trumfet alle de andre der jeg lå og vrei meg i smerte:

 "jeg er så jævlig glad for at jeg ikke er mann nå".  


 


Hva er det hu der driver med nå a, Skjegg?

 

Det gikk bra altså, etter å ha vridd og okka meg en stund der jeg lå og hadde like vondt som Paradise Hotel-finalister sikkert har det når motstanderen smæsjer kula i gulvet foran trynet på dem og Triana, så kom jeg meg opp i stående stilling og siden det har det sakte men sikkert blitt bedre. Så det er ingen grunn til å sende en haug med roser og god bedring-kort og massasjetimer og dyre parfymer og snickers og tøfler og sånn altså, for det går bra. Med mindre du vil, selvsagt.  

Jeg har forresten fått helt dilla på Pokèmon på gameboy. Derfor skal jeg spille det de neste åtte timene mens jeg drikker egenprodusert farris fordi Skjegg hadde så dårlig samvittighet for kneskål-mot-vagina-skaden at han omsider hatt fått skaffa ny oksygen(det er oksygen, ikke sant??)tank til Sodastreamen her i huset. Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

HØSTER LOTHEPUS FLERE KLIKK ENN ALIENS?

Håla bloggolini!! 

I dag sitter jeg og hoster i sofaen mens jeg er skikkelig FORBANNA. Var det noen av dere som så på NASAs pressekonferanse i går? Har dere fått med dere, blant alle agurkulurene, at de har funnet SJU planeter på størrelse med jorda rundt en stjerne ikke så veldig langt unna oss ( i et universperspektiv da, chill med kilometerne), hvorav TRE av dem potensielt kan ha flytende vann på seg, ergo, potensielt LIV? ER IKKE DET FORBANNA RÅTT OG KULT OG SJUKT OG ALT MULIG? 


 

Når den hører sånne nyheter så eksploderer hjernen min som en sufflè som står akkurat litt for lenge (eller akkurat litt for kort, JEG ER IKKE KOKKEN DIN). Men det jeg blir forbanna for, er at når Lothepus vant Kjendisfarmen (sorry for den spoileren der men har du vært aktiv på Face siden finalen så skal du værra JÆVLIG god for å ikke ha fått med deg det) så var de FEM første sakene jeg bladde forbi i face-feeden min omhandlende dette (JESUS MARIA SOM DE MELKA DEN KUA DER). Jeg veit ikke hvor mange saker jeg har lest rundt at MammatilMichelle ble skuffa over premierefesten sin, og når jeg bladde nedover VG i dag tidlig så kommer saker som "Celine Dions tvillingtips" og "Rooneys agent er en tur i Kina oioioioioi" og "HURRAMEIRUNDT nå kan vi jammen se VIDEO av trafikken på E6!! MINUTT FOR MINUTT!!"  FØR den lille notisen om at "åh, btw, NASA har funnet en del planeter det kanskje er liv på da. Juhu"! 

Ok. Lothepus er en morsom og kul fyr, det er kjipt og leit at Anna Rasmussen ikke trivdes på festen, Celine Dions tvillingtips er sikkert kjempebra, vi vil ikke at Rooney skal havne på et kinesisk fotballag og det er sikkert nyttig å sjekke ut hvor kjapt trafikken går i ny og ne, MEN HERREGUD DET ER FUNNET POTENSIELT ANNET LIV I UNIVERSET DETTE ER STØRRE ENN BÅDE LOTHEPUS OG MEG OG TRUMPS SURRING OG SKI-VM OG ALT SAMMEN!! Skal vi bare la det gå oss hus forbi og scrolle videre, gi faen og sette oss påkledd i badekaret med et eksemplar av magasinet "Hjorteviltet",  DRITE i denne oppdagelsen folka på NASA har jobba ræva av seg for å servere oss, og som kan ha massiv betydning for oss i framtida? Jaja, da gjør vi det da: 



 

NEI IKKE GJØR DET DA!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

Vi trenger en oppstrekk rundt våre egne prioriteringer ass. Èn ting er jo at jeg forsåvidt sikkert bare kan klandre meg sjæl rundt akkurat Facebook, ettersom Facebook viser meg det de tror jeg er interessert i basert på hvilke saker jeg har trykket på tidligere, så da er jeg vel ei sånn Se&Hør-addicted kjerring da, MEN, det er ikke MIN skyld at Lothepus har høyere klikkrate enn aliens. Klikk på det dere vil altså, men jeg KLIKKER snart. 

Nei, fy faen. Jeg som blogger må jo værra glad for at agurkorama er en greie da. Jeg kan jo ikke annet enn agurkorama, si. 

Vi blogges. 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

Å BO MED EN OND DIKTATOR.

Der er hun endelig. Inn døra fra gangen, hun ser ut som en jævla dass. Har hun klappa nabobikkja igjen? Det lukter sånn. Fy faen. Lojaliteten hennes er jo ikke-eksisterende, har hun ikke annet å ta seg til enn å sikle etter og klå på den tragedien av en art? Sørge for at matskålen min er full, for eksempel? Er det ikke dèt jeg har trent henne til å gjøre? Bedragerske slave. Hun slipper meg inn, sier hei, klapper meg og sier jeg er fin pus. Visst faen er jeg fin pus. Har du sett halen min eller? Den majestetiske halen min som ser ut som en trillion dollar og skremmer de andre kattene i nabolaget så de holder seg langt unna mitt territorium? Lukter de tisset mitt bråsnur de og løper i hundreoghælvete motsatt vei. Dette er katten med monsterhalens crib, tenker de. IKKE TA PÅ DEN DA, DITT IMBESIL AV ET MENNESKEBARN!! Var ikke den voldelige, men nødvendige disiplineringen forrige gang nok for deg? Kjenn på arret du fortsatt har på kinnet og lær av min oppdragelse. Jeg tar øynene dine neste gang. 


 

Nå setter jeg meg her foran matskåla. Hva i alle dager roter hun i det skapet etter? Det rasler. Det høres ut som lyden av mat. Kanskje det er håp for henne allikevel. Nå heller hun det ned i skålen min. Skal vi se...HVA SKAL DETTE FORESTILLE? TØRRFOR?? Er hun helt og fullstendig åndssvak? Er luften for tynn for henne der oppe? Hva blir hun så beundringsverdig lavpannet av, tro? Er det den varme, firkantede tingen som lyser med blått lys hun til stadighet sitter med på fanget og skriver på som suger all intelligens ut av henne? Eller er hun bare født udugelig? Hun veit at jeg skal ha mousse. Gourmet Gold mousse. Jeg bare fortsetter å sitte her til hun skjønner tegninga. Selv med hennes beskjedne hjernekapasitet pleier hun å ta hintet etter hvert. At jeg spiser noe annet kommer i hvert fall ikke på tale. Herre min Gud, skal jeg bruke alle mine ni liv på å vente på servering eller? Amøbe! Der ja, nå åpnet hun en boks og ga meg moussen i skåla. Greit, da er De unnskyldt, menneske, vennligst vik fra mitt åsyn. 



 

Måltidet er fortært. På tide med en avslappende lur på sofaen. Men i alle dager, der ligger jo hun?? På min sofa, slengt utover hele treseteren? Ditt djevelske tispetryne, du tror faktisk at du er noe, du. Men du er ikke det. Du er ingen fin pus. Jeg er fin pus. Hvorfor glemmer du til stadighet alt jeg gjør for deg? Jeg har tatt deg inn i mitt hjem, jeg lar deg kjenne på min velstelte pels, jeg tar med meg halvdøde mus jeg selv har fanget inn så vi kan leke med den sammen! Har du glemt det? Du pleier jo å hyle av glede, menneske! Jeg hadde ikke behøvd å gjøre dette. Jeg liker deg ikke, jeg tolererer deg bare. Du er intet annet enn en trellkvinne for meg. En slavinne, en lakei, en matdispenser. Og du må ikke tro at du kan utøve dine morbide hersketeknikker på meg og at dette skal fungere. At du allerede ligger på sofaen er ingen hindring for meg. Jeg legger meg simpelthen oppå deg, bruker deg som den fillete rya du er. Du gjør meg kvalm, menneskebarn. Idiot. 


 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

UKAS...

Jepp, vi kjører selvfølgelig "ukas blablabla" på en tirsdag fordi jeg er en så forbanna rutinert blogger, vel. Hva trudde du egentlig. 

UKAS DATE:  Som de to skappensjonistene vi er, tok jeg og Skjegg oss en real søndagstur på Telemarks vakre landeveier i helga. Vi kjørte fra Kongsberg og over Rjukan og ned til Seljord og hurrameirundt og blablabla, og vi så masse dritfine fjell og hørte på countrymusikk og hadde det digg. Jeg hadde pynta meg sånn i tilfelle jeg fikk Skjegg med på en liten bloggshoot i disse vakre landskapene da, men det fikk jeg ikke. Det er ca fire timer med bh på jeg aldri får igjen. 

Men ellers var det forbanna koselig altså. Skjegg lærte meg masse om norsk krigshistorie på vei opp til Rjukan, og vi så det svære speilet som beboerne i Rjukan har satt opp for å få litt sollys ned på torget sitt i ca fem minutter hver dag. Vi dro også innom en ultraromantisk kro med nachos på menyen og penger fra alle verdens land på veggen, Så det var veldig koselig da. Her koser jeg meg der: 


Jepp det var koselig. 

 

UKAS NEDTUR: Jeg har blitt forkjøla. I skrivende stund har jeg feber og vondt i halsen, og jeg har brukt dagen på å se på pokèmonfilmer og drikke sjokomelk. Det har fungert relativt godt, men jeg synes jo det var litt morbid å bli forkjøla på en dag hvor det har vært fuckings 10 varmegrader her for første gang siden i sommer. Jeg har såvidt titta ut på terrassen da, men jeg var så redd jeg skulle bli solbrent at jeg lukka igjen ganske kjapt, trakk for gardinene og lukka igjen persiennene (hvis det er det det heter, hvis ikke mener jeg markisene. Veit ikke forskjell). 

 

UKAS OPPTUR OG NEDTUR SAMTIDIG: Pokèmon Go er oppdatert, og over 80 nye pokèmon lurer rundt i buskene rundt omkring nå. Det er helt magisk, men nedturen forbundet med dette er at Maren, søstera mi, ligger på sjukehuset nå og har dermed ikke mulighet til å være med på jakt med meg. Hun er min (Pokèmon) Go To-person (lol puns) når det gjelder dette, og Maren hadde sannsynligvis fylt opp hele forbanna pokèdexen allerede nå, dersom hun hadde vært frisk. Maren er den råeste Pokètreneren jeg kjenner faktisk, og det er en ære å jakte med henne, og jeg gleder meg veldig til vi skal ut og nerde igjen. Det eneste som er litt vondt er at det alltid er jeg som har vært "gameren" i familien, og Maren har ikke rørt en konsoll siden Crash Bandicoot på PS1. Derfor stikker det selvsagt litt i hjertet hver gang jeg tenker på at hun er flere leveler over meg på PoGo, når jeg atpåtil var omtalt i flere jævla aviser da jeg proklamerte at jeg reiste på Pokèmonreise. Det ER  litt vondt. Men jeg erkjenner min rang. Hun er bedre enn meg, og sånn er det, sånn blir det, sånn vil det være for alltid. Men, jeg gleder meg ænivæi som en unge til hun er frisk nok til å strolle en liten tur med nesa begravd i favorittappen vår. Det blir gØY!! 

 

UKAS BESTE VALENTINES DAY EVVVER: Som nevnt feira Skjegg og jeg Valentines Day dagen før valentines day fordi jeg skulle innover til Maren. Men det å få lov til å feire den forbanna "enda et hurra for alt handelsstanden greier å hoste opp av fanterier"-dagen ved å spise meg stappmett på enchiladas for deretter å sovne på sofaen i armkroken til en skjeggete kjekkas med sterke armer og telepatiske evner rundt når jeg trenger at han gir meg sjokolade, det er må værra den aller beste måten i hele verden å feire Valentines på. Men blir jeg mer klissete nå så blir Skjegg sur. Han liker å begrense det der med Public Display of Affection litt. Smask <3 



Det er viktig å huske på at hvis jeg også hadde hatt skjegg så hadde kanskje ikke dobbelthaka vært så jævla fremtredende her, ikke sant. Men vi er ordentlig glad i hverandre og sånn da. hjerte.

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

TING JEG ER REDD FOR

Hallorama! 

Jeg er, som de fleste som kjenner meg veit, ei klønete pinglete pingle av ei livredd pyse. Jeg foretrekker i stor grad å leve innendørs med lyset på i min egen lille avlukkede firkant full av puter og snille katter. Det kan godt hende jeg ender opp i en sånn en dag, og det blir sikkert ålreit om man ser bort fra lukta og ensomheten. 

Men jeg tenkte da, at i dag kan jeg ta det første steget og innrømme en del ting som skremmer meg mer enn det bør. Er det ikke det alle psykologer sier da, at å innrømme ovenfor seg selv at man har et problem er prosess numero Uno for et bedre liv og sånn. Hurra. Det er jo verdt å prøve! 

1: HØYDER. 

Jeg hører like mye hjemme på toppen av et fjell som det Dronning Sonja ridende på en manisk depressiv elefant gjør. Jeg blir kvalm, også blir jeg ekkel i fingrene. Da jeg og Skjegg gikk opp til Knuten her i Kongsberg for en stund siden greide jeg meg greit helt til han skulle ha meg til å klatre opp på en sånn liten utkikksting som hadde skummel stige, og DA ble det for mye for meg. Det var vel snakk om en forskjell på tre meter eller noe sånt, men jeg måtte snu midt i stigen fordi hjernen min holdt på å kortslutte av errorblinking bak øyelokka mine. ÆSJSJSJSJ

Man on the cliff
Licensed from: kamchatka / yayimages.com


 

2: EDDERKOPPER

Jada, det er så standard at ei 20 år gammel jente er redd for edderkopper jadajadajada. Men JEG kan ikke bestemme normene her i verden kan jeg vel? Dessuten har jeg massiv forståelse for at store deler av verdens befolkning foretrekker et liv uten å registrere at slike kryp eksisterer. MEN jeg veit hvor viktige de er da, og jeg er glad de holder fluebestanden nede og spiser orm og sånn eller hva det er de driver med, så jeg er jo takknemlig for deres bidrag her i verden, det er ikke det altså, og dessuten er ikke jeg noen Gud eller Buddha som bare kan bestemme hvilke arter som har rett eller ikke rett til å leve, men jeg vil bare slippe å løpe hylende som en drittunge ut av badet hver gang jeg ser en liten kopp type edder på gulvet. Er det forresten flere enn meg som er livredd for at det skal svømme opp svære beist av noen edderkopper av doskåla når du tisser? 

spider
Licensed from: panuruangjan / yayimages.com

 

3: HUFSA 

Et skrekkinngytende vesen som har gitt meg mareritt både før og etter jeg ble myndig. Da jeg var liten var jeg så redd for at Hufsa skulle dukke opp i vinduet på det lille rommet mitt at jeg alltid hadde gardinene igjen. Noen ganger synes jeg at jeg hørte henne også. Hadde det vært min mummidal som Hufsa holdt til i hadde jeg nok pakka kofferten og reist til Gaus- Roms- eller Brumunddal istedet. 

 

4: ENDRINGER I LIVET 

Det kan være good or bad altså, uansett blir jeg veldig stressa og redd av forandring. Jeg får tanker typ "HERREGUD JULIA HVA GJØR DU NÅ TAKLER DU DETTE DITT LILLE IMBESIL AV ET MENNESKE DU KOMMER TIL Å RAKNE I SØMMENE FOR SOLA STÅR OPP DIN ÅNDSSVAKE RASSTAPP" osv. Men det går jo som regel bra. Som regel. D: 


Hadde de tankene før jeg tok på de sokkene der faktisk. En av få ting jeg IKKE angrer på

5: HVITE LARVER 

Dette er ca det verste jeg veit i hele verden. Og det er litt rart, for jeg har NULL problemer med for eksempel meitemark, som jeg klår på og trer på fiskestanga mi uten noen form for problemer. Men jeg har veldig mye mareritt om at hvite larver kommer ut av lemmene mine etter å ha spist seg en vei ut av kroppen min, så jeg tror det kanskje er derfor. Dessuten pleide vi å ha et sånt larveangrep av noe slag i hagen, og de var også sånn gulhvite. Spyr. 

6: MØTER 

Møter av alle slag hvor jeg er hovedpersonen egentlig, være seg eksamen, offentlige instanser, jobbintervjuer, hva som helst. Jeg HATER det og synes det er kjipt og skummelt og jeg rødmer som et uvær og jeg skjelver i stemmen og hodet mitt eksploderer av høytrykkspress. 

stressed businesswoman in office
Licensed from: dolgachov / yayimages.com    Haha jeg elsker disse illustrasjonsbildene

7: Å SKRIVE ORDDELINGSFEIL 

Det blir så vondt og jævlig om jeg, som hele tiden maser om at jeg er hater det så mye, plutselig skal gå på en smell sjæl. Jeg prøver jo å google alt jeg ikke er sikker på, men...tenk om Google ikke er til å stole på lenger, tenk om de gir meg falske kilder til informasjonen jeg søker og dermed ender opp i et hav av særskrivingsfeil og blir så forvirret at jeg be gynner å de le al le or d i he le ver den? 

8: Å SOVE ALENE I ET HUS 

Dette er noe som ikke har plaget meg så mye før, men etter at søvnparalysene mine begynte å kødde skikkelig har jeg blitt litt redd for å sove aleine. Jeg GJØR det jo, men da skal lyset være på og jeg må høre på Radioresepsjonen litt høyere enn vanlig. Det er dumt og teit og skikkelig sytete drittungetakter, men det er nå sånn det er da. 

 

Ålreit. Sov godt aleine i senga di du, og ikke tenk på alle edderkoppene i doskåla di. Vi blogges B-) 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

SJUKESTE SØNDAGEN EVER

Hola bloggerinas bandidos bebbelinos!

Siden det er søndag vil jeg egentlig bare titte innom og vise dere dette bildet av meg og Maren som ser på mummitrollet på badet:

Veit ikke hvilken vei det bildet blei jeg, det er ganske vanskelig å blogge på mobilen.

I dag har jeg, Skjegg og Nina spist en magisk søndagsfrokost her i Svene, og etterpå skal jeg og Skjegg på søndagstur i Telemarks vakre natur for å se om vi (jeg) finner noe Pokémon der. Fy FAEN så gøy det er at gen 2 har kommet ut, jeg ble så glad at jeg begynte å grine da jeg fant det ut. Så nå blir det vel ny pokémonreise så Skjegg kan skamme seg over den kleine nerden han har valgt å bli sammen med mens jeg reiser verden rundt og har the time of my life. Det er fint.

Så. Hæppi sønndæi! Sjukt liv. Vi blogges B-)

"Ingen vil ta deg på låret din schtøgge feite ku"

Hei bloggogogogoggen! 

For et par dager siden skrev jeg om en mann som ble litt for pågående på t-banen. Sjæl synes jeg det var et ganske fair innlegg, for å belyse noe jeg VEIT at mange jenter og damer, og gutter og menn, kan oppleve som ubehagelig. Jeg har tenkt en del på det etterpå, og jeg har vært litt forbanna på meg sjæl for at jeg ikke turte å si fra med èn gang. Men jeg håper at jeg har lært til neste gang, og hever stemmen litt kjappere.

Jeg tenkte egentlig bare å svare litt ordentlig på noen av de kommentarene jeg fikk. Det kom inn en del forskjellige synspunkter, som jeg synes er et godt utgangspunkt for en del ting jeg vil ta tak i. Så det passer jo forbanna bra! 

Vi kan jo for eksempel starte med han her, som kaller seg "Asgeir": 

"Slutt å være innbilsk. Ingen vil ta deg på låret din schtøgge feite ku"

Veit du hva Asgeir, du har helt rett. Tenk å være så innbilsk å tro at noen vil ta meg på låret bare fordi noen tok meg på låret. Det var dog ikke akkurat det jeg ville med innlegget, å innhente oppmerksomhet og skryte av at "åh se på meg, jeg må være megapen og deilig fordi en gammel mann snakka til meg på t-banen". Du har kanksje ikke catcha heeeeelt essensen da. Også må jeg jo skuffe deg litt ved å fortelle at jeg faktisk ikke er en ku, jeg er faktisk av samme rase som deg. Utviklet fra Homo Habilis, Homo Erectus, Homo Heidelbergensis, Homo Neanderthalis og til slutt, Homo Sapiens. Altså *trommevirvel*......mennesket. Det kan jo hende at jeg ligger litt lenger bak i evolusjonen enn deg da, og at du har skjønt noe fundamentalt med den velutviklede hjernen din som har gått meg og min vesle hjernemasse hus forbi, men noe jeg veit er i hvert fall at ei ku har fire mager, og jeg har bare èn. Hadde jeg hatt fire mager på den størrelsen min egen mage er på nå, så hadde jeg riktignok satt pris på din bekymringsmelding da det nok hadde satt noen begrensninger for meg i dagliglivet å være så bred rundt midjen. Men heldigvis er jeg ikke HELT der enda da! Jeg kan dog fortelle at jeg stadig jobber med nyttårsforsettet mitt omhandlende en litt sunnere livsstil, men det blir jo såklart en massiv strek i regninga der nå som de har begynt å selge påskegodteri.

Jeg er litt lei meg på dine vegne for at du går til personangrep på meg fordi jeg forteller om noe jeg synes var ubehagelig. Men så er jo du sikkert ikke en gang klar over at du ikke er så anonym som det du tror, og det er jo kanskje litt kjedelig for deg da :/ Vi snakkes!

Og forresten, siden du åpenbart synes kroppen min er så fascinerende forferdelig å se på, så skal du jo vitterlig få se på den litt til: 





Ah, jeg bare visste at det kom til å bli nyttig å ha de bildene der i arkivet ass. 

En annen kommentar kom inn fra en kar som kaller seg for "Stig": 

"For min egen del er jeg dritlei alle sextilbudene fra kvinner som de spyr inn i min mailboks. Det er sextrakassering på sitt aller verste men menn klager og syter ikke slik som kvinner gjør for å få oppmerksohet.

Disse såkalte "sexanklagene" som bloggende feminister spyr ut virker som om er veldig samkjørte og styrt av en lukket gruppe på Facebook

Sexanklager er deres hersketeknikk - og godt organisert med media som mikrofonstativ."

 

Jeg er lei meg for at du er så plaget med alle disse sextilbudene som du beskriver. Kanskje du BØR "klage og syte" litt mer om det, så dette også settes fokus på, for det er selvfølgelig ikke greit å sextrakassere menn heller.  

Men, det at du påstår at jeg lyver er jo en av grunnene til at det er så viktig at jeg sier i fra. Du burde sjekke ut "VI TROR DEG"-stiftelsen. Hvorfor velger du å forsvare mannen jeg skriver om egentlig? Hvorfor velger du å ufarliggjøre alt dette vi "bloggende feminister" skriver om, som noe som ikke er reellt, når man ser det OVER ALT i samfunnet i dag? Føler du deg truffet? Blir du forbanna på oss av tanken på at vi bruker stemmen vår til å si fra? Synes du det hadde vært best om vi holdt kjeft og  lot oss underkue av menn som deg? 

Jeg kan jo også forøvrig bare avkrefte den konspirasjonen du beskriver rundt en lukket gruppe på Facebook der vi bloggere hoster opp falske historier rundt sexanklager, men mine ord betyr vel neppe noe særlig for deg og den virkeligheten du har skapt deg rundt det. 

Det er derfor jeg skrev om dette, "Stig". Fordi noen mennesker, mennesker som deg, ikke tror på oss. Det bryr meg ikke så mye at du ikke tror på meg og denne historia, men hadde dette vært ei annen jentes historie, en historie som endte verre, så er det vondt å ikke bli trodd. 

Men...er det ikke du som bruker "sexanklager som hersketeknikk" her nå, i begynnelsen av kommentaren din, hvor du skriver om alle de kvinnene som sextrakasserer deg men at du ikke syter over det slik "som kvinner gjør"? 

Børe spør jeg altså. 



 

Jeg fikk også en kommentar fra en Herr "Gunnar Glimt", som skriver følgende: 

"Det er slitsomt å være kvinne. Det er slitsomt å være mann. Hva skal en gjøre med det?

Jeg er en mann på 40 år, og jeg kunne skrevet en hel bok om alt kvinner har gjort mot meg som er ugreit. Bli klådd på i skrittet på dansegulvet, kysset mot din vilje, grafset på i tide og utide. Arbeidskollegaer som kunne vært moren min som "bare skal kjenne på stoffet i dressbuksen", kommentarer på kropp. Og som mann kan du ikke engang si noe, for da er du rar og kjedelig. Kvinner blir sinte av å høre "nei".

Med all fokus på kvinners rettigheter for tiden, har dere det enklere. Mannen trakk seg raskt unna da du ga klar beskjed. Dette skjer kanskje ikke så ofte, siden du måtte blogge om det i minste detalj? Med andre ord vet de fleste menn å oppføre seg. Flertallet er OK. Og mange av oss er redde for å snakke med eller ta på kvinner fordi plutselig sitter en i en rettsal anklaget for voldtekt. Og folk lurer på hvorfor fødselstallene går nedover? Etter hvert som vi fyller opp landet med langt mer eksotiske menn, vil dette problemet du opplevde fremstå som en bagatell."

 

Og igjen blir det antydet at jeg driter i om trakassering skjer andre veien, fordi jeg som kvinne skriver om en ubehagelig opplevelse med en mann. Har såvidt jeg kan se ikke nevnt dette med et ord noe sted. Men jeg håper virkelig du sier ifra når du opplever noe slikt, Gunnar, for det ER ikke greit.  

Jeg har heller aldri hevdet at ALLE menn, eller DE FLESTE menn, er sånn som mannen på t-banen. Jeg er helt enig i at de aller aller fleste "kan oppføre seg", som du skriver. Hvis du har opplevd å sitte i en rettsal anklaget for voldtekt mange ganger kun fordi du har snakket til en kvinne ville jeg prøvd å finne meg en litt annen omgangskrets, eventuelt sett over definisjonen av "å snakke med". 

Også er det den kollektive nevrosa blant kommentatorer omhandlende å få alt til å handle om flyktninger da. Greit. 

 

Jeg synes det kommer så tydelig fram her at vi må snakke mer sammen. Vi må snakke mer om ting som er vanskelig å snakke om. Vi må tørre å ta opp ting, vi må tørre å skrike mot folk som sier hysj. Uavhengig av kjønn, alder og etnisitet; si fra om ting som ikke er greit. Vi må ta de debattene som må taes. 

Vi blogges!

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

 

 

 

HVOR MANGE KALORIER ER DET I SNØRR?

I dagens samfunn er slanking for mange en hobby. En livsstil. En landeplage større enn Dum Dum Boys "Splitter Pine" eller Sputniks "Nå skal vi skilles, Johanne". Vi hører stadig at det er så enkelt, at bare man legger om kostholdet og trener noen ganger i uka så vil denne formen for livsstil lede deg gjennom et vekttap like lett som Pål Thore Jørgensen ledet oss gjennom 687 sendinger av debattprogrammet Tabloid på TV2 fra år 2000 til 2006. Men nei, hadde det vært så enkelt som å bytte ut Bremykt med Brelett, godteri med frukt, brus med vann, burger med fisk og gaming med trening, så skulle jeg vel LETT klart å bli kvitt det vesle mageflesket jeg har som ødelegger litt av min moteglede da de fleste klær kanskje ikke sitter like fint på meg som på Rihanna eller Kim K. 

Så ettersom jeg utallige ganger har prøvd dette med såkalt "sunt kosthold" og "trening" (leses med isende ironi/sarkasme (kan ikke forskjellen) i stemmen), uten noen form for uttelling, var det på tide å gjøre litt research. Så jeg satte i gang med godt mot, og jeg har sittet ukevis og månedsvis nedgravet i gamle norrøne bøker skrevet i runer, sett på utallige sveitsiske dokumentarer og lest på, over, under og mellom linjene på alt av stoff jeg har tatt for meg. Om det var verdt det? Så absolutt. For jeg har funnet svaret. Fem enkle råd, er alt som skal til. Samlet har disse dokumentert effekt, og jeg råder alle til å følge disse retningslinjene til punkt og prikke. Er du klar for å se kiloene renne av? Værsågod. 

SNØRR

Det finnes lite til ingen forskning over hvor mange kalorier det er i snørr. Er du mye forkjølet? Har du pollenallergi? Da er det en stor sjanse for at dette er grunnen til at vekta ikke rikker seg. Det er nemlig masse proteiner og sukkerarter i snørr som du ikke tar med i den strikse kaloritellinga hver gang du velger å dra snørra opp og deretter ned i svelget som en fettete, diger slamp av en brunsnegle som har fortært hele bestemors kjøkkenhage. 

Løsning: Snyt deg ofte, minimum hver halvtime i frisk tilstand og hvert kvarter hvis du er syk eller allergiker. Ha alltid en dorull eller et lommetørkle i nærheten, og ALDRI svelg snørra. Ingen suksessrike PTer gjør det. 


Rull ut...


Snyt...


Og kikk. Bra. 

KREM

Fuktighetskrem bør være din verste fiende om du er på diett. Det er ikke bare piska fløtekrem som inneholder fett. Når du smører på deg krem trekker dette inn i huden, og legger seg som en fettrand innvendig lignende baconsvor. 

Løsning: Hold deg unna alle typer krem, inkludert tannkrem og solkrem. Tannkrem sprer seg oppover og nedover gjennom nervene i tannkjøttet og gir deg bollekinn og dobbelthake. Solkrem er en av verstingene fettmessig, og er hovedgrunnen til at nordmenn legger på seg da de er på charterferie. Blir du lett solbrent ber jeg deg om å holde deg innendørs eller i skyggen. 

 
Som du sikkert skjønner er dette innlegget ikke sponset av Solidox. 

LUFT

 Alle ekspertene skryter så hemningsløst av "frisk luft", men jeg mener det er en meget søkt konspirasjonsteori at dette faktisk er bra for deg.  

Løsning: Det er mange rare, svevende og sikkert fettrike partikler i luft, og derfor mener jeg at det lønner seg for de som slanker seg å holde seg innendørs, i et lite rom med så ferdigpustet luft som mulig. På denne måten vil kroppen din puste inn og ut de samme partiklene, fremfor at nye partikler strømmer til og setter seg på rumpe og lår. 


Lukk for Guds skyld igjen vinduet.

TJUKKE HÅRSEKKER

Noen har veldig tykt og flott hår. Men til hvilken pris? Jo, hårsekker tunge som bly. På hodet, legger, lår, armer, genitalia, knoker og tær. 

Løsning: Doner en del av hårsekkene til menn med høye viker.

 

KUNNSKAPSTRÅDER I HJERNEN

Hver gang du lærer noe nytt, danner det seg som kjent nye tråder i hjernen. Det er derfor veldig smarte folk til stadighet føler seg såkalt "tunge i hjernen". Hvor mye veier sånne tråder? Veit ikke, men ordtaket "kunnskap kan være tungt å bære" må jo komme fra et sted.

Løsning: Omgås kun med personer som har litt lavere IQ enn deg, og hold deg til underholdning type lett. South Park, for eksempel, er et godt alternativ til fritidssyssel. Dette virker fordummende, trådene vil sette fyr på seg selv og kiloene vil renne av deg. Det er vitenskapelig bevist.


Lyst til å kombinere slanking med studier? Glem det.

 

 

 Så, dett var dett. Enkelt ikke sant? Lykke til med livet!

 For mer fordummende svada: *LIK JULIAFRIKA PÅ FACEBOOK HER*

Instagram her

Å LØSE KRIM PÅ RADIUMHOSPITALET

Hei!

Takk for res på gårsdagens innlegg, jeg veit at jeg er morbid dårlig på å svare på kommentarene dere legger igjen nå om dagen, men det kommer, ai pråmis. Jeg har jo allerede fått mye forskjellige slags tilbakemeldinger på den historien jeg skrev om i går, og nettopp derfor ser jeg jo at det er litt viktig å snakke om, da.

Sånn så jeg forresten ut på morgenen i dag:

Nå har jeg kommet meg opp på Radiumhospitalet til søstera mi igjen, og jeg blir nok værende her i hele dag. Her ligger Maren og slapper av i senga si, mens jeg spiser druer og leser Donald. Da jeg var liten elska jeg alltid de krimgåtene som Mikke Mus løste i Donaldbladene, og leste ofte kun dem. Krimgåte i ukas blad var sjukt spennende og bra og krim-aktig, noen hadde stjålet en del fotoutstyr fra øverste etasje i et hus, og ikke lagt fra seg andre spor under vinduet enn noen små sirkler. Men heldigvis la Mikke merke til de vanvittig lange og svære styltene til en av naboene som ble avhørt så hæsjtægg case closed. Jeg fant det til og med ut uten å snu bladet og lese svaret, så jeg ble ganske stolt av meg sjæl egentlig.

Ellers gleder jeg meg noe jævlig til Maren er ferdig med stråling og cellegift, sommeren kommer og vi kan ta med katten vår Hjørdis opp på hytta for å se på ender. Hun liker det.

Maren liker også det, og jeg tror hun gleder seg nesten like mye som Hjørdis. Hun sover nå, så nå skal jeg bla meg så stille jeg kan videre i Donald-bladet mitt og krysse fingra for at Maren for hvilt seg godt så hun orker å lese den krimgåta snart hun også.

Vi blogges!

JEG VILLE DRA TIL DEG DA DU TOK MEG PÅ LÅRET

Hei!

I går sto jeg og ventet på t-banen til sykehuset for å besøke søstera mi der. Jeg hadde reist fra kjæresten min tidlig på morgenen, og var litt stressa og bustete og rar, og ville komme meg til Radiumhospitalet så fort som mulig fordi jeg visste at Maren skulle ta litt blodprøver og litt forskjellig, noe hun synes er ekkelt. Så jeg fomla litt småstressa for meg selv med mobilen i hånda mens jeg stadig kikka opp på skjermen hvor det telles minutter til t-banen kommer.

Mens jeg sto der og venta kommer det en mann bort til meg. Høy og kraftig, kanskje 50-60 år, og han framstår egentlig både blid og hyggelig.

"Brr, det er kaldt nå", sier han til meg og grøsser for å illustrere at han virkelig mente det han nettopp sa. Jeg, som egentlig hadde satt stor pris på at sola varma det slitne trynet mitt da jeg satt på toget for bare en times tid siden, men som er så glad i småprat at jeg ikke turte å si imot i frykt for å fornærme fyren, sa meg enig og grøste litt jeg også.

Etter et par setninger til inneholdende fjas om været, begynte han å komplimentere håret mitt. Jeg takket pent. Men så ga han seg liksom ikke med det, og fortsatte å skryte av de blonde lokkene mine mens han gjorde tegn til at han ville at vi skulle sette oss ned på en benk sammen. Jeg sa til karen at jeg akkurat hadde sittet en drøy time i tog, og at jeg hadde lyst til å stå.

"Det fine håret ditt er akkurat sånn som vi mannfolk liker det", konstaterer han videre. Jeg er i utgangspunktet ikke veldig glad i statements som det, fordi det kan tolkes dithen at menn skal få definere hvordan kvinner skal se ut, men jeg sier ikke noe annet enn at "hehe, jeg tror at kjæresten min liker det i hvert fall". Da sier han at "hehe, jeg skal slutte å prate nå." Og det gjør han i cirka to sekunder, før han fortsetter med disse halvflørtende greiene sine, til tross for at jeg føler kroppsspråket mitt uttrykker ganske tydelig at jeg synes dette begynner å bli litt ubehagelig.


 

Plutselig spør han meg hvilken t-bane jeg skal ta. Jeg svarer, og han sier "å, den skal jeg også ta!"

Ok, sier jeg, og trekker meg litt bort fra benken han satt på idèt t-banen jeg skulle ta kom. Han følger etter, og vi går inn samme dør. Fyren vil at jeg skal sette meg ved siden av han på en av toseterne. Han har satt seg nærmest vinduet. Jeg setter meg i stedet ovenfor han, men lengst unna vinduet på en treseter, så jeg på en måte kan fortsette smalltalken litt i frykt for at han skal bli fornærmet hvis jeg ikke gjør det, samtidig som jeg føler at jeg holder meg innafor mine personlige grenser. Men fyren fortsetter å insistere på at jeg skal sette meg der han vil ved å klappe på setet ved siden av seg, som om jeg var ei bikkje han ville ha ved siden av seg på sofaen.  Jeg sier at jeg sitter bra som jeg sitter, og da stopper han et par sekunder før han selv flytter seg, og setter seg ved siden av meg, med ca et halvt sete mellom oss. Han begynner å klappe med håndflaten sin igjen på dette tomrommet, og vil jeg skal komme nærmere. Jeg begynner å synes det er litt irriterende, men jeg forholder meg rolig og smilende og sier høflig nei takk helt til han begynner å ta på låret mitt. Da blir jeg ganske krass, og sier relativt høyt, så flere passasjerer garantert hører det, at "jeg sitter MER enn nærme nok, ellers takk." Da så det ut til at karen ble ganske fornærmet, og reiste seg demonstrativt og flyttet seg langt bak i t-banen.

 

Ikke gjør sånt.

 

Jeg veit at dette er en relativt  uskyldig historie hvor fyren jeg snakker om tross alt til slutt "godtok" at jeg ville være i fred, men å holde på sånn og gjete meg frem og tilbake, flørte, bestemme at vi skulle sitte sammen, ta meg på låret, for så å bli forbanna når jeg ikke ville sitte OPPÅ denne 50-60 år gamle karen, det synes jeg er ganske kvalmt. Det vitner om et kvinnesyn som ikke er helt bra.

Samtidig ble jeg litt overraska over meg sjæl da jeg havna oppi dette. Jeg har liksom alltid trodd at jeg er tøff nok til å si ordentlig i fra, eller i hvert fall gjøre det klart og tydelig at jeg ikke gidder å bli værende i en sånn type ubehagelig situasjon. Men jeg lot som om ting var greit ganske lenge etter at jeg kryssa min grense for hva som er "ubehagelig", og jeg var såpass redd for å fornærme mannen som kryssa de grensene at jeg ikke turte å si fra. 

 

Hvor går egentlig den grensa? Man må jo selvsagt få kunne gi fra seg komplimenter uten å bli mistenkeliggjort, og som jeg skrev tidligere så synes jeg jo bare det er hyggelig med smalltalk, uansett kjønn og alder. Men jeg skal love meg sjæl å bli mye flinkere til å si fra når jeg føler at noen invaderer mitt personal space. For da denne episoden helt tydelig (for meg i hvert fall) ikke begynte å handle om smalltalk lenger, følte jeg på en usikkerhet jeg skulle ønske jeg var tøff nok til å drite i. Man skal ikke godta å bli overkjørt og bestemt over på den måten der. Så om du skulle havne i en lignende situasjon, så håper jeg du er tøffere enn meg og viser de som tror de eier hele jævla verden hvor det fuckings skapet skal stå. Bare dagens oppfordring, kan du si. Si fra.

Jeg hører enkelte allerede; "Hvis du gikk sånn med så utringa topp og blablabla så må du regne med at mannfolk ser på det som en invite" NEI DET MÅ JEG IKKE DIN JÆVEL 

 

Nå sitter jeg og Maren på Radiumhospitalet og chiller, Maren har fått semulegrynsgrøt og jeg gomler på noen ritzkjeks. Håper at dere får en hæppi onsdag! Vi blogges <33

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

FORDELER VED Å VÆRE SINGEL PÅ VALENTINES DAY

Hei bloggisssss og GRATULERER SÅ MYE MED VALENTINES DAY TIL ALLE DERE TURTELELELDUER DER UTE I NORGES VIDSTRAKTE LAND<33

Omg det er så koselig med valentines day ass. Jeg er på vei til Oslo akkurat nå (Jeg blogger PÅ toget med laptop på fanget og alt, ER jeg proff blogger eller ER jeg proff blogger ) for å være med søstera mi, så jeg og Skjegg får ikke nussa og sussa og klissa akkurat i dag. MEN, vi var smarte og lure, så derfor feira vi oss sjæl litt i går isteden. Og med feiring mener jeg å spise ca sju kilo enchiladas hver, for så å sovne på sofaen sammen. Det var SUPERdeilig <3


Vi burde kanskje jobbe litt med romantikken. 

Dette er faktisk den første valentines dayen jeg har hatt kjæreste, så ergo har jeg feiret ca 20 valentines uten å ha hatt det. Dermed veit jeg et og annet om å være singel, faktisk! Før jeg traff skjegg var jeg den single i gjengen, og hadde vært det i hundre år. Eller tjue da. MEN, i de singles ånd tenkte jeg å ramse opp noen positive ting ved å være singel akkurat i dag!! Det er nemlig mye bra ved å være en strong independent woman eller man i dag også. LA MEG FORTELLE DEG:

  • DU SLIPPER Å FØLE DEG TVUNGET UT PÅ MIDDAG OG KINO PÅ ÅRETS TRAVLESTE DAG PÅ RESTAURANTER OG KINOER 

Ok, jeg VEIT ikke om det er akkurat årets travleste dag på restauranter og kinoer, men jeg tror det. Så det å slippe å stå ørten timer i kø for å se en dårlig romantisk komedie mens du gomler ekkelt hjertegodteri og må sitte i en skikkelig awkward posisjon fordi du føler at du MÅ sitte i armkroken til kjæresten din selv om armlenet på kinostolen stikker deg mellom ribbeina dine, det må jo værra litt ålreit. 

  • DU SLIPPER FORVENTNINGSPRESSET RUNDT SEX 

Ok, hva gjør du egentlig om du for eksempel akkurat er ferdig med mensen, kun har hatt tilgang på litt for store OB-er og dermed er skikkelig sår i hele slufsa, men kjæresten din ligger naken i et hav av roseblader på senga di når du kommer hjem fra jobb, men håndjern rundt håndledda og telys på nattbordet? Jeg håper seff at du takker høflig nei og at kjæresten din viser full forståelse for dette, men det gjør jo litt vondt i hjerterota å skuffe noen som har gjort en så flott innsats for romantikken. Som singel kan du legge deg i ditt eget rosebad og halvsove med sjokkis og fifty shades på laptopen istedet. DIGG

hotel room with big bed and red flowers
Licensed from: senkaya / yayimages.com

 

  • DU FÅR ALL TRØSTEMATEN FOR DEG SJÆL 

Man har faktisk lov til å spise hva faen man vil som singel på valentines day. Man kan putte en grandis i ovnen og le av alle som får servert en fancy middag som sikkert SER fin ut, men som, lets be honest, sikkert smaker høgg. Etter at grandisen er fortært kan man ta fram tolitern med tress-is og spise rett fra boksen. Med èn skje. Og èn skje only. 

  • DU SPARER PENGER 

Ingen roser må kjøpes. Ingen handling ( i hvert fall ikke med andre enn din egen pleasure i hodet) på kondomeriet er nødvendig. Ingen fancy middag, som nevnt. Ingen halvkleine, "romantiske" aktiviteter må finansieres. Gratulerer! 

  • DU KAN FINNE PÅ ANDRE, MER NYTTIGE TING 

Det er SKIKKELIG tabu å for eksempel jobbe ekstra på valentines, eller å si sånne ting som "jeg må bare svare på noen mailer", "jeg må bare skrive en artikkel", eller "jeg må bare *et eller annet som har med jobb å gjøre* før vi kan se på den grinefilmen". Er du singel kan du bruke valentines day på å få ting gjort!! Vær litt produktiv da, menneske. 

Happy Single Awareness Day! in Pink and Purple
Licensed from: PixBox / yayimages.com

 

  • DU KAN FORBEDRE FORHOLDET MED ANDRE SINGLE VENNER OG VENNINNER

Be inn på singelkveld og kos dere med skadefryd for hverandres misery. Neida, ikke gjør det, men drikk vin og feir at dere er superdigge og at dere klarer dere HELT FINT uten en "bedre" halvdel. For det gjør dere faktisk, dere gjør det jo alle andre dager ellers i året, så det er vel egentlig strengt tatt ganske unødvendig å føle seg så ensom på valentines day. Det er tross alt opprinnelig en dag for å minnes en forferdelig massakre i 1929, så alt det med love hearts og nussing er skapt av folk som vil tjene penger. Tenk på dere sjæl som for smarte til å la dere påvirke av denne galskapen av kommersielle lurerier, og le av alle kjæresteparene som dilter fra butikk til butikk som hjertefortærende zombier. 

 

Happy valentines day folkens. KOS DERE, både single og kjærestepar. Det er litt koselig også, da. Med denna kjærleiken. 

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

BACON I KLØFTA

Hei bloggen!! 

Jeg er hjemme hos Skjegg igjen nå, etter noen dager i Oslorama med Maren. I går var både jeg og Skjegg lettere preget av helgas etanolkonsum og ga derfor sofaen en 15 timers lang klem. Det var digg. Men det har ikke skjedd noe spess annet i livet mitt enn det, så istedenfor å skrive om hva jeg spiste til frokost akkurat nå eller hva jeg synes om at hu derre høyrepolitikeren vil drepe alle rovdyr i Norge, så skal jeg fortelle en morbid og skummel historie som skjedde for litt siden.

Her om dagen (før jeg begynte med mitt forferdelige mareritt av et grusomt morbid nyttårsforsett som innebærer og ikke spise så ekstremt mye bacon) så stekte jeg nemlig bacon. Jeg ville være en god husmor og en flink kjæreste, og servere Skjegg noen striper bacon og litt annet snæx. Seems easy enough liksom, det er ingen overambisiøs tanke å ville steike bacon uten helt katastrofale ettervirkninger av nevnte oppgave, synes nå jeg da. Men det er ikke alltid så lett å lage mat når man har pupper. Når man har et jævla dashbord av melkekjertler rett foran trynet sitt som blokkerer for utsikten ned til panna kan det nemlig skape enkelte, litt kjipe problemer. 

Frying Bacon
Licensed from: leaf / yayimages.com

Som skrevet, så sto jeg altså å stekte bacon da det skjedde. Jeg trodde jeg var trygg der jeg sto, for den slags griseri mener jeg (HEHEHEHEHE), men nei gitt. En baconbit hoppet fra pannens varme, fresende atmosfære og svevde som i sakte film mot meg, som sto der stiv av skrekk og ute av stand til å gjøre noen form for motstand. Baconbiten landet elegant rett ned i kløfta, boret seg langt, langt ned i dypet, og slik den gylne regel åpenbart hadde lært den, gjorde det samme mot meg som jeg akkurat hadde gjort mot den. Den brant meg. Den stekte meg, Den hoppet ned i kløfta mi med intensjon om å gjøre brysthuden min om til sprøtt, mørkebrunt svor. 

Det var en skummel opplevelse. Men selv om jeg satt igjen med to små brannblemmer, så har jeg kommet meg etter angrepet nå, og brannsåret er nesten borte. Så PJUH, kan puste letta ut denne gangen <3 

 

Vi blogges!

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Følg Juliafrika på Instagram her

A TIL Å: TING JEG HAR LYST TIL Å TA PÅ

Jeg er veldig glad i å ta på ting. Alle slags ting. Føle et mønster på en tapet med fingrene, klemme på leire, kjenne på alt som er mulig å kjenne på. Skjegg blir ofte nesten litt småirritert om vi går rundt på et kjøpesenter grunnet min tiltrekning til alt som ser ålreit ut å få hendene på. Derfor har jeg laget en liten liste med ting som begynner på alt fra A til Å som jeg kunne tenke meg å kjenne på, i hvert fall iløpet av livet. Gå! 

A:  Alpakka. Dette har jeg forøvrig allerede gjort, noe som var helt forbanna fantastisk å oppleve der den sto med det vanvittige overbittet sitt i regnet og var helt teit på en veldig søt måte. 

B: Bollekinn. Heldigvis har jeg god tilgang på mine egne. 


 

C: Corn Flakes. Du tror kanskje jeg valgte Corn Flakes fordi det var så vanskelig å finne på noe på C, hæ? Der tar du feil. Neida. Du har rett. MEN det er digg å kjenne crispy ting knuse i håndflaten din da. 

D: Dovendyr. Om det hadde vært mulig å få ta på et dovendyr uten at det var noe dyremishandling, sketchy fangenskap eller skumle folk også videre innblandet, så hadde det vært en drøm. Det hadde vel i tilfelle vært det nærmeste jeg kom mitt "spirit animal" noen sinne. 

Closeup of a Three-toed Sloth - Panama
Licensed from: gonepaddling / yayimages.com

E: Enhjørninger. Både Thor med hammeren og Harald Hårfagre hadde sin egen enhjørning i stallen sin. Jeg tror dagens Kong Harald hadde èn stående i Slottsparken da han var liten, men han måtte selge den til riksantikvaren Jørn Holme, han som ligner så på Tore Sagen veit du, for å få tid og råd til å holde på den derre seilinga si. Nå forteller jo regjeringen oss at de er såkalt "utdødd", eller, "fiksjon", men den gjengen der påstår jo at aliens ikke har kommet til jorda enda heller, og vi veit jo at DET ikke er sant. De bare later som om de alltid har vært der og gir dem kodenavn som "blekkspruter", "struts", "vestlendinger" osv. 

F: Frynser. Da jeg var liten hadde mamma noen gardiner med sånne frynsedusker på. Jeg fikla så mye med dem at mamma til slutt ble så lei at hun sa jeg måtte slutte, at det var ulovlig og at politiet ville komme og ta meg hvis jeg fortsatte med det. (det er i hvert fall sånn jeg husker det, KAN jo hende hun bare sa at "Julia, det der er ikke lov"). Ænivæi, jeg ble selvsagt livredd, men jeg greide allikevel ikke la være å klå på de gardinfrynsene, så jeg begynte blant annet å gjemme meg på gulvet i bilen hver gang jeg så at vi kjørte forbi en politibil. Paranoid fugitive right there.  

G: Geiter. Jeg husker alle de gangene da jeg var liten og familien dro på Langedrag. Der gikk geitene fritt, og jeg var mest opptatt av å klappe dem hele dagen. Ulv og gauper og elg og moskus og sånn var jo spennende det, men de kunne man jo ikke få lov til å ta på. Så jeg forholdt meg i størst grad til geitene, og innen dagen var omme hadde samtlige av dem blitt døpt ved min hånd og fått flotte, nye navn av meg. 

H: Hår. Hår er hår. Hår er digg. HÅR

I:  IKEA-produkter. Skjegg hater IKEA-meg. Ting på IKEA skal taes på.

J: Julegaver. Jeg er håpløs på punktet, og kjenner altfor godt på alle pakker jeg mottar før julaften helt til jeg er 99% sikker på hva det er i dem. Det tar jo ofte litt tid med for eksempel pakker som er harde og firkantet eller å finne ut fargen på klær og sånn, men etter å ha tatt i bruk en god del matematiske algoritmer samt massiv sannsynlighetsberegning finner jeg stort sett alltid frem til svaret. 

K: Kompis. Bikkja til Skjegg. Han får jeg heldigvis lov til å ta masse på hele tiden. <3333


 

L: Lama. Alpakkaen er check, men å ta på en lama har jeg ikke fått gjort ennå. Har noen en lama? Send den hit takk.

M: Mummitrollet. Da jeg var liten var jeg faktisk på besøk i Mummidalen i Finland, men det som var så jævlig var jo at Mummitrollet var ute på eventyr akkurat da jeg var der (les; kostymet var sannsynligvis til vask), så jeg fikk aldri gitt Mummi den klemmen han fortjener. Så det var skikkelig skuff. Dessuten kom Stinky med politieskorte og stjal kjærligheten min. Jeg fikk den faen ikke tilbake heller, tror jeg. 

N: NOK. Ca$h money er alltid digg å ha i lanken.

O: Oooooooooooh denna blei vanskelig. Kan noen vennligst finne opp noe som er godt å ta på på O? PÅ forhånd takk.

P: PUTER, alle slags puter, putetrekk, puter uten trekk, tjukke, tynne, store, små, la meg leve i et rom fullt av puter resten av livet takk. Når det er sagt er du PER DEFINISJON et ganske enestående menneske om du HATER følelsen av en god og myk pute mot huden din. Men herregud hvem er jeg til å definere hva som er såkalt normalt her i verden? 

Q: Jeg kunne selvsagt tenkt meg å kjenne såvidt på Queen Elisabeth of England en eller annen gang i livet. Kunne jo det. 

R: Rumpetrollegg. Da vi var små pleide jeg og søstera mi å "redde" alle rumpetrolleggene som ble lagt i bekken ved huset vårt og putte dem i en dam som søstera mi gravde ut. Vi byttet vann i den hver dag, og hadde i tillegg hjemmesnekra rørsystemer fra takrenna og ned i dammen. Jeg synes det var godt å ta på den gugga som ble igjen etter at rumpetrolla hadde klekka. Men jeg driver ikke med sånt nå lenger altså. :( 

Frog tadpole
Licensed from: Nneirda / yayimages.com

S: Skjegg. Både med stor og liten forbokstav, si (for de som ikke har fått det med seg så går kjæresten min under navnet "Skjegg" her på bloggen). Jeg tror han enkelte ganger blir lettere forbanna over hvor hyppig lankene mine stryker på det. Men det får han bare bli. <3

T: Tupèer. Fy faen det er nesten litt fælt, for om jeg ser et menneske med tupè er det morbid vanskelig for meg å ikke strekke ut hånda mi og berøre herligheten, bare med en bitteliten finger. Jeg får en trang verre enn trengselen i bilkøen ut av Oslo en fredag ettermiddag, og aller helst vil jeg løpe forbi tupèeieren, nappe med meg håpet og kaste det lykkelig i luften hele veien til nirvana.

U: UGLER. Jeg skulle gjerne tatt på en ugle og følt hvordan musklene i halsen dens jobber når de vrir hodet 360 grader. 

V: Vågan, Eldar. Han vil jeg gjerne ta på faktisk. Og det er ikke BARE fordi det begynner å bli jævla vanskelige bokstaver her. 

W: Wallabyer. Små minikenguruer fra Australia. Jeg visste ikke at de fantes før jeg googlet dem nå akkurat, men etter å ha sett dem er det selvsagt ikke noe jeg vil mer her i verden enn å ta på dem. 

X: .... Detta gidder jeg ikke. Det er grenser for meg også.

Y: Yogamatter. Jeg har aldri prøvd Yoga før, men hvis jeg kan fokusere mest på den type Zen jeg får av å ta på/rulle meg inn i myke matter så vil jeg gjerne bli med. Jeg ønsker meg en sånn matte, helst en sånn som du kan trykke ned en finger på også tar det noen sekunder før den spretter opp igjen. Sjamener?

Z: Zebraer. Jada jeg veit det er litt juks med english skrivemåte og sånn men gi meg litt slack for at jeg tross alt snart nærmer meg slutten her a, jeg har gjort en forbanna god jobb egentlig så bare chill.

Æ: .....................................Kan du fatte å begripe hvorfor i satans forgård vi skal ha så forbanna mange ubrukelige bokstaver i detta landet her? Og da sikter jeg ikke bare til Reitan og HANS ubrukelige Æ, men hele Norges Æ. Æsj.

Ø: Ørkensand. Hvis du noen gang har vært i ørkenen veit du at det er verdens beste følelse å la den sanda der gli gjennom fingrene. Mellom tærne også, forøvrig. Jeg hadde en halvkilo i hver av skoa mine etter turen i ørkenen i Dubai i 2015. Digg.

Å: Åge Steen Nilsens hår. Jeg veit hår allerede er nevnt her, men vi er vel enige om at Glams hår bør nevnes spesielt. Han er tross alt Norges største musikkstjerne ifølge enkelte. Ifølge meg. 

 

PPPHGOOOOOOOOOOOOOHGGGLKNFGLKDFN TAKK FOR MEG. Fader altså, jeg som følte jeg var så on a roll i starten liksom, også ble det SÅ forbanna vanskelig. Men jeg sier meg fornøyd jeg. Ingen er perf. 

Vi blogges!

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

MYGGEN PÅ VERAS LAMPE



Det satt en mygg og varmet seg bak skjermen på Veras lampe.

En blodtørstig hunnmygg, hun bekymret seg for den kommende barselkrampe.

Hun var født som et monster, et sugende beist, hun visste så inderlig vel

At å kjempe imot det, trosse naturen, var å be om å gå på en smell.

Hun ønsket det ei, naturligvis, en godhjertet hunnmygg hun var,

men hunnmyggens egg, de skrek etter mat og tomme, drenerte blodkar.


 

Jeg oppdaget henne idet hun tok sats, fra stålampens trygge sfære

Og inn i det ukjente, så skummelt og nifst, hvor ingen mygg før har turt være.


 

Ut på terrassen, døren sto åpen, med kurs mot min venstre arm.

Det var purt mot i hunnmyggens åtte-ni øyne, før hun plutselig slo alarm.

Skyene åpnet seg, regndråper kom som i krig hvor det før var kun fred

Hunnmyggen fløy forferdet omkring; Hva nå? Faller himmelen ned?


 

Hun fant ingen utvei i kaoset nå,  så proppfull av adrenalin

Går hun inn for landing, klissvåt og redd, på den venstre armen min.

Hun er nesten fremme, så inderlig nær et godt måltid for sine kjære

men den gang ei, jeg vifter hunnmyggen vekk, sier «her får du ikke være!»

Hun deiser i bakken, en fallen soldat, det siste hun ser er meg trampe


 

Det fins ikke lenger en mygg i varmen bak skjermen på Veras lampe.

 

Takk for meg. Copyright Julia Friberg, illustrert av undertegnede. Arnulf Øverland er en N00B

FOR MER HJERTESKJÆRENDE LYRIKK: LIK JULIAFRIKA PÅ FACEBOOK HER

DAGENS HAPPENINGS PÅ RADIUMHOSPITALET

Hei bloggolini!

I dag sto jeg og Maren opp klokka 07:00, 07:15, 07:20, 07:25, 07:30 og 07:45 før vi endelig faktisk sto opp ca ti på åtte. Da var det også ca ti minutter til vi måtte være ute av døra, for å rekke Marens stråling på Radiumhospitalet. Vi sto og venta på trikken en stund, og da den endelig dukket opp rundt svingen hadde den lille hjernen til Maren allerede omkalkulert hele reiseruta, og begynte å gå mot T-banen isteden. Jeg, som allerede var halvveis på trikken, samt ganske svett av den dårlige tiden jeg trodde vi hadde, ble litt forfjamset og kom meg av igjen akkurat i tide til å følge på den forvirrede 24 år gamle GPSen av ei søster jeg har bort til Nationaltheatret. Her er Maren, tilsynelatende uberørt av omkalkuleringsstresset, blid og avslappet på t-banestasjonen:


 

Flott. Da vi kom oss på t-banen hadde vi en heftig diskusjon rundt hvorfor det heter "Montebello" på Montebello. Vi skulle nemlig av på Montebello, men ingen av oss verken vil eller kan vise noen form for forståelse omhandlende navngivning av denne bydelen. Vi kom frem til at det er en sånn wannabe-urbansk-vestkantgreie og det liker ikke vi, så vi gir herved strykkarakter til vedkommende høyesterettsjustitiarius som har vedtatt dette. Hvis det er sånne (ikke tving meg til å skrive høyesterettsjustitiarius en gang til) som gjør sånt da. Det veit ikke vi.

Fremme på Radiumhospitalet tok det ikke lang tid før Maren var på plass i Big Hero 6-maskinen:


 

Her får Maren stråling på kreften i tunga si. Før hun begynte med den daglige strålinga så ble det laget en maske tilpasset ansiktet hennes, for at hun skal ligge så stille som mulig slik at de kun stråler på stedene det trengs. Hun ser ganske bad ass ut når hun ligger der, litt sånn Darth Vader/Bane/Deadpool/spiderman/ Iron Man-aktig, på en måte. Ikke helt da, men litt. Hun er i hvert fall fin uansett hva hun har på seg.

Etterpå gikk vi for å snakke med legen som Maren hadde time hos. Fordi Maren sliter litt med å få i seg nok væske om dagen, så ble hun lagt inn på Radiumhospitalet i dag for å sørge for at hun blir a jour med det igjen. Hun er sannsynligvis fri og frank og klar for hælja igjen imorgen, men det er greit å holde kroppen fuktig så hun ikke blir så tørr inni seg, eller "dehydrert" som det heter. Akkurat nå spiser vi på en lunsjbuffé som egentlig stengte for en time siden, og jeg skriver dette innlegget mens Maren fortsatt spiser. Det er ikke så lett å navigere ei helt ny tunge, så det får ta den tiden det tar. Det er jo ganske bra for meg som er blogger, da jeg får gjort unna ca uendelige hauger og lass med jobb samtidig som jeg kan spise en kjapp lunsj med søstera mi. Seinere i dag skal Maren få intravenøs væske i tre timer, som hun pleier å få dagen før cellegift. Da skal vi sitte og se på mummitrollet eller noe sånt, hvis Radiumhospitalet gidder å gi meg internettet sitt da. Det bør de faktisk, for mummitrollet funker bedre enn beroligende for Maren når hun har venefloner i seg og sprøyter å grue seg til. 

 

Jeg blir på sjukehuset med Maren resten av dagen og pimper og swagger og chiller her som ungdommen sier, så vi bloggesssssssssss seinere da jeg befinner meg i en litt annen bakterieflora! Vi så forresten et ekorn som poppa fram foran oss da vi gikk av t-banen på Montebello, her er det: 

Klemz. 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

STRÅLEKURS, BIG HERO OG POSTMODERNE ROSEMALING

Hallo alle verdens grasiøse små troll!

Jeg henger i Oslo om dagen, sammen med søstera mi Maren. Vi har vært en tur på Radiumhospitalet i dag for å være med på et kurs om strålinga Maren får ( Maren har kreft, du kan lese den historia her) nå om dagen, og det var veldig ålreit. Det var fine folk og mye (MASSE) info, og selv om det ble litt mye å fordøye så tror jeg at både Maren og jeg hadde veldig god nytte av å være med på det. 

Maren blir ganske søt når hun konsentrerer seg om å høre etter på det som blir sagt. I går tok hun fatt på baksiden av kursprogrammet hun hadde fått utdelt, og begynte å tegne en haug med abstrakte, fine greier på det. Hun har en veldig spesiell og megakul stil på tegningene sine, de er som en slags postmoderne, spennende, merkelig tolkning av 1700-tallets rosemaling. Noen ganger kan man for eksempel finne små dyr, for eksempel en katt eller en maur eller en hattifnatt i tegningene hennes, hvis man leter godt. Jeg liker å se for meg at det er sånn det virkelig ser ut inni hodet hennes akkurat når hun tegner det. Det endte i hvert fall med at en av de andre kursdeltakerne spurte om han kunne få tegningen og ta den med seg hjem for å ramme den inn. Og som jeg sa til han; gi det noen få år, så tenker jeg den der er verdt en del ca$h money. Mark my words. 

Etter at kurset var ferdig og Maren hadde fått dagens dose med stråling i en maskin vi ble enige om at ligna veldig på den roboten i Big Hero 6, så tok vi farvel med radiumhospitalet, gikk av t-banen på Majorstua/Majorstuen (dette er visst en reell debatt Oslobeboere imellom???) og gikk innom Jacobs-butikken på vei hjem. Å være i en butikk med så stort utvalg av alt mulig rart var ganske fascinerende og nesten litt opprivende for oss som har vært vandt til å kun handle på Coop Prix på Hvittingfoss. Der hadde de det vi trang, trodde vi den gangen. Men nå har til og med lille Hvittingfoss fått både Spar og Kiwi. Glemte poenget mitt med dette avsnittet, så jeg fortsetter. 

Da vi kom hjem spiste vi middag og satte på kjendisfarmen. Maren og jeg ser på det sammen på Sumo, og ettersom vi ikke har sett hverandre på en stund nå henger vi ganske langt etter. Vi prøver begge desperat å ikke få med oss noen spoilere, MEN FY FAEN SÅ VANSKELIG NETTAVISENE GJØR DEN GREIA DER FOR OSS. Det er som om de har gått sammen i et skikkelig mafiaplott omhandlende å ødelegge reality-tv for alle som ikke har tid til å sette seg ned foran den snart antikke tunertilkoblede televisjonen hver mandag, onsdag og fredag klokka da og da. Fy faen for et opplegg. For et liv. Jaja. 

Jeg sover på madrass her. En smal madrass oppå en brei en. Jeg veit egentlig ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til det. I natt drømte jeg for eksempel at Knut Borge dytta meg ned en lang trapp mens han nynna på  Frank Sinatras "That's life". 

Vi...ja, vi blogges da. 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

FORSLAG TIL DONALD TRUMP <3

Hei Donald! T-dawg. Jeg hørte at du ikke tror på klimaendringer, og jeg tror kanskje du har valgt å ikke tro på dem fordi du er 70 år gammel og relativt snart vil forlate denne planeten uansett, og dermed er det helt sikkert andre ting du har lyst til å bruke penger på akkurat nå. Dyrevelferd er du visst heller ikke særlig opptatt av å anerkjenne som noe viktig. Smarting. Du er ordentlig lur, du.



 

Men selv den lureste luring kan jo ha glede av litt input innimellom, så derfor vil jeg gjerne komme med noen flere tips om ting vi kan slutte å tro på, for å spare litt ca$h! Jeg veit jo hvor glad du er i penger og sånt, så hvorfor ikke bare kjøre på med noen skikkelige tiltak først som sist. Så, her er altså enda noen paroler vi kan stryke ved å innbille oss at de ikke eksisterer: 

  • FATTIGDOM: bare tull. Finnes ikke. Tror ikke på fattigdom, jeg. Ikke sult heller. Hvis jeg blir sulten tar jeg en Snickers, liksom. Bistand trengs jo EGENTLIG ikke da. STRYK DET FRA BUDSJETTET! 

 

  • SYKDOM: NÆÆÆÆÆHHH, hva er det amerikanske ordet for "snyltere"? For noen folk, svulst meg her og svulst meg der som jeg sier. Kroppen greier å fikse sånt på egenhånd. STRYK HELE HELSESEKTOREN FRA BUDSJETTET!

 

  • ALDERDOM: Oppskrytt. Klart, akkurat dette finnes jo da, men det BØR ikke finnes. La oss bare påtvinge avlivning på alle som fyller 70 eller mer i år. Ikke deg da Trump, så klart. Du er jo The President. 

 

  • UTDANNING: Jeg har egentlig aldri trodd på utdanning heller. Jeg tror nemlig mennesker har godt av å vite så lite som mulig. De blir jo tross alt enklere å styre på den måten. De vi trenger til å styre her og der kan jo bare google "how to...", det er ikke så JÆÆÆÆVLA vanskelig. Dessuten har vi kalkulatorer nå til dags, de er raskere enn Usain Bolt mange av dem. OFF THE BUDGET BABY

 

  • LGBT-INFO: Tror ikke på rettigheter for alle slags mennesker heller jeg! MEN VENT, detta har du jo allerede fjerna. YOU GO GIRL! 

 

  • KVINNER: Jeg er GANSKE sikker på at kvinner bare er en illusjon. Så det må jo hjelpe massivt på budsjettet da, bort med alt fra barnebidrag til finansiering av abortklinikker, GUD så deilig. Billions of shiny dollars to be used in a more fun way, eh? 

 

Gratulerer, nå får du kanskje råd til å kjøpe deg en nytt selvportrett eller noe annet du har lyst på. Klem! 

MINE BESTE UNDERHOLDNINGSTIPS PÅ TREDEMØLLA

Hei og hoppsann! 

Det er blitt februar, og mange av de som åpnet øynene 1. januar og som til tross for massiv fyllesjuke dro seg ned på treningssenteret for å begynne et nytt og bedre liv har kanskje allerede returnert til sofaen. Men hei, èn måned er mye bedre enn ikkeno da! Jeg har selv gjort det samme ca hvert år i mitt voksne liv #noshame.


For det er tross alt jævlig digg å slappe av.
 

Men, i år skal jeg prøve å være litt flinkere, og er motivert for en februar med hakket mer trening og sunne matgreier enn i fjor. Jeg har funnet ut at jeg liker best å gå på mølla mi nå når det er mørkt og kaldt, og se på en film samtidig som jeg jogger. Her om dagen så jeg for eksempel på Spirit, en hestefilm som jeg elsker over alt på jord og som jeg griner masse av hver gang jeg ser den. Så der sto jeg da, og jogga, hulka, pusta og pesa mens både svette og tårer rant nedover trynet mitt som om jeg akkurat hadde blitt slått i bakken av en tre meter høy kroppsvæsketsunami som målte 1000 på richters kaloriskala og utryddet sexylubbenhet en gang for alle ( :( ).

Men plutselig, mens jeg sto der i min egen klamme selvmedlidenhet, kommer Skjegg inn, tar en kikk på meg og gjør store øyne. "Hva i hælvete er det du driver med? Hva er det for noe?" spurte Skjegg bekymret mens jeg somla med å trykke på pauseknappen på Netflix en stund før jeg fikk prusta fra meg og prøvde å svare. "Jeg...PHJUH...HHHOOHH....ser på tegnefilm...hesten blir fanga....*GRÅT*...også rømmer den....Også..PHHUUH....blir den fanga igjen....Og...det er trist...*HULK*...og fine*** SANGER....og sånn...". Skjegg ristet så oppgitt på hodet at jeg trodde at han hadde blitt en bobblehead før han gikk ut av treningsrommet igjen og lot meg være i fred med min depressive form for treningsmotivasjon. Det funker faktisk sånn sett altså, for det jeg gjør er at når det er action i filmen, så girer jeg opp på mølla. Når Bryan Adams derimot synger de rolige, triste strofene sine, da roer jeg helt ned og går av meg eventuelle hold og får igjen pusten. 


Så pen er jeg når jeg trener og gråter samtidig.

En annen ting jeg liker å gjøre er å sette på ordentlig treningsmusikk og finne en episode av extreme makeover weight loss edition som jeg muter og putter tekst på. Der kjører jeg litt samme greia i forhold til intensitet. Kjempemotivasjon og også superrørende, så uansett hva jeg gjør kommer jeg meg egentlig aldri unna å grine på mølla. 

En tredje ting jeg liker å se på, er reisevlogger. Da kan jeg drømme meg bort til alle andre steder enn akkurat tredemølla, og hjernen får gå til sitt happy place og fokusere på dèt fremfor melkesyra. 


VERSTE  FINESTE SCENEN 

Så dette var altså mine beste tips for ekstra motivasjonsboost samt grinesammenbrudd på mølla. Det er vondt akkurat der og da, men det er deilig etterpå. Sånn synes jeg det er både med trening og grining. Man får smurt tårekanalene sine litt liksom, og selv om man blir litt hoven i øynene og litt rød og litt rar, så er det jo en sjarme med det også. Jeg håper i hvert fall Skjegg synes det, så ufattelig mye som jeg griner av alt mulig. Jeg tror ikke vi har sett èn eneste episode av NOE SOM HELST på tv uten at jeg har grini for et eller annet. Hæppi tårer, triste tårer, sinnatårer, øltårer, dere skjønner hva jeg mener. OKEEEEI, nå skal vel dere rett på mølla med Aladdin eller Tarzan eller noe sånt satt på på laptopen, så da skal ikke jeg hefte dere mer. Vi blogges!

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

EI FORBANNA JENTE MED MENSSMERTER

Hei bloggogogogoogogogogogogogogogoogen. 

Til deres info sitter jeg i skrivende stund og har så menssmerter at jeg tror jeg er sekunder fra å krepere. Det føles som en rabiesinfisert, svær rotte sitter og gnager i stykker eggstokkene mine inni der. De smertene der ass.  Det føles også omtrent som å føde ti barn og se på en skikkelig ræva film mens du gjør det. Det er i hvert fall den følelsen jeg får hver gang krampene tar meg og jeg bare må sette meg ned på huk (være seg om jeg er hjemme, med venner eller i butikken), lage en "HHHNNNNNNNGHHGGHHHGH"-lyd og være sikker på at jeg skal dø i ca 2,5 minutter for hvert femte minutt som går.


Illustrasjonsfoto hentet fra eget arkiv. Sorry at jeg ikke gidder å surre med å ta bilde av at jeg har så vondt når jeg har så vondt da. Flaks at jeg har en så rik portofolio eller åssen det skrives fra før av, hæ?
 

I tillegg til dette blir jeg overfølsom, sutrete og grinete. Jeg griner som faen. Som en forbanna baby under take off på et charterfly klokka 02:34. Dessuten blir puppene mine så ømme at jeg får mest lyst til å kutte dem av med machete. Hvis du for eksempel ser meg med BH den uka jeg har mensen kan du vedde lungene dine på at kone krone, mann brann, høne pøne og pannekaka og resten av den gjengen der kommer i 8. Mars-tog rett bak meg. For det skjer ikke. Det gjør vondt. Av den grunn gjør jeg selvsagt alt jeg kan for at de skal få være fri i denne perioden, og i det minste slippe fangenskap og utvendig press når de allerede kjennes ut som de produserer etsende syre i melkekjertlene.

Det dummeste med hele denne greia er jo at jeg veit at det kommer, og jeg veit at det er noe som hjelper. For meg funker nemlig Naproxen veldig bra. Det vil si, når jeg har den tilgjengelig da. Som jeg ca ALDRI har, fordi jeg er en lat og idiotisk idiot hvis underbevissthet er sadistisk og morbid og ekkel og liker  å utsette meg for så mye smerte som mulig. Sånn er livet mitt.


Enda et illustrasjonsfoto. Beliggenhet: ENDA lenger bak i arkivet. Så fælt jeg har det også videre, ikke sant.

Jeg har så innmari lyst på sjokolade hele tiden også. Jeg liker å innbille meg selv og andre at det er fordi jeg mister så mye blod og at det gjør at jeg får litt mangel på magnesium, som trigger lysten på sjokolade og dermed gjør meg helt ustabil. Men dette har jo ikke noen form for rot i virkeligheten i det hele tatt, tror jeg. Eller kanskje jeg har fått med meg noe jeg ikke visste at jeg hadde fått med meg? Ikke påstå det jeg nettopp skrev i naturfagstimen, i hvert fall. Jeg fraskriver meg herved alt ansvar.  

Så, i dag skal jeg bare ligge i fosterstilling og synes synd på meg selv. Har ikke noe mer å tilføye. Klems. 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

MUTASJON, LIMESKJEGG OG EI TEIT BRU

Hei bloggis!

I går var det den daffeste fredagen ever. Bevis: 



 

Jeg tror at jeg hadde ligget helt stille og glant på den såkalte televisjonen så lenge at Kompis trakk den konklusjonen at jeg ikke lenger var en levende organisme, men snarere hadde mutert til et godt og mykt liggeunderlag. Derfor bestemte han seg for å ta en halvtimes cowboystrekk på rumpa mi. Det er koselig. 

Jeg innser at jeg kanskje er litt dårlig på sånn "hei hei dette har skjedd i dag alle sammen"-innlegg, noe som ganske enkelt kan forklares med at det rett og slett skjer mindre i min hverdag enn på de tørreste, varmeste og jævligste spottene i ørkenen nå for tida. Det er såklart noen bæsjebiller og sånn som triller rundt omkring og frem og tilbake på noen små kamelavføringskuler, man ser kanskje en skorpion i ny og ne, kanskje får man noen sjuke solstikkhalliser i tillegg, men utover det er det ganske stille der. Livet mitt på en prikk DER altså.

Ellers har Skjegg fått seg nye skjeggprodukter, og det gjør meg glad. Nå lukter nemlig skjegget hans friskt av lime hver gang han kommer ut av badet. Og det beste av alt er at den lukta minnet meg på en iskrem jeg helt hadde glemt at eksisterte, jeg hadde til og med glemt hva den het til tross for at jeg elsket den mer enn livet en periode, men etter et kjapt søk på google fant jeg ut at isen jeg tenkte var PLEASE  vaniljeis med limefudge og limesaus. Herregud så god den er!! Jeg tør ikke ta med et bilde her pga skumle copyright-lover og sånn (jeg vil nødig ende opp i retten med Hennig Olsen), men boksen er grønn og har bilde av lime på seg. Kreativ løsning der altså. NOEN SOM VEIT OM DE FORTSATT SELGER DEN NOE STED????? PLIIIIS (eller, Please) SI DET!! <3

Så jepp, jeg fortsetter å bli her jeg er i Flesbergs lille perle, kanskje blir jeg værende her på feil side av Numedalslågen resten av livet ettersom brua over til andre siden er så ekkel å gå på her. Jeg er redd for høyder, og de har laget gangveien av sånn gjennomsiktig gittergreier så man får den sadistiske gleden av å kikke rett ned i satans avgrunn når man går over den. Derfor unngår jeg dette for enhver pris. Så veit du det. 

Blogges <333

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

SØKER VESKESPONSOR

Hellooooooooooo!

Husker du den debatten som foregikk rundt at unge jenter brukte vesker til 9000kr på skolen? Har du lagt merke til alle tøy- og skinngreiene du kan kjøpe for å ha noe å ha lommeboka di i, men som koster så inni granskauen mye ca$h at du må selge hele forbanna lommeboka for å få råd til den? 

Jeg har aldri forstått meg helt på dette konseptet egentlig. Jeg skjønner godt at både kvinner og menn er glad i vesker, og jeg skjønner også at det sikkert er gøy å ha en fin veske, men jeg har vanskelig for å tro at det ikke finnes ei ok veske du kan kjøpe for under 9000 kr her i verden. Hvis vesker er din store passion i livet så skal jeg selvsagt ikke legge meg opp i hva du bruker dine egne penger på altså, noen liker vesker, noen liker interiør, noen liker gamle biler, noen liker døde insekter, noen sparer på stygge steiner også videre, men jeg tenke bare å vise alle dere der ute et alternativ jeg bruker ganske flittig. Det koster bare èn krone, neon ganger kan du til og med være så heldig at du får det helt gratis. Denne varianten finnes også i mange forskjellige merker, noen kjent for å være mer "eksklusive" enn andre, men alle gjør samme nytta. De varer kanskje ikke like lenge som en vanlig veske, og er kanskje ikke så miljøvennlige om du bytter de ut ofte, men hvis du greier å begrense forbruket ditt samt lover å ikke kaste de fra deg rundt i naturen, så kan dette være en revolusjon for deg som innser at det kanskje har gått litt hardt utover veskebudsjettet lately. 

La meg presentere: KIWI-posen. 



 

Jeg har i dette tilfellet gått for KIWI-pose, men det finnes sikkert hundrevis av andre, spennende varianter. Og det beste er jo tilgjengeligheten, da du aller mest sannsynlig kan få i hvert fall èn variant i din nærbutikk. Denne posen her pleier jeg å bruke da jeg har behov for å sprite opp antrekket mitt litt med en fresh, lysegrønn, kul farge. Den har jeg blant annet bloggkameraet mitt i, og det synes jeg fungerer veldig godt. 


Liker du ikke avokadoene på sokkene mine? Da er det deg det er noe gæærnt med.





 

Dette innlegget er dessverre ikke sponset av KIWI. 


Jeg har aldri vært vant til å bruke veske, og derfor eier jeg faktisk ikke èn eneste en. Jeg stapper alt jeg trenger mest i lommer, sokker og bher, eventuelt i for eksempel en sånn jævla plastpose da. Og det er helt perfekt! Helt...perfekt.............

Herregud jeg trenger en veske. 

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

"NORMAL"

Lille Stine var ei jente, 14 år, med myke hender.

Hun bar et lykkelig smil med bollekinn og flotte tenner. 

Helt til noen plutselig kalte henne for en hval,

og siden det så trodde hun hun ikke var normal. 

 

Mona elsket trening, hun var smidig, rask og sterk

Å teste egne grenser og bli bedre var hennes livsverk.

Helt til noen sa " du er for muskuløs og smal!" 

Og siden det så trodde hun hun ikke var normal. 

 

Kari var såvidt blitt 18 da hun tok silikon.

Den gang var hun usikker og led av depresjon.

Nå angrer Kari bittert, hun har blitt 30 og befal 

Men hun går rundt og tror at hun ikke er normal. 

 

Da Morten fylte tretten var han helt bekymringsfri

Nå gråter han ved doskåla av skam og bulimi.

Fordi noen ropte "tjukken!" i en mørklagt kinosal 

Går Morten rundt og tenker at han ikke er normal. 

 

Line elsker baking, gamle biler, dans og hest

Men hennes anoreksi gjør det vondt å gå på fest

"Fy faen du var tynn" sier hun som ble kalt hval 

Så Line går trist hjem og tenker: jeg er ikke normal.

 

Hva er definisjonen på "normal" når det kommer til kropp egentlig? Hvis den er noe ca INGEN av oss kan kjenne oss igjen i, burde den ikke i tilfelle endres da? 


Sinnablogg.

 

Jeg har fått høre opptil flere ganger etter det såkalte "nakeninnlegget" mitt at jeg frontet en usunn livsstil og at jeg rakket ned på alle som ikke ser ut som meg. DET GJORDE JEG IKKE. Jeg har ikke sagt et jævla vondt ord om noens kropper, uansett hvordan de ser ut. Jeg har også blitt anklaget for å fake at jeg er lykkelig, for det kan jeg jo umulig værra sånn som jeg ser ut, ikke sant.  Blablabla.  Det må være det mest irriterende jeg opplever som blogger, at ord blir lagt rett i kjeften på meg. Det smaker dritt. Det smaker høgg å bli pålagt meninger man ikke har. 

Sånn er det ikke bare for meg. Denne debatten blomstrer jo som leketøysbransjen på julaften om dagen.

Jeg bare lurer på om noen hadde tenkt det samme om for eksempel Else Kåss Furuseth hadde gjort det samme som meg. Hun kler av seg støtt og stadig i humorsammenheng og jeg ELSKER det, jeg ELSKER den dama, og jeg skal på ingen måte i hele verden i det hele tatt sammenligne meg sjæl og Else med hennes komiske talent og deilige væremåte, men jeg bare skjønner ikke hvorfor det at jeg, som tilfeldigvis har noen kilo ekstra, skal tillegges en arrogant holdning ovenfor alle andre kropper enn min egen bare fordi jeg prøvde å gjøre noe morsomt med min. JESUS KRISTUS MACARENA JEG DRITER I HVORDAN FOLK SER UT JEG VEL??


Dette er altså da et illustrasjonsfoto for å vise at jeg greier å smile til deg uavhengig om du har six-pack eller silikonpupper eller fem armer eller horn og hale eller huet mellom beina for den saks skyld.

ALLE har et eller annet de ikke er helt fornøyd med. Skal vi ustanselig minne oss selv og andre på alt som kunne vært bedre, og kjøre oss så hardt på det at vi til slutt bukker under og sverger til et liv i evig depresjon og usikkerhet fordi vi føler oss som dritt, eller skal vi uskadeliggjøre de stygge tankene om oss selv ved å le av dem, og lære oss selv til å tro på at vi er gode nok, at hvem vi er defineres av det som er inni oss, at det er LOV å være lykkelig og at livet ikke trenger å være så forbanna seriøst og selvrealiserende hele fuckings tida. 

Gjenta etter meg: JEG HAR IKKE NOE MED HVORDAN ANDRES KROPPER SER UT. 

Det vi kan gjøre for hverandre er å inspirere til både fysisk og psykisk sunnhet, inspirere til lykke og fortelle hverandre at vi er gode nok som vi er.  Hadde det ikke vært helt fantastisk om du, med dine ord, greide å for eksempel få ei jente til å føle seg så bra at hun droppa det inngrepet hun har brukt årevis på å planlegge og glede seg til? Fremfor å trykke henne ytterligere ned i den groteske inngrepskatalogen? Og dessuten, er det noe som bør forandres livsstilsmessig så kommer det aldri til å bli noe forandring hvis du ikke godtar at du er den du er før den forandringen eventuelt skjer.  

La oss tenke oss litt om før vi dømmer folk i huet og ræva basert på utseende. La oss tilby støtte, hjelp, inspirasjon også videre fremfor stygge ord, krass kritikk og svada om at det bare finnes èn måte i verden å bli lykkelig på, og det er å se ut sånn og sånn. 

Oh jeez. Ah heck. For en verden. LEV I DEN, ikke bare vent på å dø mens du er dritt mot andre. 

Klem. Nuss. Brofist. Vink. Ha det. 

 

Lik juliafrika på Facebook her

Instagram her

JEG ELSKER JO HÅNDBALL, JEG!!

Hei bloggolini, og velkommen til dagens sinnablogg.


Jepp. Så sinna er jeg faktisk.
 

Jeg har forstått det slik at Norges mannlige håndballag vant semifinalen de spilte på fredag. Det var visst i tillegg den første VM-semifinalen i håndball for herrer noensinne som Norge har deltatt i. Og det er jo veldig bra og kjempemoro for dem og alle som er glad i håndball det, og det er klart det er gøy når Norge gjør det bra! Men er det virkelig SÅ forbanna fantastisk deilig for alle dem som egentlig ikke følger noe særlig med på sport? Sånn egentlig? 

Da Rosenborg kom til Champions League den gangen for lenge siden, så økte Trondheimspatriotene med ganske mange prosent tror jeg. Da var sikkert hele Norge stolte og glade for at vi kunne vise oss frem via våre fotballtalenter i det store utland. Men forskjellen på da og nå var vel at DA FANTES IKKE FACEBOOK. 

Jeg har vært der sjæl, jeg har oppdatert statuser om alt mulig rart jeg sikkert ikke en gang har sett på, være seg tour de france, fem-mila, ti-mila eller hundre-mila eller Wasaloppemarkedet eller hva faen alt det greiene der er for noe. Men jeg lærte etter hvert at jeg ikke behøvde å late som jeg kunne masse om alt jeg ikke interesserte meg for, så derfor slutta jeg med DET.

Det er så iscenesatt og falskt og irriterende når man sitter der selv og veit med sikkerhet at vedkommende ikke ANER en PUCK om håndballens regler, at de ikke kan nevne én spiller på det norske landslaget foruten han som scora så mye som det sto om i avisa, at de aldri har satt sin fot på en tribune for å nyte en match live og at de satt der hjemme i stresslessen sin og halvsov gjennom hele første og store deler av andre omgang, og svitsja innom Hver Gang Vi Møtes eller noe annen slags halvhjerta lørdags-TV støtt og stadig, men allikevel skal hurrae og heie og rope og skrike gjennom pixlene på face at TAKK OG PRIS NÅ ER UKA REDDA FOR SÅ VANVITTIG NASJONALROMANTISK PATRIOT ER JEG AT JEG HADDE BLITT GRUELIG DESTRUKTIV OG DEPRIMERT PÅ JOBBEN PÅ MANDAG OM HÅNDBALLGUTTA IKKE LEVERTE. 

Cheering Crowd. EPS 8
Licensed from: Petrov_Vladimir / yayimages.com

 

Men...vent litt her nå. HVOR DOBBELTMORALSK ER IKKE JEG??? Her sitter jeg og klager og irriterer meg grønn over noe jeg i praksis bare kan scrolle over, men isteden velger å lese for deretter å skrive et jævla 632 ord langt BLOGGINNLEGG om det?? KØDDER DU, JULIA? ER DU I DET HELE TATT JULIA LENGER ELLER HAR DU BLITT LIKE BLOTTET FOR INTELLIGENS SOM EN LITEN KLUMP MED KNEIPPDEIG? Og ikke bare blogger jeg om det her på bloggen min, men jeg trøkker også innlegga mine opp i trynet på ikke bare alle som liker facebooksiden min, men i tillegg hele jævla vennelista mi på min private Facebook. Er det EN kvinne her i verden som IKKE har rett til å mase om teite poster og mas fra folk på Facebook, så er det faktisk meg. 

Jeg opplever en liten eksistensiell krise her nå. Hva skal jeg mene her i verden? Mener jeg i det hele tatt noe? Hvor bor egentlig Kong Harald? Hvem er jeg? Er jeg en muggen grukkemegge som irriterer meg over alt jeg ser og kommer til å ende opp som en gammel dame på et byggefelt som punkterer alle fotballene hun får sparket inn i hagen av nabobarna rett foran trynet på dem fremfor å gi dem tilbake? Eller er jeg en skaphåndballsupporter? Er det for å skjule min hemmelige lyst til å skrike HEIA NORGE!!!!!!!!! akkurat nå, at jeg skriver dette innlegget? Shit, dette ble en emotional rollercoaster ass. Jeg sier bare unnskyld til alle involverte parter her, også går jeg og legger meg nedpå litt tror jeg. Ser en håndballkamp kanskje. Blogges. 

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

AKKURAT NÅ...

Hva jeg gjør: Akkurat nå ser jeg gjennom alle de fine kommentarene og støtteerklæringene som kom inn etter gårsdagens innlegg om Marens sykdom. Det er noe både jeg, Maren og mamma setter veldig stor pris på, og vi er megarørt over alle som er der og viser at de bryr seg. Tusen takk <3 



 

Hva jeg trenger: Akkurat nå føler jeg at jeg trenger en ENDA bredere dobbeltdyne enn den som allerede er eksisterende i Skjeggs seng, da han stadig RAPPER DEN FRA MEG NÅR JEG SOVER. Den er to meter bred, han trenger strengt tatt ikke HELE. Sjamener. Skal jeg ligge der og til slutt bli like kald som Donald Trumps innreiseforbud? Like hjerteløs som The heartless i Kingdom Hearts (er det en for snever referanse?)? Like død innvendig som en zombie uten lemmer i en dårlig lavbudsjettsfilm? Vi får se. Jeg blir i hvert fall ikke fin å ha med å gjøre. 

Hva jeg leser på: Akkurat nå leser jeg en helt fantastisk sprø bok; Edgard Munch av Terje Rønnes. Den får du tak i HER. Jeg har ikke kommet så veldig langt i den ennå, men jeg har allerede via Edgard støtt på for eksempel Kong Harold, som pleier å stå og rake i grusen på Slottsplassen hver morgen. Det er en god indikasjon på hvor digg den verdenen der er, synes jeg. 

"Edgard Munch er en noe løsemiddelskadet og tidvis arrogant fasademaler med et betydelig selvbilde. Han lever i en surrealistisk virkelighet som på mange vis tangerer livet til den mer kjente Edvard Munch. Men uansett hvor mange besynderlige opplevelser sistnevnte hadde i sitt liv, er Edgard Munchs tilværelse adskillig sprøere. Han opplever et skrik og arver et lite hus i Åsgårdstrand. Der gjør han nye bekjentskap som overhodet ikke forandrer ham. Er Edgards virkelighet en illusjon? Eller er illusjonen virkelighet? For Edgard Munch er slike spørsmål helt uten interesse."

Jeg har også lest "Pingvinen som ville fly" av samma mann, og jeg elska den over alt på jord og jeg griner bare jeg tenker på det. LES!

(Hvis du lurer så er det ikke spons. Det er ÆRLIGE MENINGER GRATULERER VÆRSÅGOD ALLE SAMMEN DERE TRENGER IKKE FØLE DERE LURT <3)

Hva jeg ser på: Jeg ser fortsatt på Bones, og ikke noe annet egentlig. Sånn er det når man plutselig begynner på en gammel serie med ca ørten sesonger. Har ikke kommet halvveis en gang, faktisk. MEN HERREGUD SÅ GØY DET ER <33 Og NÅ tror jeg, som jeg har trodd i ca hver episode, at det snart må skje noe mellom Bones og Booth altså.  Har sett på de nye episodene av Sherlock da, og GHA DE ER BRA!! 

OGSÅ SER Jeg jo på Presten!!! Bjarte er så fin <3

Hva jeg spiser: Nå for tida har jeg frokostknekkebrød-dilla. Spiser stort sett bare det til frokost og kveldsmat om dagen. Men jeg craver salte kjeks og smøreost som FAEN. Men jeg kan ikke spise det hele tiden fordi det strider imot "sunnere livsstil"-klausulen også videre. Men på lørdag blire RITZ baby.


Slenger med et lite DUCKFACEBILDE her jeg, sånn for moro skyld HEHEHHEHEEHHEHEHEHEHEHEHEHEHEHEHEHEHE 

 

Jesssssssssss. Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

MARENS KAMP MOT KREFT

Hei! 

Noen ganger er Livet jævlig ålreit. Det kan være rosa såpebobler, sjokoladefontener, kjekke bartendere, påskesol i januar, morsomme kattevideoer og perfekte tetris-streaks. 

Men noen ganger er Livet en jævla kødd også. Noen ganger gir livet deg hardere utfordringer enn du tror du kan takle. Om Livet gjør det for å lære deg noe, eller fordi han bare er et humørsjukt psykopatisk naut av et hønsehue veit ikke jeg, men jeg forbeholder meg retten til å bli forbanna på han for hans kyniske væremåte noen ganger. 

Jeg har stadig skrevet på bloggen i det siste at jeg har vært en tur i Oslo sammen med søstera mi, Maren. Selv om det like godt kunne vært av den enkle grunn at vi fortsatt nerder Pokèmon Go som to svette pixelavhengige drittunger begge to og liker å dra på jakt sammen, er det dessverre en ganske mye kjipere grunn til at jeg har vært der nå i det siste. 

Mandag 28. November i fjor fikk Maren en telefon fra Rikshospitalet med svar på en biopsi hun hadde tatt i tunga si, fordi hun var så mye plaget med små sår og hadde veldig vondt. Hun hadde tatt biopsi på tannlegehøyskolen for rundt to år siden også, uten noen form for skumle utslag på den. Men denne gangen for to måneder siden nå, gikk telefonsamtalen litt annerledes. 

Legen: - Hallo ja, det er Dr (...) som ringer. Stemmer det at jeg snakker med Maren Friberg, og at du tok en biopsi i tunga den (..)?

Maren: - Ja, det stemmer.

Legen: - Hvor er du nå?

Maren: - Jeg er hos bestemor og bestefar, men er på vei ut døra og på vei til Oslo.

Legen: -Vi har fått svar på prøvene dine, Maren...og de er dessverre ikke så bra.

Maren: - Har jeg fått kreft?

Legen: - Ja, du har dessverre fått kreft.

Maren: - ...

Legen: - Hvis du vil komme opp på sykehuset nå med en gang, så kan du det. Vi har allerede en plan for deg utover uka med diverse prøver og undersøkelser vi må gjøre.

Maren: -...kommer jeg til å dø?

Legen: - Nei, dette er ikke noe du dør av. I alle fall ikke på kort sikt.

 

Det der er en telefonsamtale man ikke har så veldig lyst til å forholde seg til. Maren er 24 år, hun spiser relativt sunt og har aldri prøvd verken røyk eller snus...

Mamma ringte meg samme dag, litt lenger utpå kvelden. Jeg hadde muntlig eksamen på ettermiddagen, og hun ringte meg så fort hun visste jeg var hjemme hos Skjegg igjen derfra. Kreft er et så morbid ord på en måte, man forbinder det bare med en helvetes kamp, død og fordervelse. I hvert fall gjorde jeg det, og jeg knakk sammen som et korthus, eller, som et korthus som akkurat har fått vite at søsteren sin har fått kreft. 


Verdens fineste Maren. <33

Men så kjører Skjegg meg hjem, og jeg kommer inn døra og ser Maren. Vi griner litt, men Maren er en så merkelig fantastisk skrudd sammen skapning at vi faktisk ler en del også. Hun er et så forbanna sterkt lite menneske, og var fra første stund klar på at hun skulle ikke være noe kreftpasient resten av livet. Men man blir sittende å stirre i veggen en stund og tenke. Maren og jeg hadde på under et år mista både onkelen og pappaen vår brått, og det at Maren nå i tillegg hadde fått en kreftdiagnose samme året virka jo bare helt idiotisk åndssvakt på alle mulige måter. Man begynner jo å lure litt på hva som egentlig er greia, hva som er meninga med alt sammen. 

Maren hadde fått en svulst i tunga, som det nå var påvist kreft i. De visste ikke hvor mye kreften hadde spredt seg derfra, ergo ble det en haug med blodprøver og scanninger for å finne ut av dette. Det må nevnes at Maren er livredd for alt som har med nåler, sprøyter og slanger å gjøre. Derfor er det jo ikke bare det å vente på svar på prøver som er jævlig, men også det å ta dem. Men hu er jo tøff som juling også da, så det har gått bedre og bedre gjennom både blodprøver, tester, scanninger og operasjonen hvor de opererte ut kreftsvulsten. De opererte i tillegg ut mange av lymfene i halsen hennes, da de så at det var kreft i èn av dem også. 


Noen dager etter operasjonen. Maren følte seg ofte litt tryggere med lua på, sa hun. Var vel dog ikke kun the hair som føltes litt bad that day. 

 

Svulsten var så stor at det i etterkant ville bli ganske stor forskjell på tungas størrelse. Derfor måtte de skjære av et relativt stort stykke av huden, samt vev og blodårer, på underarmen hennes, for deretter å koble og sy det sammen med det som var igjen av tunga. For å dekke til armen igjen, tok de det kirurgene selv beskrev som "en ostehøvelskive, omtrent" fra låret hennes og la over såret på armen. Det var altså en ganske stor operasjon hvor mange ting skulle skje. Hun skulle i tillegg til alt dette ta ei visdomstann (som hu btw ble veldig skuffa over at hun ikke fikk beholde selv). Maren lå elleve og en halv time i narkose den dagen. Etter operasjonen ble jo tunga ganske hoven og annerledes, så Maren snakker ikke like godt som før, da det er visse bokstaver hun sliter litt med. Men hun har mye selvironi på punktet, og ler mye av det. Hun haj foj eksempel ofte lyst på jabajbjagjøt og en jeise til Boja Boja. 


 

Nå som hun har kommet seg litt igjen etter operasjonen skal hun begynne med strålebehandling og cellegift fra onsdag, og holde på med dette fem dager i uka i fem-seks uker. Hun gruer seg fordi det vil bli vanskelig for henne å spise igjen (etter å allerede ha levd ukesvis på nesten kun flytende føde etter tungeoperasjonen), da hun blir veldig solbrent både utenpå og inni. Men hun er veldig motivert til å bli ferdig. Og jeg håper at når hun blir det, vil det bli det siste vi noen gang ser til den dritten der. 

Oppe i all elendigheten har Maren hatt en veldig fin opplevelse både med Rikshospitalet og Radiumhospitalet. På riksen ble Maren operert av to kirurger, Henrik og Per, som er to helt fantastiske fyrer som aldri holder tilbake fakta, men holder folk oppe med sin måte å være på. Alle på RH har veldig stor respekt og MYE positivt å si om dem. Maren hadde også to kreftsykepleiere som hun ble megaglad i, og som ivaretok både henne og oss pårørende veldig godt. Så masse creds og kudos og takk til dere, Arnulf og Karin! 


 

Mamma har stort sett vært med Maren hele tiden frem til nå, men fremover en liten stund kommer jeg til å være mye i Oslo for å bli med Maren på de daglige behandingene. Dette har jo vært og blir jo en stor del av livet mitt også, derfor synes både jeg og Maren det er greit at jeg skriver litt om det, og at Maren får dele historien sin. Det kan jo ikke bare være tull og tøys og valker og surr her inne heller synes jeg, og jeg hadde nok følt meg ganske falsk hvis jeg liksom skal blogge daglig uten å inkludere sånne ting som det her.

 

Hvis du vil, kan du lese litt mer om kreft her på sidene til Kreftforeningen.

Vi blogges!

 

Følg Juliafrika på Facebook her

 

 

UKAS...

Hei bloggis! 

Når jeg dro opp markisa på morgenen (hvis det er det det heter, jeg veit ikke forskjell på markise og persienne egentlig), Så jeg noe som gjorde meg tristere enn ca hele Norge da de satt og så på at Hanne Sørvaag sang på Hver gang vi møtes i går; det snør. Jeg begynte egentlig å bli klar for sommeren nå, jeg har funnet frem alle shortsene mine for lenge siden og jeg vurderte faktisk å barbere leggene mine her om dagen. Men nå blir jo DET utsatt noen måneder da. Jeg skal for guds skyld ta vare på den tynne, skrøpelige pelsen jeg er tilegnet. 

Som den royale bloggdronninga jeg er, med rosa blod og tiara fra glitter og hele den pakka der, så skal jeg også denne uka servere en oppsummering av begivenheter i mitt liv fra uka som har gått. Jeg lever jo som dere veit et sjeldent spennende liv. Det største som har skjedd denne uka er vel egentlig at jeg greide å bake muffins uten å fyre opp til krig, svi av meg alle lemmer eller lage til et ragnarok av smør, sukker og innvoller på kjøkkenet. Og ja da, jeg er still going strong på det derre "sunnere livsstil"-nyttårsforsettet mitt altså. Men muffins er sunt for sjela. ÆNIVÆI! 

 

UKAS JÆVLIGSTE IDÈ: Skjegg har kjøpt seg det nye Resident Evil. Det er et skrekkspill som jeg må se på at han spiller framover fordi han ikke tør å spille det aleine, og jeg er redd for marihøner og alt som er eklere enn dem sprenger egentlig min skala for hva som er overlevbart. Dermed har både jeg og Skjegg det helt jævlig hver gang han spiller det. Så jeg synes at det var en ganske dårlig idè i utgangspunktet egentlig, når alt vi gjør er å påføre oss bittesmå hjerteinfarkt flere ganger i timen. Selv om det strengt tatt var jeg som masa om at han skulle laste det ned da. Og slår av lyset når vi skal spille. Det er i sånne situasjoner man lærer om sin sadistiske side. 

 

UKAS SPREKK: Neida, de tidligere nevnte muffinsene når ikke engang opp til tittelen "Ukas sprekk". Ukas sprekk foregikk nemlig uten tvil på Hard Rock i Oslo på fredag. Verre etegildorama har du ikke sett siden vikingene trodde ragnarok var rett rundt hjørnet. Men HERREGUD så deilig <33 

Har btw starta dagen med et par knekkebrød i dag da. SÅ JEG ER BACK ON TRACK BABY.

 

UKAS BILDE: 


Herregud <3333333333333333333333333333333333333333333333333

 

UKAS MISLYKKEDE BEAUTYPROSJEKT: farging av etterveksten. Det gikk jo, som jeg skrev om tidligere, ikke så veldig bra runde nr 1. Jeg kjøpte for lite farge, og endte opp som en flott liten halvblond pinto på huet. Men det ÅRNA SÆ jo da, Skjegg kjørte meg på butikken og hjalp meg med å putte i den nye fargen. Så hurra, nå er jeg blond in the roots igjen. 


Prosjekt ettervekst: resultat runde 1. 

UKAS TRUMPGREIE: 

Abortgreia, flyktninggreia, murgreia...mye greier. For mye greier til at jeg orker å kanalisere det i en kronikk akkurat nå. Vennligst ring igjen senere, eller skaff meg en annen president å forholde meg til. PIP!

UKAS DOBBELTHAKE: 



Spennende uke der altså! Like spennende som uka før, nesten. Og uka før det og uka før det og uka før det. Vi blogges <3333

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

TIL OSLO MED TARANTELLAER PÅ ØYET

HOI HALLOI!

I går var jeg på et ultrasecret hemmeligstemplet undergrunnsfrimurerlosjeaktigsikkerhetsting av et møte, som egentlig ikke var noe av det jeg akkurat sa da det faktisk bare et kjempekoselig besøk hos Side2. Det var megagøy og jeg traff veldig hyggelige folk der, blant annet ei dame som til og med Skjegg kommenterte at "FY faen så UTROLIG fint hår hu der hadde", til tross for at det sikkert kosta han, mannemann-som-liksom-ikke-har-no-greie-på-hår-og-sminke-og-sånn-i-det-hele-tatt-og-bare-vil-være-ute-i-skauen-uten-deodorant-resten-av-livet som han er, én enhet testosteron å innrømme noe sånt. Så det er jo en relativt god indikasjon på hvor fint det håret faktisk var da. 

Men. Før jeg dro til Oslo skulle jeg jo liksom urbanisere meg litt da, tenkte jeg. Jeg hadde kjøpt meg både blAzEr og nye avokadosokker i forkant av dette, så jeg var dermed all set sånn sett, men der jeg valgte å eksperimentere litt voldsomt var i sminkeveien, da primært i den såkalte øyeregionen hvor jeg skulle sette på noen såkalte øyevipper. Jeg har bare ett par gamle sånne plastikkøyevipper, men i urbaniseringens samt gjenbrukets navn bestemte jeg meg nå for å ta de på da.


Jada, her stråler jeg urban og verdensvant, jepp. Jeg har i hvert fall prøvd JÆVLIG hardt da. 

Jeg har aldri vært så veldig god på sånt.

Hele togturen inn til Oslo på morgenen ble et inferno av øyegnukking, øyekløing, øyepirking og øyestikking grunnet de forbanna vippene, og det var jo ikke før jeg sto og stakk nesa inn i ringeklokkekameraet til NA som en bygdetulling uten forstand for bredere teknologi enn den eksisterende i et lommeur, at det slo meg at de vippene nå sto til alle kanter og at det i tillegg så ut som om to profesjonelle usynlige sumobrytere dro øyelokka mine nedover med all sin makt. Koselig å møte folk med to store tarantellaer i trynet som tilsynelatende spiser på irisen min da. Ergo var ca det første jeg gjorde etter besøket å rive og røske de av og kaste dem til helvete dømt til evig fortapelse for alltid. Beklager forresten for at jeg ikke har noen bilder av spetakkelet. Rakk ikke.

 Etter at jeg hadde gjort det gikk jeg og Skjegg opp til søsteren min, som bor rett i nærheten av der vi var. Der skravla vi litt om vår felles frustrasjon rundt kjendisfarmen og sånn før vi gikk ned til Hard Rock for å spise hæsjtægg cheatday hæsjtægg massivt hæsjtægg nachos, burger & cocktails.

Sekvens hvor jeg spiser et cocktailbær fordi søstera mi trodde jeg kom til å hate det: 






Det gjorde jeg ikke, jeg synes faktisk det var ganske godt. Spurte om jeg kunne få hennes også. 

Jeg har ikke vært så mett i 2017 som det jeg ble i går. Det gjorde vondt å gå ned trappa på Hard Rock igjen, men det var en digg smerte jeg ikke under noen omstendighet ville vært foruten. 

Ellers brukte vi dagen i Oslo på å stikke ned til Blå. Jeg tvang Skjegg og søstera mi ned dit for å ta bilder til bloggen, slik bloggere ofte gjør, og jeg vil gjerne på vegne av alle oss som gjør det rette en unnskyldning til alle dere som blir dratt med på photoshoot. Kjærester, venner, familie, bekjente, fremmede på gata, dere er hverdagshelter i våre øyne.










Det siste her ble jo ordentlig bra da, synes jeg. En eller annen slags konkurranse må jo være mulig å vinne med den dobbelthaka der. 

Vi dro også på konsert på kvelden! Vi var på et utested som heter Gamla, og vi skulle se et band ingen av oss hadde hørt om før, men som ifølge internett spilte folk/americana. Jeg synes ikke musikken deres hørtes ut som folk/americana i det hele tatt, men jeg er sikkert megadilettant på området, og nøt musikken ænivæis altså. Så der sto jeg da, glad, mett, brisen og vippefri, og lytta til flinke folk med fine pannelugger og 80-tallspermanent. Takk livet. 

Blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her 

 

 

 

109 TING JEG VIL GJØRE FØR JEG DØR

HEIIIIIIIII! 

Jeg er så forbanna morbid reisesjuk om dagen. Men det er jo selvsagt en slags kollektiv nevrose alle vi nordmenn får nå på vinteren, så jeg skal ikke påstå jeg er et unikt, fascinerende, spennende og nyskapende menneske av den grunn. MEN, det hadde vært så koselig om vi kunne drømme litt sammen, så jeg vil gjerne dele med dere min reise-bucket-list, som altså består av 109 ting jeg kunne tenke meg å se eller gjøre før jeg dør. Jeg har i en alder av 20 bare fått gjort 5 av de 110 tingene ennå, så jeg må selvsagt stå på litt hvis jeg skal greie dette, men det går bra. OK, DA DRØMMER VI DERE <3

 

1. Padle kajakk gjennom grotter

Canoe in Halong
Licensed from: kamchatka / yayimages.com


2. Se karnevalet i Rio

Rio
Licensed from: HomeStead Digital / yayimages.com



3. Besøke Disney World

4. Kjøre firehjuling i ørkenen✅




5. Løpe et Color me Rad-løp


6. Svømme under vann og se på fisk

Fish underwater
Licensed from: kamchatka / yayimages.com


7. Se pyramidene i Giza✅


8. Se Eiffeltårnet

Eiffel Tower and Park
Licensed from: Givaga / yayimages.com


9. Prøve å surfe i Hawaii


10. Ri en islandshest på Island

Icelandic horses feeding
Licensed from: mady70 / yayimages.com


11. Stå i en fengselscelle i Alcatraz


12. Dra på Super Bowl


13. Se de lysende blekksprutene i Toyama Bay i Japan

octopus
Licensed from: olga_sweet / yayimages.com


14. Se Mount Rushmore


15. Gå tur i en regnskog

Rain forest
Licensed from: kamchatka / yayimages.com


16. Stå på toppen av Burj Khalifa✅


17. Se Great Barrier Reef


18. Kjøre hele route 66

nostalgic route 66 sign
Licensed from: vwalakte / yayimages.com



19. Gå på den kinesiske mur

The Great Wall of China
Licensed from: sumners / yayimages.com


20. Gå i grand canyon


21. Stå i en rød telefonboks i England

London red telephone box
Licensed from: unikpix / yayimages.com


22. Se Hobsyssel i New Sealand


23. Dra til Los Angeles

downtown los angeles at night
Licensed from: porbital / yayimages.com


24. Se brua i San Fran

San Fransisco Skyline
Licensed from: pictureguy / yayimages.com




25. Se Pompeii

Pompeii
Licensed from: sailorr / yayimages.com


26. Se skilpadder klekke og løpe ut i havet

Little tortoise
Licensed from: Vladimir / yayimages.com


27. Jobbe som frivillig et sted i utlandet


28. Se Kilimanjaro

Elephant with Mount Kilimanjaro
Licensed from: Byrdyak / yayimages.com


29. Finne en firkløver


30. Se operaen i Sidney

Sidney Oprah
Licensed from: Bri29 / yayimages.com


31. Spise sushi i Japan


32. Reise til Marokko✅


33. Bade i Dødehavet

Man floating at the Dead Sea
Licensed from: sokolovsky / yayimages.com


34. Dra på et cruice


35. Se nordlyset i Nord-Norge

Northern lights over fjords in Norway
Licensed from: SDimitrov / yayimages.com



36. Oppleve midnattssola


37. Kaste en dartpil på et verdenskart og reise til landet den treffer

 


38. Dra på safari i Afrika

Safari
Licensed from: kamchatka / yayimages.com


39. Se den Tyrkiske luftballongfestivalen

hot air balloon
Licensed from: adrenalina / yayimages.com


40. Sove i en bungalow over vannet i Bora Bora

bora bora landmark
Licensed from: alexis belec / yayimages.com


41. Ta T-bane i London


42. Besøke katteøya i Japan

Group of cats
Licensed from: vapi / yayimages.com


 


43. Dra på Comic-con


44. Stå i Eureka Skydeck i Melbourne


45. Dra på Madam Tussaudes

Atmosphere
Madame Tussauds Hollywood Reveals All Six James Bonds In Wax. Madame Tussauds, Hollywood, CA 12-15-15/ImageCollect
Licensed from: ImageCollect / yayimages.com


46. Besøke en hesteranch i Texas

man and horse at sunset
Licensed from: adrenalina / yayimages.com



47. Løpe et Disney-maraton


48. Dra til Zen Garden i Kyoto


49. Spille Black Jack på et casino i Las Vegas

Ace of hearts and black jack
Licensed from: rachwal / yayimages.com



50. Drikke vodka i Russland


51. Kaste en mynt og ønske seg noe i Trevi Fountain i Italia


52. Besøke redwood nasjonalpark


53. Være med på Oktoberfest i Tyskland

Girl drinking too much beer
Licensed from: gwolters / yayimages.com


54. Ta et kurs i Poledancing


55. Dra på Coachella-festivalen


56. Se Niagarafossen

Niagara Falls
Licensed from: Alex9500 / yayimages.com


57. Se Stonehenge

stonehenge
Licensed from: bernjuer / yayimages.com



58. Besøke Gros Morne Nasjonalpark


59. Se "sverd i fjell" i Hafrsfjord

3 stone swords
Licensed from: jokkomannen / yayimages.com




60. Gå fra Oslo til Bergen


61. Stå i et fyrtårn


62. Drikke en Long Island ice tea på Long Island

Long Island Iced tea
Licensed from: 3523Studio / yayimages.com


63. Dra til Pokémonsenteret i Japan


64. Dra på Hvalsafari


65. Besøke huset til Anne Frank


66. Fiske i Alaska

Bear on Alaska
Licensed from: kamchatka / yayimages.com

La oss fiske i lag, lille bamse<333


67. Besøke Loch Ness i Scotland


68. Svømme i alle verdenshav


69. Kjøre hundespann


70. Besøke frihetstatuen i New York

The Statue of Liberty the Detail
Licensed from: Jan Hanus / yayimages.com



71. Se Moai-statuene på Påskeøya


72. Bo på Tianzi Hotel i Kina


73. Besøke graven til Da Vinci


74. Besøke Mütter Museum (medisinsk raritetsmuseum i Philadelphia, USA)


75. Besøke "the door to hell" i Turkmenistan


76. Dra til Legoland


77. Spise en corn dog i Texas

Stack of corn dogs on the wooden board
Licensed from: Alex9500 / yayimages.com


78. Drikke vin i Yarra Valley i Melbourne Australia


79. Gå nedover Hollywoods Walk of fame


80. Se den blå grotten ved capri, Italia


81. Høre Big Ben ringe i London


82. Gå rundt på en rismark på Bali

Rice field, Bali, Indonesia
Licensed from: luq / yayimages.com


83. Besøke Machu Picchu


84. Ta Cable Car opp til toppen av Table Mountain i Sør-Afrika


85. Reise til Jerusalem


86. Besøke The wizarding World of Harry Potter i Osaka


87. Besøke Iglolandsbyen i Finland


88. Se Draculas slott i Romania


89. Reise til Borobudur i Indonesia og se solopp/nedgangen

Borobudur Temple
Licensed from: vicnt / yayimages.com


90. Besøke katakombene i Paris


91. Svømme i "glistening waters"-lagunen i Jamaica


92. Ha besøkt alle statene i USA


93. Besøke Railay Beach i Krabi, Thailand

Sunset on Railay beach. Railay , Krabi Province Thailand
Licensed from: dimol / yayimages.com



94. Feire Nyttår i Thailand med vannkrig ✅


95. Besøke Okavangodeltaet i Botswana


96. Sole meg på Whiteheaven Beach på whitsunday Island i Australia


97. Dra på konsert i Madison Square Garden


98. Besøke Death Valley

Death Valley
Licensed from: kamchatka / yayimages.com


99. Se en villhest


100. Prøve paintball


101. Meditere med munker


102. Lære å kaste lasso


103. Prøve å spille Polo på hest


104. Dra på en flyvende lanternefestival

Flying Lantern
Licensed from: vichie81 / yayimages.com


105. Svømme i Madison Blue Spring State Park


106. Klappe en Lama

Llama
Licensed from: kamchatka / yayimages.com




107. Tusle rundt i en maisåker


108. Gå "the stairway to heaven" på Hawaii


109. Dra til Petra i Jordan

 

 

Hvis jeg noen gang blir ferdig skal jeg gjøre alt en gang til. Har du flere forslag som jeg kan adde på lista mi eller?? SI DET! vi blogges <333 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

TANKER OM RUMPER OG BRUNSNEGLER

God morgen fra meg og mine majestetiske følehorn: 



Jeg har to på samme side istedet for ett på hver, det er visst bare svært spesielle arter som har det, ifølge David Attenborough.

I går prøvde jeg for nesten aller første gang i mitt liv en skikkelig rumpeøkt, som en del av mitt og ca alle andre i verdens nyttårsforsett omhandlende å trene litt mer og spise litt sunnere og blablablablabla. Jeg må åpenbart ha vært for apatisk til fenomenet "utstrekk", for i dag er jeg så støl at jeg ikke kan sette meg på dass en gang uten å få krampe i låret. Det får meg til å tenke på skihoppere, og hvor jævlig det må være å få krampe i låret idèt de tar sats og hopper ut og nedover Holmenkollen for eksempel. Men så har de kanskje hakket mer trent lårmuskulatur enn meg da, så hvor reell den problemstillingen egentlig er har jeg ikke forsket nevneverdig på. 

Akkurat nå ligger jeg fortsatt i senga og gruer meg til å røre meg. Rumpa mi er så misfornøyd med at den for første gang i sitt liv måtte ta i et tak at den har nok planer om å være sur en stund til kjenner jeg. Mens jeg ligger her og griner over spilt gluteus maximus, så tenker jeg på hvor brunsneglene blir av nå om dagen. Hatet hele sommeren, glemt hele vinteren. Å snegle seg rundt på isen kan umulig være å foretrekke, så kanskje de pakker med seg hele sneglehuset sitt og slimer seg fast på et charterfly, eller kanskje slimet har frosset fast og hele Norges brunsneglebestand skriker desperat etter hjelp der de sakte men sikkert fryser ihjel på ufattelig kynisk vis, grunnet sitt eget, alltid pålitelige fremkomstmiddel; slimet. Men vi har ikke ører til å høre deres gråtkvalte bønn om redning. 

Hva er livet? Hvorfor er vi her? Er det sneglene som besitter de eldste sjelene? Hvor er universet? Hvem ER egentlig David Attenborough? 

Vi blogges. 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

MENN SOM VIRKELIG HATER KVINNER

Jeg fikk en kommentar for en stund siden under innlegget mitt om Donald Trump og Drag Queens. I innlegget skriver jeg om at samtidig som Det Hvite Hus fjernet informasjonen om LGBT-bevegelsen på nettsidene sine, så satt jeg og søsteren min og ble sminket ekte Drag Style av en god kompis av oss, som driver en del med det. Ta en kikk på kommentaren:



Ok. Så det at jeg og alle andre kvinner har rettigheter er ifølge Gorgias her verre enn alt som er ondt. Han (jeg antar det er en mann, uten å være sikker selvfølgelig) får videre ned i kommentarfeltet et spørsmål om han virkelig vil tilbake til "The dark ages", hvorpå han svarer følgende: 

 

 

Jaha ja. Kvinner er ansvarlig for verdens undergang ja. "Menn er de som bygger og beskytter samfunn og populasjoner, mens damer er svikere av sitt eget samfunn og må derfor holdes under kontroll". Ok. La meg se om jeg greier å skildre din idealverden rett: 

Det er menn bak roret i alle verdens lederstillinger. Det er kanskje bare menn som får lov til å vise trynet sitt utendørs. Alle kvinner blir når de når en viss alder registert i en katalog, som menn fritt kan bla i og bestille fra. Disse kvinnene får innoperert en chip i nakken sin som kan kobles til en app komplett med GPS tracker så mannen til enhver til vet hvor hun er, en bestillingsfunksjon slik at hun lager det du har lyst på til middag når hun kommer hjem fra jobb samt en "kle av deg"-knapp med sensorer som registrerer ståpikken din så hun er klar til å tilfredsstille når det måtte ønskes. Mannen må selvsagt følge nøye med om hvorvidt kvinnen tar prevensjon eller ikke, da det vil bli deres ansvar å regulere folketall og dermed bestemme over kvinnens eventuelle graviditet. Kvinner får kun ha begrenset kontakt med andre mennesker, samt ingen kontakt med ikke-europeere. De kan tross alt finne på å slippe inn folk i sitt land vi ikke vil ha her, for eksempel folk med et helt forferdelig kvinnesyn og sånn.

 Eller, hva mener du egentlig med at kvinner må  "holdes under kontroll"?


 

Jeg er så lei av menn som hater kvinner. Menn som tror at feminisme handler om at kvinner skal ta over verden. Det handler ikke om det. Det handler om likestilling, og det skal ikke mer enn et kjapt søk på google til for å forstå at feminisme ikke er noe en ekstremistbevegelse driver med. Og, for å sitere en av de andre kommentarene jeg fikk på dette innlegget; Hvilke kvinnelige ledere er det du snakker om som slipper inn så voldsomt med immigranter egentlig? Le Pen? Thatcher? Listhaug? Theresa May? Det kommer kanskje som et sjokk for deg, men det finnes like mange politiske uenigheter blant kvinner som blant menn. 

Jeg er glad for at du ikke bestemmer, Gorgias. Jeg er så glad og takknemlig for alle som marsjerte i Womens March mot Trump. Jeg er så glad for at vi lever i et Norge hvor jeg som har pupper og vagina kan gjøre hva faen jeg vil. Jeg håper virkelig at du kommer deg forbi disse ødeleggende fordommene dine en dag og innser at det du sier er feil. Menn er ikke bedre enn kvinner, på samme måte som kvinner ikke er bedre enn menn. Det føles rart å i det hele tatt måtte skrive noe sånt, så forbanna rart og morbid. Men hva vet jeg, kanskje du bare trengte noen til å fortelle deg det. 

Free the fuckings nipple. Kjenn og bruk rettighetene dine. Elsk deg sjæl og vit at du ikke er ment til et liv underkua av et annet individ som mener du, kroppen din, tankene dine eller meningene dine ikke er verdt noe. Uansett hva slags kjønn du definerer deg som. 


Hæppi og fri med leppestift på tenna, fordi jeg kan, og fordi det ikke definerer hvor viktig jeg er for samfunnet.


Sinnablogg. Vi blogges. 

 

Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

ETTERVEKST SAVNET; ERSTATTET MED LEPPESTIFT PÅ TENNA

Næmmen!!

I dag skal jeg en tur hjem til vakre vene Hvittingfoss for å besøke min vakre vene bestemor for å levere litt fenalår fra Sverige, og min vakre vene mor som jeg bare skal kikke på en stund og klemme litt ettersom det er så lenge siden jeg har sett den dama nå. Jeg skal også stolt vise frem at jeg omsider har klart å ta den sekstisju meter lange etterveksten min, noe jeg tror mamma kommer til å gi meg et realt klapp på skuldra for egentlig. Endelig tar ungen hennes litt ansvar for seg selv osv. 

Jeg må jo, slik ordentlig bloggere gjør, vise frem alle endringer på hår og sånn offentlig. Så her får dere servert noen før-etter-bilder av kråkereiret: 




 

Jeg tok på meg den fine maleskjorta mi for anledningen. Jeg er flink til å male altså. Griser ikke så mye. Håret var litt fett også gitt, sånn går det når man lar seg sjæl forfalle i dagesvis med Skyrim og sofaen. #Livet #neidadeterikkesåillealtså 

 



Her er jeg under prosessen da. Men greia her var at jeg var så ufattelig dum og gjorde samme feilen jeg har gjort ca ørten hundre milliarder millioner ganger; jeg kjøpte bare èn pakke med farge, i den tro at det var nok. Det var det selvsagt ikke, og etter runde nr èn ble jeg seende sånn her ut: 



Jada, flinke Jull. 

Siden jeg ble en så flekkete kuriositet av runde nr 1 tvang jeg Skjegg til å kjøre meg til butikken for å kjøpe to nye pakker. OG DA holdt det til samtlige mørke spots, og jeg ble glad og blond og hæppi igjen. Jeg hadde en skikkelig photoshoot med meg selv siden jeg hadde vært så flink med hjemmefarginga, men det jeg oppdaget etter å ha tatt 7000 bilder med selvutløser var jo at jeg hadde masse leppestift på tenna på SAMTLIGE av bildene. Men det gidder jeg ikke å gjøre noe med, så jeg håper dere overlever min traumatiske feil, og tar til takke med bilder hvor min munn er lukket, eventuelt overser de blodrøde "sulten vampyr"-tenna mine.







Hadde visst litt på haka også lol. Til mitt forsvar "lærte" jeg meg å sminke lepper på Youtube RETT før jeg tok disse bildene, og jeg så bare på halvparten av videoen. Jeg skal se resten nå, og jeg håper litt at det resterende innholdet viser meg hvordan jeg skal unngå å få leppestiften rundt i hele trynet.

Takk for meg. 

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

BESØK PÅ PRØVEROMMET

Tjänare! Ny mandag og nye muligheter som jeg sier, nå kan man med glede tenke på helgas "make your own giant frozen yoghurt with 10000 kgs of chocolate on top"-smell, og drømme seg tilbake fremfor å angre. Nok om det. 

I går var jeg og Skjegg en tur i Sverige, du veit, slik vi nordmenn ofte gjør da vi innbiller oss at det er billigere bacon der og ikke tenker på bensinkostnadene og egentlig bare er rastløse, fryktløse og skamløse og vil strø litt Ca$h Money over Søta Bror. Vi åpnet shoppingraiden med en hemningsløs tacobuffè, jeg spiste så mye at jeg nesten revna rett over solar plexius, men jeg slapp med skrekken. Deretter gikk vi litt rundt og kikka, jeg skulle blant annet ha et par klesplagg til en greie jeg skal på som jeg kanskje forteller dere litt mer om siden (HEHEHEH HEMMELIGHETSFULL BLOGGOLIIIINI HVA ER DET JULIA SKAL TRO?? SKAL HUN PÅ CRICKETTURNERING MED KONGSBERGS TIDLIGERE ORDFØRER VIDAR LANDE ELLER SKAL HUN PÅ DATE MED EN ELSKER I EDINBOHRHOUGHRHOHOGHHOUGH KANSKJE HVEM VEIT), så jeg kikket litt etter dette, og fant en del småtteri jeg synes var litt fint. Men til tross for mitt vanvittige gode øye for fashion (jeg brukte baggybukse før det var kult, jeg hørte på Mumford and Sons også før de ble kule så jeg er bedre enn deg på alle måter ser det ut til da), så ser jeg ikke alltid hva som hadde kledd meg uten å prøve plaggene først. Derfor så jeg meg pent nødt til å ta med meg det jeg hadde funnet, og tre det på meg i et av butikkens prøverom. 


Bilde hentet fra arkivet for å illustrere min fashion sense. Dere produsentene av Top Model kan forresten bare ringe nå. 

Jeg prøvde det ene plagget etter det andre, og analyserte plagg etter plagg og hvordan de så ut på meg. Jeg lider av litt beslutningsvegring, så derfor bruker jeg nok litt lenger tid enn det Skjegg synes er moro på å finne ut av om jeg liker det jeg prøver eller ikke. Derfor sto Skjegg akkurat så langt unna prøveromsdøren min at han trygt ville slippe spørsmål som "hva synes DU om denne?", "burde jeg ta gul eller rosa?" og "synes den valka der når jeg gjør sånn med denna?". Det er forståelig, så jeg prøvde ut klærne på egenhånd. Men plutselig, mens jeg står der som en halvnaken, forvirret liten tullebukk, så buser det inn en lang, voksen mann på prøverommet mitt. Han åpner døren fort, står der et halvt sekund og sier ingenting før han bare lukker døren igjen. Jaha ja. Okei. Takk for besøket, velkommen igjen? 


Tipper jeg ble ca SÅ rød. Utrolig hva et snapchat-filter kan gjøre for et solbrent fjes. Hvis dere forresten vil lese mer om hvor rød jeg blir + en gang jeg ble veldig rød så kan dere gjøre det