Blogg

BANGKOK DAG 1

//Lokal tid: 23:23

 

Heiiiiiiiii og hopp! Nå har jeg endeliiiig kommet fram til Bangkok, etter ca elleve timer i fly og to timer i bil. Jeg Jetlagger som bare det og har tatt meg en fire timer lang powernap eller noe sånt (jeg veit ikke fordi jeg ikke greier å følge med på den tidsforskjellgreia og mobilen min endra seg mens jeg sov heheh), så det var DIGG. 

Er det noe jeg har lært iløpet av denne turen så er det for det første: verdien av nakkepute. Oh jEEz så magisk å ha den ass. Jeg var ganske nære å droppe den faktisk, fordi det var fullt nok i håndbagasjen som det var uten at jeg skulle måtte stappe nedi en forbanna pute jeg får bruk for kun på flyturen, mennn jeg bestemte meg for å ta den med, og det er det smarteste valget jeg har tatt siden jeg bestemte meg for å aldri gå ut av huset uten gnagsårplaster på meg. 



Og på toppen av det hele så fremhever jo den nakkeputa dine vakreste haketrekk. 

 

For det andre, så har jeg lært at i Thailand er det venstrekjøring. Det fant jeg ut da jeg var i ferd med å sette meg inn i førersetet på taxien min. Jeg sto med et bein inni bilen og rumpa mi var akkurat i ferd med å dette ned i setet da jeg la merke til at åja se der ja, der var jo rattet der. Jeg har ikke lappen i Norge engang og hadde ikke så lyst til å begynne med øvelseskjøringa i rushtida midt i Bangkok. Så jeg flytta meg og lot taxisjåføren kjøre istedet. Og når jeg tenker meg om så er det vel ofte standard prosedyre å sette seg BAK i taxien også, men det var altså en norm som gikk meg hus forbi akkurat da. 

Men, etter powernappen min har jeg fått manikyr og pedikyr her, samt verdens diggeste massasje som fjerna alle mèn etter flyturen og enda litt til. Jeg har spist masse mangostin, som er min favorittfrukt i hele verden, oooog jeg har sett masse rare fisker som bor i en innsjø rett i nærheten her. 

OGSÅ ringte Skjegg meg i stad, og han har bestemt seg for å komme etter meg!!!<33333333333333333 Hihihohuuu! Han kommer på lørdag, så da blir det masse tid til litt romantic kjæresteaktig greier også ass. Men det blir første gang vi er på ferie sammen da, så det kan jo hende det blir helt 100% katastrofe selvfølgelig, når han vil ligge på stranda og jeg vil shoppe og omvendt og sånn. Men jeg trur ikke det altså. Jeg har veldig lyst til å prøve og spise noen insekter her, og couples that eat bugs together stay together har jeg hørt. Så vi får knaske i oss kakkerlakker til den store gullmedalje hvis vi begynner å krangle. Ooooooooooooog dette er det mest rotete avsnittet jeg noen gang har skrevet. Sorry. Jeg skal legge meg nå. 

VI BLOGGES IMORRA :O da har jeg forhåpentligvis litt andre bilder av dobbelthaka mi å presentere her også, det hadde jo vært fint. 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

JEG REISER TIL THAILAND I DAG <3

Heiiii bloggis!!

I går kveld ble det brått og kjapt bestemt at jeg skulle reise til Thailand i dag. Hvis ikke det kvalifiserer til adde "spontan" på CV-en så veit ikke jeg altsååå. Tanta mi som bor der nede ringte meg nemlig plutselig og ba meg på besøk, så da var det bare å heva seg rundt fort som tuuuusan! Så nå sitter jeg her på Gardermoen da, for første gang helt aleine, og går igjennom hele følelsesregisteret mitt ved hjelp av snapchat: 


Glad og lykkelig over ferie - gleder meg til alt vi skal finne på - urolig for første gang i fly aleine + skorpioner og sånn - oppgitt over at jeg ikke rakk å fjerne stygg neglelakk samt blanda foundationgreia litt for mørk i dag. OPSI, jaja, at folk spyr av skillet mitt er ikke midt problem så lenge de ikke spyr i håret mitt, si. 

Har jeg forresten nevnt at jeg har fått meg rosa hår igjen? JUHIIUU

Vi snakkasssssssssssss nå jeg har landa og jeg får en viss forståelse for hele den greia med tidsforskjell og sånn! B-)

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her
 

 

UKA MI I SNAP: I DET SISTE...

...Har jeg sett MASSE på lille Tut: 



Jeg har lært meg å knyte turban:



 

Jeg har bada i boblebad (vinen var bare for show da. Vi bytta den ut med pepsi max etterpå, vi er ikke så flinke til å drikke vin). Jada, sånn er the blogger life folkens. 



 

Jeg har meal preppa også!! 



Jeg trur detta bildet blir oppned altså, men what cænn ju do. 

 

Så, det var egentlig alt det jeg har gjort i det siste da. Ikke så mye med andre ord. Jeg har vært et par dager i  Hvittingfoss nå sammen med lille Tut, men nå er jeg tilbake i Svene for å henge med ei kul jente og hente litt stæsj, før jeg drar tilbake til Hvittingfoss imorra for å reise på Smokie-konsert i Holmestrand!! Pappa hørte så mye på Smokie da vi var små at det ble ganske indoktrinert i oss. Og nå kommer de til fuckings Holmestrand, på BURSDAGEN til pappa. Jeg ante ikke engang at de turnerte lenger, jeg visste faktisk ikke at de levde lenger engang. Så det var jo en nice surprise da! Så, jeg og mammamamamamama skal ta oss en tur dit imorra. Det blir bræ<3 

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

HOMOFOBER SOM LEIKER GUD

OKeiiiiii, så jeg leste et innlegg skrevet av Nina Karin Monsen i Bergens Tidene i går. Før dette hadde jeg aldri hørt om Nina Karin Monsen, og det gjør egentlig ingenting, for jeg er rimelig sikker på at vi to ikke hadde hatt så mye glede av å vite om hverandre. Nina mener at "det er en myte at det er to seksuelle virkeligheter", og nå i dette innlegget skriver hun om at barnas rettigheter lider fordi "Når surrogati blir innført i Norge, mister barn av homoseksuelle menn rett til mor i norsk lov". Og omvendt. 


 

Det finnes en haug av forskning som tilsier at barn av homofile foreldre ikke har det noe verre enn andre barn. Mobbing i skolegården er jo nevnt som en av argumentene da, men det som er litt funny med det er jo at dersom det ikke hadde fantes fordommer som Nina sine, så hadde jo ikke dette vært noe problem, for da hadde ikke disse barna i skolegården hatt noe sted å hente disse fordommene fra. 

Homofili er et tema rundt omkring nå. Pride nærmer seg Oslo, og folk mener både ditt og datt om det, og jeg er like oppgitt, frustert og forbanna nå som i fjor. Herre Jesus befri oss fra synderne, helbred de syke, faen faen faen faen faen faen faen. Som jeg hater det der. Som jeg hater den kneblinga av folk som vil værra seg sjæl. Som jeg hater det å vende det andre kinnet til vitenskapen til fordel for sine egne, egoistiske, trangsynte satans oppfucka meninger. Veit dere i hvor mange dyrearter det er oppdaget homofili? 1500. i 1500 arter. Og INGEN av dem, bortsett fra mennesket, lager et så jævla fuzz ut av det. Ifølge Wikipedia er det antatt at en fjerdedel av alle svartsvaner er homofile hankjønn. Det nevnes Pingviner, firfisler, delfiner, bison, aper, elefanter, sjiraffer, løver, sauer, hyener, og enda kan vi ikke bare godta at det bare ER sånn. 

Rainbow gay pride flag
Licensed from: daboost / yayimages.com


 

Når skal vi alle egentlig innse at vi bare er en del av naturen vi menneskene også? Til tross for at vi er så "smarte" av vi er godt i gang med å ødelegge hele planeten vi bor på, så er vi en del av næringskjeden og økosystemet på lik linje med alt annet levende. Og homofili er en del av det. Hvorfor veit ikke jeg, men det er ikke det eneste jeg ikke veit om livet. Vi aner ikke hvorfor vi er født. Vi aner ikke hvorfor vi skal dø. Alt vi veit er at vi er her, også skal vi bruke den tida vi har fått på å gjøre livet til et helvete for andre? Hvem faen tror du at du er? Trur du at det er DU som er Gud? Drit og dra. 

Vi skal fortsette å snakke om det her til sånne fordommer dør ut. 

Vi blogges. 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

PØLSE, BURGER OG POMMES FRITES = NORGES BESTE BARNEMENY

Som jeg nevnte her for et par dager siden, så satt jeg på Opus i Oslo. Jeg bestilte noe småtteri i farta, og satte meg til med blogging mens jeg ventet på bussen hjem. Men så fikk jeg øye på en av Opus sine menyer, som sto på bordet mitt. Der leste jeg overskriften: "NORGES BESTE BARNEMENY?". Da ble jeg selvfølgelig veldig nysgjerring! For hva var det som gjorde at Opus ymtet til å ha Norges BESTE barnemeny? Dette må jo være noe svære greier, tenkte jeg. Også leste jeg nedover med menyen da...og fant ikke akkurat noe X-faktor. 



 

Ok. Som ca alle steder i hele verden så har de hamburger og pølse. Med pommes frites. MUK og frityr i skjønn harmoni der altså. Pasta ser man også omtrent overalt og pannekaker er vel heller ikke helt uvanlig. Dagens middag kan jo være så mangt selvfølgelig, men hvis DET er den ENESTE utgjørende faktoren for at de tør å antyde at de har Norges beste barnemeny, så er jo det litt interessant. 

Også er det jo det aspektet ved at alle middagene serveres med is og Kuli da. Dermed mister du også muligheten til å velge hva barnet ditt skal drikke, og hvorvidt det passer med dessert eller ikke akkurat den dagen. Du kan selvfølgelig bare si at dere ikke skal ha is etterpå, men om barnet er gammelt nok til å kunne lese så er det jo fare for at det har fått med seg sin skrevne rett til iskrem, og setter krana i gang til isen likevel står på bordet. 

Jeg kjenner at jeg blir litt oppgitt. For tenk så mye spennende det faktisk kunne vært på en barnemeny hvis kokken hadde vært en tanke inspirert? Tenk deg dinosauruser laget av fisk og grønnsaker, eller en spennende prinsessetallerken med hår av gulrotstrimler og en kjole av strimlet kyllingfilet, eller en vegetarrett full av grønnsaker i alle slags farger formet som en regnbue? Ja jo akkurat det her er kanskje litt urealistisk i en stressende kokkeverden, det har jeg forståelse for, men PLIS FINN PÅ NOE ANNET ENN M.U.K. OG FRITYR!!! 

Jeg håper virkelig ikke at det er sant at Opus har Norges beste barnemeny. Det hadde vært veldig, veldig trist. De fleste barn er jo også glad i ordentlig mat! Og det bør vi gi dem muligheten til å velge. 

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

KATTUNGE!!! BILDEDRYSS

HEIIIIII! Jeg rakk ikke å blogge noe mer i går fordi jeg er treig og dum, og jeg har ikke fått ut innlegget før nå i kveld av samme grunn. MEN, la oss ikke drøye detta lenger enn vi må, HER KOMMER BILDER AV pusetattetutten! 


PIIIIIIP! 

 


Mammapus og liten pus <3



Slurppppppp



Wææ! :O 







Den ser ganske ulykkelig ut noen ganger, men det er bare fordi den ikke har åpnet øynene helt enda. Men de er på vei opp!!







 

 

<3333333333333333 Og nei, jeg har ikke brukt blitz hvis du luuuuuuuuuuurte. PUSETATT. <3

 

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

RÆVDIKT LEST AV 8000 OG TOPPEN FEIL VEI

Hei og hippetihopp! 

Det har vært en altfor tidlig morgen, og jeg gleder meg til å komme hjem til mamma og ta en powernap på sofaen sammen med Hjørdis, kattepusen min. Akkurat nå sitter jeg på Opus på Oslo S og venter på neste buss hjem. Jeg er i Oslo fordi jeg skulle ta en blodprøve, men nå er stikket stukket og jeg lengter etter kattekos. Jeg tenkte forresten å ta 1000000 bilder av Hjørdis sin kattunge i dag og legge ut her så STAY TUNED SIER JEG BARE :pPpPpPp oh jeez. 

Jeg har hatt på meg toppen feil vei i hele dag. Jeg oppdaga det da jeg satt på toget på vei hit, og nå, ca tre timer senere så har jeg fortsatt ikke fått somla meg til å ordne det. Så her sitter jeg da, men lappen flagrende i trynet mitt nesten. Sånn er  det busy life of bloggers ass. 



 

veldig stas at 8000 folk har lest rævdiktet mitt forresten. Sånt varmer en kald stump <3 Vi blogges seinere i dag regner jeg meeeeeeeeeeeeeeeeed!

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

REKLAMÈR MED RÆVA

Har du trua på en sak som du har produsert? 

Shippingbransjen, brødbransjen, hvor hen du har manøvrert

så har jeg et godt tips til deg, hvis du ikke alt har daua,

Et gammelt triks som funker godt; reklamèr med ræva! 


Hvis du lurer så prøvde jeg å skrive Juliafrika, men det er ganske vanskelig å skrive på sin egen rumpe så chill. 
 

 

Har du kanskje tjena smør, med en spennende, ny vri, 

har du laget en robot som måker, alle nordmenns fantasi? 

Idèen bare kom til deg en dag du satt på bussen!

Men hvordan skal du selge den? Jo: reklamèr med stussen! 

 

Hvis salgstallet er dårlig, og etterspørselen synker,

hvis regnskapet og statistikken gir deg dype sinnarynker,

hvis ingen hører deg blant alle markedsføringsbrøla 

Ikke gi opp, mist ei motet: bare dra fram rasshøla! 

 

Det er ikke så lett å være markedsføringssjef. 

Det fører med seg masse stress og mas og er ikke så gjevt. 

Men det er alltid en utvei hvis du synes det burde tatt av,

hvis ting går for sakte; reklamèr med ratata! 

 

Hvis whiskeyglasset ditt er tomt, hvis kontorstolen knirker

Hvis du fortsatt bruker windows 7 og stiftern ikke virker.

Hvis nederlaget føles nært og sigaren er stumpa. 

Ikke gi opp fullt så kjapt! Reklamèr med rumpa! 

 

Eller bare vær en forbanna kødd og lei inn andre damer til å gjøre det for deg. 

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

 

LONDON.

silhouette of London on British flag background
Licensed from: Perysty / yayimages.com

 

I går kveld var jeg på kino. I går kveld satt jeg trygt og godt i armkroken til kjæresten min, spiste popcorn og så på Pirates of The Caribbean. Samtidig rammer terroren London. Igjen. 

I dag hadde jeg planer om å skrive noen halvmorsomme anekdoter om et popcorn i kløfta eller anbefalinger av tyrkisk mat i Kongsberg, men så våkner man opp til en sånn forside og da slår virkeligheten deg så jævlig hardt i trynet at det ikke blir rom for noe annet akkurat da. 

Mine tanker går til de rammede, de pårørende, og hele Englands befolkning i dag.


 

NÅR DU ALDRI BLIR INVITERT

Hei folkens! Nå har jeg akkurat stått på badet i timesvis og ordna meg. Jeg har sminka meg med den dyreste sminka jeg har som jeg kjøpte på H&M for tre år siden, jeg har putta håret mitt i to fasjonable dotter på huet, og jeg nynnet på Marcus og Martinius sine beste låter mens jeg gjorde meg klar for årets happening; Vixen Summer Party. Der alle store bloggere er og bør være i kveld. 

Men... :( 

Akkurat idèt jeg skulle gå ut døra, så kom jeg på en ting. 

Jeg er jo ikke invitert jeg nei. 

Skjønner ikke hvorfor ass. 



Så nå sitter jeg her med Donald Pocketen min og grubler veldig over det. Vurderer å ringe og spørre om invitasjonen min har kommet bort i posten, eller om det er noen andre bloggere som har stjålet den fordi de er redd for den forferdelig konkurransen de ser i meg. Men jeg orker ikke det styret der ass, da blir det bare overskrifter i VG og Dagbladet og New York Times og alt mulig i morra og det er så stress. Men jeg regner uansett med at den massive fanskaren stiller med fakler og høygafler i demonstasjonstog utafor kontoret til Vixen imorra. Så det ordner seg sjæl, tenker jeg da. 


 

//Ha en super fredagskveld uansett om du er på Vixen Summer Party eller ikke <3333

Vi blogges!

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

JENTE (21) SÅ IKKE PARADISE-FINALEN - DRO PÅ FISKETUR ISTEDEN



 

Da Julia Friberg (21) møtte oss (Juliafrika, red. adm), var hun til vår forskrekkelse blid og fornøyd, iført en gammel, svart rye av en bukse fra Cubus e.l, samt noe vi bare kan anta at i utgangspunktet skulle forestille en oversized såkalt "boyfriends sweather". Julia er altså den unge kvinnen som valgte å droppe årets Paradise Hotel-finale, til fordel for en fisketur. Hun smiler til oss og ber oss sette oss ned ved siden av henne på denne lille fjellkanten hun har satt seg til på, og virker til å være seriøs når hun vil at vi skal plassere stumpen rett ned på mosen, maurene og den ikke-så-nylig rengjorte "naturskapte" benken. Her har de kommunalt ansatte åpenbart ferie. Memo til Flesberg kommune: rengjør steinene i skogene deres oftere. 


Her sitter altså da Julia, hvor hun foreslo å treffes da vi spurte om intervju. Hun forteller selv at hun har høydeskrekk, og dette er derfor det eneste bildet vi fikk tatt av henne hvor hun ikke ser livredd ut. 

- Ikke så farlig 


-Jeg synes egentlig ikke at det var så farlig at jeg gikk glipp av finalen. Jeg begynte å se litt på Paradise da det begynte, og jeg synes det var ålreit og kikke på og det virka som om det var en artig gjeng som var med, men jeg falt av litt etter hvert. Jeg begynte å se på Game of Thrones på nytt rundt de tidene, også lagde jeg meg en ny karakter på Skyrim, og da hadde jeg på en måte nok med det når jeg først satte meg foran TVen. Også kan jeg jo se resten av sesongen på Viaplay hvis jeg får det for meg en dag. 

Julia trekker på skuldrene, mens vi er i ferd med å falle ned i vannet av vantro. -Men, det blir jo ikke det samme! Nå må du jo unngå alt av sosiale medier for å ikke få med deg hvem som har vunnet? Spør vi med store øyne. 

-Jeg har allerede sett hvem som vant, men det gjør ikke noe. 

Vi flytter oss lenger vekk fra kanten av stupet her i frykt for å besvime rett ned i den sikre død. 

- Men hvorfor ble du ikke bare hjemme og så på finalen som alle andre? Du må jo føle deg litt outcast. 

Julia løfter de små, ustelte brynene sine et hakk. -Det var egentlig bare det at jeg hadde mer lyst til å dra på fisketur, og det angrer jeg ikke på. Selv om jeg ikke fikk noe fisk, hehe! 

 

- Så på canadagjess og elg istedet 

-Men hvordan kan du leve med å ha gått glipp av noe så stort og spennende? Du hørte vel at kula ble sluppet? Vi graver videre da vi synes Julias unnskyldninger begynner å høres relativt spinkle ut. 

- Jeg synes faktisk at jeg opplevde noe enda mer spennende mens finalen pågikk, jeg! Mens vi fiska hadde vi nemlig besøk av en flokk canadagjess, vil du se? 

Julia blar på det relativt stusselige kameraet sitt (kaller ikke hun seg blogger? Kan man i det hele tatt gjøre det med et Nikon D3200? red. adm.), og finner frem dette bildet: 



 

- Jeg synes det er så flotte dyr ass. De driter jo over alt da, men... Julia stopper det morbide bryggesjauepratet da hun ser vi rynker pannen, før hun fortsetter.

- Men det aller mest spennende var jo at vi så elg på vei hjem! To, faktisk! Først så vi denne, sier hun entusiastisk og blar på loppiskameraet sitt igjen: 



-Ei skikkelig fin ku! 

Vi konkluderer med at Julia ikke er helt klar i toppen da hun først påstår dette er en elg, for deretter å påstå at det er en ku. 

-Også, litt etterpå, så ser vi enda en! 



-Jeg fikk ikke så bra bilder av dem da, dessverre. Men det var veldig gøy å se dem! 

Vi rygger vettskremt bakover idèt vi takker for dette bisarre intervjuet. Vi er ikke sikre på om det Julia forteller en gang kan være sant, om hun virkelig bor så langt utenfor sivilisasjon at det bare popper opp elger her og der, eller om hun er fullstendig sinnforvirret og bare har vært i en dyrepark, det vet ikke vi. Men vi tør i hvert fall ikke bli lenge nok til å finne ut av det. 

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

JEG ER FRISK!

HEI <3 


 

Jeg har ikke nevnt dette på bloggen tidligere, men jeg tenkte å forklare det kort nå i lys av recent events. Da søsteren min Maren døde av kreft for litt under tre måneder siden var det ikke av kreften i seg selv, men reaksjonen på behandlingen hun fikk. Hun reagerte veldig kraftig på en cellegiftkur vi ble fortalt var relativt "snill", beinmargen hennes sviktet og hun sluttet å produsere hvite blodceller. Dette er noe de i ettertid har funnet ut at mest sannsynlig hadde å gjøre med en veldig sjelden genfeil. Hvis man har denne genfeilen er det mange hundre ganger større sjans for å utvikle kreft i hode- og halsregionen som ung, og i tillegg er man veldig sensitiv for både stråling og cellegift. En ganske stor kødd av en genfeil med andre ord, da den ikke bare gjør at du får kreft, men også gjør at du ikke tåler behandlinga FOR kreft. 

Siden det kom frem at Maren hadde denne genfeilen, har jeg visst at det er 25% sjans for at jeg også har den. Det er denne stor A liten a-greia ikke sant, enten arver man det fra èn av foreldrene, begge, eller ingen. Jeg har vært klar over at hvis jeg har den, så er det stor sannsynlighet for at jeg blir veldig syk snart, hvis jeg ikke allerede er det. Og jeg har visst at hvis jeg er det, så kan jeg komme til å dø av behandlinga. 

Så, jeg ble selvfølgelig testa for denne genfeilen litt etter at Maren døde. Og på tirsdag, mens jeg og mamma satt i bilen sammen etter å ha ordna litt praktiske ting i byen den dagen, så ringte de fra Genetikk og sa at det hadde kommet svar, og at de ville ha oss inn dagen etter. Både mamma og jeg fikk hjertet litt i halsen da de for det første ikke kunne fortelle oss resultatet, og for det andre ville ha oss inn så fort. Men vi snakka om det etterpå, at de hadde jo sagt til oss at uansett resultat så ville de innkalle oss til time dagen etter dersom det var mulig. 

Da vi reiste innover i går var vi ganske stille i bilen. Jeg overdøvde tankene mine med en gammal CD på bilstereoen, og mamma konsentrerte seg litt mer enn vanlig om kjøringa. Vi var litt tidlig ute, og ble sittende ute på grasset foran Genetikk og snakke om "hvis". At hvis jeg hadde det, så skulle jeg bare gi faen i alt annet og begynne på bucket-lista mi. Dra og se på de blå blekksprutene som lyser opp den stranda i Japan også videre. 


På Bucket-lista: Meg og Maren på ATV (eller noe sånt) i ørkenen. Check.
 

Når man googler en sykdom finner man garantert noen symptomer som passer deg. Det gjorde jo selvfølgelig jeg også, og var egentlig ganske pessimistisk idèt vi gikk inn på venterommet, og straks ble henta av dama som skulle presentere prøvesvarene for oss. Men heldigvis serverte hun hallelujastemninga med èn gang vi hadde satt oss: "Vi har ingen skumle nyheter å fortelle dere". Jeg begynte å grine, og snufsa meg gjennom resten av møtet hvor hun forklarte at jeg ikke hadde arvet det fra noen av foreldrene mine, og trengte dermed ikke tenke på det i forhold til om han jeg eventuelt skal ha barn med en dag har det samme. Og med dèt var de månedene med uro avslutta. 

Så 3xhurra for at jeg er frisk!! Men når jeg satt og tenkte på alt jeg ville gjøre hvis det virkelig var sånn at jeg ble sjuk, så tenkte jeg jo at dette er ting jeg faen meg burde gjøre uansett, så godt det lar seg gjøre. For man aner ikke hvor lang tid man får her på Tellus, så det å prøve og leve litt mer hver dag, det skal jeg prøve å bli litt flinkere til. Hæsjtægg Moralen er Hæsjtægg DetteBleNestenSomEtAvDeVisdomsordaJegHaterSomFolkDelerPåFacebook Hæsjtægg SNAKKAS

PS så har jeg forresten verdens beste mamma i hele verden. Hu er skikkelig kul og snill og hu passer på meg på en måte jeg ikke kunne bedt om at noen i hele verden hadde giddi å passe på meg. Og noen ganger trenger jeg ganske mye pass, men hu klager ikke av den grunn. Derfor gir jeg henne herved sin egen hæsjtægg: #VeraErBest. Så hvis du har tenkt til å poste et bilde av noe som er fint eller søtt eller bra eller kult på instagram som mamma kanskje synes er fint å se på, for eksempel rare blomster eller en fargerik bille eller noe sånt, så vær litt grei og legg på hashtagen #VeraErBest, så hun kan søke på den og finne masse kule ting. Sånn gjør vi morsdagsgaver her i gården nemlig. 

Vi blogges. <3 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

NAZISTER BESTEMMER IKKE HVEM DU SKAL ELSKE

Ok. Den 29. Juli har naziorganisasjonen Den Nordiske Motstandsbevegelsen tenkt seg ut å marsjere i Fredrikstads gater under parolen "Knus homolobbyen". 


 

De mener at de må ta opp kampen mot disse "heterofiendtlige kreftene", og skriver i denne artikkelen på nettsiden deres at de vil "Kriminalisere homolobbyen og annen folkefiendtlig propaganda som aktivt motarbeider og forsøker å bekjempe den naturlige ordenen" og "Forby homoseksualitet i det offentlige rom". Også ranter de videre om hvordan Pride-paraden inneholder orgier i det offentlige rom og at det egentlig er en demonstrasjon MOT det de kaller for "heteronormen". Men de mener også at de ikke kan rette et konkret hat mot homofile ettersom de tross alt er syke, og dermed synes de egentlig bare synd på dem på samme måte som de synes synd på rusmisbrukere. 

Hoi.

Jeg kjenner at jeg får litt lyst til å marsjere litt sjæl ass. Det rocker i marsjeringsfoten her i gården. Men hvis jeg skal velge en tilsvarende parole som det Den Nordiske Motstandsbevegelsen har gjort, så velger jeg kanskje heller noe sånt som "send alle som foretrekker Carbonara fremfor Bolognese til Azkaban" eller "stans hatpropagandaen mot blå sko; forby røde sko" eller "døm håndballspillere til 50 piskeslag på torget; jeg liker bare å se på fotball". For like idiotisk høres Motstandsbevegelsens parole ut, og like harmløst er faktisk homofili. Like normalt som å like røde sko bedre enn blå. Det bare ER sånn. Noen damer liker damer, noen menn liker menn. Og sånn har det vært siden tidenes morgen, og vi har allikevel klart å overpopulere denne jordkloden til bristepunktet, så plis ikke kom med det "naturlig formerings"-bullshittet ditt. Homofili finnes blant mennesker, og det finnes blant dyr. Det er helt normalt. Og det er så groteskt å av og til bli minnet på at også nå, i 2017, finnes det mennesker som ikke akter å tillate at folk er folk. 

Rainbow gay pride flag
Licensed from: daboost / yayimages.com

 

 

På Motstandbevegelsens nettside omtaler de ofte meningsmotstanderne sine for "folkeforrædere" i artiklene de poster, så jeg tror ikke det finnes noe poeng i å presentere faktabasert forskning, budskap om en jordklode for alle eller prøve seg på en saklig diskusjon. Men det vi KAN gjøre, er å motdemonstrere.Alt vi hæler. Jeg oppfordrer alle som har mulighet til å melde seg på motdemonstrasjonen HER, møte opp 29. juli og vise at vi ikke tolererer diskriminering av mennesker basert på hvem de er glad i. 

Jeg er så drittlei av det der. Jeg blir så skuffa. Men jeg ser jo også at det viser seg et helt enormt engasjement som motsvar til disse menneskene, og det er forbanna digg å se. Håper så mange som mulig tar turen til Fredrikstad den dagen!! 

ALDRI la trangsynte folk fortelle deg at du ikke kan værra den du er. Du er jævlig bra.

Vi blogges. <3 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

DETTE KOMMER ALDRI TIL Å GÅ

Hei og hopp fra bilen til Skjegg:

Vi er på vei til Sverige!! Skjegg har fått seg ny fryser, så vi skal fylle den opp med flesk og bacon og sprit og alle sånne ting som nordmenn liker å kjøpe hos Søta Bror. Det eneste problemet vi har nå er at bilen vi sitter i stadig bestemmer seg for å stoppe hele tida. Den starter igjen med en gang, holder en liten stund, også stopper den igjen. Den stoppa tre ganger fra Svene til Kongsberg, som er ca et kvarter å kjøre, så det blir spennende å se om vi rekker til Sverige før Nordby stenger da. Jeg veit ikke helt om detta kommer til å gå. Men, som teskje-kjerringa sier: det gjelder å itte miste trua! Skjegg sier i hvert fall at det bare er den såkalte "Volvosjuka", og det er visst en ganske vanlig, udefinerbar diagnose alle Volvoer sliter med innimellom. Så da får den nesten få lov til å få en pust i bakken når den trenger det, tenker jeg da.

Ha en fin himmelsprett folkens! Vi blogges.

TRE TING MAN TENKER PÅ TOGET

hEI BLOGGIS, nå gjorde jeg det igjen, det der med at Caps Lock allerede er på. Jeez. 

For noen dager siden tok jeg tog, og det er helt ålreit det altså, bortsett fra alle hinderne man møter når man gjør det. 


Her er jeg photoshoppa foran en togbane fordi det liksom gir så mening sånn thumbnailmessig, ikke sant. 

Jeg var ferdig med en lang dag i byen, og skulle til å sette meg i et av setene. Jeg ville aller helst sitte i et sete som var vendt den veien vi skulle, fordi jeg har en tendens til å bli litt sjøsjuk hvis jeg sitter motsatt vei. Men i full panikk rundt stresset ved å finne seg en god plass før alt ble tatt låste hjernen seg fullstendig inne i et vakuum av forvirring, og jeg greide under ingen omstendigheter å tenke meg til hvilken vei toget skulle kjøre. Så jeg endte på et sete vendt motsatt vei da. Bra jobba Julia. Thumbs UP. 

Så begynte jeg å kjede meg. For det ER jo kjedelig å ta tog. Heldigvis hadde jeg aktive bekjentskaper på snapchat akkurat da, så jeg hadde i hvert fall noe å drive med. Men, dette leder meg til første punkt på lista, som er dette: 



Det er jo litt kleint å sitte og kødde med filter og duckface og sånn mens de rundt deg bare "oh, millenials will riun the planet yes". Så det må man bare droppe. 

 

Etterhvert ble jeg sulten. Dette leder meg til punkt nummer to: 



Struggles. Ble ikke noe Wrap på meg for å si det sånn. :( Sorry for litt sånn "godt og blanda"-dialekt på de snappene btw, er litt språklig forvirret når jeg henger utafor bygda mi. 

 

Plutselig ser jeg på billetten på mobilen min at det er buss for tog på strekninga jeg skal. DETTE leder meg til punkt nummer tre:



Ok shitshitshitshitshit, dette er siste toget til Kongsberg og tenk om jeg går feil tenk om det ikke finnes noen mennesker som skal helt dit jeg skal og tenk om alle skal av her i Asker og tenk om jeg aldri finner bussen og må bosette meg i skogen utafor Asker resten av livet og aldri være medlem av sivilisasjonen igjen HELP

Heldigvis kom jeg meg helskinna hjem, til tross for noen ganske stressa sekunder mellom tog og buss. PJUHHHHHHHHHHHHH.

 

Vi blogges!

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

 

 

 

 

DU FINNER INGEN SVAR I KUTTENE DINE

Jeg har vært litt fraværende her de siste dagene, og jeg tenkte jeg skulle prøve å forklare litt hvorfor, hvis kraniet mitt er kapabelt til det. 

Rett før jeg fikk vite at Maren hadde kreft, var livet egentlig ganske bra. Ting hadde roa seg i familien, alle var friske, jeg hadde fått meg en kjæreste jeg var helt klønete forelska i, jeg var snart ferdig med alle eksamenene mine, og alt så ut til å for èn gangs skyld bare være bra. Sorgen og savnet etter pappa var fortsatt stort, men da pappa forsvant så forsvant jo også det som tynget Maren og meg aller mest i våre egne liv; ansvaret for pappa. For å ta et eksempel; i 2014 var pappa innlagt på sykehuset 14 ganger. Dette var ikke noe nytt for oss i 2014, det var bare sånn det var, og alltid hadde vært. Helt fra da man var gammel nok til å skjønne at det var farlig og drikke rødsprit, til alle de gangene på barneskolen da man fikk høre av folk i klassen, som kanskje ikke helt skjønte hva alkoholisme innebærer den gangen, at de hadde sett pappaen min rave dritings rundt i bygda, til da vi vokste opp enda litt og fikk beskjed av fulle folk på den lokale puben når vi var der med en øl i hånda at "vi måtte passe på å ikke bli som faren vår nå da". 

Haha veit jeg bruker detta bildet hele tida men chill litt a wat u gonna do

 

Men alt det der er ikke så mye annet enn tanker som kommer for å tidfeste. For vi lærte oss jo relativt kjapt å gi faen i hva alle andre måtte mene. Vi hadde en alkoholisert, til tider hjemløs pappa og vi bodde i ei lita bygd, så å skulle hemmeligholde noe av det for noen var noe vi så på som både umulig og meningsløst. Dessuten henta vi også veldig mye hjelp og støtte. Å bo på et lite sted hvor alle kjenner alle er ikke alltid så lett, men det har redda livet til pappa flere ganger enn jeg kan telle.

Men så en dag, så gikk det ikke lenger da. Vi fant pappa død under presenninga han brukte som telt der han "bodde", litt oppe i en ås rett utafor sentrum av Hvittingfoss. Og med det var det selvsagt slutt på alle de dagene og nettene vi kikka etter han hver tredje, fjerde time hver dag han drakk for å sjekke om han levde, eller om han hadde blitt full "nok" til å sendes på sjukehuset. Det var slutt på uroen vi følte hver gang han ikke svarte når vi ringte, og det var slutt på å prøve og høre promillen i stemmen hans hver gang han svarte. Men da pappa døde ble alle disse vanskelige følelsene erstatta med sorg. Og det er kanskje "enklere", men det er 1000 ganger så vondt. Jeg snakka med ei bra dame i går, angående det at jeg tidligere har skrevet her at jeg følte noen bagatelliserte pappas død fordi han var alkoholiker ved å si ting til meg og Maren som at "dere må jo føle litt lettelse også", og "det var kanskje greit at det ble sånn, han og dere har nok blitt spart for mye". Men, da jeg skrev dette så mente jeg ikke at de som sa dette til oss nødvendigvis tok feil. Men jeg følte at det de sa gjorde meg mindre berettiget den sorgen jeg hadde, og de vonde følelsene jeg bærte på. For jeg burde jo være letta, ikke sant. Men det er ikke sånn du tenker når faren din akkurat har dødd. 


Marens konfirmasjon, da Maren var dritfin, jeg prøvde å herme med kjolen og pappa som alltid ikke helt greide å bare ta et helt vanlig smilebilde.
 

Så gikk det litt tid. Jeg og Maren snakka mye om å leve. Å leve på den beste måten vi kunne fordi det var det pappa hadde ønska, og fordi vi nå faktisk hadde muligheten til det. 

Også lærte vi oss å gjøre det. Maren flyttet til Oslo og begynte å studere kjønnsstudier, noe hun synes var kjempeålreit. Hun fikk masse nye venner, og jeg tror hun hadde det veldig bra. Jeg fant Skjegg, og vi hadde det ekstremt bra sammen. Men i denne tida så snakka jeg og Maren også en del om det at alt var bra. For bra. Vi var vel så innstilt, etter 20 og 24 år, på å være klare til neste nedtur, at vi fortsatt venta på den, til tross for at pappa ikke kunne ha sin neste fyllekule lenger. Men vi greide ikke helt å riste av oss følelsen. 

Også fikk Maren kreft, og den kreften drepte henne. 


 

Det var aldri noen hemmelighet at jeg var ekstremt avhengig av Maren, for jeg var liten og til den dagen hun døde, og til dagen i dag. Maren er favorittpersonen min i hele denna merkelige verdenen. Hun var den beste søstera man kunne ønska seg. men hun var også verdens beste venninne, mentor, psyokolog, rådgiver, gledesspreder og hjelper, og hun var nok også mer forelder for meg enn det pappa noen gang greide å værra. Vi krangla aldri, og vi sto alltid sammen i de utfordringene vi hadde. 

Så det at jeg ikke greier å skrive så mye nå bunner vel i det at jeg savner familien min så mye om dagen at jeg ikke finner plass til å gjøre så mye annet. Men så trenger jeg dette forbanna tastaturet også da, jeg trenger disse orda. 

Jeg så ei jentes arr på armen for litt siden, ved en tilfeldighet. Det var mange av dem. Jeg fikk vondt i magen av å se det, og jeg hadde mest lyst til å begynne å grine. De arra representerte så jævlig mye psykisk smerte, og jeg lurte på hva i hælvete det var som kunne få et så fint menneske til å gjøre det der mot seg sjæl. Men enda så mye jeg hata idèen om at det mennesket skada seg sjæl, så kunne jeg ikke klandre henne for det. Fordi hun gjør akkurat det samme som meg. Prøver å legge fra seg følelsene hun bærer på, finne en måte å overleve, forsøke å fjerne litt av smerten i øyeblikket vi lever i akkurat nå. Forskjellen er at mens hun bruker et barberblad, så bruker jeg tastaturet. Jeg er glad for at jeg har funnet denne måten å få litt utløp på, og jeg er forbanna takknemlig for alle dere som har sendt meg melding eller lagt igjen en kommentar hvor dere forteller meg at det jeg deler hjelper dem. 

Det er jo en del av grunnen til at jeg gjør det. For det er vanskelig å dele det som er kjipt akkurat her og nå. Men når vi gjør det så kan vi i hvert fall føle på det at vi ikke er aleine, og det tror jeg er en viktig følelse for blant annet den jenta med barberbladet. For en annen forskjell på henne og meg er at det jeg gjør for å takle det her er noe jeg finner meningsfylt og godt. Det hun gjør er destruktivt og farlig. Det jeg prøver å få fram med dette her er at jeg har en slags forståelse for hvorfor noen velger selvskading som et middel mot sorg, angst eller depresjon. Men jeg skulle så veldig gjerne ønske at de som velger det fant en annen måte å takle det livet de har på. Det er farlig å dømme mennesker ut ifra hvordan de takler livet, fordi de bare prøver å gjøre det med de midlene de har tilgjengelig. Og hvis det er et barberblad så må vi gjøre det vi kan for å hjelpe dem i en annen retning. For man finner ikke noe svar i kuttene sine. De hjelper deg ikke. Det ligger ikke lykke i det blodet som forlater kroppen din. Selvskading løser ingen problemer, det skaper nye. 

 

Mental Helse sin hjelpetelefon er åpen hele døgnet, og du kan nå dem på 116 123. 

Vi blogges snart. <3 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

MITT SJUKE LIV ETTER PUBERTETEN

Innlegget er skrevet for et par år siden

Jeg sitter her i en stressless og stresser less samtidig som jeg reflekterer over alt det sinnsyke jeg har gjort og opplevd de siste årene. Jeg mener, faen, for et liv??!??! 

Jeg har jo et godt utgangspunkt for å komme meg opp og fram da.Jeg har en kropp laget for å støpes i marmor og vises til kunstnerverden i all sin pryd og prakt, i hvert fall dekket til av en gardin eller fire. På høyre håndledd ser du mitt bidrag i kampen for homofiles rettigheter. It's ok to be gay, and it's ok to ha en kropp av stein, som de sier. På venstre hånd ser du et gummibånd det står Strømsgodset på. Dette har med å være stolt av sin egen trosretning å gjøre. Harry sa du? Enig. 


 

Men tilbake til livet. Det har vært relativt vanvittige tilstander siden dagen jeg ble født, men la oss fokusere på tiden etter puberteten (jeg tror og håper for guds skyld at jeg er ferdig med det hormonhælvete der). Jeg føler jeg har utrettet store ting. Oh man. Noen ganger må jeg bare sette meg ned og filosofere over hvor craycray Gud har vært med manuset til livet mitt ass. 

Det er liksom det jeg gjør her da. Illustrasjonsfoto: Scanpix (Neida. Dette er fra mitt eget arkiv, hentet fra mappen "1 megapixel-albumet"

Ting har ikke alltid vært piece of cake. Det har vært en kamp for survival, og jeg har virkelig måttet jobbe for godene jeg sitter igjen med. Jeg har stått med stumpen i været i lange timer dag ut og dag inn på jakt etter beite..

Mange ganger forgjeves. Men noen ganger har lønna for strevet kommet, og blitt servert i form av deilig, slimete meitemark. Glede. 

Hvis du ser litt nøye kan du skimte minst tre mark, jeg lover 
 

 

Jeg har rodd mil etter mil etter mil..

Ta gjerne et par minutter til å studere lårmuskulaturen her #fitspo #treningsmotivasjon #abs

 

Og jeg har sitti ræva mi blå og flat ventende på drømmetryta. Sitteunderlag er for garnfiskere. Lol. 


 

Etter en slitsom dag som denne er lykken stor da fangsten endelig innhentes. Familien spiste godt denne kvelden. 


 

Struggles. Men jeg er en kvinne med kontroll. Jeg gjør mange andre spennende ting også, på daglig basis. Jeg har hatt 500 kilo pur adrenalin med fri vilje mellom beina, og vært like kald som i dypet av kraterne med evig skygge på månen ( minus 240 grader celsius)

 

Jeg har sett ville dyr med skarpe tenner og dødelige klør i skogene, og kjempet for livet mer enn èn gang. 


 

Men jeg er ikke helt Bear Grylls heller da. Jeg er litt Pamela Andersen også. Jeg har posert både i vakker utenlandsk sand og i nasjonalromantiske kulturlandskaper...


 

...Og hatt på meg klær som har gnagd seg helt opp til lillehjernen while doing it. 

(Legg merke til knebandasjen. Sportsskade. Neida. Tryna på scooter)

 

Jeg har gjort ting jeg angrer på, og som til tider har vært vanskelig å takle...



 

Men jeg har også laget ting jeg er stolt av.



 

Men da jeg føler meg best, er når jeg har gjort helt vanvittige kupp i klesbutikken. Da skinner øynene mine av lykke og auraen min er lyserosa og dufter honning og brente mandler. 

 

Her sitter jeg på legevakta og venter på å få ei kortisonsprøyte i stussen. Hovna opp i huet da jeg farga håret brunt, derav den noe fremtredende panna. 

 

Se det, du! Livet ass. Som en oppoverbakke med satan i toppen og Bieber i bånn, som dem sier. Men herregud, nok om meg og mitt da. Tipper du brått havna i midtlivskrisa nå, hæ? Julia har opplevd så mye på så kort tid, og du lager et søkk i sofaen som blir dypere og dypere for hver dag som går, og som til slutt er så dypt at det ikke er noen vei tilbake uten hjelp av heisekraner og seks til åtte brannmenn? Shit. Opp og fram, ass. Opp og fram. Peace.

Vi blogges!

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

DRAGSHOW & DRINKS

Hoooooooola bloggisen! 

Nå var jeg ganske flink til sånn typisk sånn bloggoverskrift, ikke sant? Greide tilogmed å bruke &. Bokstavrim og hele pakka. Hvis det er det det heter da. 

I dag har jeg ikke gjort så mye annet enn å kjøpe et memory card til PlayStation 2 på Finn, og sminka og stæsja meg opp. I kveld skal nemlig jeg og et par venninner dra heeeeelt inn til hovedstaden for å se på kompisen vår på Drag Show!! (Hvis du også vil på Drag Show så er det på Cæsar klokka 21 <33 gratis inngang!) DET BLIR MOROOOO

Her er jeg forresten: 



Swagger rundt i huset her da, og later som at jeg har mista fargesynet. Måtte sette meg ned for å ta bilde fordi jeg ikke finner kamerastativet akkurat nå, og måtte derfor bare sette kameraet med selvutløser på bordet. Men jeg er en problemsolver, som du ser. 

 

Ellerssssss, så tok jeg dette selfiet på snapchat her om dagen: 



Droppa å sende det til noen fordi jeg blei litt flau. Bedre å legge det ut her på bloggen. 

Utover dette har jeg ikke så mye å melde, såååååååeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeee

vi blogges. :* 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

ET ÅR UTEN PAPPA

I dag er en sånn dag jeg ikke veit helt hva jeg skal skrive igjen. 

Det er et år siden pappa døde i dag, og jeg tenker på alle situasjonene jeg har savna han i siden det. Jeg skulle ønske han kunne møtt Skjegg. Jeg tror han hadde fryda seg stort over at jeg har finni meg en som er så jævlig glad i å fiske. Jeg skulle ønske jeg kunne ringt han så fort jeg var ferdig i det møtet med Side2 hvor jeg ble tilbudt kontrakt. På en måte er jeg jo takknemlig for at han slapp å oppleve Marens død, men jeg har savna klemmene hans som faaaaeen nå i tida etterpå.




Jeg har jo hatt verdens rareste, beste familie. 
 

Jeg har hatt en kjempefin helg, og jeg har feira bursdagen min (som egentlig var for en måned siden så det var på tiiiie) med masse bra folk. Nå får jeg straks besøk av ei venninne som har lovt å spise popcorn og spille gamle ps2-spill sammen med meg, og det passer meg utmerket akkurat nå. Vært litt dårlig med blogging nå et par dager, men jeg kommer sterkere tilbake når huet er på plass igjen etter dissa litt tyngre dagene. Det går jo litt opp og ned her i gården enda, så jeg får bare henge på og se hva psyken bestemmer seg for imorra tidlig B-) 

Vi blogges!

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

8 FORBANNA IRRITERENDE TING

2 år gammelt innlegg

Hat er kanskje verdens sterkeste ord etter chili. 

Jeg har en vane av å skrive opp alt jeg tenker på notater på mobilen. Gjerne bare korte stikkord helt ut av kontekst så jeg ikke skjønner en dritt når jeg kikker på dem ved en senere anledning. 20. September 2012 har jeg for eksempel skrevet "å le seg i koma". Veit ikke hvor det kommer fra, hvorfor jeg skrev det eller historien bak det, det bare er der. 4. April i år har jeg også notert; " I fish motherfucker". Dette var noe Snoop Doggydogg sa på roasten av Justin Bieber, og det falt meg altså såpass i smak at jeg knota det ned. MEN POENGET: 

På notatene mine har jeg en liste over ting jeg hater, som jeg fyller på etterhvert som disse tingene faller over meg og det nitriste livet mitt. Og jeg tror faktisk en del av det er relateable, så la oss irritere oss i en unison tankesalme av frustrasjon og lidelse!! 

Så irritert blir jeg:



 

Og kjør. 

 

NR 1: NÅR FOLK VED SIDEN AV MEG PÅ BUSSEN HAR GLEMT EGNE ØREPROPPER OG SPØR OM Å LÅNE EN PROPP AV MEG.

Kjære vedkommende, når du gjør dette har jeg mest lyst til å stikke den proppen et helt annet sted enn øret ditt. Jeg blir BÅDE sint OG skuffet, for vi er jo vanligvis venner? Hvorfor vil du meg da så vondt? Du kjenner meg, og du veit at for meg er buss- og bilturer meditasjon. Da vil jeg ikke snakke med deg, jeg vil ikke se på deg og jeg vil ikke dele propp med deg. Livet er en oppoverbakke av spiker med satan i toppen og Bieber i bånn når man har glemt ørepropper, og det er jeg klar over, og jeg unner det ikke min verste fiende. Men ikke vær en dick og gjør det til MITT problem. Ikke gjør min eneste place for fullstendig avslappning og verdensavkobling til en halvhjertet opplevelse med den forførende lyden av Mark Knopfler i det ene øret og rullende hjul, gråtende babyer, høylytt tygging og tung pusting i det andre. Kutt ut plis.

Jeg koker så av sinne at jeg blir helt rød i toppen av det der.

 

NR 2: DET ENE BRØSTHÅRET VOKSENDE MELLOM PUPPENE JEG MÅ NAPPE EN GANG I UKA.

Jepp. Det kommer igjen og igjen og igjen, fra samme hårsekk på samme sted. Det malplasserte, ensomme håret i kløfta som av en eller annen grunn har valgt å bosette seg akkurat der, er kanskje det mest irriterende jeg veit om på hele kroppen min. Finnes det andre enn meg som har hår på rare steder, eller burde jeg skrive en mail til Newton eller Discovery Channel eller noe sånt? 

Lettere bekymret. 

NR 3: NÅR FOLK SIER " JAMMEN JEG ER OGSÅ FORKJØLA, MEN JEG DRO PÅ SKOLEN/JOBBEN ALIKEVEL".

Vel, da er du et standhaftig menneske som ikke lar deg stoppe av virus, basselusker og bakterier. Men nå er det jo gjerne sånn, at dette med sykdom og forkjølelse er litt individuelt. Kanskje du rett og slett skal tenke tanken at "oi shit wow, kanskje det mennesket der rett og slett føler seg litt verre enn det jeg gjør?". For når du ligger der med feber, en nese så tettpakka som absa til Jan Thomas og mandler som kjennes ut som om alle har vært en runde i rivjernet, og du i tillegg skal takle å bli beskyldt for å være en løgner og en bedrager av verste sort, da er det lett å legge seg ned og grine en skvett. 

NR 4: NÅR GLIDELÅSEN KJØRER SEG FAST

Dette skjedde faktisk akkurat nå, med genseren min. Nå må jeg ha den på meg resten av livet, og det kan bli veldig varmt og svett nå som det går mot sommer og greier. 

NR 5: NÅR SELVBEHERSKELSEN SVIKTER OG DU KLEMMER PÅ EN KVISE SOM IKKE ER KLAR HELT TIL DU FÅR ARR

Jeg veit ikke med dere, men å trøkke ut kviser er noe av det beste jeg veit. Det er en slags pervers nytelse ved det. Men en saftig morgen hvor du kikker deg i speilet og ser at YES, nå er to av tre klare for poppings, så klarer du bare ikke stoppe når du er ferdig med nr 2. Det er som å ha vært på smoothiekur i ukevis, og når det først er cheat day skal du bare ta èn bit av den deilige cheeseburgeren du har foran deg. Nei, jeg trukke det. Kvise nr 3 antastes dermed med liv og lyst, og du veit allerede at du ikke kommer noen vei, at slaget er tapt og at du vil ende med å kapitulere. Men alikevel trøkker og trøkker du helt til hele ansiktet ditt er blodig og det ser ut som The Joker har spydd på hele deg. Føkk. 

 
Trollefar og trollemor og lille Olle Bolle i en og samma person aka meg

NR 6: FOLK SOM TAR FEIL.

De skal ha for standhaftigheten og kveruleringsskillsa der de står og hevder at kornsirkler er laget av ekorn og grevlinger som lager dette hver gang de begraver en kompis. Jeg vet ikke hvordan kornsirkler oppstår, men jeg vet at denne diskusjonen ender med at jeg sier "nei, dette blir for dumt", og at du da tror du har vunnet ettersom jeg er tom for motargumenter. Kjøss meg skrukk for skrukk. 

NR 7: FOLK SOM HAR RETT.

Dette er nesten enda verre en folk som tar feil. Du hevder noe, kødden hevder noe annet, seinere på dagen sender kødden deg en link i facebookchatten som beviser at det kødden sa var riktig. Verste følelsen ever. Grusomt og horribelt, og man vil sende de sju landeplagene og litt ekstra på vedkommende kødd. 

NR 8: NÅR ANDRE I BYGDA FIKK DE NYE SØPPELDUNKENE FØR DEG OG SKRYTER HEMNINGSLØST AV DET.

Det har vært mye skuling og sjalusi over dette her. Folk har flydd i tottene på hverandre på butikken, og en stund var jeg nesten sikker på at dette  ville utløse en apokalypse av de sjeldne. De som fikk søppeldunker tidlig VS de som fikk søppeldunker sent. Det var en tøff tid med mye vondt og mange dårlige minner, men nå tror jeg endelig at alle har fått dunkene de fortjener. 

 

Ikke irritert nok enda? Kanskje du er typen som lar deg provosere av et YOLO SWAG duckfacebilde? Verdt et forsøk.

 
 

Er du skikkelig irritert nå? Bra. Mission completed. Vi blogges! 

 

Lik Juliafrika på Facebook her!

Instagram her

TRE SMÅ TING

Hellooooooo! 

tre små ting: 

1: PRINS SVERRES DABBING. 1000xhjerte!!!!!! Kongefamilien ass. <3 

2: Noen som har en komplett mummitrollepisodesamling de har lyst til å selge meg eller? Trenger det faktisk.

3: Før klarte jeg å røra nesa mi med tåa. Det klarer jeg ikke lenger, så jeg vurderer å begynne med yoga fordi jeg har lyst til å klare det igjen. Noen som har noen tips rundt fremgangsmåten der eller? Starter jeg med down facing dog, eller tranen, eller svanen eller åssen funker det der? 


Vil gjerne bli like fleksibel som Hjørdis her. 

På forhånd takk! 

Vi blogges. 

FLAGG ENGASJERER

Heisann! 

I dag snør det i Svene, og jeg er ca SÅ hæppi for det: 


Blir her en stund.
 

Ænivæi! Jeg ser det er veldig mange som leser og reagerer på innlegget jeg skrev i går. Det er mange som er uenige med meg, og det har jeg forståelse for! Men jeg tror også det er mange som kanskje ikke har fått med seg at jeg i dette innlegget adresserer debatten om hvorvidt de barna det faktisk handlet om til å begynne med, skulle få gå med tegningene sine med deres flagg på den ene siden og det norske på den andre. Jeg mener selvsagt at i utgangspunktet, så er det det norske flagget som hører hjemme i et 17.Mai-tog. Men det var vel forsåvidt akkurat dette jeg ville få frem at jeg var oppgitt over også, at denne ene saken om barna i Ålesund eskalerte til å bli en så stor debatt omhandlende så mye annet enn akkurat det. For meg i hvert fall, så tolker jeg andre flagg i 17.Mai-toget bærende av barn som noe ala "jeg er har røtter herfra og er stolt av det, men jeg feirer med dere", om dere skjønner? Jeg tviler i hvert fall på at disse barna hadde noen skjult agenda omhandlende å viske ut Norges kultur bit for bit. 

Så hvis det er noe tvil, så står jeg for det jeg skrev. Jeg bare antok det var en selvfølge at jeg ikke mente at alle slags forskjellige flagg i hele verden skulle ERSTATTE det norske, eller at "17.Mai ikke betyr noe som helst for meg fordi jeg ikke har peiling på historie", som noen i kommentarfeltet så fint skrev. Men for noen er det selvsagt sport i å tolke alt i verste mening B-) 

Men, jeg er glad for at 17. Mai engasjerer. Det er selvsagt viktig å være stolt av landet sitt, og det er viktig å ta vare på tradisjonene våre. Mange av oss har bare litt forskjellig synspunkt på hvordan vi best mulig kan gjøre det! :-) 

Vi blogges. 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

NÅR UTENLANDSKE FLAGG I TOGET ØDELEGGER 17.MAI

Hei bloggis!

Ok. Været er DIGG. Det er sol, varmt, norsk sommer er det beste som finnes i verden og alle er litt gladere og lettere i kroppen. Det man jo bare sette pris på.

Det nærmer seg nasjonaldagen, en dag hele Norge er helt i ekstase over landet vårt, bunaden vår, krone-is, lapskaus, vafler og koselige gatherings med tog og sang og potetsekkløp. Og flagget vårt. Det fine, deilige flagget vårt som er noe av det fineste man kan se vaie i vind mot blå himmel. Det elsker jeg, og det mener jeg av hele blodpumpa mi, men med 17.mai så dukker også noen gamle, teite saker opp på Facebook-feeden min. Blant annet en sak om flagget vårt. 


Massive thumbnailskills her btw
 

I mai 2013 ble det et voldsomt rabalder rundt en sak fra en barneskole i Ålesund. Med overskrifter som "VIL FORBY NORSKE FLAGG I 17.MAI-TOGET" ble hele greia en forbanna teit og idiotisk misforståelse, da dette ikke var tilfelle I. DET. HELE. TATT. Det var vel en sånn "fake news"-greie som gikk viral i Norge en stund før det ble oppklart hva som egentlig var greia. Husker dere det? 

Uansett ble det vel etterhvert korrigert, og det ble til en debatt rundt hvorvidt det var greit å bruke andre flagg enn det norske i 17.mai-toget. MEN, det denne saken EGENTLIG bundet i, var noen skoleunger i Ålesund som hadde tegnet flagg, og tegnet det norske flagget på den ene siden av arket, og flagget til hjemlandet sitt på den andre. Disse tegningene ville barna gjerne gå med i 17.mai-toget. Det ble ikke så lett å godta som det kanskje høres ut.

I stad kom jeg over en av disse sakene fra 2013 (Link her). Der sto det om en politiker som mente at "det er helt vanvittig at folk skal gå med andre flagg enn det norske når vi feirer vår nasjonaldag", og hun påstår også at nasjonaldagen har blitt ødelagt for henne fordi hun har sett andre flagg enn det norske i toget. Hun sier hun blir lei seg når hun ser det. 

Da jeg leste denne saken nå så ble jeg så provosert at jeg nesten ikke veit hva jeg skal skrive. For det er jo faktisk INGEN som kan nekte for at Norge er det Norge det er i dag, mye takket være globalisering. At barn ønsker å få lov til å dele litt av sin kultur med oss på 17. mai, synes jeg ikke er noe annet enn fint. Hvis du lar deg provosere så mye av barn som bærer utenlandske flagg i 17.mai-toget at det ødelegger dagen for deg, så er du i mine øyne ikke akkurat i 17.mai-stemning. Jeg synes også det er en forbanna uting at noen mener de har rett/makt til å FORBY noe som tross alt ikke skader en levende sjel, og som ikke har noe betydning for noen andres liv bortsett fra at det er hyggelig og gøy for de som bærer disse flaggene. Noe av det 17.mai handler om er jo så absolutt det å være stolt av landet sitt, ikke sant? Og å feire grunnloven, skrevet for å gagne alle Norges beboere?

Hvis dagen din blir ødelagt av noe sånt, så bør du jobbe litt med egen holdning. For en ødelagt 17.mai er ikke en 17.mai hvor du er ute og feirer, får se toget, møte mennesker og kose deg i sola. Du aner ikke hva en ødelagt 17.mai er. 

En ødelagt 17.mai, er en 17.mai der et barn med utenlandsk opprinnelse føler seg aleine. En ødelagt 17.mai er den dagen et barn slutter å være stolt av sin opprinnelse. En ødelagt 17.mai  er den dagen barn lærer at det å være annerledes er noe negativt. Det er ikke i Norges ånd å være ekskluderende. 

Jeg tror 17. mai blir veldig bra! 

Vi blogges. 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her



 

 

 

JEG DRO FRAM PENISEN MIN IGJEN

Hei bloggis!! 

Husker du at jeg skrev dette innlegget: "JEG FIKK PENIS TIL JUL"

Hvis ikke så skal jeg nå forklare det kort: Jeg fikk faktisk en penis til jul. Altså, en tissetrakt for jenter. Jeg må innrømme at jeg ikke har fått bruk for den siden jeg brukte den i det innlegget...helt til i går. 


Min kjære tissetass<3

Så, det var en helt vanlig søndag. Jeg hadde sodastreamen på høygir, og drakk hjemmebrygga farris til den store gullmedalje mens jeg og Skjegg lå som slakt på sofaen og så på Bones. Plutselig begynner blæra mi å hyle og skrike. Jeg ber den chille litt, det skjer akkurat noe ultraspennende i Bones her, men blæra blir bare pissed av det (haha tog du an?). SÅ, jeg småløper inn på do da. Jeg drar buksa ned på knea og er akkurat klar til å sette meg ned da jeg får øye på den. DET SITTER EN SVÆR EDDERKOPP I DASSKÅLA. 

spider
Licensed from: panuruangjan / yayimages.com

Ok den var kanskje ikke SÅ stor som DENNA da, men jeg setter et mood i storyen her ikke sant. 

 

Jada. Det er så typisk ikke sant, surrete teit bloggerinne som er livredd for edderkopper jada JEG VEIT, jeg er en fange av stereotypien og jeg er ikke stolt av det. Men ænivæi, jeg hyler som en drittunge da, og slutter ikke før Skjegg kommer løpende fra stua og lurer på om jeg er i ferd med å krepere eller hva i satan det er som skjer her. Stiv av frykt peker jeg på doen. Skjegg kikkert forvirret fra meg til doskåla og tilbake et par ganger, før han også får øye på monsteret, og himler oppgitt med øynene. "Den har svømt opp fra kloakken!!" Sier jeg. "ja, jøss, sikkert det", sier Skjegg monotont, og fjerner forsiktig edderkoppen fra mitt åsyn. Min oppgitte, men modige ridder i skinnende rustning ass. <3

Ok. Nå er altså edderkoppen borte, men jeg må fortsatt på do. Og til tross for at jeg sikkert visste det langt, langt inne at den edderkoppen nok faktisk ikke hadde svømt opp fra kloakken, så greide jeg ikke slå fra meg tanken om at det muligens lå en svær klase med egg rett nedi røra her, som klekkes i det sekundet jeg setter meg ned på doskåla. Jeg var bare ikke klar for hundre tusen edderkoppbebbiser kravlende opp i stumpen min på det tidspunktet. Men jeg MÅTTE på do! 

Så fikk jeg plutselig øye på den kjære trakta mi da. Ikke bare ville den hjelpe meg med å få tissa, jeg kunne også bruke strålen som et potensielt våpen dersom edderkopphæren skulle gå til angrep. Så, overlykkelig over å ha funnet en løsning tisset jeg i vei som bare ei jente med pikk kan tisse. Og det var digg! 


 

Ps: Dette innlegget er ikke sponset av tissetassingeniørene. 

Pps: Jeg er lei meg for at jeg ikke har noen bilder fra selve eventet, men noen ganger bare skjer ting så fort at man ikke rekker å tenke "dette er noe jeg må blogge om" hver gang. Men heldigvis for meg så hadde jeg jo allerede noen bilder av at jeg tissa i den trakta! Pjuh! 

Vi blogges! :D

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

 

FØR OG ETTER JEG LÆRTE Å GI FAEN

Dette er før og etter jeg lærte å gi litt faen.


 

Bildet til venstre er fra konfirmasjonen min. Jeg husker at jeg følte meg helt jævlig den dagen. Jeg synes kroppen min var et forferdelig vrak av en kropp, og jeg synes det var dritkjipt at frisøren hadde satt opp håret mitt så jeg ikke hadde noe å gjemme dobbelthaka bak. Kjolen min, som jeg egentlig synes var helt forbanna grusom, kjøpte jeg kun fordi jeg faktisk fikk igjen glidelåsen og ikke følte meg fin i noe annet fordi valkene mine syntes. Sminka mi var ekkel, jeg var ekkel, og blablabla også videre, du har hørt det før ikke sant, standard «jeg er så forbanna stygg»-piss.

Sånn var livet mitt da. Jeg var usikker på meg sjæl, jeg følte meg underlegen resten av verden på grunn av hvordan jeg så ut, og tanker om hvorvidt jeg i det hele tatt fortjente å eksistere gravde seg ganger i underbevisstheten min.

Men herregud a.

Jeg ser det over alt nå, alle ungdommene som har det sånn som jeg hadde det da, og alle som føler seg dårligere enn alle andre på bakgrunn av hvordan de ser ut. Alt presset de legger på seg sjæl og hverandre må værra helt uholdbart. Men de skulle visst hvor jævla bra man KAN føle seg, bare man snur huet litt oppned.

Ikke har jeg blitt noe særlig slankere, til tross for at jeg stadig prøver og selvsagt kunne tenkt meg å værra hakket mer spretten, ikke har jeg operert meg til større pupper eller mindre nese eller sugd ut fettet av dobbelthaka mi, alt det der er present som bare det, men det er jeg faktisk ganske fornøyd med.

Jeg har lært at det er andre, større ting i verden å bekymre seg for, og bruke energi på. Og jeg tror de aller fleste lærer det når de vokser opp. Det er bare så synd at for noen så er det for seint innen da. Vi må lære dem det nå. Alle som føler seg inadekvate på bakgrunn av hvordan de ser ut. Enten de er sexylubne sånn som jeg var og er, eller om de tynne, høye, lave, brune, bleike, rette, runde, firkanta, pæreaktig eller hva som helst. Jeg er drittlei av at bra folk skal føle seg dårlig. Vi må hjelpe folk å slutte med det.

Bildet til høyre er meg nå for en stund siden. Her hadde jeg en «photoshoot» med kjæresten min, full av tull og rør og gøy. Men selv om det bare var kødd med valker og sex i reklamer og sånt som skulle stå i fokus, så følte jeg meg egentlig ganske fin, og jeg var fornøyd med at magen min er morsom, og at den i seg selv kunne få folk til å smile. Jeg veit at det er noen som sikkert synes det «naken for bukseseler»-innlegget mitt var dumt av meg å poste og blablabla «DU KOMMER ALDRI TIL Å FÅ DEG JOBB NÅ JULIA!», men hvis det å feire kropp setter opp hindre i framtida mi, så får jeg kravle meg over dem da. For jeg veit også at det var mange som satte stor pris på at jeg postet det innlegget. Og det gjør meg veldig, veldig glad.  Jeg veit at jeg har skrevet en del om dette tidligere, men jeg føler at jeg ikke får adressert det NOK, og at jeg ikke får delt den erfaringen jeg har med at ting faktisk ikke er så stort og viktig og jævlig som man skal ha det til når det kommer til utseende. Du er bra nok som du er, og jo fortere du innser det, jo bedre.

Bare tenk på meg for eksempel; jeg fikk drømmejobben som Side2-blogger takket være valkene mine. DET er LOL! 

Så, be hæppi og lev vel og spis litt sjokolade innimellom og le litt av deg sjæl og fnis over at kroppen din ser ut som akkurat din kropp gjør. DA er det moro å leve! Og man må gjøre det man kan for at det skal være moro å leve. ❤

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

DIY: OPPSKRIFT PÅ SLIM! LAG DIN EGEN STRESSBALL

Hei og hopp!
 

I går hadde jeg besøk av ei skikkelig kul jente som lærte meg hvordan man lager slim. Å lage slim gjør man gjerne for å bruke som innhold i en stressball for eksempel, noe vi også greide å gjøre i går. Ettersom jeg synes dette var så gøy, lærerikt, nyttig og moro, så tenkte jeg at jeg ville dele oppskriften på slim med dere!! 



DU TRENGER: 

Litt såpe

Litt mel

Noe å blande i 

Noe å blande med

eventuelt konditorfarge, for at slimet skal bli fint å se på

ballonger. 

Ta litt mel i en boks, og putt oppi litt såpe. Bland god og lenge til det blir en klump som ikke er klissete når du tar på den. Det kan hende du må putte i litt mer mel eller litt mer såpe underveis, selvsagt avhengig av hvor mye av hver du starter med i utgangspunktet. Men det er ikke så farlig. 

Når klumpen er blitt fin og fast, finn frem en ballong og klipp av den øverste, harde ringen. Den er bare brydderi. Når du har gjort det, så stapper du slimet oppi ballongen. Dette er lettere hvis dere er to, en til å strekke ut ballonghalsen og en til å stappe. 



Resultatet burde se omtrent sånn ut, med litt gris på henda og sånn, hvis ikke har du ikke gjort det riktig. B-)  

Også er det lurt å klippe litt lenger opp på ballongen enn det jeg har gjort her da, så du har noe å knyte i. Jeg putta på et lag til med ballong isteden, et funka også greit, men det begynte å tyte ut litt etterhvert. 

Sånn her ble min: 





Sånn! Værsågd for tipset, stressballer er jo tross alt det beste i verden å fikle med. 

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

PÅ TIDE Å FORKLARE GRAVIDMAGEN.

Vi må snakke om en ting. 



Jadda. Du ser det på bildet, ikke sant? Jeg lover på tro og ære, det er ikke photoshop, og det er ikke en babybump-pute under kjolen min her.

Jeg og Skjegg hadde photoshoot for et par dager siden, bare sånn for å ha litt nye illustrasjonsfotos til bloggen da (nå har jeg jo brukt de hvor jeg har rosa hår i en evighet, og det begynner vel å nærme seg et år siden jeg kvitta meg med det). Under denne kjolen hadde jeg en skikkelig morbid tvangstrøye av en hold-in-innretning, og i kombinasjon med den korte jakka jeg har på meg der, er altså gravidmagen et faktum. Den korta jakka fungere nemlig sånn at den skjuler øvre valke veldig godt, altså den lille pølsa rett under puppene, men nedre valke fremhever den godt, og gjør den rund og stram og gravidaktig som bare rakkern. 

Da jeg gikk gjennom disse bildene ble jeg litt redd. Jeg tenkte faktisk tanken at "tenk om jeg ER gravid. Tenk om jeg har et foster utafor livmora eller noe sånt, så jeg har hatt mensen likevel og ikke merka noe, jeg har kanskje gått litt ofte på do i det siste ÆÆÆÆÆÆÆÆÆ" Så jeg tok en graviditetstest for sikkerhetsskyld. Den var heldigvis for meg negativ, og i det minuttet etterpå har jeg aldri vært så takknemlig for foodbebbisene mine i hele mitt liv. For det er heldigvis bare det de er. Jeg er forresten på dag 6 i "sunnere livsstil for Jull"-programmet, og det går ganske bra om jeg så skal si det sjæl. Så kanskje foodbebbisene også blir borte snart!! Det er nesten litt synd, for den er jo litt søt, den magen på bildet der da. Det må værra lov å si til og med i jantelovsnorge, spørru meg. 

Unnskyld for en sånn typisk sånn ":OOOOOO ER JULIA GRAVID"-scare forresten. Jeg veit det er litt oppbrukt og teit, men en stakkars blogger må jo faktisk blogge om det som skjer i livet da, og dette skjedde med meg og magen min. Så. Litt unnskyld, men ikke så mye. Klemz <33333

Vi blogges!

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her



 

 

JEG SKULLE ALDRI GÅTT SÅ LANGT

Hei bloggorama! 

For et par dager siden bestemte jeg meg for å gå en tur. Som jeg har skrevet tidligere her så har jeg jo flyttet til Svene, noe som innebærer et helt nytt skauterreng å utforske. 

Så, med en klype mot i brøstet og bare et lite snev av vett i panna, la jeg i vei. Jeg gikk over Svenes berømte bro, og visste egentlig ikke helt hvilken retning jeg skulle velge. Men, plutselig får jeg øye på denne toppen: 



"den vil jeg opp på". tenkte jeg da, blottet for selvinnsikt som jeg jo er. Så derfor bestemte jeg meg for å vandre oppover den grusveien dere ser på bildet her, for å se om det kanskje fantes en sti eller traktorvei eller noe sånt som kunne lede meg til denne majestetiske toppen, Svenes Kilimanjaro om du vil, eller Flesbergs Everest.

Etter langt om lenge, og lenge om langt, så fant jeg endelig en traktorvei som pekte oppover, og i retning toppen min. Det var ganske bratt, så jeg gikk ikke så fort, for jeg er ganske kort i møkkafallet nemlig. Men jeg gikk og gikk, og stoppa et par hundre ganger for å få igjen pusten. Men da jeg hadde stopp nummer 101, så kikket jeg ned. Og der lå dette hornet! 



 

Jeg som har slikt å gjøre og slikt å føre tok selvfølgelig med meg dette hornet i tilfelle det satt ei prinsesse som skulle målbindes oppi lia her. Greit å være på den sikre siden. 

Da jeg hadde gått enda en stund til med hornet i hånda, oppdaget jeg noen spor i snøen. Selv om jeg i etterkant tenker at det mest sannsynlig bare hadde tuslet en liten rev forbi, begynte jeg å skremme opp meg selv med tanker om gauper store som tigere, sinna elgemødre samt Svenes svar på Loch Ness-monsteret, for hva veit jeg, kanskje myten om monstertrollet på Flesbergkilimanjaro-fjellet bare ikke hadde nådd meg enda. Jeg sto tross alt langt oppe i en ukjent skog, helt for meg selv og med intet annet enn en suvernir fra fjorårets hornfelling å beskytte meg med. Her er forresten en liten film av spora jeg så: 

 

 

Ænivei, jeg valgte å snu da. Ergo småjogga jeg nedover med en visshet om at Svenemonsteret var rett i hælene på meg. Det gikk ganske mye fortere ned enn opp. 

Da jeg var trygt nede på grusveien igjen, så valgte jeg å følge den videre bortover, fremfor der jeg hadde kommet fra. Dette gjorde jeg fordi jeg tenkte at denne veien kanskje var koblet til en annen vei, som igjen ville føre meg til en vei som ville bringe meg hjem. Men der tok jeg feil. For da jeg endelig skjønte at grusveien ikke kom til å ta meg med dit jeg ville, så gikk jeg litt tilbake og fant en ny traktorvei, som jeg tenkte at sikkert var en snarvei. Jeg begynte å få litt gnagsår nå, så jeg håpa at dette skulle vise seg å være den kjappeste veien hjem. 

Men det var det ikke. Plutselig sto jeg midt på et svært hogstområde, og hadde mista traktorveien min. Det var ca her jeg sendte denne snappen til de øverste på lista mi: 



 

Redd. 

Jeg gikk litt til, straka vegen rett over det svære hogstområdet. Det tok litt tid og ga meg noen skrubbsår på leggen, men jeg var glad da jeg var ferdig med det. Det jeg ikke var så glad for derimot, var at når jeg var ferdig med hogstområdet, så måtte jeg over ei slags myr. Det var heldigvis noen få grasstuster jeg kunne hoppe meg bortover på, så da hoppa jeg i vei som Skippy the bush kangaroo hele veien over myra. Men jeg plaska i vannet noen ganger da, og da tenkte jeg på alle de små insektene som sikkert koser seg og dyrker bebbisene sine inni gnagsåra mine nå. Det var digg. 

Da jeg var ferdig med myra, kom jeg til et jorde. Da ble jeg så glad at jeg nesten måtte sette meg ned, men jeg gjorde ikke det da. Jeg gikk videre, over det store jordet og bort mot andre enden av det. Jeg så en gård i det fjerne, men jeg turte ikke helt i bare valse gjennom gårdstunet som en idiot med våte legger og sko og håret fullt av bark og granbar, så jeg prøvde å finne en annen løsning. 

På den andre siden av jordet fant jeg en annen traktorvei. DEN tenkte jeg, den MÅ jo være en snarvei hjem. MEN NEIDA. Den ledet ingensteds. Den stoppet brått og plutselig, og jeg følte den ga meg fingern og lo rått av meg idèt jeg snudde med halen mellom beina og innså at slaget var tapt. Så jeg gikk tilbake da, tusla meg så casual som mulig gjennom dette gårdstunet og håpa at ingen så meg så jeg slapp å forklare hvor dum jeg er når jeg er på gåtur, og slapp heldigvis fra det med å kun måtte hilse på den forbipasserende postdama. Hun så snill ut da. 

Veien opp til gårdstunet var den samme jeg hadde gått på starten av turen min, så derfra var det heldigvis lett å finne frem. Men det viser seg jo at jeg skulle blitt medlem av Svenes seniortrimforening eller noe sånt hvis det finnes, så kunne jeg kanskje fått litt hjelp til å finne fram her og der. Det jeg egentlig aller mest skulle hatt et kurs i er kanskje såkalt "vett i panna". For det trenger jeg litt mer av. Jeg skulle jo aldri gått så langt med gnagsår (Ser du hvordan jeg rettferdiggjør den sinnsykt irriterende clickbait-overskrifta her eller? Nei? Ikke jeg heller. Prøver å henge med i bloggamet da veit du. Er ikke så flink. Unnskyld.)

Gratulerer, du har herved lest deg gjennom et over 900 ords langt innlegg om min gåtur, som egentlig ikke handlet om noe som helst. Tusen takk <3 

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her



 

 

JA, JEG ER EI JENTE MED SKJEGGHÅR PÅ DOBBELTHAKA

Ok. La oss snakke litt om hva jeg fant på haka mi her for et par dager siden. Se: 



Det der er et hår. Et jævla langt og ekkelt forbanna skjegghår. Mission: å ydmyke Julia. Location: dobbelthaka. 

At det bor en ulm hårsekk full av materiale til å danne lange, blonde lokker i dobbelthaka mi, det er faktisk ikke min skyld. KANSKJE jeg har vært med på å skape et litt lunt, hyggelig og vennlig miljø akkurat der som hårsekkene trives godt i, men det er ikke min feil at akkurat den hårsekken har valgt å bosette seg akkurat der. Det er utenfor min kontroll på samme måte som russiske atomvåpen og hvem som skal være programleder i Beat for Beat. Dermed, siden det er utenfor min kontroll, så er det ergo ikke noe jeg gidder å være flau over (dette er et subtilt hei til alle de som skammer seg over strekkmerker, små pupper, store pupper, liten nese, stor nese, spisse ører, butte ører etc. Det er utenfor din kontroll, så bare chill). 

Men. Et problem med dette håret da, er at det virker som det ligger og vokser inne i hårsekken og former seg som en lengre og lengre metallfjør, før det omsider POPPER ut, plutselig og uforventet, og rekker nesten helt ned til bakken før man i det hele tatt kan se at det er der. Jeg veit ikke med dere, men jeg foretrekker i hvert fall å nappe skjeggtustene mine med pinsett fremfor å tråkke på dem. 


Først så blir man jo på en måte litt sånn her. Litt sånn "ÆÆNNNGGHGHH, HVA ER DET FOR NOE EGENTLIG"
 

Dette er jo et hår som jeg har nappa èn gang før (også denne hendelsen dokumenterte jeg selvfølgelig her på bloggen), og det var litt blanda følelser og tanker rundt det hele. Man går jo gjennom en slags prosess fra man oppdager et sånt hår og til man napper det og kikker på det etterpå. Ragnarok, fordervelse, overnaturlig og LOL er ord som popper opp i mitt hue i hvert fall. Men så knipser jeg det av fingern og lar det dale ned på gulvet og skjøte seg på en hybelkanin, og glemmer hele håret helt til det plutselig popper opp neste gang. 

Er det bare meg og de over 80 som har det sånn? Finnes det flere damer med skjegghår der ute? Jeg tror det. OG DET MÅ JO FOR FAEN VÆRE GREIT AT KVINNER OGSÅ HAR HÅR PÅ HAKA? VI DYRKER DET IKKE AKKURAT INTENSJONELT SJÆL? Enkelte vil faktisk si at det er helt naturlig, noen vil til og med kanskje kalle det guds verk, hva veit jeg? Jeg veit ikke så mye, men jeg veit at jeg ikke har tid til å sitte i en skammekrok i 80 år fordi kropper er rare. Det er jo kjempegøy at kropper er rare!! Altså, her ser dere jo hva den rare kroppen min har bestemt seg for, og det er å dyrke SPRETTHÅR under huden i dobbelthaka mi, og det ER jo litt humor. Det synes i hvert fall jeg! 


Dette er meg som gjør en veldig sånn "oh well"-bevegelse, eller "åh, vel" som det heter på norsk. Min innstilling til hår på haka illustrert her altså. 
 

Elsk ditt kroppshår, hilsen meg.

Vi blogges!

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

10 GRUNNER TIL Å DROPPE RUSSEFEIRINGA

Hei blogogogogogoggen! 

Jeg har aldri vært noe sånn superultrafan av russetida. Nå har jeg jo ikke vært russ sjæl, så jeg veit jo ikke hvordan det er heller da, så dette blir jo litt spekulativt liksom. Det er helt sikkert kjempegøy og sosialt og moro og alt det der, men jeg, dagens kongedronning av darkness, bitterhet, misnøye og negativitet, har listet opp noen punkter jeg mener er gode grunner til å droppe russefeiringa helt. For hele greia MÅ jo være veldig slitsom?


 

1: Du slipper å høre på den forjævlige musikken hele tida. 

Russemusikk må være den kleineste, mest destruktive, dårligste, dustete, irriterende fengende, hjerneklistrende drittmusikksjangeren jeg veit om i hele verden. Jeg blir i irritert av det, og jeg fatter og begriper ikke at det er gøy å danse til, "rulle" til, eller "hooke" til, som SKAM-gjengen ville sagt. Og tanken på at noen faktisk har russelåter på øret i proppene sine når de sitter på bussen eller går seg en tur eller gjør noe som ikke har med russefeiring å gjøre, får meg til å ville forske på hjernene deres og dunke huet mitt så hardt i veggen at min egen hjernemasse synes litt. Men som sagt så klistrer de seg jo på hjernen som brunsnegler på bestemors potetblomster i kjøkkenhagen...så jeg har gjort det sjæl også. Føkk. 


Haha, jeg spurte min nuuudelige russevenninne Anette om hun hadde noen illustrasjonsbilder jeg kunne bruke til dette innlegget, og hun rigga straks opp til photoshoot. Hu fikk med seg et par av venninnene i russegjengen sin, og resultatet må jeg si er upåklagelig. Tusen takk Anette og co!! Dere kan (og bør) forresten følge denne gjengen på Instagram HER.

2: Du slipper å bruke hele fritiden din under VGS på dugnadsarbeid 

HeRreGuD så FORBANNA  kjedelig det må være å selge dassruller. Og ikke minst vanskelig, å skulle selge dassruller i så store kvanta at man nesten må bygge seg en ny bod også, for å ha et sted å ha alle dassrullene. Eller pante flasker eller hva nå enn russen gjør nå for tida. Akkurat det at de panter flasker synes jeg er fint da, bra for miljøet og greier, men AT DE HÆLER Å GÅ RUNDT OG SAMLE OPP HELE NABOLAGETS PANT DET FATTER JEG IKKE. 

3: Du slipper kleine krangler om økonomi med vennegjengen din

Jeg tror ikke det er et veldig ukjent fenomen at folk blir uvenner over regninga for russebussen. Hvor mye har èn jobba i forhold til en annen, er det greit at noen bare betaler seg ut av dugnadsarbeidet, hvem har vippsa, hvem har ikke vippsa osv. Kjipt. 

4: Du slipper å bruke den samme buksa/dressen i en måned 

Ja. 

5: Du slipper å bruke hele ukelønna di på billig øl og dårlig sprit 

Hvis du ikke spyr av tanken på Ringnes og Kalinka & Sprite før russetida er over så har du gjort noe feil.


Husk å blåse før du kjører!
 

6: Du får bedre tid til å lese til eksamen 

Hurra, du kan kanskje gå opp en karakter eller to på eksamen takket være lesinga du gjorde mens resten av verden var ute og rulla og slappa av i grøfta og sånn, og om 10 år jobber rullerne for deg. (ahhhhhh, skulle ønske jeg virkelig tenkte sånn når jeg gikk på skolen asssss #Skippertakfanrighthere). 


Chill.
 

7: Du slipper å bytte profilbildet fra ditt vakre fjes til russegjengens logo

Et par klikk spart. Sorry, jeg begynner å gå tom for idèer og innser at jeg bare er sur fordi jeg er litt sjalu på alle som har en måned med rulling og festing og hygge med venner foran seg. 

8: Du slipper lange, fyllesjuke bussturer hjem fra landstreff

Det må være det jævligste som finnes. Spesielt hvis du kanskje har en tendens til å bli litt bilsjuk i tillegg, daaa er det lurt å beregne litt ekstra tid til spypauser på veien hjem. 



 

9: Du slipper å konstant ha en gjeng med skrikende barn rundt deg som vil ha russekort 

Og sannsynligvis er du fyllesjuk halvparten av tida i hele perioden, og da er ikke den amounten of desibel veldig velkommen, synes jeg i hvert fall. Men seff er det sikkert litt koselig også da, og hvis du er edru russ så er det jo sikkert enda koseligere! 

10: Du slipper å føle deg truffet av blogginnlegg som dette, skrevet av et menneske som aldri har vært russ selv

Det må jo være det mest plagsomme med alt, å dras over èn kam av inkompetente bloggere som meg som tror de veit hvordan du oppfører deg på fest. 

Jeg synes det er noe dritt at russefeiringa skal handle mer og mer om penger, status og grøftefylla, og mindre og mindre om norsk tradisjon og morsomme minner med gjengen sin. Men jeg har inntrykk av at for de fleste av russen jeg kjenner og veit om i hvert fall, så er det jo ikke sånn i det hele tatt, og DET er bra! Så, ha det dødsmoro med rulling og ralling og forferdelige sanger og billig øl og gode venner, det blir sikkert dritgøy!

Vi blogges!

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her 

 

 

 

 

EDDERKOPPER ER FATTIGMANNS ROOMBA

Hei bloggisssssssssssssssssssssssssssssssssssssss! 

I dag er en sånn dag: 



 

Og det er greit. Jeg ligger her på sofaen og har akkurat spist en haug med druer og kesam til frokost, og tenker på noe bestemor sa for en stund siden. Hun fortalte meg nemlig at edderkopper spiser støv. Dette var breaking news for meg, og jeg måtte kraftig revurdere hele edderkoppfobien min. For altså, hvis det faktisk er sånn at edderkopper er fattigmanns Roomba, så liker jeg tanken på en durende liten edderkopptass som kjører rundt på stuegulvet og gomler i seg hybelkaniner som om det var gormetsnegler i Frankrike. 

spider eat flies
Licensed from: adrenalina / yayimages.com


Så, planene for dagen er som følger: Jeg har vondt i hodet, så jeg skal ikke gjøre så mye annet enn å google "tiltak mot hodepine" de neste åtte-ti timene. Innimellom skal jeg selvsagt ringe litt til Hamar og spille litt Sly, også skal jeg gå en liten tur som jeg har døpt "rundt gjerdet"-runden (det er ikke snakk om gjerdet rundt hagen her altså. jeg lover.) Så det blir gøy. 

Vi blogges!

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

UKAS DITT OG DATT

Hæppi søndag alle sammen! IT'S TAAAAIM for at enda en magisk, utrolig fantastisk spennende uke skal oppsummeres. Det er ganske sjukt hvor mye jeg greier å oppleve på ei uke ass, Det er i hvert fall sikkert. Lol. 

UKAS LÅT: 

DET er denna!! Fått helt dilla, og Skjegg blir gæærn av det. Jeg er nemlig sånn at når jeg finner en sang jeg liker, så hører jeg på den igjen og igjen og igjen og igjen og igjen og igjen og igjen og igjen og igjen og igjen helt til jeg er så lei av den at jeg gulper litt hver gang jeg hører den i framtia. Skjegg mener at det er "feil måte å høre på musikk på", men sånn er jeg bare og det kan jo ikke jeg noe for. MEN, i hvertfall da, nå for tida så er det My Church av Maren Morris som forstyrrer husfreden her i gården. Hør på den!! 

 

UKAS AVHENGIGHET: 

Som jeg har nevnt tidligere i uka, så har jeg begynt å spille Sly igjen. Nå har jeg lasta ned Sly 3, og er helt hekta. Hvis du lurer på hva det er så kan du kikke litt på det her, også kan du gå til Playstationen din og laste det ned etterpå. Hvis du liker vaskebjørner og skilpadder i rullestol og sånn da, hva veit jeg. Jeg dømmer deg ikke på bakgrunn av det altså. Jeg er sånn sjæl veit du. 

UKAS HØYDEPUNKT: 

deeeet må vel værra at den nyeste videobloggen min er sett over 22 000 ganger på Fjesbokji!! Det er GØY, tusen tænks for alle gode tilbakemeldinger på den forresten, jeg håper på å få til litt mer sånt fremover B-) 

 

UKAS SELFIE:

Dette tok jeg i går og sendte til mamma, med tittel "koser meg på gåtur":



 

UKAS SAK: 

Det må seff bli saken om MEEEEG på Side2, det er ikke hver dag man får egen sak, så såpass narsissist er jeg faktisk. Jeg svarte på 18 merkelige spørsmål, les den her! 

 

UKAS BILDE AV KOMPIS: 



Måtte jo ha han med da. 

 

Vi blogges!

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

HA SÅ MYE SEX DU ORKER

Hei bloggis! I dag har jeg greid noe helt sjukt! Jeg sto opp i ni-tiden og gikk meg en tur. Bare det i seg sjæl på en lørdag er en bragd for meg, så jeg ga meg et realt klapp på skuldra da jeg var ferdig med det. Det å skulle trene på en lørdag er som å skulle trene på en søndag. Men så er det jo kanskje å ta litt hardt i å kalle den vesle gåturen min for "trening" da. Men hellooo, movement er movement som vi sier her oppe i Svene. MEN! Den EGENTLIGE bragden jeg ville fortelle dere om i dag, er at jeg *trommevirvel*.........GREIDE Å DUSJE OG KLE PÅ MEG MENS JEG KOKTE EGG. Altså, jeg la egg i kjelen, satte på alarmen, klær av, dusj, vask, klær på, FERDIGE EGG. Det var på sekundet da, men jeg var tilbake på kjøkkenet før alarmen ringte. Så, store ting har skjedd i dag ass. Nok om det. 


Jada, man må rake seg vei her i livet og sette pris på det man greier si! Herregud jeg må få tatt noen nye bilder snart, dette har jo NADA med innlegget å gjørra. UNNSKYLD MEEEG

Jeg har tenkt en del på alt jeg ikke bryr meg om i det siste. Altså, alt andre gjør som jeg ikke bryr meg om i den forstand at jeg ikke validerer hvorvidt folk er et godt menneske eller ei, basert på handlinger som egentlig ikke har noe med det å gjøre. Det å ha sex, for eksempel. Og hvem man har sex med. Det er gøy å snakke sladder om sex og kjærleik og sånn, og SEFF er jeg keen på å høre om åssen det går i love-lifet til venninnene mine og lytte til erfaringer de gjør, men da prøver jeg å gjørra nettopp det; lytte. Lytte og smile og le og chille og ikke dømme på grunnlag av informasjonen jeg har fått.  Hvilket grunnlag har jeg for å være ei dømmende drittkjerring rundt andres sexliv egentlig? For min del interesserer det meg jo egentlig midt i ræva, sånn i forhold til forholdet meg og andre mennesker imellom? Med mindre jeg har sex med vedkommende selv da, da har jeg kanskje lov til å reise ei litta hånd i været, men ellers synes jeg egentlig det bare blir slit å skulle mane om hvem det er greit å ligge med, hvor ofte man kan ligge med noen og med hvor mange. 



 

Hvis du tror at du har noe med hvem, hvor eller med hvor mange noen ligger med, så synes jeg du tar feil. Da bør du ta deg ei litta bolle og sette seg ned med en kopp Earl Grey-te, roe deg helt ned, sette på Beat for Beat på tven og filosofere litt over hva du bruker livet ditt på. 

Blei det avsnittet der bare rot eller? Henger dere med? Sex er individuelt, noen foretrekker hentai og noen foretrekker fifty shades, noen liker mange, noen liker èn, og så lenge man føler seg trygg på at dette er noe man vil og ikke vil angre på, så for min del; kjør på altså. Samme kjønn, motsatt kjønn, alle andre slags kjønn, din sex er din sex. And may it be good! 

Vi blogges!

Lik Juliafrika på facebook her

Instagram her 

 

INGEN VIL TA TELEFONEN

Hei bloggis! 

Jeg hadde ikke tid til å blogge i går, fordi jeg bare satt og ringte opp til Hamar, til norsk tipping. Jeg vant ikke en dritt da, til tross for over 1000 ubesvarte anrop fra meg til dem. Så fingern til alle dem som ikke gadd å ta telefonen. 



Deppa fordi jeg vil vinne en million kroner men ingen vil ta telefonen.

Ellers har visst Olaf Tufte bursdag i dag, hurra og gratulerer! For sånt må man nemlig sjekke når man har blogg men ikke har opplevd en dritt det siste døgnet. Da googler man dagens dato i håp om å finne ut at det er noe gøy, som for eksempel verdens vaffel-med-brunost.dag eller noe sånt. For det første er det godt bloggmateriale, og for det andre er det en god unnskyldning for å lage seg en vaffel. 

Men i dag var jeg ikke så heldig. Så da er det slik at det som nevnes kan, nevnes må. Ergo: Gratulerer med dagen Olaf!! 

In other news, så har jeg begynt å spille Sly igjen. NOEN SOM HUSKER DET ELLER? Du veit, det med vaskebjørnen, flodhesten og skilpadda i rullestol som gjør halvsketchy brekk sammen rundt omkring i verden. Det er i hvert fall like nostalgisk som Crash Bandicoot, Spyro og Pokèmon for min del, og jeg elsker det over alt på jord nesten. <3 

Dette er forresten definisjonen på et godt blogginnlegg. Hvis du lurte. Godt sammensatt, bra jobba Julia. bloggerskills. 

Vi blogges!

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

10 MUST-HAVES I KLESSKAPET!

Er man blogger, er man også automatisk en fashionista. En trendsetter. Et mote-ikon. Du som leser vil kle deg som meg, og nå skal jeg vise deg ti helt basic needs du må ha for at dette skal bli mulig. 



En pen og ren base er selvfølgelig viktig.

 

NR 1: HOLD-IN STRØMPEBUKSE

Hvis du som meg til stadighet ser litt «oppblåst» ut, eller rett og slett er såkalt «lubben», «god og rund», eller litt «røff i kantene», er en hold-in absolutt gull. Du ser kanskje ikke så mye tynnere ut som du tror at du gjør, men du får i hvert fall samlet sysakene så det ikke disser så fælt. Du får naturligvis heller ikke puste noe særlig, og slipper derfor å sluke så mye av denne «oksygenen» som folk snakker så varmt om (kaloribombe nr1).


Hadde dere visst hvor mye jeg holdt inn magen på egenhånd i tillegg her hadde dere krepert av pity.
 

NR 2: HODEPLAGG

Jeg bruker extensions. Dette synes jeg er veldig vanskelig å sette på, og noen ganger (ganske ofte) får jeg det ikke helt til.



Hvis du kjenner deg igjen i dette, gjør som meg. Kjøp deg en hatt! Her er det uendelig mange muligheter for variasjon. For hipsterne har vi for eksempel dette freshe alternativet:



Og for den som er swag kan en caps være helt ok:





Og er du en gammal kjerring er et skaut mer in en noen gang! U go gurl. 



Her fant jeg virkelig frem modellen i meg da.

NR 3: SLAFSEBUKSA

Den er gammel, den er hullete og den er slitt. Den er brukt høyt og lavt, til lands og til vanns og i lufta med. Men er det ikke akkurat dette som gjør den så vanvittig trendy og sjarmerende?  Jeg har flere av dem, og jeg elsker dem høyere enn kinderegg og perfekte negler.


Ser du hva som er foran og hva som er bak eller? Jeg er nemlig litt usikker.



 

NR 4: ONE PIECE

 Jeg bor i min. Jeg kjøpte den for 70 kr i Tyrkia, og det er litt sjukt egentlig, for her koster de liksom 1000kr og sånn da. Og han jeg kjøpte den av sa at den var ekte!!!





NR 5: MANNESKJORTA

Du savner kanskje en kjæreste du kan låne klær av, fordi klærne hans er så digg? Det gjør ikke jeg. Jeg kjøper nemlig mine egne manneklær, som jeg sprayer med min egen manneparfyme og gjør våte av mine egne ensomme tårer om natta.


Her har jeg på meg fire av mine. Flere skjorter, bedre grineeffekt.



 

 

NR 6: SLANKEINSPIRASJONEN

Den har hengt der i årevis. Men hver dag sier du til deg sjæl; om tre måneder, baby, da sitter du som et skudd. Jeg lover forresten å blogge om det den dagen jeg kommer inn i min.



 

NR 7: DEN NOSTALGISKE GENSEREN

Jeg har en fotballgenser jeg fikk da jeg spilte på ungdomsskolen, og den er et hyggelig minne. Den er ikke så veldig fin lenger, men den har navnet mitt på seg da.



 

NR 8: ICEBREAKER-T-SKJORTA

Sliter du med å ta kontakt med fremmede? Vil du kanskje gjerne flørte med en gutt på byen, men du veit ikke helt hva du skal si? Ta på deg en morsom T-skjorte, gå bort til gutten og la T-skjorta snakke for deg. Sørg for at T-skjorta er lett å relatere seg til. Jeg bruker mine som et eksempel: Jeg trenger ikke si et kvekk før kjekkasen utbryter «jasså, så du ser på Grevinnen og hovmesteren hver lille julaften du også?» eller «Kanye West ass mann yo». Og vips, så har du en samtale gående.



 

NR 9: DEN LILLE SORTE

Det er viktig å være pent kledd i en begravelse for noen du kan komme til å arve noe etter. Vis deg fra din beste side, og gråt, men ikke så mye at du begynner å snørre.



 

NR 10: MIN KJÆRE KJELEDRESS

Dere har sett den på bloggen før, og dere vet at jeg elsker den som om det var mitt kjæreste barn. Den er bruksvennlig, god og varm, og den har riktige fargetoner i forhold til sesongen. Dessuten kan jeg lage snøengler i den uten å få snø i trusa.



Hvordan være sexy i kjeledress? Ikkeno problem. Dressen gjør det meste for deg, alt du trenger å ta deg til er å bite deg litt i leppa.

 

 Jeg håper og tror dette innlegget var nyttig for deg. Vi blogges!

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

Å GRINE I PARKEN OG SÅNN

I går var en forbanna drittdag. 

Jeg måtte på apoteket i går for å få meg noe allergitabletter. Jeg har pollenallergi, og de siste dagene har det føltes som om Eldar Vågan har vært en tur i trynet mitt og lagt inn Glava mellom huden og skallen min. Det har vært like tett som sikkert føltes å stå på gulvet på Karpe Diem-konsert i går. 

Da jeg kom meg til apoteket trakk jeg en kølapp, som man jo må gjøre for å få ut en resept. Også begynte de jævla tårene å presse på da. 

Jeg begynte nemlig å tenke på en gang på Rikshospitalet, hvor Maren skulle hente ut noen av medisinene hennes på apoteket der. Det var mange i kø på apoteket den dagen, blant annet ei eldre dame som tydelig var frustrert og utålmodig over å måtte vente så lenge. Mens jeg litt smålei og egoistisk tenkte "slapp av, du må vente på tur som alle oss andre", så gikk Maren rett bort til henne og ga henne kølappen sin, som var noen få nr før den eldre damas kølapp. Og det var så innmari typisk Maren. Til tross for at hun selv garantert var sliten og lei etter en lang dag på sykehuset og skulle innom for å hente smertestillende hun fikk for kreften sin, så ofra hun lett en plass lenger frem i køen for å glede et menneske litt lenger bak. Som mange av dere veit så døde Maren for litt over en måned siden.

Så jeg sto og tenkte på det da, og fikk såvidt henta allergimedisinen og kommet meg ut på gata igjen før tårene kom da. Så jævlig teit å gå rundt i byen å ikke greie å skjerpe seg litt, men det er nå bare faen meg sånn livet er noen ganger da. 


Men man føler seg jo litt som en blekksprut på land når man gjør det da. I mangel på bedre illustrasjonsfotografier, så får en værra litt raus med metaforene. 

Jeg satte meg på en benk i parken for å vente på en som skulle hente meg. Og i den parken, så tok det ikke så lang tid før jeg la merke til at jeg ikke var aleine om å sitte der og føle meg dritt. På en benk litt lenger borte satt det nemlig en voksen mann. En full, fortvila og lei seg voksen mann. Jeg kikka bort på han, og jeg fikk litt vondt i magen. Fordi han minna meg så jævlig om pappa. Pappa rakk sikkert å sitte ganske mye akkurat sånn. Pappa var periodealkoholiker, og døde for snart et år siden. Så jepp, jeg skrudde på krana igjen, og satt der og så sikkert bare helt forjævlig ræva ut der jeg desperat prøvde å skjule at jeg grein, mens jeg grein. 

Jeg hadde lyst til å gå bort til mannen som satt der så fortvila, men jeg turte ikke. Det gjorde meg også trist, det faktum at jeg ikke turte å tilby å hjelpe. At jeg ikke turte å spørre om jeg skulle ringe noen for han, om han trengte penger til bussen eller hva som helst, for det burde jeg jo. 

Men så kom det bort en mann til meg isteden. Han bare kom rett bort til meg og spurte meg hvorfor jeg gråt. Og plutselig satt jeg å prata om livsproblemene mine med en fremmed kar, og det var egentlig ganske ålreit. I Norge er det vel kanskje ikke så forbanna ofte at sånne ting skjer, men det skjedde i går, og det gjorde en ganske ræva dag litt bedre for meg. 

Så; til deg som turte det jeg ikke turte, og kom bort til meg kun for å værra god; tusen takk! 

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her



 

JEG SKAMMER MEG...

God kveld i stuggggggu! 

Jeg tenkte bare å titte innom her for å innrømme tre ting. Tre ting jeg skammer meg over. Følg med.

NR 1: Jeg er på dag 2 i operasjon "Julls sunnere livsstil", men jeg ble akkurat med Skjegg til Military Burger. Hvis du ikke veit hva det er så kan du tenke deg at det er all slags vanlig gatekjøkkenmat, bare med et tjukt lag digg, fettrik ostesaus på toppen av det. Men fy faen det var så sjukt verdt det at jeg skammer meg faen ikke en gang. Så, i prinsippet så ser da dette ut til å bli ei liste over to ting jeg skammer meg over, og èn ting jeg bare ville skryte litt av egentlig. 

NR 2: Jeg har plaga ei kvise som lurte under huden på haka mi en stund nå, men den har ikke vært klar. Så i går orka jeg bare ikke å vente lenger og begynte å trøkke som faen. Det var selvsagt ekstremt idiotisk å gjøre, for jeg var jo vel vitende om at dette ikke kom til å resultere i noe annet enn forferdelse og et fryktelig forbanna morbid arrete sår i trynet, men jeg er skada og jeg greide ikke la være å pille. DET skammer jeg meg for. 



NR 3: Jeg har vært usikker på hva en karaffel er helt frem til i dag. Skjegg sa han trengte ei mugge, "eller en sånn karaffel som detta da", sa han og pekte på en ting jeg nå har lært meg at het karaffel. Jeg sa ingenting om at jeg ikke visste det da, jeg bare "ja det var skikkelig fin" også kjøpte han den og nå skal jeg helle Soda Stream-farrisen min oppi den for å få prøvekjørt den skikkelig. Se om den takler all den kullsyra. 

Ænivæi. Det skammer jeg meg litt over. Jeg husker ei tid jeg ikke helt greide å skille mellom gaffel og vaffel også faktisk, men det greide jeg i hvert fall å lære meg forskjellen på før jeg ble myndig da. Men jeg får bare unnskylde det med karaffelen med at jeg er ei jente som foretrekker svære mugger HAHA HUMOR

 

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

I'M HOME IN MY HOME AND THIS IS MY HOME

gammelt innlegg repostet

Massivt raseri.

Har du noen gang tørka av bakbeina på ei dørmatte det står "HOME" på? Kanskje du har gjort det samtidig som du uten å legge merke til det en gang går forbi to gigablomsterpotter som det også står "HOME" på. Kanskje du har kommet inn i gangen og det første det allerede synlig oppgitte trynet ditt møter er et skilt på veggen hvor det står WELCOME TO MY HOME, THIS IS MY HOME AND I LOVE MY HOME AND MY HOUSE AND MY FAMILY". Eller noe sånt. I stua har de ikke giddi å spikre opp et skilt en gang, her har de bare skrevet rett på veggen, noe slikt som "De vakreste ting i livet kan man ikke se eller ta på, de skal føles i ditt hjerte", eller det klassiske ordtaket "CARPE DIEM". Har du spydd enda? 


Egenproduserte illustrasjonsfotografier laget med den såkalte "tubaen jeg har"

La oss si at du skal sove over i dette nirvanaet for cheesy quote-entusiaster. Du blir kaffetørst, men blir hakket mindre koffeinavhengig da blikket ditt løftes til rett over kaffetrakteren hvor nok et skilt forteller deg at "Good coffee is a pleasure, good friends are a treasure". Jøss, sirru det, ja. Ok. Greit, det.


 

Leggetid nærmer seg, og du gjør deg klar til å bysselalle. I den vakreste løkkeskrift nynner baderomsveggen: "puss, puss, så får du et suss". Irritert pusser du tannkjøttet blodig. Og når du omsider tror at du endelig er ferdig med de konstante påminnelsene om at du er HOME og at du må love your family og at positivity is just as important as coffee in the morning, så ser du, spredt utover hele jævla veggen over senga, i store, svarte, avrundede bokstaver som ser ut til å aldri ende grunnet liksomfjærpenn-effekten med laaaaange krussedullstreker på begynnelsen og slutten av hvert ord, de brutale, krevende, brølende ordene; "Always kiss me goodnight". ALWAYS KISS ME GOODNIGHT. Alltid. Kyss meg. Godnatt. 


 

Se for dere et par som bor i et slikt hus. Se for dere dialogen i et slikt hjem. Se for dere et ungt par som går til sengs driiiiiit forbanna på hverandre, kanskje har dama kjørt over katta eller kanskje gubben har droppa den tradisjonelle tacofredagen IGJEN til fordel for fotballkamp. Ingen av dem tåler for øyeblikket det heselige trynet på hverandre, men allikevel kysser de hverandre godnatt. Fordi veggen sier det. Gjør de det ikke kan de like gjerne bare skrike ut av forholdet er over og slutt og finito royale. Til slutt mister kyssing hver eneste lille partikkel magi kyssing har i seg, og det blir til slutt en plikt forbundet med den typen irritasjon du føler når du har satt deg godt til rette i sofaen med mat på fanget, katta ved siden av deg og teppe over skroget, men plutselig finner ut at fjernkontrollen ligger helt borte på TV-benken. Kyssing blir en plikt ved leggetid på lik linje med pussing, en obligasjon. 



 

Hører dere hva jeg sier? Skriften på veggen blir til stemmer i hodet og ødelegger forhold wordwide. Hadde statistisk sentralbyrå sjekket opp dette hadde de funnet ut at usunne forhold til veggskrift er grunn nr. 1 i verden til at mennesker skiller lag. Søkt konspirasjon, sier du? Sinnsyke påstander? Fy søder, ditt naive, vesle imbesil av et menneske. VÅKN OPP! 



Neida. Interiør er en smakssak. min smak: jeg HAAAaAaAaaaaAAAAAAAAAAAAATER quotes, leveregler, ord og dikt på veggen. Fyttiii for en meningsløs provokasjon. Jeg grøsser innvendig og utapå og på utsia av utapå. La meg avslutte med enda noen flere bilder jeg mener illustrerer hvor dumt jeg synes det er. 







 

Forresten: Husk at hvis du leser dette og føler deg truffet, så er det ikke deg jeg misliker. Det er veggene dine. Du er sikkert verdens flotteste menneske, og det blir litt som om du skulle vært avhengig av å spise småstein; jeg liker ikke å spise småstein, det gnisser ubehagelig mot tennene mine og det gjør fordøyelsen min helt rar, men jeg elsker deg som medborger, venn, bror og søster helt uavhengig av om DU liker å spise småstein. Bare sier det, altså. LOVE ALL MY FRIENDS AND MY FAMILY, HUGS AND KISSES <3

 

Lik Juliafrika på Facebook her!

GRATULERER MED DAGEN MAREN.

Kjære søstera mi! Det først sådde Fribergfrøet, den alltid solbrune solstråla, det vesle nurket mitt til tross for at du var fire år eldre, den stødige klippa det alltid var så forbanna godt og trygt å gjemme seg bak. I dag hadde du blitt 25 år! Og fy faen, for noen planer vi hadde for den dagen her. Vi skulle jo ikke bare feire bursdagen vår sammen, vi skulle feire at du var ferdig behandla for kreft og at du skulle bli frisk. Og det skulle vi feire som faen. Vi skulle svømt i champagne på ei hvit strand på Maldivene i dag med rare kaker og digge kelnere rundt oss. Eller bare ikke reist lenger enn ned til bestemor en tur, hvor hun hadde stått klar med hjemmelaga karbonader med blått smør og laktosefri fromasjkake. Hatt familien rundt oss og surra og røra og hatt det koselig. 


 

Det at jeg isteden må sitte her i sofaen på bursdagen din og grine med den bamsen du kom med til sjukehuset (den gangen jeg hadde gjort noe så ubetydelig som å ta mandlene) i armkroken, og uglekjedet jeg fikk av deg en gang hengende rundt halsen mens jeg skriver dette innlegget, det var jo ikke planen. 

Jeg hadde en fin feiring på min egen bursdag for to dager siden. Men siden vi hadde bursdag så nære så har vi jo alltid hatt samme "voksenselskap". Det stod alltid to navn på kaka istedet for ett. Siden i fjor så har det skjedd ganske store forandringer rundt bordet. Du satt ikke der lenger, og pappa satt ikke der lenger. Men Badr, "broren våres" satt der, kjæresten min satt der, og foreldrene hans satt der. Sammen med meg og mamma, bestemor og bestefar. Og det var veldig koselig, og jeg hadde en fin bursdag. Men jeg skulle ønske det var et større problem å finne nok stoler. Vi var kanskje flere rundt bursdagsbordet i år enn i fjor, men det gjorde ikke at du og pappa ble mindre savna. Tvert imot. For du skulle jo sprudla deg enda lenger inn i hjertene til dem du ikke rakk å bli ordentlig kjent med, og løfta gladstemninga ørten hakk sånn som du alltid pleide å gjørra. 

I dag hadde du blitt 25 år. Nå veit jeg ikke åssen det med tid og rom funker der du eventuelt er nå, om du egentlig er mye eldre, mye yngre, stabilt like gammel eller har en uendelig livssyklus, eller om sånt bare ikke eksisterer i det hele tatt, men her hos oss er du fortsatt et liv verdt å feire, til tross for at du ikke er her mer. Det blir bare så jævlig å skulle gjøre det på kirkegården ved graven din, og ikke sammen med deg nede hos bestemor, med karbonader med blått smør og laktosefri fromasjkake. 

Gratulerer med dagen Maren. Du er megafin og jeg savner deg noe helt jævlig. Jeg håper du har det bra. 

<3 

 

 

 

 

DETTE SØKER BLOGGERE MEST ETTER PÅ GOOGLE

Hei bloggis!

Har du noen gang lurt på hva vi bloggere googler mest? Eller tror du vi bare bruker internett til å lire av oss svada og å shoppe på Nelly? Åh neida du. Vi er flinke til å tilegne oss kunnskap som er viktig for yrket vårt! Nå skal jeg avsløre litt av det i hvert fall jeg har googla mye etter at jeg begynte å blogge, og en del av det tror jeg mange andre bloggere også lurer mye på.

1: "Hvordan få kjæresten interessert i fotografi"

Et evig stress med outfits og infits og misfits både utendørs, innendørs og overalt ellers, det krever tålmodighet. Om bloggeres bedre halvdel i hvert fall blir litt interessert i foto så blir det kanskje LITT lettere å spørre, i hvert fall. Jeg har googla det sjæl, men jeg har ikke fått så mye ut av det. Skjegg sukker fortsatt tungt men samtykkende idèt jeg overrekker kameraet. 

2: "Hvordan finne sin mest fotogene vinkel"

Dette har jeg prøvd å finne ut av sjæl, kun for å oppdage at jeg ikke har noen fotogen vinkel. Jeg ser kanskje litt mindre ut som et misfarga hespetre i ca 147 grader nord tror jeg. Mhm. Jepp. 



 

3: "Hvordan skriver man alikevel/likevel/allikevel/like vell)"

Herregud jeg googla detta mange ganger før det satt ass. Det riktige er forresten både allikevel og likevel. tror jeg. Jeg gjengir kun det google har fortalt, jeg har ingen master på feltet. 

4: "Tips til hva jeg kan blogge om" 

Skrivesperra sitter i deg som en sulten blodigle som bare suger alle livskraften ut av deg og gjør at du er i ferd med å gi opp hele bloggen. Men så redder lister lydende feks "100 things to blog about" deg med for eksempel nr 47: "write about something you want to write about". Supert! Det der satte VIRKELIG den kreative prosessen i gang! Takk internett! 



 

5: "Hvordan subtilt overtale venner og familie til å dele blogginnleggene mine på Facebook så jeg kan gå viral" 

Man vil jo ikke være en sånn plagsom sutrekjerring som sender melding på messenger til alle på vennelista og bare "pliiiiiiiiiiis lik og del det nye innlegget mitt da værsåværsåværsåværsåsnill<333333333333333333333333333333333333333333333333333333333333", så da må man jo selvsagt sjekke om det finnes noen slags psykologiske tricky triks for å lure hjernen til vennene dine til å TRO at de vil dele innlegget ditt, selv om de EGENTLIG ikke hadde tenkt til å gjøre det i utgangspunktet. Om du googler dette er jeg dog redd for at du får opp noe lignende "skriv gode innlegg du tror kan appellere til din målgruppe, så vil de like og dele". Og, la oss bare innse det; det er kanskje best å la det værra med det. For du ER plagsom om du maser om sånt. 

Heldigvis slipper jeg å mase så mye om det da, for mamma deler nesten alt jeg poster <3 glad i deg mamma! Husk å dele detta også når du er ferdig med å lese da!

6: "Rundt speil med lys rundt" 

Jeg TROR ca alle bloggere i verden har et sånt. Og jeg vil ha det jeg også. Nok om det. 

 

7: "Hvordan bruke litt mindre tid på å ta bilder av mat"

Det går mye tid til den slags når man skal få et knekkebrød med leverpostei til å se ut som en jævla michelindelikatesse. Jeg veit ikke om bloggere FAKTISK googler dette, men de burde kanskje gjøre det så de får litt mer fritid. Jeg husker for eksempel de ni timene jeg bruke for å få tatt dette bildet her:



Kanskje ikke ni timer da. Men FOR lang tid. 

 

Som jeg sier; blogging er et avansert yrke. Vi har våre utfordringer vi også! 

Vi blogges.

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

JEG HAR BURSDAG: OVERRASKELSESTUR TIL FRANKRIKE?!

Hei bloggis! 

I dag har jeg bursdag!! Derfor startet selvfølgelig dagen med denne deilige frokosten på senga som Skjegg hadde laget til meg: 

Hotel breakfast tray
Licensed from: WDnet Studio / yayimages.com

Hotel breakfast tray
Licensed from: WDnet Studio / yayimages.com


Jada, han hadde bakt de derre hønna og pressa appelsinjuice til meg på morgenen. Typisk Skjegg å stå opp klokka 05:00 bare for å gjøre meg glad<333

 

Etter å ha nytt en deilig frokost, ga Skjegg meg bind for øynene, og ledet meg ned og ut i innkjørselen. Da jeg fikk lov til å åpne øynene sto DENNE BILEN DER: 

Red supercar
Licensed from: tito / yayimages.com

Akkurat her på bildet står den på et bilshow da, men plutselig sto altså samme bil i innkjørselen. Da ble jeg glad. 

 

Etterpå har Skjegg planlagt en supergøy dag for meg! Han har fyra opp privatjeten sin og skal først ta med meg på vinsmaking i Frankrike:

Couple tasting wine in vineyard
Licensed from: phovoir / yayimages.com

Ja, det der er meg og Skjegg. Som sagt så har jeg bursdag, ergo har jeg blitt litt eldre. 

Da vi har blitt gode, brisne og på druen i France, reiser vi videre for et slag Polo:

Full length of polo player swinging at ball
Licensed from: moodboard / yayimages.com


JA, det der er også meg. 

Polo var megagøy, men etter det måtte vi bare ha en rest og et glass champagne på en yacht langs den Franske rivieraen:

smiling friends with glasses of champagne on yacht
Licensed from: dolgachov / yayimages.com

Her sitter jeg og gjengen da, Skjegg har fått flydd ned et par av de nærmeste vennene mine også. <3 

 

Etter dette blir det en bedre middag:

Elegant Restaurant Table
Licensed from: welcomia / yayimages.com



....og dansing hele natta på en eksklusiv klubb! 

Silhouette of DJ wearing headphones and performing at a night club
Licensed from: XiXinXing / yayimages.com


.......

...

Neida. Jeg ligger fortsatt omtrent sånn her i senga:



 

Jeg fikk disse fine skia av Skjegg i bursdagsgave:



Jeg skal snart stå opp og spise potetgull til frokost, og familien kommer på kaker og kaffe etterpå. 

 Og takk og pris for det. <3

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

DRIT I MEG

Hei og hoppsann bloggormaramarama! 

I går var jeg og Skjegg på "søndagstur" oppover langs lågen. På en torsdag. I ferien. Fordi vi offisielt oppfører oss som pensjonister nå. Og her sitter jeg, kvart på ni på langfredag og har allerede spist frokost og lufta bikkja, for sånn er pensjonistlivet. Og det elsker jeg<3333

Ænivæi, på vei oppover stoppa vi på ei bru og tok bilde av solnedgangen: 



Vakkert. 

Også skulle vi liksom ha photoshoot oppi høgga et sted her da, kanskje få tatt noen koselige bilder av meg og bikkja sammen som jeg kunne ha til en gang jeg trengte det på bloggen for eksempel. Sånt er jo koselig, tenkte jeg da. Men selvfølgelig gikk kameraet mitt tom for strøm akkurat da vi hadde starta, og det første og eneste bildet vi fikk tatt av meg på turen var dette: 



Det er ikke først og fremst det at jeg ser ut som den hviteste versjonen av MacGyver du noen sinne har sett her som gjør dette bildet til noe å kikke på, for det er ganske selvfølgelig at her er den bæsjende Kompis the star of the show. Og det er greit det altså, men jeg begynner å lure litt på om det rett og slett er umulig for meg å poste ET bilde her på bloggen som bare er helt vanlig. Men uansett hvor mye jeg maner om min egne struggles, så DRITER i hvert fall Kompis i det. Greit det. Jepp. 

Jada, så neida! I dag skal jeg og Skjegg GÅ en tur, også la jeg merke til at det er jo DEN flotte raiden av godserier på fjernsynet i kveld. Først påskenøtter, så Norge Rundt, også Beat for Beat etter det. Herregud som vi skal kose oss sier jeg bare. Kanskje jeg kan bake noen krumkaker og sjekke tekst-tv før jeg legger meg klokka 21:00. 

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

ER DU ET NETTROLL? TA TESTEN!

Hei bloggis! 

Har du noen gang lurt på om det bor et lite troll langt inni deg et sted, men du er litt usikker? Eller tror du kanskje at du oppfører deg plettfritt på internett? Kanskje du har lyst til å sjekke om du er et av de beste nettrolla ever? Frykt ikke, nå kan du finne det ut! :D ;D :D :D 

Jeg har laget en liten test som skal hjelpe deg litt på veien. Lykke til! Husk å telle poengene dine, så skal jeg fortelle deg åssen det gikk til slutt. 

 

1. Hvilket utsagn føler du at du bruker mest når du skal beskrive deg selv på internett? 

a: Jeg er en av de få som er OPPEGÅENDE!!   10 poeng

b: Jeg er åpen for en god og saklig debatt, det kan jeg lære av! 0 poeng

c: Jeg bruker ikke internett så mye, og når jeg først gjør det er det for å poste søte bilder av de sju kattene mine. Det synes jeg er koselig! 0 poeng

 

2. Har du noen gang sammenlignet dine meningsmotstandere (være seg Listhaug, Stoltenberg, Støre, privatpersoner osv) med Hitler i et kommentarfelt? 

a: Ja, jeg synes Sylvi Listhaug blir likere og likere Hitler for hver dag som går, og det er det min plikt å si i fra om i alle kommentarfelt slik at jeg kan bidra til å løfte debatten med litt sprell og fanteri. Jeg er ikke så opptatt av saklighet, for det er det jo ingen andre som er heller. 10 poeng

b: Ja, hele jævla venstresiden er en gjeng med nynazister som ønsker seg selv rett inn i jihad-konsentrasjonsleire, og jeg prøver så godt jeg kan å få dem til å forstå at ALLE muslimer er terrorister. Det er en tilnærmet umulig oppgave. 10 poeng

c: Nei, jeg synes ikke noe om å trekke så groteske paralleller, enten det er den ene eller andre veien. Sånt hører ikke hjemme i et kommentarfelt, eller noe annet sted. 0 poeng

Big
troll
Licensed from: Dazdraperma / yayimages.com

 

3. Ser du på det som din oppgave å fortelle andre hvordan deres kropper skal se ut?

a: Nei, jeg er ikke så opptatt av hvordan andre mennesker ser ut, og jeg har ikke noe med det heller. 0 poeng

b: Ja, denne oppgaven kom til meg med brevdue i en pergamentrull full av hieroglyfer som jeg tolket dithen at det er min gudeplikt å fortelle alle jeg mener at ikke ser ut i måneskinn nettopp dèt; at de ikke ser ut i måneskinn. Silikon skal straffes, sixpack skal slåes hardt ned på, valker skal bli forbudt og alle skal påtvinges å se NORMALE ut. Synes jeg. 10 poeng 

c: Jeg synes det er greit at folk med noen ekstra kilo legger ut bilder, men slanke folk og store pupper og smale midjer vil jeg ha meg frabedt. Da setter jeg foten ned og skriker OPPMERKSOMHETSHORE! 10 poeng

d: Jeg synes det er greit at veltrente folk og folk med FINE, veldreide kropper legger ut bilder, for det inspirerer meg og jeg synes det er vakkert. Men sånne tjukkasbilder brenner i øya på meg, så om et valkete menneske legger ut noe av seg sjæl på strandferie blir jeg kvalm, og spyr gallen min utover tastaturet. 10 poeng

 

4. Føler du selv at du generaliserer mye? 

a: Nei, jeg er opptatt av å se hvert individuelle menneske. 0 poeng

b: Nei, det er det bare alle andre som gjør. 10 poeng

 

5. Hvor mye kritikk synes du kjendiser bør tåle? 

a: De fleste kjendiser er morbide vesener som burde vært utryddet grunnet all dumskapen de bringer til verden. Jeg forteller dem det ved alle muligheter jeg har, så fort de stikker sine vanskapte hoder ut i media. 10 poeng

b: Kjendiser velger selv å være offentlige personer, så da må de tåle at alle sier sin mening om dem. At min mening er at et menneske er fullstendig blåst, det er min rett å mene, og min rett å fortelle i kommentarfelt. 10 poeng

c: Kjendiser er vanlige mennesker de også, som har en jobb hvor de sannsynligvis når ut til mange mennesker. Selvsagt vil folk alltid være kritiske, men kjendiser fortjener ikke mer reint hat rettet mot seg enn andre mennesker. Èn ting er konstruktiv kritikk, at noen ikke synes du gjør jobben din godt eller at et produkt, en TV-serie, et blogginnlegg, en film eller en podcast ikke faller i smak hos alle, men en annen ting er personangrep og hets. 0 poeng

 

Så, hvordan synes du dette gikk? Skal vi kikke sammen? 

HVIS DU FIKK: 

0 poeng: Gratulerer, du greier sannsynligvis å oppføre deg ganske bra på internett! Ingen trolltakter her! 

10-20 poeng: Du har litt å jobbe med, og kan kanskje tenke deg om et par ganger før du velger å poste en kommentar. Men ikke gi opp! 

30-50 poeng: Pass opp for Otto Jespersen, for han er sannsynligvis på jakt etter deg akkurat nå! Du er et ekte troll type nett, sola gjør deg til stein og du er herved unnskyldt din anonyme drittkommentar du kommer til å legge igjen her fordi du ikke veit bedre, du er bare sånn. Hurra og lykke til med livet! 

 

Vær ålreite da. Også på nett. 

Vi blogges. 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her



 

#BONDEROMANTIKK

For et par dager siden leste jeg en tekst som jeg synes var så fin at jeg synes hele verden burde lese den. Så, i et skritt mot verdensherredømme og med forfatter Marte Aamodts tillatelse, poster jeg denne teksten her på bloggen. Bonderomantikken er ikke død!!! Og jeg heier på Marte og kjærleiken <3 <3 Okokokok. Hør nå. Eller les nå. Les.

#Bonderomantikk

Våren er ei fin tid. Også i Jondalen, plassen Gud glømte. Dalen det er snakk om ligger ti minutter fra Kongsberg. Veien gjennom dalen er kronglete og svingete, og har i disse tider begynt å bli utslitt på grunn av all gjennomkjøringa. For det er det folk gjør; kjører igjennom. Gjennom alle svingene og over alle slettene. Det er nemlig ingen store severdigheter i Jondalen, bare bygdeliv og atter bygdeliv. Og kanskje er det akkurat det vi liker, vi som bor her. Det er stille og fredelig, og på tross av gjennomfart av hytteturister og de som har skaffa seg dagskort til heisen opp på Gaustatoppen, så får vi stort sett lov til å være i fred.


(Forfatter Marte, ei kjempefin jente jeg traff for første gang på Countryfestivalen i fjor, og som sjenerøst slapp en brisen og plagsom meg inn i campingvogna si da vi trengte hyggelig selskap å vorse med)

Vi holder oss samla, vi Jondølingene. Gjennom hele dalen er det generasjonsboliger i fleng, og mangfoldige gårder med både to og tre hus der flere generasjoner har samla seg på ett og samme gårdstun. Midt på sletta, på en av disse gårdene, bor jeg. Og som mange andre Jondølinger helt sikkert har sagt før meg; både jeg, faren min og bestemora mi er født og oppvokst på samme gården. Kanskje er det litt sært å leve som vi Jondølingene gjør, og på toppen av det hele være så glade i det at vi aldri kunne tenke oss noe annet. Men det å leve i disse bonderomantiske omstendighetene har jammen meg sin sjarm, og det skal jeg fortelle mer om.

Se for deg at du leser en tekst. Forfatteren har beskrevet et bilde for deg. Det er ikke lange setningen, men på grunn av hva du har inne i deg sjøl, i ditt eget hode, skaper du et bilde som er så virkelighetsnært at du nesten ikke trur det sjøl. I teksten «Burning love» av Lars Mytting står det: «Året etter at han vakte interessen min for ved, kom en ny vår, slik våren alltid gjør. Den samme traktoren kom durende ned veien, i den samme måneden som forrige år». Med ett dukker det opp både bjørkeallé og en gammal grusvei som leder opp til et velkjent gårdstun med røde hus. Grusveien har gras i midten, og små løvetann vokser spredt i tuer. Det er jorder på hver side, og lamungene som nettopp har sluppet ut fra fjøset er overlykkelige over å endelig ha fått større plass å boltre seg på. På grusveien kommer det kjørende en hvit og rød, gammal David Brown. Oppå den sitter en arbeidsfør kar i signalgul kjeledress med en knusende ro over seg. Han har sixpencelue på huet, tobakkspipe i den venstre munnviken og teller sauer mens han sitter på skinnfellen i traktorsetet. Det er bestefaren min.

Så lenge jeg kan huske har bestefar vært lidenskapelig opptatt av ved. Og da spesielt stablinga av den. Jeg husker godt å ha tilbrakt utallige timer med bestefar i vedskjulet. Han ville så gjerne lære meg kunsten å stable ved. Her måtte jeg prøve ut forskjellige vinkler å legge vedkubben i for at det skulle bli minst mulig gleppe mellom hver kubbe. Når trillebåra var tom, bar det ut igjen til vedkløyveren. Gjennom hele året var bestefar å se i vedskjulet, ofte med meg på slep. Og akkurat som hovedpersonen Ottar i «Hel ved» av Lars Mytting, fylte bestefaren min opp vedskjulet med ved så kona skulle holde varmen selv om han ikke kunne fyre for henne lenger. Man kan trygt si at dette var en underdrivelse av hva bestefar gjorde. Han fylte likeså greit opp tre vedskjul han, i løpet av sine siste leveår. Ti år etter brenner fortsatt barnebarna hans ved fra det samme vedskjulet.


 

Bestemor og bestefar feira gullbryllupet sitt på Fyresdal hotell på slutten av 1990-tallet. Jeg husker lite eller ingenting av den store begivenheten, men jeg har sett bilder av ei lita, lyshåra jente som bestemora har løfta opp og svingt rundt på dansegulvet. Det fineste bildet fra den kvelden trur jeg likevel må være bildet av gullbryllupsvalsen til bestemor og bestefar. Et bilde av et par som hadde dansa sammen i en mannsalder. To mennesker som hadde levd sammen i tykt og tynt, og som aldri hadde gitt opp uansett hva som sto i veien for dem. Kanskje har disse to menneskene som jeg er så glad i, levd ut idealet for hva en bonderomanse kan være? Innerst inne må det være lov å drømme om å en gang leve et slikt liv.

Når jeg tenker tilbake på disse to så har jeg aldri møtt et par som var så rake motsetninger av hverandre, men som utfylte hverandre så perfekt som bestemor og bestefar gjorde. Bestemor hissa seg opp, og bestefar bare lo. Bestefar tok livet med ro og var tålmodigheta sjøl. Det fantes ikke stress, og det umulige tok bare litt lengre tid enn alt annet. Bestemor derimot, var ei dame som alltid var i farta. Ene dagen solgte hu fastelavnsris for saniteten, og neste dag kokte hu saft og syltetøy til den store gullmedalje. Det at bestefar telte sauene sine flere ganger om dagen syntes bestemor var veldig festlig, for hun kunne ikke skjønne hvorfor han gjorde det.

Akkurat som det står i boka «Hel Ved»: «Og en dag var ambulansen der, uten å ha det travelt», husker jeg at jeg satt på trampolina og så da de henta bestefaren min. Lite visste ei lita jente om at det var siste dagen hun hadde sett bestefaren sin sitte på trappa til stabburet. Det tok ikke lange tida før bestemor overtok jobben med å telle de samme sauene, dag ut og dag inn.

Idyllisk eller hva? Nå er det i midlertid nye tider. Vi har fått strømgjerde, høytrykksspyler, Massey Fergusson og varmepumpe. Allikevel går livet sin gang på det lille småbruket midt på sletta. Faren min er helt lik bestefar, og er i gang med å fylle opp igjen vedskjulene vi enda ikke har tømt. Mamma er pappas rake motsetning. Han er rolig som skjæra på tunet, mens hu stadig har noe å styre med. De begynner å bli av en eldre generasjon de også, og jeg tenker at snart, snart er det min tur. Ettersom det ser ut til at historien gjentar seg selv her på bruket, betyr dette at jeg snart må finne den jeg skal tilbringe resten av livet mitt sammen med; min rake motsetning.

Så var det denne såkalte moderne kjærligheten. Tinder, en applikasjon som hjelper single ungdom å finne kjærligheten, preger livet til ungdom verden over. På landet ser vi på dette som en konkurrent til den årlige bygdefesten, samt kappleiken. Instagram og hashtagging har likevel nådd Jondalen, og ungdommen i bygda, inkludert meg selv, er selvsagt i full gang med å benytte seg av dette. Nå når det snart er min tur til å overta gården kan jeg ikke noe for at jeg havner i tenkeboksen. Med den historien jeg har i vente, kan jeg ikke fortsette å leve livet mitt som #UngFri&Single. Hvordan skal jeg finne min utkårede? Skal jeg finne en mann på tinder, gi han odelsjenta og halve gårdsriket, for deretter å håpe at han vil fylle opp vedskjulet mitt, kjøre traktor og telle sauer? Nei. For hva slags historie er vel det å fortelle barnebarna, at vi møttes på tinder? Med klokketro på den ekte, selvforskyldte bonderomantikken har jeg personlig styrt unna tinder. Jeg vil ikke la noe som helst stå i veien for min bonderomantiske kjærlighetshistorie den gang den, forhåpentlig vis, begynner. Fram til da lever jeg lykkelig med å hashtagge #MittLivSomBonde mens jeg ser på fjøsstellet.

Man kan gjerne mene at bonderomantikken er litt gammeldags. Jeg er heller ikke helt uenig. Som tidligere nevnt, så er vi noen særinger, vi Jondølingene. Og er det noe vi liker, så er det når ting forholder seg akkurat som de pleier å være. Bonderomantikk er ikke tinder og sjekkereplikker fra Google. Det er mer enn bilder på en skjerm og å sveipe til enten høyre eller venstre. Bonderomantikk er å danse i Bunad på Elvetun. Det er å telle sauer for en du er glad i som ikke lenger kan gjøre det selv. Og sist men ikke minst er det å leve i harmoni med familie og venner i ei bygd du aldri kunne tenke deg å flytte fra.

Sjøl om jeg holder meg til bygdefest og kappleik, og bonderomantikken kanskje er litt gammeldags, kan jeg likevel være så moderne at jeg hashtagger bildene mine med #Bonderomantikk for å tilpasse begrepet litt mer til nåtiden. Men det er så langt jeg strekker meg.
#BonderomantikkenLengeLeve!

Martes insta finner du her, hun er veldig moro og flink med hashtags og sånn der!

<3<3<3<3<3<3<3 

Ps: vennligst spre denne teksten for alle haugane så vi kan finne en staut kar som er klar for å settle med ei nydelig odelsjente. 

Vi blogges!

Lik Juliafrika på Faacebook her

Instagram her

 

JEG AVBRØT DEN MEST SEXY SCENEN JEG HAR VÆRT MED I

Håålaaa bandidoramaramaramas!

Herregud jeg er så dum.

I går skulle jeg og Skjegg en tur på hytta mi. Det er en en drøy time å kjøre fra Svene, så vi hadde pakka med oss alt vi trang, og var klare for å bare slæppe helt åff et par dager. Ikke noe internett, ikke innlagt strøm eller vann, ingen bekymringer. Bare påskeferie, solskinn, kosing og smasking hele jævla tida.  Digg!

Så, etter å ha kjørt langt om lenge og lenge om langt oppover i Hvittingfoss sine dypeste skoger, kom vi endelig fram til hytta. Hytta mi ligger for seg sjøl ute på ei lita øy, så vi vandra litt småredde ut på isen, som for øvrig har begynt å sprekke opp litt langs land. Så det var litt sketchy. Men vi overlevde da! Da ble vi veldig glade, og feira med et glass cola ute på hyttetrammen i ettermiddagssola. Det var kjempedeilig vær, akkurat passe til å chille on the terrasse, ikke sant.





 

Vi settla litt inne i hytta, satte ting og matvarer på plass, også var det tid for å borre vannhull i isen. Skjegg er en sterk mannemann, og han så forbanna kjekk ut der han sto med det digre borret mellom beina sine. Jeg sto betatt og kikka på borringa. Skjegg borra og borra, han borra som faen. Med svære, massive fjellstøvler, en ullgenser duftende av mild bållukt, et bestemt uttrykk i ansiktet, et fast grep om isborret og et skjegg som flagret i vinden, og jeg på land, våryr som aldri før. Det var da det slo meg. Jeg klynka for meg sjæl litt før jeg sukket tungt og avbrøt tidenes mest sexy scene som utspilte seg rett foran meg. «Veit du hva jeg har glemt, Skjegg...?» Skjegg slutta å borre og kikket opp på meg. Det bestemte uttrykket skiftet over til mild oppgitthet. «Jeg har glemt P-pillene mine, jeg.»


Her står han og aner fred og ingen fare, bare minutter før bomben slippes.

Skjegg kikka på meg. Jeg kikka i bakken. «Ja?det kom jo ikke akkurat som noe overraskelse», sukket Skjegg. «Jeg veit jo hva for slags surrehue jeg har blitt sammen med. Vi får reise da». Og dermed vandret vi tilbake over den utrygge isen, opp til parkeringa, og Skjegg kjørte hele veien tilbake til Svene uten å uttrykke annet enn oppgitt aksept for tingenes tilstand. Av og til kom han med ideer som kunne virke forebyggende for surringa mi, for eksempel å ha en svær tavle ved utgangsdøra hjemme for det står «HEI JULIA! HAR DU HUSKET FØLGENDE?» eller å skaffe meg en veske hvor jeg til enhver tid har alt jeg noen gang skulle trenge, og det dermed blir kun èn ting jeg må huske på. Og det er kanskje en god idè. Det hadde i hvert fall spart oss for over to timer ekstra kjøring i går kveld, og vi hadde fått med oss solnedgangen fra hytteterrassen fremover over dashbordet på Skjeggs Volvo. Men, valget var tross alt enkelt da ingen av oss helt ser for oss å ta med en liten bebbis opp her de nærmeste åra.

Jeg har sagt unnskyld til Skjegg mange ganger, og jeg tror han har tilgitt meg nå. Nå skal vi bare akkurat kjøre til nærmeste post hvor det er mulig å få inn internett (fy faen bloggere asså, greier ikke koble av på hyttetur engang waddap) så jeg for posta dette innlegget, også skal vi fordype oss i gamle Donaldblader, påskekrim, sjokkis, solskinn, kosing og smasking igjen. JIPPIII


 

Veit ikke om jeg får blogga noe mer her oppe fra, jeg kan ikke tvinge Skjegg til å kjøre meg til internett hver dag når vi er på skauen synes jeg. Men det hender det dukker opp litt Edge-nett på mobilen her, så kanskje jeg får posta noe småtteri en gang om dagen. Jeg har for eksempel et veldig fint bilde av huskvae jeg har lyst til å vise fram. Jeg sa til Skjegg at kvae kan spises, men nå er jeg litt usikker. Kanskje jeg blanda med sevje. Veit ikke.

Vi blogges!

Lik Juliafrika på Facebook her

JEG REFERERER FOR MYE TIL HOTEL CÆSAR PÅ BLOGGEN.

Hælloi bloggogogogogoggen! 

Apropos Goggen...

Jeg og Skjegg satt i sofaen i går og var helt i Nirvana med pizza, sjokkis og Løvenes konge. Jeg skulle akkurat til å gråte en skvett fordi *SPOILER ALERT* Simba ble konge, men så plutselig får jeg denne meldinga fra ei venninne: 

 

Ok. Det er mange spørsmål som dukker opp her, hvorav det mest fremtredende kanskje egentlig er hva for slags grunn venninna mi har til å sitte og gjøre googlesøk lydende "Jens August Hotel Cæsar sixpence" på en lørdagskveld, men det er en helt annen historie. Men det at JEG dukker opp når man søker på noe så spesifikt, det var nesten for godt til å være sant, så jeg måtte jo sjekke detta sjæl da. Og jaggu meg: 



 

Her, under nevnte googlesøk, ser vi altså at fire av de sju første bildene som kommer opp er fra bloggen min. Og jada, på et av dem sitter jeg riktignok i den berømte Cæsar-trappa, så det er jo forsåvidt greit på en måte, men det som er greia er at det stopper jo ikke der. På dette googlesøket er JEG mer fremtredende enn Jens August. Jeg scrolla meg videre nedover dette nøye utvalget av bilder fra internett med stor fascinasjon og en enorm ærefrykt over det å være en del av denne fantastiske gjengen. Jeg forsto riktignok ikke hvorfor, og jeg skjønte ingenting før jeg gjorde et vanlig googlesøk også. For da, som link nr. 4 som kom opp, er bloggen min igjen: 



Og her er jo faktisk hvert eneste søkeord representert. 

Så, konklusjonen er: jeg refererer altfor mye til Hotel Cæsar her på bloggen. Unnskyld. 

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

THROWBACK: MITT ALLER FØRSTE INNLEGG

Hei bloggiis! 

Jeg husker den gangen da jeg postet mitt aller, aller første innlegg her på bloggen. Eller, egentlig husker jeg det ikke så veldig godt, men jeg husker at jeg var veldig spent og at jeg synes det var kjempeskummelt. Etter å ha produsert mitt første innlegg, et mesterverk av en avhandling jeg valgte å kalle noe så elegant som "Krumkakesvada", var det en formidabel, henrivende, euforisk og andre synonymer til fantastisk følelse å trykke publiser. Jepp. Jeg tenkte vi kunne ta et lite throwback, siden det tross alt er dagen etter torsdag, og kikke litt på hvordan mine forventninger var da, kontra hvordan det har gått.

Slik begynte jeg jomfruinnlegget mitt for cirka to og et halvt år siden: 

"Shiet. Oh jeez. Makan. Føkk.  Julia har lagd seg blogg. Hvorfor?

Gud veit. Kanskje jeg har tapt et veddemål med sjela, eller kanskje jeg har blitt så psyk av å leve i solitude på grunn av friår at jeg trenger en arena til eventuelt rør. Kanskje har jeg blitt så oppmerksomhetssyk at jeg føler jeg må overinformere de rundt meg om hva som foregår i livet mitt, helt til det er så indoktrinert i skallen deres at de ikke er i stand til å tenke på noe annet og derfor danner en sekt, skapt for å tilbe meg. Det vil bli servert krumkaker og brus på bønnemøtene, og du, som kanskje kunne tenke deg å gå ned et par kilo, men samtidig har så lyst på krumkake at du får hemifaciale spasmer og rykninger i lemmene, du kan bare tenke:  What Would Julia Do? Jeg hadde naturligvis spist krumkake, uavhengig av om jeg var på slankern eller ikke. Jeg er på slankern hele tia. Spiser kake anyways. Så kos deg med krumkaka du. Du fortjener det, du har hatt en slitsom dag. Det er greit." 

Brutalt ærlig fra start angående min forkjærlighet for krumkaker her altså. Som man kan se, så var jeg i utgangspunktet veldig usikker på hvorfor jeg i det hele tatt valgte å opprette en blogg. Men da jeg ikke gikk på skolen lenger så jeg det vel som en nødvendighet å kanalisere alle tankene jeg ellers hadde illustrert i tegninger i margen på skrivebøkene over på et annet fora. Jeg er jo veldig glad for det nå da, at den på det tidspunktet enda mer rotete hjernen min greide å ta den store livsviktige beslutningen det var å skape Juliafrika. Klapp til deg, 18 år gamle Julia. 

Jeg fortsetter innlegget med dette bildet: 



Sjukt stolt av kvaliteten her. 

Deretter står det skrevet:

"Men selv om langtidsmålet med denne bloggen er å få min egen sekt, er det en nødvendighet å holde beina planta på jorda og stikke fingern i nærmeste mosedott.  For kjære gud og hvermann:  Jeg er bare et bittelite menneske. Ikke forvent all verden av meg, jeg har ikke mandlene mine lenger en gang. Kanskje du har det, og skadefro kaster råtne tomater og avkappede Dothrakihestehaler min vei i tankene dine. Stopp. Slutt opp. Jeg fjerna dem tross alt for deg. For at jeg skal kunne hoste på deg uten fare for at massive tropper halsbetennelsebakterier angriper immunforsvaret ditt. Du vil vel ikke ha halsbetennelse, vil du vel?  Se der du. Men nok om det, dette er ikke en mandelkronikk."

Og for å illustrere at jeg ikke hadde mandler lenger så posta jeg selvsagt et bilde hvor jeg hadde hele kjeften full av mandler: 



 

Jeg synes jeg gjorde god profil der hvor jeg fremstilte meg selv som en martyr fordi jeg hadde operert bort mandlene. Ellers er vi vel alle enige om at det ikke kan forventes så voldsomt til standard her i gården. Jeg fortsetter: 

"Hvor interessant dette er for folk på en skala fra «Bergensbanen - minutt for minutt» til «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», vil jeg tippe vi ligger på omtrent en Skavlan, litt avhengig av hva som appellerer til folk. Livet mitt er nemlig ikke nevneverdig ekstravagant utover det at jeg har TV på rommet. Men jeg kan jo prøve dette likevel, for hvem vil vel sitte på gamlehjemmet 90 år gammel og fortelle forventningsfulle barnebarn at «Det var sjukt populært å blogge da jeg var ung. Om jeg hadde blogg, sier du? Nei, livet mitt var for uinteressant til å skrive om og familietreet deres er en vits».  Det vil ikke jeg, hvertfall. Så det får freista, si."

Det skal sier at jeg ELSKER "der ingen skulle tru at nokon kunne bu", og mente vel at Skavlan lå sånn omtrent midt imellom disse to. Gud veit hva jeg mente der egentlig, jeg var vel kanskje litt vel optimistisk da jeg sammenligna meg sjæl med Skavlan i hvert fall. Ah, men lite visste jeg, at to og et halvt år senere hadde jeg historier i bøtter og spann å fortelle barnebarna som vil gjøre de stolte, som for eksempel den gangen bestemoren deres skrev om at hun tissa i en trakt og 16 000 mennesker leste om det, eller da flere aviser skrev om den gangen hun ble litt for avhengig av et spill på telefonen. Bra jobba, Julia. Skikkelig bra. 

Jeg avslutter med dette bildet, samt en alvorlig oppfordring: 



"Zoom inn litt her.Rett under kjeften, på din høyre side, ser vi hva som skjer når man peller for mye på ei kvise som ikke er klar for å bli pelt på. Don't do it. Dette er en advarsel."

 

"Peller" er altså "piller" på sandsvær-dialekt. Hvis du lurte. Så jepp! Slik gikk det altså til, at lille Julia startet blogg. Follow your dreams sier jeg bare ass. 

Vi blogges!

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

DET ER SÅ JÆVLIG MYE DRITT I VERDEN - IKKE KONSTRUER MER

Jeg har akkurat vært innom bloggen til Pappahjerte, som jeg pleier når jeg ser på feeden min at han har lagt ut noe nytt. Hadde alle vært litt mer som pappahjerte, så hadde verdens vært et litt bedre sted. For noen dager siden postet han et innlegg omhandlende hans admirasjon ovenfor de barnehageansatte, og han skriver litt om at han tror at han aldri hadde orka den jobben selv, og beundrer de som gjør det. 

For det ER krevende å være barnehageansatt. Det er det ingen tvil om. Det er krevende å skulle passe på en haug med småunger hele arbeidsdagen hver dag. 

Så ble det postet et innlegg på ØP i går. Et innlegg som må være det verste namedropping-clickbaitosende forvridde sinnainnlegget jeg noen gang har lest. De velger å ta utgangspunkt i hans innlegg, som helt åpenbart ikke er ment som NOE annet enn en takk og en vennlig påminnelse på den fantastiske jobben de barnehageansatte gjør, og vrir det om til noe stygt og idiotisk og kleint som ikke har noe rot i virkeligheten på hele jævla Tellus.


Ja anonym, det er den sinna feite kua som ingen vil ta på låret som snakker nå. Så hold kjeft. 
 

Finnes det ikke rom for skriftlig kreativitet i form av virkemidler som overdrivelse, ironi, selvironi og tull lenger, fordi alle er så jævla opptatt av å TA hverandre hele tida? Herregud så mye kritikk og dritt og møkk det er rundt omkring nå, det føles som om framsnakk bare er en fjern drøm og vi sitter igjen med en råtten, stinkende hatsvulst på sinnet som skal trykke ned alt og alle til enhver tid.

At folk målretta vrir så til DE GRADER på noe at de til slutt ender opp med det stikk motsatte av den opprinnelige essensen i et innlegg, eller et utsagn, en artikkel, en video, en statement eller hva det nå enn skulle handle om, det er for meg et forbanna mysterium at folk gidder. Finnes det ikke andre ting å ta seg til? Finnes det ikke viktigere ting å bry seg om? Har det virkelig skjedd så lite i Larvik de siste dagene at de bare måtte FINNE på noe? For Gud forby å skrive en gladsak med hva fem på gata synes om at det går mot vår. Eller i det minste vinkle en artikkel om dette blogginnlegget i en retningen det faktisk hadde vært naturlig å vinkle det.

Fy faen, det er så jævlig NOK dritt i verden. Det er så forbanna mye faenskap og kødd man kan deppe over, bli forbanna for, bli lei seg for. Vi trenger ikke skape mer enn det som allerede eksisterer. Vi TRENGER ikke mer negativitet, vi har nettroll opererende i hundreoghælvete med produsering av den slags, vi har krig, sykdom, død, faenskap, kriminalitet, latskap, kødd og dritt i hauger og lass og vi kan bare velge og vrake i elendighet. Så HVORFOR skal vi lage MER av det? Hvorfor, fremfor å se på Pappahjertes innlegg som det det var, noe søtt og fint og koselig skrevet av en takknemlig pappa som ønsker det beste for barna sine, skal det vris om til noe RØR som SAMTLIGE av Peters lesere (og de ALLER fleste som ellers kun leste dette innlegget, antaer jeg) VEIT at Peter OVERHODET ikke mente?


 

Dette er et gjennomgående problem, og jeg er så drittlei. For det er så jævla mye bra i verden også, og det er DET som det så gjerne skulle vært litt mer fokus på. Alle de forbanna fine folka som finnes i verden, alle de solskinnshistoriene som skapes hver eneste dag, sola, månen, vannet, grasset, musikk, det finnes blekkspruter som er fucking TRETTEN meter lange og det er SJUKT KULT!! LITT mer fokus på kule blekkspruter, og litt mindre fokus på å spy ut magesyra si over internett i form av feiltolkninger som er helt fullstendig på jordet?

Det hadde vært så mye koseligere om man bare kunne konsa LITT mer på det som faktisk betyr noe. Det som faktisk er bra, det som drar mennesker opp fremfor ned. Det burde vi jobbe litt med alle sammen, ikke bare artikkelforfatter i ØP. For det finnes jævlig mye bra med denne verdenen. Kule gigablekkspruter blant annet. Ikke glem dem. 

Vi blogges.

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

DAGEN I DAG: INGEN FØKKINGS TING



 Alltid vært en morrafævvel jeg. 

 

I dag har jeg stått opp, spist frokost, fått vondt i huet og lagt meg igjen. Siden jeg ikke er helt i form om dagen har jeg ikke hatt ork til å anskaffe så mye mer bildemateriale, så derfor lager jeg disse kunstneriske tolkningene av meg selv i bilder som allerede er tatt. Jeg skjønner dog at den greia der begynner å bli ganske oppbrukt etter en tre-fire innlegg på rappen med thumbnails lignende den juliafrikanske ugla over, men watcænnjudu.

Hvem er egentlig den ugla, tenker du sikkert. Hvor ligger den gjemte symbolikken i dette maltrakterte individet skapt av undertegnedes fingre i en billig (gratis) replika av photoshop, og hva skal til for at den lille ugla snur hodet sitt 360 grader og flyr seg avgårde til et varmere sted med større aksept for ekstrem genmodifisering?  Veit ikke. 

ÅHHHHHHHHHHH fasan, i dag har jeg INGENTING ass. Jeg ANER ikke hva jeg skal putte ned på det pixlererte papiret her. Jeg har ei skrivebok med sikkert 80-90 ideer til blogginnlegg jeg kan skrive, men jeg ligger i senga og orker ikke gå helt inn til hjemmekontoret for å hente den. For reiser jeg meg nå så kommer hodet mitt sikkert til å eksplodere og gjøre hele Svene til Norges Hiroshima og jeg vil bli ansvarlig for Flesbergs radioaktivitet i årevis fremover, og da blir det vanskelig å imponere svigerfamilien med mindre jeg gror ut enda et hode eller et par horn eller gjeller eller noe sånt som følge av radioaktiviteten. Hvis jeg hadde hatt gjeller så kunne jeg i hvert fall kanskje lært litt mer om blekkspruter på nært hold, for jeg har nylig funnet ut at min kompetanse rundt blekkspruter ikke strekker seg så mye lenger enn NEBBET som blekkspruter faktisk har. De har nebb ja. Du leste riktig, blekkspruter har nebb, og det er det visst ikke bare marinebiologer som veit, men det er faktisk allmennkunnskap nok til at du sikkert kan få spørsmål om det på neste familiequiz du finner i Allers eller Hjemmet. Jeg har besittet den kunnskapen i rundt en uke nå, og verden ser ganske annerledes ut. 


Det begynner å bli sykelig jeg klarer ikke stoppe hjelp 

 

Den du ringer er ute av drift. Vennligst prøv igjen senere. 

 

Vi blogges. 

Lik Juliafrika på facebook her

Instagram her
 

 

 

 

 

 

DET PERFEKTE SKJEGGET

For et par dager siden var jeg og Skjegg en tur på KIWI. Vi skulle handle inn til søndagspizza, og jeg var veldig hæppi og fornøyd med det. Pizza er jo tross alt det beste i verden. Vi handla som bare rakkern, og kom oss ut av butikken igjen med et par poser med digg søndag-fønndag-greier. Men akkurat idèt jeg setter meg i Skjeggs bil igjen, får jeg øye på mannen som sitter i bilen parkert ved siden av oss. Guds gave. Dette var en mann med skjegg så velstelt at det er større sjans for at Donald Trump donerer alle pengene sine til tiltak mot klimaforandringer enn å finne et skjegghår på avveie. En mann jeg synes var så kjekk, at øynene mine brant seg nesten litt ved å kikke. Men jeg kikka. Jeg kikka som faen. Jeg kikka og kikka og kikka helt til min egen kjære Skjegg hadde kjørt forbi gudegaven min, ut av parkeringa og inn på hovedveien igjen. Det slo meg omtrent akkurat idèt Skjegg kommenterte det: Jeg hadde ikke kikka. Jeg hadde glant


Føler jeg begynner å bli ganske god på detta photoshop-greiene ass. 

Skjegg var ikke så blid. Skjegg hadde lagt merke til min åpenbare admirasjon, og satte nok ikke like pris på denne verdens mest velstelte hipsterskjegg som det jeg gjorde. Han påsto at jeg hadde klikka helt i vinkel hvis han hadde gjort det samme, men da minna jeg han på den gangen han kommenterte at ei av damene i Side2 hadde, og jeg siterer; "Jææææævlig fint hår!!", hvorpå jeg sa meg ENIG, og ikke halshugde han på noe slags vis. Fordi jeg for det første ikke kan ignorere fakta, og for det andre vil jeg forbeholde meg retten til å synes at et annet menneske er fint å kikke på. Så det så.

Men han ble ikke så veldig sur altså. Han lot meg spise søndagspizza i sofaen hans og sånn. Så jeg tror det gikk fint. 

Men hvor går egentlig den grensa for "vindusshopping" a? Hvor lenge er det lov å stirre før man har kryssa den grensa om man er i et forhold? tre sekunder? fem? Det burde jo finnes noen nedskrevne regler om sånt, for oss rookies i kjærestegamet. En slags bibel. Det finnes sikkert. Kanskje det er KK som regnes som bibel? 

Vi blogges. 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

HVILKE KROPPER ER DET LOV Å LEGGE UT PÅ INSTA?

Ok. La oss si at du har vært på stranda en tur. Du har kosa deg masse, fått litt farge, spist en is, lest i favorittboka di, kjent sanden mellom tærne, snust litt på ei krabbe som endte med å klype deg i nesa, laget sandslott, whatever floats your boat, ikke sant. Som med mange andre gode minner, har du nå lyst til å forevige denne koselige dagen og dele det med følgerne dine på Instagram. Det burde jo bare være ålreit og koselig, tenker du. MEN, før du trykker publiser husker du selvsagt på å sjekke kroppskartet; Hvordan må du egentlig se ut for å få lov til å poste et bilde der du koser deg på stranda i bikini på Instagram? 


Jeg har tegneskills. Sånn er det når man ikke finner de illustrasjonsfotoene man trenger og er livredd for å bryte copyrightlover. 

Er du dame, så funderer du fælt over dette kartet over her. Hva er greit hva er greit hva er greit. "Ok. Hvis jeg ser ut som nummer èn oppfordrer jeg folk til å få anorexia. Det er klart, selvfølgelig. Hvis jeg ser ut som nummer to oppfordrer jeg til å gjennomføre plastiske operasjoner, fordi jeg tok silikon i puppene mine for 7 år siden. Hvis jeg ser ut som nr 3 er jeg for rett, hvis jeg ser ut som nummer 4 er jeg for klumpete, og hvis jeg ser ut som nummer 5 og seks oppmuntrer jeg folk til å bli sykelig overvektige. Mye ansvar på skulderne mine for et strandbilde på instagram altså."

Er du mann så kikker du kanskje litt på dette kartet her:



...Og kanskje blir du akkurat like forvirra som damene.

For det er jo faen ikke mulig å gjøre noe riktig her i verden da. Det er feil å se at det ene er noe mer riktig enn det andre, for noen legger sport i å slenge dritt uansett åssen du ser ut. Så, jeg sitter fortsatt her og gleder meg til den dagen kropp er kropp, og andre mennesker ikke legger seg borti åssen andre ser ut hele forbanna tida. Det finnes andre ting å bekymre seg over, det finnes andre ting å bry seg om. Kroppen er bare det mennesket bor i. Hvis du vil operere inn silikon i den så be my guest. Du trenger ikke oppfordre andre til å gjøre det samme, men hva du gjør med din kropp for værra din business altså, jeg orker ikke dømme deg på bakgrunn av det. Det er den forbanna sjela di jeg gjerne skulle hatt blitt kjent med og bryr meg om, ikke kroppsdelene dine. Om du prioriterer trening foran sjokkis eller sjokkis foran trening, om du har en sykdom som gjør at kroppen din ser ut som den gjør, det er ikke så farlig for meg. Jeg vil selvsagt at du skal værra frisk og rask, men jeg har ikke noe med å prøve å føle deg jævlig fordi du er som du er. Det er så jævlig mulig å spre motivasjon i form av glede og gode ord også, IKKE SANT VERDEN <'3

Det er lov å jobbe for å forbedre seg og holde seg sunn og frisk, det er veldig bra. Men det er ikke alltid trolla på instagram som veit hva som er best, lurest eller sunnest for akkurat deg. Nok om det. 

Vi blogges.



 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

HJØRDIS HAR FÅTT RABIES!!

I dag tidlig våknet jeg småtrøtt men uthvilt, og følte meg klar for en ny dag. Men akkurat idét jeg skulle flytte beina mine ned på det kalde gulvet kom plutselig selveste Knut Borge strevende frem fra under senga mi! Ikke visste jeg at han hadde en slags timeshare-deal med hybelkaninene mine under der omhandlende soveplass en sjelden gang i blant, men det viste seg altså.

Jeg viste Borge høflig til utgangsdøra, og kikket ut på finværet. En mild bris strøk over ansiktet mitt, og jeg nøt det et halvt sekund før jeg kjente en søtlig lukt. Det var da jeg så dem; det satt nemlig hele KORK å røyka hasj i hagen. Noen av dem hadde med seg instrumentene sine, noen hadde med seg en campingstol, et par stykker hadde til og med ordna seg en sliten saccosekk de delte på. Jeg kikka litt mer på dem før jeg lukket døra igjen, gikk inn i stua og satte meg ved siden av mamma i sofaen. "Knut Borge sov under senga mi natt, og hele KORK sitter og røyker hasj i hagen" sa jeg. Mamma løftet ikke et halvt øyebryn en gang, hun bare smilte litt og sa "du kunne jo prøvd litt hardere i år da, Julia!", også kikka hun ned i iPaden sin igjen. Jeg skjønte ikke helt hva hun mente, men jeg trakk på skuldrene og dro frem pcen for å logge på Facebook. Der så jeg at alle venninnene mine har blitt gravide. Det var litt av et sjokk selvfølgelig, men det var jo tredje året på rad på akkurat samme dato, så det var ikke så sjokk allikevel egentlig.

Plutselig så jeg katta mi Hjørdis på terrassen. Hun hadde fått røde øyne og så veldig skabbete ut, og gikk og bar på ei svær ugle i kjeften. Den skulle hun nå fortære på terrassen, og jeg gjorde store øyne av skrekk og morbid fascinasjon. "Hjørdis har fått rabies og har fanga en ugle, se!!" Ropte jeg til mamma. Men mamma bare rista overbærende på huet og scrolla videre på pædden sin.


Ganske makabre greier ass. 

 

Etter dette ringte plutselig Skjegg og sa at han ville slå opp med meg fordi jeg bruker badekaret hans for mye. Jeg kan ikke akkurat motargumentere på det, men jeg ble jo litt lei meg da. Ellers har jeg funnet tre tonn med gull bak huset i dag, vært i Holmestrand en tur og spilt minigolf med Dan Børge Akerø (er det ikke det han heter?), kjøpt meg et helikopter og lært meg å spille panfløyte. Sistnevnte var lett, og jeg skal begynne å turnere fremover. Gleder meg. 

 

Så, gratulerer til alle som har blitt gravide i dag, alle som skal flytte, alle som har blitt single/giftet seg osv, og hæppi 1. april. 

Unnskyld meg.

lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

MINE FANTASTISKE, STORSLAGNE OPPLEVELSER MED VENNER

Jeg liker å reise på ferie. Sånn som den gangen jeg var i New York! Det var sjukt moro.



 

Jeg synes også det er veldig ålreit å dra på piknik med de fine folka som jobber som illustrasjonsfotomodeller.

 

Her er jeg og kompisen min på trening. Vi tar en liten pust i bakken og en slurk med proteinboost.

 

Også kjenner jeg to damer som bare er helt GÆÆÆRNE på tur. Her ser vi en mann med sokker i sandalene. Alle tre girlsa bare whaat!

 

Her er jeg når jeg klatra på det skjeve tårnet i Pisa en gang! Løye.

 

Her er jeg og ma crew på bar et sted. Jeg begynner å bli ganske påseila. Prøvde å lese påskekrimmen på melkekartongen, men det ble bare rør. LOL!

 

Her er jeg og resten av jentene i modellbyrået mitt på strandtur.

 

$hake dat a$$ 

 

Her er selveste indre kjerne av gjengen min og jeg når vi feira bursdagen min. 
 



 

Her chiller jeg i flott natur oppe i fjellene. 



 

 

...Og sånn ser en kombinasjon av et lite spennende liv, skrivesperre, ingen venner og et gratis alternativ til photoshop ut. 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

MAN ER VISST PÅ SITT PENESTE I 20-ÅRA

Hola duder og dudetter!

Fy faen, i dag snør det i Svene. men jeg sitter inne på det nyinnredede hjemmekontoret mitt og har det varmt og lunt, og jeg har dessuten ingen planer om å bevege meg utendørs med mindre det gjelder rett ut og rett inn i en ferdig oppvarmet bil #mood

Sånn her ser den ene hylla på kontoret mitt ut forresten: 



En stk tom sparebøsse, en stk tom ramme som rommer 10 x 15 cm med bilde, og et bilde av meg og den nydelige kjerringa mi som jeg har lyst til å gifte meg med på en vennskapelig måte. Jeg må, som bloggere ofte må, beklage for den gusomme morbide forferdelig cringy bildekvaliteten, men som den amøba jeg er har jeg lagt igjen kameraet mitt i Hvittingfoss. En bloggers kamera burde jo selvfølgelig til enhver tid være i kontakt med bloggerens kropp på en eller annen måte, men jeg er vel bare ikke helt inni de rutinene der enda da. Men jeg tenkte at jeg kunne ha sånn "se her alle sammen nå skal jeg vise dere rundt på hjemmekontoret mitt"-innlegg, for det gjør visst bloggere hele tiden. Tror jeg. 

Ellers har jeg akkurat hatt en liten photoshoot med meg sjæl: 







Man er visst på sitt peneste i 20-åra har jeg hørt. 

 

Det er etter sånne innlegg som dette at det bare føles helt riktig å gå ut og fortelle alle om hvor vanskelig og hardt det er å være blogger ass. <3

Vi blogges!

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

Å FLYTTE TIL SKJEGG OG SÅNN

Hei! 



Dette er Jorunn. Ei gæærn lita dame som sannsynligvis ble tatt av rev i fjor. Det synes jeg var forbanna trist og ergelig, for det var den fineste og godeste katta jeg noen gang har vært borti. Men katta til venninna mi tok seg en charterferie i Vestfold på fem år, før den plutselig dukka opp igjen, så jeg har fortsatt trua på at Jorunn lever the free life, kanskje på ei strand, eller for henne, verdens største dass, nede mot norges sørlige kyststripe. 

Det å skulle komme i gang med noe så banalt som den blogginga jeg holder på med egentlig er etter det som skjedde med Maren, er litt som å sitte på en dresin aleine på skinner som peker i en hælvetes oppoverbakke synes jeg. Ikke fordi jeg egentlig ikke har lyst, men fordi jeg på en måte ikke veit helt hvordan jeg skal begynne. Skal jeg gå over til "som før" igjen, eller skal jeg få til en smooth overgang, eller skal jeg fortsette å være dyster sørgeblogg resten av livet? Jeg har i hvert fall ikke ork til det siste, og Maren likte best innlegga mine som handla om alt og ingenting-svada, så jeg trur jeg velger å komme meg tilbake dit.  

Så. In other news, så holder jeg på å flytte inn, sånn hæsjtægg official, hos Skjegg. Ettersom jeg kommer fra Hvittingfoss, et nirvana for bønder, rånere og kuer i alle slags farger og fasonger, så var det ikke akkurat planen å havne ENDA lenger inn i de innerste, gjemte, ubebodde gemakker hvor gjedda i Numedalgslågen er det eneste tegnet til liv i mils omkrets. Nei, jeg skulle bli et urbant og verdensvant lite jentebarn som tvang i seg kaffe latte på hipstercafeer og lære meg å gå rundt blant alle menneskene i byen uten å føle en trang til å hilse og slå av en prat med hvert eneste et av dem, sånn som vi er vant til å gjøre i Hvittingfoss. Der kjenner alle hverandre, alle veit mer om hverandre enn det man veit om seg sjæl, og det er helt greit. 


Hvittingfoss. Man hører sladderen godt i ekkoet fra åsene. Digg.

Men, nå skal jeg altså bo i Svene. Det er veldig pent her og sånn da, og de få folka jeg har møtt er jo forbanna hyggis. Men, jeg er bygdis sjæl, og jeg veit godt hva slags stempel de putter i panna mi iløpet av det halve sekundet de bruker for å identifisere meg som en alien. innflytter. Jeg kommer utenfra, jeg trenger meg inn i Svene som en liten edderkopp som trenger seg inn under gulvlista på badet ditt og dermed gjør sin eksistens til et faktum for deg, så du må, i desperat vitenhet, gå rundt og være klar over at en skummel og ekkel ting har tatt bolig i dine vegger. Så hvordan jeg skal bli kvitt dette stempelet aner jeg ikke, men det er kanskje ikke så lurt å starte med et blogginnlegg hvor jeg skriver at hele Svene tenker sånn da. Så det var jo litt dumt av meg egentlig. Jeg tror jo egentlig ikke det. Håper jeg. 

Neida, jeg gleder meg veldig til å bo her, og jeg gleder meg til å lage middag til Skjegg når han kommer hjem fra jobb og tvinge han til å ommøblere masse. Jeg gleder meg også veldig til å utforske skauen her og rappe alt av bær-, sopp- og molteterreng (man kan visst velge om man vil skrive multe eller molte nå til dags). Jeg gleder meg til å be masse folk jeg ikke kjenner inn til grilling på Skjeggs terrasse, og til å plante masse rare blomster rundt stubben i hagen her. Planen er jo å ende opp på universitet i Oslo til slutt da, og få meg en hybel der, så jeg er ikke sånn hæsjtægg officially boligetablert for resten av livet, men jeg har litt fag igjen, også har jeg jo denna jobben som jeg må pusle litt med da, så jeg veit ikke helt om det er snakk om et år eller to år eller åssen det blir. Men det går bra. Hæsjtægg FlinkTilÅPlanleggeLivet. Men akkurat nå skal i hvert fall jeg og Skjegg nyte bygdelivet.



Jeg kommer til å blogge masse om Maren, og hvor mye jeg savner a. Det kommer aldri til å bli det samme, men det behøver ikke bli et dårlig liv. 

Vi blogges.

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

23.03.2017









30.01.17:

"Noen ganger er Livet jævlig ålreit. Det kan være rosa såpebobler, sjokoladefontener, kjekke bartendere, påskesol i januar, morsomme kattevideoer og perfekte tetris-streaks. 

Men noen ganger er Livet en jævla kødd også. Noen ganger gir livet deg hardere utfordringer enn du tror du kan takle. Om Livet gjør det for å lære deg noe, eller fordi han bare er et humørsjukt psykopatisk naut av et hønsehue veit ikke jeg, men jeg forbeholder meg retten til å bli forbanna på han for hans kyniske væremåte noen ganger. 

Jeg har stadig skrevet på bloggen i det siste at jeg har vært en tur i Oslo sammen med søstera mi, Maren. Selv om det like godt kunne vært av den enkle grunn at vi fortsatt nerder Pokèmon Go som to svette pixelavhengige drittunger begge to og liker å dra på jakt sammen, er det dessverre en ganske mye kjipere grunn til at jeg har vært der nå i det siste. 

Mandag 28. November i fjor fikk Maren en telefon fra Rikshospitalet med svar på en biopsi hun hadde tatt i tunga si, fordi hun var så mye plaget med små sår og hadde veldig vondt. Hun hadde tatt biopsi på tannlegehøyskolen for rundt to år siden også, uten noen form for skumle utslag på den. Men denne gangen for to måneder siden nå, gikk telefonsamtalen litt annerledes. 

Legen: - Hallo ja, det er Dr (...) som ringer. Stemmer det at jeg snakker med Maren Friberg, og at du tok en biopsi i tunga den (..)?

Maren: - Ja, det stemmer.

Legen: - Hvor er du nå?

Maren: - Jeg er hos bestemor og bestefar, men er på vei ut døra og på vei til Oslo.

Legen: -Vi har fått svar på prøvene dine, Maren...og de er dessverre ikke så bra.

Maren: - Har jeg fått kreft?

Legen: - Ja, du har dessverre fått kreft.

Maren: - ...

Legen: - Hvis du vil komme opp på sykehuset nå med en gang, så kan du det. Vi har allerede en plan for deg utover uka med diverse prøver og undersøkelser vi må gjøre.

Maren: -...kommer jeg til å dø?

Legen: - Nei, dette er ikke noe du dør av. I alle fall ikke på kort sikt."

 

I morgen er det begravelse. 

 

 

<3


 

Maren 31. Desember 2016, på gruppa hvor hun oppdaterte venner og familie:

"Jadda folkens! Nå Skal vi kaste oss inn i det nye året. 💩 Cellegift, stråling, sår og tørr i kjeften skal jeg bli, venefloner skal atter en gang stikkes i årene og nedturene skal komme. 💩🤖 Men sola går alltid ned og den står alltid opp igjen, tiden går og arrene skal blekne. 😎 Kanskje det blir percing i navlen til sommeren, kanskje kjærligheten vil blomstre, kanskje sommeren som kommer oss alle i møte blir den nydeligste sommeren i kvinnens minne! 🦄🦄🦄 
Nyttårsforsettene skal brytes, flesket skal trimmes, freden skal senke seg og verden går under. Det er enda godt vi bare er mennesker. Lurer på hva slags vesner som skal få leve på det som blir igjen etter oss 🦄🐉🐲🐊🐛🍀 Riktig godt nyttår mine kjære venner og bekjente!"


Pappa, meg og Maren en vinter vi skulle være en ukes tid på hytta.


Jeg ville bare takke for alle gode ord, klemmer, kommentarer og tanker vi har fått i det siste. Herregud, det har vært folk her hos oss siden vi kom hjem fra Oslo på mandag, og det er så forbanna godt. Det hadde jo vært helt jævlig å bli sittende aleine. Vi blir jo slitne, men det hadde vi blitt uansett. Og det at vi blir slitne gjør kanskje at vi får sova litt bedre. Vi ser at det er veldig veldig mange som brydde seg om Maren, og som bryr seg om oss. Alle kommentarene her på bloggen også har vært vanvittig gode å lese. Tusen takk for det. Det føles jo litt rart å skulle blogge nå om dagen, mellom planlegginga av begravelsen. Men jeg orker ikke å grave meg ned heller på en måte, så jeg må nesten bare finne ut av åssen jeg skal forholde meg til detta. Skriving har alltid vært så terapi, og jeg tenker mye på at noe av det siste Maren spurte meg om i sykesenga var om jeg kunne lese opp noen av blogginnlegga mine for henne. Men æsj, faen altså, kanskje alt bare blir helvete når denna begravelsesbobla sprekker, hva veit jeg, men en må liksom prøve å holde huet over vannet også da. Jeg veit jo at Maren hadde ønska det. 

Nå sitter jeg nå oppi detta med denna bloggen min da, og tenker at jeg helst skulle ha skrivi noe rør om valker eller tørt hår mens Maren ble bedre akkurat nå, men sånn ble det ikke, så da blir det sånn her. 

SONY DSC

 

 

Du må banne mer, jenta mi

Maren hadde en gruppe på Facebook under sykdomsperioden hennes hvor hun oppdaterte venner og familie. 2. Februar skrev hun dette, om dagen før hun skulle få sin første cellegift. Da var hun på sykehuset for å få intravenøs væske, som forberedelse til cellegifta. 

 

"Skulle inn å få væske...

Satte meg ned i stolen og var glad,
Visste jo ikke om den lille knekken jeg skulle få da.

Damen satte seg ned å stakk,
det korte strået var det jeg som trakk -.-

Jeg gråt mine tapre tårer,
nå kommer det saltvann i mine årer

Jeg puster rolig nå, tenker på livet
tenker på hva detta vil gjøre med givet.

Håret mitt blir så fort fett,
enda en grunn til å gråte en liten skvett.

En drøy time har jaggu gått,
av mamma har jeg sjokolade fått!

En pose til skal gjennom systemet mitt
så får jeg bare tenke på hvor sterk jeg har blitt.

At motgang i livet er viktig for å bli sterk..
kunne jeg ikke bare hatt øreværk??

Saltvannet gjør at jeg må på do
godt jeg kan avlede med pokemon "go"

Når livet går trått og alt er bare dritt,
- du må banne mer jenta mi!, livet et ditt!"

 

Den siste setningen er noe pappa alltid sa til oss. Så faen heller. 

Jeg savner deg, Maren. 



 

Å leve videre og sånn

"Jeg tenker på alle de små tinga akkurat nå egentlig.

Jeg savner hverdagen jeg alltid glemmer å sette pris på.

Jeg savner å kunne ringe Maren når jeg griner. Men jeg griner jo fordi Maren ligger på sykehuset og kjemper mot kreften hun har.

Jeg tenker på den gangen jeg og onkelen min sang Dire Straits av full hals på puben. Onkel døde brått for litt over et år siden.

Jeg tenker på den gangen pappa stappa robåten vår full av dyner og og puter, plasserte meg og søstera mi midt oppi der et sted og tok oss med på fisketur under måneskinnet hele natta. Pappa døde brått i mai i fjor. Noen bagatelliserer det fordi han var alkoholiker, men det var brått for meg. 

Også har jeg fått denne jobben da, som jeg er så glad for å ha fått, men som jeg så gjerne skulle ha gjort så mye bedre enn jeg greier å få til akkurat nå. Det er det forbanna rasshølet av et liv som står like i veien som det rasshølet av en sykdom Maren sloss mot nå.

Faen altså, jeg er lei meg og redd og jeg sliter litt med å holde huet over vannet akkurat nå, og da føles det så jævla teit å blogge om anekdoter fra dagene her eller katter på insta eller whatever annet halvmorsomt klin jeg får lira ut av meg, for det er ikke noe som er morsomt med kreft. 

Jeg skal ikke værra en sånn sutreblogger som synes synd på seg sjæl hele tida og skriver at jeg har det dritt i annahvert innlegg, det gidder jeg ikke. Imorra skal jeg skrive om noe gøy igjen. Noe sånt som Maren liker så godt at jeg skriver"

Dette var et innlegg jeg begynte å skrive på morgenen dagen før Maren døde. Jeg droppa å skrive det ferdig og poste det fordi jeg synes det ble for dystert og dritt, jeg ville liksom holde motet oppe og fortsette med den type innlegg som jeg visste at Maren satte pris på, men det ble vanskeligere og vanskeligere å skulle skrive jo dårligere Maren ble. Nå føles det som om halve meg er borte, og jeg, og mamma, må finne ut av hvordan vi skal få til å leve videre uten den delen av oss. For livet går jo videre, så får man bare innfinne seg med at man får rusle litt ved siden av det en stund. 



 

 

 

MAREN

Den kjære, fine, gode, fantastiske, flotte, morsomme, rare, omsorgsfulle, entusiastiske fargerike søstera mi. 

Maren Friberg. født 19.04. 1992, død 13.03.2017. 








 

DISSE KATTENE BØR DU FØLGE PÅ INSTAGRAM

Heiiiiiii bloggolini! Åssen går det med dere? Er dere èn av dem som sitter og planlegger den fremtidige tilværelsen som gammel dame med 17 katter, en hamster og ingen venner eller familie? Da er vi flere. Joda, jeg har kjæreste nå, men han blir sikkert lei av meg snart. Men jeg har heldigvis helgardert meg til denne dagen eventuelt kommer, og prøver stadig og forberede meg så godt jeg kan. 


Jeg føler allerede at jeg har et veldig spesielt bånd med katten min Hjørdis.

Jeg henger en del på Instagram, og jada, jeg følger jo en del av vennene mine der og Stian Blipp og sånn. Men jeg må innrømme at en litt for stor del av instafeeden min består av katter. Men det er sånn jeg liker det! 

Siden jeg regner med at det er mange andre som også setter pris på en instafeed full av fluffyness, så har jeg laget en liste over noen av katteinstaene jeg elsker aller mest. Håper dere får like mye glede av dem som meg <333333333

Princess MonsterTruck 

 

 

HERREGUD DEN KATTA DER <3333333333 Princess Monstertruck har jeg fulgt en stund, og jeg husker ikke helt hva som skjedde med henne, men hun har i hvert fall opplevd litt av hvert. Hun er så fin på sin monstertruckaktige måte, og jeg elsker henne massemassemasse. 

 

Smoothiethecat 

 

 

 

 

Et innlegg delt av @smoothiethecat

 

Verdens mest fotogene katt tror jeg. Herregud. Hadde jeg hatt sånn pels hadde jeg aldri gjort noe annet enn å børste meg sjæl. 

 

Family_Cubby

Her får du servert en haug med videoer og bilder av små tattetutter med sjelende øyne og fluffy pels og det er tross alt det beste med hele livet. <3 

 

Albertbabycat 

 

SE. 

 

 

 

Et innlegg delt av Lil BUB (@iamlilbub)

SEEEEEEEEEEEEEEE!! LIL BUB!!!!!! Bub er en, som de skriver i bioen; One of a kind magical space cat. Etter å ha laget denne lista gleder jeg meg så til kattedametilværelsen at jeg nesten detter av stolen jeg sitter på akkurat nå. 

Ok. Beste blogginnlegget ever. Upåklagelig journalistikk. Mhm. Greit. Vi blogges. 

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

HVEM ER JEG?

Hei blåååggissssss! 

Tusen millioner milliarder takk for alle hyggelige tilbakemeldinger på gårsdagens blogginnlegg! Jeg følte meg overøst av kjærleik fra ytterst i hårstråene på hodet mitt til helt ned i den største tottelitten, og det er jo seff alltid digg. Jeg henger as we speak på Rikshospitalet, fordi Maren har blitt flyttet hit.Jeg har funnet meg en krok i et hjørne (eller et hjørne i en krok, uansett hvordan du vrir og vender på den setninga der så blir èn av substantivene fullstendig overflødige, så jeg angrer på at jeg formulerte meg sånn allerede men jeg orker ikke gjøre noe med det), og sitter her og skriver litt da. Sånn ser jeg forresten ut (eventuelt sånn ser jeg forresten ikke ut i måneskinn): 



Jeg kaller denne selfien for "gårsdagens makeup, litt av en innendørsbusk og flekk på buksa". Der ser du, bloggere kan også ha "casual friday". 

 

Jeg tenkte at jeg skulle lage et sånt "10 kjappe", eller 10 spørsmål da, som jeg har sett at andre bloggere gjør innimellom. Jeg vil jo som kjent ikke være noe dårligere enn de andre bloggerne her i verden, så jeg må jo bare følge normen, ikke sant. Dessuten er det jo greit at jeg får presentert meg selv litt også, nå som jeg er i ny jobb! Så: 

 

Hvem er du? 

Jeg heter Julia, fyller 21 i april og kommer fra Hvittingfoss (den rundkjøringa du kjører gjennom om du skal fra Oslo til Skien veit du). Jeg er glad i å holde høner i armkroken, fiske i robåt og spille monopol uten regler. Jeg har fremmedordboka som festa fane i nettleseren min i et forsøk på utvide ordforrådet mitt, men jeg ender ofte opp med å høres ut som en pretensiøs abderitt uansett så jeg gidder ikke prøve så hardt lenger. Jeg gjør så godt jeg kan med livet og sånn, jeg har en kjæreste som heter Skjegg, en mamma som er fin, en bestemor som er kjempekul og en søster som heter Maren. Maren har alltid vært den beste av oss på alle mulige vis, hun er nydelig og flink og smart og bra i hvert eneste aspekt ved livet, sett bort fra at hun fikk påvist kreft nå i November. Marens kreft preger hverdagen min nå, da hun er innlagt på sykehus og jeg og mamma stort sett henger der med henne. Derfor unnskylder jeg meg herved for at jeg ikke får levert mitt absolutte A-game sånn bloggmessig akkurat her fra Rikshospitalet, men jeg gjør så godt jeg kan og skriver når muligheten byr seg. 

Det var forresten Maren som lærte meg alfabetet, så det er i all hovedsak henne jeg kan takke for at jeg har den jobben jeg har i dag. 

 

Hvem ville du vært med i firestjernes middag? 

Jeg ville aller helst hatt med meg Bjørn Eidsvåg, Radioresepsjonen (jada jeg veit at Radioresepsjonen består av tre individuelle mennesker men jeg skriver sånn fordi jeg har lyst til å ha med alle tre og det tross alt er mitt blogginnlegg dette her, jeg lager reglene as we go og hva er du for slags firestjernerspoliti egentlig??) og P3-Line. Jeg kunne også tenkt meg å ha med Ari Behn, Jens Stoltenberg, Knut Borge, Markus Neby, Kong Harald og hele Wig Wam. Og kanskje Erna Solberg også hvis hun lovte å gå sammen med meg hjem og spille Pokèmon Go. 



 

 

Hvor høy er du? Jeg raver svimlende 163 cm over bakken, og jeg trives her. Lufta er helt passe tjukk for meg her nede. Har vært det siden jeg var 13 år gammel tror jeg. Det hadde sikkert vært mer interessant å spørre hvor brei jeg er, kanskje. 

 

Foretrekker du å ringe, eller å sende SMS? 

Før likte jeg godt å prate i tlf med venninner og sånn, men nå blir jeg så jævlig svett i øret av det. Dessuten synes jeg teksting er veldig ålreit da jeg på generell basis glemmer halvparten av alt som blir sagt i en samtale, og dermed er det godt å ha alt skriftlig. Det er for min egen sikkerhet, rett og slett. 

 

Hvor tror du at du befinner deg om 10 år? 

Om 10 år er jeg snart 31 år gammel, og har forhåpentligvis fått meg et par bebbiser, et småbruk og en haug med alpakkaer. Jeg drømmer om å ha min egen mange tusen mål store farm for forlatte alpakkaer. Der kan ensomme alpakkaer finne hverandre og leve lykkelig i alle sine dager. 

 

Hva bruker du helst penger på? 

Det jeg aller aller helst vil bruke penger på akkurat nå er =Oslo. 

 

Fortell en ting leserne dine ikke veit om deg? 

  • Da jeg var ti år gammel hadde jeg autografene til hele DDE hengende på et stort ark over senga mi. Det var stas. 
  • Jeg har hørt på Radioresepsjonens podcaster nesten hver kveld i snart tre år, og bruker de litt som beroligende om nervene er litt tynnslitt
  • Jeg klarer ikke å stupe kråke
  • Jeg kom til level 153 i Skyrim da jeg holdt på med det ( #snikskryt #IkkeSnikSkrytEnGang #BareSkryt

 

Hva har du alltid i veska? 

Jeg er sikkert cirka den eneste bloggeren i verden, men jeg eier altså ikke èn eneste egen veske. Jeg bruker lommer, sokkene og BHen min. Der har jeg kortholderen min, mobilen, ørepropper som stort sett bare funker på det ene øret, litt rusk og litt nøkler og litt surr. Vurderer sterkt å begynne med veske nå da. 

 

Ok da blei det åtte spørsmål da, men jeg begynner å nærme meg 1000 ord nå og da begynner jeg å bli redd for å bli plagsom. SÅÅÅÅ jeg avslutter her. 

Tusen takk igjen for alle koselige tilbakemeldinger på gårsdagens innlegg! Det er godt å ha bloggen nå asså. Å kunne fokusere på noe annet. 

Vi blogges! 

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

 

JEG HAR BLITT SIDE2-BLOGGER!

Vi har tissa i trakt sammen. Vi har kledd oss nakne mot sexpress. Vi har møtt verdens kjekkeste gynekolog. Vi har prøvd å ligne på Kylie Jenner. Vi har farga håret rosa, vi har reist litt rundt omkring og vi har ledd av dårlige vitser. Vi har tatt for oss litt av hvert faktisk, og det skal vi fortsette med. 

NÅÅÅÅ kan jeg endelig avsløre en nyhet her på bloggen jeg har gleda meg masse til å fortelle!! Så, hvis ikke det nye designet mitt eller overskriften på innlegget allerede har gitt deg et godt nok hint: Jeg har skrevet kontrakt med Side2!! 



 

Dette betyr i praksis at jeg får lov til å jobbe med det jeg liker aller aller best; å skrive rør. DET er GØYYYY!! Jeg har vært i et par møter med Side2 nå i det siste og har nesten holdt på å eksplodere sånn som enkelte sier at lemen gjør når de blir skikkelig sinna, men jeg har såvidt greid å holde kjeft. 

Vi, dere som har fulgt meg en stund og jeg, vi har vært gjennom good times og bad times sammen. Det er jeg veldig takknemlig for. Jeg skulle veldig ønske at jeg fikk jobben på et tidspunkt hvor Maren ikke var syk, for hun er en av dem jeg har gleda meg mest til å feire detta med, noe som naturlig nok blir litt vanskelig når hun er sengeliggende på sjukehuset. Ettersom jeg er mye der sammen med henne så blir selvsagt Maren første pri frem til hun er bedre, men jeg lover å gjøre så godt jeg kan for å levere like "bra" (det kommer helt an på hvordan man ser det, jeg "leverer" tross alt mest svada, tullball, gugge og fjas) som jeg har gjort tidligere, og fortsette i den tralten jeg er i her på bloggolinien min. Detta blir MORO! 

"Hvem er detta sexylubne surrehuet av et lite jentebarn egentlig? Hvem tror hu at hu er?" tenker kanskje du nå. Det går bra, for hvis du dør av lyst der du sitter i joggebuksa di i sofaen med munnen sånn sløvt halvveis åpen og scroller hjernedødt avgårde på aifåwnen din til å finne ut av det, så kan du jo følge bloggens facebookside hvis du vil. Ikkeno likepress herfra, selvfølgelig, jeg bare nevner det jeg altså. Har instagram også. Forresten. 

Tusen takk for følget så langt, velkommen i bøtter og lass hvis du er ny, og gratulerer/kondolerer for at du somla deg inn her til meg. Det berømte Side2-designet pryder nå Juliafrika, den nye headeren min er på plass, og jeg blir å finne under kategorien "underholdning" på Side2 fremover.  3xhurra, vi blogges!! 

Vi kjører ei litta bildedryssoliniting igjen da. For å feire, ikke sant. <3



















































 


 

HÅRDOTT, PALMER OG ET HALVT ÅR MED SKJEGG

Hei bloggis!

Hurra for torsdag. Jeg er såvidt en tur hjemme hos Skjegg nå, før jeg reiser tilbake til Oslo igjen imorra. Skjegg og jeg har vært chæshchter i et halvt år i dag, så vi skal sikkert feire det med å se på Bones på Netflix og sovne på sofaen sammen etterpå, på samme måte som vi feira valentines day. Det er alt jeg ønsker i et forhold egentlig, så det gleder jeg meg veldig til.  



Til tross for at vi har blitt enige om at vi ikke er såkalt "sånne folk", som feirer halvtårsdag med lange avhandlinger og hjerteemojis og suss og kliss og sånn, så er jo detta tross alt pers rek for min del, i forhold til hvor lenge noen noen gang har holdt ut med meg, og det gjelder forsåvidt både kjærester, venner og familie. Neida. Eller jo. Men jeg synes i hvert fall at vi kan feire med et sånt kyssebilde som er koselig å se på men som alle egentlig veit at har blitt til ved kommandoer som "Ok, ta et bilde av at vi kysser nå så det i hvert fall ser ut som om vi er lykkelige på sosiale medier" og "JOO, kom igjen og bli med på det da PLIIIS" også videre. Men det går bra da. Jeg elsker jo Skjegg. <3

Sånn ser jeg forresten ut akkurat nå: 



Som dere ser har jeg pynta meg litt til Skjegg kommer hjem fra jobb. Jeg husker nesten ikke hvordan det føles å ikke ha håret i sånn bustete dott lenger. Sånn er livet. 

 

Kompis er også her og slapper av sammen med meg akkurat nå: 



Han tæner i gulvsola. 

Og jada, jeg er smertefullt klar over at IKEA-palma ser litt halvdau ut. Men helt ærlig aner jeg ikke hva jeg skal gjøre med det. Skal jeg vanne den? Liker den best å være tørr? Skal jeg sette den i sola? I skyggen? Skal jeg snakke ømt til den? Skal jeg grave meg ned og adoptere den bort til noen andre som kan gi den det den fortjener? Skal jeg kjøpe meg en kaktus istedet? 

 

Livet.  SNÆKKÆS 

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

SLUFSEN MIN ER IKKE DIN

SLUFSEN MIN ER IKKE DIN 


Jada, her er jeg klar for demonstrasjonstog med høygaffel og greier liksom da.
 

I dagens samfunn handler ganske mye om vagina. 

Skal den vokses, skal den klippes, skal den taes med barbermaskina?

Skal den opereres til den er som pornostjerners?

Eller skal den gjemmes bort, låses inn og vernes? 

 

Det er mange ting som spiller inn på hvordan slufsa ser ut.

Den kan ligne på et trekkspill, eller en gammal sutteklut.

Hvis dine preferanser rundt om slufsa mi er fin

ikke matcher, vel, hurra! For slufsen min er ikke din. 

 

Vi blir faktisk ganske lei oss. Vi blir tristere enn Tussi!

Når folk med makt og penger bare: "grab'em by the pussy."

Bare rist til du blir sliten på ditt tunge pengeskrin,

Bare husk, din dumming: slufsen min er ikke din. 

 

I dag, på kvinnedagen, skal vi gå i folketog

Mot diskriminering av de som bruker gynekolog. 

Store kvinner før oss har tatt opp kampen sin,

Nå er det oss det står på! Slufsen min er ikke din. 

 

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her


Nå tar vi med all dritten i verden og hever den til hælvete. 
 

Gratulerer med kvinnedagen <3 

EXPECTATIONS VS REALITY

Spadag.

Expectation:

Spa Mud Mask. Woman in Spa Salon
Licensed from: Subbotina Anna / yayimages.com


Reality:



Knipsing av feriebilder i Egypt.

Expectation:

Sunset over pyramids
Licensed from: Givaga / yayimages.com


Reality: 



Skrytebilde av rumpa 

Expectation:

Sexy body, white background, copyspace
Licensed from: Nobilior / yayimages.com


Reality:



Morgenjogging 

Expectation: 

Running woman. Female Runner Jogging in a Park
Licensed from: Subbotina Anna / yayimages.com


Reality:



Solarium 

Expectation:

Beautiful young woman tanning in solarium
Licensed from: dotshock / yayimages.com


Reality: 


(Har forresten slutta med solarium nå og det bør du også hei)
 

Vi blogges. 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

EN VELLYKKA PHOTOSHOOT

Hei bloggogogogogogogoogogogogoggogogogogogogoogogogggen! Alltid så vanskelig å skulle variere introen til innlegga, synes jeg. Setter megapris på at akkurat DU stakk innom din forbanna vakre blomst av et menneske. 

La meg først starte med å vise dere de flotteste bildene fra ei litta photoshoot jeg tvang Skjegg til å gjøre med meg på lørdag i den trappa ved Hotel Cæsar: 


Skulle bare sjekke at valkene lå som de skulle før vi starta. Du kan se på det tilfredse gliset mitt at det var de. 

 



Skinnjakke som er litt for stram rundt (de ikkeeksisterende) bicepsa: min søsters skap - Bukse som er litt trøblete å få stappa nerri skoa: Cubus - Sølete vintersko med casual knytte skolisser grunnet latskap: Kjøpt på salg et eller annet sted for noe som føles som ca trettisju år siden. Attitude Inspirert av: 14 år gamle jenter som er drittlei og superflau over foreldrene sine anno 1999.

 



Elsker ikke dere også når folk tar et bilde av seg sjæl når de smiler og legger ut på insta med caption ala "fake a smile" og hashtagger masse ting som skriker at selv om man smiler på et bilde på insta så betyr ikke det at man ikke kan være fullstendig råtten og forderva innvendig? Føler dette bildet er litt sånn. "Hei jeg heter Julia og ikke la deg lure av de musefletteaktige hestehalene mine for jeg er død på innsiden altså". Så dette er rett og slett et kunstverk, en tolkning av en moderne trend vi ser blant ungdom i dag. #ModernArt 



Her innså jeg at valkene kanskje ikke lå akkurat som de skulle allikevel...

 

Så da ga vi opp og gikk en tur isteden. 


Sånn ser jeg ut når jeg går tur, altså. 

Skjegg hadde forresten ansvar for kameraet under denne utflukten vår, og jeg ba han huske på å ta bilde hvis han så noe kult eller fint. Da jeg nå har sittet og kikket imellom det som ble tatt på lørdag har jeg blant annet funnet frem disse perlene av noen bilder som min meget begavede ekspertfotograf av en kjæreste greide å knipse: 


 

Blant annet dette bildet synes jeg han har gjort seg ordentlig flid med. Et kunstverk åpent for tolkning. På mange måter kan denne asfalten sikkert representere selve livet. 

 



Word. 

 

Så. Dagens konklusjoner er følgende: 

  • Jeg skal øve litt mer før jeg satser på modellkarriere
  • Et bilde av asfalt kan si mer enn tusen ord
  • Et bilde av tre ord kan også si mer enn tusen ord
  • Ikke bruk jakker som egentlig er litt for små
  • Selv om selveste Juni Anker-Hansen og hennes bror Jens August jobber rett ved ei trapp, så betyr ikke det nødvendigvis at den trappa blir rengjort oftere enn andre trapper. #HarFortsattLittTyggisIRæva

 

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

UKAS BLABLABLA

Hei bloggoliiiiini!

Det har blitt søndag, og når søndagen kommer må man bare sette seg ned i stresslessen, prøve å stresse less, og tenke over på hvilke måter man har vokst som individ den siste uka. Jeg, i likhet med hu derre fra Norwegia-reklamen, slutta å vokse (i hvert fall i høyda) da jeg var kanskje 14 år, men jeg har fått med meg litt og lært noe denne uka likevel.


På farta i Oslo om dagen da, kan du si. Sorry for litt labert med nytt bildemateriale om dagen, men det skal jeg skjerpe meg massivt på da Maren er bedre og hverdagen kommer tuslende tilbake altså B-)))))))))))))))))))

UKAS DUMMESTE: Gratulerer til han russiske fyren som vil forby den nye versjonen av Skjønnheten og udyret på grunn av såkalt «homoseksuell propaganda». Russiske myndigheter ass, dere er artige. Dere er noe for dere sjæl. Dere ass. For en gjeng dere er. Tullekopper! Ikke visste jeg at jeg bedriver heteroseksuell «propaganda» hver gang jeg kysser kjæresten min eller holder hender i offentlighet, men det skal jeg begynne å tenke over selvfølgelig. NÅR skal verden lære fy faen. Huff.

 

UKAS LESER:

This one?s for you, Hanne, som serverer meg daglige rapporter fra Sengekontoret samt videreformidler reisebrev fra sønnen din i Afrika. Jeg digger deg og de morsomme kommentarene dine fra månen til Afrika og tilbake, og jeg elsker rapportene dine SÅ ALDRI SLUTT MED DET PLIS ❤ ❤ 

 

UKAS ÅPENBARING:

Jeg er jo som noen av dere veit i Oslo om dagen, og på fredag kom Skjegg innover hit en tur for å henge litt med meg. Skjegg er en naturens mann, og til tross for et relativt mye mer urbant klima enn i hans lille hjembygd langs Numedalslågen er han en mester på å navigere seg rundt omkring ved hjelp av gud veit hva, himmelretninger, sola, månen, vinden også videre. Jeg derimot har ikke en gang helt oversikt over høyre og venstre, og har derfor ikke alltid helt kontroll på hvor jeg har vært, er eller skal. Jeg ville for eksempel motsatt vei av Skjegg ved nesten hvert eneste kryss, men av erfaring visste vi at det var lurest å la Skjegg bestemme, og igjen viste det seg å være det absolutt lureste. Hadde jeg fått bestemme hadde vi sannsynligvis ikke vært hjemme fra den lille turen vår enda. Så åpenbaringen er som følger: jeg eier ikke stedsans og er nødt til å ha en verge med meg til enhver tid dersom jeg skal orientere meg på nye steder. Så sånn er det da.


Her er et bilde av meg og katta mi som ikke har noen ting med saken å gjøre. 

 

UKAS GOOD TIMING/BESTE KJÆRESTEN EVER:

Jeg er veldig plaget med menssmerter de to første dagene i mensenuka. Jeg synes det hjelper veldig med Naproxen, men til tross for dette får jeg liksom aldri somla meg til å kjøpe det. Det er jo helt idiotisk selvfølgelig, å ikke få kjøpe seg ei pakke piller til 62 kr når man har en helt jævla måned på seg før man veit at det smeller, og som jeg har beskrevet tidligere, den forbanna rabiesinfiserte rotta setter seg til og gnager på eggstokkene mine, men jeg er så pinlig tiltaksløs at det har jeg altså ikke greid da. Men i går tvang Skjegg meg innom et apotek for å fikse det, selv om jeg egentlig ikke hadde så lyst til å bruke tid på det fordi jeg skulle opp til Maren på Radiumhospitalet. Jeg sa at jeg ikke trodde at jeg kom til å få disse smertene enda, at det gikk greit og at jeg heller kunne skaffe meg det over helga. Men Skjegg hadde friskt i minnet hvor jævlig jeg hadde det forrige måned, og hadde ingen planer om å la meg ligge i fosterstilling av smerte oppe på sykehuset, så derfor ignorerte han meg fullstendig og kjørte innom nærmeste apotek allikevel. OG TRUR DERE IKKE, at IDÈT jeg gikk ut av apoteket igjen med Naproxenen min i hånda, så begynte rotta sin månedlige eggstokkgnasking. Og det er ikke LITT kødd engang. Så jeg var ganske takknemlig for det da, kan du si.

Så, det var uka mi da! Ellers har den jo stort sett bestått av sjukehus og soving, noe som gir litt dårlig bloggmateriale, så da får dissa oppsummeringsinnlegga bli som dem blir alllså. Vi blogges!

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

10 TIPS MOT FYLLESYKE: FOREBYGGENDE OG FIKSENDE

Hei dere! Vært på fest i natt? Det så sånn ut på Snapchat. Eller er du så dårlig til å danse i edru tilstand også? 

Eller har du kanskje litt planer i kveld? Planer omhandlende tequilashots, burger og påfølgende roping på elg? Det går bra. Jeg har nemlig noen tips til deg, uansett om du trenger noen forebyggende tiltak, eller om skaden allerede er gjort og du ligger og tror at noen hamrer en jernbanenagle inn i kraniet ditt. Tipsene er basert på egen erfaring og ikke noe som helst pålitelige undersøkelser eller forskning av noe slag, men jeg påstår herved at de i hvert fall har funka for meg.


Dette er forøvrig også et tips mot fyllesjuke: Her ligger jeg med valkene på utsida treningstøyet (gud veit hvorfor jeg har på meg treningstøy egentlig) på gresset i hagen med en klut på panna og egenprodusert kjølig regn fra hageslangen. Dette synes jeg fungerte ganske godt en varm dagen derpå i sommer. Anbefales dog ikke på denne tiden av året.

FOREBYGGENDE: 

Avholdenhet:  Det er selvsagt sikkert ingen som har klikket seg inn på denne saken med intensjon om å holde seg edru i kveld, men jeg kan jo bare put it out there da, som en liten reminder om at det går an, at det er det beste for helsa, det er det beste økonomisk sett, og du slipper å eventuelt kaste ut en one night stand imorra tidlig. Når det er sagt, så går vi videre til de tipsene jeg tror dere faktisk kanskje gidder å lese. 

 

Mett på lett mat: Spis deg veldig god og mett på noe lett, feks kyllingsalat eller noe annet som ikke er ultrafett og absorberer alt du klarer å få i deg av faktisk væske iløpet av kvelden. Eller, gud veit åssen det der funker, men jeg innbiller meg at det er bra. 

 

Vann: Du føler du har lest disse tipsa før, sier du? Gratulerer for at du har klart å gjennomskue meg da, og at jeg faktisk ikke er en revolusjonær på punktet. Men jeg pleier i hvert fall å skrike ut på vorset at "NÅ HADDE DET VÆRT SUPERT OM ALLE KUNNE MINNE MEG PÅ Å DRIKKE ÈN ENHET VANN PER ENHET ALKOHOL, FOLKENS", noe som funker ca èn enhet og glemmes uten unntak etter det. Men man kan jo prøve da! Det gjelder å itte miste trua, som teskjekjerringa sier. 


Farris er også greit. Å posere med farrisen med et duckfacebilde, derimot, er ikke fullt så greit. Har jeg et frø på skjerfet????

 

Alarm klokka 00:00: Sett på en alarm på mobilen på et ikke altfor seint tidspunkt og minn deg sjæl på å kjenne etter om du EGENTLIG trenger enda en drink nå. Hvis du tror du gjør det så bestill i hvert fall et glass vann i baren først. Så kan det jo hende du sovner på gulvet før du er ferdig med det. 

 

Dusj: Å dusje før man legger seg etter å ha kommet hjem fra fest er SUPERDIGG. Det hjelper jo aller aller mest sannsynlig egentlig ikke så veldig på det som skjer inni kroppen din som gjør deg fyllesjuk, men da slipper du i hvert fall å lukte sprit og spy i tillegg til alt annet som er jævlig dagen derpå. 


 

 

FIKSENDE: 

Her har jeg litt forskjellige luringer, skjønner du! 

Ripssaft: Noen ganger er jeg så heldig å ha tilgang på bestemors hjemmelagde ripssaft på fyllesjuke søndager. Bestemor brygger en helt forbanna magisk saft av ripsbærene hun har i hagen, og av en eller annen grunn er den safta mirakelkur numero uno for meg dagen derpå! Så alle sammen: skaff dere en bestemor med ripsbusker i hagen og et talent for saftkokeri. Men dette er bare èn av mange grunner til at jeg er så glad i deg altså, bestemor <3 

Banan: Dette leste jeg om en plass og prøvde her for en stund siden, og det synes jeg at faktisk funka veldig bra. Å spise banan byr meg i utgangspunktet veldig imot på grunn av den ekle lyden den lager i munnen min samt at jeg blir helt gæærn av konsistensen, men den bananen jeg tvang i meg (i selskap med en ibux og en paracet) gjorde faktisk underverker for resten av dagen altså. 

Noen som kan synes synd på deg: Å ha noen som ca hver andre time kan si "åh, åssen går det med deg?" med en myk, medlidende stemme, det er ganske ålreit. Selv om du egentlig sakte men sikkert begynner å føle deg bedre utover dagen så svarer du jo selvfølgelig at "åh, nei, ikke no særlig egentlig... ://///////////", så får du kanskje lurt deg til ferdiglaget måltid og en fotmassasje. 

 

Saftis: MEGAtips! Jeg bruker den med pæresmak. Godt mot en sår tunge, det der. Jeg lar den siste setninga bare stå der og henge til egen tolkning. klemz.

 

Store, løse klær (eller ingen klær), åpne vinduer, alt du trenger i umiddelbar nærhet og Netflix: Oppskrift på dagen derpå slik vi kjenner den best.

 

KOS DERE I DAG/KVELD/MORRA DA<33 

Lik Juliafrika på Facebook her!

Instagram her

 

 

 

 

MANNEN SOM TISSA I STORBYEN

Heiii bloggolini! 

I går var jeg på vei hjem til leiligheten vi sover i i Oslo for tiden, etter noen timer på sykehuset med Maren. Jeg tok trikken fra Rikshospitalet, spilte litt Pokèmon Go mens jeg satt der og lot Oslos gater fare forbi meg utenfor vinduet, og gikk etterhvert av på stoppen min. Jeg tusla mot leiligheten, med øynene begravd langt der nede i mobilen min mens jeg irritert prøvde å få tak i en vrien Pikachu med pokèmonballene mine. Jeg nærmer meg parkeringa foran blokka jeg skal inn i, og jeg banner litt for meg selv idèt jeg mislykkes i å fange den vesle pokèmonen inni mobilen min. 

Plutselig, da jeg omsider kikker opp, skvetter jeg og hopper lydløst et stort skritt til siden. For der, midt på parkeringa med bilveien på den ene siden og et gangfelt på den andre, står det en mann og tisser på tre. Og denne mannen holdt jeg altså da på å nesten kræsje med. Jeg kom så nære at jeg kjente den stramme lukta, og jeg tenkte et halvt sekund på hvor forbanna glad jeg var for at ikke han også skvatt så det hadde skvettet en skvett bort på skvetne meg. Takk for at du i hvert fall holdt deg til treet, mannen. Det setter jeg pris på. 

Need to pee
Licensed from: szefei / yayimages.com


 

Jeg har selvfølgelig stor forståelse for at noen ganger så bare må man altså. Og jeg er selvsagt lei meg for at jeg ubevisst gikk RETT mot han og kanskje gjorde han utilpass, det var ikke meninga. Jeg prøvde å fange Pokèmon jeg, ikke småkriminelle tretissere. Så hvis jeg gjorde deg utilpass så beklager jeg virkelig. Folk må selvsagt få lov til å tisse i fred. På et tre. På en parkering. Utafor en blokk. Ved veien. I Storbyen. 

Til neste gang håper jeg en restaurant eller noe kan låne denne tissetrengte mannen en do. 

Oslo ass. Du er helt fantastisk. 

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

JULIA ANBEFALER: 12 SERIER PÅ NETFLIX

Netflix er livet. Netflix er alt man behøver. Det beste med livet er å leve gjennom andre, som jeg sier. Og siden jeg er opphavskvinne av det quotet så har jeg laget en liste med 12 av seriene jeg har sett på Netflix som jeg har elska masse og nesten dødd flere ganger av å se på <'3 Se og bli hekta da. Hvis du liker sånne ting som jeg gjør da, jeg gir deg ikke money-back-guarantee liksom. Men then again så gir jeg deg denne lista gratis. Klikk på navnet på serien for å lese mer om hver og en av dem.  God fornøyelse!!

1. Sherlock 

Handler om Sherlock Holmes og Dr. Watson som løser mysteries ved hjelp av Sherlock ultimate superbrain og Watsons uskyldige cuteness. 10/10. Sherlock er MAGISK.

 

MITT TERNINGKAST: 6

2. Dexter 

En av de få av verdens snille seriemordere. Han er litt utafor, så han liker å drepe litt folk og sånn, men han dreper bare de slemme da. Så det går bra. <3

MITT TERNINGKAST: 5

3. Bones:

Er helt hekta på Bones om dagen. Handler om ei sexy dame som er flink med skjeletter og en sexy FBI-fyr. Hva mer trenger man egentlig. Sånn serr. 

MITT TERNINGKAST: 6 

4. Modern Family 

MÅ sees. Må elskes.

MITT TERNINGKAST: 6

5. Breaking Bad

Handler om menn og meth. <3

MITT TERNINGKAST: 5

6. The Ranch  

ASHTON KUTCHER FOLKENS JEG TRENGER IKKE SI MER TERNINGKAST 6

7. Lilyhammer 

Ei litta mafiaboss som havner i Lillehammer og blir kjent med Steinar Sagen og sånn. 

MITT TERNINGKAST: 5 

8. Wilfred 

Dessverre bare tilgjengelig på den amerikanske versjonen av Netflix. Han som spiller Frodo i Ringenes Herre begynner av en eller annen grunn å prate med ei bikkje som røyker weed. ÅH den serien er så syre og det er dritdigg.

MITT TERNINGKAST: 5

9. Brooklyn Nine-Nine

Komedieserie, og en god en sådan. 

MITT TERNINGKAST: 5

10. Orange is the new black 

Kvinnefengselet jeg elsker alle kvinnene i. Griner MASSE av OITNB!!

MITT TERNINGKAST: 6

11. Sleepy Hollow 

Ultrakjekke Ichabod Crane står opp fra de døde etter et par hundre år i graven sin og blir kjent med den ultrapene politidama Abbie Mills fra nåtiden. BAMBAMBAM

MITT TERNINGKAST: 5

12. Under The Dome 

Jepp, det er akkurat som i The Simpsons-filmen, bare bedre og med KJEKKAS i hovedrollen sorry for alt fokuset på kjekke menn og pene damer. Men det er bare en statement. 

MITT TERNINGKAST: 4

 

Sånn, da ses vi om ca 100 år. Ha det så lenge :*************************

Lik Juliafrika på Facebook her

FILLERYER ER TEPPENES PIZZA

Heiii alle pene, vakre sapiens (eller er vi hakket etter det? Det er lenge siden naturfagstimene nå ass) som har brukt sine ørsmå tommeltotter for å klikke seg her på bloggen min. Dere ønskes herved hjertelig velkommen til mitt destruktive lille vakuum av tiltaksløshet og åndssvak svada. Gratulerer!


Her er et duckface-selfie for å feire det da. Heheh. HEHEHEHHE

Det er så mye ski på TV om dagen. Og det er greit det altså, med Bjørgen og Northug og hurra for Norge også videre, men jeg savner den tida da Oddvar Brå og gjengen skapte liv egentlig. Da var jo ikke jeg født selvfølgelig (tror jeg), så da slapp jeg i hvert fall å se dem okkupere TVen min. Good times. Neida. Jeg er ikke sinna på skifolk. De er flinke og fine og med røde roser i kinna frossent snørr og det liker jeg i et menneske.

I dag tenkte jeg å prøve og fange litt Pokémon ute i Oslos gater mens mamma sitter hos Maren. Maren er på et så lite rom at det bare blir ball å sitte to der, så da sitter vi hos a litt på skift. Jeg er dog litt usikker på hvilken vei Frognerparken er, så hvis jeg ikke finner ut det relativt kjapt så tror jeg at jeg dropper det og blir inne med Netflix og brødskiver isteden.


Dette bildet er riktignok fra en annen gang, men artig nok ligger jeg på akkurat samma plass med akkurat samma dynetrekk akkurat nå. Mummi <33

Nå, ca tre minutter senere enn da jeg skrev forrige avsnitt, har jeg gjort et halvhjerta forsøk på å finne ut av hvor Frognerparken er uten hell. Derfor blir jeg liggende til lading her på madrassen min. Kanskje jeg kan søke opp hva man kan lage ei fillerye av, det trenger jeg nemlig på hytta. Filleryer er jo tross alt teppenes pizza, det lages av det man har i skapet. Det tror jeg i hvert fall, jeg skal ringe og spørre bestemor nå. Kanskje hun veit det. Bestemor er nemlig ekspert på alle ting de drev med fra før jeg ble født og helt tilbake til tidenes morgen, faktisk. Jeg veit ikke hvor gammel hun er, men jeg tror hun er omtrent like gammel som Jesus og noen få typer dinosaurer. Sånn virker det i hvert fall hvis man skal gjette ut ifra klokskapen hun besitter, men sånn utseendemessig ser hun ut som om hun er ca 56. Men ingen kan lese så mye som hun har gjort på et så kort liv, så det er bare skinnet som bedrar. 

Vi blogges relativt snart, sett fra et evighetsperspektiv så blogges vi nesten med det samme, men sett fra en døgnflues perspektiv så kan det faktisk bli et helt liv til neste gang. :-(

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

TO OG ET HALVT ÅR MED LIVET


Noen ganger føles bare alt som en shorts som gnager deg i ræva. 


Noen ganger mislykkes du i selv de simpleste ting.



Noen ganger hovner man opp i hele huet fordi man ønsker seg en annen farge på håret...



Og noen ganger gjør man ting man ikke helt kan. For eksempel å posere foran kamera med intensjon om gode outfitbilder. 



Noen ganger er alt helmax!


 

Mens andre ganger kan ting gå litt dritt.



Noen ganger oppdager man sin største passion!



 

Andre ganger må man bare ta seg et pust i bakken.


 

Noen ganger skaper man nye trender...


 

...Og andre ganger følger man dem.

 

Noen ganger vurderer man endringer på eget utseende...

 

Mens andre ganger spiser man bare frokost i Egypt og driter i alt annet.


Noen ganger oppdager man at man har feriert i stygge jumpsuits...

 

...Men noen ganger får man heldigvis låne seg noe annet fint.


 

Noen ganger farger man bare plutselig håret rosa.

 

Noen ganger fester man med nydelige queens.


 

Noen ganger er man bare helt forjævlig fyllesjuk.

 

Noen ganger får man seg plutselig både briller og skjegg...


 

Noen ganger finner man plutselig seg selv livredd i et Pariserhjul i Dubai.

 

...Noen ganger nyter man heldigvis også utsikten fra et Pariserhjul i Dubai.

 

Noen ganger opptrer man hakket mer badass enn det man er...

 

Som kanskje fører til at man gjør en del ting man ikke kan, men som man har sett at pappa har gjort.

 

Noen ganger er det eneste man trenger i hele verden å danse med bestis. 


 

Noen ganger møter man plutselig dritkule folk.


 

Noen ganger prøver man å være kule folk.

 

 

Noen ganger mister man en pappa...

 

Og de gangene kommer man seg gjennom sammen med søstera si. 

 

Noen ganger legger man seg ned i gresset i Slottsparken for å finne pokèmon, eller finne seg sjæl. 


 

Noen ganger gjør man ting som er rart.

 

Og noen ganger lærer du deg noe helt nytt og spennende!

 

...Og blir sammen med han som lærte deg det.

 

Noen ganger tisser du i ei trakt. 

 

 

Noen ganger prøver man seg på en sunnere livsstil...




 

...Mens man samtidig lærer seg å være fornøyd som man er.

...

 

Noen ganger får søstre kreft. 




Noen ganger ser man ikke hvor jævlig pen Maren er under den lua i sykehussenga.



 

I to og et halvt år nå, har jeg blogga sporadisk om ting og tang og surr og rør. I to og et halvt år har jeg vokst fra å være en litt yngre drittunge til å bli en litt eldre drittunge, og underveis har jeg taklet de voksesmertene ved å skrive. Jeg har fått skrive om akkurat hva jeg vil når jeg vil, og jeg nyter det som en narssisistisk liten jævel her jeg sitter med fremmedordboka som festa fane og arkivet fullt av meningsløse bilder og vrøvl om meg sjæl. Men jeg har hatt det forbanna moro med det, og jeg er så fornøyd med å ha fått lov til å bli semi-kjent med så mange av dere som har vært innom her. Alle dere som har tatt dere tid til å kommentere gjør meg helt rød i fletta av glede, og jeg setter megastor pris på det. 

Det er litt tøffe tak nå som Maren er på sjukehuset. Derfor har det tidvis vært litt vanskelig å trøkke svada og tullball ut på tastaturet, og det har blitt litt dårlig tid til å få svart på kommentarer og sånn. Jeg har heller ikke så veldig lyst til å skrive så mye om Maren, da jeg vil vente med det til hun er i form til at vi eventuelt kan gjøre det sammen, hvis det er noe hun vil. Men, som Arnold Schwarzenegger sier (Jeg håper ikke min generasjon ringer referansepolitiet nå, for Arnold bør vi faktisk huske i noen hundre år til); I'LL BE BACK. Og sånt. Lover å bli bedre på kommentarfeltfronten. Og forhåpentligvis får jeg røra MASSE her på bloggen framover til jeg blir gammel og grå og det kun er meg og de 17 kattene mine og den ene hamsteren min på et forfallent småbruk i Telemark og jeg er bannet fra internett fordi jeg startet min egen religion som sto for at alle spedbarn skal få sydd fast ei stortå i panna. Shit happens. 

Men jeg synes det har vært digg med litt rørete avbrekk innimellom også, når jeg har hatt mulighet til det, og det har jeg ( heldigvis for egen psyke) hatt mulighet til. Så, uten noe mer sånn semikleint vissvass; takk for at dere fortsatt er med <333 

Og btw: Synes du det er teit å feire halvår kanskje?? HÆ? På en fest her for litt siden så tror jeg at jeg presenterte meg som Julia, 20 og tre kvart år gammel. Man er tross alt bare 20 og tre kvart èn gang da, herregud. 

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

 

TRE TRENDER JEG IKKE FORSTÅR

Hoi! 

Ok, i det siste, og for evig og alltid siden tidenes morgen (som for min del var for snart 21 år siden) egentlig, så har folk masa høl i huet på meg om at jeg for èn gangs skyld bør prøve noe som er litt "in", "trendy" eller "ikke fullstendig frastøtende på alle mulige vis i universet". Problemet mitt er bare at jeg eier like lite forståelse for trender som Eivind Hellstrøm har for folk som elsker Grandiosa, og det gjør at jeg føler jeg faller litt utenfor dagens hypermoderne samfunn noen ganger. Jeg husker for eksempel den følelsen som datt ned i meg da jeg plutselig en dag forsto at strekkmerker faktisk var noe man liksom skulle skamme seg over hele tida, og at folk faktisk kjøpte dyre kremer og sånn for å bli kvitt det. Det var en tøff dag for meg ass. Men, det må tross alt værra tøffere for menneskeheten. 

For å prøve og lære litt mer, har jeg laget en liste over trender jeg ikke helt forstår, og reflektert litt rundt disse. Jeg håper at ved å slenge denne lista ut på verdensveven, så vil jeg minne alle dere som henger langt der oppe i modernitetens porøse sky om at det finnes folk her nede som trenger en jævla forklaring på alt det merkelige greiene dere holder på med. VI TRENGER SVAR HER!! HALLO?? 

 

1: Vising av nipler

Det å gå rundt uten bh har visst blitt teit nå. Til tross for mine litt asymmetriske tutter så bruker jeg stort sett bh kun når jeg føler at jeg MÅ, og den uka jeg har mensen gir jeg fullstendig faen. Niplene må gjerne værra så stive at du kan skjære dem av, legge dem under de tjue madrassene til prinsessa på erten og se på at hu blir liggende å vri og vende på seg uten å få sove et sekund på grunn av dem, eller gjemt seg like godt som gutta inni den Trojanske hest for min del. 



Gud veit hva jeg egentlig prøver å peke på her, men ænivæi, jeg har ikke ork til å bry meg om sånt. Det skjer større ting i verden. Hjælp. 

 

2: Chokers 

Dette er noe jeg faktisk synes er litt fint da, men jeg bare forstår ikke helt hvordan konseptet "bind en skolisse rundt halsen på en non-bondage-måte" oppsto. Men herregud, jo flere ting til mange ting brukes kan, jo færre ting trenger man ( -Julia Friberg, 2017 *inspirational quotes*) 




Haha fy faen jeg ler av detta bildet asså, se for deg overskriftene til neste Top Budget Hollywood movie: "THE CHOKED CHOKER" eller "THE CHOKER THAT WAS BRUTALLY KIDNAPPED BY THE DOBBELTHAKE" 

 

3: Operasjon av vagina

Eh. Jeg har sett dette poppe opp i diverse sammenhenger rundt omkring i media i det siste, og jeg må med hånda på hjertet si at jeg blir helt forbanna fascinert av alt dette groteske, åndssvake greiene det går an å overbevise folk om at de trenger. Da jeg hørte om dette for første gang, etter 20 år (og jeg tuller ikke engang) som jente uten å ha ofret min vaginas utseende èn eneste tanke siden jeg først lærte om konseptet "bollemus" en gang i puberteten, så får jeg plutselig høre at det er vanlig å operere ei slufse "fin"?? Når jeg ikke engang aner hva definisjonen på ei "fin" slufse ER engang, så skal jeg altså gå og bli usikker på meg selv over ENDA en greie som noen andre enn meg sjæl har lagt et forvridd og kosmetisk ideal på? Gidder noen av dere på den skya der oppe å forklare dette her litt skikkelig for meg eller? For jeg er i ferd med å gi opp her nede ass. For. Noe forbanna. KØDD. Èn ting er om du har føda og endt opp både revna og vrengt og vridd nerri der, eller andre grunner som du ikke kan noe for, det skal ikke jeg blande meg opp i, men å skape en illusjon om at ei helt vanlig lillemor er et skrukkete misfoster som trenger inngrep for mange, mange tusen kroner for å bli pornopen, det er ille. Det er KØDD. Jeg grøsser og risler og dirrer og skjelver bare ved tanken. 


Jeg prøvde å lage et hjerte foran lillemor, hvis du lurte, i mangel på en bedre idè til illustrasjonsfoto uten å bryte noen lover her. 

 

Så, jeg håper at jeg ikke er mutters ene og alene her i verden som ikke helt skjønner meg på alt det rare som skjer rundt meg her i verden. Men nå har jeg i hvert fall fått det ut, og GUD det var deilig ass. Sorry for den lille flekken jeg har på t-skjorta forresten. Så den ikke før bildene var tatt, og jeg er ikke av typen som gidder å ha dobbel fotoshoot. Ikke er jeg kapabel til å photoshoppe den vekk heller, så deal with it. 

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

 

 

 

UKOLINI UKORAMA UKAS BLABLABLA

Heiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiisann!

 

Det er søndag, og jeg er i Oslo igjen etter noen forkjøla dager i Svene. Som nevnt tidligere er Maren innlagt på Radiumhospitalet nå, så jeg og mammammammammamma skal være her til hun blir bedre for å holde henne med selskap. Ettersom det ikke skjer så veldig mye annet enn sjukehus om dagen så blir det jo litt labert hvor underholdende dagbokavhandlinger jeg kan skrive, men fremfor å skrive om Antibac og kjekke sykepleiere så kan jeg heller oppsummere uka som har gått! Hæppi søndæi <3

UKAS WAIT FOR IT: 



Disse to fantastisk komponerte bildene er fra en liten tur rundt huset med bikkja på morrakvisten på en av de mest forkjøla dagene jeg har hatt denne uka.Både jeg og Kompis ropte hurra i kor da bæsjen meldte sin ankomst og jeg kunne plukke den opp, kaste den og legge meg under dyna inne igjen.

UKAS 80-ÅRING: 

Kong Harald hadde bursdag på tirsdag! Jeg håper han fikk servert både kaffe og bløtkaker på slottet, og at han fikk masse fine presanger som ullsokker, kryssordblader og Kong Haakon-konfekt. Lurer på om det er en slags intern vits der oppe...det er humor da. 

 

UKAS MEME FRA MITT LIV:



Komisk talent heter det der. 

UKAS ÅPENBARING: 

At jeg faktisk ikke har gjort en jævla dritt denne uka. Bortsett fra å være sjuk da. Og bakt rundstykker. Men jeg lot dem ikke heve lenge nok fordi vi var så sultne. Dritt. 

 

UKAS SOKKER:





Påmmmfrisokkene mine. Husker ikke hvor jeg kjøpte dem, men jeg elsker dem og vil ha dem på meg resten av livet. Unnskyld for det håret som satt fast under dem forresten. Jeg røyter en del. 
 

Jeg trur det får værra bra, jeg. Egentlig. Jepp. Føler meg som verdens beste blogger når jeg poster sånne innlegg ass. Ultrabra. Vixen next. 

Vi blogges!

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

JEG ER DRITTLEI AV Å VÆRE DIN MARIUS MÜLLER

Du veit jo at jeg kommer løpende hvis jeg hører deg rope, din manipulerende lille dritt.

Fy faen, du er så deilig. Så nydelig og sexy og perfekt der du ligger, urørt og rolig. 

Hvor mange tusen ganger jeg har hørt fra folk som bryr seg om meg at du ikke er bra for meg har jeg ikke tellinga på lenger. 

Du er så brun, du skinner i sommersola, du er så heftig forførende at jeg føler jeg må jogge i timesvis bare for å svette av meg lysten på deg. 

Du er min Gud, min absolutte svakhet, mitt eneste alt. Og jeg er din Marius Müller. Den du veit som aldri sier nei. Du trenger ikke en gang knipse og si hei. Alt du behøver er å ligge der du ligger, og se bra ut. Jeg kommer. 


 

Du greier det altfor ofte, å lure meg tilbake til din myke favn av kortvarig nytelse og velvære. Akkurat idèt jeg tror jeg har ristet av meg tankene om deg dukker du opp igjen. Skriker navnet mitt og ord som får meg til å tro at jeg forsatt trenger deg. At hele min eksistens vil forbedres til evig tid om jeg velger å forføres av deg enda en gang. Men jeg veit jo at det er løgn. Jeg har hørt det så mange ganger før, og jeg veit at skuffelsen vil komme dersom jeg faller for de hensynsløse fristelsene dine en gang til. Fornuften maner om at jeg må ta vare på meg selv, om trygghet og stabilitet, men hele kroppen min danser jo i takt med tanken på helt vill, orgasmisk nytelse. Jeg er drittlei av å være din Marius Müller. Jeg trenger deg ikke for å overleve, men jeg lever aldri så mye som sammen med deg. Jeg vil alltid komme løpende til deg.

Jeg greier ikke la være å spise deg. Du er for god. Du er ikke bra for meg, men du balsamerer sjela mi i en mild, velduftende parfyme. Men dessverre varer det bare noen sekunder før den friske, vårblomstrende lukten erstattes av en bitter, sint og konsentrert lukt av selvforakt og anger. Men jeg klarer ikke motstå deg. Jeg er den du veit, og jeg kommer aldri til å si nei. Du har meg i den huleste hånda i vår tids historie, og der vil jeg forbli og forgå. 

Bars of chocolate and chocolate shavings
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com


 

Kjære sjokolade: Jeg er drittlei av å være din Marius Müller. 

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

KNESKÅL-MOT-VAGINA-SKADE

Hei bloggisssss! 

Akkurat nå ligger jeg forkjøla og sliten på sofaen med gamle episoder av Modern Family på TVen og ei trøtt bikkje mellom beina. Vi ligger her og halvsover og synes litt synd på oss selv, mens en av oss planlegger et plott omhandlende tidenes ran hos verdens største tyggelekeprodusent, og den andre ergrer seg over at hun raspa av seg halve tommelfingerneglen da hun skjærte ost på rivjernet her forleden. Eller, halve toppen da. Nok om det.. Eller nei, her er bilde så du slipper anstrengelsen det er å bruke din egen fantasi for å forestille deg hvordan tommelen min ser ut akkurat nå. 


Tadaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa.

 

Så. I går følte jeg meg litt bedre av forkjølelsen. Jeg tror ikke jeg hadde så mye feber, og halsen føltes ganske ålreit etter tre Doc og en saftis. Dette ble jeg så glad for at jeg ville feire det med å sloss med Skjegg. Vi sto på kjøkkenet og holdt egentlig på med middagen, men jeg så mitt snitt til å angripe idèt han bøyde seg ned for å klappe bikkja. Derfor tok jeg sats, hentet frem all min styrke og konsentrerte den i kneleddene før jeg HOPPA som en sinnsforvirra frosk rett mot Skjeggs Solar Plexius, tok et godt tak rundt magen hans og bare brukte kreftene mine, uten at jeg nødvendigvis kan forklare akurat hva jeg brukte dem på. Om jeg haldt han igjen, om jeg dytta, om jeg dro, jeg hakke peiling, jeg gikk bare helt Rambo og følte meg jævlig flink til det. 

Men, så skjedde det. Skjegg mister balansen, jeg mister taket og vi faller som i sakte film ned mot kjøkkengulvet begge to. Jeg ser at Skjegg straks tenker slik en kjæreste bør og prøver så godt han kan å minimere skaden han er i ferd med å påføre meg, men det uungåelige skjer likevel. Kneet hans treffer selveste vesla, og i et halvt sekund ser jeg mannen med ljåen ved siden av meg før smertesignalene når hjernen og jeg der og da blir helt sikker på at nå er slufsa ødelagt. Nå har jeg pådratt meg bekkenbrudd i en alder av 20, nå er eggstokkene knekt tvers av, nå er livmorhalsen kvalt, død og fordervet. Alle eggene jeg hadde igjen har klekket, og ut kom det rabies. Dette lå jeg og følte på, men samtidig var det èn tanke som trumfet alle de andre der jeg lå og vrei meg i smerte:

 "jeg er så jævlig glad for at jeg ikke er mann nå".  


 


Hva er det hu der driver med nå a, Skjegg?

 

Det gikk bra altså, etter å ha vridd og okka meg en stund der jeg lå og hadde like vondt som Paradise Hotel-finalister sikkert har det når motstanderen smæsjer kula i gulvet foran trynet på dem og Triana, så kom jeg meg opp i stående stilling og siden det har det sakte men sikkert blitt bedre. Så det er ingen grunn til å sende en haug med roser og god bedring-kort og massasjetimer og dyre parfymer og snickers og tøfler og sånn altså, for det går bra. Med mindre du vil, selvsagt.  

Jeg har forresten fått helt dilla på Pokèmon på gameboy. Derfor skal jeg spille det de neste åtte timene mens jeg drikker egenprodusert farris fordi Skjegg hadde så dårlig samvittighet for kneskål-mot-vagina-skaden at han omsider hatt fått skaffa ny oksygen(det er oksygen, ikke sant??)tank til Sodastreamen her i huset. Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

HØSTER LOTHEPUS FLERE KLIKK ENN ALIENS?

Håla bloggolini!! 

I dag sitter jeg og hoster i sofaen mens jeg er skikkelig FORBANNA. Var det noen av dere som så på NASAs pressekonferanse i går? Har dere fått med dere, blant alle agurkulurene, at de har funnet SJU planeter på størrelse med jorda rundt en stjerne ikke så veldig langt unna oss ( i et universperspektiv da, chill med kilometerne), hvorav TRE av dem potensielt kan ha flytende vann på seg, ergo, potensielt LIV? ER IKKE DET FORBANNA RÅTT OG KULT OG SJUKT OG ALT MULIG? 


 

Når den hører sånne nyheter så eksploderer hjernen min som en sufflè som står akkurat litt for lenge (eller akkurat litt for kort, JEG ER IKKE KOKKEN DIN). Men det jeg blir forbanna for, er at når Lothepus vant Kjendisfarmen (sorry for den spoileren der men har du vært aktiv på Face siden finalen så skal du værra JÆVLIG god for å ikke ha fått med deg det) så var de FEM første sakene jeg bladde forbi i face-feeden min omhandlende dette (JESUS MARIA SOM DE MELKA DEN KUA DER). Jeg veit ikke hvor mange saker jeg har lest rundt at MammatilMichelle ble skuffa over premierefesten sin, og når jeg bladde nedover VG i dag tidlig så kommer saker som "Celine Dions tvillingtips" og "Rooneys agent er en tur i Kina oioioioioi" og "HURRAMEIRUNDT nå kan vi jammen se VIDEO av trafikken på E6!! MINUTT FOR MINUTT!!"  FØR den lille notisen om at "åh, btw, NASA har funnet en del planeter det kanskje er liv på da. Juhu"! 

Ok. Lothepus er en morsom og kul fyr, det er kjipt og leit at Anna Rasmussen ikke trivdes på festen, Celine Dions tvillingtips er sikkert kjempebra, vi vil ikke at Rooney skal havne på et kinesisk fotballag og det er sikkert nyttig å sjekke ut hvor kjapt trafikken går i ny og ne, MEN HERREGUD DET ER FUNNET POTENSIELT ANNET LIV I UNIVERSET DETTE ER STØRRE ENN BÅDE LOTHEPUS OG MEG OG TRUMPS SURRING OG SKI-VM OG ALT SAMMEN!! Skal vi bare la det gå oss hus forbi og scrolle videre, gi faen og sette oss påkledd i badekaret med et eksemplar av magasinet "Hjorteviltet",  DRITE i denne oppdagelsen folka på NASA har jobba ræva av seg for å servere oss, og som kan ha massiv betydning for oss i framtida? Jaja, da gjør vi det da: 



 

NEI IKKE GJØR DET DA!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

Vi trenger en oppstrekk rundt våre egne prioriteringer ass. Èn ting er jo at jeg forsåvidt sikkert bare kan klandre meg sjæl rundt akkurat Facebook, ettersom Facebook viser meg det de tror jeg er interessert i basert på hvilke saker jeg har trykket på tidligere, så da er jeg vel ei sånn Se&Hør-addicted kjerring da, MEN, det er ikke MIN skyld at Lothepus har høyere klikkrate enn aliens. Klikk på det dere vil altså, men jeg KLIKKER snart. 

Nei, fy faen. Jeg som blogger må jo værra glad for at agurkorama er en greie da. Jeg kan jo ikke annet enn agurkorama, si. 

Vi blogges. 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

Å BO MED EN OND DIKTATOR.

Der er hun endelig. Inn døra fra gangen, hun ser ut som en jævla dass. Har hun klappa nabobikkja igjen? Det lukter sånn. Fy faen. Lojaliteten hennes er jo ikke-eksisterende, har hun ikke annet å ta seg til enn å sikle etter og klå på den tragedien av en art? Sørge for at matskålen min er full, for eksempel? Er det ikke dèt jeg har trent henne til å gjøre? Bedragerske slave. Hun slipper meg inn, sier hei, klapper meg og sier jeg er fin pus. Visst faen er jeg fin pus. Har du sett halen min eller? Den majestetiske halen min som ser ut som en trillion dollar og skremmer de andre kattene i nabolaget så de holder seg langt unna mitt territorium? Lukter de tisset mitt bråsnur de og løper i hundreoghælvete motsatt vei. Dette er katten med monsterhalens crib, tenker de. IKKE TA PÅ DEN DA, DITT IMBESIL AV ET MENNESKEBARN!! Var ikke den voldelige, men nødvendige disiplineringen forrige gang nok for deg? Kjenn på arret du fortsatt har på kinnet og lær av min oppdragelse. Jeg tar øynene dine neste gang. 


 

Nå setter jeg meg her foran matskåla. Hva i alle dager roter hun i det skapet etter? Det rasler. Det høres ut som lyden av mat. Kanskje det er håp for henne allikevel. Nå heller hun det ned i skålen min. Skal vi se...HVA SKAL DETTE FORESTILLE? TØRRFOR?? Er hun helt og fullstendig åndssvak? Er luften for tynn for henne der oppe? Hva blir hun så beundringsverdig lavpannet av, tro? Er det den varme, firkantede tingen som lyser med blått lys hun til stadighet sitter med på fanget og skriver på som suger all intelligens ut av henne? Eller er hun bare født udugelig? Hun veit at jeg skal ha mousse. Gourmet Gold mousse. Jeg bare fortsetter å sitte her til hun skjønner tegninga. Selv med hennes beskjedne hjernekapasitet pleier hun å ta hintet etter hvert. At jeg spiser noe annet kommer i hvert fall ikke på tale. Herre min Gud, skal jeg bruke alle mine ni liv på å vente på servering eller? Amøbe! Der ja, nå åpnet hun en boks og ga meg moussen i skåla. Greit, da er De unnskyldt, menneske, vennligst vik fra mitt åsyn. 



 

Måltidet er fortært. På tide med en avslappende lur på sofaen. Men i alle dager, der ligger jo hun?? På min sofa, slengt utover hele treseteren? Ditt djevelske tispetryne, du tror faktisk at du er noe, du. Men du er ikke det. Du er ingen fin pus. Jeg er fin pus. Hvorfor glemmer du til stadighet alt jeg gjør for deg? Jeg har tatt deg inn i mitt hjem, jeg lar deg kjenne på min velstelte pels, jeg tar med meg halvdøde mus jeg selv har fanget inn så vi kan leke med den sammen! Har du glemt det? Du pleier jo å hyle av glede, menneske! Jeg hadde ikke behøvd å gjøre dette. Jeg liker deg ikke, jeg tolererer deg bare. Du er intet annet enn en trellkvinne for meg. En slavinne, en lakei, en matdispenser. Og du må ikke tro at du kan utøve dine morbide hersketeknikker på meg og at dette skal fungere. At du allerede ligger på sofaen er ingen hindring for meg. Jeg legger meg simpelthen oppå deg, bruker deg som den fillete rya du er. Du gjør meg kvalm, menneskebarn. Idiot. 


 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

UKAS...

Jepp, vi kjører selvfølgelig "ukas blablabla" på en tirsdag fordi jeg er en så forbanna rutinert blogger, vel. Hva trudde du egentlig. 

UKAS DATE:  Som de to skappensjonistene vi er, tok jeg og Skjegg oss en real søndagstur på Telemarks vakre landeveier i helga. Vi kjørte fra Kongsberg og over Rjukan og ned til Seljord og hurrameirundt og blablabla, og vi så masse dritfine fjell og hørte på countrymusikk og hadde det digg. Jeg hadde pynta meg sånn i tilfelle jeg fikk Skjegg med på en liten bloggshoot i disse vakre landskapene da, men det fikk jeg ikke. Det er ca fire timer med bh på jeg aldri får igjen. 

Men ellers var det forbanna koselig altså. Skjegg lærte meg masse om norsk krigshistorie på vei opp til Rjukan, og vi så det svære speilet som beboerne i Rjukan har satt opp for å få litt sollys ned på torget sitt i ca fem minutter hver dag. Vi dro også innom en ultraromantisk kro med nachos på menyen og penger fra alle verdens land på veggen, Så det var veldig koselig da. Her koser jeg meg der: 


Jepp det var koselig. 

 

UKAS NEDTUR: Jeg har blitt forkjøla. I skrivende stund har jeg feber og vondt i halsen, og jeg har brukt dagen på å se på pokèmonfilmer og drikke sjokomelk. Det har fungert relativt godt, men jeg synes jo det var litt morbid å bli forkjøla på en dag hvor det har vært fuckings 10 varmegrader her for første gang siden i sommer. Jeg har såvidt titta ut på terrassen da, men jeg var så redd jeg skulle bli solbrent at jeg lukka igjen ganske kjapt, trakk for gardinene og lukka igjen persiennene (hvis det er det det heter, hvis ikke mener jeg markisene. Veit ikke forskjell). 

 

UKAS OPPTUR OG NEDTUR SAMTIDIG: Pokèmon Go er oppdatert, og over 80 nye pokèmon lurer rundt i buskene rundt omkring nå. Det er helt magisk, men nedturen forbundet med dette er at Maren, søstera mi, ligger på sjukehuset nå og har dermed ikke mulighet til å være med på jakt med meg. Hun er min (Pokèmon) Go To-person (lol puns) når det gjelder dette, og Maren hadde sannsynligvis fylt opp hele forbanna pokèdexen allerede nå, dersom hun hadde vært frisk. Maren er den råeste Pokètreneren jeg kjenner faktisk, og det er en ære å jakte med henne, og jeg gleder meg veldig til vi skal ut og nerde igjen. Det eneste som er litt vondt er at det alltid er jeg som har vært "gameren" i familien, og Maren har ikke rørt en konsoll siden Crash Bandicoot på PS1. Derfor stikker det selvsagt litt i hjertet hver gang jeg tenker på at hun er flere leveler over meg på PoGo, når jeg atpåtil var omtalt i flere jævla aviser da jeg proklamerte at jeg reiste på Pokèmonreise. Det ER  litt vondt. Men jeg erkjenner min rang. Hun er bedre enn meg, og sånn er det, sånn blir det, sånn vil det være for alltid. Men, jeg gleder meg ænivæi som en unge til hun er frisk nok til å strolle en liten tur med nesa begravd i favorittappen vår. Det blir gØY!! 

 

UKAS BESTE VALENTINES DAY EVVVER: Som nevnt feira Skjegg og jeg Valentines Day dagen før valentines day fordi jeg skulle innover til Maren. Men det å få lov til å feire den forbanna "enda et hurra for alt handelsstanden greier å hoste opp av fanterier"-dagen ved å spise meg stappmett på enchiladas for deretter å sovne på sofaen i armkroken til en skjeggete kjekkas med sterke armer og telepatiske evner rundt når jeg trenger at han gir meg sjokolade, det er må værra den aller beste måten i hele verden å feire Valentines på. Men blir jeg mer klissete nå så blir Skjegg sur. Han liker å begrense det der med Public Display of Affection litt. Smask <3 



Det er viktig å huske på at hvis jeg også hadde hatt skjegg så hadde kanskje ikke dobbelthaka vært så jævla fremtredende her, ikke sant. Men vi er ordentlig glad i hverandre og sånn da. hjerte.

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

TING JEG ER REDD FOR

Hallorama! 

Jeg er, som de fleste som kjenner meg veit, ei klønete pinglete pingle av ei livredd pyse. Jeg foretrekker i stor grad å leve innendørs med lyset på i min egen lille avlukkede firkant full av puter og snille katter. Det kan godt hende jeg ender opp i en sånn en dag, og det blir sikkert ålreit om man ser bort fra lukta og ensomheten. 

Men jeg tenkte da, at i dag kan jeg ta det første steget og innrømme en del ting som skremmer meg mer enn det bør. Er det ikke det alle psykologer sier da, at å innrømme ovenfor seg selv at man har et problem er prosess numero Uno for et bedre liv og sånn. Hurra. Det er jo verdt å prøve! 

1: HØYDER. 

Jeg hører like mye hjemme på toppen av et fjell som det Dronning Sonja ridende på en manisk depressiv elefant gjør. Jeg blir kvalm, også blir jeg ekkel i fingrene. Da jeg og Skjegg gikk opp til Knuten her i Kongsberg for en stund siden greide jeg meg greit helt til han skulle ha meg til å klatre opp på en sånn liten utkikksting som hadde skummel stige, og DA ble det for mye for meg. Det var vel snakk om en forskjell på tre meter eller noe sånt, men jeg måtte snu midt i stigen fordi hjernen min holdt på å kortslutte av errorblinking bak øyelokka mine. ÆSJSJSJSJ

Man on the cliff
Licensed from: kamchatka / yayimages.com


 

2: EDDERKOPPER

Jada, det er så standard at ei 20 år gammel jente er redd for edderkopper jadajadajada. Men JEG kan ikke bestemme normene her i verden kan jeg vel? Dessuten har jeg massiv forståelse for at store deler av verdens befolkning foretrekker et liv uten å registrere at slike kryp eksisterer. MEN jeg veit hvor viktige de er da, og jeg er glad de holder fluebestanden nede og spiser orm og sånn eller hva det er de driver med, så jeg er jo takknemlig for deres bidrag her i verden, det er ikke det altså, og dessuten er ikke jeg noen Gud eller Buddha som bare kan bestemme hvilke arter som har rett eller ikke rett til å leve, men jeg vil bare slippe å løpe hylende som en drittunge ut av badet hver gang jeg ser en liten kopp type edder på gulvet. Er det forresten flere enn meg som er livredd for at det skal svømme opp svære beist av noen edderkopper av doskåla når du tisser? 

spider
Licensed from: panuruangjan / yayimages.com

 

3: HUFSA 

Et skrekkinngytende vesen som har gitt meg mareritt både før og etter jeg ble myndig. Da jeg var liten var jeg så redd for at Hufsa skulle dukke opp i vinduet på det lille rommet mitt at jeg alltid hadde gardinene igjen. Noen ganger synes jeg at jeg hørte henne også. Hadde det vært min mummidal som Hufsa holdt til i hadde jeg nok pakka kofferten og reist til Gaus- Roms- eller Brumunddal istedet. 

 

4: ENDRINGER I LIVET 

Det kan være good or bad altså, uansett blir jeg veldig stressa og redd av forandring. Jeg får tanker typ "HERREGUD JULIA HVA GJØR DU NÅ TAKLER DU DETTE DITT LILLE IMBESIL AV ET MENNESKE DU KOMMER TIL Å RAKNE I SØMMENE FOR SOLA STÅR OPP DIN ÅNDSSVAKE RASSTAPP" osv. Men det går jo som regel bra. Som regel. D: 


Hadde de tankene før jeg tok på de sokkene der faktisk. En av få ting jeg IKKE angrer på

5: HVITE LARVER 

Dette er ca det verste jeg veit i hele verden. Og det er litt rart, for jeg har NULL problemer med for eksempel meitemark, som jeg klår på og trer på fiskestanga mi uten noen form for problemer. Men jeg har veldig mye mareritt om at hvite larver kommer ut av lemmene mine etter å ha spist seg en vei ut av kroppen min, så jeg tror det kanskje er derfor. Dessuten pleide vi å ha et sånt larveangrep av noe slag i hagen, og de var også sånn gulhvite. Spyr. 

6: MØTER 

Møter av alle slag hvor jeg er hovedpersonen egentlig, være seg eksamen, offentlige instanser, jobbintervjuer, hva som helst. Jeg HATER det og synes det er kjipt og skummelt og jeg rødmer som et uvær og jeg skjelver i stemmen og hodet mitt eksploderer av høytrykkspress. 

stressed businesswoman in office
Licensed from: dolgachov / yayimages.com    Haha jeg elsker disse illustrasjonsbildene

7: Å SKRIVE ORDDELINGSFEIL 

Det blir så vondt og jævlig om jeg, som hele tiden maser om at jeg er hater det så mye, plutselig skal gå på en smell sjæl. Jeg prøver jo å google alt jeg ikke er sikker på, men...tenk om Google ikke er til å stole på lenger, tenk om de gir meg falske kilder til informasjonen jeg søker og dermed ender opp i et hav av særskrivingsfeil og blir så forvirret at jeg be gynner å de le al le or d i he le ver den? 

8: Å SOVE ALENE I ET HUS 

Dette er noe som ikke har plaget meg så mye før, men etter at søvnparalysene mine begynte å kødde skikkelig har jeg blitt litt redd for å sove aleine. Jeg GJØR det jo, men da skal lyset være på og jeg må høre på Radioresepsjonen litt høyere enn vanlig. Det er dumt og teit og skikkelig sytete drittungetakter, men det er nå sånn det er da. 

 

Ålreit. Sov godt aleine i senga di du, og ikke tenk på alle edderkoppene i doskåla di. Vi blogges B-) 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

SJUKESTE SØNDAGEN EVER

Hola bloggerinas bandidos bebbelinos!

Siden det er søndag vil jeg egentlig bare titte innom og vise dere dette bildet av meg og Maren som ser på mummitrollet på badet:

Veit ikke hvilken vei det bildet blei jeg, det er ganske vanskelig å blogge på mobilen.

I dag har jeg, Skjegg og Nina spist en magisk søndagsfrokost her i Svene, og etterpå skal jeg og Skjegg på søndagstur i Telemarks vakre natur for å se om vi (jeg) finner noe Pokémon der. Fy FAEN så gøy det er at gen 2 har kommet ut, jeg ble så glad at jeg begynte å grine da jeg fant det ut. Så nå blir det vel ny pokémonreise så Skjegg kan skamme seg over den kleine nerden han har valgt å bli sammen med mens jeg reiser verden rundt og har the time of my life. Det er fint.

Så. Hæppi sønndæi! Sjukt liv. Vi blogges B-)

"Ingen vil ta deg på låret din schtøgge feite ku"

Hei bloggogogogoggen! 

For et par dager siden skrev jeg om en mann som ble litt for pågående på t-banen. Sjæl synes jeg det var et ganske fair innlegg, for å belyse noe jeg VEIT at mange jenter og damer, og gutter og menn, kan oppleve som ubehagelig. Jeg har tenkt en del på det etterpå, og jeg har vært litt forbanna på meg sjæl for at jeg ikke turte å si fra med èn gang. Men jeg håper at jeg har lært til neste gang, og hever stemmen litt kjappere.

Jeg tenkte egentlig bare å svare litt ordentlig på noen av de kommentarene jeg fikk. Det kom inn en del forskjellige synspunkter, som jeg synes er et godt utgangspunkt for en del ting jeg vil ta tak i. Så det passer jo forbanna bra! 

Vi kan jo for eksempel starte med han her, som kaller seg "Asgeir": 

"Slutt å være innbilsk. Ingen vil ta deg på låret din schtøgge feite ku"

Veit du hva Asgeir, du har helt rett. Tenk å være så innbilsk å tro at noen vil ta meg på låret bare fordi noen tok meg på låret. Det var dog ikke akkurat det jeg ville med innlegget, å innhente oppmerksomhet og skryte av at "åh se på meg, jeg må være megapen og deilig fordi en gammel mann snakka til meg på t-banen". Du har kanksje ikke catcha heeeeelt essensen da. Også må jeg jo skuffe deg litt ved å fortelle at jeg faktisk ikke er en ku, jeg er faktisk av samme rase som deg. Utviklet fra Homo Habilis, Homo Erectus, Homo Heidelbergensis, Homo Neanderthalis og til slutt, Homo Sapiens. Altså *trommevirvel*......mennesket. Det kan jo hende at jeg ligger litt lenger bak i evolusjonen enn deg da, og at du har skjønt noe fundamentalt med den velutviklede hjernen din som har gått meg og min vesle hjernemasse hus forbi, men noe jeg veit er i hvert fall at ei ku har fire mager, og jeg har bare èn. Hadde jeg hatt fire mager på den størrelsen min egen mage er på nå, så hadde jeg riktignok satt pris på din bekymringsmelding da det nok hadde satt noen begrensninger for meg i dagliglivet å være så bred rundt midjen. Men heldigvis er jeg ikke HELT der enda da! Jeg kan dog fortelle at jeg stadig jobber med nyttårsforsettet mitt omhandlende en litt sunnere livsstil, men det blir jo såklart en massiv strek i regninga der nå som de har begynt å selge påskegodteri.

Jeg er litt lei meg på dine vegne for at du går til personangrep på meg fordi jeg forteller om noe jeg synes var ubehagelig. Men så er jo du sikkert ikke en gang klar over at du ikke er så anonym som det du tror, og det er jo kanskje litt kjedelig for deg da :/ Vi snakkes!

Og forresten, siden du åpenbart synes kroppen min er så fascinerende forferdelig å se på, så skal du jo vitterlig få se på den litt til: 





Ah, jeg bare visste at det kom til å bli nyttig å ha de bildene der i arkivet ass. 

En annen kommentar kom inn fra en kar som kaller seg for "Stig": 

"For min egen del er jeg dritlei alle sextilbudene fra kvinner som de spyr inn i min mailboks. Det er sextrakassering på sitt aller verste men menn klager og syter ikke slik som kvinner gjør for å få oppmerksohet.

Disse såkalte "sexanklagene" som bloggende feminister spyr ut virker som om er veldig samkjørte og styrt av en lukket gruppe på Facebook

Sexanklager er deres hersketeknikk - og godt organisert med media som mikrofonstativ."

 

Jeg er lei meg for at du er så plaget med alle disse sextilbudene som du beskriver. Kanskje du BØR "klage og syte" litt mer om det, så dette også settes fokus på, for det er selvfølgelig ikke greit å sextrakassere menn heller.  

Men, det at du påstår at jeg lyver er jo en av grunnene til at det er så viktig at jeg sier i fra. Du burde sjekke ut "VI TROR DEG"-stiftelsen. Hvorfor velger du å forsvare mannen jeg skriver om egentlig? Hvorfor velger du å ufarliggjøre alt dette vi "bloggende feminister" skriver om, som noe som ikke er reellt, når man ser det OVER ALT i samfunnet i dag? Føler du deg truffet? Blir du forbanna på oss av tanken på at vi bruker stemmen vår til å si fra? Synes du det hadde vært best om vi holdt kjeft og  lot oss underkue av menn som deg? 

Jeg kan jo også forøvrig bare avkrefte den konspirasjonen du beskriver rundt en lukket gruppe på Facebook der vi bloggere hoster opp falske historier rundt sexanklager, men mine ord betyr vel neppe noe særlig for deg og den virkeligheten du har skapt deg rundt det. 

Det er derfor jeg skrev om dette, "Stig". Fordi noen mennesker, mennesker som deg, ikke tror på oss. Det bryr meg ikke så mye at du ikke tror på meg og denne historia, men hadde dette vært ei annen jentes historie, en historie som endte verre, så er det vondt å ikke bli trodd. 

Men...er det ikke du som bruker "sexanklager som hersketeknikk" her nå, i begynnelsen av kommentaren din, hvor du skriver om alle de kvinnene som sextrakasserer deg men at du ikke syter over det slik "som kvinner gjør"? 

Børe spør jeg altså. 



 

Jeg fikk også en kommentar fra en Herr "Gunnar Glimt", som skriver følgende: 

"Det er slitsomt å være kvinne. Det er slitsomt å være mann. Hva skal en gjøre med det?

Jeg er en mann på 40 år, og jeg kunne skrevet en hel bok om alt kvinner har gjort mot meg som er ugreit. Bli klådd på i skrittet på dansegulvet, kysset mot din vilje, grafset på i tide og utide. Arbeidskollegaer som kunne vært moren min som "bare skal kjenne på stoffet i dressbuksen", kommentarer på kropp. Og som mann kan du ikke engang si noe, for da er du rar og kjedelig. Kvinner blir sinte av å høre "nei".

Med all fokus på kvinners rettigheter for tiden, har dere det enklere. Mannen trakk seg raskt unna da du ga klar beskjed. Dette skjer kanskje ikke så ofte, siden du måtte blogge om det i minste detalj? Med andre ord vet de fleste menn å oppføre seg. Flertallet er OK. Og mange av oss er redde for å snakke med eller ta på kvinner fordi plutselig sitter en i en rettsal anklaget for voldtekt. Og folk lurer på hvorfor fødselstallene går nedover? Etter hvert som vi fyller opp landet med langt mer eksotiske menn, vil dette problemet du opplevde fremstå som en bagatell."

 

Og igjen blir det antydet at jeg driter i om trakassering skjer andre veien, fordi jeg som kvinne skriver om en ubehagelig opplevelse med en mann. Har såvidt jeg kan se ikke nevnt dette med et ord noe sted. Men jeg håper virkelig du sier ifra når du opplever noe slikt, Gunnar, for det ER ikke greit.  

Jeg har heller aldri hevdet at ALLE menn, eller DE FLESTE menn, er sånn som mannen på t-banen. Jeg er helt enig i at de aller aller fleste "kan oppføre seg", som du skriver. Hvis du har opplevd å sitte i en rettsal anklaget for voldtekt mange ganger kun fordi du har snakket til en kvinne ville jeg prøvd å finne meg en litt annen omgangskrets, eventuelt sett over definisjonen av "å snakke med". 

Også er det den kollektive nevrosa blant kommentatorer omhandlende å få alt til å handle om flyktninger da. Greit. 

 

Jeg synes det kommer så tydelig fram her at vi må snakke mer sammen. Vi må snakke mer om ting som er vanskelig å snakke om. Vi må tørre å ta opp ting, vi må tørre å skrike mot folk som sier hysj. Uavhengig av kjønn, alder og etnisitet; si fra om ting som ikke er greit. Vi må ta de debattene som må taes. 

Vi blogges!

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

 

 

 

HVOR MANGE KALORIER ER DET I SNØRR?

I dagens samfunn er slanking for mange en hobby. En livsstil. En landeplage større enn Dum Dum Boys "Splitter Pine" eller Sputniks "Nå skal vi skilles, Johanne". Vi hører stadig at det er så enkelt, at bare man legger om kostholdet og trener noen ganger i uka så vil denne formen for livsstil lede deg gjennom et vekttap like lett som Pål Thore Jørgensen ledet oss gjennom 687 sendinger av debattprogrammet Tabloid på TV2 fra år 2000 til 2006. Men nei, hadde det vært så enkelt som å bytte ut Bremykt med Brelett, godteri med frukt, brus med vann, burger med fisk og gaming med trening, så skulle jeg vel LETT klart å bli kvitt det vesle mageflesket jeg har som ødelegger litt av min moteglede da de fleste klær kanskje ikke sitter like fint på meg som på Rihanna eller Kim K. 

Så ettersom jeg utallige ganger har prøvd dette med såkalt "sunt kosthold" og "trening" (leses med isende ironi/sarkasme (kan ikke forskjellen) i stemmen), uten noen form for uttelling, var det på tide å gjøre litt research. Så jeg satte i gang med godt mot, og jeg har sittet ukevis og månedsvis nedgravet i gamle norrøne bøker skrevet i runer, sett på utallige sveitsiske dokumentarer og lest på, over, under og mellom linjene på alt av stoff jeg har tatt for meg. Om det var verdt det? Så absolutt. For jeg har funnet svaret. Fem enkle råd, er alt som skal til. Samlet har disse dokumentert effekt, og jeg råder alle til å følge disse retningslinjene til punkt og prikke. Er du klar for å se kiloene renne av? Værsågod. 

SNØRR

Det finnes lite til ingen forskning over hvor mange kalorier det er i snørr. Er du mye forkjølet? Har du pollenallergi? Da er det en stor sjanse for at dette er grunnen til at vekta ikke rikker seg. Det er nemlig masse proteiner og sukkerarter i snørr som du ikke tar med i den strikse kaloritellinga hver gang du velger å dra snørra opp og deretter ned i svelget som en fettete, diger slamp av en brunsnegle som har fortært hele bestemors kjøkkenhage. 

Løsning: Snyt deg ofte, minimum hver halvtime i frisk tilstand og hvert kvarter hvis du er syk eller allergiker. Ha alltid en dorull eller et lommetørkle i nærheten, og ALDRI svelg snørra. Ingen suksessrike PTer gjør det. 


Rull ut...


Snyt...


Og kikk. Bra. 

KREM

Fuktighetskrem bør være din verste fiende om du er på diett. Det er ikke bare piska fløtekrem som inneholder fett. Når du smører på deg krem trekker dette inn i huden, og legger seg som en fettrand innvendig lignende baconsvor. 

Løsning: Hold deg unna alle typer krem, inkludert tannkrem og solkrem. Tannkrem sprer seg oppover og nedover gjennom nervene i tannkjøttet og gir deg bollekinn og dobbelthake. Solkrem er en av verstingene fettmessig, og er hovedgrunnen til at nordmenn legger på seg da de er på charterferie. Blir du lett solbrent ber jeg deg om å holde deg innendørs eller i skyggen. 

 
Som du sikkert skjønner er dette innlegget ikke sponset av Solidox. 

LUFT

 Alle ekspertene skryter så hemningsløst av "frisk luft", men jeg mener det er en meget søkt konspirasjonsteori at dette faktisk er bra for deg.  

Løsning: Det er mange rare, svevende og sikkert fettrike partikler i luft, og derfor mener jeg at det lønner seg for de som slanker seg å holde seg innendørs, i et lite rom med så ferdigpustet luft som mulig. På denne måten vil kroppen din puste inn og ut de samme partiklene, fremfor at nye partikler strømmer til og setter seg på rumpe og lår. 


Lukk for Guds skyld igjen vinduet.

TJUKKE HÅRSEKKER

Noen har veldig tykt og flott hår. Men til hvilken pris? Jo, hårsekker tunge som bly. På hodet, legger, lår, armer, genitalia, knoker og tær. 

Løsning: Doner en del av hårsekkene til menn med høye viker, sånn som Petter Pilgaard for eksempel. Du kan sikkert også snakke med han om hvilke leger som er best på dette området da han har litt erfaring med det. 

 

KUNNSKAPSTRÅDER I HJERNEN

Hver gang du lærer noe nytt, danner det seg som kjent nye tråder i hjernen. Det er derfor veldig smarte folk til stadighet føler seg såkalt "tunge i hjernen". Hvor mye veier sånne tråder? Veit ikke, men ordtaket "kunnskap kan være tungt å bære" må jo komme fra et sted.

Løsning: Omgås kun med personer som har litt lavere IQ enn deg, og hold deg til underholdning type lett. South Park, for eksempel, er et godt alternativ til fritidssyssel. Dette virker fordummende, trådene vil sette fyr på seg selv og kiloene vil renne av deg. Det er vitenskapelig bevist.


Lyst til å kombinere slanking med studier? Glem det.

 

 

 Så, dett var dett. Enkelt ikke sant? Lykke til med livet!

 For mer fordummende svada: *LIK JULIAFRIKA PÅ FACEBOOK HER*

Instagram her

Å LØSE KRIM PÅ RADIUMHOSPITALET

Hei!

Takk for res på gårsdagens innlegg, jeg veit at jeg er morbid dårlig på å svare på kommentarene dere legger igjen nå om dagen, men det kommer, ai pråmis. Jeg har jo allerede fått mye forskjellige slags tilbakemeldinger på den historien jeg skrev om i går, og nettopp derfor ser jeg jo at det er litt viktig å snakke om, da.

Sånn så jeg forresten ut på morgenen i dag:

Nå har jeg kommet meg opp på Radiumhospitalet til søstera mi igjen, og jeg blir nok værende her i hele dag. Her ligger Maren og slapper av i senga si, mens jeg spiser druer og leser Donald. Da jeg var liten elska jeg alltid de krimgåtene som Mikke Mus løste i Donaldbladene, og leste ofte kun dem. Krimgåte i ukas blad var sjukt spennende og bra og krim-aktig, noen hadde stjålet en del fotoutstyr fra øverste etasje i et hus, og ikke lagt fra seg andre spor under vinduet enn noen små sirkler. Men heldigvis la Mikke merke til de vanvittig lange og svære styltene til en av naboene som ble avhørt så hæsjtægg case closed. Jeg fant det til og med ut uten å snu bladet og lese svaret, så jeg ble ganske stolt av meg sjæl egentlig.

Ellers gleder jeg meg noe jævlig til Maren er ferdig med stråling og cellegift, sommeren kommer og vi kan ta med katten vår Hjørdis opp på hytta for å se på ender. Hun liker det.

Maren liker også det, og jeg tror hun gleder seg nesten like mye som Hjørdis. Hun sover nå, så nå skal jeg bla meg så stille jeg kan videre i Donald-bladet mitt og krysse fingra for at Maren for hvilt seg godt så hun orker å lese den krimgåta snart hun også.

Vi blogges!

JEG VILLE DRA TIL DEG DA DU TOK MEG PÅ LÅRET

Hei!

I går sto jeg og ventet på t-banen til sykehuset for å besøke søstera mi der. Jeg hadde reist fra kjæresten min tidlig på morgenen, og var litt stressa og bustete og rar, og ville komme meg til Radiumhospitalet så fort som mulig fordi jeg visste at Maren skulle ta litt blodprøver og litt forskjellig, noe hun synes er ekkelt. Så jeg fomla litt småstressa for meg selv med mobilen i hånda mens jeg stadig kikka opp på skjermen hvor det telles minutter til t-banen kommer.

Mens jeg sto der og venta kommer det en mann bort til meg. Høy og kraftig, kanskje 50-60 år, og han framstår egentlig både blid og hyggelig.

"Brr, det er kaldt nå", sier han til meg og grøsser for å illustrere at han virkelig mente det han nettopp sa. Jeg, som egentlig hadde satt stor pris på at sola varma det slitne trynet mitt da jeg satt på toget for bare en times tid siden, men som er så glad i småprat at jeg ikke turte å si imot i frykt for å fornærme fyren, sa meg enig og grøste litt jeg også.

Etter et par setninger til inneholdende fjas om været, begynte han å komplimentere håret mitt. Jeg takket pent. Men så ga han seg liksom ikke med det, og fortsatte å skryte av de blonde lokkene mine mens han gjorde tegn til at han ville at vi skulle sette oss ned på en benk sammen. Jeg sa til karen at jeg akkurat hadde sittet en drøy time i tog, og at jeg hadde lyst til å stå.

"Det fine håret ditt er akkurat sånn som vi mannfolk liker det", konstaterer han videre. Jeg er i utgangspunktet ikke veldig glad i statements som det, fordi det kan tolkes dithen at menn skal få definere hvordan kvinner skal se ut, men jeg sier ikke noe annet enn at "hehe, jeg tror at kjæresten min liker det i hvert fall". Da sier han at "hehe, jeg skal slutte å prate nå." Og det gjør han i cirka to sekunder, før han fortsetter med disse halvflørtende greiene sine, til tross for at jeg føler kroppsspråket mitt uttrykker ganske tydelig at jeg synes dette begynner å bli litt ubehagelig.


 

Plutselig spør han meg hvilken t-bane jeg skal ta. Jeg svarer, og han sier "å, den skal jeg også ta!"

Ok, sier jeg, og trekker meg litt bort fra benken han satt på idèt t-banen jeg skulle ta kom. Han følger etter, og vi går inn samme dør. Fyren vil at jeg skal sette meg ved siden av han på en av toseterne. Han har satt seg nærmest vinduet. Jeg setter meg i stedet ovenfor han, men lengst unna vinduet på en treseter, så jeg på en måte kan fortsette smalltalken litt i frykt for at han skal bli fornærmet hvis jeg ikke gjør det, samtidig som jeg føler at jeg holder meg innafor mine personlige grenser. Men fyren fortsetter å insistere på at jeg skal sette meg der han vil ved å klappe på setet ved siden av seg, som om jeg var ei bikkje han ville ha ved siden av seg på sofaen.  Jeg sier at jeg sitter bra som jeg sitter, og da stopper han et par sekunder før han selv flytter seg, og setter seg ved siden av meg, med ca et halvt sete mellom oss. Han begynner å klappe med håndflaten sin igjen på dette tomrommet, og vil jeg skal komme nærmere. Jeg begynner å synes det er litt irriterende, men jeg forholder meg rolig og smilende og sier høflig nei takk helt til han begynner å ta på låret mitt. Da blir jeg ganske krass, og sier relativt høyt, så flere passasjerer garantert hører det, at "jeg sitter MER enn nærme nok, ellers takk." Da så det ut til at karen ble ganske fornærmet, og reiste seg demonstrativt og flyttet seg langt bak i t-banen.

 

Ikke gjør sånt.

 

Jeg veit at dette er en relativt  uskyldig historie hvor fyren jeg snakker om tross alt til slutt "godtok" at jeg ville være i fred, men å holde på sånn og gjete meg frem og tilbake, flørte, bestemme at vi skulle sitte sammen, ta meg på låret, for så å bli forbanna når jeg ikke ville sitte OPPÅ denne 50-60 år gamle karen, det synes jeg er ganske kvalmt. Det vitner om et kvinnesyn som ikke er helt bra.

Samtidig ble jeg litt overraska over meg sjæl da jeg havna oppi dette. Jeg har liksom alltid trodd at jeg er tøff nok til å si ordentlig i fra, eller i hvert fall gjøre det klart og tydelig at jeg ikke gidder å bli værende i en sånn type ubehagelig situasjon. Men jeg lot som om ting var greit ganske lenge etter at jeg kryssa min grense for hva som er "ubehagelig", og jeg var såpass redd for å fornærme mannen som kryssa de grensene at jeg ikke turte å si fra. 

 

Hvor går egentlig den grensa? Man må jo selvsagt få kunne gi fra seg komplimenter uten å bli mistenkeliggjort, og som jeg skrev tidligere så synes jeg jo bare det er hyggelig med smalltalk, uansett kjønn og alder. Men jeg skal love meg sjæl å bli mye flinkere til å si fra når jeg føler at noen invaderer mitt personal space. For da denne episoden helt tydelig (for meg i hvert fall) ikke begynte å handle om smalltalk lenger, følte jeg på en usikkerhet jeg skulle ønske jeg var tøff nok til å drite i. Man skal ikke godta å bli overkjørt og bestemt over på den måten der. Så om du skulle havne i en lignende situasjon, så håper jeg du er tøffere enn meg og viser de som tror de eier hele jævla verden hvor det fuckings skapet skal stå. Bare dagens oppfordring, kan du si. Si fra.

Jeg hører enkelte allerede; "Hvis du gikk sånn med så utringa topp og blablabla så må du regne med at mannfolk ser på det som en invite" NEI DET MÅ JEG IKKE DIN JÆVEL 

 

Nå sitter jeg og Maren på Radiumhospitalet og chiller, Maren har fått semulegrynsgrøt og jeg gomler på noen ritzkjeks. Håper at dere får en hæppi onsdag! Vi blogges <33

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

FORDELER VED Å VÆRE SINGEL PÅ VALENTINES DAY

Hei bloggisssss og GRATULERER SÅ MYE MED VALENTINES DAY TIL ALLE DERE TURTELELELDUER DER UTE I NORGES VIDSTRAKTE LAND<33

Omg det er så koselig med valentines day ass. Jeg er på vei til Oslo akkurat nå (Jeg blogger PÅ toget med laptop på fanget og alt, ER jeg proff blogger eller ER jeg proff blogger ) for å være med søstera mi, så jeg og Skjegg får ikke nussa og sussa og klissa akkurat i dag. MEN, vi var smarte og lure, så derfor feira vi oss sjæl litt i går isteden. Og med feiring mener jeg å spise ca sju kilo enchiladas hver, for så å sovne på sofaen sammen. Det var SUPERdeilig <3


Vi burde kanskje jobbe litt med romantikken. 

Dette er faktisk den første valentines dayen jeg har hatt kjæreste, så ergo har jeg feiret ca 20 valentines uten å ha hatt det. Dermed veit jeg et og annet om å være singel, faktisk! Før jeg traff skjegg var jeg den single i gjengen, og hadde vært det i hundre år. Eller tjue da. MEN, i de singles ånd tenkte jeg å ramse opp noen positive ting ved å være singel akkurat i dag!! Det er nemlig mye bra ved å være en strong independent woman eller man i dag også. LA MEG FORTELLE DEG:

  • DU SLIPPER Å FØLE DEG TVUNGET UT PÅ MIDDAG OG KINO PÅ ÅRETS TRAVLESTE DAG PÅ RESTAURANTER OG KINOER 

Ok, jeg VEIT ikke om det er akkurat årets travleste dag på restauranter og kinoer, men jeg tror det. Så det å slippe å stå ørten timer i kø for å se en dårlig romantisk komedie mens du gomler ekkelt hjertegodteri og må sitte i en skikkelig awkward posisjon fordi du føler at du MÅ sitte i armkroken til kjæresten din selv om armlenet på kinostolen stikker deg mellom ribbeina dine, det må jo værra litt ålreit. 

  • DU SLIPPER FORVENTNINGSPRESSET RUNDT SEX 

Ok, hva gjør du egentlig om du for eksempel akkurat er ferdig med mensen, kun har hatt tilgang på litt for store OB-er og dermed er skikkelig sår i hele slufsa, men kjæresten din ligger naken i et hav av roseblader på senga di når du kommer hjem fra jobb, men håndjern rundt håndledda og telys på nattbordet? Jeg håper seff at du takker høflig nei og at kjæresten din viser full forståelse for dette, men det gjør jo litt vondt i hjerterota å skuffe noen som har gjort en så flott innsats for romantikken. Som singel kan du legge deg i ditt eget rosebad og halvsove med sjokkis og fifty shades på laptopen istedet. DIGG

hotel room with big bed and red flowers
Licensed from: senkaya / yayimages.com

 

  • DU FÅR ALL TRØSTEMATEN FOR DEG SJÆL 

Man har faktisk lov til å spise hva faen man vil som singel på valentines day. Man kan putte en grandis i ovnen og le av alle som får servert en fancy middag som sikkert SER fin ut, men som, lets be honest, sikkert smaker høgg. Etter at grandisen er fortært kan man ta fram tolitern med tress-is og spise rett fra boksen. Med èn skje. Og èn skje only. 

  • DU SPARER PENGER 

Ingen roser må kjøpes. Ingen handling ( i hvert fall ikke med andre enn din egen pleasure i hodet) på kondomeriet er nødvendig. Ingen fancy middag, som nevnt. Ingen halvkleine, "romantiske" aktiviteter må finansieres. Gratulerer! 

  • DU KAN FINNE PÅ ANDRE, MER NYTTIGE TING 

Det er SKIKKELIG tabu å for eksempel jobbe ekstra på valentines, eller å si sånne ting som "jeg må bare svare på noen mailer", "jeg må bare skrive en artikkel", eller "jeg må bare *et eller annet som har med jobb å gjøre* før vi kan se på den grinefilmen". Er du singel kan du bruke valentines day på å få ting gjort!! Vær litt produktiv da, menneske. 

Happy Single Awareness Day! in Pink and Purple
Licensed from: PixBox / yayimages.com

 

  • DU KAN FORBEDRE FORHOLDET MED ANDRE SINGLE VENNER OG VENNINNER

Be inn på singelkveld og kos dere med skadefryd for hverandres misery. Neida, ikke gjør det, men drikk vin og feir at dere er superdigge og at dere klarer dere HELT FINT uten en "bedre" halvdel. For det gjør dere faktisk, dere gjør det jo alle andre dager ellers i året, så det er vel egentlig strengt tatt ganske unødvendig å føle seg så ensom på valentines day. Det er tross alt opprinnelig en dag for å minnes en forferdelig massakre i 1929, så alt det med love hearts og nussing er skapt av folk som vil tjene penger. Tenk på dere sjæl som for smarte til å la dere påvirke av denne galskapen av kommersielle lurerier, og le av alle kjæresteparene som dilter fra butikk til butikk som hjertefortærende zombier. 

 

Happy valentines day folkens. KOS DERE, både single og kjærestepar. Det er litt koselig også, da. Med denna kjærleiken. 

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

BACON I KLØFTA

Hei bloggen!! 

Jeg er hjemme hos Skjegg igjen nå, etter noen dager i Oslorama med Maren. I går var både jeg og Skjegg lettere preget av helgas etanolkonsum og ga derfor sofaen en 15 timers lang klem. Det var digg. Men det har ikke skjedd noe spess annet i livet mitt enn det, så istedenfor å skrive om hva jeg spiste til frokost akkurat nå eller hva jeg synes om at hu derre høyrepolitikeren vil drepe alle rovdyr i Norge, så skal jeg fortelle en morbid og skummel historie som skjedde for litt siden.

Her om dagen (før jeg begynte med mitt forferdelige mareritt av et grusomt morbid nyttårsforsett som innebærer og ikke spise så ekstremt mye bacon) så stekte jeg nemlig bacon. Jeg ville være en god husmor og en flink kjæreste, og servere Skjegg noen striper bacon og litt annet snæx. Seems easy enough liksom, det er ingen overambisiøs tanke å ville steike bacon uten helt katastrofale ettervirkninger av nevnte oppgave, synes nå jeg da. Men det er ikke alltid så lett å lage mat når man har pupper. Når man har et jævla dashbord av melkekjertler rett foran trynet sitt som blokkerer for utsikten ned til panna kan det nemlig skape enkelte, litt kjipe problemer. 

Frying Bacon
Licensed from: leaf / yayimages.com

Som skrevet, så sto jeg altså å stekte bacon da det skjedde. Jeg trodde jeg var trygg der jeg sto, for den slags griseri mener jeg (HEHEHEHEHE), men nei gitt. En baconbit hoppet fra pannens varme, fresende atmosfære og svevde som i sakte film mot meg, som sto der stiv av skrekk og ute av stand til å gjøre noen form for motstand. Baconbiten landet elegant rett ned i kløfta, boret seg langt, langt ned i dypet, og slik den gylne regel åpenbart hadde lært den, gjorde det samme mot meg som jeg akkurat hadde gjort mot den. Den brant meg. Den stekte meg, Den hoppet ned i kløfta mi med intensjon om å gjøre brysthuden min om til sprøtt, mørkebrunt svor. 

Det var en skummel opplevelse. Men selv om jeg satt igjen med to små brannblemmer, så har jeg kommet meg etter angrepet nå, og brannsåret er nesten borte. Så PJUH, kan puste letta ut denne gangen <3 

 

Vi blogges!

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Følg Juliafrika på Instagram her

A TIL Å: TING JEG HAR LYST TIL Å TA PÅ

Jeg er veldig glad i å ta på ting. Alle slags ting. Føle et mønster på en tapet med fingrene, klemme på leire, kjenne på alt som er mulig å kjenne på. Skjegg blir ofte nesten litt småirritert om vi går rundt på et kjøpesenter grunnet min tiltrekning til alt som ser ålreit ut å få hendene på. Derfor har jeg laget en liten liste med ting som begynner på alt fra A til Å som jeg kunne tenke meg å kjenne på, i hvert fall iløpet av livet. Gå! 

A:  Alpakka. Dette har jeg forøvrig allerede gjort, noe som var helt forbanna fantastisk å oppleve der den sto med det vanvittige overbittet sitt i regnet og var helt teit på en veldig søt måte. 

B: Bollekinn. Heldigvis har jeg god tilgang på mine egne. 


 

C: Corn Flakes. Du tror kanskje jeg valgte Corn Flakes fordi det var så vanskelig å finne på noe på C, hæ? Der tar du feil. Neida. Du har rett. MEN det er digg å kjenne crispy ting knuse i håndflaten din da. 

D: Dovendyr. Om det hadde vært mulig å få ta på et dovendyr uten at det var noe dyremishandling, sketchy fangenskap eller skumle folk også videre innblandet, så hadde det vært en drøm. Det hadde vel i tilfelle vært det nærmeste jeg kom mitt "spirit animal" noen sinne. 

Closeup of a Three-toed Sloth - Panama
Licensed from: gonepaddling / yayimages.com

E: Enhjørninger. Både Thor med hammeren og Harald Hårfagre hadde sin egen enhjørning i stallen sin. Jeg tror dagens Kong Harald hadde èn stående i Slottsparken da han var liten, men han måtte selge den til riksantikvaren Jørn Holme, han som ligner så på Tore Sagen veit du, for å få tid og råd til å holde på den derre seilinga si. Nå forteller jo regjeringen oss at de er såkalt "utdødd", eller, "fiksjon", men den gjengen der påstår jo at aliens ikke har kommet til jorda enda heller, og vi veit jo at DET ikke er sant. De bare later som om de alltid har vært der og gir dem kodenavn som "blekkspruter", "struts", "vestlendinger" osv. 

F: Frynser. Da jeg var liten hadde mamma noen gardiner med sånne frynsedusker på. Jeg fikla så mye med dem at mamma til slutt ble så lei at hun sa jeg måtte slutte, at det var ulovlig og at politiet ville komme og ta meg hvis jeg fortsatte med det. (det er i hvert fall sånn jeg husker det, KAN jo hende hun bare sa at "Julia, det der er ikke lov"). Ænivæi, jeg ble selvsagt livredd, men jeg greide allikevel ikke la være å klå på de gardinfrynsene, så jeg begynte blant annet å gjemme meg på gulvet i bilen hver gang jeg så at vi kjørte forbi en politibil. Paranoid fugitive right there.  

G: Geiter. Jeg husker alle de gangene da jeg var liten og familien dro på Langedrag. Der gikk geitene fritt, og jeg var mest opptatt av å klappe dem hele dagen. Ulv og gauper og elg og moskus og sånn var jo spennende det, men de kunne man jo ikke få lov til å ta på. Så jeg forholdt meg i størst grad til geitene, og innen dagen var omme hadde samtlige av dem blitt døpt ved min hånd og fått flotte, nye navn av meg. 

H: Hår. Hår er hår. Hår er digg. HÅR

I:  IKEA-produkter. Skjegg hater IKEA-meg. Ting på IKEA skal taes på.

J: Julegaver. Jeg er håpløs på punktet, og kjenner altfor godt på alle pakker jeg mottar før julaften helt til jeg er 99% sikker på hva det er i dem. Det tar jo ofte litt tid med for eksempel pakker som er harde og firkantet eller å finne ut fargen på klær og sånn, men etter å ha tatt i bruk en god del matematiske algoritmer samt massiv sannsynlighetsberegning finner jeg stort sett alltid frem til svaret. 

K: Kompis. Bikkja til Skjegg. Han får jeg heldigvis lov til å ta masse på hele tiden. <3333


 

L: Lama. Alpakkaen er check, men å ta på en lama har jeg ikke fått gjort ennå. Har noen en lama? Send den hit takk.

M: Mummitrollet. Da jeg var liten var jeg faktisk på besøk i Mummidalen i Finland, men det som var så jævlig var jo at Mummitrollet var ute på eventyr akkurat da jeg var der (les; kostymet var sannsynligvis til vask), så jeg fikk aldri gitt Mummi den klemmen han fortjener. Så det var skikkelig skuff. Dessuten kom Stinky med politieskorte og stjal kjærligheten min. Jeg fikk den faen ikke tilbake heller, tror jeg. 

N: NOK. Ca$h money er alltid digg å ha i lanken.

O: Oooooooooooh denna blei vanskelig. Kan noen vennligst finne opp noe som er godt å ta på på O? PÅ forhånd takk.

P: PUTER, alle slags puter, putetrekk, puter uten trekk, tjukke, tynne, store, små, la meg leve i et rom fullt av puter resten av livet takk. Når det er sagt er du PER DEFINISJON et ganske enestående menneske om du HATER følelsen av en god og myk pute mot huden din. Men herregud hvem er jeg til å definere hva som er såkalt normalt her i verden? 

Q: Jeg kunne selvsagt tenkt meg å kjenne såvidt på Queen Elisabeth of England en eller annen gang i livet. Kunne jo det. 

R: Rumpetrollegg. Da vi var små pleide jeg og søstera mi å "redde" alle rumpetrolleggene som ble lagt i bekken ved huset vårt og putte dem i en dam som søstera mi gravde ut. Vi byttet vann i den hver dag, og hadde i tillegg hjemmesnekra rørsystemer fra takrenna og ned i dammen. Jeg synes det var godt å ta på den gugga som ble igjen etter at rumpetrolla hadde klekka. Men jeg driver ikke med sånt nå lenger altså. :( 

Frog tadpole
Licensed from: Nneirda / yayimages.com

S: Skjegg. Både med stor og liten forbokstav, si (for de som ikke har fått det med seg så går kjæresten min under navnet "Skjegg" her på bloggen). Jeg tror han enkelte ganger blir lettere forbanna over hvor hyppig lankene mine stryker på det. Men det får han bare bli. <3

T: Tupèer. Fy faen det er nesten litt fælt, for om jeg ser et menneske med tupè er det morbid vanskelig for meg å ikke strekke ut hånda mi og berøre herligheten, bare med en bitteliten finger. Jeg får en trang verre enn trengselen i bilkøen ut av Oslo en fredag ettermiddag, og aller helst vil jeg løpe forbi tupèeieren, nappe med meg håpet og kaste det lykkelig i luften hele veien til nirvana.

U: UGLER. Jeg skulle gjerne tatt på en ugle og følt hvordan musklene i halsen dens jobber når de vrir hodet 360 grader. 

V: Vågan, Eldar. Han vil jeg gjerne ta på faktisk. Og det er ikke BARE fordi det begynner å bli jævla vanskelige bokstaver her. 

W: Wallabyer. Små minikenguruer fra Australia. Jeg visste ikke at de fantes før jeg googlet dem nå akkurat, men etter å ha sett dem er det selvsagt ikke noe jeg vil mer her i verden enn å ta på dem. 

X: .... Detta gidder jeg ikke. Det er grenser for meg også.

Y: Yogamatter. Jeg har aldri prøvd Yoga før, men hvis jeg kan fokusere mest på den type Zen jeg får av å ta på/rulle meg inn i myke matter så vil jeg gjerne bli med. Jeg ønsker meg en sånn matte, helst en sånn som du kan trykke ned en finger på også tar det noen sekunder før den spretter opp igjen. Sjamener?

Z: Zebraer. Jada jeg veit det er litt juks med english skrivemåte og sånn men gi meg litt slack for at jeg tross alt snart nærmer meg slutten her a, jeg har gjort en forbanna god jobb egentlig så bare chill.

Æ: .....................................Kan du fatte å begripe hvorfor i satans forgård vi skal ha så forbanna mange ubrukelige bokstaver i detta landet her? Og da sikter jeg ikke bare til Reitan og HANS ubrukelige Æ, men hele Norges Æ. Æsj.

Ø: Ørkensand. Hvis du noen gang har vært i ørkenen veit du at det er verdens beste følelse å la den sanda der gli gjennom fingrene. Mellom tærne også, forøvrig. Jeg hadde en halvkilo i hver av skoa mine etter turen i ørkenen i Dubai i 2015. Digg.

Å: Åge Steen Nilsens hår. Jeg veit hår allerede er nevnt her, men vi er vel enige om at Glams hår bør nevnes spesielt. Han er tross alt Norges største musikkstjerne ifølge enkelte. Ifølge meg. 

 

PPPHGOOOOOOOOOOOOOHGGGLKNFGLKDFN TAKK FOR MEG. Fader altså, jeg som følte jeg var så on a roll i starten liksom, også ble det SÅ forbanna vanskelig. Men jeg sier meg fornøyd jeg. Ingen er perf. 

Vi blogges!

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

MYGGEN PÅ VERAS LAMPE



Det satt en mygg og varmet seg bak skjermen på Veras lampe.

En blodtørstig hunnmygg, hun bekymret seg for den kommende barselkrampe.

Hun var født som et monster, et sugende beist, hun visste så inderlig vel

At å kjempe imot det, trosse naturen, var å be om å gå på en smell.

Hun ønsket det ei, naturligvis, en godhjertet hunnmygg hun var,

men hunnmyggens egg, de skrek etter mat og tomme, drenerte blodkar.


 

Jeg oppdaget henne idet hun tok sats, fra stålampens trygge sfære

Og inn i det ukjente, så skummelt og nifst, hvor ingen mygg før har turt være.


 

Ut på terrassen, døren sto åpen, med kurs mot min venstre arm.

Det var purt mot i hunnmyggens åtte-ni øyne, før hun plutselig slo alarm.

Skyene åpnet seg, regndråper kom som i krig hvor det før var kun fred

Hunnmyggen fløy forferdet omkring; Hva nå? Faller himmelen ned?


 

Hun fant ingen utvei i kaoset nå,  så proppfull av adrenalin

Går hun inn for landing, klissvåt og redd, på den venstre armen min.

Hun er nesten fremme, så inderlig nær et godt måltid for sine kjære

men den gang ei, jeg vifter hunnmyggen vekk, sier «her får du ikke være!»

Hun deiser i bakken, en fallen soldat, det siste hun ser er meg trampe


 

Det fins ikke lenger en mygg i varmen bak skjermen på Veras lampe.

 

Takk for meg. Copyright Julia Friberg, illustrert av undertegnede. Arnulf Øverland er en N00B

FOR MER HJERTESKJÆRENDE LYRIKK: LIK JULIAFRIKA PÅ FACEBOOK HER

DAGENS HAPPENINGS PÅ RADIUMHOSPITALET

Hei bloggolini!

I dag sto jeg og Maren opp klokka 07:00, 07:15, 07:20, 07:25, 07:30 og 07:45 før vi endelig faktisk sto opp ca ti på åtte. Da var det også ca ti minutter til vi måtte være ute av døra, for å rekke Marens stråling på Radiumhospitalet. Vi sto og venta på trikken en stund, og da den endelig dukket opp rundt svingen hadde den lille hjernen til Maren allerede omkalkulert hele reiseruta, og begynte å gå mot T-banen isteden. Jeg, som allerede var halvveis på trikken, samt ganske svett av den dårlige tiden jeg trodde vi hadde, ble litt forfjamset og kom meg av igjen akkurat i tide til å følge på den forvirrede 24 år gamle GPSen av ei søster jeg har bort til Nationaltheatret. Her er Maren, tilsynelatende uberørt av omkalkuleringsstresset, blid og avslappet på t-banestasjonen:


 

Flott. Da vi kom oss på t-banen hadde vi en heftig diskusjon rundt hvorfor det heter "Montebello" på Montebello. Vi skulle nemlig av på Montebello, men ingen av oss verken vil eller kan vise noen form for forståelse omhandlende navngivning av denne bydelen. Vi kom frem til at det er en sånn wannabe-urbansk-vestkantgreie og det liker ikke vi, så vi gir herved strykkarakter til vedkommende høyesterettsjustitiarius som har vedtatt dette. Hvis det er sånne (ikke tving meg til å skrive høyesterettsjustitiarius en gang til) som gjør sånt da. Det veit ikke vi.

Fremme på Radiumhospitalet tok det ikke lang tid før Maren var på plass i Big Hero 6-maskinen:


 

Her får Maren stråling på kreften i tunga si. Før hun begynte med den daglige strålinga så ble det laget en maske tilpasset ansiktet hennes, for at hun skal ligge så stille som mulig slik at de kun stråler på stedene det trengs. Hun ser ganske bad ass ut når hun ligger der, litt sånn Darth Vader/Bane/Deadpool/spiderman/ Iron Man-aktig, på en måte. Ikke helt da, men litt. Hun er i hvert fall fin uansett hva hun har på seg.

Etterpå gikk vi for å snakke med legen som Maren hadde time hos. Fordi Maren sliter litt med å få i seg nok væske om dagen, så ble hun lagt inn på Radiumhospitalet i dag for å sørge for at hun blir a jour med det igjen. Hun er sannsynligvis fri og frank og klar for hælja igjen imorgen, men det er greit å holde kroppen fuktig så hun ikke blir så tørr inni seg, eller "dehydrert" som det heter. Akkurat nå spiser vi på en lunsjbuffé som egentlig stengte for en time siden, og jeg skriver dette innlegget mens Maren fortsatt spiser. Det er ikke så lett å navigere ei helt ny tunge, så det får ta den tiden det tar. Det er jo ganske bra for meg som er blogger, da jeg får gjort unna ca uendelige hauger og lass med jobb samtidig som jeg kan spise en kjapp lunsj med søstera mi. Seinere i dag skal Maren få intravenøs væske i tre timer, som hun pleier å få dagen før cellegift. Da skal vi sitte og se på mummitrollet eller noe sånt, hvis Radiumhospitalet gidder å gi meg internettet sitt da. Det bør de faktisk, for mummitrollet funker bedre enn beroligende for Maren når hun har venefloner i seg og sprøyter å grue seg til. 

 

Jeg blir på sjukehuset med Maren resten av dagen og pimper og swagger og chiller her som ungdommen sier, så vi bloggesssssssssss seinere da jeg befinner meg i en litt annen bakterieflora! Vi så forresten et ekorn som poppa fram foran oss da vi gikk av t-banen på Montebello, her er det: 

Klemz. 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

STRÅLEKURS, BIG HERO OG POSTMODERNE ROSEMALING

Hallo alle verdens grasiøse små troll!

Jeg henger i Oslo om dagen, sammen med søstera mi Maren. Vi har vært en tur på Radiumhospitalet i dag for å være med på et kurs om strålinga Maren får ( Maren har kreft, du kan lese den historia her) nå om dagen, og det var veldig ålreit. Det var fine folk og mye (MASSE) info, og selv om det ble litt mye å fordøye så tror jeg at både Maren og jeg hadde veldig god nytte av å være med på det. 

Maren blir ganske søt når hun konsentrerer seg om å høre etter på det som blir sagt. I går tok hun fatt på baksiden av kursprogrammet hun hadde fått utdelt, og begynte å tegne en haug med abstrakte, fine greier på det. Hun har en veldig spesiell og megakul stil på tegningene sine, de er som en slags postmoderne, spennende, merkelig tolkning av 1700-tallets rosemaling. Noen ganger kan man for eksempel finne små dyr, for eksempel en katt eller en maur eller en hattifnatt i tegningene hennes, hvis man leter godt. Jeg liker å se for meg at det er sånn det virkelig ser ut inni hodet hennes akkurat når hun tegner det. Det endte i hvert fall med at en av de andre kursdeltakerne spurte om han kunne få tegningen og ta den med seg hjem for å ramme den inn. Og som jeg sa til han; gi det noen få år, så tenker jeg den der er verdt en del ca$h money. Mark my words. 

Etter at kurset var ferdig og Maren hadde fått dagens dose med stråling i en maskin vi ble enige om at ligna veldig på den roboten i Big Hero 6, så tok vi farvel med radiumhospitalet, gikk av t-banen på Majorstua/Majorstuen (dette er visst en reell debatt Oslobeboere imellom???) og gikk innom Jacobs-butikken på vei hjem. Å være i en butikk med så stort utvalg av alt mulig rart var ganske fascinerende og nesten litt opprivende for oss som har vært vandt til å kun handle på Coop Prix på Hvittingfoss. Der hadde de det vi trang, trodde vi den gangen. Men nå har til og med lille Hvittingfoss fått både Spar og Kiwi. Glemte poenget mitt med dette avsnittet, så jeg fortsetter. 

Da vi kom hjem spiste vi middag og satte på kjendisfarmen. Maren og jeg ser på det sammen på Sumo, og ettersom vi ikke har sett hverandre på en stund nå henger vi ganske langt etter. Vi prøver begge desperat å ikke få med oss noen spoilere, MEN FY FAEN SÅ VANSKELIG NETTAVISENE GJØR DEN GREIA DER FOR OSS. Det er som om de har gått sammen i et skikkelig mafiaplott omhandlende å ødelegge reality-tv for alle som ikke har tid til å sette seg ned foran den snart antikke tunertilkoblede televisjonen hver mandag, onsdag og fredag klokka da og da. Fy faen for et opplegg. For et liv. Jaja. 

Jeg sover på madrass her. En smal madrass oppå en brei en. Jeg veit egentlig ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til det. I natt drømte jeg for eksempel at Knut Borge dytta meg ned en lang trapp mens han nynna på  Frank Sinatras "That's life". 

Vi...ja, vi blogges da. 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

FORSLAG TIL DONALD TRUMP <3

Hei Donald! T-dawg. Jeg hørte at du ikke tror på klimaendringer, og jeg tror kanskje du har valgt å ikke tro på dem fordi du er 70 år gammel og relativt snart vil forlate denne planeten uansett, og dermed er det helt sikkert andre ting du har lyst til å bruke penger på akkurat nå. Dyrevelferd er du visst heller ikke særlig opptatt av å anerkjenne som noe viktig. Smarting. Du er ordentlig lur, du.



 

Men selv den lureste luring kan jo ha glede av litt input innimellom, så derfor vil jeg gjerne komme med noen flere tips om ting vi kan slutte å tro på, for å spare litt ca$h! Jeg veit jo hvor glad du er i penger og sånt, så hvorfor ikke bare kjøre på med noen skikkelige tiltak først som sist. Så, her er altså enda noen paroler vi kan stryke ved å innbille oss at de ikke eksisterer: 

  • FATTIGDOM: bare tull. Finnes ikke. Tror ikke på fattigdom, jeg. Ikke sult heller. Hvis jeg blir sulten tar jeg en Snickers, liksom. Bistand trengs jo EGENTLIG ikke da. STRYK DET FRA BUDSJETTET! 

 

  • SYKDOM: NÆÆÆÆÆHHH, hva er det amerikanske ordet for "snyltere"? For noen folk, svulst meg her og svulst meg der som jeg sier. Kroppen greier å fikse sånt på egenhånd. STRYK HELE HELSESEKTOREN FRA BUDSJETTET!

 

  • ALDERDOM: Oppskrytt. Klart, akkurat dette finnes jo da, men det BØR ikke finnes. La oss bare påtvinge avlivning på alle som fyller 70 eller mer i år. Ikke deg da Trump, så klart. Du er jo The President. 

 

  • UTDANNING: Jeg har egentlig aldri trodd på utdanning heller. Jeg tror nemlig mennesker har godt av å vite så lite som mulig. De blir jo tross alt enklere å styre på den måten. De vi trenger til å styre her og der kan jo bare google "how to...", det er ikke så JÆÆÆÆVLA vanskelig. Dessuten har vi kalkulatorer nå til dags, de er raskere enn Usain Bolt mange av dem. OFF THE BUDGET BABY

 

  • LGBT-INFO: Tror ikke på rettigheter for alle slags mennesker heller jeg! MEN VENT, detta har du jo allerede fjerna. YOU GO GIRL! 

 

  • KVINNER: Jeg er GANSKE sikker på at kvinner bare er en illusjon. Så det må jo hjelpe massivt på budsjettet da, bort med alt fra barnebidrag til finansiering av abortklinikker, GUD så deilig. Billions of shiny dollars to be used in a more fun way, eh? 

 

Gratulerer, nå får du kanskje råd til å kjøpe deg en nytt selvportrett eller noe annet du har lyst på. Klem! 

MINE BESTE UNDERHOLDNINGSTIPS PÅ TREDEMØLLA

Hei og hoppsann! 

Det er blitt februar, og mange av de som åpnet øynene 1. januar og som til tross for massiv fyllesjuke dro seg ned på treningssenteret for å begynne et nytt og bedre liv har kanskje allerede returnert til sofaen. Men hei, èn måned er mye bedre enn ikkeno da! Jeg har selv gjort det samme ca hvert år i mitt voksne liv #noshame.


For det er tross alt jævlig digg å slappe av.
 

Men, i år skal jeg prøve å være litt flinkere, og er motivert for en februar med hakket mer trening og sunne matgreier enn i fjor. Jeg har funnet ut at jeg liker best å gå på mølla mi nå når det er mørkt og kaldt, og se på en film samtidig som jeg jogger. Her om dagen så jeg for eksempel på Spirit, en hestefilm som jeg elsker over alt på jord og som jeg griner masse av hver gang jeg ser den. Så der sto jeg da, og jogga, hulka, pusta og pesa mens både svette og tårer rant nedover trynet mitt som om jeg akkurat hadde blitt slått i bakken av en tre meter høy kroppsvæsketsunami som målte 1000 på richters kaloriskala og utryddet sexylubbenhet en gang for alle ( :( ).

Men plutselig, mens jeg sto der i min egen klamme selvmedlidenhet, kommer Skjegg inn, tar en kikk på meg og gjør store øyne. "Hva i hælvete er det du driver med? Hva er det for noe?" spurte Skjegg bekymret mens jeg somla med å trykke på pauseknappen på Netflix en stund før jeg fikk prusta fra meg og prøvde å svare. "Jeg...PHJUH...HHHOOHH....ser på tegnefilm...hesten blir fanga....*GRÅT*...også rømmer den....Også..PHHUUH....blir den fanga igjen....Og...det er trist...*HULK*...og fine*** SANGER....og sånn...". Skjegg ristet så oppgitt på hodet at jeg trodde at han hadde blitt en bobblehead før han gikk ut av treningsrommet igjen og lot meg være i fred med min depressive form for treningsmotivasjon. Det funker faktisk sånn sett altså, for det jeg gjør er at når det er action i filmen, så girer jeg opp på mølla. Når Bryan Adams derimot synger de rolige, triste strofene sine, da roer jeg helt ned og går av meg eventuelle hold og får igjen pusten. 


Så pen er jeg når jeg trener og gråter samtidig.

En annen ting jeg liker å gjøre er å sette på ordentlig treningsmusikk og finne en episode av extreme makeover weight loss edition som jeg muter og putter tekst på. Der kjører jeg litt samme greia i forhold til intensitet. Kjempemotivasjon og også superrørende, så uansett hva jeg gjør kommer jeg meg egentlig aldri unna å grine på mølla. 

En tredje ting jeg liker å se på, er reisevlogger. Da kan jeg drømme meg bort til alle andre steder enn akkurat tredemølla, og hjernen får gå til sitt happy place og fokusere på dèt fremfor melkesyra. 


VERSTE  FINESTE SCENEN 

Så dette var altså mine beste tips for ekstra motivasjonsboost samt grinesammenbrudd på mølla. Det er vondt akkurat der og da, men det er deilig etterpå. Sånn synes jeg det er både med trening og grining. Man får smurt tårekanalene sine litt liksom, og selv om man blir litt hoven i øynene og litt rød og litt rar, så er det jo en sjarme med det også. Jeg håper i hvert fall Skjegg synes det, så ufattelig mye som jeg griner av alt mulig. Jeg tror ikke vi har sett èn eneste episode av NOE SOM HELST på tv uten at jeg har grini for et eller annet. Hæppi tårer, triste tårer, sinnatårer, øltårer, dere skjønner hva jeg mener. OKEEEEI, nå skal vel dere rett på mølla med Aladdin eller Tarzan eller noe sånt satt på på laptopen, så da skal ikke jeg hefte dere mer. Vi blogges!

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

EI FORBANNA JENTE MED MENSSMERTER

Hei bloggogogogoogogogogogogogogogoogen. 

Til deres info sitter jeg i skrivende stund og har så menssmerter at jeg tror jeg er sekunder fra å krepere. Det føles som en rabiesinfisert, svær rotte sitter og gnager i stykker eggstokkene mine inni der. De smertene der ass.  Det føles også omtrent som å føde ti barn og se på en skikkelig ræva film mens du gjør det. Det er i hvert fall den følelsen jeg får hver gang krampene tar meg og jeg bare må sette meg ned på huk (være seg om jeg er hjemme, med venner eller i butikken), lage en "HHHNNNNNNNGHHGGHHHGH"-lyd og være sikker på at jeg skal dø i ca 2,5 minutter for hvert femte minutt som går.


Illustrasjonsfoto hentet fra eget arkiv. Sorry at jeg ikke gidder å surre med å ta bilde av at jeg har så vondt når jeg har så vondt da. Flaks at jeg har en så rik portofolio eller åssen det skrives fra før av, hæ?
 

I tillegg til dette blir jeg overfølsom, sutrete og grinete. Jeg griner som faen. Som en forbanna baby under take off på et charterfly klokka 02:34. Dessuten blir puppene mine så ømme at jeg får mest lyst til å kutte dem av med machete. Hvis du for eksempel ser meg med BH den uka jeg har mensen kan du vedde lungene dine på at kone krone, mann brann, høne pøne og pannekaka og resten av den gjengen der kommer i 8. Mars-tog rett bak meg. For det skjer ikke. Det gjør vondt. Av den grunn gjør jeg selvsagt alt jeg kan for at de skal få være fri i denne perioden, og i det minste slippe fangenskap og utvendig press når de allerede kjennes ut som de produserer etsende syre i melkekjertlene.

Det dummeste med hele denne greia er jo at jeg veit at det kommer, og jeg veit at det er noe som hjelper. For meg funker nemlig Naproxen veldig bra. Det vil si, når jeg har den tilgjengelig da. Som jeg ca ALDRI har, fordi jeg er en lat og idiotisk idiot hvis underbevissthet er sadistisk og morbid og ekkel og liker  å utsette meg for så mye smerte som mulig. Sånn er livet mitt.


Enda et illustrasjonsfoto. Beliggenhet: ENDA lenger bak i arkivet. Så fælt jeg har det også videre, ikke sant.

Jeg har så innmari lyst på sjokolade hele tiden også. Jeg liker å innbille meg selv og andre at det er fordi jeg mister så mye blod og at det gjør at jeg får litt mangel på magnesium, som trigger lysten på sjokolade og dermed gjør meg helt ustabil. Men dette har jo ikke noen form for rot i virkeligheten i det hele tatt, tror jeg. Eller kanskje jeg har fått med meg noe jeg ikke visste at jeg hadde fått med meg? Ikke påstå det jeg nettopp skrev i naturfagstimen, i hvert fall. Jeg fraskriver meg herved alt ansvar.  

Så, i dag skal jeg bare ligge i fosterstilling og synes synd på meg selv. Har ikke noe mer å tilføye. Klems. 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

MUTASJON, LIMESKJEGG OG EI TEIT BRU

Hei bloggis!

I går var det den daffeste fredagen ever. Bevis: 



 

Jeg tror at jeg hadde ligget helt stille og glant på den såkalte televisjonen så lenge at Kompis trakk den konklusjonen at jeg ikke lenger var en levende organisme, men snarere hadde mutert til et godt og mykt liggeunderlag. Derfor bestemte han seg for å ta en halvtimes cowboystrekk på rumpa mi. Det er koselig. 

Jeg innser at jeg kanskje er litt dårlig på sånn "hei hei dette har skjedd i dag alle sammen"-innlegg, noe som ganske enkelt kan forklares med at det rett og slett skjer mindre i min hverdag enn på de tørreste, varmeste og jævligste spottene i ørkenen nå for tida. Det er såklart noen bæsjebiller og sånn som triller rundt omkring og frem og tilbake på noen små kamelavføringskuler, man ser kanskje en skorpion i ny og ne, kanskje får man noen sjuke solstikkhalliser i tillegg, men utover det er det ganske stille der. Livet mitt på en prikk DER altså.

Ellers har Skjegg fått seg nye skjeggprodukter, og det gjør meg glad. Nå lukter nemlig skjegget hans friskt av lime hver gang han kommer ut av badet. Og det beste av alt er at den lukta minnet meg på en iskrem jeg helt hadde glemt at eksisterte, jeg hadde til og med glemt hva den het til tross for at jeg elsket den mer enn livet en periode, men etter et kjapt søk på google fant jeg ut at isen jeg tenkte var PLEASE  vaniljeis med limefudge og limesaus. Herregud så god den er!! Jeg tør ikke ta med et bilde her pga skumle copyright-lover og sånn (jeg vil nødig ende opp i retten med Hennig Olsen), men boksen er grønn og har bilde av lime på seg. Kreativ løsning der altså. NOEN SOM VEIT OM DE FORTSATT SELGER DEN NOE STED????? PLIIIIS (eller, Please) SI DET!! <3

Så jepp, jeg fortsetter å bli her jeg er i Flesbergs lille perle, kanskje blir jeg værende her på feil side av Numedalslågen resten av livet ettersom brua over til andre siden er så ekkel å gå på her. Jeg er redd for høyder, og de har laget gangveien av sånn gjennomsiktig gittergreier så man får den sadistiske gleden av å kikke rett ned i satans avgrunn når man går over den. Derfor unngår jeg dette for enhver pris. Så veit du det. 

Blogges <333

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

SØKER VESKESPONSOR

Hellooooooooooo!

Husker du den debatten som foregikk rundt at unge jenter brukte vesker til 9000kr på skolen? Har du lagt merke til alle tøy- og skinngreiene du kan kjøpe for å ha noe å ha lommeboka di i, men som koster så inni granskauen mye ca$h at du må selge hele forbanna lommeboka for å få råd til den? 

Jeg har aldri forstått meg helt på dette konseptet egentlig. Jeg skjønner godt at både kvinner og menn er glad i vesker, og jeg skjønner også at det sikkert er gøy å ha en fin veske, men jeg har vanskelig for å tro at det ikke finnes ei ok veske du kan kjøpe for under 9000 kr her i verden. Hvis vesker er din store passion i livet så skal jeg selvsagt ikke legge meg opp i hva du bruker dine egne penger på altså, noen liker vesker, noen liker interiør, noen liker gamle biler, noen liker døde insekter, noen sparer på stygge steiner også videre, men jeg tenke bare å vise alle dere der ute et alternativ jeg bruker ganske flittig. Det koster bare èn krone, neon ganger kan du til og med være så heldig at du får det helt gratis. Denne varianten finnes også i mange forskjellige merker, noen kjent for å være mer "eksklusive" enn andre, men alle gjør samme nytta. De varer kanskje ikke like lenge som en vanlig veske, og er kanskje ikke så miljøvennlige om du bytter de ut ofte, men hvis du greier å begrense forbruket ditt samt lover å ikke kaste de fra deg rundt i naturen, så kan dette være en revolusjon for deg som innser at det kanskje har gått litt hardt utover veskebudsjettet lately. 

La meg presentere: KIWI-posen. 



 

Jeg har i dette tilfellet gått for KIWI-pose, men det finnes sikkert hundrevis av andre, spennende varianter. Og det beste er jo tilgjengeligheten, da du aller mest sannsynlig kan få i hvert fall èn variant i din nærbutikk. Denne posen her pleier jeg å bruke da jeg har behov for å sprite opp antrekket mitt litt med en fresh, lysegrønn, kul farge. Den har jeg blant annet bloggkameraet mitt i, og det synes jeg fungerer veldig godt. 


Liker du ikke avokadoene på sokkene mine? Da er det deg det er noe gæærnt med.





 

Dette innlegget er dessverre ikke sponset av KIWI. 


Jeg har aldri vært vant til å bruke veske, og derfor eier jeg faktisk ikke èn eneste en. Jeg stapper alt jeg trenger mest i lommer, sokker og bher, eventuelt i for eksempel en sånn jævla plastpose da. Og det er helt perfekt! Helt...perfekt.............

Herregud jeg trenger en veske. 

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

"NORMAL"

Lille Stine var ei jente, 14 år, med myke hender.

Hun bar et lykkelig smil med bollekinn og flotte tenner. 

Helt til noen plutselig kalte henne for en hval,

og siden det så trodde hun hun ikke var normal. 

 

Mona elsket trening, hun var smidig, rask og sterk

Å teste egne grenser og bli bedre var hennes livsverk.

Helt til noen sa " du er for muskuløs og smal!" 

Og siden det så trodde hun hun ikke var normal. 

 

Kari var såvidt blitt 18 da hun tok silikon.

Den gang var hun usikker og led av depresjon.

Nå angrer Kari bittert, hun har blitt 30 og befal 

Men hun går rundt og tror at hun ikke er normal. 

 

Da Morten fylte tretten var han helt bekymringsfri

Nå gråter han ved doskåla av skam og bulimi.

Fordi noen ropte "tjukken!" i en mørklagt kinosal 

Går Morten rundt og tenker at han ikke er normal. 

 

Line elsker baking, gamle biler, dans og hest

Men hennes anoreksi gjør det vondt å gå på fest

"Fy faen du var tynn" sier hun som ble kalt hval 

Så Line går trist hjem og tenker: jeg er ikke normal.

 

Hva er definisjonen på "normal" når det kommer til kropp egentlig? Hvis den er noe ca INGEN av oss kan kjenne oss igjen i, burde den ikke i tilfelle endres da? 


Sinnablogg.

 

Jeg har fått høre opptil flere ganger etter det såkalte "nakeninnlegget" mitt at jeg frontet en usunn livsstil og at jeg rakket ned på alle som ikke ser ut som meg. DET GJORDE JEG IKKE. Jeg har ikke sagt et jævla vondt ord om noens kropper, uansett hvordan de ser ut. Jeg har også blitt anklaget for å fake at jeg er lykkelig, for det kan jeg jo umulig værra sånn som jeg ser ut, ikke sant.  Blablabla.  Det må være det mest irriterende jeg opplever som blogger, at ord blir lagt rett i kjeften på meg. Det smaker dritt. Det smaker høgg å bli pålagt meninger man ikke har. 

Sånn er det ikke bare for meg. Denne debatten blomstrer jo som leketøysbransjen på julaften om dagen.

Jeg bare lurer på om noen hadde tenkt det samme om for eksempel Else Kåss Furuseth hadde gjort det samme som meg. Hun kler av seg støtt og stadig i humorsammenheng og jeg ELSKER det, jeg ELSKER den dama, og jeg skal på ingen måte i hele verden i det hele tatt sammenligne meg sjæl og Else med hennes komiske talent og deilige væremåte, men jeg bare skjønner ikke hvorfor det at jeg, som tilfeldigvis har noen kilo ekstra, skal tillegges en arrogant holdning ovenfor alle andre kropper enn min egen bare fordi jeg prøvde å gjøre noe morsomt med min. JESUS KRISTUS MACARENA JEG DRITER I HVORDAN FOLK SER UT JEG VEL??


Dette er altså da et illustrasjonsfoto for å vise at jeg greier å smile til deg uavhengig om du har six-pack eller silikonpupper eller fem armer eller horn og hale eller huet mellom beina for den saks skyld.

ALLE har et eller annet de ikke er helt fornøyd med. Skal vi ustanselig minne oss selv og andre på alt som kunne vært bedre, og kjøre oss så hardt på det at vi til slutt bukker under og sverger til et liv i evig depresjon og usikkerhet fordi vi føler oss som dritt, eller skal vi uskadeliggjøre de stygge tankene om oss selv ved å le av dem, og lære oss selv til å tro på at vi er gode nok, at hvem vi er defineres av det som er inni oss, at det er LOV å være lykkelig og at livet ikke trenger å være så forbanna seriøst og selvrealiserende hele fuckings tida. 

Gjenta etter meg: JEG HAR IKKE NOE MED HVORDAN ANDRES KROPPER SER UT. 

Det vi kan gjøre for hverandre er å inspirere til både fysisk og psykisk sunnhet, inspirere til lykke og fortelle hverandre at vi er gode nok som vi er.  Hadde det ikke vært helt fantastisk om du, med dine ord, greide å for eksempel få ei jente til å føle seg så bra at hun droppa det inngrepet hun har brukt årevis på å planlegge og glede seg til? Fremfor å trykke henne ytterligere ned i den groteske inngrepskatalogen? Og dessuten, er det noe som bør forandres livsstilsmessig så kommer det aldri til å bli noe forandring hvis du ikke godtar at du er den du er før den forandringen eventuelt skjer.  

La oss tenke oss litt om før vi dømmer folk i huet og ræva basert på utseende. La oss tilby støtte, hjelp, inspirasjon også videre fremfor stygge ord, krass kritikk og svada om at det bare finnes èn måte i verden å bli lykkelig på, og det er å se ut sånn og sånn. 

Oh jeez. Ah heck. For en verden. LEV I DEN, ikke bare vent på å dø mens du er dritt mot andre. 

Klem. Nuss. Brofist. Vink. Ha det. 

 

Lik juliafrika på Facebook her

Instagram her

JEG ELSKER JO HÅNDBALL, JEG!!

Hei bloggolini, og velkommen til dagens sinnablogg.


Jepp. Så sinna er jeg faktisk.
 

Jeg har forstått det slik at Norges mannlige håndballag vant semifinalen de spilte på fredag. Det var visst i tillegg den første VM-semifinalen i håndball for herrer noensinne som Norge har deltatt i. Og det er jo veldig bra og kjempemoro for dem og alle som er glad i håndball det, og det er klart det er gøy når Norge gjør det bra! Men er det virkelig SÅ forbanna fantastisk deilig for alle dem som egentlig ikke følger noe særlig med på sport? Sånn egentlig? 

Da Rosenborg kom til Champions League den gangen for lenge siden, så økte Trondheimspatriotene med ganske mange prosent tror jeg. Da var sikkert hele Norge stolte og glade for at vi kunne vise oss frem via våre fotballtalenter i det store utland. Men forskjellen på da og nå var vel at DA FANTES IKKE FACEBOOK. 

Jeg har vært der sjæl, jeg har oppdatert statuser om alt mulig rart jeg sikkert ikke en gang har sett på, være seg tour de france, fem-mila, ti-mila eller hundre-mila eller Wasaloppemarkedet eller hva faen alt det greiene der er for noe. Men jeg lærte etter hvert at jeg ikke behøvde å late som jeg kunne masse om alt jeg ikke interesserte meg for, så derfor slutta jeg med DET.

Det er så iscenesatt og falskt og irriterende når man sitter der selv og veit med sikkerhet at vedkommende ikke ANER en PUCK om håndballens regler, at de ikke kan nevne én spiller på det norske landslaget foruten han som scora så mye som det sto om i avisa, at de aldri har satt sin fot på en tribune for å nyte en match live og at de satt der hjemme i stresslessen sin og halvsov gjennom hele første og store deler av andre omgang, og svitsja innom Hver Gang Vi Møtes eller noe annen slags halvhjerta lørdags-TV støtt og stadig, men allikevel skal hurrae og heie og rope og skrike gjennom pixlene på face at TAKK OG PRIS NÅ ER UKA REDDA FOR SÅ VANVITTIG NASJONALROMANTISK PATRIOT ER JEG AT JEG HADDE BLITT GRUELIG DESTRUKTIV OG DEPRIMERT PÅ JOBBEN PÅ MANDAG OM HÅNDBALLGUTTA IKKE LEVERTE. 

Cheering Crowd. EPS 8
Licensed from: Petrov_Vladimir / yayimages.com

 

Men...vent litt her nå. HVOR DOBBELTMORALSK ER IKKE JEG??? Her sitter jeg og klager og irriterer meg grønn over noe jeg i praksis bare kan scrolle over, men isteden velger å lese for deretter å skrive et jævla 632 ord langt BLOGGINNLEGG om det?? KØDDER DU, JULIA? ER DU I DET HELE TATT JULIA LENGER ELLER HAR DU BLITT LIKE BLOTTET FOR INTELLIGENS SOM EN LITEN KLUMP MED KNEIPPDEIG? Og ikke bare blogger jeg om det her på bloggen min, men jeg trøkker også innlegga mine opp i trynet på ikke bare alle som liker facebooksiden min, men i tillegg hele jævla vennelista mi på min private Facebook. Er det EN kvinne her i verden som IKKE har rett til å mase om teite poster og mas fra folk på Facebook, så er det faktisk meg. 

Jeg opplever en liten eksistensiell krise her nå. Hva skal jeg mene her i verden? Mener jeg i det hele tatt noe? Hvor bor egentlig Kong Harald? Hvem er jeg? Er jeg en muggen grukkemegge som irriterer meg over alt jeg ser og kommer til å ende opp som en gammel dame på et byggefelt som punkterer alle fotballene hun får sparket inn i hagen av nabobarna rett foran trynet på dem fremfor å gi dem tilbake? Eller er jeg en skaphåndballsupporter? Er det for å skjule min hemmelige lyst til å skrike HEIA NORGE!!!!!!!!! akkurat nå, at jeg skriver dette innlegget? Shit, dette ble en emotional rollercoaster ass. Jeg sier bare unnskyld til alle involverte parter her, også går jeg og legger meg nedpå litt tror jeg. Ser en håndballkamp kanskje. Blogges. 

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

AKKURAT NÅ...

Hva jeg gjør: Akkurat nå ser jeg gjennom alle de fine kommentarene og støtteerklæringene som kom inn etter gårsdagens innlegg om Marens sykdom. Det er noe både jeg, Maren og mamma setter veldig stor pris på, og vi er megarørt over alle som er der og viser at de bryr seg. Tusen takk <3 



 

Hva jeg trenger: Akkurat nå føler jeg at jeg trenger en ENDA bredere dobbeltdyne enn den som allerede er eksisterende i Skjeggs seng, da han stadig RAPPER DEN FRA MEG NÅR JEG SOVER. Den er to meter bred, han trenger strengt tatt ikke HELE. Sjamener. Skal jeg ligge der og til slutt bli like kald som Donald Trumps innreiseforbud? Like hjerteløs som The heartless i Kingdom Hearts (er det en for snever referanse?)? Like død innvendig som en zombie uten lemmer i en dårlig lavbudsjettsfilm? Vi får se. Jeg blir i hvert fall ikke fin å ha med å gjøre. 

Hva jeg leser på: Akkurat nå leser jeg en helt fantastisk sprø bok; Edgard Munch av Terje Rønnes. Den får du tak i HER. Jeg har ikke kommet så veldig langt i den ennå, men jeg har allerede via Edgard støtt på for eksempel Kong Harold, som pleier å stå og rake i grusen på Slottsplassen hver morgen. Det er en god indikasjon på hvor digg den verdenen der er, synes jeg. 

"Edgard Munch er en noe løsemiddelskadet og tidvis arrogant fasademaler med et betydelig selvbilde. Han lever i en surrealistisk virkelighet som på mange vis tangerer livet til den mer kjente Edvard Munch. Men uansett hvor mange besynderlige opplevelser sistnevnte hadde i sitt liv, er Edgard Munchs tilværelse adskillig sprøere. Han opplever et skrik og arver et lite hus i Åsgårdstrand. Der gjør han nye bekjentskap som overhodet ikke forandrer ham. Er Edgards virkelighet en illusjon? Eller er illusjonen virkelighet? For Edgard Munch er slike spørsmål helt uten interesse."

Jeg har også lest "Pingvinen som ville fly" av samma mann, og jeg elska den over alt på jord og jeg griner bare jeg tenker på det. LES!

(Hvis du lurer så er det ikke spons. Det er ÆRLIGE MENINGER GRATULERER VÆRSÅGOD ALLE SAMMEN DERE TRENGER IKKE FØLE DERE LURT <3)

Hva jeg ser på: Jeg ser fortsatt på Bones, og ikke noe annet egentlig. Sånn er det når man plutselig begynner på en gammel serie med ca ørten sesonger. Har ikke kommet halvveis en gang, faktisk. MEN HERREGUD SÅ GØY DET ER <33 Og NÅ tror jeg, som jeg har trodd i ca hver episode, at det snart må skje noe mellom Bones og Booth altså.  Har sett på de nye episodene av Sherlock da, og GHA DE ER BRA!! 

OGSÅ SER Jeg jo på Presten!!! Bjarte er så fin <3

Hva jeg spiser: Nå for tida har jeg frokostknekkebrød-dilla. Spiser stort sett bare det til frokost og kveldsmat om dagen. Men jeg craver salte kjeks og smøreost som FAEN. Men jeg kan ikke spise det hele tiden fordi det strider imot "sunnere livsstil"-klausulen også videre. Men på lørdag blire RITZ baby.


Slenger med et lite DUCKFACEBILDE her jeg, sånn for moro skyld HEHEHHEHEEHHEHEHEHEHEHEHEHEHEHEHEHEHE 

 

Jesssssssssss. Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

MARENS KAMP MOT KREFT

Hei! 

Noen ganger er Livet jævlig ålreit. Det kan være rosa såpebobler, sjokoladefontener, kjekke bartendere, påskesol i januar, morsomme kattevideoer og perfekte tetris-streaks. 

Men noen ganger er Livet en jævla kødd også. Noen ganger gir livet deg hardere utfordringer enn du tror du kan takle. Om Livet gjør det for å lære deg noe, eller fordi han bare er et humørsjukt psykopatisk naut av et hønsehue veit ikke jeg, men jeg forbeholder meg retten til å bli forbanna på han for hans kyniske væremåte noen ganger. 

Jeg har stadig skrevet på bloggen i det siste at jeg har vært en tur i Oslo sammen med søstera mi, Maren. Selv om det like godt kunne vært av den enkle grunn at vi fortsatt nerder Pokèmon Go som to svette pixelavhengige drittunger begge to og liker å dra på jakt sammen, er det dessverre en ganske mye kjipere grunn til at jeg har vært der nå i det siste. 

Mandag 28. November i fjor fikk Maren en telefon fra Rikshospitalet med svar på en biopsi hun hadde tatt i tunga si, fordi hun var så mye plaget med små sår og hadde veldig vondt. Hun hadde tatt biopsi på tannlegehøyskolen for rundt to år siden også, uten noen form for skumle utslag på den. Men denne gangen for to måneder siden nå, gikk telefonsamtalen litt annerledes. 

Legen: - Hallo ja, det er Dr (...) som ringer. Stemmer det at jeg snakker med Maren Friberg, og at du tok en biopsi i tunga den (..)?

Maren: - Ja, det stemmer.

Legen: - Hvor er du nå?

Maren: - Jeg er hos bestemor og bestefar, men er på vei ut døra og på vei til Oslo.

Legen: -Vi har fått svar på prøvene dine, Maren...og de er dessverre ikke så bra.

Maren: - Har jeg fått kreft?

Legen: - Ja, du har dessverre fått kreft.

Maren: - ...

Legen: - Hvis du vil komme opp på sykehuset nå med en gang, så kan du det. Vi har allerede en plan for deg utover uka med diverse prøver og undersøkelser vi må gjøre.

Maren: -...kommer jeg til å dø?

Legen: - Nei, dette er ikke noe du dør av. I alle fall ikke på kort sikt.

 

Det der er en telefonsamtale man ikke har så veldig lyst til å forholde seg til. Maren er 24 år, hun spiser relativt sunt og har aldri prøvd verken røyk eller snus...

Mamma ringte meg samme dag, litt lenger utpå kvelden. Jeg hadde muntlig eksamen på ettermiddagen, og hun ringte meg så fort hun visste jeg var hjemme hos Skjegg igjen derfra. Kreft er et så morbid ord på en måte, man forbinder det bare med en helvetes kamp, død og fordervelse. I hvert fall gjorde jeg det, og jeg knakk sammen som et korthus, eller, som et korthus som akkurat har fått vite at søsteren sin har fått kreft. 


Verdens fineste Maren. <33

Men så kjører Skjegg meg hjem, og jeg kommer inn døra og ser Maren. Vi griner litt, men Maren er en så merkelig fantastisk skrudd sammen skapning at vi faktisk ler en del også. Hun er et så forbanna sterkt lite menneske, og var fra første stund klar på at hun skulle ikke være noe kreftpasient resten av livet. Men man blir sittende å stirre i veggen en stund og tenke. Maren og jeg hadde på under et år mista både onkelen og pappaen vår brått, og det at Maren nå i tillegg hadde fått en kreftdiagnose samme året virka jo bare helt idiotisk åndssvakt på alle mulige måter. Man begynner jo å lure litt på hva som egentlig er greia, hva som er meninga med alt sammen. 

Maren hadde fått en svulst i tunga, som det nå var påvist kreft i. De visste ikke hvor mye kreften hadde spredt seg derfra, ergo ble det en haug med blodprøver og scanninger for å finne ut av dette. Det må nevnes at Maren er livredd for alt som har med nåler, sprøyter og slanger å gjøre. Derfor er det jo ikke bare det å vente på svar på prøver som er jævlig, men også det å ta dem. Men hu er jo tøff som juling også da, så det har gått bedre og bedre gjennom både blodprøver, tester, scanninger og operasjonen hvor de opererte ut kreftsvulsten. De opererte i tillegg ut mange av lymfene i halsen hennes, da de så at det var kreft i èn av dem også. 


Noen dager etter operasjonen. Maren følte seg ofte litt tryggere med lua på, sa hun. Var vel dog ikke kun the hair som føltes litt bad that day. 

 

Svulsten var så stor at det i etterkant ville bli ganske stor forskjell på tungas størrelse. Derfor måtte de skjære av et relativt stort stykke av huden, samt vev og blodårer, på underarmen hennes, for deretter å koble og sy det sammen med det som var igjen av tunga. For å dekke til armen igjen, tok de det kirurgene selv beskrev som "en ostehøvelskive, omtrent" fra låret hennes og la over såret på armen. Det var altså en ganske stor operasjon hvor mange ting skulle skje. Hun skulle i tillegg til alt dette ta ei visdomstann (som hu btw ble veldig skuffa over at hun ikke fikk beholde selv). Maren lå elleve og en halv time i narkose den dagen. Etter operasjonen ble jo tunga ganske hoven og annerledes, så Maren snakker ikke like godt som før, da det er visse bokstaver hun sliter litt med. Men hun har mye selvironi på punktet, og ler mye av det. Hun haj foj eksempel ofte lyst på jabajbjagjøt og en jeise til Boja Boja. 


 

Nå som hun har kommet seg litt igjen etter operasjonen skal hun begynne med strålebehandling og cellegift fra onsdag, og holde på med dette fem dager i uka i fem-seks uker. Hun gruer seg fordi det vil bli vanskelig for henne å spise igjen (etter å allerede ha levd ukesvis på nesten kun flytende føde etter tungeoperasjonen), da hun blir veldig solbrent både utenpå og inni. Men hun er veldig motivert til å bli ferdig. Og jeg håper at når hun blir det, vil det bli det siste vi noen gang ser til den dritten der. 

Oppe i all elendigheten har Maren hatt en veldig fin opplevelse både med Rikshospitalet og Radiumhospitalet. På riksen ble Maren operert av to kirurger, Henrik og Per, som er to helt fantastiske fyrer som aldri holder tilbake fakta, men holder folk oppe med sin måte å være på. Alle på RH har veldig stor respekt og MYE positivt å si om dem. Maren hadde også to kreftsykepleiere som hun ble megaglad i, og som ivaretok både henne og oss pårørende veldig godt. Så masse creds og kudos og takk til dere, Arnulf og Karin! 


 

Mamma har stort sett vært med Maren hele tiden frem til nå, men fremover en liten stund kommer jeg til å være mye i Oslo for å bli med Maren på de daglige behandingene. Dette har jo vært og blir jo en stor del av livet mitt også, derfor synes både jeg og Maren det er greit at jeg skriver litt om det, og at Maren får dele historien sin. Det kan jo ikke bare være tull og tøys og valker og surr her inne heller synes jeg, og jeg hadde nok følt meg ganske falsk hvis jeg liksom skal blogge daglig uten å inkludere sånne ting som det her.

 

Hvis du vil, kan du lese litt mer om kreft her på sidene til Kreftforeningen.

Vi blogges!

 

Følg Juliafrika på Facebook her

 

 

UKAS...

Hei bloggis! 

Når jeg dro opp markisa på morgenen (hvis det er det det heter, jeg veit ikke forskjell på markise og persienne egentlig), Så jeg noe som gjorde meg tristere enn ca hele Norge da de satt og så på at Hanne Sørvaag sang på Hver gang vi møtes i går; det snør. Jeg begynte egentlig å bli klar for sommeren nå, jeg har funnet frem alle shortsene mine for lenge siden og jeg vurderte faktisk å barbere leggene mine her om dagen. Men nå blir jo DET utsatt noen måneder da. Jeg skal for guds skyld ta vare på den tynne, skrøpelige pelsen jeg er tilegnet. 

Som den royale bloggdronninga jeg er, med rosa blod og tiara fra glitter og hele den pakka der, så skal jeg også denne uka servere en oppsummering av begivenheter i mitt liv fra uka som har gått. Jeg lever jo som dere veit et sjeldent spennende liv. Det største som har skjedd denne uka er vel egentlig at jeg greide å bake muffins uten å fyre opp til krig, svi av meg alle lemmer eller lage til et ragnarok av smør, sukker og innvoller på kjøkkenet. Og ja da, jeg er still going strong på det derre "sunnere livsstil"-nyttårsforsettet mitt altså. Men muffins er sunt for sjela. ÆNIVÆI! 

 

UKAS JÆVLIGSTE IDÈ: Skjegg har kjøpt seg det nye Resident Evil. Det er et skrekkspill som jeg må se på at han spiller framover fordi han ikke tør å spille det aleine, og jeg er redd for marihøner og alt som er eklere enn dem sprenger egentlig min skala for hva som er overlevbart. Dermed har både jeg og Skjegg det helt jævlig hver gang han spiller det. Så jeg synes at det var en ganske dårlig idè i utgangspunktet egentlig, når alt vi gjør er å påføre oss bittesmå hjerteinfarkt flere ganger i timen. Selv om det strengt tatt var jeg som masa om at han skulle laste det ned da. Og slår av lyset når vi skal spille. Det er i sånne situasjoner man lærer om sin sadistiske side. 

 

UKAS SPREKK: Neida, de tidligere nevnte muffinsene når ikke engang opp til tittelen "Ukas sprekk". Ukas sprekk foregikk nemlig uten tvil på Hard Rock i Oslo på fredag. Verre etegildorama har du ikke sett siden vikingene trodde ragnarok var rett rundt hjørnet. Men HERREGUD så deilig <33 

Har btw starta dagen med et par knekkebrød i dag da. SÅ JEG ER BACK ON TRACK BABY.

 

UKAS BILDE: 


Herregud <3333333333333333333333333333333333333333333333333

 

UKAS MISLYKKEDE BEAUTYPROSJEKT: farging av etterveksten. Det gikk jo, som jeg skrev om tidligere, ikke så veldig bra runde nr 1. Jeg kjøpte for lite farge, og endte opp som en flott liten halvblond pinto på huet. Men det ÅRNA SÆ jo da, Skjegg kjørte meg på butikken og hjalp meg med å putte i den nye fargen. Så hurra, nå er jeg blond in the roots igjen. 


Prosjekt ettervekst: resultat runde 1. 

UKAS TRUMPGREIE: 

Abortgreia, flyktninggreia, murgreia...mye greier. For mye greier til at jeg orker å kanalisere det i en kronikk akkurat nå. Vennligst ring igjen senere, eller skaff meg en annen president å forholde meg til. PIP!

UKAS DOBBELTHAKE: 



Spennende uke der altså! Like spennende som uka før, nesten. Og uka før det og uka før det og uka før det. Vi blogges <3333

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

TIL OSLO MED TARANTELLAER PÅ ØYET

HOI HALLOI!

I går var jeg på et ultrasecret hemmeligstemplet undergrunnsfrimurerlosjeaktigsikkerhetsting av et møte, som egentlig ikke var noe av det jeg akkurat sa da det faktisk bare et kjempekoselig besøk hos Side2. Det var megagøy og jeg traff veldig hyggelige folk der, blant annet ei dame som til og med Skjegg kommenterte at "FY faen så UTROLIG fint hår hu der hadde", til tross for at det sikkert kosta han, mannemann-som-liksom-ikke-har-no-greie-på-hår-og-sminke-og-sånn-i-det-hele-tatt-og-bare-vil-være-ute-i-skauen-uten-deodorant-resten-av-livet som han er, én enhet testosteron å innrømme noe sånt. Så det er jo en relativt god indikasjon på hvor fint det håret faktisk var da. 

Men. Før jeg dro til Oslo skulle jeg jo liksom urbanisere meg litt da, tenkte jeg. Jeg hadde kjøpt meg både blAzEr og nye avokadosokker i forkant av dette, så jeg var dermed all set sånn sett, men der jeg valgte å eksperimentere litt voldsomt var i sminkeveien, da primært i den såkalte øyeregionen hvor jeg skulle sette på noen såkalte øyevipper. Jeg har bare ett par gamle sånne plastikkøyevipper, men i urbaniseringens samt gjenbrukets navn bestemte jeg meg nå for å ta de på da.


Jada, her stråler jeg urban og verdensvant, jepp. Jeg har i hvert fall prøvd JÆVLIG hardt da. 

Jeg har aldri vært så veldig god på sånt.

Hele togturen inn til Oslo på morgenen ble et inferno av øyegnukking, øyekløing, øyepirking og øyestikking grunnet de forbanna vippene, og det var jo ikke før jeg sto og stakk nesa inn i ringeklokkekameraet til NA som en bygdetulling uten forstand for bredere teknologi enn den eksisterende i et lommeur, at det slo meg at de vippene nå sto til alle kanter og at det i tillegg så ut som om to profesjonelle usynlige sumobrytere dro øyelokka mine nedover med all sin makt. Koselig å møte folk med to store tarantellaer i trynet som tilsynelatende spiser på irisen min da. Ergo var ca det første jeg gjorde etter besøket å rive og røske de av og kaste dem til helvete dømt til evig fortapelse for alltid. Beklager forresten for at jeg ikke har noen bilder av spetakkelet. Rakk ikke.

 Etter at jeg hadde gjort det gikk jeg og Skjegg opp til søsteren min, som bor rett i nærheten av der vi var. Der skravla vi litt om vår felles frustrasjon rundt kjendisfarmen og sånn før vi gikk ned til Hard Rock for å spise hæsjtægg cheatday hæsjtægg massivt hæsjtægg nachos, burger & cocktails.

Sekvens hvor jeg spiser et cocktailbær fordi søstera mi trodde jeg kom til å hate det: 






Det gjorde jeg ikke, jeg synes faktisk det var ganske godt. Spurte om jeg kunne få hennes også. 

Jeg har ikke vært så mett i 2017 som det jeg ble i går. Det gjorde vondt å gå ned trappa på Hard Rock igjen, men det var en digg smerte jeg ikke under noen omstendighet ville vært foruten. 

Ellers brukte vi dagen i Oslo på å stikke ned til Blå. Jeg tvang Skjegg og søstera mi ned dit for å ta bilder til bloggen, slik bloggere ofte gjør, og jeg vil gjerne på vegne av alle oss som gjør det rette en unnskyldning til alle dere som blir dratt med på photoshoot. Kjærester, venner, familie, bekjente, fremmede på gata, dere er hverdagshelter i våre øyne.










Det siste her ble jo ordentlig bra da, synes jeg. En eller annen slags konkurranse må jo være mulig å vinne med den dobbelthaka der. 

Vi dro også på konsert på kvelden! Vi var på et utested som heter Gamla, og vi skulle se et band ingen av oss hadde hørt om før, men som ifølge internett spilte folk/americana. Jeg synes ikke musikken deres hørtes ut som folk/americana i det hele tatt, men jeg er sikkert megadilettant på området, og nøt musikken ænivæis altså. Så der sto jeg da, glad, mett, brisen og vippefri, og lytta til flinke folk med fine pannelugger og 80-tallspermanent. Takk livet. 

Blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her 

 

 

 

109 TING JEG VIL GJØRE FØR JEG DØR

HEIIIIIIIII! 

Jeg er så forbanna morbid reisesjuk om dagen. Men det er jo selvsagt en slags kollektiv nevrose alle vi nordmenn får nå på vinteren, så jeg skal ikke påstå jeg er et unikt, fascinerende, spennende og nyskapende menneske av den grunn. MEN, det hadde vært så koselig om vi kunne drømme litt sammen, så jeg vil gjerne dele med dere min reise-bucket-list, som altså består av 109 ting jeg kunne tenke meg å se eller gjøre før jeg dør. Jeg har i en alder av 20 bare fått gjort 5 av de 110 tingene ennå, så jeg må selvsagt stå på litt hvis jeg skal greie dette, men det går bra. OK, DA DRØMMER VI DERE <3

 

1. Padle kajakk gjennom grotter

Canoe in Halong
Licensed from: kamchatka / yayimages.com


2. Se karnevalet i Rio

Rio
Licensed from: HomeStead Digital / yayimages.com



3. Besøke Disney World

4. Kjøre firehjuling i ørkenen✅




5. Løpe et Color me Rad-løp


6. Svømme under vann og se på fisk

Fish underwater
Licensed from: kamchatka / yayimages.com


7. Se pyramidene i Giza✅


8. Se Eiffeltårnet

Eiffel Tower and Park
Licensed from: Givaga / yayimages.com


9. Prøve å surfe i Hawaii


10. Ri en islandshest på Island

Icelandic horses feeding
Licensed from: mady70 / yayimages.com


11. Stå i en fengselscelle i Alcatraz


12. Dra på Super Bowl


13. Se de lysende blekksprutene i Toyama Bay i Japan

octopus
Licensed from: olga_sweet / yayimages.com


14. Se Mount Rushmore


15. Gå tur i en regnskog

Rain forest
Licensed from: kamchatka / yayimages.com


16. Stå på toppen av Burj Khalifa✅


17. Se Great Barrier Reef


18. Kjøre hele route 66

nostalgic route 66 sign
Licensed from: vwalakte / yayimages.com



19. Gå på den kinesiske mur

The Great Wall of China
Licensed from: sumners / yayimages.com


20. Gå i grand canyon


21. Stå i en rød telefonboks i England

London red telephone box
Licensed from: unikpix / yayimages.com


22. Se Hobsyssel i New Sealand


23. Dra til Los Angeles

downtown los angeles at night
Licensed from: porbital / yayimages.com


24. Se brua i San Fran

San Fransisco Skyline
Licensed from: pictureguy / yayimages.com




25. Se Pompeii

Pompeii
Licensed from: sailorr / yayimages.com


26. Se skilpadder klekke og løpe ut i havet

Little tortoise
Licensed from: Vladimir / yayimages.com


27. Jobbe som frivillig et sted i utlandet


28. Se Kilimanjaro

Elephant with Mount Kilimanjaro
Licensed from: Byrdyak / yayimages.com


29. Finne en firkløver


30. Se operaen i Sidney

Sidney Oprah
Licensed from: Bri29 / yayimages.com


31. Spise sushi i Japan


32. Reise til Marokko✅


33. Bade i Dødehavet

Man floating at the Dead Sea
Licensed from: sokolovsky / yayimages.com


34. Dra på et cruice


35. Se nordlyset i Nord-Norge

Northern lights over fjords in Norway
Licensed from: SDimitrov / yayimages.com



36. Oppleve midnattssola


37. Kaste en dartpil på et verdenskart og reise til landet den treffer

 


38. Dra på safari i Afrika

Safari
Licensed from: kamchatka / yayimages.com


39. Se den Tyrkiske luftballongfestivalen

hot air balloon
Licensed from: adrenalina / yayimages.com


40. Sove i en bungalow over vannet i Bora Bora

bora bora landmark
Licensed from: alexis belec / yayimages.com


41. Ta T-bane i London


42. Besøke katteøya i Japan

Group of cats
Licensed from: vapi / yayimages.com


 


43. Dra på Comic-con


44. Stå i Eureka Skydeck i Melbourne


45. Dra på Madam Tussaudes

Atmosphere
Madame Tussauds Hollywood Reveals All Six James Bonds In Wax. Madame Tussauds, Hollywood, CA 12-15-15/ImageCollect
Licensed from: ImageCollect / yayimages.com


46. Besøke en hesteranch i Texas

man and horse at sunset
Licensed from: adrenalina / yayimages.com



47. Løpe et Disney-maraton


48. Dra til Zen Garden i Kyoto


49. Spille Black Jack på et casino i Las Vegas

Ace of hearts and black jack
Licensed from: rachwal / yayimages.com



50. Drikke vodka i Russland


51. Kaste en mynt og ønske seg noe i Trevi Fountain i Italia


52. Besøke redwood nasjonalpark


53. Være med på Oktoberfest i Tyskland

Girl drinking too much beer
Licensed from: gwolters / yayimages.com


54. Ta et kurs i Poledancing


55. Dra på Coachella-festivalen


56. Se Niagarafossen

Niagara Falls
Licensed from: Alex9500 / yayimages.com


57. Se Stonehenge

stonehenge
Licensed from: bernjuer / yayimages.com



58. Besøke Gros Morne Nasjonalpark


59. Se "sverd i fjell" i Hafrsfjord

3 stone swords
Licensed from: jokkomannen / yayimages.com




60. Gå fra Oslo til Bergen


61. Stå i et fyrtårn


62. Drikke en Long Island ice tea på Long Island

Long Island Iced tea
Licensed from: 3523Studio / yayimages.com


63. Dra til Pokémonsenteret i Japan


64. Dra på Hvalsafari


65. Besøke huset til Anne Frank


66. Fiske i Alaska

Bear on Alaska
Licensed from: kamchatka / yayimages.com

La oss fiske i lag, lille bamse<333


67. Besøke Loch Ness i Scotland


68. Svømme i alle verdenshav


69. Kjøre hundespann


70. Besøke frihetstatuen i New York

The Statue of Liberty the Detail
Licensed from: Jan Hanus / yayimages.com



71. Se Moai-statuene på Påskeøya


72. Bo på Tianzi Hotel i Kina


73. Besøke graven til Da Vinci


74. Besøke Mütter Museum (medisinsk raritetsmuseum i Philadelphia, USA)


75. Besøke "the door to hell" i Turkmenistan


76. Dra til Legoland


77. Spise en corn dog i Texas

Stack of corn dogs on the wooden board
Licensed from: Alex9500 / yayimages.com


78. Drikke vin i Yarra Valley i Melbourne Australia


79. Gå nedover Hollywoods Walk of fame


80. Se den blå grotten ved capri, Italia


81. Høre Big Ben ringe i London


82. Gå rundt på en rismark på Bali

Rice field, Bali, Indonesia
Licensed from: luq / yayimages.com


83. Besøke Machu Picchu


84. Ta Cable Car opp til toppen av Table Mountain i Sør-Afrika


85. Reise til Jerusalem


86. Besøke The wizarding World of Harry Potter i Osaka


87. Besøke Iglolandsbyen i Finland


88. Se Draculas slott i Romania


89. Reise til Borobudur i Indonesia og se solopp/nedgangen

Borobudur Temple
Licensed from: vicnt / yayimages.com


90. Besøke katakombene i Paris


91. Svømme i "glistening waters"-lagunen i Jamaica


92. Ha besøkt alle statene i USA


93. Besøke Railay Beach i Krabi, Thailand

Sunset on Railay beach. Railay , Krabi Province Thailand
Licensed from: dimol / yayimages.com



94. Feire Nyttår i Thailand med vannkrig ✅


95. Besøke Okavangodeltaet i Botswana


96. Sole meg på Whiteheaven Beach på whitsunday Island i Australia


97. Dra på konsert i Madison Square Garden


98. Besøke Death Valley

Death Valley
Licensed from: kamchatka / yayimages.com


99. Se en villhest


100. Prøve paintball


101. Meditere med munker


102. Lære å kaste lasso


103. Prøve å spille Polo på hest


104. Dra på en flyvende lanternefestival

Flying Lantern
Licensed from: vichie81 / yayimages.com


105. Svømme i Madison Blue Spring State Park


106. Klappe en Lama

Llama
Licensed from: kamchatka / yayimages.com




107. Tusle rundt i en maisåker


108. Gå "the stairway to heaven" på Hawaii


109. Dra til Petra i Jordan

 

 

Hvis jeg noen gang blir ferdig skal jeg gjøre alt en gang til. Har du flere forslag som jeg kan adde på lista mi eller?? SI DET! vi blogges <333 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

TANKER OM RUMPER OG BRUNSNEGLER

God morgen fra meg og mine majestetiske følehorn: 



Jeg har to på samme side istedet for ett på hver, det er visst bare svært spesielle arter som har det, ifølge David Attenborough.

I går prøvde jeg for nesten aller første gang i mitt liv en skikkelig rumpeøkt, som en del av mitt og ca alle andre i verdens nyttårsforsett omhandlende å trene litt mer og spise litt sunnere og blablablablabla. Jeg må åpenbart ha vært for apatisk til fenomenet "utstrekk", for i dag er jeg så støl at jeg ikke kan sette meg på dass en gang uten å få krampe i låret. Det får meg til å tenke på skihoppere, og hvor jævlig det må være å få krampe i låret idèt de tar sats og hopper ut og nedover Holmenkollen for eksempel. Men så har de kanskje hakket mer trent lårmuskulatur enn meg da, så hvor reell den problemstillingen egentlig er har jeg ikke forsket nevneverdig på. 

Akkurat nå ligger jeg fortsatt i senga og gruer meg til å røre meg. Rumpa mi er så misfornøyd med at den for første gang i sitt liv måtte ta i et tak at den har nok planer om å være sur en stund til kjenner jeg. Mens jeg ligger her og griner over spilt gluteus maximus, så tenker jeg på hvor brunsneglene blir av nå om dagen. Hatet hele sommeren, glemt hele vinteren. Å snegle seg rundt på isen kan umulig være å foretrekke, så kanskje de pakker med seg hele sneglehuset sitt og slimer seg fast på et charterfly, eller kanskje slimet har frosset fast og hele Norges brunsneglebestand skriker desperat etter hjelp der de sakte men sikkert fryser ihjel på ufattelig kynisk vis, grunnet sitt eget, alltid pålitelige fremkomstmiddel; slimet. Men vi har ikke ører til å høre deres gråtkvalte bønn om redning. 

Hva er livet? Hvorfor er vi her? Er det sneglene som besitter de eldste sjelene? Hvor er universet? Hvem ER egentlig David Attenborough? 

Vi blogges. 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

MENN SOM VIRKELIG HATER KVINNER

Jeg fikk en kommentar for et par dager siden under innlegget mitt om Donald Trump og Drag Queens. I innlegget skriver jeg om at samtidig som Det Hvite Hus fjernet informasjonen om LGBT-bevegelsen på nettsidene sine, så satt jeg og søsteren min og ble sminket ekte Drag Style av en god kompis av oss, som driver en del med det. Ta en kikk på kommentaren:



Ok. Så det at jeg og alle andre kvinner har rettigheter er ifølge Gorgias her verre enn alt som er ondt. Han (jeg antar det er en mann, uten å være sikker selvfølgelig) får videre ned i kommentarfeltet et spørsmål om han virkelig vil tilbake til "The dark ages", hvorpå han svarer følgende: 

 

 

Jaha ja. Kvinner er ansvarlig for verdens undergang ja. "Menn er de som bygger og beskytter samfunn og populasjoner, mens damer er svikere av sitt eget samfunn og må derfor holdes under kontroll". Ok. La meg se om jeg greier å skildre din idealverden rett: 

Det er menn bak roret i alle verdens lederstillinger. Det er kanskje bare menn som får lov til å vise trynet sitt utendørs. Alle kvinner blir når de når en viss alder registert i en katalog, som menn fritt kan bla i og bestille fra. Disse kvinnene får innoperert en chip i nakken sin som kan kobles til en app komplett med GPS tracker så mannen til enhver til vet hvor hun er, en bestillingsfunksjon slik at hun lager det du har lyst på til middag når hun kommer hjem fra jobb samt en "kle av deg"-knapp med sensorer som registrerer ståpikken din så hun er klar til å tilfredsstille når det måtte ønskes. Mannen må selvsagt følge nøye med om hvorvidt kvinnen tar prevensjon eller ikke, da det vil bli deres ansvar å regulere folketall og dermed bestemme over kvinnens eventuelle graviditet. Kvinner får kun ha begrenset kontakt med andre mennesker, samt ingen kontakt med ikke-europeere. De kan tross alt finne på å slippe inn folk i sitt land vi ikke vil ha her, for eksempel folk med et helt forferdelig kvinnesyn og sånn.

 Eller, hva mener du egentlig med at kvinner må  "holdes under kontroll"?


 

Jeg er så lei av menn som hater kvinner. Menn som tror at feminisme handler om at kvinner skal ta over verden. Det handler ikke om det. Det handler om likestilling, og det skal ikke mer enn et kjapt søk på google til for å forstå at feminisme ikke er noe en ekstremistbevegelse driver med. Og, for å sitere en av de andre kommentarene jeg fikk på dette innlegget; Hvilke kvinnelige ledere er det du snakker om som slipper inn så voldsomt med immigranter egentlig? Le Pen? Thatcher? Listhaug? Theresa May? Det kommer kanskje som et sjokk for deg, men det finnes like mange politiske uenigheter blant kvinner som blant menn. 

Jeg er glad for at du ikke bestemmer, Gorgias. Jeg er så glad og takknemlig for alle som marsjerte i Womens March mot Trump. Jeg er så glad for at vi lever i et Norge hvor jeg som har pupper og vagina kan gjøre hva faen jeg vil. Jeg håper virkelig at du kommer deg forbi disse ødeleggende fordommene dine en dag og innser at det du sier er feil. Menn er ikke bedre enn kvinner, på samme måte som kvinner ikke er bedre enn menn. Det føles rart å i det hele tatt måtte skrive noe sånt, så forbanna rart og morbid. Men hva vet jeg, kanskje du bare trengte noen til å fortelle deg det. 

Free the fuckings nipple. Kjenn og bruk rettighetene dine. Elsk deg sjæl og vit at du ikke er ment til et liv underkua av et annet individ som mener du, kroppen din, tankene dine eller meningene dine ikke er verdt noe. Uansett hva slags kjønn du definerer deg som. 


Hæppi og fri med leppestift på tenna, fordi jeg kan, og fordi det ikke definerer hvor viktig jeg er for samfunnet.


Sinnablogg. Vi blogges. 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

ETTERVEKST SAVNET; ERSTATTET MED LEPPESTIFT PÅ TENNA

Næmmen!!

I dag skal jeg en tur hjem til vakre vene Hvittingfoss for å besøke min vakre vene bestemor for å levere litt fenalår fra Sverige, og min vakre vene mor som jeg bare skal kikke på en stund og klemme litt ettersom det er så lenge siden jeg har sett den dama nå. Jeg skal også stolt vise frem at jeg omsider har klart å ta den sekstisju meter lange etterveksten min, noe jeg tror mamma kommer til å gi meg et realt klapp på skuldra for egentlig. Endelig tar ungen hennes litt ansvar for seg selv osv. 

Jeg må jo, slik ordentlig bloggere gjør, vise frem alle endringer på hår og sånn offentlig. Så her får dere servert noen før-etter-bilder av kråkereiret: 




 

Jeg tok på meg den fine maleskjorta mi for anledningen. Jeg er flink til å male altså. Griser ikke så mye. Håret var litt fett også gitt, sånn går det når man lar seg sjæl forfalle i dagesvis med Skyrim og sofaen. #Livet #neidadeterikkesåillealtså 

 



Her er jeg under prosessen da. Men greia her var at jeg var så ufattelig dum og gjorde samme feilen jeg har gjort ca ørten hundre milliarder millioner ganger; jeg kjøpte bare èn pakke med farge, i den tro at det var nok. Det var det selvsagt ikke, og etter runde nr èn ble jeg seende sånn her ut: 



Jada, flinke Jull. 

Siden jeg ble en så flekkete kuriositet av runde nr 1 tvang jeg Skjegg til å kjøre meg til butikken for å kjøpe to nye pakker. OG DA holdt det til samtlige mørke spots, og jeg ble glad og blond og hæppi igjen. Jeg hadde en skikkelig photoshoot med meg selv siden jeg hadde vært så flink med hjemmefarginga, men det jeg oppdaget etter å ha tatt 7000 bilder med selvutløser var jo at jeg hadde masse leppestift på tenna på SAMTLIGE av bildene. Men det gidder jeg ikke å gjøre noe med, så jeg håper dere overlever min traumatiske feil, og tar til takke med bilder hvor min munn er lukket, eventuelt overser de blodrøde "sulten vampyr"-tenna mine.







Hadde visst litt på haka også lol. Til mitt forsvar "lærte" jeg meg å sminke lepper på Youtube RETT før jeg tok disse bildene, og jeg så bare på halvparten av videoen. Jeg skal se resten nå, og jeg håper litt at det resterende innholdet viser meg hvordan jeg skal unngå å få leppestiften rundt i hele trynet.

Takk for meg. 

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

BESØK PÅ PRØVEROMMET

Tjänare! Ny mandag og nye muligheter som jeg sier, nå kan man med glede tenke på helgas "make your own giant frozen yoghurt with 10000 kgs of chocolate on top"-smell, og drømme seg tilbake fremfor å angre. Nok om det. 

I går var jeg og Skjegg en tur i Sverige, du veit, slik vi nordmenn ofte gjør da vi innbiller oss at det er billigere bacon der og ikke tenker på bensinkostnadene og egentlig bare er rastløse, fryktløse og skamløse og vil strø litt Ca$h Money over Søta Bror. Vi åpnet shoppingraiden med en hemningsløs tacobuffè, jeg spiste så mye at jeg nesten revna rett over solar plexius, men jeg slapp med skrekken. Deretter gikk vi litt rundt og kikka, jeg skulle blant annet ha et par klesplagg til en greie jeg skal på som jeg kanskje forteller dere litt mer om siden (HEHEHEH HEMMELIGHETSFULL BLOGGOLIIIINI HVA ER DET JULIA SKAL TRO?? SKAL HUN PÅ CRICKETTURNERING MED KONGSBERGS TIDLIGERE ORDFØRER VIDAR LANDE ELLER SKAL HUN PÅ DATE MED EN ELSKER I EDINBOHRHOUGHRHOHOGHHOUGH KANSKJE HVEM VEIT), så jeg kikket litt etter dette, og fant en del småtteri jeg synes var litt fint. Men til tross for mitt vanvittige gode øye for fashion (jeg brukte baggybukse før det var kult, jeg hørte på Mumford and Sons også før de ble kule så jeg er bedre enn deg på alle måter ser det ut til da), så ser jeg ikke alltid hva som hadde kledd meg uten å prøve plaggene først. Derfor så jeg meg pent nødt til å ta med meg det jeg hadde funnet, og tre det på meg i et av butikkens prøverom. 


Bilde hentet fra arkivet for å illustrere min fashion sense. Dere produsentene av Top Model kan forresten bare ringe nå. 

Jeg prøvde det ene plagget etter det andre, og analyserte plagg etter plagg og hvordan de så ut på meg. Jeg lider av litt beslutningsvegring, så derfor bruker jeg nok litt lenger tid enn det Skjegg synes er moro på å finne ut av om jeg liker det jeg prøver eller ikke. Derfor sto Skjegg akkurat så langt unna prøveromsdøren min at han trygt ville slippe spørsmål som "hva synes DU om denne?", "burde jeg ta gul eller rosa?" og "synes den valka der når jeg gjør sånn med denna?". Det er forståelig, så jeg prøvde ut klærne på egenhånd. Men plutselig, mens jeg står der som en halvnaken, forvirret liten tullebukk, så buser det inn en lang, voksen mann på prøverommet mitt. Han åpner døren fort, står der et halvt sekund og sier ingenting før han bare lukker døren igjen. Jaha ja. Okei. Takk for besøket, velkommen igjen? 


Tipper jeg ble ca SÅ rød. Utrolig hva et snapchat-filter kan gjøre for et solbrent fjes. Hvis dere forresten vil lese mer om hvor rød jeg blir + en gang jeg ble veldig rød så kan dere gjøre det her. 

Da jeg hadde fått kledd på meg skikkelig igjen etter besøket i prøverommet, gikk jeg ut og bort til skjegg som kikka litt halvbekymra mot meg. Vi gikk bort mot kassa da Skjegg sa: "Hva var greia til han som gikk å åpna alle dørene i prøverommet for å se om det var ledig a?". Mannen som titta innom båsen min hadde altså ikke bare vært hos meg, men også hos SAMTLIGE av de andre båsene. Antakelig for å sjekke om det var ledig, noe det jo ofte ikke er da en dør er igjen på et prøverom. Nå er ikke jeg noen ekspert på prøverometikette altså, men det der MÅ da stride med normene i nevnte setting?? Å åpne hver eneste dør, SE på de som prøver, for så å lukke igjen og gå videre til neste? Altså, man kan jo ofte se skyggene eller skoene nede under døra, eller høre at det er folk der inne, om ikke det at døra er lukket er nok for deg. Jeg kan jo ikke si at jeg tok meg så veldig nær av det, jeg som allerede har vært naken både her og der si (jada jeg nevner det igjen som om det er noe å være stolt av, så forvridd er jeg), men om det sto en 14 år gammel usikker jente med kroppskomplekser i båsen ved siden av meg veit jo ikke jeg. Så, en oppfordring til alle som sjekker vacancy i prøverom på samme måte som denne mannen gjorde det: kutt ut. 

ELLERS hadde vi megakoselig harrytur. Vi fikk kjøpt masse brusbrett og billig bacon og hele den pensjonistpakka der da. Så jeg er kjempehæppi! 



Tok dette bildet nå av at jeg tilfeldigvis ligger på en altfor kort og hard benk til at det er noe særlig behagelig. Nå skal jeg mugne bort foran TVen. Vi blogges!

Følg Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

 

OM DONALD TRUMP OG DRAG QUEENS

I går ble Donald Trump president. På ordentlig. I går ble en 70 år gammel sexistisk fyr som ikke tror på idèen om menneskeskapte klimaforandringer en av verdens aller mektigste menn. 

I går kveld, mens Donald Trump ble president, var jeg og søsteren min Maren på besøk hos en god venn av oss. Mens Det Hvite Hus fjernet informasjonen om LGBT-bevegelsen fra hjemmesidene sine, sto kompisen vår og entusiastisk øvde seg på å legge skikkelig Drag Queen-sminke på meg og Maren. 

Nå når det endelig har blitt lovlig for homofile å gifte seg i USA, nå når kampen de har kjempet i så lang tid endelig begynner å vise resultater, så, samtidig som Det Hvite Hus fjerner all sin informasjon om miljø- og klimaforandringer, som vi VEIT at Trump ikke tror på, fjerner de også informasjonen om LGBT-bevegelsen. Jeg synes det er helt forbanna kvalmt. 

Jeg har skrevet om Odd Simen tidligere. Odd Simen som er kokk, Odd Simen som er så fin. Odd Simen som ble spytta på fordi han er homofil. Odd Simen som ble slått inn i et speil på toalettet på et utested, og endte på legevakta med hjernerystelse, blåveis og flere sting over øyet. Fordi han er homofil. 


SE. Så ultramegalekker han er!! Foto: Morten Skalstad

Jeg kommer aldri til å forstå mennesker som mener de har en så mye bredere forståelse av verden at det gir dem rett til å fortelle andre hvordan de skal leve. De som i sitt sinn tror de er bedre mennesker fordi de er født hetero, hvit, mørk, arabisk, europeisk, mann, kvinne, eller andre substantiv som forøvrig er helt irrelevant for å definere hva slags menneske du er. Du har ikke en bredere forståelse. Du er derimot bare helt forjævlig trangsynt, og det er aller mest synd for deg. 

Jeg husker blant annet den videoen jeg kom over for en stund siden som Jehovas Vitne hadde postet. Du kan se den her hvis du vil.  Det var en liten tegnefilm, som viste en liten jente som fortalte at klassen hennes hadde fått beskjed om tegne familien sin på skolen i dag. En av klassevenninnene hennes hadde tegnet to mødre. Da forteller moren til den lille jenta om hvordan Paradis funker, og at det å ta med seg homofili dit er som å ta med seg noe ulovlig inn på er fly. Deretter sier hun til det lille barnet at hun kan fortelle jenta med to mødre om dette paradiset. Den filmen er noe av det kvalmeste jeg har sett. Ikke bare hevder de at homofili er en synd, men det oppfordres også til at barn skal fortelle barn med homofile foreldre at mammaene eller pappaene deres ikke slipper inn i paradis. "bra ungen min, fortell jenta med to mammaer på skolen at de har evig fortapelse i vente når de dør, så kanskje de forstår hvor sjuke de er hvis de hører det fra sin egen datter som har blitt det fortalt i skolegården!" 

For noen generaliserende, klønete konspirasjoner, for et utdødd tankesett, for en morbid måte å innbille seg at man lever mer riktig enn andre på. For en stygg måte å lære barna dine at det ikke er greit å være seg selv. For en klein måte å si at du synes du er bedre enn dem, kun fordi du tiltrekkes av et kjønnsorgan du ikke selv er i besittelse av. Homofili er like naturlig som babyene du som tilfeldigvis er hetero er så heldig at du har mulighet til å få. Det finnes blant mennesker og det finnes blant dyr, og det fantes antakelig lenge før Jehova.

Tro på hva du vil, tro på hvem du vil, tro på Gud eller Se&Hør eller spaghettimonsteret, men ikke fortell andre hvordan de skal leve. Og sure as hell ikke fortell barna dine på 10 år at de skal fortelle andre barn at det er noe feil med dem eller familien deres.

Dropp nå for faen disse fordummende holdningene en gang for alle, det tar seg så jævla dårlig ut i 2017.

Vi hadde det kjempegøy i går! Jeg kunne ikke tenkt meg å tilbringe dagen Trump ble president på noe annet vis i hele verden. For to jenter som ikke er helt sikre på hvordan de staver "contouring" engang, så var denne sminkesessionen virkelig en eyeopener for oss begge. Det blir nok ingen vane for oss å gå med Drag-sminke, men herregud så kult det var å se seg sjæl og hverandre stæsja opp som vi aldri har blitt stæsja opp før. Anbefaler samtlige i hele verden å være Drag for en dag. Det er helt forbanna fantastisk <3 



Før - under - etter. Maren ble dritlekker da, det MÅ jeg få lov å si. Hu så jo virkelig ut som hu ble dratt rett ut fra dansegulvet i Latin-Amerika SPØRRU MEG. 



Før - under - etter. PÅ "Under"-bildet  ser det litt ut som om jeg har kommet fra en helt egen stamme langt langt inne i regnskogen som tilber gudene sine gjennom kroppsmaling og synlige extensionsfester (asså jeg måtte ta luggen i en liten dott for å få den vekk fra trynet asså, asså de synes ikke ellers asså), og at presten velsigner min tro eller noe sånt. 

 

BILDEDRYSSOLINI DA: 

Tusenvis av følehorn som en høysensitiv flue på vei mot et bedre liv 












Jeg håper at det å være seg sjæl en eller annen dag bare blir noe vi er, uten å måtte møte en haug med fordommer på veien dit. 

BTW!! Odd Simen og gjengen hans skal ha et show den 11. Februar på Cæsar Bar og Cafè i Oslo kalt "Don't be my Valentine". Anbefaler ALLE å dra dit og se på. 

Vi blogges. 

Følg Juliafrika på:

Facebook

Instagram

BETSSONDAMA OG SKITTENTØY I ELVA

Hoi! 

I går satt jeg i sofaen med Kompis og kikka på en gammel reprise av How I met your mother. Jeg har sett samtlige av de episodene, uten at jeg egentlig synes at den serien er så veldig bra. Men, sånn er livet da. Forresten så HATER JEG DE IDIOTISKE BETSSON-REKLAMENE MED HU DAMA SOM HOPPER UT AV ET SKAP OG SKRIKER. Jeg og Skjegg så på Hobbiten på Tv3 for en stund siden, og når hu dama dukker opp ca hvert kvarter i en 3 timer og 2 minutter lang film så utvikler du et ganske brennende hat etterhvert. Så plis. Kutt ut. 


Illustrasjonsbilde hentet fra arkivet anno den gangen jeg prøvde å sette på vipper og fikk en liten åpenbaring rundt hvor kort de varte

Ænivæi. Jeg satt som en eldre, søvnig herremann med hendene foldet over magen og halvåpne øyne, og bare nøt at jeg hadde fått gjort unna alle formiddagens små plikter. Bikkja var lufta, vaska var hengt opp og ny var satt på og sånt husmorsvada som det. Men jeg hadde jo selvsagt bare såvidt fått satt meg i sofaen og inntatt nevnte "halvsovende pensjonist"-stilling, før jeg hørte et svært, forbanna, massivt, morbid, forferdelig, makabert og grusomt BRAK nede fra vaskerommet. Jeg løp ned og ba til ca alle guder i alle religioner jeg noen sinne har hørt om at jeg ikke nå hadde greid å ødelegge en vaskemaskin kun ved å vaske klær i den, noe som dog ville vært ekstremt typisk meg. Men det hadde heldigvis gått bra med den da, den hadde bare detti ned fra den pallgreia som den sto på. Så jeg slapp å ta med meg skittentøyet ned i Numedalslågen den kvelden og stå der som Askepott i "Tre nøtter til Askepott" når hun gnir klærne mot den derre rist-aktige tingen jeg ikke veit hva heter nede i elva.  Så ja. Det var det mest spennende og nervepirrende som skjedde i går da. Tåler nesten ikke all spenninga i livet mitt ass. 

Nå i dag er jeg i Oslo sammen med søstera mi, og i kveld skal jeg besøke han megafine her: 

DET blir kos. <3 

Blogges! 

Lik juliafrika på facebook her

Instagram her

 

JULIA OG SKJEGG SITTER I ET TRE

Hei bloggolini! Og gratulerer så mye med dagen til Dolly Parton, forresten. I dag fyller hun nemlig 71 ÅR tenk på det a, alle dere som hadde henne på plakat på gutterommet. Over 70 og still smashing. 

In other news: I går kveld var jeg og Skjegg ute og gikk tur med Kompis, den ultrafine nye to år gamle bikkja til Skjegg og familien hans. Romantikken blomstrer jo ofte når man får et lite barn i hus sier dem, så vi gikk leiende bortover og tulla og tøysa som forelska drittunger flest. Kompis gikk pent ved siden av oss, helt til han plutselig legger merke til noen små barn som gjemmer seg bak en stolpe der borte i grøfta. Bikkja stoppet en stund og kikket i deres retning, mens jeg og Skjegg hørte ungene knise og le bak gjemmestedet sitt, som egentlig ikke gjemte noen av dem så veldig godt. Vi får til slutt lurt Kompis med oss videre og fortsetter å gå videre oppover i byggefeltet, mens vi later som at barna har greid å gjemme seg så godt for oss at vi ikke fatter hvorfor hunden stoppa så lenge. Men. Plutselig hører vi en av dem buldre bak oss, med en ertende stemme som nesten brister av latter før den greier å rope ferdig; "KJÆÆÆRESTEPAAAR!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!"  

boy pointing
Licensed from: courtyardpix / yayimages.com

 

Vi snur oss, og samtlige av barna bare knekker fullstendig sammen i vill, fantastisk latter og opptrer helt euforisk lykkelige over å ha hatt gutsen til å kalle noen noe så flaut og pinlig som et kjærestepar. Skjegg roper tilbake noe sånt som "JA, DET ER VI!", og ungene sprekker nesten av en enda en latterkule mens de løper vekk og gjemmer seg igjen. Jeg og Skjegg lo og vinka før vi gikk videre, og jeg begynte å tenke hvordan det med kjærester og sånn var for meg da jeg var så liten. De ungene var vel kanskje seks-sju år gamle, og da var jo det med kjærester og sånn ganske rart og flaut og sånn da.

Jeg har ei god venninne, som jeg har hatt siden vi begynte på skolen sammen. Hun og jeg hadde et visst image å overholde ovenfor hverandre den gangen, og det gikk ut på at vi var guttejenter, vi likte fotball, vi hata sminke, vi snakka ALDRI om gutter, og hvis vi gjorde det så var det fordi alle gutter var så teite. Helt til èn dag, etter mange år med undertrykking av prepuberteten for oss begge, greide endelig venninna mi å ta mot til seg, og innrømme for meg at det var èn som var litt kjekk da. Enrique Iglesias. Og med de ordene sprakk hun ei så tjukk boble at vi satt oppe hele natta og ramsa opp kjekke gutter og kjendiser og hva vi synes og alle slags mulige refleksjoner og filosofier vi hadde opparbeidet oss i tankene våre all den tiden vi ikke hadde turt å snakke om det med hverandre, fordi vi var redd den andre av oss skulle synes det var teit. Men det var i hvert fall et vendepunkt for meg, og fra da av var det greit å værra forelska. Så, takk til Enrique Iglesias for at jeg har fått leve ut puberteten min til det fulle med venninnene mine. Skylder deg en. 

 

Men da jeg var så liten som seks-sju år gammel, da forsto jeg ikke poenget med å noen gang skulle få meg en kjæreste. Gutter var ekle og snørrete, og dessuten skulle jo jeg bare ha en hest og ri rundt i ørkenen til forskjellige oaser hele livet. Det ville bare bli en plage å dra med seg en gutt på det der. Ei jente ville jeg heller ikke ha med, eller, kanskje da, men da skulle jeg i hvert fall ha den fineste og raskeste hesten. 

Så, jeg skjønner dem veldig godt egentlig, og de skal selvsagt få lov til å erte oss litt fordi vi holder hender. Så kan vi snakkes igjen når de sjæl plutselig en dag oppdager hvor forbanna digg det er å ha en hånd å holde i <333333333333

Blogges!

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her



 

 

 

EN NY KOMPIS

Hei bloggen åssen gåre gåre bra mhm ja ok SE PÅ DENNA KJEKKASEN HER A: 



 

Skjegg og Co har fått seg ny hund<3333 



Dette vil altså si at jeg endelig har fått meg en venn her i verden. Kompis bryr seg ikke om at jeg har en meter lang ettervekst eller at det ligger masse halvnakne bilder av meg på internett, han bryr seg bare om de to hendene jeg har som kan gi han kos, tur og mat, han. Til gjengjeld har jeg fått en venn jeg kan trene med og som er god å ta på, og det er cirka alt jeg ser etter i et vennskap så det er helt perfekt. 

Kompis har vært her i et par dager nå, og det har vært jeg som har passa på han mens Skjegg har vært på jobb. Vi har blitt ganske godt kjent, og jeg har allerede fortalt han alle mine innerste hemmeligheter mens han enten entusiastisk har lyttet, eller bare stengt bablinga mi fullstendig ute og dagdrømt om store kjøttstykker og logrende tisper og sånn. Men det er helt greit, jeg kan i hvert fall late som om jeg ikke prater så innmari mye med meg sjæl lenger, og heller holde endeløse monologer for Kompis. 





Nå har vi akkurat vært ute en liten tur og fått gjort det vi skulle der, dermed er det nå duket for noen timer ekstrem sofakos. SNÆKKÆS 

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

NÅR EI JENTE FÅR SKJEGG

Repostet innlegg

I går satt jeg og mamma i sofaen og var såkalt interaktive. I dagens teknosamfunn er det viktig å gi seg selv litt ro, ved å legge fra seg alt som gir fra seg blå stråling noen minutter, bare for å fokusere på det levende livet, det ekte og det nære, kan du si da. I går hadde jeg og mamma altså et slikt øyeblikk. Vi skravla om ditt og datt og småtteri, frem til mamma Vera avbryter seg selv midt i en setning, strekker sin høyre hånd med to av fingrene formet som ei klype mot meg, og ser i retning haken min med et intenst blikk. "Jeg håper ikke det derre der sitter..." "AU!" Skreik jeg idet Vera nappet til, sperret opp øynene og rettet dem mot uhyret av et hår hun nå hadde mellom fingrene. "Fast.." avsluttet hun med en hes, hviskende stemme. 

Jeg kikka på Vera. Så kikka jeg på skjegghåret. Så kikka jeg på Vera igjen. Jeg åpna kjeften og begynte sakte og forsiktig å gispe etter luft. Vera satt pip stille, og avventet min reaksjon med et storøyd steinansikt. "å fytti hælvete" stotra jeg fram, fortsatt på innpust, før lungene mine ga etter og både Vera og jeg knakk fullstendig sammen i en ærlig og intens latterkrampe. Vi fikk ikke fram et ord på lang tid, da vi begge befant oss i en helt euforisk tilstand over funnet vi hadde gjort, og hadde mer enn nok med å tørke tårer og få i oss oksygen i noen minutter. Men plutselig datt alvoret i situasjonen ned i meg. Er jeg i ferd med å gro helskjegg? 

Håret var riktignok syltynt og hvitt, og grunnen til at Vera oppdaget det var at sola traff det gjennom vinduet. Men alikevel, jeg hadde et hår på haka. ET LANGT HÅR. De aller fleste har småhår i ansiktet, men i sekundene før Vera tok det bort føltes det som hun snurra det fem-seks ganger rundt fingeren før hun dro til. Og selv om håret nå er borte ligger fortsatt hårets tilhørende sekk et sted rett under huden og godgjører seg. Kanskje forbereder seg på å gro noe bedre, noe sterkere, noe mer robust.


 

 

Er det sånn, at fordi navnet "Julia" betyr "dunskjeggete", vil jeg fra nå av ikke bare måtte barbere legger og lår, men også hake og kinn? Vil jeg bli æresmedlem i Conchita Wursts (den skjeggete damen som vant mgp i fjor) fanklubb? Vil jeg på et punkt i livet kunne skrive under en vikariatkontrakt for Kristofer Hivju? Jaja. Vi har alle vårt. Jeg har btw brukt altfor lang tid på å photoshoppe disse bildene, og jeg har nytt det mye mer enn jeg bør. Dessuten satt jeg en stund og sammenlignet meg selv med kontra uten, og tok meg selv i å tenke at jeg faktisk er en del finere med. Så kanskje det at jeg har begynt å få litt skjeggvekst her og der ikke er så veldig fælt allikevel?

 Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her



 

 

DIKT: ET GAMLEHJEM OM SEKSTI ÅR

Jeg skal en dag bli gammel, jeg skal bo på gamlehjemmet. 

Jeg skal bli rynkete og skrukkete og få lett for å glemme. 

Men hvordan er et gamlehjem om seksti, sytti år? 

Er det fortsatt kjøttkaker og permanent i hår? 

 

Old lady wearing hair rollers and knitting
Licensed from: phovoir / yayimages.com


Jeg tror nok generasjonen min vil bli litt annerledes. 

For eksempel vil nok Tacofredag enstemmig fredes. 

Vi vil trilles ut på tur og fange mange pokèmon, 

vi vil ha hvite bokstaver i vinduet som staver ordet HOME. 

 

Vi vil scrolle i vill frustrasjon på alt av blanke flater,

og kikke stolt på våre store hengebrystimplantater.

Vi vil rope "HEI SIRI, RING MAMMA" hele tiden,

Når både Siri og vår mor er borte vekk for lenge siden. 

 

Når andre pasienter går på ræva tar vi snap,

hashtag LÅRHALSBRUDD vil trende på hver app.

"Hvor er pædden, pleier", vil vi ofte lure på,

men det spiller ingen rolle, for vi har glemt koden nå. 

 

Vi vil kikke inn i ørsmå nøkkelhull og si "HEI BLOGGEN!"

Og tro det er et webcam mens vi spiller inn resten av vloggen. 

Der vil vi snakke om bleiking av tenner, hår og bryn og anus,

og når vi er ferdig tar vi det på nytt, uten å vike fra manus. 

 

Noen få ting vi vil huske er et bryllup i Game of Thrones, 

Den ene kattevideoen og oppskrift på sunne scones. 

Den gangen Trump ble president, den gangen Oscaren gikk til Leo

Den gangen kaffen ble så lett å lage med maskinen fra Senseo. 

 

De som er gamle i dag, er en generasjon som skal hedres. 

De jobbet hardt, de bygde vårt land til det ei lenger måtte forbedres. 

Jeg håper at vi vil bidra til framgang vi også, vi "dagens ungdom" 

Og ikke bli gammel uten å ha bidratt, og sitte der, angrende, ensom. 

 

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her



 

DET ER GØY Å BRUKE RUMPA SOM FREMKOMSTMIDDEL

Hutrende HeLLo fra meg. 

I går våknet jeg og begynte å tenke på tre ting jeg hater ganske mye; kulde, høyder og trening. Derfor bestemte jeg og Skjegg oss like godt for å kombinere alle disse tre tinga og erobre Kongsbergs svar på Mount Everest; Knuten. Knuten er altså en høy telefonmast eller noe sånt plassert oppe ved de gamle sølvgruvene i byen. Det er forbanna fint der oppe, men det er tilsvarende forbanna slitsomt å gå opp dit når det er snø og glatt og skummelt og ekkelt og jævlig. 

Jeg tok motvillig på meg treningstøy, spiste frokost og gjorde meg klar. Her er jeg rett før avreise: 


 

Det er viktig å se fasjonabel ut på trening sier dem, så det var jo dritflaks at jeg fant den hønngamle United-drakta, det nydelige ullundertøyet og den camo-buksa der, for det synes jeg blei ordentlig fint egentlig, unnskyld meg. 

Vi kjørte så langt vi kunne (heldigvis), før vi gikk fra den varme, gode bilen og starta på turen vår. Her er jeg igjen, kjempehappy for å være på tur ute i frisk luft. 



Godt pakka inn i ca ørten lag både på overkropp og underkropp. SE så glad jeg er. Friluftsjenta Julia kaller folk meg da. Friluftsdronninga. Skogens kvinnelige konge. Alle skaumenns drøm. Eller Huldra, om du vil. Eller et lite hettetroll, som jeg lekte at jeg var da vi fant denne hula på vei opp: 



Den stokken der sover visst troll på om våren, ifølge sikre kilder. De henger seg opp som dovendyr og synger på "når trollmor har lagt sine elleve små troll" i søvne. Oiajajaja BOFF, synger de, og det er ekkoet av dèt BOFF-et som er torden, faktisk. Nok om det. 

Vi vandret, langt om lenge, og lenge om langt. Vi sklei, pusta, pesa, klaga, grein og gikk, men til slutt var vi endelig på plass på toppen av det forferdelig høye fjellet som vi brukte litt over en halvtime på å bestige, og vi var ekstremt happy og feiret med å spise eple og ta kleine kyssebilder med selvutløser. 



Gudamei så romantisk og flott og nydelig da. Man får nesten klump i halsen når man ser oss der vi står. 

Sånn her ser forresten den telefonmasta ellerhvadeterforno ut: 



Kjempefin telefonmast der altså. 

Da vi gikk ned igjen var det bare gøy! Jeg hadde på meg en bukse som var ultraglatt, så jeg akte på rumpa stort sett hele veien ned, og hadde det altfor gøy med det til å være 20 år gammel egentlig. 



IIIIIIIIIIIIIIIIHHHHHHHHHHHHHHHHH



WOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO



Det hettetrollet der har hatt det like gøy med aking som du har det da aksjene dine plutselig stiger med 6934 %. 

 

Så alt i alt, en nais dæi inn the autsaid weather! Men jeg går nok ikke opp der igjen før det er bart på den stien. Dessuten er jeg litt redd for troll. Så vi får se. 

Blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

 

 

 

UKAS DITT OG DATT OG BLABLABLA

Hæppi søndag!! 

Som bloggere flest på en søndag må jo jeg også kjøre en såkalt "ukas..." av og til. Jeg som opplever så vanvittig mye i løpet av en uke, mener jeg (Har sett en hel sesong med Bones denne uka, ca 23 episoder eller noe sånt der altså). Jeg prøver likevel! 

 

UKAS IRRITERENDE OPPFINNELSE

Her en kveld satt jeg og Skjegg i sofaen sammen. Jeg følte meg lykkelig og mett etter å ha gossa meg masse med go' og mager-pølser med lompe, og jeg fulgte salig med på Bones-epiosden vi hadde satt på. Plutselig, som da det uten forvarsel poppa ut en haug med greske soldater av den trojanske hesten så fort den var innafor murene til Troja, begynner skjegg med DETTE: 


Groundbreaking engineering right there. 

Der satt han altså, og grilla marshmallows med den lange lighteren sin. Og der satt jeg, og liksom hæsjtægg sunnere livsstil i 2017 og alt det der, og var like sjokkert og irritert og forbanna som det Trojanerne sikkert var. Men selv om jeg skal leve sunnere og blablabla så kan jeg jo ikke nekte Skjegg å unne seg en marshmallows. Så jeg beit tunga nesten av meg og lot han kose seg med grillinga si, jeg da. 
 

UKAS BLOGGER

AND THE WINNER IS SELVSAGT PAPPAHJERTE, som var så kjempesnill og god og shoutouta meg og nakeninnlegget mitt på bloggen sin. <3 <3 <3 Jeg prøver å ikke klikke helt fangirl på grunn av det hele tiden. Det går ikke så bra. <3 

UKAS DUMME JULIA 

Well. I går hadde jeg tenkt til å lage Kristine Webers sunne versjon av kylling tandoori, fordi den stadig har poppa opp i feeden min på Facebook og det dessuten så ser det jo forbanna godt ut. Jeg mekka sammen alle ingrediensene og hakka og stekte og styra. Men jeg begynner å lure litt der jeg står, fordi jeg ikke synes at sausen blir noe særlig tjukkere, enda så lenge den har stått og putra. Det er omtrent da, etter å ha klødd meg i huet en stund, jeg forstår at jeg har tatt oppi 0,5 LITER vann, og ikke 0,5 DESILITER, som det står i oppskrifta. Jeg synes jo liksom det virka litt mye, men det skulle vel bli en slags gryte da, tenkte jeg. Jada. Mhm. Jeg sa ingenting til Skjegg, men helte av så mye av vannet som mulig i vasken før jeg improviserte litt kjapt med krydder og litt mer tomatpurè og ketchup, og serverte det som om ingenting hadde skjedd. Den ble litt svak og stusselig, men vi trøkte det i oss da. Det hadde sikkert blitt veldig mye bedre om jeg for èn gangs skyld hadde greid å følge en oppskrift uten å ødelegge alt i hele verden fullstendig. 


Jada, her hadde jeg alt klart veit du, kjøtt og grønnsaker og hvitløk og chili og...fem desiliter vann. 
 

Jeg prøvde forøvrig også å lage bomkålris til, noe som ble digg, men litt fuktig og rart. Er det noen som veit åssen jeg kan få det litt tørrere og sprekere liksom? Kan jeg putte den raspa blomkålen i et kjøkkenhåndkle og vri om eller noe sånt?? 

UKAS KOMMENTAR 

Anette: Hahahaaaaa!For eit fantastisk blogginnlegg! Eg lo så valkane rista over kaffekoppen! Fortset det gode arbeid!
Helsing ny fast lesar frå Vestlandet!:)

Hahaha, jeg lurer så hvordan det ser ut når valkene rister OVER kaffekoppen <3 TUSEN TAKK ANETTE, og til alle dere andre som har vært så fine og  hyggelige og gode mot meg, asså, tårer i øya og smil fra øre til øre, jeg bøyer meg i støvet for dere, dere er så fine atte fy. Jeg har lest alle kommentarene deres og jeg setter megastor pris på alle sammen, jeg har fått tid til å svare dere enda, må nå veit dere i hvert fall hvor hæppi dere gjør meg <3<3<3<5 KLEMS

UKAS REALITY 

Jeg har fått dilla på Kjendisfarmen. Det er helt ille, men det er sant  og HERREGUD SÅ GLAD JEG BLE DA JEG FANT UT AT **SPOILER ALERT** KOMIKERFRUE ER UTFORDRER <333 Fy fader ass, det blir GØY. 



SÅ blid er jeg når jeg blogger. 

HÆPPI SØNNDÆI <3

Lik Juliafrika på Facebook her 

 

3 GANGER TIL JEG PRØVDE Å SE UT SOM KYLIE JENNER - KJELEDRESS EDITION

Hei bloggoramaramarama! 

I går delte Nettavisen ganske uventet mitt repostede gamle innlegg om den gangen jeg prøvde å se ut som Kylie Jenner. Og det var jo selvsagt bare moro at de gjorde det, men på NAs front hadde de fått det for seg at jeg prøvde å se ut som Kylie 11 ganger, istedet for 8, som var det faktiske antall: 



 

 

Jeg vil jo selvsagt ikke skuffe noen, og jeg ble redd noen kom til å føle seg lurt om de trykket seg inn på denne linken og ble snytt for tre bilder. Derfor har jeg rett og slett hevd meg rundt og kjørt på med enda en photoshoot! Denne gangen ble den røde tråden min kjære, vakre, vene kjeledress. 

 



Her myser jeg og Kylie mot sola på hver vår kant av verden og har det godt. Tenk på det. Det er ikke bikinivær her da, men hvem trenger det når man eier en så varmende herlighet fra COOP OBS. Ikke jeg. 

 



Her ligger jeg og Kylie på hver vår kan av verden og strekker oss. Jeg burde kanskje kledd av meg igjen, men for det første vil jeg ikke fryse av meg navlen min og for det andre har det vel forsåvidt vært nok naken Julia på en stund på denne bloggen her. Jepp.

 



Her er jeg og Kylie som kjører noe med styre på på hver vår kant av verden. Jeg tør ikke sykle på denne tiden av året, så det eneste jeg har mulighet til å kjøre, da jeg heller ikke har verken bil eller lappen og scooteren min er et vrak av et kjøretøy som det er livsfarlig å kjøre ut av garasjen, er denne snøskuffa. Og jada jeg veit at den sammenligninga der er ultratynn men du må huske på at min kreativitet på dette punktet egentlig tok fullstendig slutt etter de åtte første bildene. Ikke skyld på meg, skyld på Nettavisen, si. Men nå kan i hvert fall ingen si at jeg har lurt dem!! HEHEHEHEHEHE

 

 

Sånn ellers, så har jeg brukt dagen i dag på å rydde og stulle og stelle, som den vanvittige housewifen jeg er. Jeg har dog vært en tanke ineffektiv da jeg plutselig fant en svær firkant med bobleplast som jeg ikke har greid å rive meg løs fra enda. Jeg har ligget her på denne bobleplasten en stund og reflektert over hvorfor mennesker er så glade i å poppe ting, være seg bobleplast, ballonger eller kviser. Jeg sjæl hadde det i hvert fall aldri så gøy som da puberteten angrep meg på samme måte som veps ville angrepet et menneske som smæsha vepsebolet deres hardt i bakken og deretter tråkka på det ca 340 000 ganger, og jeg på daglig basis kunne studere og trykke på kvise etter kvise og hudorm etter hudorm og bare kose meg helt vanvittig med det. Hvis du synes det høres rart og ekkelt ut så kan du jo spørre deg hvorfor Dr. Pimple Popper (<3<3<3<33) har over to millioner abonnenter på Youtube. 





 

Juppetipupp! Blogges!

 

Lik Juliafrika på Facebook her!

8 GANGER JEG PRØVDE Å VÆRE KYLIE JENNER

Vi kjenner alle til Kylie Jenner, realitystjerne i Keeping up with the Kardashians og utvilsomt sett på som ei av verdens nydeligste jenter. Hun er kjent for å filme seg selv og kroppen sin på Snapchat, er opphavet til den berømte #KylieJennerChallenge som fikk fjortislepper over hele verden til å hovne opp og blø, og hun er dessuten en kløpper på Instagram. Kylie er ekstremt fotogen, og legger ofte ut bilder av seg selv fra photoshoots. Jeg tenkte jeg skulle prøve meg på noe lignende, og bestemte meg for å prøve å herme etter noen av bildene hun har postet på instagram. Jeg vil jo gjerne være like fin som Kylie, så jeg prøvde så godt jeg kunne. Bildedryssolini!

Jeg kjører dessverre ingen Hummer (eller hvadeterforno), så jeg måtte posere på scooteren min. Ønsker du å gjøre en "steal the celeb-look"? Gjør som meg her: klipp opp og knyt en søppelsekk rundt kroppen, grav i bestemors bod etter et par saueskinn og finn et tau du kan holde alt på plass med. Gratulerer.

Til venstre: Kylie i sin flekkete pelskåååbe. Så litt varmt ut der ved bassengkanten under de palmene, men herregud, det er fashion da. 

Her tenker dere sikkert: her MÅ jo Julia være photoshoppet, ingen har vel så flotte former og feminin holdning? 

Du og den pelsen din, Kylie! Har du kjøpt din også på Europris? 

Ronny var ikke helt down her. Han var rimelig forbanna på meg ganske lenge etter at jeg tvang han med på dette.

When you turn on front camera by mistake like 

Cellmates 

Kylie by the pool..

Jeg har ikke noe basseng i hagen, men det hender jeg tar meg en dukkert i hageslangen. 

Noen ganger er alt som trengs en liten Kylie-inspired photoshoot for å få tilbake selvtilliten. Vi blogges. 

Lik Juliafrika på Facebook her! 

SPADAY OG MASCARAGRIS

Hola bandidos og bandodidas! 

I DAG er spaday. Jeg er tross alt på 6.plass på blogglista i dag, så da feiret jeg på ekte bloggvis med ansiktsmaske, badekar, hårkur og hele den pakka der da. En dag er både maska, kuren og badekaret sponsa, si! 


Kosær mæ. 

 

Å ligge i et badekar og kjenne ansiktskrem presse seg inn i porene dine på samme måte som Hotel Cæsar har pressa seg inn i Tv2s sendeprogam år etter år etter år etter år etter år, er en deilig følelse. En avslappende, herlig, fantastisk følelse av velvær i ca 7 minutter før det blir for varmt eller for ubehagelig eller for trangt og da er det bare et forbanna ork med å få dusja av seg all såpa, bli kald idèt du går ut av dusjen og tørke seg med med stikkende, harde håndklær som føles litt som å klemme Kristoffer Hivju mot huden. Og da mener jeg en Hivju som ikke har brukt skjeggolje på en stund og heller kanskje har levd som has karakter i Game of Thrones en stund altså, for jeg tror det hadde vært helt FANTASTISK å klemme Kristoffer Hivju. På generell basis. Uansett skjeggtilstand for øvrig. Du skjønner hva jeg mener. 

Da jeg hadde kommet meg gjennom dette forferdelige etter-spa-ritualet var jeg veldig blid og fornøyd da. 



Tre ganger hurra for å være ferdig stelt før klokka 12 på morgenen!! 

Jeg sliter forresten litt med en ting om dagen. Venninna mi har tatt med seg eyelineren min og beslaglagt den for evig og alltid, og det er denne eyelineren jeg bruker for å lage såkalt "cat eye" eller som jeg kaller det; "Skjul-at-du-ikke-greier-å-ta-på-mascara-uten-å-grise-noe-voldsomt-linja". I dag prøvde jeg så godt jeg kan: 



Hvis noen har noe tips her blir jeg lykkelig. 

 

TUSEN TRILLIONER TAKK igjen for alle fine kommentarer jeg har fått de siste døgna, dere booster egoet mitt mer enn det som er sunt for meg tror jeg. AI LÅVV JU <3 

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her


 

"Du må ikke HATE kroppen din, men du skal ikke tro du er bra nok heller"

Hei!!

I går var forbanna gøy. Den fantastisk morsomme, flinke og kule bloggeren Pappahjerte skrev et eget innlegg omhandlende min bloggpost "NAKEN FOR BUKSESELER", og jeg har fått så vanvittig mange hyggelige kommentarer og fin respons. Jeg tar av meg hatten og bøyer meg i støvet for dere; dere er fine ass. Og til alle dere nye Juliafrikanerne som er kommet hit til mitt lille rotete pikerom av ettervekst, valker, joggebukser og manglende skills i contouring (måtte faktisk google hvordan det skrives): VELKOMMEN I HAUGER OG LASS!! 


 

Jeg skrev det omtalte innlegget fordi jeg synes det var gøy. Jeg synes jeg og valkene mine så morsomme ut på bildene, og jeg synes jeg gjorde en ok ironisk case ut av dette med at reklamebransjen spiller på sex. Jeg lo av meg selv, og jeg hadde et ønske om å inspirere andre til å kunne gjøre det samme uten at det behøver å bety at man er abnorm, stygg, rar eller whatever slags bås mange ungdommer i dag velger å sette seg inn i. Så la jeg merke til denne kommentaren på bloggen til Pappahjerte i går da, som jeg har lyst til å kommentere for å oppklare et par ting. 

Marte:

Jeg må helt ærlig si, at jeg hadde ikke vært fornøyd med kroppen min eller følt meg vell i eget skinn om jeg var så 'tykk'. Det plager meg faktisk litt, at når folk skal skrive innlegg om "SE, dette er en normal fin kropp" også skal man kommentere at man er helt enig, for det er liksom ikke lov å si at "nei, vet du hva.. jeg syns ikke det der var noe fint, og jeg hadde ikke likt å hatt så mange kilo på kroppen"... Jeg syns det er VELDIG BRA at folk kan legge ut bilder av seg selv og ha selvironi, og ikke HATE kroppen sin, men å fremstille dette som en bra kropp... Vet du hva, nei.

Ok, Marte. Først og fremst: Takk for din mening om saken. Jeg setter pris på innspill, og når jeg legger ut slike bilder på internett må jeg vitterlig tåle kritikk i kommentarfeltet, det sier seg sjæl. Når det er sagt vil jeg gjerne svare deg litt ordentlig, reflektere litt rundt det du skrev og presentere noen tanker jeg fikk da jeg leste kommentaren din.

 Det at du ikke hadde vært fornøyd med din egen kropp om den så ut som min, det er helt fair. Det er også helt korrekt observert at jeg har noen ekstra kilo på kroppen, det var jo det jeg ganske åpenlyst gjorde narr av i innlegget. Hehe også videre liksom, fordi jeg ikke synes det er så farlig. Jeg har heller aldri skrevet "SE, dette er en normal fin kropp", eller noe lignende forøvrig, på min blogg. Du gjør en debatt om det å spille på sex til en debatt om hvorvidt alle slags kropper er normale, noe jeg heller aldri har uttalt meg om. 

Jeg tenker aller mest på de som leser kommentaren din som er like store som meg eller større, og som leser at de ikke bør være fornøyd med seg selv. At de for guds skyld må vite at de ikke har en bra kropp. Folk som kanskje allerede er så påvirket av kroppspress at det har gått utover helsen deres i form av for eksempel spiseforstyrrelser. 

Ved å legge ut bilder av meg selv sier jeg ikke automatisk at jeg synes alle som ikke veier akkurat like mye som meg er mindre pene. Jeg kunne egentlig ikke brydd meg mindre om hvordan folk ser ut så lenge de har det bra med seg selv. Jeg har sett kropper av alle slag, og jeg synes de er fine. Kropp er fint. Jeg fikk også en annen kommentar på min egen blogg om at vedkommende synes innlegget var ekkelt fordi jeg "frontet at det er greit å ha et usunt kosthold. Men nå er det jo en gang sånn da, at jeg har jo ikke laget en reklame hvor jeg sier "OK FOLKENS, DA KAN DERE BARE SLUTTE Å TRENE OG TA DERE EN SVÆR BURGER, FOR NÅ KAN DERE BLI SÅ HELDIGE Å SE UT SOM SELVESTE MEG!! BLI SEXYLUBBEN I DAG!" 

Men jeg skjønner poenget. Det bare strider veldig imot det jeg egentlig ønsket å oppnå med innlegget, fordi det i praksis bare var ment som et innlegg jeg ville folk skulle smile av. Kanskje inspireres til å lære seg å være fornøyd med seg selv. For det er altfor mange som ikke er det. Dessuten er det ikke nødvendigvis kostholdet som er problemet for alle. Det finnes andre grunner til at folk har lett for å legge på seg/vanskelig for å slanke seg. Både fysiske og psykiske grunner. Du kan si det til meg, for min grunn er nesten utelukkende min kjærlighet for sjokolade, men du kan ikke påstå at det er slik for alle. Folk er forskjellige. Ergo synes jeg det blir feil å skulle definere på såpass generaliserende basis hva som er en "bra" kropp.

I en ideell verden kunne vi bare ledd av valkene mine sammen, uten at det hadde blitt noe mer debatt utover dette. Jeg er veldig glad for at så mange har valgt å gjøre det sammen med meg! Men de som ikke kan gjøre dette, men snarere må kommentere at de synes jeg veier mye, som jo er hele poenget med innlegget, synes jeg synd på som ikke kan bli med på det. 

Jeg er JÆVLIG glad i sjokolade. Jeg er glad i en ekstra smørklatt her og litt ekstra fløte der. Jeg er glad i øl og pizza og kebab og sånn. Jeg har som nyttårsforsett å begrense dette, og legge om til en litt sunnere livsstil. Dette har jeg også skrevet om på bloggen tidligere, også i et forsøk på humor. Men denne gangen, i motsetning til de gangene jeg har gjort det tidligere og mislyktes, har jeg helt andre mål og henter motivasjon helt andre steder. Jeg skal ikke gjøre som tidligere å leve på knekkebrød og grine foran speilet, eller havne der så mange andre har havnet; foran doen med fingern i halsen. Og det skal jeg ikke gjøre, fordi jeg er glad i kroppen min nå. Jeg veit at jeg ikke trenger din eller andres bekreftelse lenger for å føle meg fin, elsket eller bra nok. Jeg synes valkene mine er søte og morsomme, og på dårlige dager så skal jeg hente frem bildene jeg tok til dette innlegget og se på hvor morsomme de er og hvor gøy jeg hadde det da jeg tok dem sammen med kjæresten min. 

Jeg hevdet aldri at det er JEG som er normal, eller at JEG er bedre enn noen som helst andre. Jeg bare gjorde noe morsomt med kroppen min som jeg håpet du ville le av. Hvis du gjør noe morsomt med kroppen din en gang så vil gjerne jeg også le, så sant jeg vet det ikke gjør deg usikker på deg selv og at vi kan le sammen. 

Jeg skal ikke leve på brokkoli og chiafrø i tre måneder for å oppnå en kropp du eller andre synes er bra nok så fort som mulig. Hvis jeg skal slanke meg så skal jeg gjøre det uten de tankene i bakhodet, og jeg skal gjøre det på min måte, på en sunn måte, og jeg skal føle meg bra, fin, sexy og lekker fra start til slutt. Og hvis jeg går på en hælvetes sjokkis-smell som varer fra imorra og ut 2017 så er det også helt forbanna greit. Jeg tror faktisk de aller fleste mennesker har såpass selvinnsikt at de selv vet hva slags liv de ønsker å leve og hvordan de vil se ut mens de lever det. Hvorvidt de klarer å oppnå det kan ha med alle slags mulige faktorer å gjøre som du ikke har rett til å dømme dem for. Jeg er selvsagt enig i at alle bør strebe etter å være den beste versjonen av seg selv, men det er noe som ikke behøver å ha en dritt med kropp å gjøre, og hvis du føler at du mislykkes så vil jeg at du skal vite at du er helt forbanna perfekt uansett. 



 

Jeg prøvde å spre positivitet, og det greide jeg å gjøre til veldig mange mennesker. Det er jeg forbanna stolt av. 

Framsnakk hverandre peeps. Dere er deilige skjønnaser og det er menneskene rundt dere også. Håper jeg ser alle dere som har vært innom her igjen snart, og at vi kan fortsette å smile i lag av kropp og alt mulig annet fint og rart! 

 

Vi blogges <3 

Lik Juliafrika på Facebook her!

ETTERVEKST, AVOKADOEVOLUSJON OG MUMMITROLLET

God morgen fra et trøtt tryne samt en ettervekst jeg herved inviterer Usain Bolt til å løpe sekstimeteren på:


Kan noen vennligst informere Usain om at det er ganske glatt på den banen der nå før morradusjen. 

Jeg er i Oslo på besøk hos søsteren min om dagen, og jeg, en liten Tiltaksløs budeie med en forkjærlighet for lukta av fjøs og lyden av Hellbillies, finner det svært vanskelig å tilpasse meg det urbane, raske, alarmerende bylivet. Jeg ser for eksempel meget sjeldent trafikklys, og det er ofte jeg ikke får gått over veien da jeg fremfor dette blir stående å beundre den fantastiske teknologien samtidig som tanken om at elektroniske stolper med tre øyne og alle andre slags roboter snart kommer til å bli de eneste sysselsatte i denne verdenen. Skumle greier.

Søsteren min bor på en studenthybel i Oslo, men egentlig driver hun bare med avokadoavling. Hun er av den formening at alle steiner kan plantes, og har derfor nok avokadosteiner satt i vannglass på studenthybelrommet sitt til å brukes som singel i Kongens bakgård og nedover hele Karl Johan. Men jeg skal ikke si noe før hun begynner å plante gråstein og grus hun finner på bakken og sånn.






Avokadosteinenes utvikling. Evolusjonen i praksis, kan du si.

Ellers er det forbanna gøy at så mange har sett meg naken med en brokkoli foran vesla da! Tusen takk for alle megahyggelige ord i den sammenheng, det settes stor pris på og varmer mitt nakne hjerte. <3 



Her ligger jeg under verdens fineste mummidynetrekk og har det godt. Det håper jeg dere har også!! 

Vi blogges :**************************'

Lik Juliafrika på Facebook her

NAKEN FOR BUKSESELER

Det er en kjent strategi å spille på sex i reklamer. Det blir plassert flotte, nakne damer og menn sammen med alle slags bisarre produkter; Parfyme, smoothie, biler, sokker (hvor de riktignok har på seg sokker (og bare det) da, så #ikkeHELTnude), kopimaskiner, ALT. Produktene har jo null og niks med sex eller nakenhet å gjøre i utgangspunktet selvfølgelig, men etter å nøye ha analysert dette fenomenet som en ekte forsker ala Stephen Hawking (som forresten hadde bursdag nå 8. januar gratulerer på etterskudd jeg digger deg på Discovery Science Stephen takk for at du leser bloggen min) har jeg til slutt funnet ut at sammenheng ikke spiller noen rolle what so ever. Null. Nada. Zero. Intet. Niente.

Det jeg lærer av dette, er at jo mer hud man viser, jo større sjans er det visst for god oppslutning. Og det er jo viktig lærdom for meg som er blogger! Bloggverdenen er jo i praksis èn eneste stor, nydelig kvinnekropp med double D's og rumpeballer som gir deg samme følelsen som den gangen du var liten og hoppa i ballbassenget på MacDonalds, duftende av rosa nettskyer, flagrende vipper og ferske sponsede produkter. Ergo er altså min åpenbaring et faktum: Jeg må vise litt mer hud.

Når en så voldsom business-åpenbaring fra selveste syndefulle satan i gatan plutselig legger seg i hjernen min som en larve må jeg selvsagt la den ordne seg en liten puppe i frontalpannelappen min, og ikke la den forsvinne ned i hjernemosen sammen med alle uglene som bor der. Som sagt, så gjort, plutselig svevde det en nydelig liten naken sommerfugl ut av øret mitt og inn i det andre, og med det var idèen på plass.

Jeg vil gjerne fri til produsentene av en del produkter jeg ønsker sponset. Derfor har jeg forhåndslaget noen reklameplakater jeg tror de kan få bruk for i en senere kampanje. Nå skal dere få se. Med et trent øye vil du kanskje legge merke til at jeg ikke har photoshop og derfor ikke har fått smootha ut de småvalkene de pleier å ta bort på vanlige modeller, men det spiller ingen trille, det er jo bare en øvelse. En Pilot Episode, kan du si. 

Dette er meg som reklamerer for Dovrefjell bukseseler. Jeg ønsker meg noen sånne bukseseler fordi kjæresten min synes det er så teit at jeg alltid drar buksene så forbanna langt opp, slik at de sitter godt plassert over vommen min og tilhørende langt oppi vesla. Han synes jeg ser ut som en gammel tante som prøver å skjule at hun er altfor glad i krumkaker, og da tenkte jeg at hvis jeg får meg et par bukseseler så kanskje de kan holde buksene mine oppe istedenfor at magen min skal gjøre det. På forhånd takk for at dere sender meg et par. 





 

Her kunne jeg godt tenkt meg å bli sponset av Coca cola og First Price potetgull, som sannsynligvis vil bli dietten min når jeg innser at nyttårsforsettet omhandlende å leve et sunnere liv er umulig og jeg går på den største cola&pottis-smellen 2017 will ever see. Det har jo ikke ryki enda da, så det er derfor jeg drikker colaen med flaskekorken på. 



 

Her reklamerer jeg liksom for Cubus jeans. De synes jeg er veldig ålreite, men de er litt trange akkurat over skinka da. 





 

Her er en reklame for Proteinpulver fra en eller annen produsent med vommen min som takket være nyttårsforsettet og det avbildede pulveret snart skal bli borte, trygt plassert som en HENGElås på toppen av bøtta.

 


 

Også lagde jeg en reklameplakat for priskrig på grønnsaker på KIWI. Noe må en leva på i januar au, si, kanke bare ta ei litta neve chiafrø til frokost, middag og kvelds heller, si!



 

Jess, men da setter jeg meg bare ned og venter på mail fra dere produsentene jeg da. juliafrika@hotmail.com der altså. Ellers er en melding på Facebooksiden min helt ok også. Okei. Jupp. Snx. 

Blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her 

SUR SVETTE, GAMLE SKO OG LYSE BRYN

Hei bloggogogogogogogoggen!

I dag skinner sola, så da gjemmer jeg meg selvsagt inne på tredemølla mi. Jeg er akkurat ferdig med en ultratøff økt (Les; jeg trente "rask" GANGE i en times tid mens jeg så på slankekrigen på pcen samtidig), og var helt ferdig da jeg gikk av. 


Oisann så pen jeg er når jeg er svett har du noen gang sett noe finere i ditt liv nei jeg trudde ikke det.

 

Jeg vil forresten vise frem et par joggiser til alle dere som sliter noe voldsomt med shoppestopp på sko: 







De skoa der har jeg hatt i gud veit hvor mange år og de vil nok sannsynligvis ikke gå mange skrittene til før de går fullstendig i oppløsning og blir til slitent støv som søndavinden vil ta med seg og forhåpentligvis legge igjen på en strand i Bora Bora, men jeg elsker dem og jeg skal bruke dem, og bare dem, frem til det uungåelige skjer. 

Etter den forferdelige og makrabre rusleturen på mølla tok jeg meg en laaaaang dusj, dæsja det loslitte håret mitt inn med litt hårkur og hadde skikkelig spaday i 15 min på badet før jeg synes det ble kjedelig og gikk ut og la meg på saueskinnet på sofaen. Her ligger jeg enda, blid, lysbryna og lykkelig. 



 

Det er jammen godt at jeg har blogg så resten av verden kan leve gjennom meg og oppleve alt jeg opplever ass. Tenk så kjedelig det hadde vært å ikke vite hva JEG driver med på morrasia. Jeg er en martyr nesten, en helt, en skikkelig Mor Teresa om du vil. Eller ikke vil. 

Blogges!

 

10 FORDELER VED Å HA MOBILEN I BHEN

Hola bandidos! 

I går fløy jeg rundt, som jeg gjør relativt ofte (les; absolutt og uforanderlig hele tiden uten unntak av noe slag), og lette etter mobilen min. Jeg kikka overalt, jeg gravde opp samtlige puter i begge sofaene våre, jeg løftet på duker, jeg kikka i vesker jeg aldri har brukt, jeg titta i lommer, i kjøleskapet, under katta mi, på bordet, på gulvet, på do, i senga og på alle andre slags idiotiske plasser jeg kunne tenke meg at jeg kanskje hadde fått lagt den fra meg. Jeg spurte mamma om hun kunne ringe meg, og hun ringte og ringte uten at jeg hørte noe som helst, og jeg kunne ikke fatte og begripe hvor i satans brennende bakgård jeg hadde lagt den. Det vil si, helt til jeg til slutt kroppsvisiterte meg selv og fant den, som du kanskje allerede har gjettet grunnet overskriften, på lydløs i bhen min. Men kom igjen da. Er du utstyrt med pupper så har du gjort det, du også. 


 

Jeg pleier ofte å ha den der, til tross for at jeg i 80% av tilfellene glemmer det og må lete en stund for å finne den. Men det er en del positive sider ved å ha den der også da! Jeg har faktisk skrevet ned 10 av dem her: 

  • Du slipper å ha med deg veske 

Ta mobilen i bhen og kortet i kløfta, så er du good to go. Du trenger verken veske eller en eneste lomme!

  • Du får litt ekstra pushup 

Danderer du det riktig kan det jo faktisk gi deg en skikkelig pushup-boost, om du liker sånt. Da kan det riktignok være en fordel å ha noe på motsatt side også, kanskje. Det leder meg forøvrig til neste punkt: 

  • Du kan ha powerbanken i den andre puppen

Spill Pokèmon Go så lenge du orker uten en masse ekstra styr! Powerbank til høyre, en liten ledning og mobil til venstre. Perfekt når du trenger et ekstra løft og litt ekstra strøm. #Lifehacks

  • Den er aldri langt unna 

Du får jo bokstavelig talt ikke oppbevart den nærmere øynene dine uten å legge den på dem, noe som forøvrig er helt usannsynlig upraktisk. 

  • Det er en lomme du stort sett alltid har på deg og vil derfor aldri behøve å lete etter mobilen din igjen (så sant du husker at du har den der) 

Se på bhen som en lomme, og bruk den. Jeg veit at du er like lei som meg av å leite etter mobilen din støtt og stadig, og selv om dette ikke akkurat har gjort meg noen tjenester kan det jo hende at hjernen din er hakket mer velfungerende. #bestideaever

  • Den blir aldri for kald.

Puppene dine er runde, gode varmeputer som beskytter mobilen din fra frostskade. Bruk dem til det de kan brukes til.

  • Du kan snikfilme 

Føler du deg litt slem en dag så kan du bare la mobilen stikke med kameraet opp fra sin plass i brystholderen en stund, for eksempel på en litt fuktig kveld på byen hvor du har en mistanke om at en av vennene dine kommer til å drite seg ut (Neida ikke gjør det da er du en skikkelig drittvenn og dessuten er det ulovlig #OppforderLesereTilÅGjøreUlovligeTing #YOLO

  • Du kan "ubevisst" vise litt ekstra kløft om du er på date.

Grav litt ekstra etter mobilen din og daten din sitter snart og sikler, babe. 

  • Det blir upassende å prøve og ta mobilen din

Hvis du for eksempel har litt problemer med at venninnene dine elsker å stjele mobilen din for å tulle, facerape deg eller sende en  awkward melding til crushet, vil dette problemet forsvinne dersom venninnene dine har et snev av respekt for personlige grenser. Hvis de allikevel skulle græbbe etter den så er det kanskje på tide å ta en prat om personal space og invadering og sånn. 

Enough said. 

 

Så! Ha en fin dag med hendene frie!! Vi blogges <3333

Lik Juliafrika på Facebook her

 

Hvis du btw begynte å tenke på dette, så skrev VG følgende i saken om Erna i 2015: 

"Den kontroversielle amerikanske TV-legen "Dr. Oz" har advart kvinner mot å plassere mobilen i BHen. Han frykter at strålingen fra mobilen kan gi brystkreft.

Dette avvises imidlertid kategorisk av norske fagmyndigheter:

? Det er ingen forskning, det er ingen dokumentasjon som tilsier at dette er noen risiko. Og fortrinnsvis hvis man har mobilen i BHen, så er vel det når man ikke snakker i den, og da er telefonen ganske taus og sender bare et lite signal i ny og ne, sier Merete Hannevik, seksjonssjef ved Statens Strålevern."

JEG BLE KASTA UT I DAG.

I dag er det over. I dag må vi pakke sammen julelysa. Julestakene må slukkes. Juletreet må ut. Julekakene som ikke er spist opp stues bort langt, langt inne i et skap, eller kastet, ut og vekk, borte for alltid. Eller, i hvert fall til neste år, da bestemorproduksjonen av julebakst på ny finner sin vakre gnist og atter en gang får (h)jula i gang. I dag er det trettende dag jul, og på trettende dag jul er det vanskelig å være menneske. Men på trettende dag jul er det enda vanskeligere å være meg. i dag er dagen hvor alt som begynner på jul skal pelle seg vekk, glemmes, gjemmes, forsvinne i de mørke skyggene. Jeg heter Julia. 


Her har jeg pakket sammen alt jeg eier og er klar for å reise. 

Som forventet har jeg blitt sendt på dør. Same procedure as every year. "Nå blir det deilig å få Julia ut av huset", sier de. "Nå er vi heldigvis ferdig med Julia for i år!". "Julia er veldig koselig, men det er helvetes stress, hele greia synes jeg", hører jeg fra mine nærmeste til stadighet. Denne gangen skal de slippe å kaste meg ut like entusiastisk som de kaster ut juletreet. Jeg drar selv, jeg reiser på egenhånd. Så skal de slippe mitt forferdelige åsyn de neste elleve månedene, helt frem til de velger å slippe meg inn med åpne armer igjen. Jeg har aldri forstått det selv, hva som gjør meg så vanvittig plagsom at jeg bare er til å holde ut med fra 1. advent til 13. dag jul, men det er visst bare da de orker å ha meg i hus. Jeg får kjøpe noen selvhjelpsbøker og litt sånn typ "hvor bli et bedre medmenneske"-greier, så kanskje de lar meg være litt lenger til neste år. Det er jo lov å håpe. :( 


:( 

 

Neida, det har vært superdigg å være hjemme med mamma og søstera mi i jula og det er ikke de som har kasta meg ut sammen med resten av alt som begynner på jul altså. Nå er jeg på vei til Skjegg for å værra der i helga sammen med han og tredemølla mi, dog er det bare èn av dem jeg gleder meg til å se igjen. Hvis du trenger et hint så er det ikke tredemølla HEHHEHEHE vi blogges <333

 

Lik Juliafrika på Facebook her

MIRAKELTIPSET FOR SLANKING

Hei bloggen.

I dag sitter jeg i Oslo og lukter på andres kake:

Når jeg er på slankern liker jeg å sniffe på andres godsaker og late som om jeg akkurat har spist det. Det er en hemmelig superteknikk jeg har utviklet, og det har hjulpet meg gjennom ca ørten runder med jojoslanking. Værsågod for tipset, prøv det på alle andre dager en fredag, lørdag og søndag, da må du spise kaka sjæl selvfølgelig.

So close, yet so far.

Kos dere videre i dag med nyttårsforsettene deres, det skal i hvert fall jeg. Lol. Dritt.

Vi blogges ❤❤

TIPS MOT SØVNPARALYSE!

Hei people!! 

Jeg sitter her i sofaen hjemme i den grønne OnePiecen jeg kjøpte for 70 kr i Tyrkia en gang og leser med stor entusiasme gjennom alle kommentarene jeg har fått på gårsdagens innlegg. Det er åpenbart ikke bare jeg som sliter med søvnparalyse!! Jeg har fått så mange interessante kommentarer med spennende historier og folk som har opplevd det samme, og jeg er lei meg for at jeg ikke har fått svart på dem, men jeg lager herved et lite oppsummeringsinnelgg!


Seriøs forskning pågår i grønn kosedress her altså 

Jeg har nemlig oppdaget hvor mange forskjellige meninger det er rundt dette fenomenet. Jeg vil gjerne dele med dere noe av inputen jeg har fått om dette, så vi kan få samla de forskjellige meningene litt: 

  • Noen mener at de under søvnparalyse blir plaget av utenomjordiske vesener. 
  • Noen mener at onde ånder kommer på besøk
  • Noen mener at det er mangel på et stoff i kroppen
  • Noen mener at det kommer oftere om man har mye vonde tanker i hodet 

Jeg er bare et lite menneske og aner ikke hva det er som egentlig skjer. Men jeg er i hvert fall overbevist om at hjernen er et relativt fantastisk organ som kan lure meg trill rundt hvis den vil.

Jeg har også mottatt mange tips om hvordan jeg skal bli kvitt det. Jeg synes alle tipsene høres veldig spennende ut!! Dere må gjerne kalle dette innlegget "Det samlede verk om hva Det Norske folk mener er bra mot søvnparalyse" hvis dere vil. Eller noe sånt. 

Dette er tipsene jeg har fått:

  • Legge seg  med musikk. Å sove med musikk på har visst hjulpet for noen!
  • Slappe av, puste rolig og telle til 10. Jeg synes dette høres ut som er lettere sagt enn gjort, men det er sikkert veldig effektivt hvis man først klarer det!! Så hvis man greier å tenke på det når paralysen inntreffer, så kan du helt sikkert komme veldig langt hva gjelder å kontrollere den. 
  • Sove på magen, ikke på ryggen. Dette har jeg hørt før også, men jeg sover alltid på magen og får det likevel, så akkruat dette funker ikke for meg. Men det er mye mulig det funker for andre! 
  • Sove i et avkjølt rom. Varme rom kan visst for noen lokke frem søvnparalysen. Dette har aldri vært en problemstilling for meg da jeg helst sover så i et så kaldt rom som mulig, men det er åpenbart mye som kan påvirke dette og det virker som om faktorer som lokker det frem er veldig individuelle for den enkelte ut ifra kommentarene jeg har fått. Så, om du er plaget, prøv dette! 
  • Hvitløk. En kommentar hellende mer mot det åndelige og spirituelle, beskrev hvitløk som et godt virkemiddel. Ta et fedd og gni ut litt av saften, gni litt på inn på halsen, hjerte og pulser. Legg så resten av den under puta di når du skal sove. Denne kommentaren kom fra en som åpenbart var vel utdannet på sitt felt, og har opplevd veldig mye på mange forskjellige kanter av verden. Hvis du ser dette hadde det vært veldig gøy å snakke litt mer med deg, mr TC! Gjerne send meg en mail på juliafrika@hotmail.com. 
  • Tilegne seg "Kristus bevissthet". En annen i kommentarfeltet kom også med en veldig interessant kommentar, som omhandlet at den eneste måten å bli kvitt dette på var å tilegne seg Kristus bevissthet. Det betyr visst ikke nødvendigvis noe religiøst, men kommentatoren linket til en side hvor man kunne lese mer om hva han mente. Hvis du ble nysgjerrig på dette så finner du kommentaren under forrige innlegg. 

 

Så! Mange forskjellige meninger og mange forskjellige tips. Gud veit hva som er riktig og hva som er feil, men det var i hvert fall veldig spennende å lese gjennom!! Takk igjen for all respons, LØVJUUU VI BLOGGES <3

 

Lik Juliafrika på Facebook her!

SØVNPARALYSE

Se for deg at du våkner, men at du ikke får opp øynene. Du greier ikke bevege kroppen din, du er fullstendig paralysert. Du prøver mer og mer desperat å løfte øyelokkene dine, men muskulaturen lytter ikke til hjernens kommando, og du blir liggende i den tro at du er blitt blind. Du prøver å rope på hjelp, men du greier ikke lage en lyd. Ut av ingenting hører du deretter skritt på rommet ditt, gående i retning senga di. Du føler en skapning bøye seg over deg. Også blir det vanskelig å puste. 



 

Ingressen er ikke rappa ut av en amatørforfatters floppede spøkelseskrimroman, men en beskrivelse av hvordan jeg har opplevd det noen ganger når jeg havner i en tilstand hvor hjernen våkner før kroppen, som jeg for bare noen få år siden (til tross for at jeg har opplevd dem periodevis så lenge jeg kan huske) fant ut at faktisk er en greie, og at det den greia er søvnparalyse. Søvnparalyse er en tilstand med midlertidig lammelse av kroppen når man våkner eller er i ferd med å sovne. Man kan vel kanskje kalle det en glitch i systemet som gjør at man ligger rolig når man sover. Man kan også oppleve hallusinasjoner.

 Da jeg var yngre kunne det skje noen flere ganger i korte perioder, etterfulgt av lengre perioder uten. Jeg husker at jeg synes det var helt forbanna jævlig, og jeg husker alle de gangene jeg prøvde å rope på mamma i rommet ved siden av, men at ordene bare ikke kom ut av munnen min, uansett hvor hardt jeg prøvde. Etter hvert som jeg ble eldre greide jeg omsider å google meg frem til hva det her var for noe, men det å vite at det går over etter få minutter er en mager trøst når du ligger blind, stum og paralysert i senga di og hallusinasjonene dine kødder skikkelig med deg. Da går de få minuttene relativt sakte. 

Før var det kun følelsen av å ligge hjelpeløs uten å få sagt fra som var helvete. Det ble enda eklere når hørselshallusinasjonene begynte å dukke opp. Da jeg, som jeg beskriver, hørte folk gå mot meg på rommet mitt, gå i dører, slå på radioen også videre, var jeg i perioder litt redd for å legge meg.

Hvis jeg sovnet på sofaen og våknet i paralyse kunne jeg høre TVen bli slått på og registrere hver og èn reklame, høre mamma komme inn døra til stua, mumle for seg selv og rusle på kjøkkenet for så å våkne på ordentlig og finne ut at jeg var alene hjemme med tven av. Jeg kunne få fornemmelser av høye skygger av menn som gikk mot meg for å drepe meg uten at jeg fikk gjort eller sagt et pip. Jeg følte hender legge seg på brystet mitt og rundt halsen min og jeg følte jeg fikk vanskeligheter med å puste på grunn av dem. Kall meg gjerne pysete altså, men de søvnparalysene er noe forbanna dritt. 

Etter at faren min døde nå i mai, tok jeg Apodorm, en søvndyssende beroligende tablett, en liten periode i etterkant for å få sove. Da ble det av en eller annen grunn mye verre. Jeg har aldri hatt så heftige, hyppige og skremmende søvnparalyser som da. Paralysene kom så ofte, hallusinasjonene var så vivid og opplevelsen var så jævlig at jeg ble helt utafor langt utover dagen på grunn av dem. Det høres kanskje for mange ut som om jeg har hatt mareritt og overdriver 4thelulz, men de som har hatt søvnparalyse selv veit at forskjellen på en drøm og en paralyse er relativt stor. Det er noe ganske annet. 

 Jeg veit at det er ganske mange som plages av dette, men jeg veit også at det er en del som ikke helt skjønner hva det er når de opplever det. Er det noen av dere som har opplevd dette før? Har dere eventuelt noen tips dere kan dele med meg omhandle å takle det litt bedre? 

Du kan lese litt mer om søvnparalyse her hvis du ble nysgjerrig nå. Jeg satte i hvert fall pris på å finne ut hva det var. Jeg har ikke hatt paralyse på veldig lenge nå, og det er jeg veldig glad for. Men ettersom det tross alt er sånn at de aller fleste kommer til oppleve det i hvert fall èn eller to ganger iløpet av livet, så kan du i hvert fall forberede deg litt nå, og trøste deg med at også små altmulig-wannabe-bloggere opplever dette, at det kun varer i noen få minutter og at det ikke er noe farlig. Men jeg håper seff du slipper, for det er en ganske ræva følelse. 



 

Sov godt a!

Lik Juliafrika på Facebook her!

 

DE FORBANNA NYTTÅRSFORSETTA

Hoi.

I går var dagen for nye sjanser, for å starte på nytt. Noen har lovet seg selv å slutte og røyke, noen har lover andre å slutte og se så mye på porno, noen skal begynne å lese mer, noen skal vanne plantene oftere, noen skal bli hyggeligere, noen skal bli staere, noen skal ha mer sex, noen skal ha mindre sex, noen skal lære seg å lage tresko, mens jeg, lik ca alle andre i hele verden, har som nyttårsforsett å bli kvitt et par av de kosete bilringene jeg har rundt magen. Jeg skal trene mer, og spise mindre usunn mat.

Problemet: Jeg hater å trene, og jeg elsker å spise usunn mat. MEN, jeg skal prøve likevel, tenkte jeg i går. Dag én på min reise mot superhelse.


Kan ca  mye om trening ^

Så. Jeg starter 1. Januar 2017 med godt mot til tross for en megakjip hodepine som muligens kan skyldes gårsdagens tre og et halvt glass vin. Veit ikke. Jeg står opp, og frokosten min blir to paracet og en liten skål med mager vaniljekesam med ei litta neve nøtter i. Du veit, en sånn neve man vanligvis tar 10-15 stykker av på en helt vanlig tirsdag uten å tenke seg om i det hele tatt. Men neida, nå er den neven med nøtter full av dagens fettdose, så èn får værra bra. HURRA. Den alltid like støttende og medfølende kjæresten min som alltid er så snill og stiller opp for meg, lagde seg en megatallerken med egg og bacon. Drittunge. 


Å kjære gud hvor himmelsk lukten av nystekt bacon fyller neseborene i en dansende tango av fett og svinekjøtt 

Jeg tenker på å trene etter frokost, men orker ikke grunnet nevnte hodepine. Selv om den jo begynner å bli litt bedre nå da. Ganske bra egentlig. 

Klokka drar seg mot lunsj, og jeg lager meg to speltlomper med et lite dryss ekstra lett ost (som jeg ikke engang er helt sikker på om er ost eller ikke) samt to skiver kyllingpålegg og litt ruccola på. Dette gomler jeg lykkelig i meg, mens den tidligere nevnte såkalte kjæresten min tar seg et stort glass cola ved siden av en del kjeks og litt potetgull, sånn vanlig "dagen derpå-mønsjing" som jeg SÅ GJERNE SKULLE BLITT MED PÅ MEn herregud jeg kan ikke faile på dag ÈN. Så jeg fortsetter å ta små biter av speltlompene så de varer lenger, og nipper litt til vannglasset mitt ved siden av. 

Jeg vurderer å trene igjen. Tredemølla skriker på meg, men jeg velger å ikke høre og blir i sofaen med seriemaraton i den tro at jeg skal komme meg opp og igang etter middag. 


Så meg nødt til å gomle noen spinatblader innimellom der et sted, hadde lyst på litt snæx da veit du, no skikkelig godis lissom

Middag. Eller, "middag". Ettersom jeg hadde varmet på de speltlompene til lunsj, tenkte jeg at det var unødvendig med varm middag også. Nå må det selvsagt med i beregningen at vi ikke fikk spist frokost før rundt klokka 13 i går, og måltidene er forskyvet deretter. Jeg lagde meg to knekkebrød med philadelfiaost og kyllingpålegg, og danderte de så lekkert jeg kunne med litt salat og paprika. Men jeg måtte bare innse at det ble en umulig oppgave å få de knekkebrøda til å se like gode ut som den GRANDIOSAEN kjæresten min lagde seg. Jepp. På noe man skulle tro var pur faenskap la han igjen to av bitene på tallerkenen som skrek så uendelig mye høyere enn den tredemølla, men enden på visa var at jeg lot begge dela få være i fred, både pizzastykkene og mølla. Jeg måtte riktignok spe på de to knekkebrøda med litt suppe litt lenger utpå kvelden da. Suppa smakte ingenting. Nam. 

Så. Dag èn har vært brutal. Det har krevd all min viljestyrke, og det har virkelig satt mentaliteten på prøve, men jeg har greid det!!! Da er det bare 364 dager igjen. Hvis det ikke er skuddår i år da. Fuck. 

Akkurat nå sitter jeg atter en gang med altfor sein frokost, og vurderer faktisk VELDIG seriøst og ta meg en tur på mølla. Har til og med tatt på meg treningstøyet!! Men vi får se. Det var godt med mango da. Mango er faktisk ganske digg. 



Lykke til til meg takk. 

BLOGGES <33

Lik Juliafrika på Facebook her

 

DETTE HAR 2016 GITT MEG

Hæppi dagen derpå!

I natt var det helt fantastisk godt å legge seg etter et langt, kjipt år. Et år jeg på mange måter skulle ønske var en liten klinkekule jeg kunne hive til hælvete og aldri se igjen. Men ettersom et av nyttårsforsettene mine er å stay positive, så vil jeg heller skrive om fine ting som har skjedd meg i 2016, og ting jeg er takknemlig for! Så klisjè bloggerinne vil jeg faktisk værra, and there's nothing you can do to stop me lol. MITT FORUM BITCH 

Ok. 

  • Jeg ble for første gang stemplet som landsforræder. Det beste som kunne skjedd meg sånn engasjementmessig. Det var kjipt akkurat da, men det å oppleve at folk er så uenige med deg politisk sett at de helst vil ha deg hengt på torget tror jeg er karakterbyggende. Jeg lærer meg at saklighet er en dyd og at jo mer dritt jeg får jo viktigere er det at jeg står for det jeg tror på. #TAKKTROLLALOL 

Du kan lese innlegget "JEG ER EN LANDSFORRÆDER" her 


Meg og Wahab, en av de jeg ble kjent med på flyktningmottaket i Hvittingfoss. Han har blitt superflink til å snakke norsk nå!! 

  • Pokèmon Go kom ut. Jeg kom meg dermed også ut og jeg kødder ikke når jeg sier at jeg gikk ned fem kilo fra det kom ut til jeg ble lei. Jeg slutta å spise sjokkis hver dag også da, så jeg skal ha litt credz sjæl, men fy fæn det var gøy. Jeg dro ut på nerdereise nedover mot sørlandet, og jeg kom i avisa og alt mulig fordi jeg var så nerd. Det aller gøyeste med det var dog at søstera mi ble helt hekta, og for første gang siden Crash Bandicoot akkurat hadde kommet ut så kunne Maren og jeg game sammen. Har forøvrig gått opp de kiloene igjen nå da, må jo ha NOE å sysle med hva gjelder nyttårsforsetter 2017 også. #SK2017 #MissionImpossible 

Du kan lese innleggene jeg skrev om Pokèmonreisa mi her: 

JEG REISER PÅ POKÈMON GO-FERIE 

POKÈMONFERIE DAG 1

POKÈMONFERIE DAG 2 

Heheh blei bare tre innlegg på ei uke jeg var dårlig blogger da hehe. 


Chiller i slottsparken med selfiestanga mi på pokèmonreise da

  • Jeg møtte kjæresten min. På en svett, rølpete og gjørmete countryfestival fant jeg en skjeggete fyr som lignet på Tore Sagen og det var alt jeg hadde ønska meg ever. Da skjegget hans stakk meg i trynet idèt han kyssa meg i regnet mens favorittsangen buldra fra scenen spydde jeg nesten av all romantikken (les; øl og ca 300 bakte poteter), så da gikk jeg hjem. Men vi er sammen enda og han lar meg kjøpe så mye pynteputer jeg vil på IKEA, så det varer nok en stund til. 


Skjegg gjør meg glad. 
 

  • Jeg tok på en alpakka. Da jeg og skjegg var på besøk i Bjørneparken i høst fikk jeg oppfylt en av mine største drømmer; jeg fikk klappe en alpakka. Det var helt forbanna fantastisk og jeg bestemte meg der og da for å starte en stor alpakkafarm så fort jeg får mulighet. Alpakkaer <333 


Alpakkaer med underbitt <333
 

  • Jeg leste "pingvinen som ville fly". Forfatteren av den boka er en mann med mye rart i hodet. Jeg elsker det. Jeg har ikke grått så mye av en bok siden den sjette Harry Potter-boka da *spoiler alert* Humlesnurr døde. Jeg har heller aldri ledd så mye, tenkt så mye eller reflektert så mye over en bok. JEG ELSKER DEN og du kan kan kjøpe den HER hvis du vil (ikke spons, jeg bare synes det er en megabra kjempefin drømme-seg-bort-i-filosofiske-betraktninger kinda bok). 

 

Jeg har starta 2017 med mager vaniljekesam og en neve nøtter. Jeg kunne tenkt meg en skikkelig greasy burger egentlig, men så var det de jævla nyttårsforsettene da. Vi får se litt utover dagen åssen det går. 

Vi blogges <333 GODT NYTTÅR!! 

Lik Juliafrika på Facebook her 

SKYENE BRENNER

HEI BLOGGEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEN.

Litt sånn på tampen av året så kan vi jo feire solas, skyenes og eventuelt forurensningens gode samarbeid sånn kunstmessig. 



 




 



 


Et lite litt sånn artsy fotografi fra en wannabe fotoblogger med litt fin himmel og litt julelys og sånn da. 

 



HÆVV A NICE DÆI ALLE SAMMEN <3  

 

 

KJENDISBLOGGER PÅ IKEA

Good morning fra et kråkereir på badet med flekker på gensern sin:



Tipper du blir ganske oppgitt over at sånne folk som hu på det bildet der kan snike seg opp på topplista blant alle de profesjonelle bloggerne og bloggerinnene og bare gå heeelt "prinsesse for en dag". Man blir jo litt såkalt ÅVAPÅ av å leike med de store som jeg gjør nå, så fra nå av vil jeg helst at alle, også mine kjente og kjære, kun skal omtale meg som Juliafrika, og jeg foretrekker kneling for mine føtter fremfor klem. Egentlig er det jo litt på grensa å pusse sine egne tenner, kjendiser på mitt nivå har vel slutta med sånt for lengst. 

Nu vel.

Jeg fikk grini meg til å dra på IKEA i går (ja, jeg er altså da kjendisbloggeren jeg refererer til i tittelen, har jeg skjønt den derre klikkhoretilværelsen eller what??) , med min skjeggete halvdel. Ergo har den skjeggete mye å gjøre i dag med sammenskruing av div IKEA-møbler, mens jeg tenkte å bare sitte på det bloggere kaller "hjemmekontoret", aka godt sammenkrøket under dyna i senga, og kikke på den fine statistikken min. Den er god å ha nå som romjula snart er over, ribbesvoren er spist opp og man snart må kjøre igang alle nyttårsforsettene omhandlende å begynne og trene, slutte å spise sjokolade hver dag også videre. Det blir jævlig. 

Vi blogges!! :*

Lik Juliafrika på Facebook her!

REAKSJONER PÅ TISSING I TRAKT

Hei og hopp! 

Sånn her ser man ut dagen derpå når over 16000 mennesker har sett deg tisse på en trakt: 



 

Gøy! 

Ok. Som jeg skrev i gårsdagens innlegg omhandlende den nye tissetrakta mi, så var det å tisse stående noe av det morsomste jeg har gjort i mitt liv. Hvis du nå tenker "for et kjedelig liv hu må ha hatt", så er du enten utstyrt med en device som lar deg tisse stående fra fødselen av og dermed er blitt godt vandt, eller så har du selvsagt helt rett. Det er ikke så mye moro som skjer her i livet. MEN, jeg har i hvert fall kommentarfeltet mitt da! Jeg har fått en del reaksjoner på gårsdagens innlegg, og jeg tror ikke alle ble like imponert over mine insane pissing skills. Han her for eksempel: 



 

Well mr Trumpinoffice, hvis det ser dumt ut, men funker, så er det ikke dumt spør du meg B-) 

Utsagnet om at kvinner misunner menn og har et enormt mindreverdighetskompleks synes jeg du kanskje må backe opp med litt statistikk eller forskning eller noe sånt, eventuelt utdanne deg selv litt rundt hvorfor det er så viktig at feminisme fortsatt eksisterer. Kanskje du vil oppdage at det er på grunn av folk som deg. Ellers fikk jeg ikke så veldig mye ut av denne kommentaren utover lysten på litt kake, sjokoladekake kanskje. Nam! 

En annen som heller ikke virker spess imponert over min nye potenthet, er denne karen som kaller seg for Morten: 



 

Artig fyr. Du har selvsagt helt rett Morten, noen ganger føler jeg at jeg er bare syk hele tiden. Jeg har vært mer eller mindre forkjøla i nesten tre måneder nå, og det toppet seg for et par uker siden med en skikkelig ekkel drittinfluensa. Dro på legevakta og greier klokka tolv på natta fordi jeg trodde jeg hadde ca 167 i feber og var helt slått ut liksom. LOL HVOR DRAMAQUEEN ER IKKE JEEEEEEEEEEEEEEEEG? 

Kjipt å høre at du synes jeg er en forferdelig kvinne. Kan det være du er en smule sjalu fordi jeg har fått en større tissetass til jul enn du fikk av puberteten, Morten? :PpPpPpPpPpPpPpPp OOOOOOOOOOH JEG ER ON FIRE!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!


Den er GANSKE liten ass!

Ingen av mine kommentarer her på bloggen må godkjennes, så jeg skjønner ikke helt hvor du har fått det fra, honey. Jeg liker ytringsfriheten altfor godt ass! Snakk til meg igjen om feighet når du legger igjen din ordentlige mail fremfor "lol@gmail.no". Jeg sladda den på bildet av kommentaren din da, i hvert fall. Jeg er jo tross alt ganske PK av meg. 

Har forøvrig tatt en del tester jeg har funnet på internett om hvorvidt jeg er psykopat, og alle sier nei. Jeg googla også "er man en psykopat dersom man blogger om at man tisser", og jeg fant ikke noe spess der heller. :/ Men hvis du er en spesiell spesialpsykolog som har gransket meg og gitt meg diagnosen psykopat, så ta gjerne kontakt med meg på juliafrika@hotmail.com og hjelp meg gjennom denne tunge tiden. Fortsatt god jul til deg Morten <3 



 

 

Jeg fikk også en velment bekymringsmelding fra herr Marius: 



 

Og en til: 

 



 

 

Tusen takk Marius, tusen takk for at du tar deg tid til, klokka 02:43 på natten, å studere min urin med intensjon om å gjøre meg oppmerksom på min helsetilstand. Heldigvis lærte jeg av pappaen min at det er veldig viktig å drikke nok vann, og jeg har studert tisset mitt såpass mye at jeg tillot meg å vike fra forskningen denne ene gangen og bare, liksom, have fun with it, ikke sant. Jeg er litt gæærn sånn da. 

Jeg må si at det ikke var helt forventa å bli stemplet som psykopat i kommentarfeltet under gårsdagens innlegg. Men hvem er jeg til å diagnostisere meg selv og betvile internetts endelige dom? Vi snakkes alle sammen. Jeg veit hvor dere bor, som en psykopat ville sagt. 

Vi blogges <333333333333333333333

Lik Juliafrika på Facebook her 



 

JEG FIKK PENIS TIL JUL


Hei dere!!

Håper dere nyter romjula med all deres makt og har det helt topp. Det har jeg, og jeg koser meg veldig med alle de fine julegavene jeg har fått! Jeg har fått masse deilig hvitvin, hårkurer, sminke, krølltang, smykker, alt ei litta bloggerinne som meg kan ønske seg. Men kanskje den aller beste gaven jeg fikk i år, den fineste og den jeg sannsynligvis kommer til å bruke mest av alle, var den fantastiske lille tissemannen jeg fikk av søstera mi!





Dette er en såkalt shewee, eller på godt norsk, en trakt designet for at kvinner skal få tissa stående. Dette er en lifesaver på for eksempel festival hvor doene litt utpå kvelden blir ganske ekle og man helst vil slippe å plassere stumpen midt oppi alt griset, eller på telttur i skauen når man er redd for at maur skal bite deg på rasstappen. Jeg elsker den!!


Jeg måtte selvsagt prøvekjøre herligheten, og jeg melder herved at det må ha vært den beste følelsen jeg har følt i hele mitt 20 år gamle liv. Det viser også en viss commitment at jeg fikk kjæresten min til å ta disse bildene for meg. Jeg hadde det så bra at jeg nesten begynte å gråte av glede der jeg sto, HERREGUD SÅ MORO DET ER Å TISSE STÅENDE!! Jeg misunner dere menn til Kingdom Come og tilbake. 

Dette innlegget er btw ikke sponset av tissetasselskapet, men er det et produkt jeg vil gå god for her i verden så er det dette. 

Jeg er megaglad i tisserøret mitt og jeg gleder meg masse til å få bruk for det 4real. Tusen takk Maren ❤️

 

Lik Juliafrika på Facebook her 

JEG ER EN BOBBLEHEAD

Hei bloggis! 

Noen ganger, som for eksempel de gangene jeg blir borte fra bloggen i flere måneder i strekk, så er jeg en litt dårlig blogger. Logikk kan jeg. Jepp. Andre ganger er jeg helt rosabloggdronning, som for eksempel på dette selfiet: 



 

Jada, selv det mest vanskapte barn her på Tellus kan altså se riktig så rosabloggaktig ut med et snapchatfilter og flyndrelepper. Hvis jeg derimot henger på Snapchat uten å bruke de elskverdige filterne oppdager jeg ofte at jeg faktisk er en vaskekte, snakkende bobblehead-dukke, og noen ganger ser jeg skillet hvor jeg bare kan skru av hele hodet mitt ganske tydelig. 



 

Happy times. Så, mine duder og dudinner, jeg har fått nytt design da! Greide å finne et som ikke sprengte budsjettet helt ved å søke på "gratis bloggdesign" på Google. Godt med litt annen layout når vi går inn i det nye året, det gamle designet har jo ikke akkurat gjort underverker for bloggkarriera (neida det er min egen skyld at jeg ikke er styrtrik verdenskjendis grunnet egne skriverier enda men slapp av det skal jeg bli). 

 

Kan noen forresten lære meg åssen jeg kan få sånne fine øyebryn som har vært så in de siste åra? Jeg har så lyse øyebryn at de ikke synes så når jeg skal ha på meg dissa bryna så bare klasser jeg på litt mørk øyeskygge på dem og håper på mirakler. Hjelp meg da. Plis. Takk for meg. 

Fortsatt god romjul! 

Lik Juliafrika på facebook her 

DE JÆVLA LOTTOMILLIONÆRENE

Heisann og hoppsann og god jul til dere alle der dere sitter i de stygge julegenserne deres og gomler på rester fra gårsdagens ribbe, går over alle julegavene dere har fått og forhåpentligvis tenker at livet er ok, familiene deres er fine og jula er ei fin tid. Det er nemlig ikke alle som har denne mentaliteten rundt julen, har jeg funnet ut. 



 

I går kveld kom jeg hjem fra en kjempefin julefeiring hos bestemor og bestefar. Jeg følte meg glad og heldig, jeg hadde fått søstera mi hjem til jul, kjæresten min var hos meg, jeg har verdens beste besteforeldre som stelte i stand digg julemiddag til tross for bestemors forkjølelse, og jeg har verdens sterkeste mamma som har sørga for at det til tross for hundretusen ting som har skjedd midt oppi julestria har greid å få alt klart til jul. Jeg er heldig som får ha disse folka rundt meg, og det har jeg tenkt mye på denne jula. 

Da jeg kom hjem i går kveld scrolla jeg litt nedover Facebookfeeden min. Blant alle de fine vennene mine som hadde lagt ut bilde av seg selv i dresser og julekjoler ved treet og alle som ønsket hverandre riktig god jul, hadde nettavisen skrevet en sak om alle som hadde vunnet i Lotto på julaften. Jeg klikka meg inn på saken og skumleste gjennom den. Det var en koselig gladsak med feelgood-vibes, hvor glade og overraskede mennesker var sitert. Det vil si, helt til jeg kom til kommentarene. Der var det altså noen få mennesker som hadde greid å gjøre dette til en negativ drittsak i sitt hode, èn mente at Nettavisen heller burde skrive om alle de som ikke vinner, en annen poengterte at "Pressen i Norge har da alltid ført folket bak lyset med forvridd sannhet", og flere som ga uttrykk for at de synes det var litt urettferdig. Kommentarer skrevet på julaften. PÅ JULEKVELDEN. 

Det er fuckings jul. Det er en tid for gaver, en tid for familie, en tid for å ta vare på hverandre og en tid for godhet. Det er en tid for å unne en annen enn deg sjæl den vanvittige gleden det må være å vinne i Lotto. En ting er å ønske at det var en selv som hadde vunnet, det vil jeg tro de aller fleste ville gjort, men å bruke julaften til å vri en gladsak om nye, norske lottomillionærer til en jævla konspirasjon om norsk presse, det synes jeg er forbanna provoserende. Jeg synes det er helt på trynet. Du er en negativ, egosentrisk og liten person om du bruker julekvelden til å ergre deg over andres lykke. Kutt det ut. 

2016 har på mange måter vært et drittår. Terror. Brussel. Paris. Orlando. Berlin. Krig. IS. Syria. Aleppo. For å nevne en brøkdel. 2016 har tatt så mange uskyldige menneskeliv. 2016 har vært brutal og skremmende, og vi har ingen garanti for at 2017 blir noe bedre. Men vi, vi som bor her i Norge, de fleste av oss satt trygge i vårt hjem og spiste god mat og fråtset i velferdsgoder i går kveld. Vi har grunner til å være lykkelige. Vi er heldige, vi som har det sånn. Selv om vi ikke vinner i Lotto. Vi som har det sånn har allerede vunnet hele jævla livslotteriet. 

Jeg håper dere får en nydelig, rolig og fin romjul. Det unner jeg dere! Massiv juleklem til dere alle sammen <3 

 

 

EN OPPFORDRING TIL NETTROLLET

Noe av det rareste jeg ser er folk som bruker personangrep og hets for å fremme sin sak. 

I forbindelse med en oppgave til eksamen jeg hadde nå for litt siden, har jeg gått gjennom kommentarfeltene mine under innlegg jeg har skrevet rundt innvandring og flyktningkrisen. Jeg tar blant annet for meg innlegget hvor jeg beskriver mitt besøk til noen av flyktningene i Odda, hvor jeg ironisk skildrer mitt besøk slik jeg mener et såkalt nettroll ville gjort. 


La oss nærsynte få på oss brillene først, også dypdykker vi ned i statistikken, dere

33 % gir meg positive tilbakemeldinger på innlegget, og/eller er enige i mitt synspunkt (her finner jeg forøvrig også tre kommentarer med usakligheter rettet mot feks Sylvi Listhaug hvor hun blir sammenlignet med Hitler, noe som selvfølgelig heller ikke er greit i det hele tatt), mens hele 52 %, altså over halvparten av kommentarene inneholder personangrep rettet mot meg, og her får jeg virkelig svar på tiltale. Jeg ble minnet på at jeg grunnet mitt på det tidspunktet lilla hår umulig kunne ha meninger verdt å lytte til. Jeg ble anklaget for å drite i norske barn, Jeg ble ønsket god bedring, jeg ble oppfordret til å "komme meg ut av dette landet", jeg ble kalt hjernevasket, jeg ble anklaget for å "ha fått for mye flour" i meg, jeg ble fortalt at bare jeg blir gruppevoldtatt så kom jeg også til å forstå,  jeg ble kalt feig, jævla muslim lover, en umoden, forvridd liten jente, en "del av problemet", dum, sosialistisk skrulling, latterlig og Hitler. De resterende 15% inneholder saklige motargumenter rettet mot debatt. Ergo uttrykkes det i  67% av kommentarene at de er uenige med meg, hvorav hele 77% av disse velger å bruke personangrep mot artikkelforfatter fremfor å forholde seg saklig.

Men disse tallene er kanskje ikke så veldig rare, ettersom jeg selv gikk relativt hardt til angrep på nettopp nettrollene i det innlegget. Jeg antar at det var my mistake å anta at få sikkert ville kjenne seg igjen og si seg enig i de ekstreme holdningene jeg tok for meg. 

Det er greit for meg at du er uenig med meg. Det som derimot overhodet ikke er greit, er at du avskriver min mening fullstendig kun fordi jeg har lilla eller rosa hår, noe opptil flere mennesker har skrevet til meg at de gjør. Ser jeg dette i kommentarer på min blogg så tar jeg da vitterlig rennafart og driter i å lese videre. Om dere derimot kommer tilbake med en saklig kommentar som går på argumenter rundt innvandring, som innlegget handlet om, fremfor undertegnedes eget utseende, så lover jeg å i hvert fall lese og reflektere over det du kommer med. 

Det finnes nok av saklige mennesker med andre meninger enn meg der ute jeg kan debattere med uten å få dritt slengt etter meg. Dette er debattene jeg lærer noe av. Jeg lærer ingenting av å bli kalt muslimhore igjen og igjen. Dog er kanskje intensjonen nettopp dette, å lære meg hvor idiot jeg er? If so, prøv en litt annen tilnærming kæmmis, så skal jeg lytte. 

Det er sjeldent jeg ber. Jeg har ingen konkret Gud å be til. Jeg tror på alt og ingenting, jeg tror på Buddha, jeg tror på Tor og Odin og jeg tror på Rudolf Steiner og hans antroposofi, til en viss lengde- og breddegrad jeg ikke har satt føttene mine på ennå fordi jeg er usikker på hele greia og vil ha alle dører åpne. Men nå håper jeg at alle og alt som eksisterer kan rette tankene sine mot Aleppo og Syria. Nå har vi jo også sjansen til å vise at vi mener alvor når vi sier vi skal "hjelpe dem der de er". Gjør noe, ikke bare sitt på ræva i kjellerstua di og påstå at jeg ikke betyr noe fordi jeg har rosa hår. Jeg er drittlei av deg, og jeg hører ikke på deg lenger. Men det betyr ikke at du ikke betyr noe. Jeg avskriver ikke deg, jeg avskriver personangrepene dine. Håper vi snakkes når du også gjør det. 

 

Lik Juliafrika på Facebook her

DEN SYRISKE KONDITOREN

Noen ganger leser jeg kommentarfelt under saker omhandlende innvandring, og noen ganger står det usaklige ting der. Trusler og hets og personangrep og sånn. Men noen ganger blir det også skrevet om oppriktig bekymring. Det er mange som er bekymret for hvorvidt vi har nok arbeidsplasser, eller om flyktningene har motivasjon og mental eller fysisk helse til å jobbe i det hele tatt. Dette må det åpenbart jobbes hardt med å finne gode løsninger på, men jeg tenkte at istedet for å gruble over alle disse problemene akkurat nå, så vil jeg heller fortelle en feelgood-historie, en historie som viser at noen ganger er den "såkalte berikelsen" som enkelte velger å kalle flyktninger med en syrlig, ironisk undertone i stemmen, faktisk en berikelse.

Jeg vil fortelle litt om en kar du ikke trenger å bekymre deg for, nemlig en syrisk konditor ved navn Mahmoud, som verken er ute etter pengene eller jobbene våre. En konditor i verdensklasse. Han er eier av en perm proppfull av diplomer og sertifikater fra kurs og konkurranser, han har jobbet på noen av Dubais fineste hoteller og er spesialist på å lage kunstneriske dekorasjoner av sjokolade og sukker. Jeg har kjent Mahmoud en liten stund nå, og har fått følge med på reisen hans. Han har blant annet vært innom Pascals kjøkken, men fikk dessverre ikke fast jobb der grunnet for liten tid til å skaffe arbeidstillatelse. Jeg fikk gleden av å treffe Pascal den gangen, og han fortalte meg at han var veldig fornøyd med Mahmoud og jobben han gjorde, men at han trengte noen å ansette nå med en gang, noe som var umulig for Mahmoud. Men Mahmoud ga ikke opp av den grunn. 

Etter å ha forhørt seg en del steder endte Mahmoud etter hvert opp med jobb i Tønsberg, på Klubben Hotell. Jeg og familien min dro for å treffe han (og selvsagt for å få smake litt på kakene hans) for noen dager siden. Vi kom akkurat i tide for lunsjbuffeten, og Mahmoud var akkurat i ferd med å sette opp dessertene makron for makron, men tålmodighet, erfaring og presisjon tytende ut av fingrene sine. 



 

Det bugna vitterlig av alt mulig, og jeg har aldri spist meg så sjukelig mett på dessert i hele mitt liv. Men fy så godt det var da!! Altså jeg mener, SE HER DA: 









 

Vi fikk også sjansen til å snakke litt med Carsten Brinch, F&B manager på hotellet. Carsten skrøt veldig av Mahmoud; 

"Han kan veldig mye som vi andre ikke har lært ennå. Vi håper at han skal få lærdommen sin ut på kjøkkenet, slik at alle kan det til slutt", fortalte han oss mens Mahmoud var opptatt med oppsettingen. 

"Det første mange hotellgjester gjør når de ser Mahmouds dessertbuffet er å begynne å ta bilder. Nå har vi jo fått denne "wow-faktoren" over det hele, ikke sant". 

Carsten forteller at Mahmoud stort sett får gjøre som han vil med de ressursene han får på hotellet, og at han alltid leverer. Det eneste de har måttet diskutere litt er karamellpuddingen, som Mahmoud ikke er så glad i å lage, men som til tross for alle de andre godsakene er noe av det som alltid går først på hotellet i Tønsberg. Både Carsten og Mahmoud lo da de fortalte dette, og Mahmoud hadde selvsagt rimet seg og satt frem to brett på hver side av dessertbuffeten med karamellpudding. Dog stakk det nok kanskje litt i konditorhjertet hans. 

Jeg spurte Carsten om Mahmoud hadde blitt godt tatt imot da han begynte å jobbe på hotellet, eller om det var noen som var skeptiske. 

"Det blir jo nesten litt vanskelig å si det uten at det høres litt flåsete ut, men her på klubben tar vi selvsagt godt imot alle. Vi har vel femten forskjellige nasjonaliteter her, og ting som det, altså nasjonalitet, religion, legning også videre er ting vi ikke bryr oss noe om. Du kommer på jobb for å gjøre en jobb, og alle skal få en sjans til å bevise hva de er gode for." 

Enig med deg, Carsten. 

Mahmoud trives veldig godt i den nye jobben sin, og er veldig takknemlig for muligheten til å utfolde seg litt, lære, lære bort og prøve nye ting. Han har blant annet vært på besøk på en videregående skole og holdt et kurs der. Han veit ikke helt hva framtida bringer, men han har store ambisjoner, og en mann som kan lage SÅ gode makroner er en mann som kommer til å klare seg greit i verden samma hva, spørru meg. 



Mahmouds arbeid kan du følge på Faceooksiden hans her!

Lik Juliafrika på Facebook her

 

 

UKAS...

hei og velkommen til ukas ditt og ukas datt, to dager for seint fordi  thats the way I roll, lollorama lollelei. Denne uka har gått i hundreoghælvete som vanlig, enda jeg sånn stort sett ikke får gjort så mye annet enn å lese, spise og sove. Jeppjepp. Kjøyr! 

 

UKAS HUMOR: 

Norske sayings oversatt til engelsk. LER: 

Tett i pappen - tight in the cardboard

Ha det på badet din gamle sjokolade - Goodbye on the bathroom you old chocolate 

Har du nappa i løken - have you been nipping your onion

Detta ligner ikke grisen - this does not look like the pig.

Så som så - as as as

Det er et fett - it is one fat

Det går som hakka møkk - it goes like chopped poop

Ler altfor mye!! 

 

UKAS GLADMELDING: 

Definitivt nyheten om at vennen min Badr fikk oppholdstillatelse. Ultrahurra!!! :D 

 

UKAS KOMMENTAR: 

Ukas kommentar her på bloggen kommer fra en kar ved navn Lucifer Morningstar, unden innlegget om Badrs oppholstillatelse. Den lyder som følger: 

"Nå er det vel nordmenn som er de eneste som trenger beskyttelse.

Det er 7 milliarder mennesker på jorda. Så lenge vii ikke er utrydingstruet er det ingen vits i å importere mer av en art som vi klarer å lage selv.."

Well. Jeg synes vel kanskje at det er en tanke narsissistisk å påstå at nordmenn er de ENESTE som trenger beskyttelse her i verden, men deg om det, Lucifer. I tillegg tror jeg kanskje du har misforstått litt om du mener det er slik at grunnen til at det nå kommer flyktninger til Norge er fordi verdens venstreside mener menneskeheten er utrydningstruet. Men mulig det er jeg som er tight in the cardboard her altså.  Ænivæi, takk for at du leser bloggen min Mr. Morningstar, velkommen igjen! :) 

UKAS TILSENDTE SELFIE: 

Jean vinner igjen: 



Han kan like godt få denne spalten. Han kommer til å vinne hver gang. 

 

UKAS WANNABE-BLOGGDRONNINGBILDE: 

Dere veit de derre bildene som alle bloggerne poster av macen sin "tilfeldig" plassert i hvite, myke dynetrekk, og ved siden av står det et brett med en sunn frokost, samt en bok eller to, og kanskje et par solbrune, slanke, nøgne bein? Well, jeg prøve. Og det verste er at jeg prøvde det absolutt hardeste jeg kunne her. Ser ikke noen STOR fremtid som fotograf nei. Men men. 



 

Vi blogges.

 

 

OVER ET ÅR I KEBABKØ

For litt over et år siden inngikk jeg et veddemål. Et veddemål jeg var ganske sikker på at jeg ville vinne. Det gjorde jeg ikke. 

En venn av meg som heter Badr kom til Norge fra Syria i September i fjor. Jeg møtte han for første gang på flyktningmottaket i Hvittingfoss. Morsom type, forbanna smart, elsker fysikk og kjemi og vil bli ingeniør. Jeg og Badr hadde mange gode samtaler og diskusjoner på det mottaket. Har fortalte meg om Syria, jeg fortalte ham om Norge. Han viste meg bilder av familien sin, vennene sine, byen sin og reisen sin mot trygghet. Jeg viste ham bilder av mitt liv, alt fra festbilder og stygge "dagen derpå"-selfies til minner fra Pride-paraden, festivaler og bilder av kompisen min som er verdens flotteste drag queen. Vi spurte, svarte og lyttet, og vi lo, gråt og skravla.


 

Han fortalte historier om krig, død, uro og redsel. Jeg fortalte historier om fest, fred, norsk sommer og frihet. Man kan bli kvalm av kontrastene når de settes opp mot hverandre på denne måten, men vi ble kjent med hverandre og vi lærte masse av hverandre. Dette var historiene våre, og da var det jo vitterlig de vi måtte fortelle. 

Det er vondt å vente på livet. Usikkerheten på et flyktningmottak ligger som en sinna, tjukk tåke i lufta. Badr var ofte frustrert over det å ikke ha noe annet å finne på enn å stirre i veggen. Ikke så lenge etter at vi traff hverandre inngikk vi et veddemål rundt hvor lang tid det kom til å ta å få svar på asylsøknaden. Badr var overbevist om at det kom til å ta mer enn et år, mens jeg ba han not to worry, og sa skråsikkert at han ville få svar før det var gått så lenge. Vi shaka hender og ble enige om at den dagen svaret kom, skulle taperen spandere en kebab. Dette er 13 måneder siden nå, og i går fikk jeg beskjed om at jeg, endelig, kan kjøpe den jævla babben. Gratulerer så vanvittig mye med oppholdstillatelse, Badr!! 


 

Det er ikke noe tvil om at det er tøffe tak hos UDI. De som er ansvarlige for alle disse livene, de som skal avgjøre hvem som får bli og hvem som må dra, de som skal sørge for at mennesker som trenger det skal få sin trygghet og samtidig skal passe på Norge, at de som kommer hit uten et reelt beskyttelsesbehov blir returnert og at de som kan utgjøre en trussel blir tatt. De menneskene der har ingen lett jobb. Jeg har lyst til å takke dere for at dere passer på landet mitt, og samtidig viser at Norge er solidaritet, samhold og omtanke. Takk for at dere ga Badr trygghet. Takk for at dere omsider lar meg spandere kebab. Badr er veldig klar for å bygge sitt nye liv nå, få seg et sted å bo, skaffe seg en jobb og å bli en del av samfunnet, og han kommer virkelig til å nyte den kebaben. Og det fortjener han også, etter over et år i kebabkø. 

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

HVORDAN FÅ DET ULTIMATE MOR-DATTER-FORHOLDET

Hei bloggis! Jeg og min nydelige mamma Vera har bodd under samme tak i litt over 20 år nå, med unntak av et lite utsprang undertegnede gjorde da hun studerte i Drammen et halvt års tid. Dette har vi greid med glans, til tross for mine tilsynelatende evigvarende hormonelle tenåringssvingninger og Veras "40+" ways of living. Hvordan vi har greid det er et spørsmål jeg har grublet lenge og hardt på, og har til slutt greid å komme frem til disse levereglene som må ha ligget i underbevisstheten hos oss begge hele denne tiden. Disse levereglene tenkte jeg å dele med dere, slik at alle mødre og døtre der ute kan få det like godt som meg og Vera!


 

1. Etabler hvem som er sjef over fjernkontrollen. Det trenger ikke sies med ord, men etter at en av dere bevisst har hatt den på fanget hver gang TVen har stått på over en viss periode, vil den andre ikke tørre å skifte kanal uten kontrollsjefens velsignelse. Dette er en teknikk jeg har perfeksjonert med årene og standhaftig holdt ved like, og har til slutt greid å fritte meg alle rettigheter 23 timer og 40 minutter i døgnet, hvorav de resterende 20 minuttene utgjør 21-nyhetene. Med mindre jeg vil se noe annet lar jeg TVen stå på MTV resten av dagen, spesielt hvis de sender tenåringsshowet "Awkward" eller Teen Mom maraton, mest for å markere territorium.

2. ALDRI tråkk over do/puss-grensa på badet. Hvis jeg sitter på do og mamma valser inn for å pusse gebisset eller vise versa, da kan du gi deg faen på at armageddon er et faktum i dagene som følger. Slike violations kan ødelegge et mor-datterforhold fullstendig. Badet skal være et fristed, et rom vi kan flykte til når vi i tillegg til full blære er fed up med hverandre, og dermed kan få ut den oppbygde frustrasjonen ved kviseklemming, "hår voksende på uønskede steder"-napping eller andre beroligende badesysler.

3. Dropp praten om blomster og bier. Det nærmeste vi har kommet den samtalen er følgende: Jeg: "jeg stikker te *mannenavn* jeg" Mamma Vera: "HARU VETT PÅ Å GÅ PÅ P-PILLA DU DA?" Jeg: "JADA HADE" Funka som bare det. Hakke mammablogg enda, si!

4. Ikke grei hverandres hår. Dette har jeg sett på enkelte chickflicks at lissom er ei greie, men det har jeg store vansker for å akseptere som konsept. Mor-datterhårbørsting er ikke "bonding", det er tortur av nær familie og det burde være ulovlig i minst 80% av statene i USA og nesten alle Norges kommuner. Det er IKKE godt når andre greier håret ditt, og når mammaen din gjør det og det hårsekkene stadig blir dratt hardt opp mot topplokket grunnet flokerier av verste sort så kan den stadig sårere hodebunnen til slutt utløse et morbid raserianfall som ender med hyl og bælj og hårbørster slengt etter de involverte i hundreoghælvete fart. Nei takk.

Værsågod, nyt livet videre som mor og datter i harmoni! Vi blogges. 

HASJ

Jeg har nylig blitt gjort oppmerksom på at i min siste videoblogg publisert på face, hvor jeg blant annet sitter påført et gigasjal dekorert av Bob Marley og rastaløver, en rastahatt i Afrikas farger og runde hippiebriller med en vannpipe ved siden av meg uten verken tobakk, kull eller fyr, kan det av noen misforståes dithen at jeg faktisk ER for fri hasj. Dette vil jeg gjerne avkrefte, og i Bob Marleys navn vil jeg herved legge meg paddeflat og beklage på det sterkeste at ironien i dette ikke nådde frem til alle.

På samme måte som jeg EGENTLIG ikke blir ringt ned flere ganger i minuttet av kjekke menn som ønsker å fri ( :( ), så er jeg altså heller ikke for legalisering av hasj. Jeg vil forøvrig heller ikke få hele Afrika inn til Norge, og hodet mitt blir heller ikke til forveksling lik en tomat når jeg rødmer ( dog hadde muligens jeg og en tomat fått samme resultat i en fargekodescanning. Men jeg mister jo ikke nese, øyne og munn av den grunn. Dessuten har jeg fregner også, og de blir ikke røde. Derfor er jeg kanskje mer sammenlignbar med en sånn derre hvelvetcake med sjokoladestrøssel). Altså er egentlig hele den videobloggen full of lies. :/

Jeg er mot fri hasj, fordi jeg er redd for de psykiske plagene det kan medføre. På en annen side er det et tema jeg veit for lite om til å kunne uttale meg skikkelig, derfor lar jeg det være. Men om jeg virkelig hadde VÆRT for fri hasj, så hadde jeg da vitterlig gått all in fremfor å fronte andre paroler i tillegg? Hvem trenger vel rettferdige skatter, integrering av innvandrere, brede studiemuligheter, et fungerende rettssystem, god eldreomsorg eller noe slags form for god kontroll på velferdsstaten som er Norge når man bare kan røyke seg stein til infinity og egentlig gi faen i både Norge og verden? Hadde jeg vært for fri hasj hadde det vært 420 blaze it all day all night og sterkere saker og trippings og Alice i eventyrland helt til kroppen min ikke takla mer og jeg hadde forlatt det som sannsynligvis hadde vært et nitrist, tiltaksløst, deprimerende og tomt liv.

Dette er holdningen jeg tror jeg hadde fått dersom jeg hadde begynt å røyke hasj. Jeg hadde gitt mer og mer faen helt til liv og død smelta sammen i hverandre og jeg hadde gitt faen i det også. Jeg hadde røyka mye, ofte, hele tia kanskje. Jeg tror at å ha muligheten til å roe nervene mine på et stoff som hasj hadde gjort meg vanvittig nervøs i begynnelsen, men at det hadde endt med fullstendig og totalitær surrender til rusen og gjort meg til en zombie, simpelthen fordi viljestyrke ikke er noe jeg er så veldig god på. Jeg kan ikke snakke for noen andre enn meg, men for meg tror jeg hasj hadde vært begynnelsen på noe veldig, veldig farlig.

De følelsene jeg føler, de nervene som røsker i ryggraden av og til, de tankene jeg tenker og de opplevelsene jeg opplever tror jeg at jeg skal lære noe av. Derfor er det viktig for meg å la følelsene, nervene, tankene og opplevelsene slippe til og plage meg og forme meg som menneske. Jeg vil ta med meg så mye som mulig den dagen jeg rusler fra Tellus, bare sånn for sikkerhetsskyld, i tilfelle jeg skulle trenge det. Derfor vil jeg ikke røyke hasj.

Peace and Love, folkens.

Liker bedre å se fjern ut mens jeg spiser kake på IKEA

Vi blogges.

10 JENTER SOM BØR HEDRES I DAG

I dag minnet Facebook meg subtilt på at det er den internasjonale jentedagen i dag. Hurra for det! Etter skandale på skandale hvor vi har blitt harselert med og forsøkt trøkt ner i snørra de siste ukene er det jo digg med litt fri. På en annen side er det i dag vi må tenke på hvordan slike holdninger påvirker Norge og verden, og hvor farlige de er. Vi har det så godt i Norge i forhold til i mange andre land, men det vil ikke si at vi skal slutte å jobbe for det vi har fått til. Og det viser seg jo gang på gang at det trengs.

Jeg er så forbanna lei menn som først og fremst ser fitte, dernest meg. Fitte, pupper, skal vi seeee, DER var mennesket Julia ja. Eller, kvinnemennesket da. For guds skyld. Jentebarnet. 

 

Alle jenter skal og bør hedres i dag. Dog har jeg lyst til å trekke frem 10 stykker som, i hvert fall i min facebookfeed, har fremhevet seg i norsk media i år og som jeg synes er forbanna bra, modige, viktige, fine, kjempende kvinnemennesker, og som jeg har veldig stor respekt for. Jenter som er mer enn kjønnsorganet sitt. For sakene de fremmer, men kanskje først og fremst fordi de er seg sjæl. 

KRISTIN GJELSVIK AKA STYLECONNECTION

Blogger på STYLECONNECTION.NODama er helt rå, og jeg elsker henne mer enn søtpotetchips og aiolidip. I år har hun gått hardt ut mot kroppspress, da primært i form av bloggere som tar plastiske operasjoner og blogger om det til sitt unge, sårbare, lettpåvirkelige publikum. Det er jo vitterlig ganske unødvendig, og det bidrar til å skape et plastikksamfunn jeg ikke har spess lyst til å leve i. Hvis det blir sånn så håper de åpner opp noen flere plasser i det derre "Mars One"-prosjektet. 

MARIA STAVANG AKA PIATEED

Legger ut "videoblogger" på Facebooksiden sinIkke bare er a forbanna pen, morsom og søt in every way, hun er selvironisk og det er noe av det fineste i verden. Hun har også lagt ut en video om hvordan hun forholder seg til det å være et forbilde, SEEEE PÅ DEN HER.

HADIA TAJIK

Forbanna tøff dame. I år stemte hun for å innføre republikk i Norge. Selv ELSKER jeg Kong Harald, jeg synes han er nydelig og fin og et flott symbol på hvordan jeg ønsker at Norge som nasjon skal være, men jeg har jo forståelse for at mange politikere kanskje synes det er unødvendig med kongehus, da Kongen i prinsippet ikke har så mye makt utover den mektige nyttårstalen han holder hvert år. 

Men, i etterkant av dette fikk Hadia så mye hets og dritt i kommentarfeltene at det var helt forbanna flaut å værra norsk. VG har ALDRI stengt så mange ute av kommentarfeltet som dagen etter dette kom ut. Hun var jo langt fra den eneste politikeren som stemte mot kongehuset, men hun var kanskje bare den eneste som var muslim. Jeez. Til tross for dette, som hun sikkert opplever oftere enn da hun sier hun vil avskaffe Harald Rex, så står a støtt som fjell i politikerjobben sin og gjør den veldig godt. 

LENE WIKANDER AKA TARAPI

Voksen, fantastisk dame som blogger på Tarapi.no. Jeg får umulig forklart henne bedre enn hun forklarer seg sjæl: 

"Jeg er dama du aldri har drømt om å bli. Jeg er 46 år, singel, barnløs, frilanser, forfatter, skribent og eier ikke nåla i veggen.

Jeg fikk førtiårskrisa allerede som trettiåring, sa opp jobben og emigrerte til Jamaica i panikk for at livet skulle gå meg forbi. Jeg kan fint lite om makeup, hår og hudpleie og har datet både menn og kvinner uten å finne den rette. I 2013 fikk jeg diagnosen brystkreft og harblogget åpent om alt fra puppeklukking og cellegift til livet med døden innabords, noe som endte med boken "Fuck tante Augusta" i 2014." 

Det siste innlegget hennes, "Når politiet knebler norske jenter", er spot on og virkelig verdt å lese. Kudos til denne dama!!

KAJA HILLEREN 

Forfatter av denne kronikken. Når du er 16 år gammel, uttaler deg om innvandring i media og opplever det Kaja opplevde, så er det sikkert ikke veldig fristende å fortsette og være politisk aktiv. Det er så morbid som det går an å få det, at 16 år gamle jenter skal skremmes bort fra politikken med drapstrusler, og påstander om at de fortjener å bli voldtatt. Dette er et prakteksempel på at vi TRENGER den internasjonale jentedagen, også i trygge, åpne Norge. 

LINN ROSENBORG AKA KOMMENTARFELTET

Jeg har nevnt henne tidligere her, men denna dama får jeg virkelig ikke gitt nok cred. Verdens flotteste feminist blogger HER. På daglig basis er hun også utsatt for dritt grunnet sitt politiske standpunkt, og på daglig basis blogger hun om meningene sine allikevel, og takler kommentarfelt jeg hadde lagt meg i angstfosterstilling av. Hver eneste dag. Linn er den råeste dama jeg veit om og hu er ei dame det er lett å se opp til. Dog hadde det vært vanskelig å gjøre som hun gjør. Cred. Ultracred, megaultramasse cred. 

ANDREA VOLDUM

2016s største inspirasjon. Les om saken hennes her Hun har kjempet for rettferdighet på en beundringsverdig måte, og det må ha krevd vanvittig mye. Du er sterk, Andrea, og du viste hele Norges jenter at man bør tørre å stå opp for seg selv. Tusen takk. 

ULRIKKE FALCH 

Vakre vene Vilde i Skam som er så fin og reflektert i virkeligheten. Dessuten er hun jo vitterlig dronninga av instagram, og det er instagrammen hennes jeg har mest lyst til å linke til. Følg henne og bli amazed.

LINNEA MYHRE 

Sinnabloggeren som holder til HER, men som dog er mer aktiv i andre medier. Hun er liksom så selvskreven på denne lista. Hun representerer sterke meninger, rettferdighet og åpenhet rundt psykisk helse. Linnea<333333

AZRA GILANI

Dama bak denne kronikken. Den er sterk og den er viktig, og hun har selvsagt helt rett. Det er begrenset hva ikke-muslimer får gjort rundt muslimsk radikalisme. " Til spesielt muslimske mammaer har jeg en klar beskjed: Det er kvinnene som må stå opp mot de mannsdominerte begrepene som ære og skam." 

 

 

Elsker jenter. Jenter som tør. Jeg ville fokusere på det norske samfunnet i dette innlegget fordi jeg ser at så mange mener at vi er ferdige med feminisme, at det ikke trengs lenger. 

Det trengs. Også her i trygge, åpne Norge. 

Les mer om den internasjonale jentedagen her. 

Lik Juliafrika på Facebook her

 

 

 

UKAS DITT OG DATT

Shalom! Som nevnt ørtenhundreogtrettifire trilliarder ganger tidligere så skal jeg jo bli bloggdronning. Og som bloggdronning nytter det ikke med en apatisk tilnærming til bloggtrender, derfor skal jeg skjerpe meg skikkelig på akkurat det der og gjøre mer av det andre bloggere gjør. Jeg har sett at veldig mange har et innlegg på slutten av uka hvor de adresserer hva som har vært best/verst/andre passende adjektiver i uka som har gått, så jeg tenkte jeg sku gjørra det samma da, ikke sant. Lulz. Kjøyr! 

 

UKAS IRRITASJONSMOMENT: Som nylig nevnt her på bloggen har jeg jo skaffa meg en mann. Når jeg da ved jevne mellomrom er på besøk hos denne mannen krever jeg til enhver tid hans fulle oppmerksomhet, og vil strekke meg uante lengder for å oppnå nettopp dette. Denne uka har dette vært ekstra vanskelig, da min skjeggete halvdel nylig har gått til anskaffelse av et nytt bilspill. På dette bildet har jeg prøvd alt fra kråkestuping og tantrisk massasje til å ta opp spennende temaer som meningen med livet og hvorfor superlim ikke sitter fast i tuba, og til slutt erkjent nederlaget, tatt på meg brillene og lagt meg til i surrender position. Jeg spurte halvhjertet et par ganger om hva slags bil det var han kjørte, og om ikke annet var det i hvert fall relativt mye mer entusiastiske svar å hente enn da jeg spurte om meningen med livet. Men samma det, jeg ser i hvert fall jævlig bra ut da.



 

UKAS SEXIST: 



 

UKAS KVISE: 
Det er jo forsåvidt nesten ikke en kvise lenger, ettersom jeg har pelt på den konstant hele uka til den til slutt har blitt et svært, fint arr i trynet mitt. My scars make me look like a tiger, eller no sånt. 



 

UKAS OUTFIT:

Jeg er sjuk nå, og i den anledning har jeg funnet frem min gamle, falske OnePiece som har revna i skrittet og er full av malingsflekker, av en eller annen grunn. Har aldri malt i den, men det har skjedd likevel. Gud veit. 



Takk til Marilyn som henger naken på rommet mitt, forresten. Elsker deg!!

 

UKAS FOTOSHOOT MED HJØRDIS:

Hjørdis har hatt en god uke utseendemessig, og har vært ekstremt fotogen denne uka. Se på denna tutetatten: 







 

UKAS TILSENDTE SELFIE: Herregud, jeg har en venn som har verdens søteste kattepus. De er også veldig søte sammen, og tar ofte selfies i lag. Jeg har bestemt at han må gi meg et kattefix daglig, og det har han holdt. For noen dager siden fikk jeg blant annet dette her: 



SE PÅ DE TO DER DA HERREGUD SÅ FINE!!!

 

UKAS FRISYREFORSØK: Minnieører. Problemet er bare at jeg aldri i livet kommer til å greie å få det til. Men hadde jeg greid det så hadde jeg jo seff blitt Norges største stilikon. Jaja.



 

Innholdsrik uke ass. Jass. mhm. Vi blogges!

LIK JULIAFRIKA PÅ FACEBOOK HER

 

 

 

 

TRUMP OG NO MAKEUP-MAKEUP

Hoi! I dag skrev MinMote en sak om at den nye sminketrenden er å sminke seg så det ser ut som at man ikke har på seg sminke. Flaks for meg:

Mitt sminkeløse fjes er en fryd.

Apropos: Donald Trump er like tøff som meg, og prøver også å sminke seg som om han ikke har på seg sminke. Han tror tydeligvis også at han kan grabbe pussies tilhørende jenter på min alder fordi han er kjendis.

Litt sminkeløs oppgitthet her.

Så, bortsett fra dagens to hovedoppslag omhandlende sminkeløs sminke og Trump the pussygrabber, så er hovedoppslaget i mitt liv at jeg begynner å bli såkalt pjusk. På tross av dette er jeg på vei til Oslo for å fange pokémon med søstera mi, hun har fristet meg med farris og hallelujaboller fra Shell. Her er meg med farris, bolla har jeg spist opp.

Farris is love og farris is life, som alle de sponsa bloggerne hevder. Hvis du lurer har jeg ikke fått ei jævla krone for å poste dette bildet og det er jeg ganske forbanna for egentlig.

Jess, suss og klem, og værsågod for dagens reflekterte refleksjoner. Vi blogges!

JEG HAR IKKE HATT LYST

Jeg har aldri hatt lyst til å voldta noen på bakgrunn av noe de har skrevet på Internett.

Jeg har aldri hatt lyst til å tre den slappe øl-fitta mi over en gutts penis fordi han kritiserte meg.

Jeg har aldri hatt lyst til å voldelig presse den slappe øl-fitta mi på noen som ikke vil ha den i det hele tatt, egentlig.

Jeg har aldri hatt lyst til å drapstrue noen som er politisk uenig med meg.

Jeg har aldri hatt lyst til å drapstrue noen som ser annerledes ut enn meg.

Jeg har aldri hatt lyst til å drapstrue noen.

Jeg har aldri hatt lyst til å spre nakenbilder fordi jeg har ment at den avbildede har fortjent det.

Jeg har aldri hatt lyst til å jazze om voldtekt av 13 år gamle gutter med venninnene mine, ikke engang etter et par øl.

Men så er jo jeg sikkert jævla politisk korrekt av meg da.

Det blir så steinalder og det blir så kvalmt og ubehagelig og morbid. Jeg har da vitterlig andre ting å jazze om.

MGO er sikkert et funny place med mye uskyldig moro blant idiotene som drar det altfor langt, men er det virkelig verdt å bli assosiert med de holdningene for et par halvhjerta memes i feeden om dagen? Det finnes ørten millioner forum for den slags. Plis a. Ta litt avstand fra den slags æru grei. Det ække så vanskelig, det ække så mye du ofrer. Ro ned a. Plis.

En stille protest ved å melde deg ut, eller ikke melde deg inn, er supert! En kronikk her, et avisoppslag her, en post på Facebook der, det blir oppstyr av det! Og oppstyr er bra når noen må ristes litt hardt i for å skjønne at ting ikke er greit.

Nok om detta, nå skal jeg ut og leva i det likestilte, vakre, nydelige samfunnet vi har her i Norge takket være alle som har lagt på byggesteiner før oss. Feministene, blant annet. Kudos til dem. Jeg synes nå vi skal bygge videre på det de før oss har jobba for fremfor å begynne og rive og røske i steinene de la eller? Vi ække helt ferdig enda.

Et føkkings jævla duckfaceblondiebilde for hvem i satans dritthelvete bestemmer at sånne klønete selfies skal definere hvem jeg er egentlig? At jeg ser ut som en rund flyndre er da vitterlig mitt problem og ikke ditt ditt vesle fordømmende individ

MIN (INSERT DRAMATISK CLICKBAIT-ADJEKTIV) HÅRHISTORIE

Hei og hå. Som den ultramegafantastiske bloggdronninga jeg er har jeg seff bytta hårfarge mer enn èn gang. Da jeg var liten drittunge pumpet mine forfedres vikingblod rundt i et hode omringet av lyse, blonde lokker, og hadde det ikke vært for at mutter absolutt skulle leve ut drømmene sine gjennom meg ved å påprakke meg den såkalte "bob-trenden" hun selv hadde for kort hår til å pulle off at the time, så hadde jeg nok fått være Lucia i barnehagen litt oftere. 

Da jeg etter hvert ble eldre og puberteten boxa meg i Solar Plexius som en KO av Cecilia Brækhus (RÅ DAME DA FORRESTEN, HÆ?), og gjorde meg mørkere til sinns og tonet ned hårfargen min deretter, var det på tide å starte det jeg har valgt å kalle Moses-helvetet, altså å splitte samtlige hårtupper ved å bleike håret inn i en annen dimensjon slik at Moses kan lede alle hebreerne sine gjennom dem som han en gang gjorde gjennom rødehavet/dødehavet/mjøsa/litt usikker på bibelhistorie. Dermed ble jeg et offer for en etterveksttortur jeg fortsatt lider under. Livet er hardt. 


 

Så farget jeg håret brunt. Det tålte jeg ikke og hovna opp som en ballong i trynet og gikk hvileløst rundt i gangene på sjukehuset et døgn seende ut som en neddopa drueklase og var redd jeg kom til å bli sånn for alltid. Ble ikke det da. Etter det ble jeg blond igjen, og var det ganske lenge.


 

En stund etter at jeg begynne å blogge ble jeg lei av at folk som ikke hadde lest bloggen min før stemplet meg som rosablogger fordi jeg var blond, og bestemte meg derfor for å farge håret rosa isteden. Da ble det jo selvfølgelig slutt på dèt. -_-


 

Jeg var rosa en stund, og trivdes godt med at gamle folk stirret stygt på meg på bussen, at folk kom bort til meg for å ta selfie da jeg var i utlandet, at små barn pekte, at enkelte trodde jeg var P3-Line (<33333) og at folk sammenlignet meg med sukkerspinn. men etter hvert ble savnet etter blondinetilværelsen for stort, så jeg dro til butikken hvor jeg handler all mulig salgs hårfarge for å finne ut hva jeg kunne gjøre for å bli blond igjen, da rosafargen satt rimelig godt selv etter noen flere runder med bleiking og jeg var i ferd med å gi opp. Jeg er ikke helt sikker på hvordan det gikk til, men av en eller annen grunn gikk jeg ut av butikken med, istedet for en blondfarge, noen bokser med fargen lilla. Vibin. 


 

Da jeg hadde farget håret lilla begynte jeg snart å bleike det igjen, atter en gang i håp om en blondere tilværelse. Det endte opp med at jeg kunne ligne litt på en fjern slektning av Poseidon, og fikk en voldsom trang til å slenge litt tang og tare rundt hæsjen når jeg skulle pynte meg. Sjøturkis er fint på sjøen, men på huet mitt ble det litt sånn wannabe sjøulk. Men men!


 

omsider, etter masse om og men, greide jeg å bli blond igjen. håret datt nesten av, men lol, man må jo leva litt lizzm. Nå har i hvert fall hebreerne jævla god plass, og kan gå noen flere i bredden. Det er koselig. Vi blogges!



Eh ja, selvfølgelig har jeg extensions. Jeg har jo nesten ikke hår på huet igjen.

 

LIK JULIAFRIKA PÅ FACEBOOK HER

 

AKTMODELL MED TRÆLER I RÆVA

Good morning. Dagens outfit: 

Sku nesten tru jeg hadde operert på meg den rumpa der, hæ? Bare for å unngå massive spekulasjoner i kommentarfeltet; dette er et resultat av målrettet sitting samt liggende squats jeg tar da jeg allikevel ligger i fosterstilling og griner over livet

 

Så. Sola skinner her i bygda, og det gjør meg småkvalm fordi jeg kun skal sitte inne og lese pensum i dag. For at også JEG endelig skal bli såkalt utdanna må jeg nok lenke meg fast til den vonde kontorstolen min som gir meg whiplash i nakken og træler i ræva til det omsider er tid for eksamen. Ålreit. 

Ellers har jeg vurdert å bli aktmodell. Er blakk, og har hørt at man kan tjene en hundrings i timen på det der. Men jeg får så fort krampe i leggen, så det må stå i CVen min at jeg ikke kan stå i sånne rare stillinger. Men jeg vil jo påstå jeg er et fantastisk motiv for trening på skyggelegging, med alle mine småvalker og ikkefulltsåsmåvalker som jeg jo selvfølgelig gjerne vil at skal komme til sin rett, og det krever nok sin mann/kvinne/annet kjønn for å få til. Så hvis du kjenner en kunstskole eller noe sånt så si fra til dem a. 



Liker makeup-looken til hu derre jenta i brønnen i "The Ring". 

 

Vi blogges!

LIK JULIAFRIKA PÅ FACEBOOK HER





 

5 TING SOM ENDRES NÅR MAN FÅR SEG KJÆRESTE



GOD ETTERMIDDAG.

Det blidet er tatt da jeg bare hadde føkka opp vippeextensionsa LITT. Nå har jeg tre vipper igjen på det ene øyet. Skal aldri ta DÈT igjen, for et jævla styr mafakka 

 

Ok, så kontra hva alle odds i livet fortalte meg, så har jeg til tross for de tre falske øyehåra som ikke vil dette av, de bustete øyebryna, knusktørre leppene og min ellers frastøtende personlighet prestert å få meg en såkalt kjæreste. Flagg og fanfarer og hæla i taket for det da. Han er ikke akkurat no selfiekonge, så jeg har ingen cheesy nussebilder eller fancy silhuettbilder av oss to hæppi i solnedgang med et romantisk visdomsord type "life is the flower for which love is the honey" på å vise dere, da han er en litt mer "hva faen skal vi med stearinslys og vinglass på bordet her nå a det blir jo ikke plass til pizzaesken" (<3) kind of man. Dette passer meg godt, men jeg må innrømme at det også settes pris på da han iblant bryter med sin ungkarslige skaumannkarakter og plutselig gjør noe sweet og cute, som for eksempel da han kom på døra mi og ga meg denna rosa (ikke snikskryt engang, detta er straight up "fingern i trynet på alle dere som ikke har fått blomster av kjæresten sin før" brutal, nådeløs, sadistisk skryt):



I en alder av 20 somre er dette den første blomsten jeg har fått av noen som helst i hele mitt liv. Ble ultrahæppi.

SÅ! Når man liksom får seg fast følge er det noen ting man kan/bør/må/skal få lov til å slutte eller begynne med, da det selvsagt er en stor endring i livet å gå fra å være èn til å bli to. Tanker må tenkes og vaner må vendes, og dette blir ofte både deilig og jævlig. La oss gå gjennom noen av disse tingene punkt for punkt!!! 

 

NR 1: SHAVING

Som singel er det lett å la pelsen gro. Det er kaldt i Norge om vinteren, og når man ikke har et annet menneskes armer å varme seg i er det en relativt god erstatning å kunne ha så lange hår at å legge seg ned på den hardeste parkett allikevel føles som å falle i en fantastisk omfavnelse av tusenvis av små vevkjerringer fra topp til tå. Dette har jeg med stor glede skamløst praktisert en stund, men skjønte fort at barbering var i ferd med å bli et daglig syssel da den nye mannen i livet mitt plutselig en kveld kynisk og kald  poengterte inn i øret mitt at "faen som de leggane dine stikker a!!" 

NR 2: MAT

Når man er sammen spiser man sammen. Det vil si at mindsettet må endres fra "jeg er sulten, jeg lager meg mat" til "jeg er sulten, skal vi lage oss mat?". Her gjelder det bokstavelig talt å holde tunga rett i kjeften, for ei skive på fjøla kan kjapt bli så skjebnesvangert for hele jævla forholdet at du i tillegg til å stille halvmett til middag ender opp med å måtte spise hele middagen aleine. Man er litt gæærn da kanskje, hvis man lar det gå så langt. Men det har sikkert skjedd. Bon Appètit.

NR 3: SJOKKIS OG GRINEFILM ALEINE PÅ VALENTINES DAY

En tradisjon som for mitt vedkommende er litt leit at går i dass, men forhåpentligvis er sjokkis og grinefilm i armkrok på valentines day hakket bedre. Og skulle han være opptatt akkurat den 14. feb så kan du jo gi deg faen på at han skal pines gjennom både Titanic, The Notebook og et hælvete av et Bridget Jones-maraton ved en senere anledning da. Snakkas. 

NR 4: KLÆR

Gratulerer til meg og min helt nye T-skjortepark hvis destinasjon: hans klesskap. Hettegensere med en fjern dunst av digg manneparfyme å daffe i til Kingdom Come må jo værra det beste med å få seg type/gubbe/mann/ukomfortabel med å bruke disse alternative substantivene til kjæreste. 

NR 5: SKJEGG 

Jeg har ikke anlegg til å gro mitt eget, men til tross for dette har jo unlimited access til et robust og skikkelig skjegg å kjenne på og pusle med når jeg vil vært en pikedrøm i alle år. Nå kan jeg bruke all tiden jeg tidligere brukte til å sveipe på tinder til å rive og røske i andres ansiktshår. Irriterende for hans hake og kinn, terapi for min sjel og mitt sinn.

 

Så får vi se hvor lenge han gidder detta da. Vi blogges!

Lik Juliafrika på Facebook her



 

SIDEN SIST

Såeh, grunnet litt tekniske probs med det egne domenet lately trur jeg rett og slett at jeg kryper tilbake til blogg.no-korset en liten stund og lar mitt kreative jeg utfolde seg i hundreoghælvete her isteden en stund. La meg illustrere hvor proppfull jeg er av kreativitet om dagen med dette bildet: 



Dette er forøvrig et at de første bildene ever publisert her på bloggen. 18 år gamle Julia var skikkelig street G. Har forresten nylig fått høre at jeg gir fra meg et førsteinntrykk som kan tolkes som, og jeg siterer "litt skrullete gangster"?? Fornøyd med det. PASS DÆ MÆÆÆN JEG ER GÆÆRN YO

 

Ok. Siden siste innlegg jeg skrev som er altfor lenge siden med tanke på mine drømmer om et bloggdronningliv så har jeg lært en del ting. Disse skal jeg seff liste opp:

NR 1: JEG HAR LÆRT Å SKYTE MED RIFLE.

Ikke le. Hadde jeg tenkt meg litt nøyere om hadde jeg valgt andre sko å vasse i skaumyra med, men hva forventer du jeg er blond blogger hello chill og gi meg shai-te mens vi ser på Bridget Jones baby herregud. 

 

NR 2: JEG HAR LÆRT AT NOEN FAKTISK TROR JEG ER FOR FRI HASJ GRUNNET FORRIGE VIDEOBLOGG. 

Det er jeg ikke altså. Det skal jeg snakke litt mer om i et innlegg siden. 


 

NR 3: JEG HAR LÆRT AT NOEN VIL TIL EVIG TID LA SEG PROVOSERE AV DE MERKELIGSTE TING.

Denne uka har Fotballfrues postgravide mage atter en gang skapt mediahassle ut av proposjoner. Dama er flott og vil vise det fram, noen er sånn og noen er sånn, ække det ålreit det da? Plis slutt med drapstrusler for bar mage på Instagram? Det er en merkelig, verbal heksebrenning av et slag å holde på med det der. Det som er så fint med internett er alle mulighetene til å blokkere alt du ikke vil se, i motsetning til i virkeligheten hvor du må ha en snor du kan dra skylappene på plass med hver gang du ser noe provoserende og er redd du skal miste fullstendig kontroll og lire av deg noen dummingfraser. Kutt ut. 


Jeg skal bære deg, barn av Freia, barn av Nidar, barn av Maarud, barn av Coca Cola Company, barn av multikulturelle karbohydrater frem til jeg ikke lenger elsker dere som mine egne, med andre ord til evig tid. 

 

NR 4: JEG HAR LÆRT EN ANNEN DIMENSJON AV SAMTALE I HÅNLIG TONEFALL.

Er jeg på fest, og du, totalt ukjent for meg, kommer bort til meg med et fårete smil, et nedlatende blikk og en promille i ca hundreoghælvete og sier "skal du BLOGGE om detta a?"  i en så syrlig, grim drittungetone at jeg ikke veit om jeg skal dra til deg and make you cry med de bittesmå, svake nevene mine eller ruske deg i håret og gi deg en kjærlighet på pinne så er det jo vitterlig i dette øyeblikket jeg kan kalle meg anerkjent blogger da!!! Så SELVFØLGELIG SKAL JEG BLOGGE OM DETTA, din elskverdige mannebass som lot meg føle meg som kjendis for en kveld ILU<3

 

 

Livet er et lære, man skal alltid lære - Mayoo 2016

 

NÅR VOLDTEKT BLIR LOVLIG

Jeg skammer meg over Norges rettssystem i dag. Og denne setningen er jeg ikke alene om å ha skrevet i det siste.

Saken om Andrea har engasjert hele Norge rundt et tema som selvsagt burde vært ikke-eksisterende, men desto viktigere er det å snakke om. Mennesker demonstrerte over hele landet, og det var mektig, det var sterkt og det var vakkert. Men det er også en påminnelse om at verden er utrygg for oss alle.

Jeg kommer aldri til å føle meg like trygg på et nachspiel som det en voksen mann kan.

Hvis jeg noen gang blir voldtatt kommer jeg aldri til å kunne anmelde det uten at enkelte vil spørre hva jeg hadde på meg. Hva tenker du på? Hvor utringa toppen min var? Hvor kort skjørtet mitt var? Om jeg gikk med eller uten bh? Hvor full jeg var? Dra til helvete.

Hvor mange voldtektsmenn går fritt rundt i Norge i dag fordi sakene har blitt henlagt? Finnes det statistikk? Hvor mange må få gå, hvor mange jenter og gutter må lide seg gjennom en prosess som ender i å ikke bli trodd på tross av tonnevis med bevis, før noe skjer? Hvor er rettferdigheten i lovene rundt dette? Det norske folk skriker i ørene deres. Hør oss.

Så leser vi om de to guttene på fire og seks år som har blitt voldtatt av barnevaktene sine, og alt vi greier å tenke er hælvete. Fy faen i hælvete. "Henlagt". Hvordan er dette mulig? Hør oss.

Så leser vi i kommentarfeltene. Vi leser påstander om hvilken type voldtekt som er "verst". Vi leser, paradoksalt nok, de samme menneskene som mener unge jenter som uttaler seg i innvandringsdebatten fortjener å bli voldtatt dersom de ikke er anti-islam, skrike ut om rettferdighet. Fortjener noen å bli voldtatt? Og hvordan veit du, mann 50+, hvilken type voldtekt som er "verst"? Hva for slags sjuke påstander er det du kommer med? Hva slags rett har DU til å bestemme under hvilke omstendigheter det oppleves MEST traumatisk for offeret? Dere som til stadighet jamser om "våre kvinner" og objektiviserer oss avhengig av hvor vi står politisk i innvandringsdebatten, fremfor å rangere voldtektsofre etter en skala visende hvem som har lov til å være traumatisert, hvem som kan være lei seg, hvem som burde sett det komme og hvem som fortjente det, så kan dere heve stemmen deres for vår rett til å føle oss trygge. For dette handler ikke om innvandringsdebatten. Hør oss.

Uansett hvem du er, om du er ung, gammel, kristen, muslim, ateist, mann, kvinne, transseksuell, lys, mørk, norsk eller utlending; har du voldtatt noen så er du en voldtektsforbryter. Og dét er en merkelapp du fortjener svidd inn i panna di. Og du fortjener straff. Og at du kan rope hurra fordi loven til stadighet dømmer i ditt favør gjør meg kvalm. Det gjør meg så vanvittig kvalm, forbanna, urolig og redd. Hør oss.

For 40 år siden skulle ikke voldtekt snakkes om. Alt som ikke passa inn i A4-bildet var tabu. De dagene er vi vitterlig ferdig med. Vi må snakke om problemene i samfunnet, og vi må rope til disse problemene blir til en maktesløs hvisking som til slutt forsvinner fullstendig.

Vi roper nå. Hør oss.

 

ÆRLIG ANMELDELSE AV DEN SVARTE MASKA

Dette innlegget er ikke sponset av noe produsent. Denna driten er betalt med egne kroner og kjøpt på appen "wish" for ca 9 spenn. Jeg er med andre ord fortsatt blakk og full av hudorm.

Den svarte ansiktsmaska. Den revolusjonerende hudormdreperen, den fantastiske kvisepopperen. En farsott i halvshady media det siste året, en påstått magisk oppfinnelse. "En slik sak kan ikke forbli uprøvd", tenkte jeg mens jeg scrolla meg nedover Wishappen og kikka på ting til priser som man skulle tro var for gode til å være sanne (de var også ofte det). Derfor ble det klikket noen svarte masker hjem i posten, og dermed kan både jeg og OSS ALLE ENDELIG få svar på om guffa gir deg modellhud eller ei. Takk til ytringsfriheten, og takk for at jeg til tross for min harde blogghverdag fortsatt helt utrolig nok ikke har mange nok ukentlige lesere til å kunne få ei litta slant med cash for dette innlegget. DA HADDE NOK PIPA FÅTT EN LITT ANNEN LYD, SI! Hadde dette innlegget vært sponset av produsenten så hadde jeg selvsagt hatt hud som et silkemykt pashminasjal nå og før/etter-bildene hadde vært photoshopa herfra til hælvete, men take a chill pill, Bill, alt jeg tjener penger på er å selge de gamle Pokemonkorta mine på Ebay.


Undertegnedes FØR-foto. Her ser du også et fregnete prakteksemplar på ei jente som aldri har hatt vippeextensions før og som ikke helt veit hvordan de skal taes vare på. Men som samtlige i nettverket mitt sier: "ting står liksom alltid litt på halv tolv hos Julia". 


Min søsters FØR-foto. Hu er selvsagt vakker her, men hun blir ENDA penere jo lenger du zoomer ut.

Jeg fikk med meg min vakre, modige (og forøvrig single) søster som medprøvekanin på prosjektet, bare sånn i tilfelle maska skulle føre til morbide skjellhudutbrudd eller gjelledannelser i panna slik at jeg eventuelt skulle slippe å utvandre fra fastlandet og til et liv blant krabber og slimål i havet helt alene. Vi stålsatte oss, pustet dypt, klipte opp maskepakkene og smurte oss inn. I en krimroman ville øyeblikket kalles "the point of no return". Vi var redde.





En ganske tilfredsstillende konsistens egentlig, en konsistens som kanskje gjerne nytes mest av den type mennesker som liker å se på videoer av megakviser som skvises ut på YouTube og sånn. En grisete, merkelig gugge som føltes relativt god og kjølende mot våre ømme kinn, samt dunskjeggebartene våre. 



Guffa størkna litt etter litt, og det føltes mer og mer sånn som jeg ser for meg at botox fungerer på innsiden av huden, bare på utsiden. Det var stramt og en tanke klaustrofobisk, og jeg fikk vanskeligheter for å smile uten at det føltes som om ansiktet ble revet i stykker. Men jeg lot ikke forhåpningene falle av den grunn altså! 

Etter en liten stund var det tid for å dra av den nå knusktørre maska. Jeg begynte å uroe meg for den tidligere nevnte dunskjeggebarten, og at dette kom til å dra med seg hele mustasjen på en måte som kanskje utføres i enkelte torturkammer. Jeg har aldri gruet meg som jeg gruet meg her: 



MEN JEG HADDE GRUA MEG FOR NO REASON. Maska tok nemlig ikke med seg barten. Den tok faktisk ikke med seg en jævla dritt. Porene mine var fortsatt fulle av fettverkgørr, barten svinset og svanset fortsatt i vinden og jeg har aldri vært så skuffa i hele mitt liv. Dette er etterbildet: 



Jeg og søstera mi gnei av resten av maska med en sminkeserviett, sjekka hverandre for eventuelle gjeller, og forlot skuffet badet med akkurat like kvisete tryner som før maska. Huden føltes like tørr som halsen til Moses sikkert føltes etter hans lange vandring i ørkenen, og en tung regnsky av misnøye dannet seg over hodene våre mens vi satt og ergret oss over de 9 kronene vi hadde brukt på dette "mirakelserumet". Den gang ei. Føkk. 



Jaja. Man kan jo ikke slutte å leve grunnet en skuffende ansiktsmaske, så etterpå så vi på et par gamle repriser av Hotel Cæsar og spiste hermetiserte pærer før vi tok tidlig kvelden. Livet må nytes, tross alt. Konklusjon: Gud veit hva den maska vi prøvde var laget av, kontra de dyrere greiene man får kjøpt rundt omkring. Men det dro i hvert fall ikke ut gugge av en eneste pore hos meg. Men som nevnt synes jeg konsistensen var tilfredsstillende, så jeg gir den tre av ti poeng, jeg. Så hvis dere lurer på nå annet så yo, her er jeg, deres egen private forsøkskanin, live to serve and serve to live. Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her!

 

 

 

 

DAT SELIFE GAME DOE

Halla. Stikker bare innom for å minne dere på at mitt Game of selfies fortsatt er strong. Det har vært et par dager med restitusjon etter Countryfestival, og på slike slappe dager er det lett å kanskje føle seg litt giddalaus, vissen og kanskje ikke helt fresh. Derfor er det godt å kunne minne seg selv på at man still got it med en skikkelig selvtillitsboost av en photoshoot med seg selv <3 


Sparker i gang paparazzikaoset med blitzblending. Flaks jeg er så fotogen som jeg er da, ellers kunne kanskje det ha ødelagt litt. 



Folk spør meg ofte; "HAR du egentlig øyebryn, Julia?" Og jeg bare "Ja se sjæl da" og de bare myser seg gjennom flere millennium før de skimter et hårstrå og bare "ah, der ja"



Mah Anaconda don't want nun unless u got sjokkis, hun'



Hei du! Ja du ja, admn. dir for YouPorn, ikke stjel bildene mine uten min tillatelse a!



"a smile is the best accessory a girl can wear"<333

 



Noen jenter går i spagaten, flasher seg, shotter tre tequilaer på rad uten å brekke seg eller twerker med den deilige stumpen sin når de blir bedt om å gjøre et sjarmerende partytriks. Jeg gjør dette

Den genseren er seks år gammel og har flekker etter hårbleking på seg, men er vel fungerende til både hverdags og fest. 

 

Sett på "I feel good", nyt sommersola/sommerregnet/sommeroverskyetheten/sommerhaglet/den Norske Sumar, tenk på hva for slags digg grillmat du skal ha til middag og at den billige First Price-potetsalaten er JÆÆÆVLIG god!! Så kan du tenke litt på at hvis du ikke føler deg så fresh, så er du ikke aleine.

Lououol, jeg ligger btw LANGT med stor l og a og n og g og t etter når det kommer til updates, så nå ære full skjerpings asså, promise med sukker på. Vi blogges! 

 

Lik Juliafrika på Facebook her!
 

POKÉFERIE DAG 2 LIL FORSINKA YES

OK, aim high og fall dowm også videre, eh? Jeg skulle legge ut både videoblogg og innlegg hver eneste dag i denne ferien jeg, men gjett a, fy fader som tida har flydd fra meg som en pingvin som bare sklir nedover de islagte bakkene på breer i havet rundt enten Syd- eller Nordpolen eller midt imellom, hva veit jeg, men søren tuteklyp, for et ineffektivt beist av et menneske jeg er. MEN! Grunnen til at bloggen har blitt neglected og forlatt i utallige århundrer er fordi jeg på disse få dagene jeg rakk å være ute nå før jeg måtte hjem et par døgn på restitusjon og ompakking før countryfestival, er at jeg har reist so many places, møtt så mye morsomme folk og kost ræva av meg på aleinetur egentlig. Jeg har oppdaget at det å reise aleine passer meg godt, og jeg har LITT oftere enn ellers i edru tilstand turt å ta kontakt med masse people. Jeg har også rukket å bli forbanna på en av de ansatte på Telenors kundeservice, da jeg byttet abonnement på tlf for over en måned siden og de fortsatt ikke har fått somlet seg til å aktivere det til tross for at jeg gjorde som det sto i brevet jeg fikk(!!!!!!!!!!!!! omg sinnasinnasinna). Jeg fikk nemlig, i begynnelsen av min Pokémon Go-reise hvor jeg naturlig nok hadde planer om å få spilt en del Pokémon Go, en melding om at jeg var TOM FOR DATA. Abonnementet jeg oppgraderte til hadde 8GB, og jeg hadde kun brukt 1. Så da blei det seff full pækkærn i Frognerparken og klikkings og yo wtf, men dama på kundeservice fiksa biffen på fem min og jeg kunne happy vandre videre på min journey, takk Buddha for det. 



SÅ! La oss starte der det forrige innlegget slapp. Jeg våknet av at Amar dro på jobb tidlig på morgenen, og sa at jeg bare kunne sove videre. Så jeg sov litt til, spiste frokost, prøvde å rydde etter meg så godt jeg kunne (sleit forøvrig i hundre år med den tidligere nevnte sovesofaen) og dro ganske kjapt ut for å fange dagens Pokémon. Jeg fikk fanga masse, men enda mer moro; jeg småprata med masse forskjellige spillere i Oslo denne dagen, og de har vært overalt! De har gitt meg tips, spilt med meg, skravla og vært kjempekoselige. Vibin! Jeg avtalte å møte en som tok kontakt på facebooksiden min fordi han hadde sett artikkelen i Side2, og ville Pokémon-farme med meg. Han het Sebastian, og bodde i Oslo. Jeg synes seff det var kjempestas, men da han dukket opp gikk vi rundt i Frognerparken en stund uten å få fanget noe nevneverdig, da serveren begynte å bli laggete.

MEN, vi fikk skravla, sett alle fontenene og statuene med monolitten og hele den pakka der, og dessuten fikk vi hver vår gratis greske yoghurt!! Jeg som reiser på lavbudsjett satte naturligvis stor pris på den yoghurten, som forøvrig smakte helt fortreffelig i skyggen i Frognerparken etter 5-6 timer med Pokémon-gaming. Jeg bærer heldigvis med meg vannflaske til enhver tid, ellers hadde jeg nok sannsynligvis sakte men sikkert blitt til sand og støvet bort i bylufta der jeg gikk, for FYY FAEN så varmt det var i Oslo den dagen!! Men jeg er kjempefornøyd og ultrahappy. 


Break i slottsparken. Dere må for all del huske på at dette bildet ble tatt med selfiestang og at det var en del peeps som sikkert lurte på hva for slags narsissistisk jentebarn jeg var akkurat da. Alt må dokumenteres. Alt for the bloggolini som jeg sier


Småklar for å klype Sonja litt i leggene





Hahah jeg må forresten le litt av detta med at Side2 og Laagendalsposten skrev om innlegget mitt. Der skryter jeg av at jeg skal reise for å fange Pokémon og gikk fire mil første uka som om det er helt sjukt mens andre tok 100km-medaljen på en helg og jeg nesten ikke har rukket og faktisk spille grunnet morsomme ting, ustabile servere og et ønske om å faktisk feriere utenfor et spill, men LOL FY SØREN for respons og for en moro greie ass.

JEEEEE! Så, etter en stund ravende rundt i Oslos gater og parker var det tid for å reise videre til Larvik, hvor planen var å treffe 23 år gamle Lars, en som tok kontakt i etterkant av innlegget og påsto han var like hekta som meg. Jeg vil påstå at han var ca 1000000 ganger mer hekta enn meg. Men fy søren for en snill fyr! 


Lars til venstre + to fyrer vi ble stående å snakke Pokémon med en stund i Stavern dag 3. Shoutout til dere lulz! 

Jeg kom til Larvik litt utpå kvelden, og møtte Lars ganske kjapt etter å ha fått sjekka inn på hotell, fresha opp makeupen og greid imellom hårtuggene som hadde dannet seg etter en lang dag i Oslo. Lars skravlet ivrig i vei om Larviks team Valor, som virket å være en ganske stor, samla gjeng av kjente og ukjente. Jeg ble påspandert kaffe, og fikk i tillegg måte Niantic-orakelet Klas, som hadde helt vanvittig oversikt over ikke bare Pokémon Go, men også Ingress, et spill som går ut på mye av det samme men som kom ut for lenge siden. Klas var utrolig morsom å høre på der han satt og prøvde å forklare meg hvordan Ingress fungerte, men for det første snakket han svensk og for det andre brukte han en del fagord og -uttrykk jeg aldri kunne forstått i mitt liv, så det ble litt vanskelig å holde følge. MEN, ultragrei og kjempemorsom!! 



Disse to gutta hadde tenkt til å spille hele natta, men serverne var nede. Vi ventet en stund på at det skulle ordne seg, men etterhvert måtte jeg kaste inn håndkleet, takke for kaffen og rusle meg tilbake til hotellet hvor jeg var RELATIVT klar for å sove en stund etter en ultralang dag. 


Det var ca ultrafantastisk å dusje og legge seg den kvelden. 

Neste dag reiste jeg til Kragerø, men om du allerede har holdt ut hele dette sammensuriumet av et innlegg så synes sikkert du også det er greit at vi tar dag 3 imorra. Vi er på 1000 ord nå, folkens. Du er drittlei. GLAD I DEG, VI BLOGGES <3

 

Lik Juliafrika på Facebook her!

 

POKÉFERIE DAG 1

Klump i magen. Lollorama x100, etter at jeg delte innlegget i går kveld har det allerede dukket opp MASSE meldinger fra kjente og ukjente som tipser meg, vil spille med meg og tilbyr meg sofaen sin på reiseruta mi. Så mange hyggelige, fantastiske, gjestfrie mennesker!! Da jeg skrev innlegget hadde jeg opprinnelig tenkt til å ende den med countryfestivalen i Seljord fra 28-31 juli, men etter den responsen jeg har fått nå har jeg virkelig lyst til å fortsette også etter dette, og tenker nå å kjøre på med minst ei uke til etter festivalen, og har som å greie meg ute i felten til 11. August!! SÅÅÅÅ LA MEG FORTELLE DEG OM DAGEN MIN.



 

Mamma og søsteren min kjørte meg til Kongsberg, hvor jeg hadde noen ærender før toget til Oslo, hvor første stopp skulle være, blant annet et intervju med Laagendalsposten i forbindelse med denna turen da, Lulz. Jeg skulle møte journalisten fra LP på togstasjonen, men var der en halvtime før bestemt tid. Jeg satte meg ned på en benk, og i øyekroken så jeg en guttegjeng som sto og pratet litt før alle bortsett fra en av dem gikk. Jeg satt for langt unna til å høre akkurat hva de sa, men jeg synes jeg hørte de mumle noe om egg. Jeg fant derfor frem alt motet jeg hadde innabords, tok sjansen på at de ikke hadde diskutert en oppskrift på omelett og gikk bort til gutten som satt igjen og spurte om han spilte Pokémon Go. AND YES HE DID.


 

Vi skravlet litt om spillet, og ultrahyggelig som han var tok han med meg på en gåtur rundt i Kongsberg for å vise meg hvor det fantes bra Pokémon. Han lærte meg noen lure triks (han var i fuckings level 20!!!!! så han kunne en del mer om spillet enn meg), vi fanget noen pokemon og han fikk meg med tilbake til stasjonen akkurat i tide til LP-intervjuet. Så Bjørn Kevin: tusen takk for tour, tips og vennlighet!!!

LP-intervjuet gikk bra, jeg prata med en koselig mann som spurte meg alskens spørsmål som jeg som vanlig ikke ante hva jeg skulle svare på på samme måte som en sel ikke veit hvordan man kjøper billett på T-banen, men jeg svarte allikevel og stoler på den hyggelige journalistmannen så mye at jeg tror artikkelen blir bra. (EDIT: den ble SÅNN, for de som abonnerer på LP)

Deretter gikk ferden videre til Oslo, hvor en jeg ikke har sett på ca 100 år tilbød meg soveplass. Han heter Amar og han er ultrasnill, jeg kjenner han mellom felles kjente og har møtt han et par ganger i partysammenheng. Da jeg kom til Oslo satte jeg meg på operaen for å spise salat:


Her sliter jeg fælt med selfiestanga.

 Etter det gikk jeg en runde etter Pokémon med en kar før jeg møtte Amar og han geleidet meg høflig dit han holdt til. Ettersom jeg nylig hadde nytt den eksklusive vakuumpakkede 7-elevensalaten på Operaen sa jeg nei da han spurte om jeg var sulten, så derfor lagde han en bolle nudler til seg selv, satte på Zootopia og kikka på den med meg til jeg sa jeg var så sliten som en brunsnegle blir etter flere timer i solsteika på nylagt asfalt, og at jeg helst bare ville legge meg. Da bretta Amar ut den vesle sofaen hans til en svær King Size bed (Gud veit hvordan han fikk til det), fant frem dyne og puter, og sa natta før han gikk og la seg. Så der lå jeg, varm, mett of ultrafornøyd med dagen og hadde det topp. Gleder meg til fortsettelsen!!




Tommel opp og tusen takk til deg, Amar!! Dette bildet er forøvrig tatt morgenen etter på din balkong etter at du dro på jobb. B-)

NB: jeg skriver disse innlegga litt underveis når jeg får tid så jeg husker å få med det som skjer, noe som ikke alltid er så lett med den teflonhjernen jeg har. DERFOR kommer innlegga nok en dag på etterskudd, at dag én postes på dag to også videre. Men vi, altså the human race, er vel ikke så savage at det blir en sint mobb stående med tente fakler og høygafler stående i hagen min og hoie og skrike usømmelige ord av den grunn, så jeg tar det rolig sånn sett.

Vi blogges a!! Jeg prøver btw å legge ut små videosnutter hver dag, men for å se dem må du inn på Facebooksia mi HER lollorama jeg er en trickster og en joker ass

 

 

JEG REISER PÅ POKÉMON GO-FERIE

Ok. NÅ trenger jeg dere mer enn noen gang. Fra og med i morgen, altså tirsdag 19. Juli, så reiser jeg på loffen rundt i Norge for å finne Pokémon. Jeg skal kjempe battles, ta over gyms, klekke egg, gå milevis langs gatene i Norges byer og bruke opp all 4Gen jeg eier og har. Og saken er den at jeg vil aller helst spille med deg!! Så først og fremst: uansett hvor du befinner deg i landet, plis, ta kontakt via Facebooksiden min HER. Jeg veit ikke hvor jeg skal, det er kinda litt der dere kommer inn. For målet med reisen er å komme seg rundt på lavbudsjett, bryte egne shy-limits og bli kjent med nye mennesker. 


Halla baby jeg har masse Pokémonkort, er level 153 i Skyrim og er blodfan av Spyro, Adventure Time og Game of Thrones, i tillegg er jeg sexylubben, har firkanta rumpe og lukter som brunsnegler når jeg er svett, så jeg er full pakke da kan du si

JEG VEIT HVA DU TENKER: "Herregud hu der kommer jo aldri verden til å klare og komme seg rundt omkring aleine, hu er jo bare en bitteliten amøbe av et jentebarn som ikke helt har lært seg forskjell på høyre og venstre ennå og ikke klarer å koke pølser uten å sprekke dem engang!! Hva den vesle skrukka der skal reise rundt å fange teite figurer i et spill etter skjønner ikke jeg"


 

DET DER tenker nemlig jeg litt også. Det er litt derfor jeg gjør det! Så lol, det blir MORO!!!! Gud som jeg gleder meg til å se litt av Norges vakre landskap og og alle verdens Pokémon. Jeg trenger forsåvidt hjelp til alt mulig, først og fremst å finne rimelige steder å sove. Det er MASSE jeg trenger hjelp til!!!! La meg lage en liste: 

1: Tipse meg om fine steder jeg kan besøke og ting jeg burde se.

2: Tipse meg om billige steder jeg kan sove.

3: Tipse meg om steder det finnes Pokémon.

4: Gi meg overlevelsestips underveis omhandlende hvordan reise alene, hvordan ikke føle seg overveldet av storby da man kommer fra et så øde og usivilisert sted som Hvittingfoss, og hvordan man fikser den drittglitchen som gjør at sporene som antyder hvor nærme Pokémonen er blir færre fremfor å være tre stykker uansett hvor nærme den er. 


Hu her asså. Hu er klar for livet asså. Det ekte livet. Det ekte, virituelle Pokémonlivet. 

 

Lollorama. Jeg VEIT det finnes fantastiske nørds der ute som jeg TRENGER å bli kjent med. Så som sagt: TA KONTAKT MED MEG HER, enten for å tipse meg, hjelpe meg, spille med meg, eller hvilke som helst andre ting. 

 

Hittil har jeg brukt Pokémon Go som treningsmotivasjon, og nå tenkte jeg å bruke det som reisemotivasjon også. Det blir fun! HVIS DU SPILLER SÅ HÅPER JEG VI SEES HILSEN POKÉDESP ULTRANØRD KLEM

 

SKRIV TIL MEG HER

 

 

JEG STØTTER SUNN FORNUFT-PLAKATEN!

Har du noen gang følt på det å ikke være bra nok?

At din egen kropp mot verden er et radikalt kultursjokk.

At selvbildet blir bedre bare puppene blir store,

At en dårlig dag kan være grunnet hudorm i ei pore.

 

Du våkner opp med angst for det som kommer med et sukk,

Fordi du føler deg for lav, for høy, for tynn eller for tjukk.

"Spar meg" tenker du da nok en kronikør om kroppspress

Sier "bare vær deg selv, alt annet blir så stress"

 

For når feeden domineres så av Photoshop og plastiske operasjoner,

Drukner sannheten i løgn, bisarre hallusinasjoner.

Er du drittlei, slik som meg, alt det media skal belære

Gud og hvermann om at "sånn og sånn og sånn, sånn skal du være"? 

 

Kalorier, kilo, midjemål og BMI 

Er relativt og ofte har det ikkeno' å si. 

En sunn livsstil er flott, men hvis "sunn livsstil" gjør deg syk,

Er det samfunnet som feiler og får karakteren stryk. 

 

Du er individuell, og du er ikke et tall.

Du er ikke antall mil du løp, eller runder intervall. 

Ta vare på deg sjæl og vær fornøyd, og drit i fjås.

Det er jo tross alt bare rasshøl som setter folk i bås? 



 

Jeg har nylig og stolt blitt med på en kampanje omhandlende Sunn Fornuft-plakaten. Dette er bloggere som står sammen i kampen mot spiseforstyrrelser. I media i dag er det et vanvittig fokus på å være perfekt, og perfeksjon er ifølge samfunnet store pupper, stor rumpe, liten midje, osvosvosv. Dere kjenner regla. Og det er ingenting galt ved  å ha store pupper eller stor rumpe eller smal midje eller alt på en gang, men når det blir den eneste kroppen unge jenter og gutter ser i dag og blir konstant fortalt at det er dette som er det eneste riktige, da er det på tide å riste litt i samfunnet og minne det på at dette ikke er riktig. Dere som har fulgt bloggen min en stund veit at jeg ved flere anledninger stolt har vist frem min sexylubne kropp, feks den gangen jeg latet som jeg var Kylie Jenner, og det synes jeg er like riktig som at veltrente folk legger ut bilder av seg sjæl i thights og sportsbh. De har rett til å være stolt av kroppene sine!! Men det har du og jeg au. Så PLIS, les de 10 budene Sunn Fornuft-plakaten inneholder HERDen inneholder retningslinjer for oss bloggere vi bør tenke på når vi skriver innlegg, og den forteller deg hvor du kan starte om du trenger hjelp. La oss kutte ut det forbanna perfeksjonisttjaset og værra ålreite mot hverandre og innse at alle folk er pene når de smiler, så la oss heller hjelpe alle med å greie det fremfor å oppfordre til plastisk kirurgi. SMÆSK! 

 

LIK SUNN FORNUFT PÅ FACEBOOK HER

Lik Juliafrika på facebook her



 

 

 

 

I'M HOME IN MY HOME AND THIS IS MY HOME

Massivt raseri.

Har du noen gang tørka av bakbeina på ei dørmatte det står "HOME" på? Kanskje du har gjort det samtidig som du uten å legge merke til det en gang går forbi to gigablomsterpotter som det også står "HOME" på. Kanskje du har kommet inn i gangen og det første det allerede synlig oppgitte trynet ditt møter er et skilt på veggen hvor det står WELCOME TO MY HOME, THIS IS MY HOME AND I LOVE MY HOME AND MY HOUSE AND MY FAMILY". Eller noe sånt. I stua har de ikke giddi å spikre opp et skilt en gang, her har de bare skrevet rett på veggen, noe slikt som "De vakreste ting i livet kan man ikke se eller ta på, de skal føles i ditt hjerte", eller det klassiske ordtaket "CARPE DIEM". Har du spydd enda? 


Egenproduserte illustrasjonsfotografier laget med den såkalte "tubaen jeg har"

La oss si at du skal sove over i dette nirvanaet for cheesy quote-entusiaster. Du blir kaffetørst, men blir hakket mindre koffeinavhengig da blikket ditt løftes til rett over kaffetrakteren hvor nok et skilt forteller deg at "Good coffee is a pleasure, good friends are a treasure". Jøss, sirru det, ja. Ok. Greit, det.


 

Leggetid nærmer seg, og du gjør deg klar til å bysselalle. I den vakreste løkkeskrift nynner baderomsveggen: "puss, puss, så får du et suss". Irritert pusser du tannkjøttet blodig. Og når du omsider tror at du endelig er ferdig med de konstante påminnelsene om at du er HOME og at du må love your family og at positivity is just as important as coffee in the morning, så ser du, spredt utover hele jævla veggen over senga, i store, svarte, avrundede bokstaver som ser ut til å aldri ende grunnet liksomfjærpenn-effekten med laaaaange krussedullstreker på begynnelsen og slutten av hvert ord, de brutale, krevende, brølende ordene; "Always kiss me goodnight". ALWAYS KISS ME GOODNIGHT. Alltid. Kyss meg. Godnatt. 


 

Se for dere et par som bor i et slikt hus. Se for dere dialogen i et slikt hjem. Se for dere et ungt par som går til sengs driiiiiit forbanna på hverandre, kanskje har dama kjørt over katta eller kanskje gubben har droppa den tradisjonelle tacofredagen IGJEN til fordel for fotballkamp. Ingen av dem tåler for øyeblikket det heselige trynet på hverandre, men allikevel kysser de hverandre godnatt. Fordi veggen sier det. Gjør de det ikke kan de like gjerne bare skrike ut av forholdet er over og slutt og finito royale. Til slutt mister kyssing hver eneste lille partikkel magi kyssing har i seg, og det blir til slutt en plikt forbundet med den typen irritasjon du føler når du har satt deg godt til rette i sofaen med mat på fanget, katta ved siden av deg og teppe over skroget, men plutselig finner ut at fjernkontrollen ligger helt borte på TV-benken. Kyssing blir en plikt ved leggetid på lik linje med pussing, en obligasjon. 



 

Hører dere hva jeg sier? Skriften på veggen blir til stemmer i hodet og ødelegger forhold wordwide. Hadde statistisk sentralbyrå sjekket opp dette hadde de funnet ut at usunne forhold til veggskrift er grunn nr. 1 i verden til at mennesker skiller lag. Søkt konspirasjon, sier du? Sinnsyke påstander? Fy søder, ditt naive, vesle imbesil av et menneske. VÅKN OPP! 



Neida. Interiør er en smakssak. min smak: jeg HAAAaAaAaaaaAAAAAAAAAAAAATER quotes, leveregler, ord og dikt på veggen. Fyttiii for en meningsløs provokasjon. Jeg grøsser innvendig og utapå og på utsia av utapå. La meg avslutte med enda noen flere bilder jeg mener illustrerer hvor dumt jeg synes det er. 







 

Forresten: Husk at hvis du leser dette og føler deg truffet, så er det ikke deg jeg misliker. Det er veggene dine. Du er sikkert verdens flotteste menneske, og det blir litt som om du skulle vært avhengig av å spise småstein; jeg liker ikke å spise småstein, det gnisser ubehagelig mot tennene mine og det gjør fordøyelsen min helt rar, men jeg elsker deg som medborger, venn, bror og søster helt uavhengig av om DU liker å spise småstein. Bare sier det, altså. LOVE ALL MY FRIENDS AND MY FAMILY, HUGS AND KISSES <3

 

Lik Juliafrika på Facebook her!

 

HISTORIEN OM DE GLEMTE BLÅBÆRA

Noen gang opplever jeg helt ekstraordinære, magiske, utrolig fantastiske ting!! HØR NÅ: 

Jeg var på butikken i går, på SPAR her hjemme i Hvittingfoss. Både jeg og søstra mi er forkjøla nå, så vi har satt våre SK2017-planer på pause noen dager for å pleie sjelen mens immunforsvarene våre kjemper kriger mot bakterier og amøber i alle kriker og kroker av kroppene våre. Maren er hakket sjukere enn meg, derfor ble det jeg som var nødt til å kjøre ned på det skranglete vraket av en scooter jeg har for å kjøpe inn lunsj og trøstesjokkis. Etter å ha gått litt i halvsvime på butikken en stund, litt frem og tilbake og opp og ned og liksom ikke visst helt hva jeg skulle ha, følte jeg meg omsider ferdig og gikk til kassa for å betale. Jeg hadde fått med meg alt jeg mente at vi trengte, litt sjokkis, farris, lunsj, og en liten boks med blåbær. Antioksidanter skal jo værra så bra for helsa osv ikke sant LoL. 


 

Jeg betalte, takka høflig nei til spørsmål om kvittering, pakket varene i en pose og kjørte scooteren jeg var livredd kom til å knekke sammen hvert øyeblikk hele veien hjem. Gikk inn døra, rydda ut varene, lagde lunsj, så på Minions med Maren og alt ok og Hakuna Matata osv. Men så plutselig kommer jeg på; hvor ble det av blåbæra mine? La ikke jeg en boks med blåbær i kurven min?? Og akkurat idèt dette mysteriet nesten gjør at det rakna mentalt for meg kommer mamma inn døra, som også var innom butikken før jobb fordi jeg ba henne kjøpe dopapir da jeg glemte det selv og snørrproduksjonen her i huset er ekstremt høy akkurat nå, og har i tillegg med seg denne: 

 

Blåbæra mine. Blåbæra jeg HADDE lagt i kurven, men som grunnet min egen svimmelhet og mitt surrete jeg hadde klart å ikke få pakka med meg i posen min. Da hadde altså kassadamen som bippet inn mine varer lagt merke til at jeg svimete gikk fra blåbæra mine, satt dem til side og skrevet en lapp med navnet mitt på dem i tilfelle jeg skulle komme tilbake etter dem. Senere, etter vaktskiftet på Spar, hadde mamma kommet innom, og kassadamen som ekspederte henne hadde da spurt om hun kom til å se meg iløpet av dagen. Ettersom vi tilhører èn og samme husstand for øyeblikket gjorde hun jo det, og dermed fikk jeg altså mine glemte blåbær tilbake. HAR DU HØRT PÅ MAKAN? 


Se så glad hu der er for å ha fått tilbake blåbæra sine a. Hu er jo så glad at de forkjøla bollekinna hennes nesten runder hele huet. 

Det må være noe av det aller koseligste med å bo på et lite sted som Hvittingfoss, hvor alle kjenner alle. Og de som jobber på Spar, de kjenner VIRKELIG alle. Og alle kjenner VIRKELIG de som jobber på Spar. Så kjære Spar-crew: tusen takk for at dere sørga for at jeg fikk tilbake blåbæra mine, at dere alltid er så blide og at dere alltid har akkurat passe modne mangoer. Beste plassen asså! 

Btw: Dette innlegget er ikke sponset av Spar, sånn hvis du lurte, lulz. Men jøss, hvis dere sku værra interessert i et samarbeid må dere bare ringe heheheheheehheehheheheeh klemz

Lik Juliafrika på Facebook her!

OG! Lik Spar Hvittingfoss på Facebook her!! 

 

BIG ANNOUNCEMENT: JEG GROR ET LITE MIRAKEL!

Det var ikke akkurat planlagt dette her, men nå har det altså skjedd. Og jeg kunne ikke vært gladere!! 



 

Tenk litt hardt på hva for slags fantastisk mirakel jeg nå en stund fremover skal ha ansvar for at vokser til og blir til en fullverdig liten organisme. Det er jo helt forbanna sjukt!! Jeg føler meg så uforberedt og rådvill, men de jeg har snakket med om det sier at det er sånn for alle i begynnelsen. Det går jo stort sett bra, og jeg har jo fått med meg det helt basice, liksom! Det er vel et slags sammensurium av nerver og spenning og frykt for å gjøre noe feil som kan skade den eller ødelegge den kanskje. Men jeg må jo bare tenke på hvor utrolig mange som har vært gjennom akkurat det samme som meg, og som har greid det! Selvom jeg er ung ennå og har null erfaring fra før, så tror jeg faktisk at dette skal gå fint. Og herregud, for en forbanna euforisk følelse når ventetiden er over og du endelig får se det nydelige mesterverket du har hatt ansvaret for at skal overleve så lenge...fy søren som jeg gleder meg!!! 


 

Jeg som ikke en gang var helt sikker på hvordan noe sånt blir til, skal nå til enhver tid passe på at dette mirakelet har alt det trenger for å vokse og bli stor. Godt man kan google seg frem til hvordan ting gjøres her i verden ass! 

Siden jeg er singel har jeg bestemt meg for å greie dette helt alene. Det blir nok tøft, men jeg har heldigvis bestemor og mamma jeg kan spørre om råd, da de naturlig nok veit LITT mer om det ansvaret jeg nå står ovenfor enn meg. Men jeg skal greie dette med glans, bare vent og se, haters, I can do it!!! 

Ja, folkens, som dere sikkert har skjønt allerede; JEG HAR SÅDD KARSE FOR FØRSTE GANG!! Det eneste kjipe med det er jo at det er så jævla lite, jeg kommer sikkert til å spise opp hele dritten med en gang. Karse er jo så sjukt godt oppå knekkebrød med gulost, og jeg som er så matvrak ender nok opp med hele karsebuskaset i kjeften før noen andre rekker å få snudd seg. Men det er tross alt MIN karse da, så da er jeg vel strengt tatt berettiget å gjørra hva faen jeg vil med den vel?? >:(  


En nydelig herlighet. Dette er en karse jeg har adoptert, som mamma sådde tidligere i uka. 

Her er mine nyplantede karsefrø, som små gullflak på en eng av fløyelsmyke sauer: 



 

Hæ, hva spør du om?? Hva to bilder av meg i den posituren der har å gjøre i et innlegg om karse?? Når andre legger ut selfies med sangtekster til som ikke har noe som helst med deres eget tryne å gjøre så kan vel jeg legge ut noen bilder hvor jeg stolt viser frem sjokkisvommen min uten at det nødvendigvis MÅ ha noen sammenheng vel?? Hva er du for slags illustrasjonsfotopoliti egentlig? HÆ?

( Gravidhumor er en av de simpleste formene for humor har jeg hørt. Derfor skriver jeg denne "anekdoten" med ironisk distanse. Takk for meg)

 

Lik Juliafrika på Facebook her!

 

VINNEREN AV BILDEKONKURRANSEN

Hello!! I dag er dagen jeg skal avsløre hvem som har postet vinnerbildet i konkurransen jeg nå har hatt gående på Facebook noen dager, og som har vunnet gavekortet på Elkjøp. Etter å ha sett gjennom og vurdert samtlige bidrag falt vaglet til slutt på det bildet jeg lolla høyest av, og som jeg synes var både kreativt og meget godt utført: 


Bildet er lagt ut med eiers tillatelse. 

HAH, er det ikke nydelig?? Gratulerer så mye til deg Maria, du og hunden din utgjør en meget flott forundret kvinne/kinesisk langbarta orakel/hva enn man ser for seg! Et gavekort er strax på vei til din postkasse :-)))))))

Tusen takk til alle som deltok!! Veldig moro å få muligheten til å gi noe tilbake til mine amazinge readers innimellom. KLEMS <33

 

Lik Juliafrika på Facebook her!
 

 

DET BALLÆR PÅ SÆ

Slik ser jeg ut da jeg forstår at jeg er i ferd med å bli det alle nordmenn frykter mest å bli, spesielt i ferier; forkjølet. Blant annet.




Jeg føler meg litt utsylta i utgangspunktet om dagen, da jeg desperat prøver å normalisere døgnrytmen etter noen døgn med nattevakter. I tillegg, i fare for å overshare så hardt at alle damer som leser dette synkroniseres med meg, så begynte herved min månedlige menstruasjon i går kveld. Den meldte sin ankomst slik den pleier, med et hardt spark i solar plexius og nærværet av den tidligere nevnte rabiesrotta som tygger på eggstokkene mine det første døgnet i denne altfor hyppig tilbakevendende perioden. I tillegg til dette skal jeg altså nå belemres med tett nese og sår hals. OG SOM OM IKKE DET VAR NOK, SI; JEG TROR AT DET SNART VIL KOMME SPRETTENDE OPP EN JÆVLA VISDOMSTANN INNERST I KJEFTEN MIN.


I det siste har jeg nemlig følt meg litt hoven og rar i kinna. Først lurte jeg på om det kunne være en allergisk reaksjon (ettersom jeg er allergisk mot ca alt i hele verden, og jeg veit jo godt at alle boysa in tha hood synes at allergi er det mest sexy som finnes så bare come at me baby i know you want my sneezes on yo D), eller så tenkte jeg at jeg kanskje hadde bitt meg selv i søvne. Jeg tenkte også at det kunne være all sjokoladen jeg har spist i det siste, og at kroppen min har blitt så lat at den ikke gidder å føre med seg hele sjokoladen ned i resten av skroget, men bare absorberer alt fettet allerede i kjeften og bare blir ferdig med det der og da, noe som resulterer i ultrabollekinn.


Heldigvis har jeg et par kattunger som kan tråkke på meg når jeg allerede ligger nede da


MEN, etterhvert som dagene har gått kan jeg nå med tuppen av tunga mi kjenne såvidt på en bitteliten topp av noe som ligner UNEKTELIG mye på en tannsubstans bakerst på min høyre side. Din venstre, hvis du vil prøve å kikke på den. Altså, når den først er der så håper jeg jo at det er en tann og ikke en stålmasjete eller et armbryst eller noe sånt selvfølgelig, for da snakker vi vel kanskje litt mer omfattende legeundersøkelser enn et tannlegebesøk. Men området rundt dette voksende monsteret er rødt og ømt, og ettersom jeg egentlig ikke er så veldig glad i at fremmede mennesker tusler rundt med lange, harde verktøy i kjeften min så er jeg redd dette kan bli ganske skummelt for meg dersom det viser seg at visdomstanna må fjernes.

Hva skal vi egentlig med en visdomstann i utgangspunktet? Er ikke visdomstanna selve definisjonen på at det finnes feil og mangler også blant moder jord og den eventuelle skaperen av den, og ikke bare blant oss som lever her?
Er ikke visdomstanna munnens blindtarm, tennenes Loke, kjevens abnorme, pinlige, ubrukelige utvekst? Hvorfor drar evolusjonen oss gjennom dette? Hva ER livet?

Det kan kanskje være de negativt ladede hormonene som hyppig spyr ut av de ubefruktede egga mine og rundt omkring i hele kroppen min for å ruinere all kontroll jeg har over følelseslivet mitt, men akkurat nå forventer jeg at den bryggende forkjølelsen utvikler seg til en blomstrende bihulebetennelse som virkelig strammer i alle nervene ned til tanngarden min. Da får den allerede litt vonde visdomsdrittanna kjørt seg litt skikkelig tenker jeg! DET BLIR BRA!!





Håper du som leser har en fortreffelig føkkings onsdag og at du stikker innom med en sjokkisplate og en mango til meg så jeg kan bedøve alt det idiotiske kroppen min har for seg nå med en selvmedlidende sjokoladefondue. Hvis du forresten lurer på hvordan det går med slankinga mi sÅ KAN DU Med glede pakke kofferten din og reise til steder hvor ikke engang pepper vil greie å gro. LÅTS ÅFF LØVV, VI BLOGGES ❤

 

Lik Juliafrika på Facebook her!

"KLE AV DEG" ER ET RELATIVT BEGREP

For litt siden ble jeg fortalt en historie jeg tror jeg aldri kommer til å glemme. En sann historie, så lættis at jeg lett kunne droppe kaffen en hel nattevakt da jeg fikk så latterkrampe at kjeven verka hver gang jeg tenkte på den. Jeg skal prøve å gjenfortelle den akkurat sånn jeg så for meg at scenarioet utspilte seg.


Ultrafacepalm

Historien gikk omtrent slik:

"Jeg skulle på MR av ryggen her forleden, og hadde møtt opp tidlig på sykehuset. Etter å ha sittet og ventet en stund kom det ut en lege som ropte opp navnet mitt. Jeg reiste meg opp og ble ledsaget inn på et nytt, stort rom med flere båser man tydeligvis skulle inn og gjøre seg klar i før man tok en MR. Det var flere pasienter her som kom og gikk. "Bare gå inn der og kle av deg du, så er vi straks klare", sa legen kjapt, og gikk inn på MR-rommet før jeg rakk å si noe. "Kle av meg? Jaja", tenkte jeg, og gikk inn i den nærmeste båsen. Som sagt så gjort. I Evas drakt dro jeg fra forhenget i båsen, og litt i mine egne tanker gikk jeg mot døren jeg hadde sett legen gå inn tidligere. Plutselig blir jeg revet ut av dagdrømmene da jeg går rett i brøstkassa på en mann, som tydeligvis akkurat var ferdig med MRen sin og på vei ut. Mannen så forferdet på meg med kulerunde øyne før han kjapt tok seg sammen og kikket ned i bakken mens han tassa rødmussen og brydd videre og ut av rommet. Jeg kunne skimte et snev av noe som lignet medlidenhet i ansiktet hans, han så på meg på samme måte som jeg ser på en hund med tre bein. I etterkant skjønte jeg jo at det var fordi han trudde jeg var stein gæærn.

Jeg gikk litt forfjamsa videre og inn på rommet hvor MR-undersøkelsen skulle foregå. Jeg lukket døra bak meg før jeg snudde meg mot legen og sa "yes, da er jeg klar!", før jeg oppdaget legens lamslåtte mine. Hun bare så på meg og blunket et par ganger før hun kjapt som et lyn dro et stort laken av MR-maskinen og kastet det mot meg. Det var omtrent da jeg forsto at frasen "kle av deg" er et relativt begrep, og at jeg kanskje hadde misforstått litt. Så der sto jeg, surra inn i et stort laken på en legeundersøkelse som egentlig ikke hadde noe med min psykiske tilstand å gjøre, men som allikevel er det sykehusbesøket som har forandret meg mest som menneske. Jeg har blant annet tillagt meg den vanen og alltid, uten unntak, spørre "hvor mye?" når noen ber meg kle av meg."

Shoutout til verdens kuleste dame som lot meg blogge om flausa hennes!! Vi blogges B-)

 

Lik Juliafrika på Facebook her! 

I DAG ER DET PRIDE!

Wallah G's! Hvordan er livet? Er du på Pride-parade i Oslo i dag? Heldige deg!!!! 

I dag er en sånn dag jeg skulle ønske var hver eneste dag. Det er sommer, det er sol og det er tusenvis av duder, dudetter og de midt imellom ute i hovedstadens gater for å feire kjærlighet, og retten til kjærlighet for alle. Jeg synes denne dagen trumfer jul, bursdager og påskeferie lett, og jeg håper det er en tradisjon som vil fortsette for evig og alltid, selv etter verden eventuelt forandrer seg til det bedre, love wins og det vil bli unødvendig for LBGTQ å kjempe for rettighetene sine. Dessverre er vi ikke der enda. 


Meg og zizz på Pride 2015, forøvrig første gang jeg prøvde ut rosa hår omg stas

I dag kan vi vise finger til alle de folka som tror de har rett til å bestemme hvordan andre mennesker skal leve. De smålige menneskene som tror de er bedre enn noen bare fordi de forelsker seg i det motsatte kjønn. De som tror det er et valg, en sykdom eller en satanistisk greie. De tar feil. Og det burde værra så unødvendig å presisere i 2016. 

Jeg tenkte ikke skrive noen lang kronikk rundt dette, da det allerede finnes en del av dem i dag. Heldigvis! Dette er en av verdens viktigste paroler, og den fortjener vitterlig all den oppmerksomheten den kan få. 

Jeg har fått rota på meg noen nattevakter i helga, og får derfor ikke muligheten til å bli med på Pride i år. Men jeg var med i fjor, og jeg har aldri vært med på noe så forbanna gøy og fargerikt i hele mitt liv. Jeg husker den sexy dama på en av flåtene som blunka til meg (ikke kall meg innbilsk a, JEG SÅ DET), jeg husker de skyyyyyhøye hælene til noen av queensa og jeg husker at jeg tenkte at FYYY faen hvordan er det mulig å hate noe så fint? 



GRATULERER MED DAGEN!!! 

 

Lik Juliafrika på Facebook her! 

1000 LIKES PÅ BLOGGENS FJESBOKJI! KONKURRANSE

WOWOWOWOWOW NÅ ER VI MANGE!! Hurra for oss a! Juliafrikas facebookside har nå runda 1000 likes, og det har jeg lyst til å feire med en liten konkurranse! Gud som jeg har googla facebookkonkurranseregler nå altså, jeg vil jo ikke akkurat havne i karsjotten for detta kan du skjønne, MEN jeg trur jeg har greid å finne ut av en helt lovlig, fin og hyggelig måte å få delt ut et GAVEKORT PÅ ELKJØP TIL EN VERDI AV HELE 1000 NORSKE KRONASJER! 

Jeg og Hjørdis er ultrahappy for det: 



 

Hvordan vinner du? JO! Det du gjør, er å gå inn på Juliafrikas facebookside HER, bla deg ned til posten hvor jeg linker til dette innlegget, og poste et morsomt bilde i kommentarfeltet. Det kan være alt fra et merkelig selfie med eller uten trynevrenger eller en rar frukt til noe morsomt katta di har gjort eller noen snåle greier du har sett og fått tatt et bilde av. Hva som helst!! Bildet som får meg til å le høyest blir kåret til universets morsomste, og bildetakeren vinner som sagt dette gavekortet på Elkjøp til en verdi av kr 1000,-. Èn krone for hvert nydelige menneske som nå er en del av vårt lille merkelige, men ultrakoselige samfunn!

Vinneren blir trukket den 1. Juli, og jeg sender gavekortet i posten til deg free of charge, naturligvis, og garanterer at ingen skjulte avgifter vil forekomme.<'3 Du kan melde deg på med opptil tre bilder. Du må også like Juliafrika på Facebook med mindre du har gjort det allerede, så jeg veit med sikkerhet at det er en av mine homies og gangstas som stikker av med seieren. Håper du joiner, kos og klems!! 

DE DERRE "TA OVER VERDEN"-AMBISJONENE

Aller først: Tusen takk for masse gode ord og tanker etter forrige innlegg. Dere fortsetter å amaze meg med deres engasjement og omtanke, og jeg sier som jeg har sagt hundre ganger før; dere er helt forbanna fantastiske. Vi vokser, vi Juliafrikanerne, og snart skal vi subtilt ta over verden med vår unike forståelse for demokrati, samhold og retten til å værra eksentrisk og craycray og leve livet med litt ironisk distanse. Juhuuu! 


Noen bilder gjør seg vel så godt uten kontekst. 

 Som den "litt av alt"-bloggeren jeg vil påstå jeg har blitt, skal jeg fortsette å riste i den fargerike m&m-påsan min og skrive om det som faller meg inn, være seg svarte høls innerste mørke eller Kardashianfamiliens kritthvite tanngarder. Blir du for kvalm av den karusellen der så spy deg ferdig og bli med lell, si! 

Etter en litt vanskelig pause skal jeg back on track og gjøre alvor av de derre "ta over verden"-ambisjonene mine, og når det er gjort skal jeg be samtlige av dere på kjøttkaker i hagen min og alle skal få ultrasvære goodiebags fulle av Juliafrika-merch og smørbukkarameller. Gledes!! 

Kos dere i sommersola, nyt en dukkert i hageslangen kanskje, klipp noen brunsnegler i to eller trekk for gardinene og bingewatch Orange is the new black. Alt er lov! Vi blogges snart. <3 

Lik Juliafrika på Facebook her!



 

KETSJUP PÅ SKJORTA, SENNEP I RÆVA

 

Hei! Jeg har ikke blogga på en stund. For deg, Norge og verden er det vel et relativt beskjedent amount of fucks given det er snakk om i den forbindelse, da jeg ennå ikke har publisert life changing skriblerier type "jeg har funnet ut hva meningen med livet er", "jeg veit hva som skjer etter døden" eller "jeg har regna på det: universet er bare en illusjon". Spørsmål og påstander vi ørsmå rasshøla her på Tellus tenker litt på av og til, mellom planlegginga av dagens middag og depresjoner rundt at du glemte å ta opp kveldens episode av Paradise eller at du har bleikere underarmer enn venninna di. Ikke med kniven på strupen vil vi noen gang gidde å kildesortere skikkelig, og det at noen har det vanskeligere enn oss sjæl er ikke noe vi tenker på når vi unner oss ei veske til 9000 (rekk opp hånda de som er kvalmende lei av kronikker rundt DET temaet ^^^^).

Nå har det seg sånn, at det siste året har jeg spydd ut tanker rundt hva som har skjedd i livet mitt, og relativt utilslørt servert dere mer eller mindre småaktuelt svada. Jeg har ikke hatt noen konkret oppfatning av hvor sensuren skal sette grenser rundt hvor personlig/privat jeg vil være, for til nå har det aldri vært nødvendig. Men å skrive disse klønete innlegga mine har jo vært veldig givende og gøy og shpaz og sånn da det har resultert i dialog med så mye bra folk, samt gitt meg et fora hvor jeg kan være min egen terapeut de gangene jeg ikke har hatt sjans til å formulere meg muntlig ovenfor andre.

I et slags forsøk på å bidra til å sette fokus på et system som aldri har fungert for meg og familien min, tenkte jeg å fortelle dere hvorfor jeg ikke har blogga den siste måneden. Det har ingenting med å fordele skyld, motta pity eller rette hevngjerrige, skitne fingre mot noen, for det gagner vitterlig verken meg, dere eller andre. La meg presisere: ingen har skylda. Det handler snarere om å minne oss sjæl, andre samt det såkalte "systemet", om at det ekspertene kaller ytterste konsekvens er en like reell konsekvens som den vi har sett for oss hver gang vi har sagt "det går nok bra denne gangen også."

Jeg mista faren min for litt over en måned siden. Den 15. Mai kl. 20:30 ringte jeg 113 og fortalte kvinnemennesket i den andre enden om pappaen min som nå lå med blå lepper og kald hud under den presenninga han hadde satt opp i skogen litt utafor Hvittingfoss og som han kalte for hjemme. Pappa var selvironisk på det punket, og vi tulla av og til om at jeg burde laget en videoblogg om han, Hvittingfoss' eneste uteligger. Jeg med en underliggende tone av hvor frustrert jeg var over at han frivillig valgte det livet han valgte, han med en tone av entusiasme over det å bo ute i naturen. Han forsto ikke at vi ikke likte at han bodde ute, for han elska det jo. Han hadde alt han trengte, sa han.

SONY DSC

 

Pappa var alkoholiker, og drakk periodevis rødsprit rett fra flaska på samme måte som jeg drikker øl på fest. Ei uke på rødsprit, noen dager på sykehuset, alt fra noen timer til et år edru, også på'n igjen. Det var varierende hvor lenge han greide å holde seg edru, I 2014 var han for eksempel innlagt 14 ganger, mens da han døde hadde han vært edru i åtte måneder. Det siste året bodde han utendørs, sett bort fra et 4 måneders opphold på institusjon. Det hadde kanskje vært enklere å gi faen dersom han drakk hele tiden, men det gjorde han jo ikke. Når pappa var edru så var han pappa, men når pappa var full var han en sjuk mann vi, jeg, søstra mi og mamma, hadde ansvar for. For det var det han var, han var sjuk. Jeg ser i hvert fall på alkoholisme som en sykdom. Derfor har vi ofte spurt oss selv hvorfor så mange av menneskene vi har hatt kontakt med i systemet sier at vi ikke må tenke på det, at vi må ta avstand og at vi må leve våre egne liv. Jeg har ofte hatt lyst til å be dem kysse meg i ræva, men jeg relaterer meg sterkt til det å ikke vite hva man skal si i krisesituasjoner, og skjønner at det er vanskelig. Men for meg høres det ut som du ber meg slutte å være glad i pappaen min fordi han er sjuk. Og hva for slags morbid rasshøl hadde jeg vært da egentlig? Om jeg av den grunn bare slutta å bry meg om pappa? For pappa var jo tross alt pappa da han var edru. Èn ting hadde vært å frasi oss ansvaret dersom det virkelig fantes en annen instans som kunne passe på at pappa ikke drakk på seg selvmordsdelir, leversvikt eller hjerteinfarkt, eller drukna i sitt eget oppkast. En instans som kunne roe den sadistiske stemmen i huet som stadig gnager om hvor jævlig du er som lar faren din ligge bevisstløs i rus til organene hans svikter og kroppen hans råtner og dør. Vi har spurt de samme menneskene som har sagt at vi må slutte å bry oss om de vet om en sånn instans, men har til dags dato ikke fått noe skikkelig svar.



 

Jeg har bekymra meg for pappa så lenge jeg kan huske. Fra å ikke skjønne hvorfor pappa plutselig ble borte, til å være redd for hva de i klassen min kom til å si på skolen om de hadde sett han dritings et sted, til å gradvis forstå hvor farlig dette var og få de skremmende opplevelsene servert som perler på ei snor. Jeg tenker ofte på å ringe pappa. Jeg tenkte på å ringe for å fortelle at vi hadde funnet ham død, jeg tenkte på å ringe for å høre hvordan han ville ha begravelsen sin, og jeg tenker konstant på å ringe og be han se te hælvete å komme tilbake fra wherever han er snart. Og jeg tenker på å ringe hver gang jeg hører en låt av Jokke, blant annet fordi jeg føler at pappas fyll alltid har vært litt sånn Jokke selv beskriver; "ketsjup på skjorta, sennep i ræva". Det har vært gris og blod og gørr og jævlig, og pappa har vært plassert midt oppi smørja som den bortkomne, slitne mannen han var. Det er ikke noe som trenger å romantiseres fordi han er død, for de gode minnene trumfer de dårlige. 



 

Når døden kommer så up close på en så går en jo gjerne litt i kjellern. Og som Vinni sier; der blir en dyp. Jeg regner med jeg kanskje ikke er helt aleine om å ha stengt meg inne på soverommet og grini puta våt mens jeg har trukket paralleller mellom egne issues og Joachim Nielsens direkte tekster om det å være narkoman. Tidvis tvilsomme, ikke helt rette paralleller, men mange massive, fucka tanker om de største spørsmåla i verden. I sangen "Verdiløse menn" plasserer Jokke seg selv i kategorien med samme navn som nevnte sang. "kommer aldri til himmelen, kommer aldri til hælvete. Vi forblir i skjærsilden, vi er altfor kjedelige, vi er verdiløse menn." Er pappa i skjærsilden med Jokke og andre rusmisbrukere nå? Hvordan er det der, er det som å værra i et norsk fengsel? Får pappa spikre paller mens han venter på dommedag, slik han gjorde i 30 dager i Hof da han ble tatt for fyllekjøring?

Jeg tror ikke noe særlig på skjærsilden, og jeg tror heller ikke noe særlig på verken himmel eller helvete. Jeg tror dog at det er noe etter døden, da det virker i overkant sadistisk å la oss bare leve og dø. Og jeg tror på at pappa, dersom han på noe tidspunkt vil bli dømt av en slags høyere makt, vil bli dømt for alle de dagene han kjempa og vant, fremfor de dagene han kjempa og tapte.


Til dere som har fulgt meg en stund: her har dere herved beviset for hvor jeg har arvet min kjærlighet for kjeledress fra.

De første dagene etter at vi fant pappa greide jeg ikke si noen ting. Jeg skrev masse, lange mailer jeg aldri sendte til folk jeg aldri har kjent. Blant annet et takkebrev til Hank Von Helvete. Ikke fordi jeg noen gang har vært blodfan av Turboneger eller fordi jeg er daglig leser av bloggen hans, men ganske enkelt fordi han for det første ligner veldig på pappa i utseende, og for det andre fordi han ble nykter for dattera si. Han minna meg både om pappa og om håp, og det var to tanker som sjeldnere og sjeldnere befant seg i huet samtidig. Jeg skrev til Bjørn Eidsvåg som også er så lik pappa, jeg skrev til Radioresepsjonen som sakte men sikkert greide å erstatte Sobrilene jeg tok i etterkant av dødsfallet med podcastene sine og jeg skrev til de som var der for meg uten at de visste det. Jeg skrev for å prosessere, for å ta faktumet innover meg og for å få sørge i fred. Litt psycho kanskje, men som han som spilte Scott i Hotel Cæsar sier i den gamle Vitae Pro-reklamen; det funker for meg. For å skulle sørge sammen med andre, de som reagerte annerledes enn meg og konstant ville snakke om de gode minnene og at det tross alt var godt at han slapp å ha vondt og at vi nå slipper den konstante bekymringa mer, tanken på å måtte åpne kjeften og jatte med på det der gjorde meg kvalm, samtidig som jeg jo så gjerne ville værra der for dem også. Men FYYY FAEN så heldig jeg er som har søstra mi, mammaen min, bestemora mi, familien min og vennene mine. Jeg har fått lov til å sørge however the fuck jeg vil, og det har vært forbanna godt. 

Jeg har skrevet og delt i litt over et år nå, og er som sagt veldig glad og takknemlig for at dere som følger med og titter innom her har latt meg få gjøre det, og i tillegg har vært så ultrasnille med meg. Nå tar jeg dere, etter å ha tenkt meg om en stund, med på litt av dritten med livet også, fordi jeg veit helt ærlig ikke hvordan jeg skulle kommet i gang igjen med skrivinga om jeg ikke hadde skrevet om dette, og det er jo skriving jeg aller helst vil drive med. I tillegg ligger ønsket om å ballerøske rusomsorgen sterkt i frontalpannelappen nå, slik at det ekspertene kaller ytterste konsekvens, vil forekomme i mindre grad i fremtiden. Det finnes altfor mange mennesker i Norge med behov for ikke bare behandling, men ettervern. I pappas tilfelle har ettervernet ALLTID vært ikkeeksisterende. Han har fått behandling utallige ganger, og de samme utallige gangene har han blitt sendt ut til ingenting. Det nærmeste han har kommet oppfølging er å få en telefonsamtale annenhver uke, og om han lå et sted ute av stand til å svare ble det såvidt meg bekjent ikke gjort noen verdens ting. Vi har mange blåmerker i panna etter å ha slått huet i veggen mens vi har krangla mot systemet for pappa. Sånn bør det ikke være, og det bør ikke føles sånn når man spør om hjelp fra folk som i prinsippet skal hjelpe. 

Forebygg, skap et større behandlingstilbud, dann et bedre ettervern. Det MÅ finnes forbedringspotensiale. Pappa er ikke død på grunn av rusomsorgen, men hadde rusomsorgen vært bedre hadde han kanskje fortsatt levd. 

Til slutt vil jeg bare presisere at ingenting av denne kritikken er rettet mot brannvesenet i Hvittingfoss eller hjemmesjukepleien. Dere har vært fantastiske. 

------------------------------------------------------------

Lik Juliafrika på Facebook her 

MERK SPOILERNE DERES MED SPOILER ALERT!!

De mest irriterende menneskene jeg veit om er de som spoiler serier for meg. 

Det er sjeldent jeg blir jævlig forbanna. Blir jeg irritert ender jeg ofte opp med å begynne og grine fremfor å kjefte og skrike og hoie. Men de siste dagene har sinnet kokt i meg som en geysir på Island. Og nå er det tid for et utbrudd. 

Jeg elsker Game of Thrones. Jeg lever Game of thrones, jeg gleder meg over Game of Thrones, jeg puster Game of Thrones. Jeg får en liten orgasme hver gang jeg hører intromusikken, og jeg griner hver gang jeg hører noen nevne The Red Wedding. Siden jeg går inn i en liten winter-is-coming-depresjon hver gang en episode er slutt, har jeg i forkant av sesong 6 som begynte på TV nå for litt siden bestemt meg for å spare opp og se alle episodene på et døgn eller to, og heller se hele serien på nytt i mellomtiden. Det bør være lov, ikke sant? Det bør være innafor. Jeg bør ikke straffes. Det er etter mitt skjønn en menneskerett. 


copyright-free bilde under Creative Commons-lisens

Jeg liker å vite så lite som mulig om kommende sesonger av serier jeg følger med på. Jeg unngår bevisst alle trailere, intervjuer og hint om hva som kan komme til å skje, for å ikke ødelegge noen eventuelle overraskelser for meg selv. Det er så aller deiligst å få den ":OOOOO"-følelsen i det reelle øyeblikket, det øyeblikket det virkelig teller og du kan slippe ut alle følelsene dine rundt det akkurat idèt det virkelig skjer for deg. Men en del av den deilige lidelsen mens du venter er å lure, å være uvitende. Det er i utgangspunktet vanskelig å scrolle forbi alle sakene du ser har noe med serien å gjøre på Facebook, i aviser, på Twitter osv osv, men etter at den første episoden ble sendt i USA, ble dette 1000000 hakk vanskeligere. Som forventet, jada.

MEN. 

De som har sett de foregående sesongene veit at sesong fem endte på en relativt craycray cliffhanger. Jeg skal ikke spoile noe for noen i dette innlegget, men ENKELTE aviser og nettsteder, primært Entertainment Weekly som jeg dessverre har vært så dum å følge på Facebook inntil nylig, har prestert å uten skam avsløre noe så stort og heftig for meg at jeg var like ved å ragequitte hele internett til evig tid. En del norske nettaviser har også vært relativt ukritiske til thumbnailsa sine, det holder liksom ikke å skrive "OBS! SPOILER!" over et bilde som ÅPENBART viser spoileren. 

SÅ PLIS, VERDEN, LA OSS SOM IKKE HAR NOE ANNET LIV ENN DET VI LEVER GJENNOM FIKTIVE KARAKTERER FÅ BEHOLDE LITT MYSTIKK I HVERDAGEN. KUTT UT SPOILINGA. MERK INNLEGGENE BEDRE. VELG MER DISKRÈ THUMBNAILS. TAKK FOR MEG. LIK MEG PÅ FACEBOOK. KLEMS.



 

 

DIKT AV JULIAFRIKA: VINTERDEPRESJON HELE ÅRET

Vinteren er snart over nå, og sommeren ankommer.

#SK2016 ble en flopp, vi har ølvommer. 

Vi kjører fortsatt rundt på gamle, slitte vinterdekk

og på slufsa har vi anlagt en stor isolasjonshekk. 

 

Vi skulle rake gammelt gress i går, men vi ga faen

for èn sa det ble sol, men snø og hagl sa en annen. 

på føttene de varme vinterstøvlene vi snører 

og trer bjønnefitta ned på våre sarte, kalde ører. 

 

Vi lar kjeledressen henge, si en måned eller to

blir det sprengkulde til juni er jo den så varm og god. 

For hva i hule heite skal en stakkars nordmann gjørra,

når værguden kun gir oss snø og forkjølelsessnørrgørra?

 

Er det virkelig så rart at vi er dårlig forberedt 

når sola her i Norden har så utvida angrerett?

Som med samleie er vinteren så langt fra alltid omme

selv om sola hevder at den er i ferd med å komme.



 

 

Vi lider av behov for vitaminer type D,

budsjettet vårt består av kun to poster: mat og ved. 

Vi husker knapt hva sommer er, for tolv måneder i året 

kan vi fort vekk skli på is og brekke lårhalsene våre.

 

Det er kaldere enn feil side av veggen i Westeros

Den eneste som holder oss i live er Bjørn Kjos. 

Han som gir oss sjansen til en drøm i eufori

han som presser prisen så vi av og til kan si: 

 

"Jeg orker ikke mer, nå blir jeg charterimmigrant. 

Selv om jeg blir stemplet som en øltørst ignorant

av de lokale, de skal se meg på en solseng med Corona,

og jeg så solbrent at jeg flasser, vandrer lykkelig rundt på stranda." 





 

Lik Juliafrika på Facebook her! 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

ER DU ET RASSHØL? TA TESTEN!

Har du noen gang lurt på om du er et rasshøl? Et kompromissløst, narsissistisk, skikkelig drittmenneske, en plage for de rundt deg og for både moder jord, moder Teresa og modern din? Jeg har ofte undret på om jeg er et rasshøl selv.Jeg prøver riktignok å jobbe hardt og aktivt for å bli et bedre menneske hver eneste dag, men mange ganger skinner faen i meg gjennom som en anorganisk robotinnretning det er fullstendig umulig å kontrollere. Jeg er pent nødt til å ha selvinnsikt nok til å innfinne meg med at jeg er idiot i perioder, og jeg håper mange psykologer ville sagt at "da er du allerede på god vei, vennen min!". Men det leder oss jo til eksistensielle spørsmål som "hvis du VEIT du tidvis oppfører deg som en rass, gjør det deg til en større rass enn de som oppfører seg som en rass, men ikke er klar over det?"  

Jeg hater å ta feil, men jeg er veldig konfliktsky. Derfor hater jeg tidvis å ha rett også, ettersom dette i enkelte tilfeller kan føre til konflikt. Men jeg har til en viss grad stoltheten min, som jeg mange ganger har veldig vanskelig for å svelge da hæsjen blir veldig trang når den kjenner at jeg inngår kompromiss med meg selv. Jeg håper jeg er flink til å lytte, men når lyttingen er overstått gir jeg ofte elendige råd basert på null og niks. Svada om du vil. Men jeg gjør så godt jeg kan da. 


JEG PLUKKER OGSÅ GLADELIG OPP ANDRES DRITT

Ettersom mine egne personlighetstrekk ifølge meg er lite definerbare rundt konseptet rasshøleri, og jeg ikke greier å finne ut av hvem jeg er her i livet når det omhandler slike spørsmål, har jeg ofte ønsket meg en ryddig og enkel, men omfattende test rundt slike ting. For eksempel for å finne ut om jeg er et rasshøl. Dette vil jeg tro jeg kanskje ikke er alene om, da rasshøleri er en internasjonal egenskap, eller lidelse om du vil, som kanskje flere er redd de er infisert av. Derfor har undertegnede utviklet denne testen basert på enkeltmenneskets handlingsmønster, kun for at du skal kunne filosofere over hva du gjør som kanskje kan gjøre at andre ser på deg med litt smalere øyne enn ellers. Håper du legger resultatet godt plassert helt øverst i underbevisstheten, og at du jobber med å være et litt mindre rasshøl hver eneste dag! 

La oss begynne. Du vil etter hvert spørsmål bli gitt tre til fire svaralternativer. Etterhvert som du svarer på spørsmålene må du legge sammen poengsummene som står bak svaralternativet du vil gi. Nederst i innlegget vil du til slutt finne ut i hvor stor grad du eventuelt er et rasshøl. Lykke til!!

 

NR 1: Hvor ofte pleier du å kaste søppel ut av bilvinduet? 

A (0 poeng): Aldri. Unødvendig svineri av miljøet, dessuten er det livsfarlig for dyrene om de skulle finne på å spise noe av det. 

B (5 poeng): Av og til. Mest organiske ting, men ikke alltid. Liker å være litt Bad boy i blant. 

C (87 poeng): Så ofte som mulig. Jeg kjører et såkalt "miljøsvin" av en bil, men bryr meg ikke så mye om de hjernevaskede menneskene som konspirerer om såkalt "global oppvarming" og sånn. HAH! Idioti. Miljøkrisen er skapt av handelsstanden og er noe jeg føler jeg må bekjempe. Derfor pleier jeg å kjøpe store plastruller og hiver ut av vinduet slik Hans og Grethe hev godteri på stien hver gang jeg kjører meg en tur. 

NR 2: Hvordan behandler du en hund som kommer logrende bort til deg for å hilse på? 

A (5 poeng): Jeg smiler kort til den, men går forbi. Håper den har forståelse for at jeg ikke ønsker å skuffe den, men jeg har sjeldent tid til den slags fjas. 

B (-5 poeng): Jeg skulle gjerne klappet den bikkja, men jeg er livredd for hunder og går for tiden på et kurs i hvordan å håndtere nevnte frykt. Jeg føler meg dog som selveste Satan resten av uka for depresjonen jeg sikkert påførte den sikkert bra snille hunden. 

C (354 peong): Jeg blir irritert og sparker kjøteren hardt i sideflesket for å lære den at den ikke skal sikle og hoppe på alt som vokser og gror. Jeg ønsker prinsippielt at alt liv bortsett fra mennesket skal avlives, da dette livet er totalt bortkastet bruk av plass og helt og fullstending overflødig. 

D (0 poeng): Jeg blir kjempeglad, og koser med hunden frem til jeg ser at hundens eier begynner å bli utålmodig.

NR 3: Hvordan reagerer du om en gjeng med barn får sparket en ball inn i din hage og spør om de kan få den tilbake? 

A (15 poeng): Jeg gir tilbake ballen, men jeg ringer barnas foreldre og forteller dem at barna er uforsiktige og at de trenger bedre oppdragelse.

B (0 poeng): Jeg roser barna for pent skudd, gir tilbake ballen og tilbyr deg å stå keeper. 

C (68 poeng): Jeg blir forbanna og pælmer ballen i trynet den ene ungen før du får tak i ballen igjen og skjærer den i stykker med kniv. Deretter truer jeg barna med å hente hagla mi om de ikke peller seg til hælvete vekk fra eiendommen min for evig og alltid. 

NR 4: Hvilken aprilspøk synes du er morsomst å gjennomføre?

A (50 poeng): nært familiemedlem har dødd i bilulykke. Hysteriskt morsomt!!

B (2 poeng): prompepute i klassekrommet. Legendarisk!!

C (0 poeng): Si at det er blodpudding til middag. Men det ER jo egentlig taco da! :D :D :D 

D (174 poeng): binde fast noen i et elektrisk gjerde og skru det på. LOL!

NR 5: Hvordan oppfører du deg i en debatt?

A (0 poeng): Jeg presenterer saklige motargumenter, forholder meg rolig og fremmer så godt jeg kan min egen sak. 

B (9 poeng): Jeg blir noe hissig, himler en del med øynene men greier i stor grad å holde meg saklig. 

C (189 poeng): Jeg praktiserer mine favoritthersketeknikker, forholder meg til statistikk jeg selv har gjettet meg til, går aller helst til personangrep fremfor å snakke sak og koser meg veldig med å være så irriterende som mulig ovenfor de andre deltakerne. 

NR 6: Du sitter på bussen og har glemt øreproppene dine hjemme. Hva gjør du?

A (109 poeng): Jeg spør vennen min som sitter ved siden av meg om du kan låne en propp, selv om jeg ser at vedkommende koser seg med musikken sin og nærmest mediterer i ekstase. 

B (1 poeng): Jeg setter meg foran i bussen og ber bussjåføren slå på radioen. 

C (0 poeng): Jeg dropper musikk og sitter heller og nyter utsikten ut av bussvinduet og lar tankene vandre, og smiler over hvor euforisk vennen min ser ut som får beholde begge øreproppene dine i fred. 


KLIKKER PÅ DET DEEEER
 

NR 7:  En venn forteller deg at vedkommende har vondt i ryggen. Hva gjør du? 

A (-10 poeng): Jeg blir bekymret, spør om hvordan det skjedde, viser medfølelse og tilbyr en mild massasje. 

B (0 poeng): Jeg blir bekymret, spør hvordan det skjedde og viser medfølelse.

C (63 poeng): Jeg avbryter vedkommende og begynner straks å fortelle om hvor vondt JEG har overalt, og hvor jævlig det er å være meg. At denne personen har vondt i ryggen er sikkert bare svada uansett, h*n ANER IKKE hvordan det er. 

NR 8: En venninne har vært på ferie i Italia, og du ser at vedkommende har lagt på seg litt. Hvordan reagerer du? 

A (97 poeng): Flirer hånlig og spør hvor mye pasta og pizza de har klart å trøkke i seg i ferien med fascinasjon i stemmen. DEEET ÆKKE AKKURAT LITE, FOR Å SI DET SÅNN! Begynner til daglig å kalle henne for Mama Hvalross. 

B (0 poeng): Tenker at venninna mi er nydelig uansett og spør henne heller ut om hva hun har gjort i ferien.

C (13 poeng): Lytter til feriehistoriene med iver, før jeg sier "tipper det var mye god mat der også eller?" og glaner ned på magen hennes. "Kanskje vi skulle prøvd å jogge litt sammen i sommer? hehe!". 


En skal jo liksom kose seg litt på ferie da!!

NR 9: Du får en sønn, han vokser opp og en dag forteller han deg at han er homofil. Hvordan reagerer du?

A (0 poeng): Jeg reagerer med glede over at min sønn har funnet seg selv og tør å være seg selv for verden. Seksualitet er individuelt og er så absolutt ingenting å skamme seg over! 

B (798 poeng): Jeg reagerer med forakt og kaster han ut av huset. Den slags forkastelig griseri godtar jeg ikke under mitt tak. Fra nå av får han klare seg selv. 

C ( 798 poeng): Jeg blir trist og prøver å ta ham med til diverse psykologer, prester og healere for å helbrede ham. Jeg skal ikke gi ham opp!!

 

NR 10: Du blir enig med en venn om å spleise på bursdagsgave til en annen venn. Vennen legger ut, og sier du kan betale når du har mulighet. Hva gjør du? 

A (0 poeng): jeg betaler så fort jeg har mulighet. Vippser over halvparten av beløpet slik vi ble enige om. 

B (13 poeng): glemmer det helt bort frem til en dag langt frem i tid hvor jeg plutselig kommer på at OI!!! Jeg har ikke betalt! Overfører straks det jeg skylder og ber om unnskyldning. 

C (143 poeng): jeg prøver bevisst å ikke nevne det på veldig lenge, og om det kommer opp hevder jeg at jeg har betalt. Dersom det kreves forfalsker jeg noen dokumenter og går til retten om nødvendig. Du får ALDRI mine penger, din jævel!! 

 

Hurra, du er igjennom! Da faller dommen: 

0 POENG: Du er nesten litt for lite rasshøl, du. Du er flott!!! 

1 - 40 POENG: Du har litt å gå på, men hvis du tar deg sammen litt har du helt fantastisk potensiale til å bli verdens nydeligste menneske. Det går fint! 

41 - 2082 POENG: Gratulerer: du er et ultrarasshøl. Takk for meg. 

 


I dette innlegget har jeg brukt såkalte arkivbilder. Sorry for det. Skjerpings fra nuh. Klems!

LIK JULIAFRIKA PÅ FACEBOOK HER!
 

 

ER JEG LETT PÅVIRKELIG?

Jeg fortsetter min streben etter å en dag bli en ordentlig blogger. Og hva er vel en blogg uten et innlegg om kropp, selvtillit og mediepåvirkning?

 

I mediene om dagen har jeg forstått det slik at det er mer fokus på samfunnets normer i forhold til utseende, livsstil, seksualitet osv enn noen gang før. Man får beskjed om å være seg sjæl, men bare hvis det å være seg sjæl betyr å være sånn og sånn og ditt og datt. Dette temaet er ganske utskrevet, men la meg ta deg med på en reise i mitt eget kranium. En reise hvor jeg gir deg et innblikk i hvordan jeg har blitt påvirket av media, medmennesker og alle andre påvirkningsfaktorer her i livet.



Når jeg står opp om morgenen, er det første jeg møter når jeg reiser meg mitt eget speilbilde. Dette gransker jeg nøye, og tenker litt høyt for meg sjæl. «Jada, faen, du glømte å fjerne sminka i går igjen. Nå har en hel bataljon foundation-partikler forent seg langt nede i porene og forbereder et angrep på ansiktet mitt, for å forårsake et kviseutbrudd på størrelse med vulkanutbruddet i år 79 etter Kristus, som begravde ikke bare hele Pompeii, men også den vesle byen ved siden av som het Herculaneum». Jeg murrer småforbanna en stund til over dette, og trøkker ut et par gule kviser. Jeg legger flørtende an på et par til, men kjenner at de ikke er klare ennå. Trøkker allikevel, har ikke selvkontroll til å stoppe. Begynner å blø. Får arr. Faen. Deretter flytter jeg fokuset over på håret.

 

 «For et kråkereir detta herre her har blitt over natta a. Så tynt hår som jeg har så kommer jeg vel ikke til å ha hår på huet i det hele tatt når jeg har greid ut dissa flokene her. Etterveksten er like lang som en basketballspiller, og hårtuppene har delt seg så voldsomt at man skulle tro Moses hadde svingt med stokken sin og ledet en gjeng hebreere tvers gjennom hver hårtupp». Her surrer jeg hardhendt håret opp i en rufsete dott som matcher humøret.



 

Jeg snur meg for å sjekke om jeg fikk med alt håret i stemningsdotten, men glemmer sveisen fullstendig da jeg får øye på rumpa mi. Korreksjon: stedet hvor rumpa skulle vært. Her er det ikke akkurat Kardashian-tilstander, nei. «Du ligner mest på ei dau flyndre, du», mumler jeg gjennom sammenbitte tenner og fortsetter å kritisere den stakkars baken til den om mulig blir ENDA flatere.  



 

«Også vare' deg da», glefser jeg ned mot magen min. «Udyret». Jeg klyper meg i flesket og rister så det disser litt opp og ned. Prøver å telle hvor lang tid det tar fra jeg slipper til det slutter å disse. Blåser den opp og suger den inn. Trommer takten til «Dovregubbens Hall» på den. Får melodien på hjernen resten av dagen.


 

Med denne idylliske morgenstunden i bakhodet er stemningen for dagen satt.  Jeg rusler ned på kjøkkenet, smører meg et par skiver med kjøttpålegg, setter meg i sofaen og skrur på TVen. Setter på en gammel reprise av Bloggerne, sesong 3. Der står Sophie Elise (ref: www.sophieelise.blogg.no) på stand for NOAH, flink som bare det. Kjemper for dyrs rettigheter. Føkk. Og her sitter jeg og spiser kjøttpålegg uten å ofre grisen en tanke. Der og da bestemmer jeg meg for å bli vegetarianer. Bare jeg har eti opp. Deretter svitsjer de over på Kristin (ref: www.styleconnection.no), Som ikke bare ser helt nydelig ut med morradott, men som også får meg til å tenke: «Hvorfor går ikke JEG med caps og slappe bukser?», og bestemmer meg straks for å begynne med det også (med dette avsnittet illustreres kun at mediepåvirkning seff også kan være positivt, ikke at det er dumt å være vegetarianer eller gå med håret i dott). 



Så kommer reklamen. Ei snerten snelle minner meg på etterveksten min igjen. Også slentrer en mann over skjermen, forteller om ei pille som skal gjørra deg både slank og sterk og glad. Dæven.

Du kjenner regla. Perfekt her og glamorøs der. Dritt og møkk og faenskap. Et så utbrent og kjedelig tema at folk knyter tærne i en tåneve når folk tar det opp. Men den aller viktigste journalistikken på det her, den man faktisk burde burde legge fra seg Candy Crush eller Se&Hør for å lese, er den som får deg til å tenke at «faen, jeg er jo kanskje ikke så verst allikevel? Jaja, så har jeg kanskje seks tær på høyrefoten. Jeg kan jo gå allikevel? Ja, kanskje jeg har fått høye viker litt tidlig. Men jeg har jo flott hår på resten av huet? Ja, kanskje har jeg en penis som er under gjennomsnittet lang. Men jeg kan jo ha helt topp sex allikevel? Ja, kanskje har jeg en nese som er litt stor. Men jeg har jo en helt perfekt utviklet luktesans da!!

Poenget her er at dersom man lever bare en gang, er det synd å skulle bruke så mye av livet på å hate kroppen man er født i. Dog er det mye mulig at de som tror på reinkarnasjon har rett, men la oss ta utgangspunkt i at de ikke har det, sånn i tilfelle. Om de har det er jo det eventuelt en positiv overraskelse, men det får vi ta når den tid kommer. Men å henge seg opp i om man har tjukke legger, spisse øyne eller et hode som er for stort til kroppen når man bare skal leve i den kroppen i 80-100 år, altså, er ikke det relativt bortkasta tid? 

 

Jaja. Så har jeg kanskje litt tynt hår og litt lang ettervekst og litt flat rumpe og litt ekstra flesk da. Men YOLO da. YE!


 

Edit: dette er en repost av et innlegg jeg skrev for over over et år siden, men om et tema som blir mer og mer aktuelt, hva? Tilgi meg for skrivesperra da peeps. Love juuuu! 

Lik Juliafrika på Facebook her! 

SOMMERPREPP

Her en rolig natt på jobb satt jeg og bladde gjennom et "Hjemmet"-magasin fra juni i fjor. Slik jeg har forstått verden er det ca tre grupper i samfunnet som leser Hjemmet;Hyggelige, eldre damer som blir påprakket gamle blader i frisørsalonger, eldre menn som påstår de kun kjøper Hjemmet for kryssordas skyld, men som egentlig storkoser seg med "historier fra virkeligheten" så fort de får en sjans, oog nattevakter som sliter med å ikke sovne mellom slaga. 

I denne "Hjemmet"-utgaven hadde vår alles kjære Vår Staude blitt intervjuet rundt hennes forhold til sommeren. Altså, et intervju på 12 spørsmål omhandlende Vår Staudes tanker rundt en årstid. I uthevet skrift midt på siden, slik ekstra viktige sitater i en artikkel i aviser blir uthevet, står det følgende: 

SENT OPPE - I ferien er jeg sent oppe, men jeg er ikke så flink til å sove lenge, sier Vår. 

Word. 


Du ska ikkje sova bort sumarsnatta, Vår!! 

Jeg setter stor pris på denne formen for journalistikk. Det er god lektyre på for eksempel terrasse, solseng eller utedo på late, varme dager da  du vil hvile hjernen med noe trivelig, ultralett underholdning. På samme måte som du kanskje velger å se en episode med South Park eller Two and a half men når du spiser fremfor en tung runde med House of Cards eller Making a murderer, så velger du kanskje et sommerintervju av Vår Staude fremfor Den Norske Lov eller historiepensum når du slikker sol. 

Ettersom jeg ble så opptatt av dette intervjuet skrev jeg ned alle spørsmålene i det, og bestemte meg for å svare på de samme spørsmålene selv. Det er bare på ens egen blogg at noe så egosentrisk og narsissistisk kan slippe gjennom sensuren over hva som er sosialt akseptert og sees på som innafor, ikke sant? Vår Staude hadde riktignok gode og reflekterte svar, det har ikke jeg. Men i lys av at vi nå møter sommermånedene med stormskritt har jeg respondert på dette kunstverket av en slags journalistikk allikevel: Here it is people. 

Hva er det beste med å ha sommerferie? 

Ettersom jeg er privatist husker jeg knapt hva sommerferie er lenger. Men det skal bli forbanna hyggelig når venninnene mine også får litt fri, så jeg kan finne på noe annet på formiddagene enn å se på repriser av kakekrigen og grine over egen eksistens. 

Hvordan ferierer du i sommer? 

I sommer har jeg store planer om å trene masse, noe som med stor sannsynlighet vil bli erstattet med å runde Kingdom Hearts for ørtende gang eller eventuelt en championtittel i Facebook-Tetris. Jeg skal på Countryfestivalen i Seljord da, så de som skal dit må bare holla at me, så tar vi Juliafrika-nach i teltet mitt, ekte bloggerstyle med Champagne, goodiebags og gratis botoxinjeksjoner til alle som vil ha. Ses! 


En sommer jeg faktisk gjorde som planlagt. 

Hvilken sommer glemmer du aldri? 

Det må vel bli den forsommeren vi var på leirskolen i 7. klasse. Jeg hadde nemlig fått mensen for første gang dagen før vi skulle dra. Dette synes jeg selvfølgelig var helt forjævlig og verdens undergang og sånn, og jeg husker at alle synes jeg var teit fordi jeg ikke ville ha masse gutter inn i hytta vår seint på kvelden. Jeg brukte som unnskyldning at "det var jo ikke lov", men egentlig var det en, kanskje noe irrasjonell, men yet morbid intens frykt for at noen skulle finne tampongene i bagen min og oppdage min nylig tilegnede identitet som et blødende, ultrapubertalt misfoster. Man skal gjennom en del kroppslige changes på den tiden, så man må jo for all del sørge for å skamme seg tilstrekkelig rundt hver og èn av dem. For en rekke unødvendige usikkerheter man påfører seg selv i den alderen, si, som virker så fjerne når man blir litt eldre. Så chill alle sammen, det går bra!! Alt er normalt, LOVE YO'SELF! 


Koser meg med bringebær en kveld da. Ser ikke ut som jeg er plaga av noe slags hormoner her. 

Hvordan var din barndomssommer? 

Som kid pleide jeg å være mye på hytta med familien. Og det var helt supert det, bortsett fra at jeg konstant var veldig plaget av soleksem og lå stort sett og klødde meg til blods innendørs eller i skyggen, da jeg også ble meget lett solbrent og stort sett så ut som en enda rødere hummer om sommeren enn det jeg pleide å være (jeg rødmer lett til vanlig og har innsett og akseptert at dette er en av mine flaws som gjør meg perfekt i Guds/Buddhas/Krishnas/Odins/Zevs/Shivas øyne). Jeg så stort sett ut som innsiden av et granateple eller en byllepestinfisert tomat i alle sommermånedene av min barndom, men minnene er gode lell, si. 

Hva er sommerlykke for deg? 

Sommerlykke er for er åslippe å fryse ræva av meg hver gang jeg av en eller annen grunn blir tunget utendørs, samt det å kunne plukke opp en liten frosk som akkurat er ferdig med sitt rumpetrolliv, kikke med beundring på den en liten stund, tenke på alle fiskerne som i min situasjon hadde putta dem i en liten boks for deretter å tre dem levende på fiskekrok og bruke dem agn, også slippe den ned i gresset igjen og føle meg som føkkings Moder Teresa en liten stund. 


 

Hvis du skal servere god sommermat i en fei, hva lager du?

Jeg skulle gjerne sagt her at jeg går for eksotisk stekt salmalaks i Creme Fraice med mango chutney og vårløk slik Vår Staude gjør, men jeg er mer en Grandis-kind of person, sånn på helårsbasis egentlig. Dessuten greier jeg ganske godt å grille pølser. I motsetning til å koke dem. Det greier ikke jeg. 

Hvordan forholder du deg til solen?

Jeg og solen har som nevnt et litt anstrengt forhold til hverandre da den hemningsløst har torturert meg under hele min oppvekst. Jeg er naturligvis glad for at solen eksisterer, da livet på jorden hadde vært utryddet på minutter uten den. Jeg skulle bare ønske at den hadde behandlet meg litt bedre. Men uavhengig av dette er jo jeg som alle andre bare pent nødt til å forholde meg til solen på et eller annet plan, ettersom jeg tross alt er ufrivillig bosatt her på planeten Tellus da. Hvor vil du egentlig med dette spørsmålet, Mr Hjemmet-journalist? Vår Staude svarer at hun smører seg godt med solfaktor fordi hun ikke vil få så mange rynker. Det er fair, det. 

 

Trur det holder med feelgood-sommerstoff, jeg. Hurra! 

Lik Juliafrika på Facebook her! 

 

DET ER OPPDAGET LIV PÅ MARS

Livet er et mysterium. Atomer, elektroner og protoner, sammensetninger, DNA, avhengigheten av H2Oog CO2, hvorfor er det egentlig sånn? Hvorfor er vi her? Hvor kom vi fra? Hvor skal vi? Blir vi reinkarnert, eller havner vi i himmel eller helvete? Hvor mye veier sjelen vår? Er den egentlig konkret eller abstrakt? Kan man ta på en følelse? Er vi alene i universet? Gud veit. Eller, kanskje ikke han en gang. men i dag fant jeg liv på Mars. 





 

...Tilgi meg plis. Det har blitt litt mye eksamenslesing og litt lite blogging de siste dagene. Tilgi meg for det, og tilgi meg for dette vraket av en pun. Skrivesperra er snart ikkeeksisterende igjen bare etterskjelvene av eksamensnervene roer seg. Klems <3

TUSEN TAKK <3

Spoiler: På med gummistøvlene peeps, dette blir kliss klass.

 

Det å kunne få skrive fritt og usensurert om whatever som opptar en og vite med sikkerhet at man har folk i ryggen, er et sjeldent fantastisk privilegium. 

Dere som har fulgt meg en stund begynner å kjenne meg nå. Dere kjenner humoren min og dere kjenner mine generelle politiske standpunkt. Dere kjenner også på et visst plan psyken min, og dere veit at når Nettavisen deler innleggene mine rundt innvandring, slik som i går, blir jeg litt usikker og deppa. Derfor tok jeg på meg joggeskoa, slo av 4G og gikk meg en tur rett etter at dette skjedde i går, før jeg rakk å se noen likes, kommentarer eller leserantall. Jeg gikk ganske lenge, med intensjon om å roe sjela litt i forkant av den uungåelige, krasse kritikken jeg nå kom til å få. Men mens jeg surra rundt i skauen der med vårsola i ryggen og Johnny Cash i proppene på et mye høyere volum enn det ørene mine egentlig tolererte, så tenkte jeg egentlig mest på hvor forbanna heldig jeg er som har fått en så trivelig og supportive liten leserskare, som til tross for mitt evinnelige svada og rør velger å følge meg, og bruker av deres tid på å bekrefte for meg at jeg gjør noe riktig da dere veit jeg trenger det. Og ikke for å romantisere slik de gjorde i nasjonalromantikkens tid på 1700-tallet (eller et helt annet århundre, jeg fikk 2'er i dette på skolen så ikke quote meg på dèt på din neste norskprøve plis), men jeg fikk etterhvert ganske god utsikt over bygda mi på denne turen også, og hadde det egentlig veldig ålreit både inni meg og utafor. 

Det føles litt som om jeg bare kan gjemme meg i armkrokene deres og bli servert sjokolade og beroligende te når som helst og hvor som helst. Det setter jeg veldig, veldig stor pris på. Jeg har forbanna mye bra folk rundt meg. Tusen takk <3 



SÅ glad blir jeg, i mangel på et bedre illustrasjonsbilde. 

 

NU VEL! Så har jeg fått en del kommentarer da. Mange positive tilbakemeldinger og saklige motargumenter, som jeg også setter stor pris på! Men også en del annet. 

Jeg skrev dette innlegget for noen dager siden, og svarte da på de kommentarene jeg fikk, som var utelukkende positive.  Når NA delte dette et par dager senere eksploderte det jo litt, og jeg har derfor ikke hatt mulighet til å respondere på alle denne gangen. Men det er mye av det samme som går igjen, så jeg tenkte å bare skrive et kjapt svar til noe av det som er kommet! 

Noen kommentatorer hevder at jeg selv er usaklig og bruker hersketeknikk i dette innlegget. Vel. I dette innlegget kritiserer jeg med bruk av ironi de som gjør nettopp dette, ikke alle som er uenige med meg. Så dersom du har forholdt deg saklig i debatter du har deltatt i og ikke har tatt i bruk personangrep eller vært direkte kjip på andre måter, så burde du i teorien strengt tatt ikke føle deg truffet. 

Noen pålegger meg også den mening at ettersom disse vennene mine er snille muslimer, så er samtlige muslimer snille. Njeeeeet, heller ikke poenget med innlegget. Et av poengene med innlegget var derimot å i større grad få frem at ikke alle muslimer er slemme. Det finnes idioti i alle folkeslag, og jeg presiserer også i innlegget at det er mange aspekter ved radikal islam jeg stiller meg meget kritisk til. 

Noen mener jeg er naiv. Jaja. Jeg føler jeg har motargumentert dette så mange ganger nå uten å nå frem at de som synes det, får nesten bare synes det. Kanskje jeg er litt naiv, kanskje jeg møter nye mennesker i den tro at de er ålreite litt for ofte. Men som teskjekjerringa sier: DET GJELDER Å ITTE MISTE TRUA!!

Noen spør meg også hvor mange JEG synes vi skal ta inn. Dere oppfordrer jeg til å lese innlegget en gang til. 

 

Så, tusen takk igjen for massiv respons, 4. plass på blogglista, comments, likes, shares og hele pakka, OG BTW så mye res på videoen om Ola Nett T. Roll a gitt!! Jeg blir så ydmyk at jeg vurderer å begynne med Yoga. Avslutningsvis oppfordrer jeg deg som alltid subtilt og fra et nøytralt standpunkt å like Juliafrika på Facebook her. Pis æn løv <3 

 

PÅ BESØK HOS FIENDEN

Det krangles i kommentarfelt i vill kalabalikk om dagen. Rundt hvor lenge dette fenomenet har vært et faktum strides vel kanskje de lærde, men de fleste sier seg muligens enige i at jo mer aktuell flyktning-, innvandrings- og integreringsdebatten blir, jo krassere blir retorikken. De til venstre er landssvikere, de i midten har ikke peiling og de til høyre er rasister. Det vil bli vanskelig å komme frem til gode løsninger når slike beskyldninger slenges rundt omkring. 

Jeg fikk nylig høre at jeg er "veldig for" innvandring. En antakelse gjort av vedkommende på bakgrunn av mitt engasjement rundt flyktningkrisen. Joda, makes sense. En fair antakelse det. Men det blir litt feil for meg å si det på den måten. Jeg erfarer at det er mange som tror jeg gjerne vil ha inn så mange flyktninger i Norge som mulig, og spør meg spørsmål som "hvor stopper det for deg da? 100 000? 500 000? Du vil kanskje ta inn hele jævla Syria?". Men som jeg har presisert utallige ganger, så veit ikke jeg hvor mange Norge forsvarlig kan ta inn. Dette er politikernes jobb å vurdere, og jeg har aldri hevdet at jeg har snakket på vegne av venstresiden, arbeiderpartiet eller politikere av noe slag. Jeg snakker kun på vegne av meg selv, ei relativt normal middels politisk engasjert jente som ønsker at dette skal gå bra, for både de krigsrammede og for Norge. Derfor er svaret mitt på slike spørsmål at; jeg veit ikke, for for meg handler det ikke om det. Det handler om å bidra med å gjøre det beste ut av det for de som allerede er her. Bli kjent, integrere, men jobbe aktivt for å fremme gode holdninger, og slå hardt ned på ideer rundt kvinneundertrykkelse, fordommer mot homofile også videre. For det finnes, og det er ikke greit. Det føles litt rart å måtte presisere dette, men jeg har opplevd at enkelte liker å mene at jeg mener det er greit ettersom jeg har muslimske venner. Det er altså da ikke tilfelle. Hvis du lurte. 

 

Men så har jeg tenkt en gang iblant, at kanskje de krasse kommentatorene har rett. De av dem som mener at alle muslimer virkelig er svin, og at det er jeg som er blind og naiv. Jeg veit jo at noen mener dette, og hvorfor skulle deres mening være noe mindre riktig enn min egen? Jeg har i de fleste tilfeller levd mye kortere her på jorden enn dem, og mens jeg går rundt her på Tellus og lever så prøver jeg jo egentlig bare å finne ut av hvordan livet egentlig fungerer. For jeg har såvidt jeg vet aldri levd et liv før. 

Noen mener at dersom jeg ikke hater alle muslimer, da hater jeg åpenbart nordmenn og andre europeere. Ok. Jeg føler jo selvfølgelig ikke at jeg gjør det, tvert imot, så da tenkte jeg at jeg får teste det ut da. Å hate muslimer. Sjekke om det er de krasse kommentatorene som er innehavere av verdens eldste og klokeste sjeler. Se flyktningvennene mine med deres øyne. Dette fikk jeg en gylden mulighet til denne påsken, da vi hadde planlagt å reise til Odda og til Bergen for å besøke noen av de vi ble kjent med da vi jobbet som frivillige på mottaket i Hvittingfoss. I den anledning skrudde jeg om hjernen til dens mest fordomsfulle modus. Jeg voktet mine egne og deres steg med falkeblikk, og jeg skrev ned alle detaljer i håp om å avsløre det angivelige "ta over europa"-kuppet de sikkert planlegger. La meg få presentere disse groundbreaking opplysningene for dere: HER er mine notater.

ONSDAG: 

14:00: På vei. Vi har bilen full av saker til flyktningene, blant annet noen fiskestenger. Håper bare de ikke kommer til å kjøre de opp i ræva på den første nordmannen de ser, henger han opp i taket etter krokene og ofrer han til han gærne guden deres. Man veit aldri. Dessuten, tenk på alle NORDMENNENE som hadde hatt stor nytte av de fiskestengene da. Vi burde jo selvsagt tenkt på DEM først.



 

20:00: ankommet. Vi blir møtt med klemmer og smil. Falske jævler. Jeg ser skuespillet tydelig nå som jeg har blitt opplyst i div kommentarfelt. Vi får ikke sjans til å bære inn bagasjen vår selv, de gjør det for oss før vi rekker å snu oss. Memo til meg selv: sjekk at alt av verdi fortsatt er der da du reiser igjen, Julia. Tjuvradder.

20:30: vi blir servert pizza. UTEN skinke. Et klassisk eksempel på hvorfor kulturforskjellene mellom oss vil bli et altfor stort problem for velferdsstaten Norge.

22:30: Vi tar kvelden. Vi har fått vårt eget rom i huset, mamma og jeg. Jeg puster lettet ut da jeg oppdager at det er lås i døra, da jeg naturligvis var bekymret for gruppevoldtekt. Man VET aldri.

TORSDAG:

09:00: Våken. Takknemlig for å ha overlevd natten.

09:30: frokost. De har servert hjemmebakt arabisk brød, med smeltet ost og tomater. Frukt, pålegg, te og kaffe. Godt, sier de. Karbohydrater og fett sier jeg. Prøver de å feite oss opp? Er de kannibaler også? Den syke religionen tillater visst alt mulig.

13:10: Elis onkler dukker opp. Eli er en av flyktningene jeg kjenner. Førsteinntrykk: kjempeskumle islamister med et forferdelig menneskesyn. Men så husker jeg at Eli og familien hans er kristne. Da går det litt greiere, men vi må huske på at de er fra samme land som veldig mange muslimer, så man skal ikke se bort fra at de er litt miljøskadd og at også de har utviklet et utemmelig drapsinstinkt.

15:20: Saef viser meg lysekrona. Den ser utvilsomt stjålet ut, den er nok laget av diamanter og edelstener. Gud veit hvor de har funnet den, men at de har tatt den fra noen er det liten tvil om. 



 

18:00: Tid for middag. De har laget mat til omtrent 100 pers. De legger tepper på gulvet og dekker på der for å få plass til alle. Sier de. Jeg synes ikke dette var noe koselig i det hele tatt, og kjenner halebeinet mitt tortureres halvt ihjel av det harde gulvet. Ubehagelig mett ble jeg også. Fy faen. 

22:30: Trøtt. Legger meg. Hvorfor har det ikke skjedd noe fatalt ennå? Ingen æresdrap eller steining. Det er jo til og med noen sekunder av dagen hvor jeg ikke tenker på religionen deres i det hele tatt. De virker jo...liberale. Nei. ikke mist fokus, Julia. Noe vil skje. Ikke føl deg trygg. 

FREDAG:

10:00: På vei til Bergen for å treffe de som bor på mottak der. De i Bergen har bodd på akuttmottak lenge. De er slitne av å bo mange på samme rom, og de blir frustrerte av all ventingen. Til meg sier de at de er takknemlige for det Norge gjør for dem, men jeg ser rett gjennom dem nå. De er smålige, kravstore, utakknemlige beist som bare er ute etter skattepengene og jobbene våre. Jeg har savnet den lille gutten på dette bildet under, men da jeg nå så ham igjen med mitt nye syn ser jeg bare en hjernevasket stakkar og en fremtidig NAVer. Synd. 



 

15:00: Sitter i biblioteket på mottaket og prater med menneskene det er så lenge siden vi har sett. Jeg deler ut Kvikk Lunsj til barna. En av dem kommer bort til meg for andre gang med et lurt smil om munnen og spør om sjokolade. Guttungen har et så priceless glis at jeg ikke greier å la være å gi han en ekstra. Vi har nok sjokkis til alle barna der uansett. Det er greit. Det går en liten stund, også dukker han jaggu opp enda en gang. Denne gangen greier han ikke holde maska da jeg ser litt skeptisk på'n, og vi begynner å le begge to, før han skjønner at slaget er tapt og trekker seg tilbake, relativt fornøyd med å ha greid å sjarmere seg til to pakker Kvikk Lunsj. Men så slår alvoret ned i meg; denne gutten er en tjuv. Han evner ikke å dele. Han er kanskje bare 5-6 år, og mange etnisk norske barn kunne kanskje gjort det samme, men dette er ikke dårlig oppdragelse, dette er deres kultur. Huff. 

17:00: Tid for å reise hjem. Sier ha det. Begynner å grine. Alle tror det er fordi jeg kommer til å savne dem, men lol: nei. Det er fordi jeg er redd mitt etnisk norske kjære Norge skal falle i grus for mine føtter som følge av deres eksistens i mitt land. Derfor gråt jeg kl 17:00 i Bergen den fredagen.



Dersom ironien i dette innlegget har gått deg hus forbi, vil jeg bare avslutingsvis presisere at jeg hadde en forbanna fin tur til vestlandet. Jeg vil også presisere at, som jeg har skrevet tidligere, det er viktig med frisk debatt rundt flyktningkrisen, en debatt jeg skulle ønske i større grad var preget av saklighet, fra alle sider i politikken. Så ber jeg deg huske på at det er forskjell på liberale muslimer og islamister. Bruk energien din på å hate IS, terroristene, de som sprer frykt i hele verden nå, ikke disse menneskene som flykter fra krig og som hater det samme som deg. IS har drevet dem på flukt. De har torturert dem. De har drept familiene deres. Hat de som fortjener å hates. Det gjør ikke disse. 



Sett bort fra meg og mamma sitter det to kristne, to humanister og to muslimer rundt dette bordet. Fortell meg hvem som er hvem a!

 

Lik Juliafrika på Facebook her!

 

 

5 TING DU BØR VENTE MED Å GJØRE TIL 1. APRIL ER OVER

Hurra og gratulerer til alle jokestere, narrere og luringer der ute; det er 1. April. Dagen som hedrer glatte bananskall og prompeputer slik ingen annen dag kan. Jeg var selv stor fan av dette konseptet da jeg var yngre, og en av mine største øyeblikk på skolen var i 5. klasse den gangen jeg puttet en blodappelsin blant de vanlige appelsinene i skolefrukten, som læreren vår senere kuttet opp. Jeg husker jeg satt der med store øyne og iakttok henne mens hun gjorde båter av appelsin etter appelsin, helt til hun endelig tok opp blodappelsinen og jeg helt sprekkferdig, nesten før hun engang hadde rukket å skjære i den, euforisk roper ut "APRILSNARRRRRRRRRRRRRRRRR!!!!!!!!!!! HAHAHAHAHAHHAHAAHAH". Good times. 

 

Men det er kanskje ikke alle som er like opphengt i denne dagen, og som kanskje ikke en gang har fått med seg greia. Noen av disse vurderer kanskje dermed å gjøre ting i dag som de ikke ville gjort om de visste at dette er den store luredagen, og kanskje de til og med har grublet over noe lenge, som de plutselig da de våknet i dag endelig følte seg klar til å gjøre eller fortelle omverdenen. Mitt råd til deg om du ønsker annen respons enn "hehe" etterfulgt av blunkesmilefjes eller "happy 1. april a!": gjør det  imorgen istedet. For å gjøre det litt enklere å vite hva man kan si denne dagen og ikke, har jeg laget en liste over ting du bør vente med, eller gjøre noe med imorgen eller en annen dag. Lykke til! 

 

NR 1: FORTELLE AT DU ER GRAVID

Gratulerer, du har en liten bebbiss i magen!! Problemet er at det har også pretty much resten av verdens kvinnelige (samt deler av den mannlige) befolkning akkurat i dag. Det er en pinlig oppbrukt aprilspøk, men likefullt brukes den fortsatt som en livbøyle blant alle oss fruktbare eggbærere som kreativiteten har sviktet og forlatt i et hav av grått og trist. Så dersom du virkelig er gravid i dag og heller ønsker hjertelige klemmer og gratulasjoner fremfor spydig tilsnakk; vent til imorgen. 

NR 2: FORTELLE AT DU SLITER MED HALLUSINASJONER

"Ikke bli redd nå, men jeg ser 13 grønne måker og ei linærle rundt huet på deg"..."haha for en dum aprilsnarr, greier du ikke bedre enn det?" ":(" 

NR 3: FRI TIL KJÆRESTEN 

Dette kan ende i fatal katastrofe for forholdet om du velger å fri i dag. Giftemål er ingen spøk, og for personen som blir fridd til kan dette oppfattes som en smakløs, ironisk affære som h*n tolker dithen at det ALDRI kommer til å skje på ordentlig. Fri imorgen, mate. Ikke bli singel i dag. 

NR 4: LEGGE AN PÅ NOEN MED DÅRLIG SELVTILLIT

Flørtingen vil kunne oppfattes som hånlig mobbing. Det er 1. april. got it. Må jo være det, ingen flørter med meg ellers. Moro. FML. 

NR 5: STÅ FREM SOM HOMOFIL 

Når heterofile aprilspøker med at de har blitt homofile med en slags nedlatende undertone, er det vel egentlig mer et slag i trynet for folkevettet enn noe annet. Et ganske vanlig fenomen som irriterer meg litt. Å stå frem som homofil burde feires, og ikke gjøres narr av. "Hei alle sammen jeg er homo, NEIDA APRILSNARR SLAPP AV ALLE BROMANCES, SEFF ER JEG IKKE GAY LOL plis ikke tro at jeg vil ligge med dere når jeg ser dere i dusjen"... humor utenfor min forstand. Skjønner ikke konseptet, skjønner ikke hvorfor det er gøy. Hvis du føler for å stå frem som homofil via for eksempel status på Facebook er det kjempefint! Men jeg råder, kun for å slippe eventuell idioti i kommentarfeltet, at du kanskje gjør det imorgen så alle skjønner at du mener alvor og er stolt av det. Klems!! 

Fortsatt happy 1. april.

Lik Juliafrika på Facebook her! 

 

 

JULIAS ULTRANORSKE PÅSKETRADISJONER

Som de store sier; HEI BLOGGEEEEEN! 

Det har vært sol. Det har vært hytte. Det har vært kjeledress. Det har vært lilla hår. Det har vært appelsiner, Kvikk Lunsj og ski. Det har vært påske!! 



Ja, jeg kan sjonglere. 

 

Denne påskeferien har ting gått såkalt slag i slag, og bloggen har derfor blitt neglected og tilsidesatt, slik som Eirik Blodøks, sønn av Harald Hårfagre, sikkert følte seg da han ble fordrevet fra Norge i vikingtiden. Men nå er ferien over, og da er det på tide å rusle ut av den blaserte feriedvalen og inn i en eksuberant bloggperiode hvor jeg atter en gang lover gull og grønne skoger men ender opp med å levere sånn halvveis. Men som Teskjekjerringa sa da snøplogen var nære ved å kjøre over dama; det gjelder å itte miste trua! 

Jeg startet påskeferien norsk tradisjon tro, med en tur på hytta. Jeg og søsteren min Maren fikk gjort alt som er påkrevet på en slik tur, inkludert Vriåtter, måking, irritasjon over utedass, lesing av gamle Donaldblader, skitur, radiolytting, planlegging av eksamenslesing uten å virkelig fullføre dette grunnet feriemodus, samt skamløs avslappelse. Bildedryssolini?



Addendum: Nei, jeg kan ikke sjonglere. 



Sliter du med skistilen? Problemet ditt er sannsynligvis at du ikke sprer beina nok. Heller bakken mer en 10 grader er det dessuten viktig med skikkelig bøy i knærne, ut med stjerten og opp med haka. Ta det fra ei som åpenbart kan det, og jobb med det med beinplassering. Tips numero uno: SKRÆV MER!



Er ikke lua mi fin? Maren har strikka den sjæl, det er ikke tull. Vurderer å tilby henne et samarbeid når jeg åpner en egen nettshop med Juliafrika-merch. Tror markedet her er enormt, og at det er mange som vil ønske seg disse luene, samt egendesignede kjeledresser i alle regnbuens farger. Hva tror du? Et Juliafrika-svettebånd til håndleddene under fotballtrening kanskje? Juliafrika-nøkkelring? Juliafrika-penner med hårfjerningslaser så alle oss med det ene plagsomme håret der hvor hår på kvinner egentlig ikke skal vokse endelig kan få leve i fred for den slags? 



"Dom jævlorna har borat hol i isen" - sitat fra undertegnedes favorittvits da hun var ni år gammel, om nordmenn og svensker som hadde pilkekonkurranse. 



Jeg GRUSTE Maren i Millionær. Jeg var nåtidens største eiendomsbaron, jeg eide hele jævla Oslo.



Vårblommar i lia på vei ned. Blir det koseligere nå så DAUER jeg!!!

 

Jeg har faktisk rukket å gjøre litt av hvert i påska, og vil fortelle mer om dette en annen dag da stresset over den nært forestående eksamenen jeg har om blant annet tidligere nevnte Eirik Blodøks og co ikke er så fremtredende i forntalpannelappen. KLEMS! 

Lik Juliafrika på Facebook her!

 

 

 

 

 

 

WORLD DOWN SYNDROME DAY

Hoi og hei alle friends! Jeg har akkurat kommet ned fra hytta. Der oppe er det verken nett eller dekning, derfor er det fort gjort å falle utenfor omverdenen og ikke få med seg alt som skjer. For eksempel var det litt kjipt å ikke få fulgt ordentlig med på den hyggelige responsen jeg fikk på videobloggen jeg postet på lørdag!! Tusen takk for likes og hurrarop, og hjertelig velkommen til alle nye likere av Juliafrikas facebookside. Jeg håper dere blir her sammen med meg for evig og alltid, og at det går dere meget vel i livet!! 

En annen ting som gikk meg hus forbi mens jeg spilte Vriåtter og sleika på istapper oppe på hytta, var at i går feiret vi "the World Down Syndrome Day". Den 21. Mars, som symboliserer kromosompar 21, hylles menneskers ulikheter og at det er greit å være annerledes. Dette gjøres blant annet ved at folk tar på seg to ulike sokker.

De aller fleste som kjenner meg veit at jeg mener livet er for kort for sokkekabal. Ved å ha sokker i forskjellige farger på beina har jeg til stadighet irritert min mor relativt massivt, hvis jeg for eksempel skal ut på byen, i selskap eller et eller annet som krever dresscode type "litt finere en casual". Argumenter som "men mamma, jeg er snart 20 år gammel og klarer å kle opp meg selv" når liksom ikke helt hjem der jeg står som en furten tenåring med rosa hår i flette og to forskjellige sokker gjerne dratt opp til rett under knea og alt som mangler er en ape og en prikkete hest ved navn "Lilla Gubban". Men som enhver trassen drittunge har jeg gjort som jeg vil, og gjort big time ungdomsopprør på min egen måte. 

Og i går, der jeg tassa rundt på hyttas gamle, men fargerike ryer, gjorde jeg det igjen. Jeg gikk med to forskjellige sokker. Èn rød og èn grå. Gomla appelsiner i fred og ante ikke hva for slags feiring jeg var en del av. Men herregud, så glad jeg var for at jeg var med på den!! Jeg håper mange flere blir med neste år, og at jeg får se fargerike tottelitter i øst og i vest neste vår. Om du er redd for å glemme den så kan du jo like godt feire i hele Mars, eller gjøre som meg og feire stort sett hele året! Jeg feirer i hvert fall i dag også. 



 Les mer om Verdensdagen for Down Syndrom HER. Fortsatt god, fortreffelig, deilig påske til samtlige!! Vi blogges B-) 

 

VIDEOBLOGG: LYRIKK OM TROLL

Det finnes en haug av nasjonalromantiske dikt, historier og eventyr om tusser og troll. Jeg, som stadig strever etter å bli en del av kultureliten på lik linje med Rudolf Nielsen, Arnulf Øverland og Lil Wayne, har her i denne videobloggen hvor jeg atter en gang tar opp netthatproblematikken, prøvd meg som både lyriker, kameramann, skuespiller, regissør og produsent. Andre på min alder gjør seg ferdig med utdannelsen nå for tiden, jeg lager film med meg selv, meg selv og meg selv. 

I filmen sitter jeg igjen og leser rundt omkring i kommentarfelt, og får naturligvis besøk av Ola Nett T. Roll, som liksom skal være en levende, radikal representant for alle nettroll som svinser og svanser med halen sin etter at trollmor har lagt sine 10 andre barn. De livnærer seg av egen eder og galle, og det synes jeg er litt kjedelig. Nu vel! 

 

Lik Juliafrika på Facebook her!



 

FLYKTNINGER VELKOMMEN I WESTEROS

//innlegget inneholder en annonselenke

Alle som ser på Game of Thrones veit at The known world i GoT er et ganske giftig sted, og de fleste karakterene her er vel relativt apatiske til begrep som "kulturberikelse", "mangfold" og "veldedighet". Heldigvis har castinga et litt annerledes syn på saken, og la for noen dager siden ut denne videoen: 

 

Legg merke til at kommentarfeltet under videoen på YouTube er deaktivert. 

Dette GoT-staben gjør her er jo en bra greie, sant? Kjente fjes som oppfordrer til å hjelpe et folk på flukt fra krig. Det er viktig. Det appellerer til mange, kanskje spesielt oss litt yngre som sluker sesong etter sesong av GoT med et blodig glis om kjeften. Vår generasjon blir sakte men sikkert tildelt jobben det er å fremme gode holdninger i samfunnet. 

Dette GoT-staben gjør her er jo en bra greie. Ikke alle er enige med meg i det. La oss kikke på hva noen har skrevet på Facebooksiden til Entertainment Weekly i kommentarfeltet under denne videoen: 

"Hey Celebs if you want to set a real example and show any real support, bring the Syrian refugees to your home. If not, then stick to making TV shows and movies!"

Tja. Det er ingen i videoen som ber deg ta inn syriske flyktninger i ditt eget hjem. Disse når ut til millioner, og jeg vil tro at donasjonene de får inn grunnet denne videoen vil hjelpe flere flyktninger enn det ville gjort om hver av disse skuespillerne lot en flyktning bo i huset sitt. Men det er jo noen mennesker som faktisk gjør det også, og det er jo virkelig kjempebra! Folk som hjelper med det de kan og har mulighet til er jo bedre enn de som aktivt motsetter seg å hjelpe. Skuespillerne hjelper her ved å bruke den fordelen at de når ut til vanvittig mange. 

"Send them beyond the wall of ice! :-)" 

The Wall of Ice er muren mellom menneskene og de såkalte "white walkers", altså de morderiske snøzombiene. Kommentator her mener da enten:

at vi skal kaste flyktningene til morderiske snøzombier,

eller: at de er morderiske snøzombier. 

Either way: En litt lite gjennomtenkt kommentar, synes jeg. 

"You're here to entertainment us, not to give us your advice dictated by the American-Zionist capitalist lobby you work for !​"

Virkelig? Er skuespillere degradert til hoffnarrer kun eksisterende for din egen underholdnings skyld og intet annet og har dermed ingen rettigheter til å mene noe om noe som helst? Jeg visste heller ikke at de jobbet for en "American-Zionist capitalist lobby". 

 "But only if they really were Syrian refugees.......and not men of fighting age & well built​" 

Et vinnende argument ifølge mange. Unge menn burde bli igjen i Syria og kjempe for landet sitt. Jeg spurte en flyktning jeg kjenner om dette, og han forklarer: Problemet her er at det for det første er borgerkrig, ergo vil de ikke kjempe for landet sitt, men mot folk med annet politisk standpunkt i sitt eget land, og for det andre vil mange av dem enten bli tvunget til å kjempe for en armè de hater, og dermed enten drepe sine venner, familie og meningsfeller eller dø selv. Ellers, om de sloss for de de holder med, vil de også da være nødt til å sloss mot familie og venner med annet politisk standpunkt. Den syriske befolkningen har blitt fanget mellom regimet, opprørsgrupper og de religiøse ekstremistene. Jeg siterer han direkte her: "If it was Syria fighting againt ISIS, I would stay and fight. But no matter which side I stood on in the war in Syria, I would have been forced to kill a lot of innocent people" 

"Ok, done with the show now. Keep politics out of it please" 

Ok, du slutter å se på Game of Thrones pga av denne 1 minutt og 44 sekunder lange videoen med et budskap om å hjelpe mennesker i nød? Takk for ditt bidrag. 

"Don't come to the USA and then say we must take down our Church Crosses because you find it offensive!" 

Av en gjeng på fem stk jeg har blitt kjent med som har delt rom siden de kom til Norge er tre muslimer, en humanist og en kristen. Den kristne av dem har et kors hengende rundt halsen, og det har han fått ha i fred altså. Dette er selvfølgelig bare et eksempel, og jeg veit det finnes mennesker, både muslimer og andre troende, som ikke respekterer andres religion. Og det er synd. Men ikke generaliser a. Som jeg har skrevet tidligere, så finnes det forskjell på liberal, radikal og ekstrem, også innenfor Islam. Ekstremisme i alle former er skremmende. 

 

Det er viktig med sunn debatt rundt flyktningkrisen. Det er viktig å snakke om hvor mange vi kan hjelpe her i Norge på best mulig måte, og hvordan vi kan hjelpe flest mulig på best mulig måte i nærområdene. Det er viktig å anerkjenne problemene, forebygge kulturkræsj og planlegge veien videre. Og det er viktig å være saklig. 

Hvis du synes hele greia er litt innvikla anbefaler jeg deg å se denne filmen her, laget av Kurzgesagt. Jeg syntes i hvert fall den var informativ og forklarte godt: 

Til slutt vil jeg gjerne oppfordre alle til å fornye HBO-abonnementet sitt da. HBO Nordic koster bare 10 kr mer enn Netflix, men serverer deg bedre serier (ifølge meg), og nyere content. Nå kommer snart den nye sesongen av GoT ut, og jeg gleder meg som en drittunge!! Det kan du forøvrig gjøre HER.

 

Lik Juliafrika på Facebook her!

MINE NOTATER

Notatapplikasjonen på min iPhone tror jeg er den appen jeg setter aller høyest, og setter mest pris på. Som blogger er det tross alt viktig å skrive ned alt man tenker på, og det er noe jeg har praktisert i aller høyeste grad i en del år nå. La meg ta dere med på en liten notattour!

Notat nr 1 er det første notatet som finnes på telefonen jeg har nå. Det er skrevet 2. august 2012, og lyder som følger: 


Ja. ER det egentlig så veldig rart? Selv om dette ble skrevet i 2012 vil jeg tørre påstå at teknologien også da hadde kommet så langt at dette kanskje ikke var et av verdens STØRSTE mysterium. 16 år gamle Julia tenkte ikke stort over månelandinger, atomer, kloner, hologram, genmanipulering eller avanserte analyser av svarte hull, men akkurat superlim på tube syntes hun virket søkt og heller tvilsomt. Problemet med veldig mange av notatene mine er at jeg skriver kun noen få ord og regner med jeg kommer til å huske grunnen til at jeg skrev det ned, noe jeg naturligvis sjeldent gjør. Stort sett er det heldigvis ikke så viktig. 

Notat nr 2: 



Det var 16. August 2012 at jeg for første gang virkelig begynte å føle meg utålmodig rundt å endelig kunne kjøpe min egen rusbrus og komme inn på Hellbillies-konsert. Dag 0 feiret jeg forøvrig på fotballpub sammen med mamma. 

Notat nr 3: 



Klase. Smak litt på det. Drueklase, for eksempel. Søker man på "klase" på Google Bilder får man opp en haug med bilder av barn i klasserom. Det er kanskje litt trist for det norske skriftspråket, men what can you do. 

Notat nr 4: 



Handleliste anno 2015, året hvor fullstendige ord ble til overflødige tidsrøvere og potetgullet og sjokoladen ble til overflødig fett. 

 

Notat nr 5: 



Tanker om rødming en sen kveld i fjor sommer. Har såvidt nevnt dette problemet på bloggen tidligere, i sammenheng med en gynekologtime hvor en av verdens kjekkeste menn som lærling skulle overvære undersøkelsen. Burgunder, vinrød,  skarlagen, jeg var gjennom hver eneste nyanse i den røde delen av fargespekteret innen undersøkelsen var ferdig. 

Notat nr 6: 



Så var det Hjørdis, da. Hjørdis Mackintosh. Jeg husker ikke hvor, hvorfor, hvordan eller i hvilken forbindelse, men et eller annet sted i verden ble dette navnet ropt opp. Og jeg synes det var det aboslutt kuleste navnet jeg noen gang hadde hørt i hele mitt liv. Det klinger ganske godt? En norsk-engelsk bestemor som sitter i den hjemmestrikkede Mariusgenseren sin og spiser scones og drikker te hver søndag? Jeg håper du har det godt, Hjørdis!! 

 

Se det. Sånn er det. Klems! 

Lik Juliafrika på Facebook her
 

 

 

 

VIDEOBLOGG: STOPP NETTHAT

Hei friends! I dag poster jeg herved Juliafrikas aller første videoblogg. Det er et makkverk med ræva kvalitet grunnet ræva utstyr, poor acting skills og dårlige redigeringsevner, men jeg har gjort så godt jeg kan. I går satt jeg nemlig og leste gjennom kommentarfelt, og fikk plutselig besøk av en mr. Ola Nett T. Roll. Han var ikke spesielt imponert over bloggen min eller mine politiske standpunkt rundt innvandringsdebatten, så vi snakket litt om det. Værsågod! 

 

Lik Juliafrika på Facebook her 

Kontakt Juliafrika

 

Dersom du skulle ønske å kontakte meg grunnet whatever, er jeg enklest å få tak i på mail eller på bloggens Facebookside. 

E-post: juliafrika@hotmail.com

Facebooksiden finner du HER

Juliafrika på Twitter HER

Juliafrikas Instagram-konto finner du HER

 

Dette innlegget er skrevet kun for å ha noe å linke til på "kontakt"-knappen i designet, da jeg ikke greier å finne ut hvordan i heite hule jeg skulle gjort det på noen annen måte. BLOGGERN00B LOL

10 GRUNNER TIL AT BESTEMOR BØR BLI PRESIDENT I USA FREMFOR DONALD TRUMP

I disse dager foregår nominasjonsvalget i USA, noe jeg ikke har satt meg nevneverdig inn i utover det man får med seg av artikler på Facebook og GIFer av Trumps flagrende hårlokker rundt omkring på Tumblr. Jeg synes Donald Trump virker som en ganske artig fyr, til tross for at jeg er meget uenig med han i det meste, samt at jeg ikke er noen blodfan av alle de evinnelige personangrepe og hersketeknikkene han praktiserer. Men selv om jeg synes at saklig debatt kanskje ikke er hans aller sterkeste side, så er han sikkert veldig flink på mange andre områder! Men du Donald? Det er bestemor også. Hun kan mangt om meget, faktisk. Derfor vurderer jeg å sende henne vestover og bort til dere som et appendiks til valgkampen deres, da jeg tror hun hadde gjort seg minst like godt i rollen som Amerikas neste president som DJ T. Det er kanskje litt sent å hoppe på nå, men vi kan vel vike litt fra formalitetene for en søt gammel dame, kan vi ikke det? Jeg vil nå i hvert fall forbeholde meg retten til å reflektere litt over dette, og presentere noen grunner til at jeg mener at det er besta som bør overta rommet til Barack i The White House. 


Bildet er tatt av Matt A. Johnson, og er hentet fra hans Flickr-konto HER

 

Nr 1: Visste du at Trump må føne håret fremover for deretter å gre det bakover for å få den angeliske sveisen på plass hver morgen? Har USA egentlig tid til å ha en president med en så lang og omfattende morgenrutine? Bestemor spretter opp om morgenen med en naturlig hårlook som passer henne perfekt, og som kan danse naturlig rundt på hennes hode lik en solsikke i vårvinden til både hverdags og fest. 

Nr 2: Trump har veldig lyst til å bygge en mur mmellom USA og Mexico, men han vil helst at mexicanerne skal betale for den. Bestemor hadde lenge en ganske stor hekk i hagen sin mot den ene naboen, men den har hun nå tatt bort ettersom den vokste i hundreoghælvete og dessuten skygget for kjøkkenhagen hennes. Jeg har dog aldri hørt at hun ba naboen hennes betale for denne hekken, og hun hadde den heller ikke for å holde naboene borte, tror jeg. Hun ble derimot veldig glad når disse naboene gikk rundt hekken og kom på besøk, og ble servert kaffe, kaker og hjemmelaget ripssaft.

Nr 3: Trump vil gjerne merke alle muslimer i Amerika for å holde styr på dem. Når vi var små og skulle gå tur med bestemor, fikk vi aldri lov til å gå over veien uten at hun holdt oss i hånda, og noen ganger merker jeg til og med nå når vi går tur sammen, at hun strekker sin lanke ut etter min i frykt for at jeg skal løpe rett ut i veien litt ovenfor rundkjøringa i Hvittingfoss, som kanskje ikke er like heftig traffikert som de største gatene i New York City, men det er det er ikke så langt unna heller. Kanskje hun heller ville innført en lov om at alle muslimer til enhver tid må ha tilgang på en hånd å holde i hvis de trenger det? 

Nr 4: Lettere tilgang til våpen for den alminnelige amerikaner er også på Donalds liste over hjertesaker. Bestemor har aldri vært noen fan av våpen, og likte dårlig da vi barnebarna skjøt på blink i hagen hennes med luftgevær for noen år siden. Men hun har en helt egen evne til å sette seg inn i andre menneskers situasjon og gjøre sitt ytterste for å forstå sine meningsmotstandere. Derfor tror jeg at fremfor å true med en runde russisk rulett, vil hun heller smilende be deg inn på et slag vriåtter og litt beroligende kamillete for å fremme gode løsninger i hyggelige omgivelser. 

Nr 5: Trump var en meget energisk ung mann i de tidlige tenårene, og ble som 13åring sendt på millitærskole i New York av foreldrene. Dette er sikkert en lærerik opplevelse som bestemor dessverre ikke kan skilte med, men hun har gått handelsskolen på Treider og har gått på diverse kurs, blant annet i maskinskriving, noe som jo kan være greit å være rutinert på om man skal bli president. 


Bildet er tatt av Matt A. Johnson er er hentet fra hans Flickr-konto HER

Nr 6: Donald Trump er vel kanskje ikke per definisjon en miljøaktivist. På sin Twitter har han blant annet postet følgende: "The concept of global warming was created by and for the Chinese in order to make U.S. manufacturing non-competitive". Tja, det er èn teori. Jeg veit ikke. Men bestemor er i hvert fall opptatt av at moder Jord skal ha det ålreit, og er blant annet selverklært verdensmester i samling av engangsemballasje. Plastgreiene det er kjøttdeig i, for eksempel, tar hun vare på da de er perfekte til å fryse ned hennes hjemmelagde karbonader i. Hun har også som nevnt sin egen kjøkkenhage, hvor hun dyrker poteter, salat, bønner og andre ting. Hun er dog ganske hjerteløs når det kommer til brunsnegler, om de skulle dukke opp på hennes potetris. De får ikke innvilget asyl i kjøkkenhagen. 

Nr 7: DJ Trump ønsker å gjeninnføre vanntortur og "det som verre er", ifølge ham selv. Den eneste formen for tortur bestemor stemmer for, er klippingen av de nevnte brunsneglene. Å salte dem ihjel synes hun blir i underkant humant, men hun forbeholder seg retten til å klippe dem ihjel. Brutalt, men nødvendig for å holde bestanden nede, sier hun. 

Nr 8: Donald har brukt en del tid ved talerstolen på å fortelle om hvor dumme amerikas ledere er, og han har blant annet antydet at Obama egentlig ikke er født i USA og har forfalsket fødelsattesten sin. Bestemor har så lenge jeg har kjent henne aldri kalt et menneske for dumming eller lignende, uansett hvor uenig hun har vært med noen. Dessuten har bestemor alltid lært meg at "han som kaller andre for dumming, han er dumming, han!". Hun er også ganske flink til å sjekke fakta før hun eventuelt anklager folk for ting. 

Nr 9: Bestemor baker vanvittig gode brød. Jeg vet ganske lite om Trumps bakeskills, men jeg tviler sterkt på at han får skorpa like sprø og deigen like luftig som bestemors. Dette brødet er jeg sikker på at kan redde Amerikas fremtidige økonomi, om det legges til rette for at brødet kan masseproduseres. Dette vil tjene landet og samtidig skape ekstremt mange arbeidsplasser i form av knaere, kjevlere, nynnere, stemningsskapere, innkjøpere av hyggelige forklær osv, da den hemmelige ingrediensen naturligvis er kjærlighet. 

Nr 10: Bestemor er verdens beste bestemor. Og hvem vil vel ikke bo i et land hvor det hver dag føles som om man er et lite kakeglad barn på besøk hos bestemoren sin, som man kan bygge granbarhytter, dra på blåbærtur, spille kort, bake, leke gjemsel og tulle og tøyse med? 


Som sagt så veit jeg kanskje ikke så mye om valget i USA. Men jeg veit hvem jeg ville stemt på av bestemor og Trump. Vi blogges!

Lik Juliafrika på Facebook HER

FÆST FOR SOLDIERS OF ARE OG ODIN

Shalom og hello!

I går var det dags for et arrangement på operataket satt i gang av et medlem i facebookgruppa "Soldiers of Are og Odin". Dette er en gruppe opprettet som et motstykke til "Soldiers of Odin", ikke i form av enda et slags "borgervern", men i form av humor, kjærlighet og klemmer. Jeg er mot generalisering på generell basis, og tror nok at mange som støtter og er medlemmer av SOO mener det godt og virkelig har som hensikt å være til hjelp. Men jeg veit at i hvert fall jeg, som ung jente tidvis full og sliten, hadde satt mye større pris på om disse meldte seg inn i Natteravnene, hvor det for meg er enklere å se dem, kontakte dem og spørre dem om hjelp hvis det skulle være nødvendig. Dessuten synes jeg det er skummelt at de har fremprovosert "Soldiers of Allah", som jeg heller ikke akkurat vil at skal patruljere gatene om natta når jeg er på fest. Ekstremisme, i alle former, er skremmende. 

Tilbake til Opraen! Jeg, mamma og søsteren min hadde sett arrangementet, og ble enige om å dra inn til byen for å være med. Det ble beskrevet et veldig koselig, fargerikt og folkerikt arrangement på facebook, noe det helt sikkert også hadde vært om ikke værgudene hadde vært i så ræva humør denne dagen. Men til tross for litt færre oppmøtte enn forventet var det en veldig koselig gjeng med godt humør, fine ballonger og freshe buttons som samlet seg der, vi skravlet, lo og tok bilder, og konstaterte for hverandre at humor er gøyere enn hat. Det var i all hovedsak representanter fra Norsk Folkehjelp som hadde møtt, da de skulle ha årsmøte i Solidaritetsungdom denne helgen. Veldig hyggelige, engasjerte mennesker det var moro å prate med! Kjør bildedryssolini: 













Soldier of Are og Odin AKA dobbelthakebanden 





Jeg håper virkelig at et lignende arrangement blir utprøvd igjen nærmere våren, og at jeg får treffe mange flere mennesker som dette! 

Les mer om natteravnene her: http://www.natteravnene.no/

Bli medlem av Facebookgruppa Soldiers of Are og Odin her: https://www.facebook.com/groups/540119349498008/?fref=ts

Og lik Juliafrika på Facebook her: https://www.facebook.com/juliafrikablogg/?fref=ts

 

Vi blogges! 

 

 

 

SALT, BARNESETER OG DAGENS OUTFIT

Hei alle jintutter og drenger!

I natt drømte jeg at SV var FRP. Dagen i dag har vært noe preget av det samme, opp har vært ned, bak har vært fram, sol ble til snø og jeg dro til Drammen. Til tross for at jeg eier denne nasjonalskatten av en blogg er jeg relativt blakk akkurat nå før lønning, så jeg har vært på vindusshopping med Nina, et 18 år gammelt vrak av ei kjerring (neida jeg elsker Nina with all my <3, er jeg Sherlock er hun min Dr Watson, er jeg Frodo er hun min Sam, er jeg pølse er hun min rosin. Eller omvendt). Da hun hadde fått tak i alt hun skulle ha gikk vi på Mickey D's. De er gulskogenvenner, og serverer derfor de som gidder å laste ned Gulskogenappen en billig McChicken. Hurra. Takket være de små porsjonsposene med salt de har der fikk jeg stimulert min Sodiumavhengighet, og fikk en deilig metthetsrus etterfulgt av skam og dårlig samvittighet for at en til nå fire ukers lang slankekur ble dratt ned i dass av ramsalte chips og cheddardip. Men sånn er livet! Begynner på'n igjen imorra, si 😎


Det at jeg salter maten så hardt var ikke skremmende før jeg begynte å tenke på salt oftere og oftere. Nina stoppet det jeg drev med her. 

Nina skulle videre til kjæresten sin, og sendte meg derfor med bussen hjem til bygda. Jeg tror ikke bussjåføren ble spess imponert over hubbabubbasveisen, men han smilte overbærende likevel og tenkte sikkert samtidig at verden er i ferd med å falle sammen som et regnbuefarget korthus med denne jenta i spissen. Når man går på en buss er det mange kjappe avgjørelser som må taes. Jeg tar imot billetten, og stålsetter meg straks på the decissions that awaits me. Jeg kan ikke sitte foran, der skal de med stokk sitte. Det er ikke mange personer i bussen, men jeg unngår helst å sette meg på et sete ved siden av, foran eller bak noen av de som er på fra før. Jeg vil heller ikke sitte for langt unna døra, så jeg enkelt kan smette ut da vi er på plass i Hvittingfoss. Så går jeg og kikker litt, men plutselig, midt i beregningene, går hjernen i error og jeg begynner å stresse noe helt vanvittig bare for å få satt meg. En dagligdags situasjon blir omgjort til et livsviktig race hvor det er jeg og sjåføren som kjemper om gullet, er han ute av bussholdeplassen før jeg har rukket å sette meg er jeg ikke noe annet enn et mislykket, vanæret null. Jeg kikker febrilsk omkring meg. Jeg veit at jeg i hvert fall ikke kan sitte der hvor barnesetene er, men innser med forferdelse at det er akkurat dit jeg er på vei. "Sett deg FØR du kommer så langt, Julia!!" Sier en stemme i hodet mitt, men beina reagerer ikke. Jeg er helt utafor, jeg mestrer ikke lenger konseptet "rasjonell tankegang", og før jeg vet ordet av det snur jeg meg rundt, slipper fra meg jakka i setet ved siden av og setter meg ned på et av de fire setene i bussen hvor enhver sosial norm forteller at man helst ikke skal sitte, av de totalt 35 ledige setene i bussen. Plassen med barnesetet. Hjernen er på dette tidspunktet fullstendig punktert. Hvorfor fyller stresset seg opp i kroppen min på denne måten når jeg skal sette meg i bussen? Er det en slags diagnose? 




 

Heldigvis var det ingen slitne mødre med bebbisser som skulle på før Hvittingfoss. Jeg gikk av da vi var fremme, og vandret i vei hjemover. Da jeg nesten var hjemme ringte bestefar meg på mobilen, og lurte på om jeg hadde tenkt meg ut og gå en tur iløpet av dagen. Han hadde dessverre fått litt problemer med iPaden sin, og trenger selvfølgelig at den til enhver tid er i tipp topp stand, da han utelukkende bruker den til å løse kryssord med. Derfor gleder jeg meg til å besøke bestemor og bestefar seinere i dag, da jeg alltid får tilbud om et glass med bestemors hjemmelagde ripssaft da jeg hjelper dem med tekniske ting. Den safta er nemlig like god som himmelriket, og forresten er den også en mirakelkur mot fyllesjuke. Jepp! 

Nå som jeg akkurat har kommet hjem fra byen har jeg dratt av meg brystburet og skiftet til det som skal forbli dagens outfit. Jeg har ikke hatt en bloggpost omhandlende dagens outfit på over et år tror jeg, så det er vel jaggu på tide nå, ikke sant? Bildedrysstime! Gratulerer til alle dere som nå for første gang skal få se hvor godt rosa og oransje faktisk matcher. 





Jeg veit ikke en gang om disse memesa fortsatt eksisterer, men det var kult og hippt for noen år siden da jeg fikk denne vakre T-skjorta som suvernir etter at Nina hadde vært i utlandet. Denne brukes nå intenst som daffe-T-skjorte.



Har ved flere anledninger vurdert å bli modell for Vicotrias Secret eller lignende. 



Uten bh må man pushe up for egen maskin. 



Revolusjonerende triks lenge hemmeligholdt i klesindustrien: Er T-skjorta litt for liten, så bare strekk den ut på samme måte som undertegnede gjør på bildet over. Vips, så får også julekiloene plass! 

Takk for i dag. Lik Juliafrika på Facebook her: https://www.facebook.com/juliafrikablogg/?ref=hl

 

BESØK AV LOKALAVISA

Hoi! Dagen i dag har vært travel for et bittelite lubbent menneske som meg. Jeg ble vekket av at de ringte fra Laagendalsposten, da de lurte på om det var greit at de tok en tur innom i to-draget. Jeg og denne journalisten har pratet sammen om dette tidligere, men det har dessverre blitt utsatt et par ganger da de utrolig nok har MER spennende ting å skrive om som plutselig dukker opp enn å portrettere undertegnede side opp og side ned. Forstå det den som kan ass! 

I hvert fall hoppet jeg straks opp av senga, da var klokken rundt 10:30. Huset måtte shines, Julia måtte vaskes og smiskesjokolade til journalistene måtte kjøpes. Jeg hoppe inn og ut av dusjen, hasta deretter ned på butikken i det slaskete, fremoverlente ganglaget mitt som søstra mi alltid klager på, og handla inn både det ene og det andre. Jeg vil jo tross alt at artikkelen skal vinkle det dithen at jeg er ei ålreit jintutte. Da jeg kom hjem igjen svinga jeg meg rundt med støvsugeren og kjøkkenfilla, gikk på badet og stelte meg i den grad jeg er kapabel til det, og ca RETT før de ringte på satte jeg på en episode av Lilyhammer bare for å få det til å se ut som om jeg hadde vært helt chill og laidback og ikke stressa nevneverdig ved at de skulle komme i det hele tatt.



Ja, jeg hadde på meg den capsen under intervjuet fordi jeg fortsatt lever the Hubbabubba-Life as a Hubbabubba-Wife. 

Til tross for at vår kaffemaskin lager ganske små kaffekopper når den skal servere to av gangen, var både journalisten og fotografen veldig hyggelige mot meg, og lot meg skravle i vei om alt jeg hadde lyst til å ta for meg av både svada og alvorlige verdensproblemer. Jeg har en tendens til å få litt brainfreeze når jeg snakker med journalister (ikke at jeg har gjort det så jævla ofte da, du tenkte sikkert "fy fela for ei hoven tipsekjerring" nå hvis jeg kjenner deg rett, og det gjør jeg jo), fordi jeg gjerne vil få sagt alt jeg tidligere har tenkt at jeg skal si, men så blir jeg litt nervøs også blir det en liten hjernegørrpytt i skallen og jeg detter litt ut. Men jeg tror allikevel jeg fikk sagt det viktigste, og tror det blir bra! Dessuten var dette åpenbart kattemennesker, og ga Ronny nesten litt mer oppmerksomhet enn det han egentlig fortjener, så jeg tror jeg vant noen points der. 


U did a good job m8 

Saken kommer forhåpentligvis om ikke så altfor lenge, så for Guds skyld, stay tuned! Klemzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzz

Lik Juliafrika på Facebook her: https://www.facebook.com/juliafrikablogg/?ref=hl

DØMT TIL ET HUBBABUBBALIV

Ok. Dere som hvisket og tisket forheksende sammensvergelser bak min rygg i etterkant av at jeg farget håret rosa; dere vinner. 

Jeg har i en periode på rundt en ukes tid gått med caps, lue eller hatt om jeg har vist meg utendørs i det siste. Dette fordi jeg har hatt et prosjekt gående, et prosjekt omhandlende å bli blond igjen. Det rosa håret har brakt med seg langt flere fordeler enn bakdeler, for eksempel morsomme ting som at eldre som går forbi klukker og ler idèt jeg sier hei, eller at små barn spør om de kan få kjenne på det. Likevel ble etterveksten og vedlikeholdelsen til slutt så tidkrevende at jeg bestemte meg for at jeg ville prøve å returnere til blondinetilværelsen og alle bimbofordommene den bærer med seg. 


 

Jeg tenkte først at å bleike det ville gjøre susen. Den rosa fargen skulle i utgangspunktet være vasket ut etter en måneds tid, men jeg har hatt det siden august i fjor og vasket håret så godt som hver eneste dag, og fargen har til tross for dette blitt værende som en irriterende flue på grillmaten eller ei kvise på akkurat den delen av ryggen du ikke kan nå ved å vri armen verken oppover eller nedover. Men ettersom fargen var så gammel trodde jeg bleikinga ville dekke over det som var igjen. Men her sitter jeg altså, tre runder med bleiking senere, og ser ut som innpakningen på en Hubbabubbatyggis fordi den lange etterveksten jeg hadde har blitt gul, og resten av håret er akkurat like rosa som tidligere. Livet har det med å svinge seg rundt etter stygge Hip-Hop-beats fra A til Å og til A igjen uten annen intensjon enn å bite deg i ræva. Thænks.


Unnskyld for at sminka er fra lørdag. 

Men jeg kunne ikke gi meg så lett, så derfor spurte jeg naturligvis det store internettet om råd. Folka der fortalte meg at jeg skulle prøve med natron og sitronsaft. Jeg fant ikke akkurat noen konkret oppskrift, men jeg gravde frem ingrediensene jeg trengte, slumpa det oppi en bolle og blandet det med sjampo, smørte inn sveisen og gikk med sitronhue i en tre kvarters tid. Gratulatores, haters; dette hjalp heller ikke. Det begynte å klø veldig, så selv om rosafargen fortsatt er tilstedeværende er jeg jo tross alt glad for at håret ikke har etset bort enda. Det har jo vært gjennom en del i det siste. 



Til tross for tre kvarter i bunnløs kløe med den svette hetta på greide jeg å ta et duckface-selfie da. 



Jeg viser resultatet til katta, og han reagerer naturligvis med hånlig latter over det faktum at jeg har brukt såpass mye tid og ressurser på noe som ikke har hjulpet en dritt. 

Nå er jeg litt rådvill. Jeg vet ikke helt hva neste steg i DIY-planen min er, og jeg er redd jeg etterhvert må erkjenne nederlag og ta meg en tur til frisøren. Jeg er en failure og en amøbe, og jeg beklager til alle som en gang hadde tro på meg. Men jeg gir ikke opp helt ennå! Så hvis anyone har noen tips omhandlende hårkrisa jeg nå befinner meg i, hadde jeg satt stor pris på deres råd! 

Kos og klems fra HubbaBubbaJull. 

Lik Juliafrika på Facebook her: https://www.facebook.com/juliafrikablogg/?ref=hl

TANKER OM GRATIS MENSTRUERING OG JULIAFRIKAKLONER

Hei friends! La meg først få nevne at min første milepæl på min facebookside er nådd: 420 (BLAZE IT) koselige peeps har likt den, hurra for det! Don't do drugs. 

Etter å ha ordnet meg et glass med Biola blåbær, trukket for gardiinene og gjemt meg i den inneste sofakroken, sitter jeg nå med PCen på fanget og lar egne refleksjoner over livet tyte ut fra hjernen, ned armene og ut gjennom fingrene til et adekvat arsenal av ord har forplantet seg i Word-dokumentet og innlegget er good to go. Jeg kjenner at det mye jeg vil snakke om i dag, men jeg evner ikke å flette det inn i et sammenhengende innlegg preget av orden og kronologi, derfor tar jeg det rett og slett punktvis. 

PUNKT 1: Jeg fikk en kommentar her forleden hvor en person skrev at hun ble glad for å se meg på topplista, og at hun husket godt den gangen jeg hadde delt bloggen min på Gosupermodel. Først og fremst; tusen takk, så hyggelig at du ble glad da du så meg der! Men jeg må innrømme, at jeg måtte google gosupermodel for å i det hele tatt huske hva det var. Da jeg gjorde dette erindret jeg å ha vært innom der da jeg var mindre. Gosupermodel er et nettsamfunn for unge jenter hvor de såvidt jeg husker tjener penger man kan kjøpe klær for ved å spille spill, for så å delta i konkurranser type "hvem har best stil". Men dette må det vel være nærmere 10 år siden jeg var innom selv, og ettersom bloggen kun er litt over et år gammel får jeg ikke dette regnestykket til å gå opp i mitt eget hode. Jeg har riktignok 2'er i matte, men jeg er ganske sikker på at det er umulig at jeg har delt Juliafrika med noen i dette nettsamfunnet. Men spørsmålet som følger blir jo da meget interessant...Om ikke jeg gjorde det, hvem gjorde det da?

Har jeg en dobbeltgjenger? Er NASA i gang med et prosjekt hvor de ønsker å klone meg? Finnes det flere av Juliafrika? If so, hvor mange? Er verden bare en illusjon? Trasker jeg rundt i mitt eget vakuum av et hode og tror jeg er en del av et samfunn, at jeg er en del av også andres eksistens, mens jeg i realiteten befinner meg på èn geografisk kvadratmeter? Eller eksisterer jeg i det hele tatt? Hvor stort er egentlig universet? Store spørsmål må stilles om store svar skal komme frem. Men uavhening av alt dette er det jo hyggelig om en eller annen har tatt seg tid til å dele bloggen min på Gosupermodel da. Takk for det! 


Er dette ørkenversjonen av Juliafrika? Hvor mange versjoner finnes det?

PUNKT 2: Jeg så i går at Side2 hadde laget en sak om at AUF i Nordland ønsket gratis bind og tamponger til ungdom og studenter. Ja, jo ja. De kommer med gode argumenter. Selv om jeg ikke har hatt mulighet til å være aktiv lately, er jeg AUFer selv, og stiller meg bak det aller meste av det AUF står for. Men akkurat her er jeg litt uenig. Som kvinne i tiden før overgangsalderen menstruerer jeg også på månedlig basis, noe jeg selvsagt synes er noe forbanna ræl. Smertene, den ukontrollerbare lysten på sjokolade, frykten for å blø gjennom, og ikke minst torturen det er å ha på seg bh i denne tiden. hvis du ser meg med BH uka før jeg har mensen kan du vedde lungene dine på at kone krone, mann brann, høne pøne og pannekaka og resten av den gjengen der kommer i 8. Mars-tog rett bak meg. For det skjer ikke.  Jeg gjør alt i min makt for at de skal være fri i denne perioden, og i det minste slippe fangenskap og utvendig press når de allerede kjennes ut som de produserer etsende syre i melkekjertlene. Sjamener? 

Men akkurat det at bind og tamponger koster penger, det har aldri vært det som har vært det jævligste. Dessuten synes jeg argumentet " jenter MÅ ha bind, derfor bør det være gratis", også kan brukes om så mye annet. Mennesker MÅ for eksempel ha mat. Dette får vi heller ikke sponset av staten. Og vi MÅ ha søvn. Vi får ikke sponset senger av staten. Du kan dyrke din egen mat og du kan sove på gulvet eller i høystakken, og du kan i teorien mekke dine egne bind, eventuelt ligge i ro på et håndkle i 4-7 dager i måneden.

Litt søkt og litt spøk dette her altså, og litt såkalt "whataboutism", en form for debattering jeg selv tar avstand fra, men for å være HELT SÆRR i to sec: 

jeg synes de ca 700 kr jeg bruker på bind og tamponger i året kan komme handelsstanden til gode, eventuelt at de brukes til noe annet godt for landet mitt og de som bor i det. Det er ok for meg. Altså, herrejemini, det hadde jo vært DIGG med gratis bind, og jeg ønsker så absolutt at alle jenter skal ha tilgang på det, men jeg tror ikke det er denne utgiften som ruinerer Norges kvinnelige befolkning. Kanskje vi heller kan snu denne debatten til å oppfordre damer pro overgansalderen til å donere en 50-lapp til for eksempel Kirkens Bymisjon hver gang de kjenner fantomsmertene i magen gnager som ei rotte innvendig, slik det en gang gjorde da de selv menstruerte? Eller kanskje ikke? 

Dette er selvfølgelig kun egne tanker omhandlende gratis bind-debatten, jeg kjenner ikke til noen form for statistikk rundt dette og er kanskje for dilettant på området til å kunne uttale meg nevneverdig. Men om ikke annet er jo dette en debatt som engasjerer unge jenter og kanskje blir til en liten spire i dem som etter hvert vokser seg opp til et politisk engasjement, og det er jo kjempebra da!! 


Dette er åpenbart ei jente som dro på hyttetur den fordømte uka uten sjokolade. Her lar jeg det gå utover en stakkars ørret. 

 

Jeg hadde som nevnt tidligere i innlegget mye jeg ville snakke om i dag, men kun to punker ut i innlegget er vi nærme 1000ords-merket, og det synes jeg er mer enn nok. Takk for oppmerksomheten! 

Lik Juliafrika på Facebook her!

MITT 2015 DEL 2

Hei og wallah! Takker ydmykt for dagens 3.plass på blogglista, og for alle positive tilbakemeldinger, samt alle saklige argumenter og motargumenter jeg har fått. Det lærer jeg av! Jeg prøvde i starten å svare på alle kommentarene jeg fikk, men innså at det ble litt i meste laget ettersom de strømmet inn. Men jeg har lest alle sammen, reflektert over dem og tatt dem til meg! Jeg er kun en 19 år gammel jente uten nevneverdig utdanning og har ikke over middels kompetanse om noe som helst, men jeg er veldig glad i å skrive, og til tross for et ønske om å stort sett kjøre lettbeint "underholdning" om mine strabaser og fails i livet akter jeg å også bruke ytringsfriheten min til viktigere ting dersom jeg føler for det. Juppetipupp! 

men oh man, som du har dødd etter å lese del to av mitt fjorårs strabaser og utsvevelser ikke sant? Jeg veit jo det. Du fikk ikke nok sist, og nå er abstinensene nesten helt uutholdelige.

Jeg tror det mest overfladiske jeg noen gang har prøvd å innbille meg selv, er at noen faktisk synes disse innleggene er interessante. Men hei, MAI BLÅGG MAI LAIF, det er det som er beautien ved at alle i verden kan få seg blogg. Fordeler og ulemper ved alt, si! Dessuten er det, som nevnt i forrige runde med 2015, obligatorisk for bloggere å gå gjennom fjoråret. 

Jeg begynner like godt rett på uten noe mere abouts og buts;

JUNI: I Juni var jeg en ukes tid på hytta mi sammen med pappaen min. Iløpet av denne hytteturen fant jeg en fisk, en frosk og en foss. Moro når bokstavrim bare works out. 





Denne måneden var jeg også på matfestival i Drammen. Dette er en happening hvor matboder fra mange forskjellige land er satt opp, smaksprøver deles ut, små tivolier finner sted og firmaer, organisasjoner og politiske partier setter opp stands for å bekrefte deres eksistens. Jeg fikk en gratis T-skjorte fra et par karer som reklamerte for Hurtigruta Carglass, og grunnet en underbevissthet som ble helt euforisk happy av disse karenes forførende utseende gikk jeg gladelig med reklameskjorta resten av dagen. Bestemor var med oss hit, og det søteste jeg ser i hele verden er en bitteliten bestemor blant en haug med store, massive ostehjul. I utgangspunktet er min bittelitte bestemor det søteste jeg ser i hele verden uansett hvor hun er eller hva hun står ved siden av, men ved et Jarlsberghjul tre ganger så stort som hennes eget hode er det litt ekstra vanskelig å kjempe imot trangen til å gå bort og klemme henne ihjel i likhet med da George i Of Mice And Men klemte ihjel den lille valpen. En morbid sammenligning sier du, et godt bestemor-barnebarn-forhold sier jeg. 


Spiser vårrull på fortauet like we don't care

 

Men den kanskje største happeningen i Juni, var Pride. Jeg har aldri vært på skeive dager før, og alle forventninger jeg hadde til dette ble møtt og forbigått så til de grader etterhvert som paraden passerte meg. Her stammer også idèen om rosa hår fra, da jeg hadde sprayet håret i denne fargen for anledningen. Jeg og søsteren min var overveldet av lykke og fordomsfrihet, sendte flørtende blikk til kvinner, menn og everything in between rundt oss, og hadde det veldig ålreit.




JULI:  I Juli var jeg på to festivaler samme helg, og har aldri vært så sliten i mitt liv som i etterkant av dette. Det er også der dette ikoniske "Julia er så fyllesjuk at hun må ligge i treningsklær ute i hagen med vannslangen dryppende over seg"-bildet som opptil flere ganger har blitt presentert her på bloggen til tross for noe jeg velger å kalle "uheldig vinkling og lyssetting" men som egentlig er såkalt "for mye sjokolade". Først var vi på Stavernfestivalen og så på Elton John, et av de mest fargerike menneskene ever, for så å dagen etter dra til Kongsbergjazzen for å se Van Morrison, som uten tvil var en av de mest rutinerte musikerne med hatt jeg noen gang hadde sett. 





 her er fyllesjuk-bildet, for tredje gang vist på bloggen: 



 

Jeg var dog ikke bare fest og moro i juli. Jeg var også en pesende idiot vandrende opp Vikersundbakken. Dette var noe jeg hadde funnet ut at jeg ville prøve, da. Menneske etter menneske jogget forbi meg oppover, mens jeg slet med pust, melkesyre og morbid høydeskrekk. Men jeg kom meg til slutt opp på toppen, og jeg kan tenke meg at jeg hadde større mestringsfølelse akkurat da enn de som bestiger Mount Everest og lignende. 


Var så fornøyd med meg sjæl at jeg lett fulgte vaffellukta bort til kiosken på toppen der...

 

AUGUST: En måned preget av forandring. Jeg bestemte meg nemlig en gang for alle å farge håret rosa. Ikke fordi jeg brått ble satanist eller oppslukt av en sykelig oppmerksomhetstrang, men fordi jeg hadde bladd meg gjennom hårbilder på Tumblr altfor lenge, ble miljøskadd og rett og slett bare fikk litt lyst. 


Før, under og etter. Mor blei blid når hele stua var rosa da. 

 

Ellers i august festet jeg med flotte Drag Queen-venner: 




 

 

 Feiret bestis sin 18årsdag: 



 

Og var på en time hos gynekolog, noe som førte til 22.plass på blogglista. Man kan ikke annet enn å rope hurra da så mange mennesker tar seg tid til å lese om et av de mest pinlige øyeblikkene i mitt liv. Hei til deg, ultrakjekke lærling som var med på undersøkelsen! 



SEPTEMBER: i september fikk jeg briller. Utover noen bilder til et blogginnlegg omhandlende dèt, er dette det eneste bildet jeg har på mobilen denne måneden: 

 På èn måte føler jeg at det er "humor" jeg ikke vil fronte, og dessuten at det kanskje burde sensureres. Men det er faktisk det eneste bildet jeg har fra september, og noe må jeg jo poste. Unnskyld. 

 

 

Gratulatores, du kom deg gjennom hele innlegget. Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her!

 

 

KJÆRE SYLVI LISTHAUG

Hei Sylvi! Jeg skriver rett til deg jeg, til tross for at du forhåpentligvis har andre ting å ta deg til enn å lese dette blogginnlegget akkurat nå. La meg først fortelle deg litt om hvem jeg er! Jeg er ikke en av de såkalte "rødstrømpene som glorifiserer hver eneste flyktning", som jeg tidligere har blitt beskyldt for å være. Jeg er heller ikke en av dem som "synes det er greit at norske jenter blir g