hits

DET VERSTE SOM KAN SKJE FRSTE SKOLEDAG

Frste dag som student p Blindern. Ok, Julia, du har kontroll, detta fikser du. Du har kanskje ikke konversert med et eneste fremmed tryne de siste tre ra grunnet privatisttilvrelsen, men det gr bra. Pust rolig, inn og ut, liksom, snn som dem sier. Dette gr bra.

Jeg gr inn i klasserommet. Idt en skjrende knirkelyd fra ei dr som angivelig ikke har ftt smurt sine knusktrre hengsler siden Kre Willoch leverte bacheloren sin treffer mine nye medstudenters rer og trekker oppmerksomheten opp mot sonen jeg befinner meg i, klarer jeg tryne i en stol. Stolen braker i gulvet i slow mo, og undertegnede presser ut et udefinerbart hvin der jeg mister kontroll over lem etter lem, og til slutt, etter mye armer og bein over noe som fles som hele klasserommet, m vedg nederlaget og innse at mine rdmende kinn er i ferd med klaske i betongen.

Og akkurat slik skulle det alts g. Etter ha vurdert et halvt sekund om det ville passere som unnskyldning mumle at den ene linsa mi hoppa ut av yet s fort at jeg skvatt, og straks heiv meg ned for lete etter den, s reiste jeg meg sakte opp, brstet av mine knr, og prvde meg p en halvhjertet Hei hei ja! N tenker dere sikkert at jeg er deres nye, hytutdannede professor i slapstick-humor, men jeg m dessverre skuffe dere, og meddele at disse kunstene ligger det ingen doktorgrad bak. Jeg er bare en student, dessverre. Ingen ler. Joken landa ikke. Blir jeg rdere n tar jeg fyr.

Jeg setter meg p en ledig pult i hjrnet. Jeg hrer den svake lyden av tre pulter, den foran, ved siden av og bak meg, dras rolig og umerkbart i retning vekk. Nice. Du trenger i alle fall ikke bekymre deg for at det sosiale studentlivet ditt skal g utover studiene, Julia, det haru fiksa greit. Jepp.

Jeg drar opp laptopen min, og finner frem reproppene mine i et hp om kunne roe ned nervene med en sang eller to fr lreren dukker opp. Jeg setter proppene i ra, og finner frem en koselig Country-lt p Spotify-lista mi. Zetor'n. Den durer i gang, og jeg drmmer meg i et yeblikk hjem til Hvittingfoss, traktordur, sauer og skog. Men det ble med det ene yeblikket. For det er frst n jeg innser at proppene jeg har i ret, ikke er koblet til pcen.

Jeg fr panikk, og fr i affekt sltt litt hardt p pcens tastatur, noe som gjr den forvirret, og den bestemmer seg for sl seg vrang. Men musikken spiller. FOR HAN HAR KJPT SEG NY TRAKTOOOOOOOOOOOOOOOR, gneldrer det ut i rommet, resten av studentene peker, undres og ler, mens jeg febrilsk prver f pcen til holde fred. Det vil den ikke. Og det er omtrent i dette yeblikket at lreren kommer inn, myser p meg over de runde professorbrillene sine, og med n simpel mine, et nesten umerkbart lft p det ene, grhrede yebrynet, forstr jeg at jeg n er lagt for hat av mannen som n skal forberede meg til voksenlivet.

I forferdelsens dype delir kaster jeg pcen ut av vinduet. S blir jeg jaggu s forjamsa at jeg hopper etter sjl. Det hele foregikk heldigvis i frste etasje, og verken jeg eller laptopen tok nevneverdig skade av hoppet. Zetor'n spilles fortsatt, faktumet at det aldri blir noen Bachelorgrad p meg er penbar, og jeg smjogger som om det skulle vre det mest naturlige i verden, gjennom campus, vekk fra Blindern, og inn i horisonten med Zetor'n som bakgrunnsmusikk.

Woman enjoying freedom at sunset.
                                                                                          Hade ja.                                Licensed from: kasto / yayimages.com


 

 

Dette er alts scenarioet jeg ser for meg kommer til utspille seg p frste skoledag p universitetet. Trur faktisk jeg har truffet ganske on point ogs, men det gjenstr se. Help.

Vi blogges.

Flg meg p Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar