hits

ha en pappa som er uteligger

Om et par uker har pappa bursdag.

Hadde han fortsatt vrt her hadde vi sannsynligvis sittet p terrassen her hjemme hos mamma med ei kake og ei bursdaggave med ti pakker tobakk og noen nye spinnere til fiskestanga hans i. For det var stort sett ikke noe annet han nska seg.

Det siste ret pappa levde, bodde han ute. Med ei presenning som tak, grass som gulv og trr som klesstativ. Han var bygdas eneste uteligger, og han dreit i hva folk mente om det. Han klarte heller ikke helt se problemene jeg og sstera mi hadde med det, for han hadde det jo helt topp, som han sa. Han skulle jo bare kose seg ute i naturen en stund, frem til han kunne betale ned litt gjeld eller reise til Thailand og bo der i vinterhalvret. Som ogs flere ganske tungt belasta alkoholikere kanskje drmmer om.

For det var det som var greia. Vi visste aldri nr eller hvor lenge, men vi visste jo at p et eller annet tidspunkt, s havner han p fylla. P rdsprit-til-du-nesten-er-dd-fylla. Og som om det ikke er farlig nok i utgangspunktet, s hjelper det heller ikke nr man bor under ei presenning rett ved ei elv, en bratt fjellskrent, eller en vei.

vre dattera til en alkoholiker betyr at du fr oppleve en del dritt.

For meg har det betydd leite i timesvis rundt i skauen etter faren min etter ha blitt oppringt fra jobben min hvor de forteller at han har banka dritings p dra, midt p natta, for f kjre hjem.  Da hadde han akkurat flytta presenninga si, og ingen visste helt hvor i terrenget han befant seg.

Det har betydd flere ganger om dagen i fyllaperiodene hans sjekke puls, sikre avstand mellom rdspritsl og glr i askebegeret, og ringe ambulanse.

Det har betydd forvente drlige nyheter hver gang et fremmed nummer ringer p mobilen.

Det har betydd full disclosure for hele bygda hele veien, fordi hele bygda bidro til holde han i live.

Det har betydd vre vitne til at en av de du er aller mest glad i, alltid blir behandla som en B-pasient p sykehuset.

Det har betydd ikke alltid bli tatt p alvor av leger med mine egne, fysiske problemer; jeg hadde jo en pappa som var alkoholiker. Dermed mtte det vre psykisk. Nesten uansett hva jeg og Maren sleit med, s var svaret psykolog. Vi fikk ingenting ut av det, noen av oss.

Det har betydd ha verdens beste pappa n del av ret, og ha ansvaret for en veldig sjuk person resten av ret.

Til slutt betydde det ogs finne faren min dd under presenninga si, med skoa p, og kalde, skjeggete kinn.

Etter det s var det jo liksom bare de gode minnene som betydde noe, og som ble i fokus. Alle fisketurene p vannet ved hytta, for eksempel. Han stappa den store, gamle, mrkebl prammen full av dyner og puter, s jeg og Maren kunne sitte godt, lese i Donald-blader og sove mens pappa rodde og fiska hele natta. Alle de sjukt morsomme, merkelige tinga han gjorde og sa, og alle de fine dagene vi hadde sammen betydde alt.

Men man glemmer heller aldri hvor jvlig ting var noen ganger, og hvor lite hjelp det egentlig var hente i rusomsorgen, og i helsevesenet generelt.

Vi etterlyste alltid hjelp. Et eller annet som kunne hjelpe pappa. Svaret var nesten alltid passivt. Noen ganger ble han lagt inn et sted, hvis vi pusha p med alt vi hadde. Men det var alltid s liten vilje til hjelpe, og det kom s tydelig frem mange ganger at pappa ikke var like viktig som alle andre.  Og akkurat det her veit jeg jo at vi som prrende ikke er aleine om fle.

Hvorfor ble pappa behandla snn?

Hva faen hjelper det gi noen en kontakt i rusomsorgen som skal ringe deg hver onsdag for sjekke at du er i orden? Og nr ingenting skjer om det IKKE er i orden?

Og hva faen er vitsen med en to mneders innleggelse, dersom oppflginga er ikkeeksisterende, og man atptil sendes ut igjen til ingenting? Ei presenning og ei fiskestang?

Det er ikke sikkert at bedre behandling eller bedre oppflging kunne hjulpet pappa. Men jeg er sikker p at det kunne hjulpet noen.

Akkurat det her skulle jeg nske at jeg kunne sette p dagsorden hver eneste jvla dag. Fordi det er s jvla viktig. Hva gjres, og hva kan gjres bedre? Hvordan kan vi redde folk fra havne i snne situasjoner, og hvordan kan vi hjelpe dem som allerede er der?

Etter 22 r som datter av en alkoholiker s fler jeg at det fortsatt ikke er noen som har greid svare meg p det.

Litt sidenote; Noe av det aller, aller fineste jeg ser, er innleggene til =Kaffe p Facebook. S forbanna mange fine mennesker, som har kjempa seg gjennom livet og n stdig stabler seg p beina igjen; fy faen det er s fint og inspirerende.  Jeg elsker det tiltaket der, fordi det strekker seg s langt utover det sysselsettes, eller det tjene penger; det gir mening til folks liv. Jeg skulle nske det var mer av snt.

Vr s snill ikke gi opp rusmisbrukere.

Slutt behandle dem som B-pasienter.

Flg meg p Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER 

 

10 kommentarer

Fra ei datter av en (n avdd) alkoholiker til ei anna: Jeg er s enig i det du sier om behandlingen (eller mangel p nettopp det) fra helsevesenet. Det innlegget her var litt vondt, men samtidig godt lese. For det er litt snn bde-og lese om andre som har hatt en ganske lik oppvekst.

Men, skal ikke gjre kommentaren alt for lang, s avslutter her. Trur jeg.

Okei, en siste ting: ❤️❤️❤️❤️

Ps: Pappaen min hadde ogs hatt bursdag om et par uker, 20.juni for vre nyaktig. S, hurra for de gode pappaene vre❤️

Anne: Gampeklem til deg! Hper du har det bra og at universet sender kule greier din vei <3 Og snart gratulerer med dagen til pappaen din og. <3 <3

Tusen takk! N trilla trene her! Takk for at du setter ord p denne dritten! Klem <3

Margrethe: Takk til deg ogs Margrethe <3 <3 klem!

Julia!

Du er klok, og jeg er stum. Det skjer ikke ofte p Sengekontoret. Flott og nakent skrevet!

Hanne

Hanne: Tusen takk Hanne <3

Dven, du er ei bra dame. Og det tror jeg faren din var og! JA til bedre behandling av denne typen "pasienter"!

Han var riktignok ikke ei bra dame, men hallo, du skjnner hva jeg mener. Haha <3

Benedicte: Tusen takk Benedicte!! Du er ei r ei <3

For et flott, betydningsfullt og sterkt innlegg! Syns det er s velskrevet og viktig at du br sende det inn til Aftenposten, eller en annen stor avis. For det her trenger folk lese.

Skriv en ny kommentar