hits

ALLE DISSE DAGENE MED RENNARÆV

Nå sitter jeg altså her på do, for ørtende gang i dag.

(Glemte å ta med kameraet inn hit, dessverre. Derfor dette fullstendig urelaterte selfiet.)

Tankene svever av sted, forlater kroppen min i takt med noe som føles som alt jeg har spist siden jeg kom til verden den solfylte aprildagen i seksognitti. Hvor lenge blir jeg nødt til å sitte her, tro? Så lenge skruene i porselenet holder? Det føles i alle fall som om jeg ikke bør forlate dette badet på en stund.

Men hvor lenge er egentlig «en stund»?

Jeg veit jo allerede at alle disse dagene som kommer og går er selve livet, men hvor mange av disse passerende døgna skal gå til spille grunnet rennaræv? Det blir spennende å se. Jeg er takknemlig for at vi har varmekabler på badet nå. Mine ben har allerede oppnådd en slags følelsesløs tilstand, og jeg hører deres stille skrik etter hjelp. «Bruk oss, Julia! Vi har sovnet! Reis deg fra denne forbaskede stasjonen for avføringens kollektivtrafikk nå!» Varmekablene gjør følelsen hakket mer behagelig...men ikke så mye.

Beklager, ben.

Jeg rister litt i dem i et labert forsøk på å vekke dem fra den ubehagelige zombietilværelsen. Det er ikke trygt å reise seg helt ennå.

 

Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER 

5 kommentarer

Hehe renneræv. Ja da skal du være glad det ikke bled hønefoss da! Hehe

Mortehalv: hahaha! jepp!

Omg- jeg har nok skrevet det før, men i tilfelle ikke så kan jeg godt skrive det nå: Jeg pøkkings elsker måten du skriver på. Humoren din, deg, hele pakka. Du er rett og slett fantastisk!

Håper forresten ubehaget ikke blir alt for stor når du enn måtte finne på å reise deg igjen. Jeg syns ihvertfall det er ganske så tort og tue når føttene først våkner til livet igjen.. :o

Aylar Von Kuklinski: <3 <3 Du er god Aylaris! føttene klarte seg...men det var en periode fra oppstandelsen og en ti minutters tid etter som var et snev ubehagelig. B-)

Skriv en ny kommentar