hits

ÅRET SOM ENDTE UTEN DEG

03.01.2018 - 11:30 11 kommentarer

Kjære Maren, søstera mi.  

Det er nesten ti måneder siden du døde nå. 296 dager i dag. Et nytt år har tusla i gang uten deg, og det har føltes helt forbanna uoverkommelig de siste dagene. Det har skjedd mye siden sist jeg så deg. Verden har blitt rar. Det har kommet en ny, merkelig animert versjon av mummitrollet som jeg er sikker på at du hadde irritert deg skikkelig over, blant annet. Den er teit. Den vi to vokste opp med var selvfølgelig mye kulere. 

Jeg veit ikke hvor du er nå, men jeg liker å tro at du er. Du var jo så mye, så du kan jo liksom ikke bare... ikke være. Uansett, så har jeg lyst til å fortelle deg litt om året som har gått, jeg. 

Januar - mars 

Disse månedene fikk jeg sammen med deg. Selv om de gradvis ble mer og mer preget av hvor dårlig du var, så fikk vi mange gode øyeblikk likevel. Du var så sterk, og du fant glede i alt du kunne greie å lure glede ut av, til tross for sykdommen din. Måten du fryda deg over pokèstopsa på Rikshospitalet for eksempel. Det var tre av dem, og du kunne stå på samme sted for spinne på alle tre. Du minna meg alltid på å ta fram PoGo når vi gikk forbi dem. 

Du ble etterhvert veldig dårlig. 

Mamma forlot aldri sida di. Hun passa på deg som bare mammaer kan.

Jeg prøvde å være hos deg så mye jeg kunne. 

9. mars ble jeg offisielt Side2-blogger. Jeg hadde fortalt deg det tidligere, og vi snakka om hvordan det skulle feires bare du ble frisk nok. Du hadde en helt unik evne til å vise så genuin glede på andres vegne. 

Natt til 13. mars holdt jeg og mamma deg i hånda for siste gang. Den natta døde du, og med deg forsvant det fineste, tryggeste og beste jeg noen gang har hatt i livet mitt. 

Resten av mars husker jeg lite av, egentlig. Det var mye besøk, masse blomster, planlegging av begravelse, forbanna mye grining. Selve begravelsen er nesten helt borte for meg, bare et blurry rot av klemmer og fine sanger spilt på gitar. "Italiensk vri" på You raise me up, sånn som du likte så godt. 

April

En drittmåned. Du hadde bursdag 19. april, og skulle blitt 25 år gammel. Bare to dager før hadde jeg jo min egen, og det mangla et navn på kaka. Vi hadde jo alltid familieselskap sammen, fordi dagene var så nære. 

Mai 

Dagene tusla avgårde. Jeg skrev en del greier på bloggen. Klarte liksom ikke helt å komme meg på beina igjen, gikk rundt som en zombie og sleit med å se meninga med livet. 15. mai ble det et år siden pappa døde. 

Tut kom til verden. Du hadde ELSKA Tut. 

Juni

Juni startet med at jeg fikk vite at jeg ikke hadde den samme genfeilen som deg. Dette fikk jeg bekrefta på ordentlig også, i Tyskland seinere. Det var selvfølgelig en lettelse, men livet føltes fortsatt ganske meningsløst og tomt. 

Midt i Juni ble jeg bedt på tur til Thailand, og mange av opplevelsene der var helt magiske. Jeg fikk ha med meg Skjegg ned dit også, og vi fikk sett så mye sammen. Elephants World, byen Bangkok, gamle ruiner, Hua Hin, og ja, hele TRE forskjellige sykehus faktisk. For jeg måtte selvfølgelig farge håret mitt mørkt igjen mens jeg var der, noe jeg ikke tåler i det hele tatt. Det husker du jo fra sist. Jeg så ut som en ballong i trynet, det vil si, enda mer ballongete enn jeg pleier med dissa bollekinna mine. Men det gikk bra da. 

Juli

 

Turen til Thailand ga meg litt ny giv. Jeg fikk på en måte sett at det fortsatt fantes ting verdt å leve for, til tross for at du hadde blitt borte. Jeg fikk skrevet mer, kom meg litt mer ut, begynte på nye fag som privatist og, ikke minst, starta dobbelthakeinstagrammen min. I slutten av juli fikk jeg også dra ut på reise igjen, sammen med mamma. Vi pløya gjennom både Tyskland, Italia, Frankrike og England, før vi kom hjem igjen midt i august. Vi fikk sett veldig, veldig mye, og hadde en kjempefin tur, men det mangla selvfølgelig alltid èn. 

August

Da vi kom hjem fra ferie, gikk tida mest til studier resten av måneden. Det skjedde lite annet enn lesing, skriving og fisketurer. 

 

September-Desember 

Ting ble vanskelig igjen en stund. Men jeg fortsatte å lese til eksamen, og har kommet meg gjennom tre av tre nå til jul.  Jeg har flytta hjem igjen i Desember, fikk meg ny jobb, ble nominert i en Vixen-kategori, begynte å trene, og kravler meg sakte men sikkert på beina igjen. 

Jula har vært vanskelig. Du, julestrømpa di og mummitrollet mangla på morgenen på julaften. Navnet ditt mangla på pakkene under treet, latteren din mangla rundt bordet. Du skulle vært der. 

Jeg savner deg hele tida. 

Vi blogges. 

 

Lik Juliafrika på Facebook HER    -   Instagram HER -  Dobbelthakeinstagram HER  - Gjerne stem i Vixen influencer awards HER

11 kommentarer

Terje R

03.01.2018 kl.12:25

Vakkert og veldig trist.

Amila

03.01.2018 kl.12:40

❤️❤️❤️

Aylar Von Kuklinski

03.01.2018 kl.13:03

Dette var både fin, trist og interessant lesning. Jeg må visst bare fortsette å gjenta dette i evigheten tror jeg, men.. Du er veldig, veldig flink til å skrive. Skrivekunst er helt åpenbart en av de helt sikkert ganske mange tingene du virkelig kan her i verden! :)

Trist å lese at du har hatt et såpass tungt og vanskelig år. Jeg har selv mistet noen som sto meg veldig nær, og jeg vet hvor mildt sagt jævlig det kan være.. Når det igjen er sagt så vil jeg også få legge til at jeg syns du virker veldig tøff. Alle de flotte og positive tingene du har gjort etter at blant annet søsteren din gikk bort syns jeg sier en hel del om hvor sterk og ikke minst TØFF du faktisk er.

Jeg er rett og slett STOLT av å vite av deg Julia. Og jeg håper du får et godt, nytt år. Måtte 2018 bli DITT år! :)

Chillpadda!

03.01.2018 kl.14:35

Du er ett av de fineste menneskene jeg veit om! Tenker på deg og sender over en klem❤ Du er sterk Julia! Håper dette året gir deg mye bra, det fortjener du❤

A

03.01.2018 kl.15:33

Jeg mistet broren min for et år siden. Han var like gammel som søstr di. Det er helt forferdelig, men livet må gå videre. Lykke til med alt ❤️

03.01.2018 kl.18:32

Bonito,muito Lindo

Veldig vakkert

Unagi

03.01.2018 kl.19:14

💜💜

Margrethe

03.01.2018 kl.21:23

Du skriver så nydelig! Her triller tårene for deg - og for søstera di! For et fantastisk forhold dere hadde! Så utrolig mye som du savner henne. Mange gode klemmer - og takk for et nydelig innlegg <3

Sandra Calmeyer Bergan

04.01.2018 kl.18:56

Stor klem til deg, kjære Julia <3 <3

Ann Kristine

06.01.2018 kl.20:13

RØRENDE OG såå FINT innlegg! ❤

Tenkt så på deg etter du mistet søsteren din (fysisk) -jeg håper og tror at de fortsatt følger oss; Maren likeså for deg! 💖 FOR en relasjon og bånd!!! 💖👭💫💫

Og så kort etter faren deres..!! 💔

Du er SÅ sterk,fin og GOD,Julia!! 👊

Har fulgt bloggen din lenge -ønsker deg ALT det beste fremover -PÅ TIDE med myye POSITIVT din vei nå😊😘 GODT nytt år!!!✨🌠

God klem fra Bergen🙋❄⛄💧☔

juliafrika

12.02.2018 kl.19:40

Ann Kristine: <3<3 tusen takk <3

Skriv en ny kommentar