hits

DU HAR FAEN IKKE ANGST, DIN JÆVLA DRAMAQUEEN

16.11.2017 - 10:21 8 kommentarer

Jeg ser det hver eneste gang en blogger uttaler seg om egen psykisk helse, eller noen andre offentlige personer nevner ordet "angst", "depresjon" eller andre ting de deler at de har slitt med. 

Hver eneste gang kommer den samme kommentaren. Den selvutnevnte overordnede, som uoppfordret bestemmer hvorvidt personen som bruker disse ordene er berettiget å bruke dem. Store bloggere har i hvert fall ikke rett til å bruke dem, for de tjener sjukt mye cash og har en chill hverdag, ergo kan de aldri verden slite eller ha slitt med angst eller depresjon. Andre offentlige personer, og egentlig bare alle andre personer enn Berettigeren sjæl, har ikke PEILING på hvordan det er å ha angst, for det er det bare Berettigeren som veit. Det er så jævla typisk.

"DU?? ANGST?? Du som har en jobb du tjener godt på og kan stå opp når du vil?? Jeg er så forferdelig lei av at alle dere oppmerksomhetssyke drittungene slenger rundt dere med diagnoser, for JEG veit hvordan det er å ha angst, for JEG har opplevd det, det, og det, og det er mye verre enn hva DU har opplevd, og du er bare ute etter klikk!!" 

Jeg blir lei meg, og jeg føler med disse menneskene som skriver om hva de har opplevd. Men den fiendtlige, skeptiske holdningen og de grunnløse anklagene gjør det jo litt vanskeligere å skulle strekke frem en hånd. Jeg kjenner igjen følelsen av at ingen forstår hvordan du har det, og jeg regner vel kanskje med at det er der disse anklagene stammer fra mange ganger, men selv om ingen kan vite akkurat hvordan du har det, så vil de aller fleste allikevel i hvert fall prøve å forstå. Men hvis du vil at andre skal prøve å forstå, må du nesten være åpen for å prøve det selv.

.Jeg skjønner også frustrasjonen rundt folk som kaster rundt seg med de orda. Jeg har kjent på den selv, ganske ofte. De som får angst av ditt og angst av datt, de som blir deprimerte når favoritten deres går ut av Farmen også videre. Det er ikke greit i det hele tatt. 

Men når en offentlig person faktisk forsøker å dele litt livserfaring, forteller om hvordan ting har vært eller er, og har mot nok til å faktisk innrømme at livet ikke har vært bare chill og digg for dem heller - DA kan du ta den forbanna pekefingeren du så kunnskapsløst retter mot dem og bruke den som rasstapp istedet. Fy faen så jævla provoserende det der er. 

Det er så forbanna lite man gidder å lære seg om folk før man dømmer dem. Det skal så sjukt lite til - og jeg er så drittlei av å se det. Er det èn ting som er klinkende klart omhandlende livet, så er det at alle lever sitt eget, og i hvert eneste liv skjer det før eller siden ting som er jævla dritt. Dritten er ujevnt fordelt, og det takles forskjellig - fordi mennesker er forskjellig. Og at det forsatt er så vanskelig å innse etter 200 000 år med Homo Sapiens på jorda, det synes jeg er sjukt. 

 Vi må kjøre litt strykejern på den konstant skeptiske sinnarynka vår, og møte folk som deler vanskelige aspekter ved livet sitt med det vi hadde ønska å bli møtt med sjæl; litt forståelse, litt aksept og kanskje til og med litt lettelse over at vi i alle fall ikke er aleine om å synes at livet er vanskelig noen ganger. For vi er jo tross alt i detta sammen, og det å gjøre det litt lettere for hverandre å være her på denne forskrudde, merkelige jorda har vel de aller fleste av oss litt godt av. 

Man ser ikke hva en person har vært gjennom på klesstilen, håret eller kroppsfasongen deres. Man kan heller ikke alltid se det på en blogg. 

Og en ting til; Dersom bloggere som skriver om dette kun hadde vært opptatt av klikk, så er det ganske mange andre temaer som (dessverre) leser MYE bedre enn psykisk helse. 

Hvis du har behov for å snakke med noen, kan du ringe Hjelpetelefonen på 116 123 når som helst på døgnet. Bruk de rundt deg til å lufte de tunge tankene, og husk at du er dritbra, og at ting blir bedre til slutt. 

Vi blogges. 

 

Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

8 kommentarer

Vibeke Anny

16.11.2017 kl.10:29

Kjenner jeg blir forbanna på folk som kommenterer sånt. Angst kan være mye forskjellig. Uansett hvordan du opplever det og hva du sier om det. Det er ikke konkurranse om hvem som sliter med det mest.. Blir så kvalm!

Bra innlegg!

juliafrika

16.11.2017 kl.10:32

Vibeke Anny: preach!

Ane

16.11.2017 kl.12:45

Jeg er enig med at det er provoserende med disse berettigerne, men det er også provoserende med de som sier jeg får angst, jeg blir deprimert når det egentlig ikke er det de mener.

Når det gjelder bloggere og «influencere» synes jeg det er fint at de deler, men bare de passer på å ufarliggjøre framfor å sykeliggjøre. Selv har jeg hatt panikkangst i 18 år, og har også tilbakevendene depresjoner, så jeg vet virkelig hva det er, men jeg sykeliggjør meg ikke av den grunn. Tvert i mot, angsten har jeg endelig lært meg å bruke som en styrke. Det er der jeg føler mange trår feil, fordi mange av de har ikke, misforstå meg rett, hatt det lenge nok. ALLE vil oppleve et panikkanfall i løpet av livet sitt, det er ikke dermed sagt at du kommer til å få det igjen og herved må slite med panikkangst. Selv har jeg en altfor liten platform til å få det budskapet fram.

Allroundmamma

16.11.2017 kl.18:46

Enig. Både i at det er provoserende når folk flakser rundt seg med begrep som er så malplasserte at det er vanskelig å ta resten av det de sier på alvor, og det faktum at folk går rundt med nesen i sky, for deretter å tro de har den minste anelse om hva andre går gjennom.

Trist at vi ikke kan være mer støttende ovenfor hverandre, generelt. Hva skjedde med empatien?

16.11.2017 kl.22:10

Hvis hver og en av oss kunne åpne sinnet og først se på oss selv. Lære å kjenne årsaken til våre egne reaksjoner og måten vi takler ting på, så hadde vi måttet innse at det er så utallige mange måter å reagere på, den ene mer "irrasjonell" enn den andre. Men alikevell så rasjonellt som hver og ens følelsesliv kan håndtere. Å det går ingen rundt på planeten vår uten noe livserfaring.

Den gangen du hadde din værste opplevelse, det er dit din forståelse og toleranse for frykt strekker seg, å det kan være veldig forskjellig fra person til person. MEN hvis det er det værste du har opplevd, så oppleves ikke det noe mindre ille enn det værste jeg har opplevd følelsesmessig. Så at noen skal få definere hva som er vanskelig, hva som er angst og hva som er smerte for deg, er helt håpløst . For når du ligger der i en krøll i senga full av gråt, fortvilelse og redsel, så spiller det ingen rolle om det er kjærlighetssorg, vonde traumeminner, at mor er død eller at du skal ha eksamen. Der og da er tålegrense nådd og smerten intens. Å om du da er typen som finner trøst i å legge ut situasjonen på bloggen, Facebook eller er den som ikke forteller noen noe, så gjør du nok ditt beste i et forsøk i å håndtere det som er, har vært eller kommer. Å noen roper ulv, fordi de ikke har lært noe annet. Ikke alle kommer fra hjem med voksne som har vært trygge og som har hjulpet de fra spedbarnstiden til å regulere følelser, forstå virkeligheten og lære hvordan man er utover i samfunnet. Problemet er ikke deg, eller den andre, problemet er at vi ikke åpner hjertene og forståelsen. I mangelen på egen forståelse og i møte med resten av samfunnets måter å dømme på, skapes vår egen redsel for å ikke passe inn og dermed vårt behov for å definere oss som noe annet enn det som kritiseres. Å møte det som kommer i mot oss, på en blogg, i vennegjengen, eller familien, med den forståelsen og omsorgen en ønsker seg selv møtt med i samme situasjon, hjelper uansett. (Det betyr jo selvsagt ikke at man ikke skal sette egne grenser og ta vare på seg selv oppi det hele❤️)

Så javell da, Bondevik depresjon kunne behandles på 4 uker å så var han klar til å lede landet igjen.. å det kan føles urettferdig for en som sliter med tilbakevendende depresjoner og ikke kommer ordentlig ut i jobb igjen.. Men det er jo ikke Bondevik sin skyld at du møter uvitenhet og manglende forståelse i samfunnet.. at mange basert på Bondeviks historie ikke forstår at dette er individuellt, er akkurat like mye min som bondeviks skyld.. det er åpenheten, empatien og forståelsen menneskene imellom som ikke fungere

Widunn

16.11.2017 kl.22:11

UPS.. innlegget ble anonymt. Det var ikke meningen.

Innlegget over er mitt ;-)

Andreamos

16.11.2017 kl.23:11

Herregud så sinnskykt bra skrevetog ikke minst VIKTIG!!!
Altså. Dette var SÅÅÅÅ on point <3

Skriv en ny kommentar