NORGES MEST KLØNETE BLOGGER

13.11.2017 - 15:02 3 kommentarer

For et par dager siden skulle jeg være med noen venninner på et treningssenter. Det var sånn ca 100 år siden sist jeg hadde satt fot på et sånt sted, og jeg var litt bekymra for hvordan det her skulle gå. Planen var å ta en skikkelig styrkeøkt med fokus på rumpe og lår, og det er noe jeg rett og slett må innrømme at jeg aldri har prøvd før, utover et par faila prøvesquats foran speilet på badet hjemme. Men, jeg var ved godt mot, hadde funnet fram et par gamle innesko i et nummer for lite samt ei pepsi max-flaske og fylt den med vann. Så, jeg følte meg egentlig ganske klar. Rutinert gym-goer liksom. 

Det første jeg ser når jeg entrer senteret er fire damer, alle en del sprekere enn meg selvfølgelig, på hver sin tredemølle. Jeg kjenner motet mitt sakte forsvinne ut av de rødmende kinna mine når jeg virkelig innser hva jeg har begitt meg ut på, men jeg hilser på venninnene mine og setter kurs mot den femte og siste tredemølla. 

Detta går bra, Julia. Du er her i alle fall! Du får prøve så godt du kan, så klarer du deg sikkert fint. Blås i om valkene dine hopper litt hit og dit når du går på den mølla, folk er opptatt med seg sjæl. Det er sikkert ingen som kommer til å tenke over hvordan du ser ut på mølla, bare slapp av og gjør lite ut av deg så legger ikke noen andre merke til verken deg eller valkene dine, Julia, det går br- *DUNK*  oisann der hang det en tørkerull på veggen som jeg selvfølgelig måtte stange huet mitt inn i. Nå legger i alle fall ingen merke til om jeg blir rød av å løpe  på mølla, for nå er allerede hele trynet ditt et eneste lysende rødt Pink Lady-eple. Men det gjorde i alle fall ikke noe vondt da. Sånn fysisk sett. 

Etter tørkerull-ulykkens etterdrønninger bestående av latterkrampe blant damene på mølla og mine egne forsiktige, skamfulle skritt bort til min egen tredemølle, vandret jeg flausa av meg i 6,6 km i timen. Mens jeg tusla i vei bestemte jeg meg for å spørre legen min om han kunne sjekke sidesynet mitt litt skikkelig (for det er ikke første gangen jeg går rett på ting som står i min vei for å si det sånn), og for det andre å spørre èn gang til om det finnes en måte å operere bort rødming på. Jeg spurte nemlig ganske ofte om det når jeg var yngre. 

Etter ca 6 minutters oppvarming var de andre jentene klare for styrke, og jeg gikk av mølla for å bli med dem. Akkurat styrketreninga klarte jeg i alle fall uten å skade verken meg selv eller andre, noe jeg var veldig fornøyd med til tross for at jeg greide ca halvparten så mange rep som alle de andre der. Men det går bra. 

Da alle øvelsene endelig var gjennomført var jeg så sliten og støl at jeg vurderte å ringe en hjemmesykepleier for å hjelpe meg med å ta på meg skoa igjen. Lite visste jeg om hva som ventet meg de to NESTE dagene, for å si det sånn. Skal jeg noen gang prøve styrketrening igjen så får det bli etter at jeg har skaffa meg et hus hvor alle vesentlige rom er på ett plan altså, for den trappa her hjemme ble virkelig min største fiende og mitt verste mareritt.

Så, moralen i denne historien er vel egentlig mest at man må passe seg for tørkeruller, og at man bør trene styrke litt oftere enn det jeg gjør så man slipper å installere stolheis opp trappa til de støle dagene. Så, lykke til med det. 

Vi blogges! 

Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

 

 

 

3 kommentarer

Atle

13.11.2017 kl.18:23

Det bruker bli litt verre før det bkir bedre 😅

MoKath

13.11.2017 kl.23:07

Nå er du ihvertfall igang, lykke til videre.

FullFres

14.11.2017 kl.20:46

Haha, akkurat som jeg skulle gjort det selv! 😆 (Og operasjon mot rødming fins faktisk, skal snart gjøre det selv 😉)

Stå på, neste gang blir du ikke såååå stiv og støl!

Skriv en ny kommentar

hits