hits

NORGES MEST KLNETE BLOGGER

For et par dager siden skulle jeg vre med noen venninner p et treningssenter. Det var snn ca 100 r siden sist jeg hadde satt fot p et snt sted, og jeg var litt bekymra for hvordan det her skulle g. Planen var ta en skikkelig styrkekt med fokus p rumpe og lr, og det er noe jeg rett og slett m innrmme at jeg aldri har prvd fr, utover et par faila prvesquats foran speilet p badet hjemme. Men, jeg var ved godt mot, hadde funnet fram et par gamle innesko i et nummer for lite samt ei pepsi max-flaske og fylt den med vann. S, jeg flte meg egentlig ganske klar. Rutinert gym-goer liksom. 

Det frste jeg ser nr jeg entrer senteret er fire damer, alle en del sprekere enn meg selvflgelig, p hver sin tredemlle. Jeg kjenner motet mitt sakte forsvinne ut av de rdmende kinna mine nr jeg virkelig innser hva jeg har begitt meg ut p, men jeg hilser p venninnene mine og setter kurs mot den femte og siste tredemlla. 

Detta gr bra, Julia. Du er her i alle fall! Du fr prve s godt du kan, s klarer du deg sikkert fint. Bls i om valkene dine hopper litt hit og dit nr du gr p den mlla, folk er opptatt med seg sjl. Det er sikkert ingen som kommer til tenke over hvordan du ser ut p mlla, bare slapp av og gjr lite ut av deg s legger ikke noen andre merke til verken deg eller valkene dine, Julia, det gr br- *DUNK*  oisann der hang det en trkerull p veggen som jeg selvflgelig mtte stange huet mitt inn i. N legger i alle fall ingen merke til om jeg blir rd av lpe  p mlla, for n er allerede hele trynet ditt et eneste lysende rdt Pink Lady-eple. Men det gjorde i alle fall ikke noe vondt da. Snn fysisk sett. 

Etter trkerull-ulykkens etterdrnninger bestende av latterkrampe blant damene p mlla og mine egne forsiktige, skamfulle skritt bort til min egen tredemlle, vandret jeg flausa av meg i 6,6 km i timen. Mens jeg tusla i vei bestemte jeg meg for sprre legen min om han kunne sjekke sidesynet mitt litt skikkelig (for det er ikke frste gangen jeg gr rett p ting som str i min vei for si det snn), og for det andre sprre n gang til om det finnes en mte operere bort rdming p. Jeg spurte nemlig ganske ofte om det nr jeg var yngre. 

Etter ca 6 minutters oppvarming var de andre jentene klare for styrke, og jeg gikk av mlla for bli med dem. Akkurat styrketreninga klarte jeg i alle fall uten skade verken meg selv eller andre, noe jeg var veldig fornyd med til tross for at jeg greide ca halvparten s mange rep som alle de andre der. Men det gr bra. 

Da alle velsene endelig var gjennomfrt var jeg s sliten og stl at jeg vurderte ringe en hjemmesykepleier for hjelpe meg med ta p meg skoa igjen. Lite visste jeg om hva som ventet meg de to NESTE dagene, for si det snn. Skal jeg noen gang prve styrketrening igjen s fr det bli etter at jeg har skaffa meg et hus hvor alle vesentlige rom er p ett plan alts, for den trappa her hjemme ble virkelig min strste fiende og mitt verste mareritt.

S, moralen i denne historien er vel egentlig mest at man m passe seg for trkeruller, og at man br trene styrke litt oftere enn det jeg gjr s man slipper installere stolheis opp trappa til de stle dagene. S, lykke til med det. 

Vi blogges! 

Flg meg p Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

 

 

 

3 kommentarer

Det bruker bli litt verre fr det bkir bedre 😅

N er du ihvertfall igang, lykke til videre.

Haha, akkurat som jeg skulle gjort det selv! 😆 (Og operasjon mot rdming fins faktisk, skal snart gjre det selv 😉)

St p, neste gang blir du ikke s stiv og stl!

Skriv en ny kommentar