hits

MARENS KAMP MOT KREFT

Hei! 

Noen ganger er Livet jvlig lreit. Det kan vre rosa spebobler, sjokoladefontener, kjekke bartendere, pskesol i januar, morsomme kattevideoer og perfekte tetris-streaks. 

Men noen ganger er Livet en jvla kdd ogs. Noen ganger gir livet deg hardere utfordringer enn du tror du kan takle. Om Livet gjr det for lre deg noe, eller fordi han bare er et humrsjukt psykopatisk naut av et hnsehue veit ikke jeg, men jeg forbeholder meg retten til bli forbanna p han for hans kyniske vremte noen ganger. 

Jeg har stadig skrevet p bloggen i det siste at jeg har vrt en tur i Oslo sammen med sstera mi, Maren. Selv om det like godt kunne vrt av den enkle grunn at vi fortsatt nerder Pokmon Go som to svette pixelavhengige drittunger begge to og liker dra p jakt sammen, er det dessverre en ganske mye kjipere grunn til at jeg har vrt der n i det siste. 

Mandag 28. November i fjor fikk Maren en telefon fra Rikshospitalet med svar p en biopsi hun hadde tatt i tunga si, fordi hun var s mye plaget med sm sr og hadde veldig vondt. Hun hadde tatt biopsi p tannlegehyskolen for rundt to r siden ogs, uten noen form for skumle utslag p den. Men denne gangen for to mneder siden n, gikk telefonsamtalen litt annerledes. 

Legen: - Hallo ja, det er Dr (...) som ringer. Stemmer det at jeg snakker med Maren Friberg, og at du tok en biopsi i tunga den (..)?

Maren: - Ja, det stemmer.

Legen: - Hvor er du n?

Maren: - Jeg er hos bestemor og bestefar, men er p vei ut dra og p vei til Oslo.

Legen: -Vi har ftt svar p prvene dine, Maren...og de er dessverre ikke s bra.

Maren: - Har jeg ftt kreft?

Legen: - Ja, du har dessverre ftt kreft.

Maren: - ...

Legen: - Hvis du vil komme opp p sykehuset n med en gang, s kan du det. Vi har allerede en plan for deg utover uka med diverse prver og underskelser vi m gjre.

Maren: -...kommer jeg til d?

Legen: - Nei, dette er ikke noe du dr av. I alle fall ikke p kort sikt.

 

Det der er en telefonsamtale man ikke har s veldig lyst til forholde seg til. Maren er 24 r, hun spiser relativt sunt og har aldri prvd verken ryk eller snus...

Mamma ringte meg samme dag, litt lenger utp kvelden. Jeg hadde muntlig eksamen p ettermiddagen, og hun ringte meg s fort hun visste jeg var hjemme hos Skjegg igjen derfra. Kreft er et s morbid ord p en mte, man forbinder det bare med en helvetes kamp, dd og fordervelse. I hvert fall gjorde jeg det, og jeg knakk sammen som et korthus, eller, som et korthus som akkurat har ftt vite at ssteren sin har ftt kreft. 


Verdens fineste Maren. <33

Men s kjrer Skjegg meg hjem, og jeg kommer inn dra og ser Maren. Vi griner litt, men Maren er en s merkelig fantastisk skrudd sammen skapning at vi faktisk ler en del ogs. Hun er et s forbanna sterkt lite menneske, og var fra frste stund klar p at hun skulle ikke vre noe kreftpasient resten av livet. Men man blir sittende stirre i veggen en stund og tenke. Maren og jeg hadde p under et r mista bde onkelen og pappaen vr brtt, og det at Maren n i tillegg hadde ftt en kreftdiagnose samme ret virka jo bare helt idiotisk ndssvakt p alle mulige mter. Man begynner jo lure litt p hva som egentlig er greia, hva som er meninga med alt sammen. 

Maren hadde ftt en svulst i tunga, som det n var pvist kreft i. De visste ikke hvor mye kreften hadde spredt seg derfra, ergo ble det en haug med blodprver og scanninger for finne ut av dette. Det m nevnes at Maren er livredd for alt som har med nler, spryter og slanger gjre. Derfor er det jo ikke bare det vente p svar p prver som er jvlig, men ogs det ta dem. Men hu er jo tff som juling ogs da, s det har gtt bedre og bedre gjennom bde blodprver, tester, scanninger og operasjonen hvor de opererte ut kreftsvulsten. De opererte i tillegg ut mange av lymfene i halsen hennes, da de s at det var kreft i n av dem ogs. 


Noen dager etter operasjonen. Maren flte seg ofte litt tryggere med lua p, sa hun. Var vel dog ikke kun the hair som fltes litt bad that day. 

 

Svulsten var s stor at det i etterkant ville bli ganske stor forskjell p tungas strrelse. Derfor mtte de skjre av et relativt stort stykke av huden, samt vev og blodrer, p underarmen hennes, for deretter koble og sy det sammen med det som var igjen av tunga. For dekke til armen igjen, tok de det kirurgene selv beskrev som "en ostehvelskive, omtrent" fra lret hennes og la over sret p armen. Det var alts en ganske stor operasjon hvor mange ting skulle skje. Hun skulle i tillegg til alt dette ta ei visdomstann (som hu btw ble veldig skuffa over at hun ikke fikk beholde selv). Maren l elleve og en halv time i narkose den dagen. Etter operasjonen ble jo tunga ganske hoven og annerledes, s Maren snakker ikke like godt som fr, da det er visse bokstaver hun sliter litt med. Men hun har mye selvironi p punktet, og ler mye av det. Hun haj foj eksempel ofte lyst p jabajbjagjt og en jeise til Boja Boja. 


 

N som hun har kommet seg litt igjen etter operasjonen skal hun begynne med strlebehandling og cellegift fra onsdag, og holde p med dette fem dager i uka i fem-seks uker. Hun gruer seg fordi det vil bli vanskelig for henne spise igjen (etter allerede ha levd ukesvis p nesten kun flytende fde etter tungeoperasjonen), da hun blir veldig solbrent bde utenp og inni. Men hun er veldig motivert til bli ferdig. Og jeg hper at nr hun blir det, vil det bli det siste vi noen gang ser til den dritten der. 

Oppe i all elendigheten har Maren hatt en veldig fin opplevelse bde med Rikshospitalet og Radiumhospitalet. P riksen ble Maren operert av to kirurger, Henrik og Per, som er to helt fantastiske fyrer som aldri holder tilbake fakta, men holder folk oppe med sin mte vre p. Alle p RH har veldig stor respekt og MYE positivt si om dem. Maren hadde ogs to kreftsykepleiere som hun ble megaglad i, og som ivaretok bde henne og oss prrende veldig godt. S masse creds og kudos og takk til dere, Arnulf og Karin! 


 

Mamma har stort sett vrt med Maren hele tiden frem til n, men fremover en liten stund kommer jeg til vre mye i Oslo for bli med Maren p de daglige behandingene. Dette har jo vrt og blir jo en stor del av livet mitt ogs, derfor synes bde jeg og Maren det er greit at jeg skriver litt om det, og at Maren fr dele historien sin. Det kan jo ikke bare vre tull og tys og valker og surr her inne heller synes jeg, og jeg hadde nok flt meg ganske falsk hvis jeg liksom skal blogge daglig uten inkludere snne ting som det her.

 

Hvis du vil, kan du lese litt mer om kreft her p sidene til Kreftforeningen.

Vi blogges!

 

Flg Juliafrika p Facebook her

 

 

11 kommentarer

Kreft er no drit -.-

nsker sstra di riktog god bedring❤️ Selv om den aller minste vokal kan bli noe helt annet, er selvironi viktig 😁👍

nsker Maren alt godt fremover, st p dette ordner seg. Tenker p dere n, klem fra Kre Torkildsen

<3

Julia!

Jeg heier p deg, og jeg heier p ssteren din! St p, begge to. Det er f uker siden jeg var ferdig med cellegift, og bloggen din gir energi p litt teite dager.

God klem fra meg; Hanne

Maren❤ Du vet jeg heier p deg! Du er s tff og sterk, og jeg beundrer motet ditt! Vi hadde en koselig jentekveld for ikke lenge siden, s du skulle ha det litt gy fr det tunge startet - og det er jeg s glad for at vi fikk til og at du orket😊 St p, bruk familie og venner for det det er verdt, ha litt galgenhumor og innse det - at du faktisk er ei tff jente - en fighter!!!! Tenker p deg og dine! Og s er det s fint at du har en super familie, og ogs da denne kule og snille ssteren din - som passer p deg❤ Mange klemmer til deg!!

Flott skrevet Julia og for en omtenksom og snill sster du er, det er god sttte for Maren og ha deg!!!

En ting til: Pappaen deres hadde vrt og er fryktelig stolte av dere begge to! ❤

Dette er til i stor respekt av. I slike tider som dette kan man ikke gjre stort annet enn le av de sm tingene, men ogs snakke om man fler for det. Lykke til til dere begge to, og hils Maren fra meg si at jeg heier p henne. Dette skal hun klare ! <3

Alle gode tanker og nsker, til bde Maren, deg og Vera !!!

Heier p hele familien her. Dere er sterke og fine og dette skal g fint :)

Glad for at sykehuset er s greie som de er. Har s mye si!

S fint du deler dette. Det er skikkelig fint lese om kreft og sykdom p en s "dagligdags" mte. For det er litt snn det fles for en som er syk.

Skriv en ny kommentar