SØVNPARALYSE

03.01.2017 - 09:43 23 kommentarer

Se for deg at du våkner, men at du ikke får opp øynene. Du greier ikke bevege kroppen din, du er fullstendig paralysert. Du prøver mer og mer desperat å løfte øyelokkene dine, men muskulaturen lytter ikke til hjernens kommando, og du blir liggende i den tro at du er blitt blind. Du prøver å rope på hjelp, men du greier ikke lage en lyd. Ut av ingenting hører du deretter skritt på rommet ditt, gående i retning senga di. Du føler en skapning bøye seg over deg. Også blir det vanskelig å puste. 



 

Ingressen er ikke rappa ut av en amatørforfatters floppede spøkelseskrimroman, men en beskrivelse av hvordan jeg har opplevd det noen ganger når jeg havner i en tilstand hvor hjernen våkner før kroppen, som jeg for bare noen få år siden (til tross for at jeg har opplevd dem periodevis så lenge jeg kan huske) fant ut at faktisk er en greie, og at det den greia er søvnparalyse. Søvnparalyse er en tilstand med midlertidig lammelse av kroppen når man våkner eller er i ferd med å sovne. Man kan vel kanskje kalle det en glitch i systemet som gjør at man ligger rolig når man sover. Man kan også oppleve hallusinasjoner.

 Da jeg var yngre kunne det skje noen flere ganger i korte perioder, etterfulgt av lengre perioder uten. Jeg husker at jeg synes det var helt forbanna jævlig, og jeg husker alle de gangene jeg prøvde å rope på mamma i rommet ved siden av, men at ordene bare ikke kom ut av munnen min, uansett hvor hardt jeg prøvde. Etter hvert som jeg ble eldre greide jeg omsider å google meg frem til hva det her var for noe, men det å vite at det går over etter få minutter er en mager trøst når du ligger blind, stum og paralysert i senga di og hallusinasjonene dine kødder skikkelig med deg. Da går de få minuttene relativt sakte. 

Før var det kun følelsen av å ligge hjelpeløs uten å få sagt fra som var helvete. Det ble enda eklere når hørselshallusinasjonene begynte å dukke opp. Da jeg, som jeg beskriver, hørte folk gå mot meg på rommet mitt, gå i dører, slå på radioen også videre, var jeg i perioder litt redd for å legge meg.

Hvis jeg sovnet på sofaen og våknet i paralyse kunne jeg høre TVen bli slått på og registrere hver og èn reklame, høre mamma komme inn døra til stua, mumle for seg selv og rusle på kjøkkenet for så å våkne på ordentlig og finne ut at jeg var alene hjemme med tven av. Jeg kunne få fornemmelser av høye skygger av menn som gikk mot meg for å drepe meg uten at jeg fikk gjort eller sagt et pip. Jeg følte hender legge seg på brystet mitt og rundt halsen min og jeg følte jeg fikk vanskeligheter med å puste på grunn av dem. Kall meg gjerne pysete altså, men de søvnparalysene er noe forbanna dritt. 

Etter at faren min døde nå i mai, tok jeg Apodorm, en søvndyssende beroligende tablett, en liten periode i etterkant for å få sove. Da ble det av en eller annen grunn mye verre. Jeg har aldri hatt så heftige, hyppige og skremmende søvnparalyser som da. Paralysene kom så ofte, hallusinasjonene var så vivid og opplevelsen var så jævlig at jeg ble helt utafor langt utover dagen på grunn av dem. Det høres kanskje for mange ut som om jeg har hatt mareritt og overdriver 4thelulz, men de som har hatt søvnparalyse selv veit at forskjellen på en drøm og en paralyse er relativt stor. Det er noe ganske annet. 

 Jeg veit at det er ganske mange som plages av dette, men jeg veit også at det er en del som ikke helt skjønner hva det er når de opplever det. Er det noen av dere som har opplevd dette før? Har dere eventuelt noen tips dere kan dele med meg omhandle å takle det litt bedre? 

Du kan lese litt mer om søvnparalyse her hvis du ble nysgjerrig nå. Jeg satte i hvert fall pris på å finne ut hva det var. Jeg har ikke hatt paralyse på veldig lenge nå, og det er jeg veldig glad for. Men ettersom det tross alt er sånn at de aller fleste kommer til oppleve det i hvert fall èn eller to ganger iløpet av livet, så kan du i hvert fall forberede deg litt nå, og trøste deg med at også små altmulig-wannabe-bloggere opplever dette, at det kun varer i noen få minutter og at det ikke er noe farlig. Men jeg håper seff du slipper, for det er en ganske ræva følelse. 



 

Sov godt a!

Lik Juliafrika på Facebook her!

 

23 kommentarer

Victoria Larsen

03.01.2017 kl.09:55

Høres helt jævlig ut, for å si det mildt.. Håper virkelig du blir kvitt dette!

juliafrika

03.01.2017 kl.10:03

Victoria Larsen: Det er indeed ikke noe gøy, men jeg har i hvert fall heldigvis ikke hatt det på lenge nå! Tenk de som sliter med det ofte, de må jo bli helt sinnsykt slite av det ??

Tore Bjørnes

03.01.2017 kl.13:37

Skrev om tilsvarende opplevelser i julen.

http://tbjornes.blogspot.no/2016/12/en-skremmende-opplevelse.html

Lill

03.01.2017 kl.13:47

Jeg skjønner at dersom du kun har opplevd marerittliknende tilstander når du opplever søvnlammelse/søvnparalyse, så er du ikke spesielt vennlig innstilt til fenomenet. Men det er, som du selv egentlig får frem, helt ufarlig.

Det er ikke helt riktig at det dreier seg om "hallusinasjoner", slik jeg har forstått forklaringene av det, så dreier det seg om at deler av hjernen er våken, mens andre deler, f.eks den som mekker drømmene dine og den delen som styrer at "kroppen lammes når du sover for ikke å leve ut drømmene dine fysisk" fremdeles sover. Drømmene blir da malt over virkeligheta, og virker veeeldig reelle.

Den trykkende følelsen du beskriver er forøvrig også godt forklart. Det kommer av at kroppen er satt i en tilstand av delvis lammelse når du sover, og du klarer derfor ikke å registrere at du puster - bevisst. Men det er også helt ufarlig. :)

Jeg har opplevd søvnlammelse på måndlig basis så lenge jeg kan huske, men færre dess eldre jeg blir.

Har opplevd å bli dratt etter håret, løftet opp i taket og spunnet rundt, trykket ned i senga etc. Og mørke skygger som står over meg og glor, uten at jeg har blitt klok på hva de glor etter. Men jeg har også opplevd små nisser som sitter i senga og skravler for seg selv, andre småvesen som vimser rundt, glitrende lysfenomener etc. Og jeg VET hva det er. Så jeg blir kanskje mer irritert enn noe annet (fordi jeg går glipp av reell søvn før alarmen biper på mobilen)

Har lest en gang at det bli lettere dersom man er villig til å prøve å slappe av. Lettere sagt enn gjort, I know, men det er verdt et forsøk. Fortell deg selv når det skjer at dette ikke er virkelig. Det er når man stresser seg opp at det blir traumatiserende.

Det er forresten ikke noe man kan "bli kvitt".. har man opplevd det en del ganger, så er det bare slik hjernen er konstruert.

Jeg prøvde meg en gang på å analysere "den mørke skyggen" mens den hang over meg og glodde.. da ble'an irritert og gikk igjen :D Likte ikke at jeg lekte hobbypsykolog åpenbart

Søtmonsen :))

03.01.2017 kl.14:05

Har sett og lest mye om dette. Aldri opplevd det selv. Høres så sinnsykt skummelt ut x.x Jeg har så mye mareritt, så skulle de "skjedd i virkeligheten" også, hadde jeg nok vært redd for å sove x.x

03.01.2017 kl.15:03

Du bør ikke ta sove tabletter eller slikt da det øker sjansen for å få det, da kroppen vil sove til tabletten går ud da som regel. Er en film på Netflix som handler litt om dette, sleep paralize eller hva den hetter. Verdt og se. Det finnes forskjellige typer tilstander som dette,

03.01.2017 kl.15:03

Du bør ikke ta sove tabletter eller slikt da det øker sjansen for å få det, da kroppen vil sove til tabletten går ud da som regel. Er en film på Netflix som handler litt om dette, sleep paralize eller hva den hetter. Verdt og se. Det finnes forskjellige typer tilstander som dette,

anders

03.01.2017 kl.15:12

hei!

Jeg har hatt søvnparalyse hele livet helt til for få år siden (nå65). Det begynte da jeg var 9-10 år gammel. Uten at noen på forhånd fortalte meg noe så visste jeg rent intuitivt at jeg ble plaget av utenomjordiske. Mange år etterpå fikk jeg bekreftet det av en synsk dame. Jeg følte alltid at de kom for å tappe meg for energi som de brukte på en eller annen måte. Meget slitsomt til tider. For å holde plageåndene på avstand må du tilegne deg "Kristus bevissthet", først da slipper de taket. "Kristus bevissthet" har ikke noe med religion å gjøre, snarere tvert imot; å lese Bibelen er å kaste bort tiden siden den er fofalsket og ikke tjener sin hensikt. Mange feller på nettet her og det eneste jeg har satt 100% lit til er www.christsway.co.za og de 9 brev han skrev til menneskeheten i 2001.Selv ble jeg ledet til brevene. De aller fleste vil ikke forstå brevene men de som gjør det vil føle det på kroppen siden hver setning har spirituell magi. Magien ligger skjult i at jo flere ganger du gjentar lesingen desto flere spirituelle opplevelser erfarer du. Helt utrolig. Brevene er på mange språk, også svensk men ikke norsk. Det mediteres over brevene fra flere hovedsteder verden over. Selv deltar jeg fra New York hver søndag kl.16:00 norsk tid.

J.O.B

03.01.2017 kl.15:46

Føler med deg. Har selv søvnparalyse. Opplever det ca 6 av 7 dager i uken. Varierer selvsagt noe. Å være redd for å legge seg er veldig forståelig. Redselen man opplever når man ligger der tror jeg ikke man blir kvitt. Etter noen besøk på sykehus har jeg lært at dette er mangel på stoffet Hypokretin. Det forskes en del på feltet, men noen fullgod medisin er ikke utviklet ennå. Prøv å fyll tiden du er våken med så mye positivt du klarer, så veier det hvertfall noe opp for at ting er dritt så fort man lukker øynene.

Lykke til.

TC

03.01.2017 kl.16:00

Hei. Jeg har opplevd litt av hvert oppigjennom åra - da tenker jeg mot det åndelige og spirituelle. Har fra ung alder søkt mye og lest en god del bøker og er også etterhvert blitt bereist. Bodde noen år i Bali / Indonesia hvor jeg videre lærte veldig mye. Av natur så er Balinesere (fra Bali) som sågar indonesere relativt spirituelle. Spesielt de på Bali og det var blant spesielt disse jeg lærte mye. Det som er interessant er at Dharma (Bali Hindu) er en veldig fargerik trosretning og jeg fant meg selv i å bli oppriktig interessert i den. Det faktum at den også har veldig mange likhetstrekk til vikingene gjør det bare enda mer spennende. Jeg ble kjent med en meget vis mann som jeg av mangel på ord kun kan kalle en åndelig veiviser. Vi snakket blant annet om drømmeparalyse o.k.s skyggefolket. Skyggefolket er omtalt av forskjellige kulturer så langt tilbake som mulig og beskrivelsene av disse besøkene (dersom en faktisk kan tro at det er reelt) er sjeldent med andre ord enn svært skremmende, traumatisk og som tatt rett ut av den verste skrekkfilmen. Det er faktisk veldokumentert, men om man definerer det kun som hallusinasjoner eller som et besøk ifra en annen dimensjon varierer jo en del ifra mennesket til mennesket. Det faktum at vi er energi og alt rundt oss er energi, om hvordan energi hele tiden påvirker oss kan jo kanskje tyde på at det finnes andre type energier der ute som kan påvirke oss. På godt og vondt. Jeg har hatt noen opplevelser med akkurat dette selv (mest som barn) men jeg har lært å etterhvert beskytte meg. Hvitløk er et av to virkemidler som du kan bruke. Ta en fedd og gni ut litt av saften - gni det inn ovenfor øynene dine (tredje øyet), gni litt inn på halsen, hjerte og pulser. Legg så resten av den under puta di når du skal sove. Hvitløk er noe av det sterkeste verktøyet en kan bruke for å beskytte deg mot absolutt alt som finnes der ute... Bare spør asiater som lever etter fordomskulturer eller som fremdeles lever i et samfunn der kulturen ikke er utvannet som det er i Norge. Du kan også legge salt over dørkarmer og vinduer... Jeg går selv ofte med hvitløk i baklomme på buksa for som jeg sier, dette er et verktøy som er blitt brukt i mange tusen år. Utover det så har du er annet verktøy som regnes som nr 1 og det er salvie. Flytende konsentrert som du kan blande på en sprayflaske med vann. Eller som røkelse. Det fungerer utmerket. Til sist og slutt så handler det om hva en er tilbøyelig til å tro på. Noen vil alltid ha et ibeboende behov for å finne en naturlig forklaring mens andre enklere forklarer det med at det finnes mer imellom oss og himmelen/helvete enn vi har peiling på, og at det derfor kan være at en får besøk av "noe". I all tid har vi (mennesket) lett etter svar og desverre er det fort gjort å bli arrogant og høy på akkurat det. Sjansen for at det er mer imellom både himmel og helvete enn vi tror er stor og det er derfor ikke usannsynlig at drømmeparalyse og skyggene som kommer er akkurat hva det er. Forskere liker å si at det kun er hallusinasjon, men faktum er at de vet for lite. Min personlige mening er iallefall at jeg tar det høyst på alvor og gjør det jeg kan for å beskytte meg. Det har ikke vært noe problem for meg de siste årene....

Øystein

03.01.2017 kl.16:13

Hadde dette ofte selv for mange år siden. Kom alltid idet jeg var i ferd med å sovne.

Gjorde alt jeg kunne for å våkne. Midt i en slik tilstand bestemte jeg meg ( enda jeg sov ) for å gi etter for å se hva som ville skje med meg. Dette førte til en veldig fasinerende opplevelse/drøm som fortsatt sitter i meg. Deretter våknet jeg av meg selv, uten anstrengelse. Etter dette har jeg aldri vært plaget.

Øyvind

03.01.2017 kl.17:18

Høres utrolig skummelt ut, er glad jeg ikke har opplevd det selv. Må være skikkelig skremmende om du ikke vet det er helt naturlig!

Jens Støhre

03.01.2017 kl.18:02

Du har ikke noen nye mannlige asylsøkerevenner du kan vise frem da?

Marianne

03.01.2017 kl.18:10

Hei Julia:) Søvnparalyse er noe dritt. Har selv hatt det fra tid til annen. Siste gang var noen år siden, i en nyinnflytta bolig. Det jeg fant ut om mine opplevelser, var at de skjedde når jeg hadde det for varmt der jeg skulle sove. Jeg ble for varm. Og det spilte ingen rolle om jeg var alene eller ikke. Så for meg ble det et must å sove noenlunde i et avkjølt rom. Er det eneste jeg kommer på som forebyggende. Vet ikke om det hjelper deg da, kanskje du allerede har prøvd det. Tror det i hvertfall er viktig å se på omstendighetene. Er du veldig varm, mett, ikke trøtt nok, alt for trøtt, har du mye å tenke på, er du urolig? Dette er ting jeg tror påvirker søvnen vår. Og jeg tror (uten å knytte dette til vitenskap), at alle våre tanker, inntrykk og følelser gjennom dagen manifisterer seg i drømmene våre.. Håper du får bukt med dette etterhvert - er som du sier en utasæsjæl grusom opplevelse kan være.. Lykke til😊

03.01.2017 kl.18:27

Dette er helt klart noe av det jævligste man kan oppleve. Går ikke an å beskrive. Må oppleves......

Bjorn Jensen

03.01.2017 kl.19:29

Dette har jeg ofte. Har funnet en salgs metode som gjør at jeg klarer å vekke meg selv når det skjer.

morsmiddag

03.01.2017 kl.21:36

Jeg har også hatt det, og som du ble det helt skummelt da jeg en gang prøvde meg på noe sove/avslapningsgreier. Glad det ikke er ofte. Synd å høre om din pappa, han er nok rundt deg, så bare snakk til han (høyt eller inni hode ditt) <3

F.H

03.01.2017 kl.23:12

Det er vel det samme som hypnagog tilstand og jeg husker mester'n sa at om dette oppstår,så prøv å sovne igjen. Hvis du trener på å sette deg selv i transe/meditasjon, så kan du bruke dette i den tilstanden for å "koble ut" hjernen så den sovner igjen og kan prøve på nytt litt senere. Lykke til !

Julie

04.01.2017 kl.01:15

Uff stakkar! Jeg har også hatt søvnparalyse så lenge jeg kan huske.. akkurat som deg så visste jeg ikke hva det var før for noen år siden da jeg begynte å Google det. Når jeg nå tenker tilbake på marerittene mine som liten, skjønner jeg at det var det jeg opplevde da også. Bare at fruktene mine var noe helt annet enn de er nå. Når du opplever at kroppen er paralysert begynner vi nemlig å hallusinere fordi vi tenker "hva er det værste som kan skje meg nå som jeg ikke kan bevege/forsvare meg?" Og i voksen alder tenker vi vel gjerne at det verste som kan skje er at noen ukjente kommer og ønsker å skade oss, så det er dette vi opplever.. heeeelt forferdelig.. jeg har også perioder hvor det er verre og hyppigere, enn det for eksempel er nå.

Jeg syns dessverre aldri at jeg finner noen teknikker som hjelper, så jeg venter bare til det er over, selvom jeg er 100 % overbevist om at jeg skal dø hver gang. Men jeg har lagt merke til at det nesten kun skjer om jeg sovner på ryggen (det er kanskje bare meg?), så jeg har begynt å sove på magen, noe jeg aldri gjorde før, men nå sover jeg best sånn haha.

Det er bra du skriver om det, jeg tenker noen ganger over hvor lite det blir snakket om, det er så utrolig få som vet at jeg har det. Jeg må gå så utrolig grundig og dypt i forklaringen om jeg skal si det til noen, hvis ikke tror de jo jeg bare er helt gal - men deilig er det å vite at det er en vitenskapelig begrunnelse bak det hele, jeg liker ikke tanken på å skulle ha "kontakt" med onde ånder på den måten som man opplever det når man har søvnparalyse..

Prøv å sove på magen! God natt!

Ida

04.01.2017 kl.01:39

Har opplevd søvnparalyser hundrevis av ganger, helt siden jeg var liten. Mitt beste tips er å prøve å slappe heeelt av, puste rolig og telle til 10, selv om det er fryktelig skremmende. Rekker aldri å komme til 10 før jeg har sovnet igjen.

Har også lest at jo mer man tenker på søvnparalyse, jo større sjanse er det for å oppleve det. Håpløst tips, men prøv å ikke tenke på det mer enn nødvendig

Emilie

04.01.2017 kl.11:52

Det som har hjulpet meg mest og gjort sånn at jeg nesten ikke har det er å legge meg med musikk. Jeg har prøve mange forskjellige ting for å ikke få søvnparalyse om natten og musikk var det som hjalp best på meg! Har hatt det sjeldent etter jeg begynte med det.

Simon

04.01.2017 kl.14:51

Jeg kan oppleve dette opp til flere ganger pr natt, så ligger å venter på den mellom slagene. Det er mer slitsomt enn skummelt etter årevis med søvnparalyse. Jeg opplever at de kommer som regel når jeg er helt utmattet og sliten eller søndags natt om jeg har vært ute på en hard kule (da blir man ofte veldig sliten).. haha.

Jeg leste et sted at disse paralysene har tendens til å komme fortere om man ligger på ryggen når man sovner. Usikker på om det har rot i sannheten.

Susanne

04.01.2017 kl.16:23

Eg har søvnparalyse veldig ofte, så sover av og til med lyset på, fordi det er så grusomt skummelt. Det skal hjelpe å ikkje ligge på ryggen, men å ligge på sida med frie luftvegar. Det er og lettare å få når ein er veldig sleten eller trøtt. Men lys på funke og her 😂

Skriv en ny kommentar

hits