hits

JEG ER SEMIFINALIST I ÅRETS GULLPENN!

15.12.2017 - 22:06 9 kommentarer

HEIII!!! <3 

Siden sist har det skjedd mye. Det har blitt ganske mange store forandringer på kort tid, og det har gjort det litt vanskelig for meg å få til å blogge. For det første har jeg blitt singel, og har blitt nødt til å flytte hjem til Hvittingfoss igjen. Det er selvfølgelig en kjip greie å gå gjennom, men det går bedre nå, og jeg har det bra! For det andre har jeg fått meg en ny jobb som jeg akkurat har begynt i, og som jeg tror jeg kommer til å trives veldig godt i. For det tredje har alt dette vært midt oppe i eksamensperioden, men nå er den også overstått, og det er seff forbanna digg! Det har gått greit til tross for min massive kjærlighet til prokrastinasjon, og jeg er egentlig ganske on track og klar for juleferie. Men alt det der kan vi skrives om seinere. 

FOR ASSÅ. Det jeg vil snakke om nå, er BARE DeT SjUkEsTe GrEIeNE!! Det er sjukere enn at noen typer blekkspruter formerer seg ved å rive av seg penisen sin og kaste den til hunnblekkspruten så hun kan klare seg sjæl: 

JEG ER SEMIFINALIST I ÅRETS GULLPENN!!! 

Jeg kom faktisk over den lista ved en tilfeldighet på feeden min, uten å egentlig ane noe om at dette var noe som skulle slippes nå. Så jeg bladde meg nedover da, kikka på navnene og ante fred og ingen fare lizzzzzom, helt til jeg kommer ned til kategorien "Årets Gullpenn", og ser mitt eget navn. HAHAHA WHAT? 

Det er selvfølgelig en fair sjans for at det hele er en skrivefeil, men fytti, jeg er MEGASTOLT, glad og ydmyk, for det betyr at det er flere enn mamma og bestemor som faktisk har stemt på meg. Og DET er så SJUKT. 

Og fytti, for et selskap jeg er i???? De som er nominert i Årets gullpenn i tillegg til meg er Tusvik & Tønne, Pappahjerte, Supporterfrue, Kristin Gjelsvik, Gisle Agledahl, June Holm, Snillegucci, Anette Marie Antonsen, og Ulrikke Falch, samtlige av dem helt fantastiske folk og influencere, og folk jeg ser opp til. Jeg har jo såpass med selvinnsikt at jeg skjønner at det blir vanskelig å skulle slå ut noen av disse folka, men når jeg først er på lista (som jeg kommer til å leve LENGE på i seg sjæl), så må jeg jo nesten gjøre som de store gjør: nemlig å bare sånn helt subtilt fortelle dere fantastiske folka som gidder å henge her inne til tross for all røringa mi, at dersom dere mener at jeg fortjener det, så kan dere stemme på meg her.  Bla deg ned blant kategoriene, og når du finner Årets Gullpenn, så finner du navnet mitt under der. Du finner selvsagt også alle de andre navnene, og ettersom samtlige av dem har utmerka seg, gjort det dritbra og på generell basis bare er helt forbanna bra mennesker, så lover jeg å ikke bli fornærma i det hele tatt dersom du velger å stemme på èn av dem. Du kan stemme èn gang hver tolvte time frem til 

 

Dere har vært med meg på noen av de kuleste tinga jeg noen gang har opplevd, og dere har vært der gjennom det absolutt jævligste. Dere har vært så fantastisk fine gjennom alt det der. Jeg har fått så mye støtte og gode ord fra dere, og det har betydd, og betyr fortsatt veldig mye for meg å vite at jeg "ikke er aleine". Så nå vil jeg egentlig bare takke masse masse for dèt, for deres egne historier som dere har delt med meg, for hver eneste kommentar og for at dere er så forbanna kule og morsomme og rare og fine. 

Asså, nå veit ikke jeg normen rundt det å bli semifinalist i en Vixen-kategori, kanskje det er teit å bli så ivrig og rørt og sippete, men herregud...det var gøy, synes jeg. Tusen takk. <3 

Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

"HÆ, står det JULIA Friberg?? Nei nå asså Jull, nå må du på med brillene dine vesla"

 

 

 

JEG SPISER ZOMBIER TIL FROKOST

17.11.2017 - 11:28 8 kommentarer

I dag er jeg herved på dag to av restartet slankeprosjekt (lurer på hvor mange ganger jeg har skrevet en lignende setning her på bloggen, det er i alle fall ikke få. -_- ), og jeg har starta dagen med en forferdelig bolle med havregrøt: 

 

Her ser dere altså hvordan jeg, som den sadisten jeg er, har strødd en haug med zombiedruer og deres syltetøyblod over grøten min, for så å plassere tre levende druer i midten. Det blir omtrent som den ene scenen i Løvenes Konge hvor de er på den elefantkirkegården, eller som ca hver eneste scene i The Walking Dead. Det blir vel en slags form for kunst, om du vil. En horribel historie utspiller seg på denne grøten, som på toppen av det hele er laget i mikrobølgeovn, noe jeg er ganske sikker på at er ulovlig i enkelte miljøer. 

Planen i dag er å straks reise en tur i stallen, før kvelden skal tilbringes med onsdagens episode av Farmen, menssmerter, laks på spinatseng og Skjegg (som forresten ikke har skjegg lenger :((((( ).  

Jeg har btw en del problemer med å komme meg opp på hestene jeg rir i den stallen, da jeg er stiv som en stokk og de er relativt høye. Noen som har noen sjuke yogatips for å få plassert den forbanna andeplattfoten min i den forbanna stigbøylen uten å stå på en krakk etterhvert eller? Det hadde i så fall vært magisk. <333333333333333333

Vi blogges! B-) 

Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

ÆÆÆSJ!!!

16.11.2017 - 18:29 4 kommentarer

Hei bloggis! Nå sitter jeg hjemme i senga mi hos mamma og ser omtrent sånn her ut: 

 

Jeg har to eksamener om en uke, og sitter altså her i senga og skal prøve å lese litt til dem. Det er selvfølgelig helt morbid og horribelt kjedelig, men sånn skal visst pensum være, har jeg hørt. 

In other news, så har jeg SWAP-deal hos Telenor og lurer veldig på hva slags mobil jeg skal swappe til nå. Trenger en med litt bedre kamera som dere ser, så jeg vurderer å gå over til Samsung til tross for å alltid ha vært en stødig Apple-gurl. Men røske meg tell, IPhone x har jeg ikke råd til i detta livet i alle fall, og dermed må de tøffe valga rett og slett taes. 

Ellers i dag så har jeg *trommevirvel* bært ved. Og når jeg endelig oppdaga at vi faktisk hadde en fungerende trillebår, så begynte jeg å trille ved istedet. Det var ålreit etter å ha båret ca ørten IKEA-bager fulle av ved fra garasjen til trammen på huset vårt, og dratt på meg kink i både nakke og armer og rygg og alt mulig. 

Hvis du ikke har gjetta det allerede så er livet mitt forferdelig innholdsrikt for tida. Lols.

Det var different times da jeg skrev dagbok for 10 år siden ass! Fant den igjen i dag og kikket litt i den, og innser at jeg var ganske så opptatt med både ditt og datt faktisk. Da hadde jeg masse å gjøre, samt mange sterke meninger, blant annet om det å ha kjæreste: 

...Men til tross for at jeg skrev det der i dagboka mi hadde jeg nok en liten crush på et par brukere på Hundeparken (Google it hvis den referansen er for snever, noe den mest sannsynlig er nå til dags). 

Følg med i neste, nervepirrende episode av "Julia gjør alt hun kan for å slippe å lese til eksamen" <3 

Vi blogges! 

Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

DU HAR FAEN IKKE ANGST, DIN JÆVLA DRAMAQUEEN

16.11.2017 - 10:21 8 kommentarer

Jeg ser det hver eneste gang en blogger uttaler seg om egen psykisk helse, eller noen andre offentlige personer nevner ordet "angst", "depresjon" eller andre ting de deler at de har slitt med. 

Hver eneste gang kommer den samme kommentaren. Den selvutnevnte overordnede, som uoppfordret bestemmer hvorvidt personen som bruker disse ordene er berettiget å bruke dem. Store bloggere har i hvert fall ikke rett til å bruke dem, for de tjener sjukt mye cash og har en chill hverdag, ergo kan de aldri verden slite eller ha slitt med angst eller depresjon. Andre offentlige personer, og egentlig bare alle andre personer enn Berettigeren sjæl, har ikke PEILING på hvordan det er å ha angst, for det er det bare Berettigeren som veit. Det er så jævla typisk.

"DU?? ANGST?? Du som har en jobb du tjener godt på og kan stå opp når du vil?? Jeg er så forferdelig lei av at alle dere oppmerksomhetssyke drittungene slenger rundt dere med diagnoser, for JEG veit hvordan det er å ha angst, for JEG har opplevd det, det, og det, og det er mye verre enn hva DU har opplevd, og du er bare ute etter klikk!!" 

Jeg blir lei meg, og jeg føler med disse menneskene som skriver om hva de har opplevd. Men den fiendtlige, skeptiske holdningen og de grunnløse anklagene gjør det jo litt vanskeligere å skulle strekke frem en hånd. Jeg kjenner igjen følelsen av at ingen forstår hvordan du har det, og jeg regner vel kanskje med at det er der disse anklagene stammer fra mange ganger, men selv om ingen kan vite akkurat hvordan du har det, så vil de aller fleste allikevel i hvert fall prøve å forstå. Men hvis du vil at andre skal prøve å forstå, må du nesten være åpen for å prøve det selv.

.Jeg skjønner også frustrasjonen rundt folk som kaster rundt seg med de orda. Jeg har kjent på den selv, ganske ofte. De som får angst av ditt og angst av datt, de som blir deprimerte når favoritten deres går ut av Farmen også videre. Det er ikke greit i det hele tatt. 

Men når en offentlig person faktisk forsøker å dele litt livserfaring, forteller om hvordan ting har vært eller er, og har mot nok til å faktisk innrømme at livet ikke har vært bare chill og digg for dem heller - DA kan du ta den forbanna pekefingeren du så kunnskapsløst retter mot dem og bruke den som rasstapp istedet. Fy faen så jævla provoserende det der er. 

Det er så forbanna lite man gidder å lære seg om folk før man dømmer dem. Det skal så sjukt lite til - og jeg er så drittlei av å se det. Er det èn ting som er klinkende klart omhandlende livet, så er det at alle lever sitt eget, og i hvert eneste liv skjer det før eller siden ting som er jævla dritt. Dritten er ujevnt fordelt, og det takles forskjellig - fordi mennesker er forskjellig. Og at det forsatt er så vanskelig å innse etter 200 000 år med Homo Sapiens på jorda, det synes jeg er sjukt. 

 Vi må kjøre litt strykejern på den konstant skeptiske sinnarynka vår, og møte folk som deler vanskelige aspekter ved livet sitt med det vi hadde ønska å bli møtt med sjæl; litt forståelse, litt aksept og kanskje til og med litt lettelse over at vi i alle fall ikke er aleine om å synes at livet er vanskelig noen ganger. For vi er jo tross alt i detta sammen, og det å gjøre det litt lettere for hverandre å være her på denne forskrudde, merkelige jorda har vel de aller fleste av oss litt godt av. 

Man ser ikke hva en person har vært gjennom på klesstilen, håret eller kroppsfasongen deres. Man kan heller ikke alltid se det på en blogg. 

Og en ting til; Dersom bloggere som skriver om dette kun hadde vært opptatt av klikk, så er det ganske mange andre temaer som (dessverre) leser MYE bedre enn psykisk helse. 

Hvis du har behov for å snakke med noen, kan du ringe Hjelpetelefonen på 116 123 når som helst på døgnet. Bruk de rundt deg til å lufte de tunge tankene, og husk at du er dritbra, og at ting blir bedre til slutt. 

Vi blogges. 

 

Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

NORGES MEST KLØNETE BLOGGER

13.11.2017 - 15:02 3 kommentarer

For et par dager siden skulle jeg være med noen venninner på et treningssenter. Det var sånn ca 100 år siden sist jeg hadde satt fot på et sånt sted, og jeg var litt bekymra for hvordan det her skulle gå. Planen var å ta en skikkelig styrkeøkt med fokus på rumpe og lår, og det er noe jeg rett og slett må innrømme at jeg aldri har prøvd før, utover et par faila prøvesquats foran speilet på badet hjemme. Men, jeg var ved godt mot, hadde funnet fram et par gamle innesko i et nummer for lite samt ei pepsi max-flaske og fylt den med vann. Så, jeg følte meg egentlig ganske klar. Rutinert gym-goer liksom. 

Det første jeg ser når jeg entrer senteret er fire damer, alle en del sprekere enn meg selvfølgelig, på hver sin tredemølle. Jeg kjenner motet mitt sakte forsvinne ut av de rødmende kinna mine når jeg virkelig innser hva jeg har begitt meg ut på, men jeg hilser på venninnene mine og setter kurs mot den femte og siste tredemølla. 

Detta går bra, Julia. Du er her i alle fall! Du får prøve så godt du kan, så klarer du deg sikkert fint. Blås i om valkene dine hopper litt hit og dit når du går på den mølla, folk er opptatt med seg sjæl. Det er sikkert ingen som kommer til å tenke over hvordan du ser ut på mølla, bare slapp av og gjør lite ut av deg så legger ikke noen andre merke til verken deg eller valkene dine, Julia, det går br- *DUNK*  oisann der hang det en tørkerull på veggen som jeg selvfølgelig måtte stange huet mitt inn i. Nå legger i alle fall ingen merke til om jeg blir rød av å løpe  på mølla, for nå er allerede hele trynet ditt et eneste lysende rødt Pink Lady-eple. Men det gjorde i alle fall ikke noe vondt da. Sånn fysisk sett. 

Etter tørkerull-ulykkens etterdrønninger bestående av latterkrampe blant damene på mølla og mine egne forsiktige, skamfulle skritt bort til min egen tredemølle, vandret jeg flausa av meg i 6,6 km i timen. Mens jeg tusla i vei bestemte jeg meg for å spørre legen min om han kunne sjekke sidesynet mitt litt skikkelig (for det er ikke første gangen jeg går rett på ting som står i min vei for å si det sånn), og for det andre å spørre èn gang til om det finnes en måte å operere bort rødming på. Jeg spurte nemlig ganske ofte om det når jeg var yngre. 

Etter ca 6 minutters oppvarming var de andre jentene klare for styrke, og jeg gikk av mølla for å bli med dem. Akkurat styrketreninga klarte jeg i alle fall uten å skade verken meg selv eller andre, noe jeg var veldig fornøyd med til tross for at jeg greide ca halvparten så mange rep som alle de andre der. Men det går bra. 

Da alle øvelsene endelig var gjennomført var jeg så sliten og støl at jeg vurderte å ringe en hjemmesykepleier for å hjelpe meg med å ta på meg skoa igjen. Lite visste jeg om hva som ventet meg de to NESTE dagene, for å si det sånn. Skal jeg noen gang prøve styrketrening igjen så får det bli etter at jeg har skaffa meg et hus hvor alle vesentlige rom er på ett plan altså, for den trappa her hjemme ble virkelig min største fiende og mitt verste mareritt.

Så, moralen i denne historien er vel egentlig mest at man må passe seg for tørkeruller, og at man bør trene styrke litt oftere enn det jeg gjør så man slipper å installere stolheis opp trappa til de støle dagene. Så, lykke til med det. 

Vi blogges! 

Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

 

 

 

10 KOSTYMER DU MÅ UNNGÅ I KVELD FOR Å IKKE KRENKE NOEN

31.10.2017 - 11:32 Ingen kommentarer

I dag er dagen. Den store, fantastiske kostyme- og godteridagen, dagen som ungene dine sannsynligvis har gleda seg masse til de siste ukene, og som er det eneste de snakker om på skolen i dag. Hvem som tror de får mest godteri, hvor det ikke er lurt å ringe på, og ikke minst; hva de skal kle seg ut som. Enten de skal knask-eller-knepe, møte noen få venner eller skal på en stor fest. Hva eller hvem skal de være på halloween?

Vi har skjønt at det kanskje ikke er så lurt å velge Pochahontas i år. Det er også litt politiske gnisninger rundt det gå utkledd som Moana eller Elsa, så dersom du vil unngå opphetede debatter med naboen ved postkassa imorgen ettermiddag rundt hva ungene dine gikk kledd som, eller vil unngå dårlig stemning på festen i kveld, så bør du kanskje unngå Disney-prinsesser i det hele tatt denne gangen. Hvorvidt det er "riktig" eller "feil" er ikke jeg den rette personen til å svare på, men det fikk meg til å tenke på en del andre kostymer som muligens også kan sees på som krenkende, og som vi bør snakke litt rundt. Bare for å adressere hva som er greit og ikke greit, ikke sant, for mange ganger kan dette være ganske forvirrende. 

1: Sexy sykepleiere. Sykepleiere tar ikke utdannelse i å være sexy. De tar utdannelse i å redde liv, folkens. Så å kle seg ut som en sexy sykepleier er ikke bare et slag i trynet for feminismen, det er også i høyeste grad krenkelse av et veldig nobelt yrke. Også er det dessuten ganske horete. #feminist #SupportWomen #LetWomenDoWhatTheyWant #EcxeptDressingLikeSlutsOfc 

Listening Hearth With A Stethoscope
Licensed from: MilanMarkovic78 / yayimages.com

 

2: Sexy *Insert hvilket som helst yrke egentlig*: Bare ikke prøv å gjøre ting sexy. Sexy advokat? Sexy rørlegger? Sexy kassadame på Kiwi? Som sagt; ikke gjør narr av noble yrker. Det er krenkende. Fordi det bare ER det!! 

3: Hekser. Fra rundt 1420 til ca 1750 var det historiske fenomenet "hekseprosessene" i full sving rundt omkring i Europa. Angivelige hekser ble brent på bålet, som straff for sine forbrytelser innen trolldom. At heks har blitt en så vanlig ting å være på halloween, når det åpenbart er krenkelse av alle som ble brent på bålet, men også av de stakkarene som åpner dørene i kveld med forfedre som ble dømt for hekseri, og som må stirre disse nymotens heksebarna i øynene, det synes jeg er forferdelig. 

Halloween witch
Licensed from: MilanMarkovic78 / yayimages.com

 

4: Spøkelser. Mange mener at det fortsatt oppholder seg gjenferd i husene deres. Skal vi virkelig gjøre så narr av deres frykt at vi skadefro banker på dørene deres og rekker frem hendene etter godteri fra under et hvitt laken? Det er ganske stygt gjort. 

5: Dracula. Dette er jo bare et hån mot alle som er blodfattige. Eller bleike. 

6: Jeger. Det gikk forøvrig jeg som i år. Dum som jeg var tenkte jeg ikke på at dette krenker jo ca alle veganere i hele verden. For veganere, ganske likt alle andre, eier jo ikke humor og mener at halloween i all hovedsak er politisk og i bunn og grunn er en høytid for å stille demonstrere alt som er galt med verden med kostymet sitt. 

Hunter
Licensed from: dnsphotography / yayimages.com

 

7: Mumie: Hallo? Tenk om du skulle passere en Egypter som tror du har stått opp fra de døde og fulgt etter han helt fra pyramidene i Giza? Se for deg hvor forbanna og krenket han føler seg når han oppdager at det bare er en kid som har kledd seg ut? Ikke greit. 

8: Lik: Hvis du på død og liv MÅ kle deg ut som et lik, så dropp i alle fall å tigge godis hos begravelsesagentene i bygda. Det er faktisk ikke alle som liker å ta med seg jobben hjem. 

9: Pirater: Her vil jeg bare nevne at piratvirksomhet ved Somalia har vært en trussel mot internasjonal skipsfart siden starten på borgerkrigen i Somalia tidlig på 1990-tallet. Ergo: kle deg ut som Captain Jack Sparrow, krenk internasjonal skipsfart. Det er ikke greit. 

Observant piratic captain
Licensed from: Novic / yayimages.com

 

10: Emojis: Det er veldig populært med emojikostymer i nettbutikkene om dagen, og jeg vil bare at vi skal tenke et lite minutt på alle dem som ikke har de kuleste og fineste emojiene, aka eiere av androidmobiler. Jeg synes faktisk ikke det er greit å krenke dem på den måten der, til tross for at de ikke har vett på å kjøpe seg Apple-produkter som alle andre. Men men. 

 

Så. Hvis du greier å unngå alle disse kostymene, så er det kanskje håp for deg i kveld. Jeg ønsker i alle fall dere alle en nydelig, godisfylt og krenkefri halloween. 

Vi blogges! 

Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

 

 

KJENNER DU DEG IGJEN? DA ER DU ALTFOR KONFLIKTSKY

30.10.2017 - 09:47 Én kommentar

Her om dagen var jeg en tur på elkjøp. En kompis av meg skulle kjøpe seg en ny telefon, og jeg hang med som et småtrøtt lemen og surra litt rundt omkring i butikken mens kompisen min ordna med sitt. Jeg lurka litt rundt og kikka i hyllene, før jeg plutselig hørte en lys, vennlig stemme rettet mot meg. "Hei! Jeg er her i butikken i dag for å promotere de nye fitbit-klokkene! Har du lyst til å bli med meg bort til standen min for å kikke litt?" 

Jeg kikka opp, og jeg er ganske sikker på at jeg smilte på utsiden. Innvendig, derimot, formet det seg en massiv, mørk klump i magen. 

Nei. Nei takk, jeg vil ikke bli med bort til standen din. Jeg vil bare stå her og halvveis kikke ned i mobilen min, halvveis sjekke prisen på forskjellige droner jeg kunne tenkt meg å spionere på naboene mine med. Jeg vil heller kikke på ti tusen altfor dyre droner aleine enn å kikke på fitbit-klokker sammen med deg. Jeg ville heller sona på Alcatraz for krigsforræderi. Jeg vil ikke se på den fitbit-klokka sammen med deg, for jeg kommer ikke til å kjøpe den bare fordi du sier at den er bra. Jeg har lyst på en fitbit-klokke, men i denne månedens budsjett finnes det ikke en fitbit-klokke-post. Samtidig virker du som en så utrolig hyggelig jente som jeg ikke har lyst til å skuffe. Jeg ville kjøpt månen av deg jeg, altså, for å gjøre deg glad. Men dette ender kun i fortvilelse, og det veit vi begge to. 

"Ja, gjerne det!" Sa jeg. Preget av nederlag fulgte jeg etter henne ned til standen hennes. Føkk. Føkk føkk føkk føkk føkk hva gjør jeg nå jeg vil ikke kjøpe fitbit men jeg føler vi halvveis allerede har inngått en deal her oh mai gådd hvorfor kan jeg ikke bare si akkurat det jeg mener, jeg er helt håpløs, jeg kommer til å selge sjela mi en vakker dag bare for å slippe konfrontasjon, det er jeg sikker på. 

Den hyggelige damen la i vei om fitbit-klokkene. Noen av dem var veldig dyre, andre var litt billigere. Èn av dem fungerte som en smartklokke i tillegg til fitbit-funksjonene, men "den var jo ganske dyr, så hvis man var i det stadiet at man akkurat hadde begynt å trene så ville det kanskje lønne seg å kjøpe en av de litt billigere". Ja, pjuh, ok. Vi har blitt enige om at den dyreste er for dyr. Dodged a bullet der. Nå må jeg bare finne en måte å rettferdiggjøre at også den billigste er for dyr. FØKK DETTA HER HVORFOR ER JEG SÅ INSANELY KONFLIKTSKY?? 

"De ser veldig bra ut! Jeg har faktisk ønska meg en fitbit til jul", svarer jeg da den hyggelige salgsdamen jeg vil kjøpe månen til i gave spurte om hva jeg synes. Bra Julia, det var en fin måte å sno seg unna på. Blir jo teit å kjøpe en fitbit nå hvis du får en til jul. Fullstendig ute av min kontroll, ergo kan hun ikke bli sint og skuffet over meg. Selv om det ikke er sant da. Jeg ønska meg jo GoPro Kamera og nye sokker, jeg. Men det vet jo ikke hun, hun skal jo ikke feire jul sammen med oss. Kanskje jeg burde be henne på julaften som kompensasjon for å ikke kjøpe Fitbit, eller, blir det teit? Ja, det blir teit. Da skjønner hun jo at jeg ikke er noe annet enn en hjerteløs lystløgner når vi skal åpne pakkene og det ikke ligger noen Fitbit under treet. Vent, nå snakker hun igjen. Det minste du kan gjøre er å følge med på det hun sier, Julia. Skjerpings. 

"...og den har dessuten pulsmåler under klokka, så du slipper å bruke pulsbelte også", smiler den hyggelige damen. Magen min vrir seg i smerte. Nå kommer det. Nå må dette avvikles. Nå må jeg bare få det overstått. Skuff henne, Julia. Ødelegg drømmene hennes. Gjør dette til verdens kjipeste dag på jobben for henne. Fortell at du ikke skal kjøpe Fitbit. Gjør det. Du klarer det! 

"Ja, som sagt, så ser det veldig bra ut altså! Skal absolutt minne folk på at jeg ønsker meg den til jul", smiler jeg så hyggelig og mild jeg bare greier. "Men da kan jeg dessverre ikke kjøpe den akkurat nå. Men nå er kompisen min ferdig så da får jeg nesten gå jeg! Tusen takk for info, ha en fin dag!" 

Den hyggelige damen smiler tilbake til meg. "Det er helt i orden! Ha en fin dag!". 

...Helt i orden? Wtf? Ja vel. Så hun ga fullstendig faen ja. Drit i meg liksom. Samma for henne om jeg kjøper Fitbit eller ikke liksom. Greit det. Ok. Blir ikke noe måne på deg i hvert fall. 

Jeg greide å ikke kjøpe Fitbit denne gangen. Til alle dere andre som er like konfliktsky som meg; 
lykke til.

Vi blogges!

Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

*Skal sitte her på denne planken resten av livet for å unngå noen form for konflikt*

BLI VELSIGNET AV GUD FOR 50 000 KR!

28.10.2017 - 10:57 7 kommentarer

 

Står det ikke i bibelen et sted at grådighet er en synd? 

Visjon Norge presenterte nylig en liste over priser på forskjellige velsignelser. For 1500 eller 3500 kr, får du èn type velsignelse. Hvis du gir 10 000 kr, får du "Isaks velsignelse". Men hvis du virkelig slår på stortromma og punger ut med 50 000 kr, så får du selveste "Peters velsignelse" over livet ditt. 

Jeg blir så forbanna provosert når jeg ser det her. Jeg veit akkurat like lite som alle andre rundt hvor vi kom fra og hvor vi havner etter at vi dør, men konseptet rundt at det er en Høyere makt som belønner deg med et lykkelig liv hvis du betaler inn 50 000 kr til en norsk TV-kanal, det velger jeg å ikke tro på. Jeg håper virkelig at meninga med livet ikke er så grunn og morbid. 

Jeg skal ikke komme her og prøve å bestemme hva du skal bruke pengene dine på, og jeg vil heller ikke prøve å bestemme hva du skal tro på. Men jeg tror i alle fall at det å sende "god energi" ut i universet. samfunnet, ut blant folk eller hvordan man nå enn vil putte det, er en bedre investering i et godt liv, både i nuet og i framtida, enn å finansiere Visjon Norge i bytte mot en velsignelse. 

Hva med å for eksempel gi de pengene til en veldedig organisasjon hvor du stoler på at alle midlene kommer frem, og at de kommer til nytte for noen som virkelig trenger det? Hvis du mener at Visjon Norge er en slik organisasjon, så er jo det opp til deg. Bare husk igjen at de synes du skal betale for at Gud skal gi deg lykke og velstand. Og det strider vel litt imot det Kristendommen handler om hos begge parter, gjør det ikke det? 

Kan anbefale å donere til for eksempel Kreftforeningen. 

Eller, hva med å bruke pengene på en ferie for deg og en du er glad i? Opplev en annen kultur. Mat sjela di. Gjør noe spennende, lærerikt, avslappende og fint. 

Jeg synes bare hele dette opplegget er så utrolig mørkt. Jeg håper selvsagt at alle dere som betaler oppnår det dere ønsker ved det, men aller helst håper jeg at dere lar være. Hvis det finnes en Gud så håper jeg i alle fall at det er de gode egenskapene dine han vil se, og ikke pengene dine. 

 

Vi blogges. 

Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

BLOGGMØTE, ULTRAFIOLETT DASS OG FEIL BUSS

27.10.2017 - 19:02 Ingen kommentarer

Nå har det blitt kvelden her, og selv om klokka bare er sju, så begynner jeg å bli rimelig klar for å legge meg. Sånn blir det nemlig når man velger å bli pensjonist mentalt i en alder av 21. Men jeg var jo oppe klokka 05:00 i dag da, for å rekke det bloggmøtet i Oslo jeg nevnte her tidligere!

Dette var et møte mellom oss Side2-bloggerne og Egmont, hvor de informerte oss litt om hvordan ting kom til å bli nå når de har kjøpt opp Nettavisen. Det var veldig interessant og spennende, så jeg håper det blir C00L å samarbeide med dem! Også var det jo seff veldig stas for meg, ca den minste bloggeren i rommet, å få hilse på alle de store. Jeg følte meg jo litt teit der jeg satt med fullstendig hårkrise under lua mi samt et litt halvveis gjennomført mascaradrag på vippene grunnet dårlig tid og lite tilstedeværende viljestyrke rundt det å la være å slumre på morgenen, blant alle disse spotless, flotte, fine folka, men det gikk bra. 

Business-Jull

Jeg var i Oslo et par timer før dette møtet begynte, i håp om at jeg skulle få litt god tid. Jeg var innom doen på Oslo S en liten tur, som jeg betalte 20 KRONER for å få lov til å tisse i, så det var jo en eksklusiv treat jeg unna meg da kan du si. Inni der er det ultrafiolett lys i hver bås, sånn at jeg ikke kan se blodårene mine. Det var ålreit. Raveparty, Oslo S, 20 kr, join a.

Etter å ha tissa vandret jeg avgårde. Ut av Oslo S, og ned der hvor trikkene går. Jeg hadde bestemt meg for hva slags rute jeg skulle gå for, og følte meg trygg på at jeg ville være fremme ved Egmonthuset ca halv ti. 

Men. 

Av en eller annen grunn hadde jeg fått for meg at majorstuen var det samme som Nydalen. Derfor satte jeg meg først på en buss (for trikk) oppover mot majorstuen. Etter hvert gikk det jo opp for meg at dette ikke var tilfelle, så da var det bare å kaste seg av bussen, Google mapse meg frem til hvor nærmeste buss til nydalen gikk fra, løpe dit, vente på ny buss, hive seg på, for så endelig å ankomme Egmonthuset sånn ca 10:01. Heldigvis hadde de ikke begynt enda da, så PJUH! 

Jeg lurer på om jeg noen gang kommer til å rekke skolen når jeg begynner i Oslo neste år. Jeg glemte til og med å knyte skoa mine i dag. 

Vi blogges! 

Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

 

BLOND OG URBAN

27.10.2017 - 07:04 Ingen kommentarer

Klokka er i skrivende stund 06:47, og jeg sitter på toget på vei til Oslo. Jeg har Kenny Chesney på øret, en rosa bukse på beina og øyelokk som nesten ikke greier å holde seg oppe. 

In other news, så greide jeg å farge håret blondt i går!! 

Oooooog grunnen til at jeg har på meg lue er at det ble helt jævlig. Neida. Joda. Litt. Det er fortsatt en del oransje flekker og bittelitt lilla rundt omkring, dessuten datt det av en fair amount of tupper i prosessen. Men, det som er bra med det er at håret ble så kort at det nesten kun er extensionsene som synes når jeg har på meg denne lua, så det er jo en Pro på Pros & Cons-lista. 

Etter et møte i Oslo skal jeg møte vennen min Oddis <3 Det er lenge siden jeg har vært i byen nå, og det merker jeg at jeg kanskje ikke har så godt av. Jeg blir mer bondsk for hver dag som går, og snart veit jeg ikke forskjell på kaffe latte og mjælk rett fra kua, si. Derfor er det bra for meg med litt urbane impulser innimellom, så jeg ikke ender opp i et tømmerhus langt inne i skogen et sted med fire timer med spark til nærmeste butikk, og seks pinnsvin og et ekorn som selskap. Selv om jeg selvsagt ikke dømmer folk som velger den livsstilen der altså. Det høres jo egentlig helt topp ut. 

 

Vi blogges! 

Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER

JENTA UTEN PORNOFITTA

26.10.2017 - 11:28 7 kommentarer

Valker: still there. Varierende størrelse grunnet gjentatt/kronisk jojo-slanking. Min strammeste kjole var stram for 10 kilo siden også. Stressa.

Hår: knusktørt. Har dessuten en ganske udefinerbar, blass, merkelig lillarød tone. Prøvde å gå fra svart til blondt, ble oransje, frisøren foreslår lilla. Lilla it is. Moses trenger ingen magisk gudestokk for å splitte mine tupper og føre hebreerne mellom dem, nei. Already done. Np mate.

Vipper: satte på vippeextensions for en tid siden, slik ekte bloggere gjerne gjør. Ønsker som kjent å være en av dem. Samtlige av disse vippene har nå falt av, og dratt med seg en del av de ekte også. Fint det, å være tilnærmet vippeløs. Flott.

Bryn: lyse/gjennomsiktige. Kan såvidt skimtes på solfylte dager om vinkelen undertegnede står i tillater dette. Det gjør den sjelden. Sminker de på, minner meg selv på at de skal være søstre, ikke tvillinger. Resultatet ender ofte opp ganske mange ledd lenger ut i familien.

Lepper: oppsprukne. Ikke like ille som på vinteren, dog ille nok til at leppestiften legger seg som sparkel i sprekkene. Lite tiltalende. Skylder på hvitløksånde for å slippe å kysse folk, da jeg nødig vil rispe også deres lepper til blods. Liker ikke hvitløk.

Slufse: rødmussen etter barbering. Dog myk som en fjærpute. Tilsynelatende designet spesielt for å skape camel toe i hver eneste bukse jeg eier. En genfeil (?) jeg må leve med til evig tid som besudler min mulighet til å slavisk følge det moderne motebildet. Ei heller noen såkalt "pornofitte", da det henger og slenger litt greier rundt omkring. Trodde det var vanlig helt til jeg hørte at folk begynte å operere seg for det. Tror fortsatt det er vanlig. 

Albuer: hvorfor blir huden så fort gammel her? Er mer rynkete på albuene mine enn Harald Hårfagre hadde vært i trynet om han fortsatt hadde levd den dag i dag.

Strekkmerker: Finnes rundt omkring på udefinerbare steder på min kropp. Visste faktisk ikke at det heller var noe å skamme seg over, før internett fortalte meg det. Lurer på hvordan man kun får strekkmerker tvers over øyet slik som Scar i Løvenes konge har.

Føtter: kan umulig være noe prakteksemplar for en fotfetisjist. Rare tær. Plattfot. Hard hud på hælen. Gnagsår på lilletåa.

Negler: ujevn lengde, ulakkert, dog sunne og friske. Drikker mye melk. Hørt at det er bra for dem.

Pupper: OK. Redd de blir flate som tunger om jeg slanker meg. Dette er dog ingen akutt sak. For glad i sjokkis. 

Rumpe: mer firkanta enn rund. Hovedbruksområde: sitting. Minner om en saccosekk anskaffet på loppemarked på 80-tallet. Dog brukelig på sitt felt. Hovedproblemet: ser ofte ikke hva som er foran og hva som er bak. 

Konklusjon: Ganske fornøyd egentlig. God standard til tross for oppussingspotensiale, si. Holder på å gå ned noen kilo, utover det er jeg glad jeg ikke ser ut som alle andre. 

Det er så mye stress og press rundt kropp om dagen at jeg synes det er litt vanskelig å skulle følge med på hva man skal skamme seg over denne uka. Jeg føler at jeg lever litt på siden av alt det der, da jeg ikke helt greier å la det gå innover meg på en måte som gjør at jeg griner over strekkmerkene mine. Men jeg skal jobbe med saken altså. Det er jo tross alt ganske viktige greier. Å ha en kropp fri for strekkmerker er ca 80% av alle mine ambisjoner og drømmer, og bør taes på største alvor her i denne forstrukne verden. De siste 20% er drømmen om pornofitta. For Gud forby at JEG ikke svarer til fitteforventningene til personen jeg velger å ligge med på bakgrunn av den personens pornopreferanser. 

Plis a. SLUTT. 

De som er veltrent og fronter den biten får kjeft for at de gjør det. De som velger å operere seg får kjeft fordi de gjør det. De som har liten kropp får kjeft fordi de har det, og de som har store kropper får kjeft fordi de har det. Så der ser du; idealkroppen finnes ikke. Vi må begynne å snakke hverandre opp istedenfor ned, og innse at litt av alt er sånn det er, og sånn det bør være. Man må jobbe for å holde seg sunn og frisk, og utover det så er jo vitterlig det viktigste at folk er fornøyd og har det bra. Vi må få slutt på at folk legger seg under kniven fordi andre får dem til å føle seg utilstrekkelig. Det er helt normalt å bare være helt normal. Og normal kan bety alt mulig. En normal kropp er ikke en fitnesskropp, en stor kropp, en liten kropp, en lubben kropp, en høy kropp eller en lav kropp. Det er alle de nevnte, og alle andre kropper. Det er bare en kropp. Men nå har jeg skrevet ordet "kropp" så mange ganger at ordet begynner å høres rart ut i huet mitt, så da gir jeg meg her. 

Vi blogges.

Følg meg på Facebook HER - Instagram HER - Dobbelthakeinstagram HER