23.03.2017

23.03.2017 - 12:27 15 kommentarer









30.01.17:

"Noen ganger er Livet jævlig ålreit. Det kan være rosa såpebobler, sjokoladefontener, kjekke bartendere, påskesol i januar, morsomme kattevideoer og perfekte tetris-streaks. 

Men noen ganger er Livet en jævla kødd også. Noen ganger gir livet deg hardere utfordringer enn du tror du kan takle. Om Livet gjør det for å lære deg noe, eller fordi han bare er et humørsjukt psykopatisk naut av et hønsehue veit ikke jeg, men jeg forbeholder meg retten til å bli forbanna på han for hans kyniske væremåte noen ganger. 

Jeg har stadig skrevet på bloggen i det siste at jeg har vært en tur i Oslo sammen med søstera mi, Maren. Selv om det like godt kunne vært av den enkle grunn at vi fortsatt nerder Pokèmon Go som to svette pixelavhengige drittunger begge to og liker å dra på jakt sammen, er det dessverre en ganske mye kjipere grunn til at jeg har vært der nå i det siste. 

Mandag 28. November i fjor fikk Maren en telefon fra Rikshospitalet med svar på en biopsi hun hadde tatt i tunga si, fordi hun var så mye plaget med små sår og hadde veldig vondt. Hun hadde tatt biopsi på tannlegehøyskolen for rundt to år siden også, uten noen form for skumle utslag på den. Men denne gangen for to måneder siden nå, gikk telefonsamtalen litt annerledes. 

Legen: - Hallo ja, det er Dr (...) som ringer. Stemmer det at jeg snakker med Maren Friberg, og at du tok en biopsi i tunga den (..)?

Maren: - Ja, det stemmer.

Legen: - Hvor er du nå?

Maren: - Jeg er hos bestemor og bestefar, men er på vei ut døra og på vei til Oslo.

Legen: -Vi har fått svar på prøvene dine, Maren...og de er dessverre ikke så bra.

Maren: - Har jeg fått kreft?

Legen: - Ja, du har dessverre fått kreft.

Maren: - ...

Legen: - Hvis du vil komme opp på sykehuset nå med en gang, så kan du det. Vi har allerede en plan for deg utover uka med diverse prøver og undersøkelser vi må gjøre.

Maren: -...kommer jeg til å dø?

Legen: - Nei, dette er ikke noe du dør av. I alle fall ikke på kort sikt."

 

I morgen er det begravelse. 

 

 

<3

20.03.2017 - 14:05 15 kommentarer


 

Maren 31. Desember 2016, på gruppa hvor hun oppdaterte venner og familie:

"Jadda folkens! Nå Skal vi kaste oss inn i det nye året. 💩 Cellegift, stråling, sår og tørr i kjeften skal jeg bli, venefloner skal atter en gang stikkes i årene og nedturene skal komme. 💩🤖 Men sola går alltid ned og den står alltid opp igjen, tiden går og arrene skal blekne. 😎 Kanskje det blir percing i navlen til sommeren, kanskje kjærligheten vil blomstre, kanskje sommeren som kommer oss alle i møte blir den nydeligste sommeren i kvinnens minne! 🦄🦄🦄 
Nyttårsforsettene skal brytes, flesket skal trimmes, freden skal senke seg og verden går under. Det er enda godt vi bare er mennesker. Lurer på hva slags vesner som skal få leve på det som blir igjen etter oss 🦄🐉🐲🐊🐛🍀 Riktig godt nyttår mine kjære venner og bekjente!"


Pappa, meg og Maren en vinter vi skulle være en ukes tid på hytta.


Jeg ville bare takke for alle gode ord, klemmer, kommentarer og tanker vi har fått i det siste. Herregud, det har vært folk her hos oss siden vi kom hjem fra Oslo på mandag, og det er så forbanna godt. Det hadde jo vært helt jævlig å bli sittende aleine. Vi blir jo slitne, men det hadde vi blitt uansett. Og det at vi blir slitne gjør kanskje at vi får sova litt bedre. Vi ser at det er veldig veldig mange som brydde seg om Maren, og som bryr seg om oss. Alle kommentarene her på bloggen også har vært vanvittig gode å lese. Tusen takk for det. Det føles jo litt rart å skulle blogge nå om dagen, mellom planlegginga av begravelsen. Men jeg orker ikke å grave meg ned heller på en måte, så jeg må nesten bare finne ut av åssen jeg skal forholde meg til detta. Skriving har alltid vært så terapi, og jeg tenker mye på at noe av det siste Maren spurte meg om i sykesenga var om jeg kunne lese opp noen av blogginnlegga mine for henne. Men æsj, faen altså, kanskje alt bare blir helvete når denna begravelsesbobla sprekker, hva veit jeg, men en må liksom prøve å holde huet over vannet også da. Jeg veit jo at Maren hadde ønska det. 

Nå sitter jeg nå oppi detta med denna bloggen min da, og tenker at jeg helst skulle ha skrivi noe rør om valker eller tørt hår mens Maren ble bedre akkurat nå, men sånn ble det ikke, så da blir det sånn her. 

SONY DSC

 

 

Du må banne mer, jenta mi

19.03.2017 - 18:25 6 kommentarer

Maren hadde en gruppe på Facebook under sykdomsperioden hennes hvor hun oppdaterte venner og familie. 2. Februar skrev hun dette, om dagen før hun skulle få sin første cellegift. Da var hun på sykehuset for å få intravenøs væske, som forberedelse til cellegifta. 

 

"Skulle inn å få væske...

Satte meg ned i stolen og var glad,
Visste jo ikke om den lille knekken jeg skulle få da.

Damen satte seg ned å stakk,
det korte strået var det jeg som trakk -.-

Jeg gråt mine tapre tårer,
nå kommer det saltvann i mine årer

Jeg puster rolig nå, tenker på livet
tenker på hva detta vil gjøre med givet.

Håret mitt blir så fort fett,
enda en grunn til å gråte en liten skvett.

En drøy time har jaggu gått,
av mamma har jeg sjokolade fått!

En pose til skal gjennom systemet mitt
så får jeg bare tenke på hvor sterk jeg har blitt.

At motgang i livet er viktig for å bli sterk..
kunne jeg ikke bare hatt øreværk??

Saltvannet gjør at jeg må på do
godt jeg kan avlede med pokemon "go"

Når livet går trått og alt er bare dritt,
- du må banne mer jenta mi!, livet et ditt!"

 

Den siste setningen er noe pappa alltid sa til oss. Så faen heller. 

Jeg savner deg, Maren. 



 

Å leve videre og sånn

15.03.2017 - 12:04 18 kommentarer

"Jeg tenker på alle de små tinga akkurat nå egentlig.

Jeg savner hverdagen jeg alltid glemmer å sette pris på.

Jeg savner å kunne ringe Maren når jeg griner. Men jeg griner jo fordi Maren ligger på sykehuset og kjemper mot kreften hun har.

Jeg tenker på den gangen jeg og onkelen min sang Dire Straits av full hals på puben. Onkel døde brått for litt over et år siden.

Jeg tenker på den gangen pappa stappa robåten vår full av dyner og og puter, plasserte meg og søstera mi midt oppi der et sted og tok oss med på fisketur under måneskinnet hele natta. Pappa døde brått i mai i fjor. Noen bagatelliserer det fordi han var alkoholiker, men det var brått for meg. 

Også har jeg fått denne jobben da, som jeg er så glad for å ha fått, men som jeg så gjerne skulle ha gjort så mye bedre enn jeg greier å få til akkurat nå. Det er det forbanna rasshølet av et liv som står like i veien som det rasshølet av en sykdom Maren sloss mot nå.

Faen altså, jeg er lei meg og redd og jeg sliter litt med å holde huet over vannet akkurat nå, og da føles det så jævla teit å blogge om anekdoter fra dagene her eller katter på insta eller whatever annet halvmorsomt klin jeg får lira ut av meg, for det er ikke noe som er morsomt med kreft. 

Jeg skal ikke værra en sånn sutreblogger som synes synd på seg sjæl hele tida og skriver at jeg har det dritt i annahvert innlegg, det gidder jeg ikke. Imorra skal jeg skrive om noe gøy igjen. Noe sånt som Maren liker så godt at jeg skriver"

Dette var et innlegg jeg begynte å skrive på morgenen dagen før Maren døde. Jeg droppa å skrive det ferdig og poste det fordi jeg synes det ble for dystert og dritt, jeg ville liksom holde motet oppe og fortsette med den type innlegg som jeg visste at Maren satte pris på, men det ble vanskeligere og vanskeligere å skulle skrive jo dårligere Maren ble. Nå føles det som om halve meg er borte, og jeg, og mamma, må finne ut av hvordan vi skal få til å leve videre uten den delen av oss. For livet går jo videre, så får man bare innfinne seg med at man får rusle litt ved siden av det en stund. 



 

 

 

MAREN

14.03.2017 - 20:38 41 kommentarer

Den kjære, fine, gode, fantastiske, flotte, morsomme, rare, omsorgsfulle, entusiastiske fargerike søstera mi. 

Maren Friberg. født 19.04. 1992, død 13.03.2017. 








 

DISSE KATTENE BØR DU FØLGE PÅ INSTAGRAM

11.03.2017 - 08:06 3 kommentarer

Heiiiiiii bloggolini! Åssen går det med dere? Er dere èn av dem som sitter og planlegger den fremtidige tilværelsen som gammel dame med 17 katter, en hamster og ingen venner eller familie? Da er vi flere. Joda, jeg har kjæreste nå, men han blir sikkert lei av meg snart. Men jeg har heldigvis helgardert meg til denne dagen eventuelt kommer, og prøver stadig og forberede meg så godt jeg kan. 


Jeg føler allerede at jeg har et veldig spesielt bånd med katten min Hjørdis.

Jeg henger en del på Instagram, og jada, jeg følger jo en del av vennene mine der og Stian Blipp og sånn. Men jeg må innrømme at en litt for stor del av instafeeden min består av katter. Men det er sånn jeg liker det! 

Siden jeg regner med at det er mange andre som også setter pris på en instafeed full av fluffyness, så har jeg laget en liste over noen av katteinstaene jeg elsker aller mest. Håper dere får like mye glede av dem som meg <333333333

Princess MonsterTruck 

 

 

HERREGUD DEN KATTA DER <3333333333 Princess Monstertruck har jeg fulgt en stund, og jeg husker ikke helt hva som skjedde med henne, men hun har i hvert fall opplevd litt av hvert. Hun er så fin på sin monstertruckaktige måte, og jeg elsker henne massemassemasse. 

 

Smoothiethecat 

 

 

 

 

Et innlegg delt av @smoothiethecat

 

Verdens mest fotogene katt tror jeg. Herregud. Hadde jeg hatt sånn pels hadde jeg aldri gjort noe annet enn å børste meg sjæl. 

 

Family_Cubby

Her får du servert en haug med videoer og bilder av små tattetutter med sjelende øyne og fluffy pels og det er tross alt det beste med hele livet. <3 

 

Albertbabycat 

 

SE. 

 

 

 

Et innlegg delt av Lil BUB (@iamlilbub)

SEEEEEEEEEEEEEEE!! LIL BUB!!!!!! Bub er en, som de skriver i bioen; One of a kind magical space cat. Etter å ha laget denne lista gleder jeg meg så til kattedametilværelsen at jeg nesten detter av stolen jeg sitter på akkurat nå. 

Ok. Beste blogginnlegget ever. Upåklagelig journalistikk. Mhm. Greit. Vi blogges. 

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

HVEM ER JEG?

10.03.2017 - 15:46 Ingen kommentarer

Hei blåååggissssss! 

Tusen millioner milliarder takk for alle hyggelige tilbakemeldinger på gårsdagens blogginnlegg! Jeg følte meg overøst av kjærleik fra ytterst i hårstråene på hodet mitt til helt ned i den største tottelitten, og det er jo seff alltid digg. Jeg henger as we speak på Rikshospitalet, fordi Maren har blitt flyttet hit.Jeg har funnet meg en krok i et hjørne (eller et hjørne i en krok, uansett hvordan du vrir og vender på den setninga der så blir èn av substantivene fullstendig overflødige, så jeg angrer på at jeg formulerte meg sånn allerede men jeg orker ikke gjøre noe med det), og sitter her og skriver litt da. Sånn ser jeg forresten ut (eventuelt sånn ser jeg forresten ikke ut i måneskinn): 



Jeg kaller denne selfien for "gårsdagens makeup, litt av en innendørsbusk og flekk på buksa". Der ser du, bloggere kan også ha "casual friday". 

 

Jeg tenkte at jeg skulle lage et sånt "10 kjappe", eller 10 spørsmål da, som jeg har sett at andre bloggere gjør innimellom. Jeg vil jo som kjent ikke være noe dårligere enn de andre bloggerne her i verden, så jeg må jo bare følge normen, ikke sant. Dessuten er det jo greit at jeg får presentert meg selv litt også, nå som jeg er i ny jobb! Så: 

 

Hvem er du? 

Jeg heter Julia, fyller 21 i april og kommer fra Hvittingfoss (den rundkjøringa du kjører gjennom om du skal fra Oslo til Skien veit du). Jeg er glad i å holde høner i armkroken, fiske i robåt og spille monopol uten regler. Jeg har fremmedordboka som festa fane i nettleseren min i et forsøk på utvide ordforrådet mitt, men jeg ender ofte opp med å høres ut som en pretensiøs abderitt uansett så jeg gidder ikke prøve så hardt lenger. Jeg gjør så godt jeg kan med livet og sånn, jeg har en kjæreste som heter Skjegg, en mamma som er fin, en bestemor som er kjempekul og en søster som heter Maren. Maren har alltid vært den beste av oss på alle mulige vis, hun er nydelig og flink og smart og bra i hvert eneste aspekt ved livet, sett bort fra at hun fikk påvist kreft nå i November. Marens kreft preger hverdagen min nå, da hun er innlagt på sykehus og jeg og mamma stort sett henger der med henne. Derfor unnskylder jeg meg herved for at jeg ikke får levert mitt absolutte A-game sånn bloggmessig akkurat her fra Rikshospitalet, men jeg gjør så godt jeg kan og skriver når muligheten byr seg. 

Det var forresten Maren som lærte meg alfabetet, så det er i all hovedsak henne jeg kan takke for at jeg har den jobben jeg har i dag. 

 

Hvem ville du vært med i firestjernes middag? 

Jeg ville aller helst hatt med meg Bjørn Eidsvåg, Radioresepsjonen (jada jeg veit at Radioresepsjonen består av tre individuelle mennesker men jeg skriver sånn fordi jeg har lyst til å ha med alle tre og det tross alt er mitt blogginnlegg dette her, jeg lager reglene as we go og hva er du for slags firestjernerspoliti egentlig??) og P3-Line. Jeg kunne også tenkt meg å ha med Ari Behn, Jens Stoltenberg, Knut Borge, Markus Neby, Kong Harald og hele Wig Wam. Og kanskje Erna Solberg også hvis hun lovte å gå sammen med meg hjem og spille Pokèmon Go. 



 

 

Hvor høy er du? Jeg raver svimlende 163 cm over bakken, og jeg trives her. Lufta er helt passe tjukk for meg her nede. Har vært det siden jeg var 13 år gammel tror jeg. Det hadde sikkert vært mer interessant å spørre hvor brei jeg er, kanskje. 

 

Foretrekker du å ringe, eller å sende SMS? 

Før likte jeg godt å prate i tlf med venninner og sånn, men nå blir jeg så jævlig svett i øret av det. Dessuten synes jeg teksting er veldig ålreit da jeg på generell basis glemmer halvparten av alt som blir sagt i en samtale, og dermed er det godt å ha alt skriftlig. Det er for min egen sikkerhet, rett og slett. 

 

Hvor tror du at du befinner deg om 10 år? 

Om 10 år er jeg snart 31 år gammel, og har forhåpentligvis fått meg et par bebbiser, et småbruk og en haug med alpakkaer. Jeg drømmer om å ha min egen mange tusen mål store farm for forlatte alpakkaer. Der kan ensomme alpakkaer finne hverandre og leve lykkelig i alle sine dager. 

 

Hva bruker du helst penger på? 

Det jeg aller aller helst vil bruke penger på akkurat nå er =Oslo. 

 

Fortell en ting leserne dine ikke veit om deg? 

  • Da jeg var ti år gammel hadde jeg autografene til hele DDE hengende på et stort ark over senga mi. Det var stas. 
  • Jeg har hørt på Radioresepsjonens podcaster nesten hver kveld i snart tre år, og bruker de litt som beroligende om nervene er litt tynnslitt
  • Jeg klarer ikke å stupe kråke
  • Jeg kom til level 153 i Skyrim da jeg holdt på med det ( #snikskryt #IkkeSnikSkrytEnGang #BareSkryt

 

Hva har du alltid i veska? 

Jeg er sikkert cirka den eneste bloggeren i verden, men jeg eier altså ikke èn eneste egen veske. Jeg bruker lommer, sokkene og BHen min. Der har jeg kortholderen min, mobilen, ørepropper som stort sett bare funker på det ene øret, litt rusk og litt nøkler og litt surr. Vurderer sterkt å begynne med veske nå da. 

 

Ok da blei det åtte spørsmål da, men jeg begynner å nærme meg 1000 ord nå og da begynner jeg å bli redd for å bli plagsom. SÅÅÅÅ jeg avslutter her. 

Tusen takk igjen for alle koselige tilbakemeldinger på gårsdagens innlegg! Det er godt å ha bloggen nå asså. Å kunne fokusere på noe annet. 

Vi blogges! 

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

 

JEG HAR BLITT SIDE2-BLOGGER!

09.03.2017 - 17:34 11 kommentarer

Vi har tissa i trakt sammen. Vi har kledd oss nakne mot sexpress. Vi har møtt verdens kjekkeste gynekolog. Vi har prøvd å ligne på Kylie Jenner. Vi har farga håret rosa, vi har reist litt rundt omkring og vi har ledd av dårlige vitser. Vi har tatt for oss litt av hvert faktisk, og det skal vi fortsette med. 

NÅÅÅÅ kan jeg endelig avsløre en nyhet her på bloggen jeg har gleda meg masse til å fortelle!! Så, hvis ikke det nye designet mitt eller overskriften på innlegget allerede har gitt deg et godt nok hint: Jeg har skrevet kontrakt med Side2!! 



 

Dette betyr i praksis at jeg får lov til å jobbe med det jeg liker aller aller best; å skrive rør. DET er GØYYYY!! Jeg har vært i et par møter med Side2 nå i det siste og har nesten holdt på å eksplodere sånn som enkelte sier at lemen gjør når de blir skikkelig sinna, men jeg har såvidt greid å holde kjeft. 

Vi, dere som har fulgt meg en stund og jeg, vi har vært gjennom good times og bad times sammen. Det er jeg veldig takknemlig for. Jeg skulle veldig ønske at jeg fikk jobben på et tidspunkt hvor Maren ikke var syk, for hun er en av dem jeg har gleda meg mest til å feire detta med, noe som naturlig nok blir litt vanskelig når hun er sengeliggende på sjukehuset. Ettersom jeg er mye der sammen med henne så blir selvsagt Maren første pri frem til hun er bedre, men jeg lover å gjøre så godt jeg kan for å levere like "bra" (det kommer helt an på hvordan man ser det, jeg "leverer" tross alt mest svada, tullball, gugge og fjas) som jeg har gjort tidligere, og fortsette i den tralten jeg er i her på bloggolinien min. Detta blir MORO! 

"Hvem er detta sexylubne surrehuet av et lite jentebarn egentlig? Hvem tror hu at hu er?" tenker kanskje du nå. Det går bra, for hvis du dør av lyst der du sitter i joggebuksa di i sofaen med munnen sånn sløvt halvveis åpen og scroller hjernedødt avgårde på aifåwnen din til å finne ut av det, så kan du jo følge bloggens facebookside hvis du vil. Ikkeno likepress herfra, selvfølgelig, jeg bare nevner det jeg altså. Har instagram også. Forresten. 

Tusen takk for følget så langt, velkommen i bøtter og lass hvis du er ny, og gratulerer/kondolerer for at du somla deg inn her til meg. Det berømte Side2-designet pryder nå Juliafrika, den nye headeren min er på plass, og jeg blir å finne under kategorien "underholdning" på Side2 fremover.  3xhurra, vi blogges!! 

Vi kjører ei litta bildedryssoliniting igjen da. For å feire, ikke sant. <3



















































 


 

HÅRDOTT, PALMER OG ET HALVT ÅR MED SKJEGG

09.03.2017 - 14:20 4 kommentarer

Hei bloggis!

Hurra for torsdag. Jeg er såvidt en tur hjemme hos Skjegg nå, før jeg reiser tilbake til Oslo igjen imorra. Skjegg og jeg har vært chæshchter i et halvt år i dag, så vi skal sikkert feire det med å se på Bones på Netflix og sovne på sofaen sammen etterpå, på samme måte som vi feira valentines day. Det er alt jeg ønsker i et forhold egentlig, så det gleder jeg meg veldig til.  



Til tross for at vi har blitt enige om at vi ikke er såkalt "sånne folk", som feirer halvtårsdag med lange avhandlinger og hjerteemojis og suss og kliss og sånn, så er jo detta tross alt pers rek for min del, i forhold til hvor lenge noen noen gang har holdt ut med meg, og det gjelder forsåvidt både kjærester, venner og familie. Neida. Eller jo. Men jeg synes i hvert fall at vi kan feire med et sånt kyssebilde som er koselig å se på men som alle egentlig veit at har blitt til ved kommandoer som "Ok, ta et bilde av at vi kysser nå så det i hvert fall ser ut som om vi er lykkelige på sosiale medier" og "JOO, kom igjen og bli med på det da PLIIIS" også videre. Men det går bra da. Jeg elsker jo Skjegg. <3

Sånn ser jeg forresten ut akkurat nå: 



Som dere ser har jeg pynta meg litt til Skjegg kommer hjem fra jobb. Jeg husker nesten ikke hvordan det føles å ikke ha håret i sånn bustete dott lenger. Sånn er livet. 

 

Kompis er også her og slapper av sammen med meg akkurat nå: 



Han tæner i gulvsola. 

Og jada, jeg er smertefullt klar over at IKEA-palma ser litt halvdau ut. Men helt ærlig aner jeg ikke hva jeg skal gjøre med det. Skal jeg vanne den? Liker den best å være tørr? Skal jeg sette den i sola? I skyggen? Skal jeg snakke ømt til den? Skal jeg grave meg ned og adoptere den bort til noen andre som kan gi den det den fortjener? Skal jeg kjøpe meg en kaktus istedet? 

 

Livet.  SNÆKKÆS 

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

SLUFSEN MIN ER IKKE DIN

08.03.2017 - 09:07 13 kommentarer

SLUFSEN MIN ER IKKE DIN 


Jada, her er jeg klar for demonstrasjonstog med høygaffel og greier liksom da.
 

I dagens samfunn handler ganske mye om vagina. 

Skal den vokses, skal den klippes, skal den taes med barbermaskina?

Skal den opereres til den er som pornostjerners?

Eller skal den gjemmes bort, låses inn og vernes? 

 

Det er mange ting som spiller inn på hvordan slufsa ser ut.

Den kan ligne på et trekkspill, eller en gammal sutteklut.

Hvis dine preferanser rundt om slufsa mi er fin

ikke matcher, vel, hurra! For slufsen min er ikke din. 

 

Vi blir faktisk ganske lei oss. Vi blir tristere enn Tussi!

Når folk med makt og penger bare: "grab'em by the pussy."

Bare rist til du blir sliten på ditt tunge pengeskrin,

Bare husk, din dumming: slufsen min er ikke din. 

 

I dag, på kvinnedagen, skal vi gå i folketog

Mot diskriminering av de som bruker gynekolog. 

Store kvinner før oss har tatt opp kampen sin,

Nå er det oss det står på! Slufsen min er ikke din. 

 

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her


Nå tar vi med all dritten i verden og hever den til hælvete. 
 

Gratulerer med kvinnedagen <3 

EXPECTATIONS VS REALITY

07.03.2017 - 10:58 5 kommentarer

Spadag.

Expectation:

Spa Mud Mask. Woman in Spa Salon
Licensed from: Subbotina Anna / yayimages.com


Reality:



Knipsing av feriebilder i Egypt.

Expectation:

Sunset over pyramids
Licensed from: Givaga / yayimages.com


Reality: 



Skrytebilde av rumpa 

Expectation:

Sexy body, white background, copyspace
Licensed from: Nobilior / yayimages.com


Reality:



Morgenjogging 

Expectation: 

Running woman. Female Runner Jogging in a Park
Licensed from: Subbotina Anna / yayimages.com


Reality:



Solarium 

Expectation:

Beautiful young woman tanning in solarium
Licensed from: dotshock / yayimages.com


Reality: 


(Har forresten slutta med solarium nå og det bør du også hei)
 

Vi blogges. 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

hits