INTERVJU MED J.JOSEFSEN, DEN NYE INKLUDERINGSMINISTEREN

24.04.2017 - 10:46 Ingen kommentarer

 

Jeg skulle intervjue den nye inkluderingsministeren. Han skulle fungere i Listhaugs  fravær. Jeg tygde litt på navnet. Josefsen... helt  fremmed. Vel, jeg hadde avtale og ble vist inn.

Men i heite, hule, svarte svingende, hva var detta for noe?  Mannen som tok imot meg  hadde en slags serk og noe sjalaktig surra rundt seg . Håret var langt og brungyllent, og slynget seg  nedover skuldrene. Han måtte være en slags postmoderne hipster, for dette hadde jeg aldri sett før, selv ikke på de innerste, "fresheste" kaffebarene på løkka. Eller var han hippie? eller bare muslim? Eller buddhist? Også disse kule lærsandalene så tidlig på våren, var han mexikaner også?  Hvordan kunne en slik framtoning få en ministerjobb i et departement som ble eiet av frp?  «Noen ganger bare skjer det», sa han mildt. Enten hadde jeg et i overkant talende uttrykk i fjeset, eller så var han tankeleser.  Jeg samlet meg og spurte om bakgrunn, politisk og faglig. Jeg måtte innrømme at jeg var blank der.

"Vel, politisk er jeg  en av de som prøver å være samlende. Ellers  har jeg en lang, variert  og mangslungen kompetanse. Den vil kanskje bedømmes som uformell.  Jeg har erfaring med å leve i et område som var preget av etniske og religiøse konflikter  og som ble  brutalt styrt av en sterk okkupasjonsmakt. Mine foreldre måtte rømme med meg da jeg var baby, sterke krefter stod meg etter livet. Jeg fikk også føle på kroppen konsekvensene av å ytre meg mot de som satt med makta.  Jeg har blitt referert til i utallige konflikter over  lang tid. Inkvisisjonen, heksebrenning, korstog, Europas blodige 30-årskrig mm.  For øvrig tror jeg at jeg er verdens mest  siterte mann." Jeg sjekka dør og rømningsvei med blikket,  for dette var ikke hverdagskost. "Hva er dine planer for norsk asylpolitikk og integrering?" spurte jeg. 

Rugged feet in primitive sandals on mountain
Licensed from: Czuber / yayimages.com

 

"Min forgjenger argumenterte med at mange flere kunne  hjelpes i sitt nærområde. Der ville bevilgningene komme mange flere til gode. Jeg er på mange måter enig. Men det er ingen camp Erna, camp Sylvi eller camp c.i. hagen klar. Det vil fortsette å komme mennesker  som søker trygghet . Derfor må tryggheten  flyttes  nær  menneskene som søker og trenger den.  Det må bygges samfunn, ikke leirer." Jeg spør: "hvordan skal det gå til? Det kreves store områder, vann og avløp,  jord, enorme investeringer, planlegging og innsats. Og vi veit  at flyktninger er en sammensatt størrelse, noen grupper vil gjerne vrenge tarmtottene inn/ut på hverandre. og det må vel flere fremmedlegioner til for å forsvare grensene". "Ja, men tiden er moden", svarte Josefsen mildt. "Verden står overfor matmangel , alt dyrkbart  må tas i bruk. Dyr og planter må stelles  av kjærlige hender og med bedre tid. Mennesker som må forlate sine hjem får meningsfylte oppgaver og kan sørge for sin egen mat. Krefter, initiativ, toleranse og kjærlighet frigjøres. Det må bygges hjem, skoler, sykehus, biblioteker og kulturhus. Kombinerte moskeer, kirker og templer. Norsk industri får oppgaver, de kan ta inn lærlinger av alle nasjonaliteter." Jeg tenkte; jammen, trur han på julenissen? "Og hvem skal betale alt dette?", spurte jeg.

"Tror det er på tide å engasjere fan-klubbene mine" svarte han. "Fan-klubber... har du fan-klubber?" Jeg begynte å bli litt småirritert over disse småkryptiske utsagnene.  "Ja, jeg er den som har flest i verden", Svarte Josefsen uten å blunke. "Hva heter de klubbene?" Han gliste litt. "De heter menigheter. For meg må  medlemmene  gjerne gå i lange kapper eller henge på seg kors, men nå er på tide at de går fra prat til praksis.  Det haster .  Men jeg prater, er du sulten, det er for lengst lunsj-tid. Vil du ha en brødskive?" Ehh, ja takk».  Han knipset nesten umerkelig i fingrene, plutselig lå det 3 deilige, nygrillede bekkeøretter og 5 brød på  skrivebordet. "Vi tar det med spelt, det er godt", sa han. Et plastglass til hver, plutselig funklet det rødt i glasset. "Nei, vi må vel ha hvitvin, en halvtørr til fisken." Og sånn ble det.  Plutselig var det han som spurte ut meg, hva jeg trodde og tenkte, hva jeg likte av bøker og musikk. Ja, han likte Johnny Cash han også,  særlig Highwayman. "Har faktisk hengt litt sammen med en highwayman", sa han. "Men det er lenge siden". og med det var intervjuet slutt, jeg ønsket han lykke til, og sa ha det.

Det ringte da jeg tok i dørklinka. Vekkinga på mobilen kima, jeg lå i senga og borte var både Josefsen,  fisk, brød og vin. "Ok, Julia, ikke mer bibelhistorie på sengekanten for DEG", sa jeg til meg sjæl, før jeg gikk ned på kjøkkenet og varmet meg noen rester av gårsdagens bekkeørret til å ha på frokostskiva.

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her



 

Å GRINE I PARKEN OG SÅNN

22.04.2017 - 14:43 6 kommentarer

I går var en forbanna drittdag. 

Jeg måtte på apoteket i går for å få meg noe allergitabletter. Jeg har pollenallergi, og de siste dagene har det føltes som om Eldar Vågan har vært en tur i trynet mitt og lagt inn Glava mellom huden og skallen min. Det har vært like tett som sikkert føltes å stå på gulvet på Karpe Diem-konsert i går. 

Da jeg kom meg til apoteket trakk jeg en kølapp, som man jo må gjøre for å få ut en resept. Også begynte de jævla tårene å presse på da. 

Jeg begynte nemlig å tenke på en gang på Rikshospitalet, hvor Maren skulle hente ut noen av medisinene hennes på apoteket der. Det var mange i kø på apoteket den dagen, blant annet ei eldre dame som tydelig var frustrert og utålmodig over å måtte vente så lenge. Mens jeg litt smålei og egoistisk tenkte "slapp av, du må vente på tur som alle oss andre", så gikk Maren rett bort til henne og ga henne kølappen sin, som var noen få nr før den eldre damas kølapp. Og det var så innmari typisk Maren. Til tross for at hun selv garantert var sliten og lei etter en lang dag på sykehuset og skulle innom for å hente smertestillende hun fikk for kreften sin, så ofra hun lett en plass lenger frem i køen for å glede et menneske litt lenger bak. Som mange av dere veit så døde Maren for litt over en måned siden.

Så jeg sto og tenkte på det da, og fikk såvidt henta allergimedisinen og kommet meg ut på gata igjen før tårene kom da. Så jævlig teit å gå rundt i byen å ikke greie å skjerpe seg litt, men det er nå bare faen meg sånn livet er noen ganger da. 


Men man føler seg jo litt som en blekksprut på land når man gjør det da. I mangel på bedre illustrasjonsfotografier, så får en værra litt raus med metaforene. 

Jeg satte meg på en benk i parken for å vente på en som skulle hente meg. Og i den parken, så tok det ikke så lang tid før jeg la merke til at jeg ikke var aleine om å sitte der og føle meg dritt. På en benk litt lenger borte satt det nemlig en voksen mann. En full, fortvila og lei seg voksen mann. Jeg kikka bort på han, og jeg fikk litt vondt i magen. Fordi han minna meg så jævlig om pappa. Pappa rakk sikkert å sitte ganske mye akkurat sånn. Pappa var periodealkoholiker, og døde for snart et år siden. Så jepp, jeg skrudde på krana igjen, og satt der og så sikkert bare helt forjævlig ræva ut der jeg desperat prøvde å skjule at jeg grein, mens jeg grein. 

Jeg hadde lyst til å gå bort til mannen som satt der så fortvila, men jeg turte ikke. Det gjorde meg også trist, det faktum at jeg ikke turte å tilby å hjelpe. At jeg ikke turte å spørre om jeg skulle ringe noen for han, om han trengte penger til bussen eller hva som helst, for det burde jeg jo. 

Men så kom det bort en mann til meg isteden. Han bare kom rett bort til meg og spurte meg hvorfor jeg gråt. Og plutselig satt jeg å prata om livsproblemene mine med en fremmed kar, og det var egentlig ganske ålreit. I Norge er det vel kanskje ikke så forbanna ofte at sånne ting skjer, men det skjedde i går, og det gjorde en ganske ræva dag litt bedre for meg. 

Så; til deg som turte det jeg ikke turte, og kom bort til meg kun for å værra god; tusen takk! 

 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her



 

JEG SKAMMER MEG...

20.04.2017 - 19:14 3 kommentarer

God kveld i stuggggggu! 

Jeg tenkte bare å titte innom her for å innrømme tre ting. Tre ting jeg skammer meg over. Følg med.

NR 1: Jeg er på dag 2 i operasjon "Julls sunnere livsstil", men jeg ble akkurat med Skjegg til Military Burger. Hvis du ikke veit hva det er så kan du tenke deg at det er all slags vanlig gatekjøkkenmat, bare med et tjukt lag digg, fettrik ostesaus på toppen av det. Men fy faen det var så sjukt verdt det at jeg skammer meg faen ikke en gang. Så, i prinsippet så ser da dette ut til å bli ei liste over to ting jeg skammer meg over, og èn ting jeg bare ville skryte litt av egentlig. 

NR 2: Jeg har plaga ei kvise som lurte under huden på haka mi en stund nå, men den har ikke vært klar. Så i går orka jeg bare ikke å vente lenger og begynte å trøkke som faen. Det var selvsagt ekstremt idiotisk å gjøre, for jeg var jo vel vitende om at dette ikke kom til å resultere i noe annet enn forferdelse og et fryktelig forbanna morbid arrete sår i trynet, men jeg er skada og jeg greide ikke la være å pille. DET skammer jeg meg for. 



NR 3: Jeg har vært usikker på hva en karaffel er helt frem til i dag. Skjegg sa han trengte ei mugge, "eller en sånn karaffel som detta da", sa han og pekte på en ting jeg nå har lært meg at het karaffel. Jeg sa ingenting om at jeg ikke visste det da, jeg bare "ja det var skikkelig fin" også kjøpte han den og nå skal jeg helle Soda Stream-farrisen min oppi den for å få prøvekjørt den skikkelig. Se om den takler all den kullsyra. 

Ænivæi. Det skammer jeg meg litt over. Jeg husker ei tid jeg ikke helt greide å skille mellom gaffel og vaffel også faktisk, men det greide jeg i hvert fall å lære meg forskjellen på før jeg ble myndig da. Men jeg får bare unnskylde det med karaffelen med at jeg er ei jente som foretrekker svære mugger HAHA HUMOR

 

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

I'M HOME IN MY HOME AND THIS IS MY HOME

20.04.2017 - 14:31 Én kommentar

gammelt innlegg repostet

Massivt raseri.

Har du noen gang tørka av bakbeina på ei dørmatte det står "HOME" på? Kanskje du har gjort det samtidig som du uten å legge merke til det en gang går forbi to gigablomsterpotter som det også står "HOME" på. Kanskje du har kommet inn i gangen og det første det allerede synlig oppgitte trynet ditt møter er et skilt på veggen hvor det står WELCOME TO MY HOME, THIS IS MY HOME AND I LOVE MY HOME AND MY HOUSE AND MY FAMILY". Eller noe sånt. I stua har de ikke giddi å spikre opp et skilt en gang, her har de bare skrevet rett på veggen, noe slikt som "De vakreste ting i livet kan man ikke se eller ta på, de skal føles i ditt hjerte", eller det klassiske ordtaket "CARPE DIEM". Har du spydd enda? 


Egenproduserte illustrasjonsfotografier laget med den såkalte "tubaen jeg har"

La oss si at du skal sove over i dette nirvanaet for cheesy quote-entusiaster. Du blir kaffetørst, men blir hakket mindre koffeinavhengig da blikket ditt løftes til rett over kaffetrakteren hvor nok et skilt forteller deg at "Good coffee is a pleasure, good friends are a treasure". Jøss, sirru det, ja. Ok. Greit, det.


 

Leggetid nærmer seg, og du gjør deg klar til å bysselalle. I den vakreste løkkeskrift nynner baderomsveggen: "puss, puss, så får du et suss". Irritert pusser du tannkjøttet blodig. Og når du omsider tror at du endelig er ferdig med de konstante påminnelsene om at du er HOME og at du må love your family og at positivity is just as important as coffee in the morning, så ser du, spredt utover hele jævla veggen over senga, i store, svarte, avrundede bokstaver som ser ut til å aldri ende grunnet liksomfjærpenn-effekten med laaaaange krussedullstreker på begynnelsen og slutten av hvert ord, de brutale, krevende, brølende ordene; "Always kiss me goodnight". ALWAYS KISS ME GOODNIGHT. Alltid. Kyss meg. Godnatt. 


 

Se for dere et par som bor i et slikt hus. Se for dere dialogen i et slikt hjem. Se for dere et ungt par som går til sengs driiiiiit forbanna på hverandre, kanskje har dama kjørt over katta eller kanskje gubben har droppa den tradisjonelle tacofredagen IGJEN til fordel for fotballkamp. Ingen av dem tåler for øyeblikket det heselige trynet på hverandre, men allikevel kysser de hverandre godnatt. Fordi veggen sier det. Gjør de det ikke kan de like gjerne bare skrike ut av forholdet er over og slutt og finito royale. Til slutt mister kyssing hver eneste lille partikkel magi kyssing har i seg, og det blir til slutt en plikt forbundet med den typen irritasjon du føler når du har satt deg godt til rette i sofaen med mat på fanget, katta ved siden av deg og teppe over skroget, men plutselig finner ut at fjernkontrollen ligger helt borte på TV-benken. Kyssing blir en plikt ved leggetid på lik linje med pussing, en obligasjon. 



 

Hører dere hva jeg sier? Skriften på veggen blir til stemmer i hodet og ødelegger forhold wordwide. Hadde statistisk sentralbyrå sjekket opp dette hadde de funnet ut at usunne forhold til veggskrift er grunn nr. 1 i verden til at mennesker skiller lag. Søkt konspirasjon, sier du? Sinnsyke påstander? Fy søder, ditt naive, vesle imbesil av et menneske. VÅKN OPP! 



Neida. Interiør er en smakssak. min smak: jeg HAAAaAaAaaaaAAAAAAAAAAAAATER quotes, leveregler, ord og dikt på veggen. Fyttiii for en meningsløs provokasjon. Jeg grøsser innvendig og utapå og på utsia av utapå. La meg avslutte med enda noen flere bilder jeg mener illustrerer hvor dumt jeg synes det er. 







 

Forresten: Husk at hvis du leser dette og føler deg truffet, så er det ikke deg jeg misliker. Det er veggene dine. Du er sikkert verdens flotteste menneske, og det blir litt som om du skulle vært avhengig av å spise småstein; jeg liker ikke å spise småstein, det gnisser ubehagelig mot tennene mine og det gjør fordøyelsen min helt rar, men jeg elsker deg som medborger, venn, bror og søster helt uavhengig av om DU liker å spise småstein. Bare sier det, altså. LOVE ALL MY FRIENDS AND MY FAMILY, HUGS AND KISSES <3

 

Lik Juliafrika på Facebook her!

GRATULERER MED DAGEN MAREN.

19.04.2017 - 10:49 11 kommentarer

Kjære søstera mi! Det først sådde Fribergfrøet, den alltid solbrune solstråla, det vesle nurket mitt til tross for at du var fire år eldre, den stødige klippa det alltid var så forbanna godt og trygt å gjemme seg bak. I dag hadde du blitt 25 år! Og fy faen, for noen planer vi hadde for den dagen her. Vi skulle jo ikke bare feire bursdagen vår sammen, vi skulle feire at du var ferdig behandla for kreft og at du skulle bli frisk. Og det skulle vi feire som faen. Vi skulle svømt i champagne på ei hvit strand på Maldivene i dag med rare kaker og digge kelnere rundt oss. Eller bare ikke reist lenger enn ned til bestemor en tur, hvor hun hadde stått klar med hjemmelaga karbonader med blått smør og laktosefri fromasjkake. Hatt familien rundt oss og surra og røra og hatt det koselig. 


 

Det at jeg isteden må sitte her i sofaen på bursdagen din og grine med den bamsen du kom med til sjukehuset (den gangen jeg hadde gjort noe så ubetydelig som å ta mandlene) i armkroken, og uglekjedet jeg fikk av deg en gang hengende rundt halsen mens jeg skriver dette innlegget, det var jo ikke planen. 

Jeg hadde en fin feiring på min egen bursdag for to dager siden. Men siden vi hadde bursdag så nære så har vi jo alltid hatt samme "voksenselskap". Det stod alltid to navn på kaka istedet for ett. Siden i fjor så har det skjedd ganske store forandringer rundt bordet. Du satt ikke der lenger, og pappa satt ikke der lenger. Men Badr, "broren våres" satt der, kjæresten min satt der, og foreldrene hans satt der. Sammen med meg og mamma, bestemor og bestefar. Og det var veldig koselig, og jeg hadde en fin bursdag. Men jeg skulle ønske det var et større problem å finne nok stoler. Vi var kanskje flere rundt bursdagsbordet i år enn i fjor, men det gjorde ikke at du og pappa ble mindre savna. Tvert imot. For du skulle jo sprudla deg enda lenger inn i hjertene til dem du ikke rakk å bli ordentlig kjent med, og løfta gladstemninga ørten hakk sånn som du alltid pleide å gjørra. 

I dag hadde du blitt 25 år. Nå veit jeg ikke åssen det med tid og rom funker der du eventuelt er nå, om du egentlig er mye eldre, mye yngre, stabilt like gammel eller har en uendelig livssyklus, eller om sånt bare ikke eksisterer i det hele tatt, men her hos oss er du fortsatt et liv verdt å feire, til tross for at du ikke er her mer. Det blir bare så jævlig å skulle gjøre det på kirkegården ved graven din, og ikke sammen med deg nede hos bestemor, med karbonader med blått smør og laktosefri fromasjkake. 

Gratulerer med dagen Maren. Du er megafin og jeg savner deg noe helt jævlig. Jeg håper du har det bra. 

<3 

 

 

 

 

DETTE SØKER BLOGGERE MEST ETTER PÅ GOOGLE

18.04.2017 - 10:37 5 kommentarer

Hei bloggis!

Har du noen gang lurt på hva vi bloggere googler mest? Eller tror du vi bare bruker internett til å lire av oss svada og å shoppe på Nelly? Åh neida du. Vi er flinke til å tilegne oss kunnskap som er viktig for yrket vårt! Nå skal jeg avsløre litt av det i hvert fall jeg har googla mye etter at jeg begynte å blogge, og en del av det tror jeg mange andre bloggere også lurer mye på.

1: "Hvordan få kjæresten interessert i fotografi"

Et evig stress med outfits og infits og misfits både utendørs, innendørs og overalt ellers, det krever tålmodighet. Om bloggeres bedre halvdel i hvert fall blir litt interessert i foto så blir det kanskje LITT lettere å spørre, i hvert fall. Jeg har googla det sjæl, men jeg har ikke fått så mye ut av det. Skjegg sukker fortsatt tungt men samtykkende idèt jeg overrekker kameraet. 

2: "Hvordan finne sin mest fotogene vinkel"

Dette har jeg prøvd å finne ut av sjæl, kun for å oppdage at jeg ikke har noen fotogen vinkel. Jeg ser kanskje litt mindre ut som et misfarga hespetre i ca 147 grader nord tror jeg. Mhm. Jepp. 



 

3: "Hvordan skriver man alikevel/likevel/allikevel/like vell)"

Herregud jeg googla detta mange ganger før det satt ass. Det riktige er forresten både allikevel og likevel. tror jeg. Jeg gjengir kun det google har fortalt, jeg har ingen master på feltet. 

4: "Tips til hva jeg kan blogge om" 

Skrivesperra sitter i deg som en sulten blodigle som bare suger alle livskraften ut av deg og gjør at du er i ferd med å gi opp hele bloggen. Men så redder lister lydende feks "100 things to blog about" deg med for eksempel nr 47: "write about something you want to write about". Supert! Det der satte VIRKELIG den kreative prosessen i gang! Takk internett! 



 

5: "Hvordan subtilt overtale venner og familie til å dele blogginnleggene mine på Facebook så jeg kan gå viral" 

Man vil jo ikke være en sånn plagsom sutrekjerring som sender melding på messenger til alle på vennelista og bare "pliiiiiiiiiiis lik og del det nye innlegget mitt da værsåværsåværsåværsåsnill<333333333333333333333333333333333333333333333333333333333333", så da må man jo selvsagt sjekke om det finnes noen slags psykologiske tricky triks for å lure hjernen til vennene dine til å TRO at de vil dele innlegget ditt, selv om de EGENTLIG ikke hadde tenkt til å gjøre det i utgangspunktet. Om du googler dette er jeg dog redd for at du får opp noe lignende "skriv gode innlegg du tror kan appellere til din målgruppe, så vil de like og dele". Og, la oss bare innse det; det er kanskje best å la det værra med det. For du ER plagsom om du maser om sånt. 

Heldigvis slipper jeg å mase så mye om det da, for mamma deler nesten alt jeg poster <3 glad i deg mamma! Husk å dele detta også når du er ferdig med å lese da!

6: "Rundt speil med lys rundt" 

Jeg TROR ca alle bloggere i verden har et sånt. Og jeg vil ha det jeg også. Nok om det. 

 

7: "Hvordan bruke litt mindre tid på å ta bilder av mat"

Det går mye tid til den slags når man skal få et knekkebrød med leverpostei til å se ut som en jævla michelindelikatesse. Jeg veit ikke om bloggere FAKTISK googler dette, men de burde kanskje gjøre det så de får litt mer fritid. Jeg husker for eksempel de ni timene jeg bruke for å få tatt dette bildet her:



Kanskje ikke ni timer da. Men FOR lang tid. 

 

Som jeg sier; blogging er et avansert yrke. Vi har våre utfordringer vi også! 

Vi blogges.

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

JEG HAR BURSDAG: OVERRASKELSESTUR TIL FRANKRIKE?!

17.04.2017 - 11:02 14 kommentarer

Hei bloggis! 

I dag har jeg bursdag!! Derfor startet selvfølgelig dagen med denne deilige frokosten på senga som Skjegg hadde laget til meg: 

Hotel breakfast tray
Licensed from: WDnet Studio / yayimages.com

Hotel breakfast tray
Licensed from: WDnet Studio / yayimages.com


Jada, han hadde bakt de derre hønna og pressa appelsinjuice til meg på morgenen. Typisk Skjegg å stå opp klokka 05:00 bare for å gjøre meg glad<333

 

Etter å ha nytt en deilig frokost, ga Skjegg meg bind for øynene, og ledet meg ned og ut i innkjørselen. Da jeg fikk lov til å åpne øynene sto DENNE BILEN DER: 

Red supercar
Licensed from: tito / yayimages.com

Akkurat her på bildet står den på et bilshow da, men plutselig sto altså samme bil i innkjørselen. Da ble jeg glad. 

 

Etterpå har Skjegg planlagt en supergøy dag for meg! Han har fyra opp privatjeten sin og skal først ta med meg på vinsmaking i Frankrike:

Couple tasting wine in vineyard
Licensed from: phovoir / yayimages.com

Ja, det der er meg og Skjegg. Som sagt så har jeg bursdag, ergo har jeg blitt litt eldre. 

Da vi har blitt gode, brisne og på druen i France, reiser vi videre for et slag Polo:

Full length of polo player swinging at ball
Licensed from: moodboard / yayimages.com


JA, det der er også meg. 

Polo var megagøy, men etter det måtte vi bare ha en rest og et glass champagne på en yacht langs den Franske rivieraen:

smiling friends with glasses of champagne on yacht
Licensed from: dolgachov / yayimages.com

Her sitter jeg og gjengen da, Skjegg har fått flydd ned et par av de nærmeste vennene mine også. <3 

 

Etter dette blir det en bedre middag:

Elegant Restaurant Table
Licensed from: welcomia / yayimages.com



....og dansing hele natta på en eksklusiv klubb! 

Silhouette of DJ wearing headphones and performing at a night club
Licensed from: XiXinXing / yayimages.com


.......

...

Neida. Jeg ligger fortsatt omtrent sånn her i senga:



 

Jeg fikk disse fine skia av Skjegg i bursdagsgave:



Jeg skal snart stå opp og spise potetgull til frokost, og familien kommer på kaker og kaffe etterpå. 

 Og takk og pris for det. <3

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

 

DRIT I MEG

14.04.2017 - 10:00 3 kommentarer

Hei og hoppsann bloggormaramarama! 

I går var jeg og Skjegg på "søndagstur" oppover langs lågen. På en torsdag. I ferien. Fordi vi offisielt oppfører oss som pensjonister nå. Og her sitter jeg, kvart på ni på langfredag og har allerede spist frokost og lufta bikkja, for sånn er pensjonistlivet. Og det elsker jeg<3333

Ænivæi, på vei oppover stoppa vi på ei bru og tok bilde av solnedgangen: 



Vakkert. 

Også skulle vi liksom ha photoshoot oppi høgga et sted her da, kanskje få tatt noen koselige bilder av meg og bikkja sammen som jeg kunne ha til en gang jeg trengte det på bloggen for eksempel. Sånt er jo koselig, tenkte jeg da. Men selvfølgelig gikk kameraet mitt tom for strøm akkurat da vi hadde starta, og det første og eneste bildet vi fikk tatt av meg på turen var dette: 



Det er ikke først og fremst det at jeg ser ut som den hviteste versjonen av MacGyver du noen sinne har sett her som gjør dette bildet til noe å kikke på, for det er ganske selvfølgelig at her er den bæsjende Kompis the star of the show. Og det er greit det altså, men jeg begynner å lure litt på om det rett og slett er umulig for meg å poste ET bilde her på bloggen som bare er helt vanlig. Men uansett hvor mye jeg maner om min egne struggles, så DRITER i hvert fall Kompis i det. Greit det. Jepp. 

Jada, så neida! I dag skal jeg og Skjegg GÅ en tur, også la jeg merke til at det er jo DEN flotte raiden av godserier på fjernsynet i kveld. Først påskenøtter, så Norge Rundt, også Beat for Beat etter det. Herregud som vi skal kose oss sier jeg bare. Kanskje jeg kan bake noen krumkaker og sjekke tekst-tv før jeg legger meg klokka 21:00. 

Vi blogges! 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her

 

ER DU ET NETTROLL? TA TESTEN!

13.04.2017 - 09:01 5 kommentarer

Hei bloggis! 

Har du noen gang lurt på om det bor et lite troll langt inni deg et sted, men du er litt usikker? Eller tror du kanskje at du oppfører deg plettfritt på internett? Kanskje du har lyst til å sjekke om du er et av de beste nettrolla ever? Frykt ikke, nå kan du finne det ut! :D ;D :D :D 

Jeg har laget en liten test som skal hjelpe deg litt på veien. Lykke til! Husk å telle poengene dine, så skal jeg fortelle deg åssen det gikk til slutt. 

 

1. Hvilket utsagn føler du at du bruker mest når du skal beskrive deg selv på internett? 

a: Jeg er en av de få som er OPPEGÅENDE!!   10 poeng

b: Jeg er åpen for en god og saklig debatt, det kan jeg lære av! 0 poeng

c: Jeg bruker ikke internett så mye, og når jeg først gjør det er det for å poste søte bilder av de sju kattene mine. Det synes jeg er koselig! 0 poeng

 

2. Har du noen gang sammenlignet dine meningsmotstandere (være seg Listhaug, Stoltenberg, Støre, privatpersoner osv) med Hitler i et kommentarfelt? 

a: Ja, jeg synes Sylvi Listhaug blir likere og likere Hitler for hver dag som går, og det er det min plikt å si i fra om i alle kommentarfelt slik at jeg kan bidra til å løfte debatten med litt sprell og fanteri. Jeg er ikke så opptatt av saklighet, for det er det jo ingen andre som er heller. 10 poeng

b: Ja, hele jævla venstresiden er en gjeng med nynazister som ønsker seg selv rett inn i jihad-konsentrasjonsleire, og jeg prøver så godt jeg kan å få dem til å forstå at ALLE muslimer er terrorister. Det er en tilnærmet umulig oppgave. 10 poeng

c: Nei, jeg synes ikke noe om å trekke så groteske paralleller, enten det er den ene eller andre veien. Sånt hører ikke hjemme i et kommentarfelt, eller noe annet sted. 0 poeng

Big
troll
Licensed from: Dazdraperma / yayimages.com

 

3. Ser du på det som din oppgave å fortelle andre hvordan deres kropper skal se ut?

a: Nei, jeg er ikke så opptatt av hvordan andre mennesker ser ut, og jeg har ikke noe med det heller. 0 poeng

b: Ja, denne oppgaven kom til meg med brevdue i en pergamentrull full av hieroglyfer som jeg tolket dithen at det er min gudeplikt å fortelle alle jeg mener at ikke ser ut i måneskinn nettopp dèt; at de ikke ser ut i måneskinn. Silikon skal straffes, sixpack skal slåes hardt ned på, valker skal bli forbudt og alle skal påtvinges å se NORMALE ut. Synes jeg. 10 poeng 

c: Jeg synes det er greit at folk med noen ekstra kilo legger ut bilder, men slanke folk og store pupper og smale midjer vil jeg ha meg frabedt. Da setter jeg foten ned og skriker OPPMERKSOMHETSHORE! 10 poeng

d: Jeg synes det er greit at veltrente folk og folk med FINE, veldreide kropper legger ut bilder, for det inspirerer meg og jeg synes det er vakkert. Men sånne tjukkasbilder brenner i øya på meg, så om et valkete menneske legger ut noe av seg sjæl på strandferie blir jeg kvalm, og spyr gallen min utover tastaturet. 10 poeng

 

4. Føler du selv at du generaliserer mye? 

a: Nei, jeg er opptatt av å se hvert individuelle menneske. 0 poeng

b: Nei, det er det bare alle andre som gjør. 10 poeng

 

5. Hvor mye kritikk synes du kjendiser bør tåle? 

a: De fleste kjendiser er morbide vesener som burde vært utryddet grunnet all dumskapen de bringer til verden. Jeg forteller dem det ved alle muligheter jeg har, så fort de stikker sine vanskapte hoder ut i media. 10 poeng

b: Kjendiser velger selv å være offentlige personer, så da må de tåle at alle sier sin mening om dem. At min mening er at et menneske er fullstendig blåst, det er min rett å mene, og min rett å fortelle i kommentarfelt. 10 poeng

c: Kjendiser er vanlige mennesker de også, som har en jobb hvor de sannsynligvis når ut til mange mennesker. Selvsagt vil folk alltid være kritiske, men kjendiser fortjener ikke mer reint hat rettet mot seg enn andre mennesker. Èn ting er konstruktiv kritikk, at noen ikke synes du gjør jobben din godt eller at et produkt, en TV-serie, et blogginnlegg, en film eller en podcast ikke faller i smak hos alle, men en annen ting er personangrep og hets. 0 poeng

 

Så, hvordan synes du dette gikk? Skal vi kikke sammen? 

HVIS DU FIKK: 

0 poeng: Gratulerer, du greier sannsynligvis å oppføre deg ganske bra på internett! Ingen trolltakter her! 

10-20 poeng: Du har litt å jobbe med, og kan kanskje tenke deg om et par ganger før du velger å poste en kommentar. Men ikke gi opp! 

30-50 poeng: Pass opp for Otto Jespersen, for han er sannsynligvis på jakt etter deg akkurat nå! Du er et ekte troll type nett, sola gjør deg til stein og du er herved unnskyldt din anonyme drittkommentar du kommer til å legge igjen her fordi du ikke veit bedre, du er bare sånn. Hurra og lykke til med livet! 

 

Vær ålreite da. Også på nett. 

Vi blogges. 

Lik Juliafrika på Facebook her

Instagram her



 

hits